ÅRSPLAN 2018/2019 SYMRA BARNEHAGE

Transkript

1 ÅRSPLAN 2018/2019 SYMRA BARNEHAGE E-post: Symra: Kirkåsveien 1B Telefon: Hjemmeside: VISJON MESTRING OG GLEDE - ALLTID TILSTEDE HOVEDMÅLSETNING Barnehagen skal anerkjenne og ivareta barndommens egenverdi. 1

2 Innhold SYMRA BARNEHAGE... 3 LOV OM BARNEHAGER... 3 NY RAMMEPLAN FRA 1. AUGUST... 3 ÅRSPLAN... 4 MÅNEDSPLAN... 4 VERDIGRUNLAG... 4 TILVENNING OG OVERGANGER... 4 FAGUKER... 6 LIVSMESTRING OG HELSE BARNEHAGENS ARBEIDSMÅTER... 8 LEK INNE OG UTE... 9 DOKUMENTASJON... 9 VURDERING OG PEDAGOGISK DOKUMENTASJON FORELDRESAMARBEID FORMELLE SAMARBEIDSORGAN KALENDER

3 SYMRA BARNEHAGE Symra barnehage er kommunal og har fire avdelinger, Askeladden, Tyrihans, Veslefrikk og Tommeliten. Vi har 54 plasser for barn fra 0-6 år. LOV OM BARNEHAGER Lov om barnehager og Rammeplanen er viktige dokumenter som er grunnlaget for hvordan vi lager planer for innhold og metoder i barnehagen. 1. Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Endret ved lov 19 des 2008 nr. 119 (i kraft 1 aug 2010 iflg. res. 18 juni 2010 nr. 828). RAMMEPLAN Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver ble fastsatt 24.april Les rammeplanen her. Vi fikk en rammeplan som vi hadde mulighet til å påvirke gjennom høring og det ble et oversiktlig dokument med mye spennende innhold. Fra ble vi kurset i og jobbet mye med relasjoner. Vi ble fulgt opp av en veileder og fikk mer innsikt i oss selv og egen væremåte samt viktigheten av å være gode på å bygge relasjoner til barn. Rammeplanen inneholder flere nye begreper og områder vi skal sette oss inn i. Vi må finne ut hvordan vi skal få disse til å bli en del av vår praksis. I år skal vi ta for oss hvordan vi kan finne gode arbeidsmåter for å gjøre overganger (bytte mellom aktiviteter) mer smidige og bedre for barna. Rammeplanen har også et kapittel om «barnehagens arbeidsmåter» som vi i løpet av barnehageåret skal gjøre oss kjent med. 3

4 ÅRSPLAN Barnehageloven pålegger alle barnehager å lage årsplan. Det er samarbeidsutvalget (SU) som godkjenner den.(mer om SU s.11. Årsplanen bygger på Lov om barnehager, forskrifter til loven, heretter kalt Rammeplan. «Årsplanen er et arbeidsredskap for barnehagepersonalet og dokumenterer barnehagens valg og begrunnelser» (Rammeplan s.14) MÅNEDSPLAN I Symra barnehage sender hver avdeling ut månedsplaner til foreldrene på mail. De legges også ut på hjemmesiden vår ( Månedsplanene bygger på de områdene vi velger å jobbe med ut fra rammeplan og årsplan. VERDIGRUNNLAG Med utgangspunkt i Eidsberg kommune sine kjerneverdier, TILLIT, RESPEKT OG ENGASJEMENT, har personalet i Symra barnehage jobbet mye med hva verdiene betyr i praksis. Hvordan kan brukerne (foreldre og barn) merke at vi er engasjerte og hva betyr det å respektere noen? Vi som er ansatte i den samme barnehagen skal oppdra barna i samarbeid med foreldrene, og det krever bevissthet i forhold til vårt syn på barn og barndom. Rammeplanen sier at «barnehagen skal anerkjenne og ivareta barndommens egenverdi.» For oss betyr det blant annet å ha kunnskap om barn og ivareta deres grunnleggende behov for lek og utforskning som uttrykksform, behov for voksne som skaper trygg tilknytning og tar barn på alvor. TILVENNING OG OVERGANGER Både barn og foreldre skal oppleve barnehagen som et trygt og godt sted. Vi har faste rutiner for tilvenning (samlet i perm for personalet) slik at vi sikrer god informasjon og samtidig lærer å kjenne barnet så godt som mulig. Foreldrene er våre viktigste samarbeidspartnere og vi må bruke tilvenningsperioden best mulig. Et velkomstbrev sendes ut når ny plass er tildelt og vi tar i mot foreldre og barn til et kort besøk med omvisning og litt informasjon. Foreldrene har ofte spørsmål og det er en fin måte å starte bekjentskapet på. Det blir gjort avtale om oppstart, plan for tilvenningen og en «bli-kjent-samtale». Foreldre må sette av god tid til tilvenning. Foreldrene er vanligvis sammen med barnet på avdelingen de to første dagene og så avtales måten de skal «trekke seg ut» på underveis. Det er viktig å behandle foreldre og barn individuelt. Det er veldig ulikt hvor lang tid det tar å bli trygg. Foreldrene trenger vår støtte og forklaringer samtidig som vi lærer barnet å kjenne gjennom dem. 4

