GLITRE ENERGI NETT AS kommentar (oppdatert ): Glitre Energi Nett har følgende spesifiseringer til REN blad 8110 Håndbok anleggsbidrag:

Transkript

1 GLITRE ENERGI NETT AS frside fr, versjn 2.0 Håndbk anleggsbidrag Selskapsmerkander: GLITRE ENERGI NETT AS kmmentar (ppdatert ): Glitre Energi Nett har følgende spesifiseringer til REN blad 8110 Håndbk anleggsbidrag: Pkt. 6.1 Infrmasjnsplikt g kstnadsgrunnlag Bindende pris i frhld til + 15%, først etter vi har mttatt tilbud på utførelse fra entreprenør. Pkt 6.2 Overgangsbestemmelser Avtaler m anleggsbidrag i distribusjnsnettet inngått etter utarbeides iht nytt regelverk. Pkt Fase 2 Bindende pris i frhld til + 15%, først etter vi har mttatt tilbud på utførelse fra entreprenør. Pkt.7.1 Anleggsbidrag g risik. Alternativ 1 skal benyttes. I tilfeller der utbygger har egeninteresse av at det blir etablert et nett sm har større kapasitet, kan utbygger frskuttere i henhld til 10 års regelen. I tilfeller der første utbygger ikke har egeninteresse i å frskuttere økt kapasitet i nettet kan Glitre Energi Nett frskuttere i henhld til 10 års regelen, hvis det er sannsynlig at det bli en videre utbygging innenfr en peride på 10 år. Pkt.7.2 Reinvesteringer/frnyelser Gjenanskaffelsesverdien til eksisterende anlegg skal benyttes ved beregning av anleggsbidraget. Pkt Teknisk levetid Fr høyspenningsanlegg (inkludert nettstasjner g transfrmatrer), vurderes faktisk restlevetid ved hjelp av tilstandskntrll på anlegget. Pkt Øknmisk levetid. Fr lavspenningsanlegg benyttes øknmisk levetid ved vurdering av restlevetid. Det tas utgangspunkt i byggeåret fr det eksisterende anlegget. Øknmisk levetid fr lavspenningsanlegg er: Lavspenningsfrdeling: 40 år Målere: 15 år Pkt.7.4 Arbeids- g prsjekteringskstnader RENblad hentet :04:53 av Jarle Busland, GLITRE ENERGI NETT AS

2 Erfaringstall legges til grunn fr grvkalkyler. Faktisk kstnad benyttes ved sluttavregning. Pkt.8 Rett til nettkapasitet Dat fr når nettselskapet har fått inn søknad m nettkapasitet/melding m arbeid /installasjnsarbeid, benyttes sm kriteria fr kørdning. Kundene sm har levert søknad først har frtrinnsrett til eventuell ledig kapasitet. Når nettselskapet gir kundene et kstnadsverslag har kunden en svarfrist på 30 dager. Dersm ikke svarfristen verhldes vil retten til køplassen falle brt. Pkt.10.3 Fremskyndingskstnader Presisering siste setning: Fremskyndingskstnaden frdeles gså til kunder sm nettselskapet frskutterer fr innenfr 10-årsregelen. Pkt 11.4 Valg 1. De første kundene betaler hele anleggsbidraget. Pkt 11.5 Valg 2. Nettet dimensjneres til nærmeste standard kmpnent. 10-årsregelen gjelder fra den dat nettet ble spenningssatt. Oversikt ver anlegg finansiert av anleggsbidrag dkumenteres i nettselskapets nettinfrmasjnssystem g i prsjektmdulen. Pkt 11.6 Differensiering av anleggsbidrag Dersm det er flere kunder, differensieres anleggsbidraget ut fra installert effekt (verninnstilling) eller inntakssikringenes størrelse. Pkt Inflasjnsjustering Glitre benytter histrisk anleggskstnad, når kunder tilknyttes på et senere tidspunkt iht 10- årsregelen. Pkt 12.1 Enkeltstående/mindre kundeinitierte ppdrag. Anleggsbidraget skal betales i sin helhet før spenningssetting. Pkt 12.2 Etablering av mellmstre tilknytninger Frskuddsfaktura fr prsjektering blir fakturert uten mva. (sm anleggsbidrag). Blir ikke prsjektet gjennmført, vil arbeidet være å betrakte sm tjenestearbeid (inkl mva, se pkt 5.1) Anleggsbidrag fra kr betales i sin helhet før anlegget spenningssettes. Anleggsbidrag fra kr betales a-knt iht prsjektavtale. Pkt 12.3 Etablering av større tilknytninger Anleggsbidraget betales a-knt iht framdrift i prsjektavtale. RENblad hentet :04:53 av Jarle Busland, GLITRE ENERGI NETT AS