5 Når flere små barn skal tilvennes samtidig, passer vi på at de ikke introduseres for flere enn de som jobber på avdelingen. Avdelingene passer også på at barna blir best kjent med en eller to i personalet først. Det er viktig at de ikke skal forholde seg til for mange til å begynne med. BYTTE AVDELING Når barn bytter avdeling har vi også rutiner. De ansatte har et ansvar for å etablere relasjoner til de «nye» barna over litt tid. Barna følges på besøk til den nye avdelingen samtidig som vi og foreldrene på best mulig måte forbereder dem i tiden før de skal begynne. Trygghet og god informasjon mellom ansatte på avdelingene og foreldrene er viktig å få til. Foreldrene får også et skriv om overgang til ny avdeling og samtale med pedagogisk leder rett etter oppstart. OVERGANGER-BYTTE AKTIVITET I løpet av en dag er det mange bytter av aktivitet. Når en hel avdeling skal avslutte lek og så forberede seg til å spise mat sammen, krever det god organisering for at det ikke skal bli kaotisk. Vi har individuelle overganger som for eksempel å komme til barnehagen, avskjed med foreldre, å reise hjem, måltid og å gå på do. Kollektive overganger gjelder når en større gruppe skal skifte aktivitet. Rammeplanen sier at barns beste skal ligge til grunn for planleggingen vår og dette barnehageåret skal vi forske litt på om våre overganger er gode for barn og hva vi kan gjøre for at de skal bli bedre OVERGANG TIL SKOLE Rutiner er utarbeidet i kommunen for hvordan de eldste barna og deres foreldre skal få en god overgang fra barnehage til skole og SFO. Det må legges til rette for at barn kan ta avskjed med barnehagen på en god måte, glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehage og skole/sfo.. Følgende skal vektlegges det siste året i barnehagen: Gi barna et godt grunnlag i språklig og sosial kompetanse. Gi barna erfaringer med sanger, rim, regler og bøker. Gi barna erfaring med mengder, tall og bokstaver. Gi barna god tid til friluftsliv og lærende lek ute og inne. Utvikle selvstendighet. Øve på å motta beskjeder. 5

6 Målsetningen for arbeidet er at barna skal: Glede seg til å begynne på skolen. Ha tro på seg selv og egne evner. Vise innlevelse i andres følelser og tanker. Vite hva det vil si å være en god venn. Mestre samspill med andre på en god måte. Delta i et fellesskap. På høstens foreldremøte får foreldrene til de eldste barna informasjon om barnehagens opplegg for skolestarterne. De blir også kjent med Eidsberg kommunes rutiner for overgangen. På forsommeren pleier skolebarna å overnatte i barnehagen en natt. Dette syns barna er veldig spennende og noe de ofte ser fram til et helt år FAGUKER Rammeplanen lister opp sju fagområder som vi skal jobbe med. Alle fagområdene skal være en gjennomgående del av barnehagens innhold. I temaarbeid og i det daglige jobber vi tverrfaglig og gir barna erfaringer i alle fagområdene. De tre siste årene har vi gjennomført sju faguker der vi har konsentrert oss om ett og ett fagområde. Fagukene skal inneholde aktiviteter og opplevelser for barna. Fortellinger, regler og sanger knyttes til temaet. Rammeplanen sier at arbeidet med fagområdene skal «oppleves som en meningsfull og morsom del av barnas hverdag.» Ved at personalet forbereder fagukene blir de mer kjent med målene og kan lage opplegg som er i tråd med kravene i rammeplanen. Arbeidsmåtene og innhold tilpasses barnas alder. Som regel begynner eller avsluttes uka med et felles opplegg for alle. Uke 39: Kropp, bevegelse, mat og helse Uke 43: Antall, rom og form Uke 48: Etikk, religion og filosofi Uke 2: Kunst, kultur og kreativitet Uke 6: Nærmiljø og samfunn Uke 13: Kommunikasjon, språk og tekst Uke 19: Natur, miljø og teknologi 6

7 LIVSMESTRING OG HELSE Symra barnehage deltok i prosjektet «Atten tusen timer» fra Prosjektet satte søkelys på helsefremmende barnehager og skoler, med fokus på fysisk aktivitet, kosthold og psykisk helse. Helsefremmende barnehage ble i prosjektet definert slik: Virksomheter som fremmer helse, trivsel og glede i lek og læring, som er et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap, og som gir det beste grunnlaget for mestring og utvikling. Våren 2016 ble vi godkjent som helsefremmende barnehage og vi fortsetter å holde fokus på de samme områdene dette barnehageåret. Rammeplanen sier at «barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller.» Barns psykiske helse skal være tema dette barnehageåret. Personalet skal få kurs i tilknytningsteori og «trygghetssirkelen». Vi samarbeider med helsestasjonen og barnevernstjenesten som også satser på kurs i dette temaet. Det holdes også kurs for foreldre. Vi har tidligere hatt kurset «Se barnet innenfra», hvordan jobbe med tilknytning i barnehagen. Boken med samme tittel omhandler tilknytning og samspill og vi skal bruke eksempler herfra på personalmøter og avdelingsmøter. Psykisk helsearbeid: Mål: Alle barn skal føle seg trygge i barnehagen og bli godt ivaretatt både fysisk og psykisk Personalet skal legge til rette for at alle barn skal føle tilhørighet og oppleve vennskap. Personalet skal utvikle barns sosiale ferdigheter. (Empati, selvhevdelse, selvkontroll, prososiale handlinger, lek, glede og humor) Gjennomføre barnesamtaler med barn som har fylt fire år hvor deres tanker og meninger står i fokus. Temaer i samtalene skal være aktiviteter og lek, kosthold/matplanlegging og psykisk helse med fokus på vennskap og krenkelser/mobbing. Skal brukes som utgangspunkt for planer, evalueringer og dokumentasjon. 7

8 BARNEHAGENS ARBEIDSMÅTER For at barn skal få utbytte av lek, aktiviteter og læring kreves god planlegging og en struktur på dagene. Vi følger en ganske fast dagsrytme som skaper trygghet og forutsigbarhet.. Det gis rom for barns eget initiativ og valg av aktiviteter samtidig som vi har planlagte tider for gruppedeling og mer «voksenstyrte» aktiviteter. Selv om aktiviteter er planlagt og ledet av voksne skal det være rom for impulsivitet, barns initiativ og medvirkning. GRUPPER PÅ TVERS Vi deler i «grupper på tvers» en dag i uka. Da er barna sammen med barn på omtrent samme alder fra en annen avdeling. Aktivitetene på gruppene planlegges på forhånd. De eldste barna har «skolegruppe» fra januar til juni og de har eget opplegg som skal følges (se side 5, overgang til skole). Personalet lager tiltak for den gruppen de har ansvar for. Å jobbe på tvers av avdelingene sikrer samarbeid og at barna knytter tettere kontakter med barn (og voksne) fra andre avdelinger. SPRÅKARBEID Rammeplanen sier at barna skal møte et mangfold av ulike typer av fortellinger og få oppleve spenning og glede ved høytlesing, fortelling, sang og samtale. En del av denne formidlingen skjer i samlinger/samlingsstund. Personalet har valgt ut samlingsstund som et område vi skal utvikle og bli bedre på. I flere år har vi samarbeidet med Eidsberg bibliotek om utlån av bøker fra barnehagen. Biblioteket fyller opp bokkassene våre og vi bruker bøkene her hos oss. Familiene får låne med disse bøkene hjem også. Personalet skal oppfordre foreldre til å låne bøker her eller på biblioteket da det er et viktig bidrag i å gi god språkstimulering og gir barna et forhold til det å bli lest for. 8

9 LEK INNE OG UTE I Symra barnehage vil vi at barnas lek skal få mye plass og tid. Barna leker mange typer lek, blant annet rollelek, kroppslig lek, regellek og utforskende lek. Alle former for lek er viktig og fører til at barn får høre til i et fellesskap. Personalets jobb er blant annet å skjerme om den gode leken barna har. Utforskende lek og mye bruk av kroppen kjennetegner små barns lek. Hvordan rommene er innredet påvirker mulighetene deres og hvor trygt det er for dem å leke. Vi deler ofte barna i mindre grupper for at de skal få leke uten for mye forstyrrelser. Personalet er med på å utvikle leken ved for eksempel å skaffe materiell og komme med nye innspill.. Noen barn trenger å lære spesifikke ferdigheter som for eksempel kunne «late som», innordne seg andres regler, komme med forslag i leken eller andre sosiale ferdigheter. Da må personalet involvere seg og gå inn og ta en aktiv rolle. Det er da viktig at vi er sensitive og leker på barnas premisser. Personalet skal følge godt med på hvordan barna har det i leken. Ute gir det oss en utfordring å bevege oss og følge med. Vi er ansvarlige for å følge med på at ikke noen systematisk stenges ute fra lek for eksempel. Vennskap mellom barn knyttes i leken og de voksne må sørge for at alle barn har mulighet til å få venner. I vår barnehage syns vi det er viktig at barna lærer å leke med mange forskjellige. Derfor bruker vi begrepet «venn» i stedet for «bestevenn». Leken som foregår ute gir rom for større grad av fysisk aktivitet og bedre plass. I Symra har vi også mulighet til å gå på tur til ulike skogsområder, lekeplasser, fotballbane m.m. DOKUMENTASJON For barna kan dokumentasjon være en måte å kunne gjenkalle sine opplevelser med et tema/prosjektarbeid. Barna kan følge en prosess, huske tilbake til og samtale om det de har erfart på veien. Dokumentasjon gir foreldre/foresatte og andre som er i kontakt med barnehagen mulighet til et innblikk i hva barna faktisk opplever, lærer og gjør når de er i barnehagen. Slik dokumenterer vi: Bilder og skriv fra noen aktiviteter settes inn i barnas permer Vi henger opp og stiller ut noe av det barna har laget Det henges opp bilder fra aktiviteter, turer, lek med mer. Daglig samtale med foreldre 9

10 VURDERING OG PEDAGOGISK DOKUMENTASJON Når det gjelder fortløpende observasjon av barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling sikrer vi dette ved at avdelingen har faste møter der dette vurderes. Barna har primærkontakter og dette er med på å sikre at hvert barn følges nøye. Barnas egne synspunkter og erfaringer skal også tas med i betraktningen. For å få til god kommunikasjon med barn om hvordan de har det må personalet ha evne til å se hvert enkelt barn og være lydhøre for deres uttrykk. Forandringer i atferd eller andre tegn på vantrivsel prøver vi å fange fort opp og kommunikasjonen med foreldrene er viktig her. To ganger i året gjennomføres foreldresamtaler. Her er barnets trivsel og utvikling tema. Foreldrene kan be om samtaler når de ønsker det utenom disse faste tidspunktene. Alle på avdelingene skal gjøre en vurderingsjobb i slutten av hver måned. Da skal de områdene vi har satt mål og tiltak for vurderes. Det er pedagogisk leder sammen med styrer som har ansvar for at arbeidet vurderes. Refleksjoner om vårt pedagogiske arbeid er viktig og avgjørende for hvordan vi kan lære og utvikle oss som personalgruppe. Det oppstår stadig dilemmaer og problemstillinger som det er viktig at vi behandler på våre møtearenaer. Vi fortsetter å utfordre SU i spørsmålet om hvordan foreldreråd og samarbeidsutvalg skal få reell innflytelse på vurderingsprosessen. En av måtene å få barna med i vurderingsarbeid på, er å bruke barnesamtaler som verktøy. Ved hjelp av bilder og tegninger kan også barna si noe om det de har vært med på. 10

11 FORELDRESAMARBEID Barnehageloven sier: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Godt samarbeid mellom oss i barnehagen og dere som foreldre er en forutsetning for at barna skal få best mulig utbytte av barnehagetiden. Vi vil legge stor vekt på å få til et godt samarbeid med dere.. MÅL: Utvikle et nært samarbeid med hver enkelt av foreldrene. Sammen utvikle barnehagen til beste for barn og foreldre Barnehagen kan formidle kontakt med andre instanser dersom familier/barn trenger veiledning TILTAK: Daglig kontakt: Vi møter og hilser på foreldre og barn på morgenen. Ved henting har vi også kontakt og tid for litt informasjon. Foreldresamtaler: En samtale i oktober og en i april. Barnehagen innkaller. Ellers kan dere be om samtaler ved behov. Månedsplaner: Det blir sendt ut månedsplan på mail til foreldrene. Planer i prosjektperiodene kan bli litt annerledes. Foreldremøte: Foreldremøte for alle foreldrene høst. Barnehagen arrangerer høstens møte. Samtidig er det et informasjonsmøte for foreldre til de som begynner på skolen neste år. FUB i Eidsberg arrangerer muligens et foredrag for foreldre i løpet av året. FORMELLE SAMARBEIDSORGAN Hver barnehage skal ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av alle foreldrene til alle barna. Det velges et arbeidsutvalg (FAU) med representanter fra alle fire avdelinger. Saker som dere ønsker å ta opp, kan gå via FAU. Samarbeidsutvalget (SU) består av to foreldre, to ansatte og en politiker (eiers representant). Samarbeidsutvalget godkjenner årsplanen og skal ellers få seg forelagt saker som er viktige for barnehagens innhold og virksomhet og for forholdet til foreldrene. 11

12 KALENDER AUGUST Tilvenning 16. og 17.august Planleggingsdager (barnehagen stengt) SEPTEMBER OKTOBER NOVEMBER 6.september kl september Uke 38 Uke 39 Uke oktober 12.november Uke 48 Fotograf tar gruppebilder og enkeltbilder FORELDREMØTE kveld Kl Brannvernuke Faguke «kropp, bevegelse, mat og helse» Foreldresamtaler Faguke «antall, rom og form» Haloween Planleggingsdag (barnehagen stengt) Faguke «etikk, religion og filosofi» DESEMBER JANUAR 2018 Adventssamlinger Adventsgudstjeneste Juletrefest Lucia Nissefest Onsdag 2.januar Uke 2 FAU arrangerer 13.desember 18.desember Planleggingsdag Faguke «kunst, kultur og kreativitet» FEBRUAR 12 Uke 5 6.februar Faguke «nærmiljø og samfunn» Samefolkets dag

13 MARS APRIL MAI 1.mars 12.mars Uke 13 Uke april Uke mai 31.mai Karneval Barnehagedagen (arrangeres av Utdanningsforbundet og Fagforbundet) Faguke «kunst, kultur og kreativitet» Faguke «etikk, religion og filosofi» Foreldresamtaler Verdens bokdag Faguke «natur, miljø og teknologi» Fellessamling, øver på å gå i tog Planleggingsdag (barnehagen stengt) JUNI Overnatting i barnehagen for skolestartere Besøksdager (nye barn, overflytting nye avdelinger) Sommerfest (arrangert av FAU) 13