3 NR 8110 VER / 2019 Håndbk anleggsbidrag Beskrivelse: Håndbk fr behandling av anleggsbidrag er et dkument sm skal være underlaget fr likebehandling (ikke diskriminerende behandling) av kunder. Dkumentet beskriver regelverket fr innkreving av anleggsbidrag, g grunnlaget fr dette. Retningslinjene fr behandling av anleggsbidrag skal sikre at behandling av slike saker skjer enhetlig g i samsvar med gjeldende regelverk. Lik behandling, ryddig struktur kan g før til færre kundeklager. Håndbken er ppdatert i frhld til nytt regelverk fra 1. januar 2019 Innhld 1 Referanser Innledning Anleggsbidrag - Hvedregler: Nytt regelverk fra 1. januar Definisjner Rettskilder g juridiske frhld Kntrllfrskriften Kstnader utenm anleggsbidrag Eksempel på arbeid utenm anleggsbidrag: Investeringstilskudd Nettselskapets infrmasjnsplikt Infrmasjnsplikt g kstnadsgrunnlag Anleggsbidrag i reginal- g transmisjnsnett Overgangsbestemmelser REN AS

4 Versjn: 2.0 Side 2 av Nettutredninger Oversikt ver prsess i et prsjekt med anleggsbidrag Fase Fase Fase Fase Øknmiske frhld Anleggsbidrag g risik Reinvestering/frnyelser Levetid Teknisk levetid Øknmisk levetid Praktisk bruk Arbeids- g prsjekteringskstnader Eksempel på frskjell i arbeidskstnader Rett til nettkapasitet - frslag til rutiner Størrelsen på anleggsbidraget Beregning av anleggsbidrag Anleggsbidrag ved nyinvestering Anleggsbidrag ved tilknytninger sm medfører reinvestering i nettet Fremskyndingskstnader Beregning av fremskyndingskstnad Frdeling av anleggsbidrag ved ulike nettnivåer Kstnader i anlegg hvr kunden er eneste bruker - kundenært/kundespesifikt nett Frdeling av anleggsbidrag ved fellesnett Frdeling av anleggsbidrag mellm kunder sm tilknyttes på frskjellig tidspunkt Valg Valg Differensiering av anleggsbidraget Anbefaling Inflasjnsjustering Prsjektavtaler / Oppgjørsfrm Enkeltstående / mindre kundeinitierte ppdrag Etablering av mellmstre tilknytninger Etablering av større tilknytninger...17

5 Versjn: 2.0 Side 3 av 17 1 Referanser Energilven Frskrift m øknmisk g teknisk rapprtering, inntektsramme fr nettvirksmheten g tariffer (nr. 302) NVEs sider m anleggsbidrag 2 Innledning Anleggsbidrag er et engangsbeløp sm nettselskapet skal kreve inn fra en kunde/utbygger fr å dekke kstnaden ved å tilknytte kunden, enten det er ny tilknytning, økt effektbehv eller ønsker m bedre kvalitet sm genererer behv fr investeringer i nettet. Alle typer anlegg skal behandles etter de samme prinsippene ihht. til frskrift nr. 302 m øknmisk g teknisk rapprtering, inntektsramme fr nettvirksmheten g tariffer. Fr å kunne behandle alle kunder likt, benyttes det fastsatte grenseverdier i henhld til gjeldene lver g frskrifter. Med grenseverdier menes planleggingsgrenser ift. FOL, eller termisk grenselast etc. Denne håndbken er ment å være til hjelp fr alle saksbehandlere sm skal praktisere reglene m anleggsbidrag g tjenestearbeid, g sm pererer i denne snen mellm frskriftsverk g avtaleslutninger. RENbladet beskriver de viktigste rettskildene man vil støte på i behandlingen av saker m anleggsbidrag. Et av hvedfrmålene ved fastsettelse av anleggsbidrag er å gi brukerne signaler m de samfunnsøknmiske kstnadene sm er frbundet med å knytte én eller flere sluttbrukerkunder til strømnettet. I tillegg skal det gi en frståelse fr hvrdan kstnadsfrdelingen nødvendigvis må være et samspill mellm kunden sm får anleggsbidrag g de øvrige kundene. Hensikten med dette dkumentet er å tilstrebe en felles verrdnet behandling av frhld rundt anleggsbidrag g tjenestearbeid slik at alle frmål nettselskapet måtte ha ved fastsettelse av anleggsbidrag g tjenestearbeid i det knkrete tilfelle fremstår velfundert, basert på en ensartet struktur, g lettfattelig fr alle nettselskapets kunder. 2.1 Anleggsbidrag - Hvedregler: Kunde sm utløser nettinvesteringer Anleggskstnad - Reinvesteringskstnad +Fremskyndingskstnad = Kstnadsgrunnlag fr anleggsbidrag Kunden skal betale fr sin frhldsmessige andel av kstnadsgrunnlaget KKKKKKKKKKKKKK økkkkkk kkkkkkkkkkkkkkkkkk NNNNNNNNNNNNNN økkkkee kkkkkkkkkkkkkkkkkk KKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKKK Anleggsbidrag ved frsterkninger av nettet til eksisterende kunder skal beregnes når kunden etterspør økt kapasitet eller kvalitet sm utløser behv fr investeringer i nettanlegg. Sm

6 Versjn: 2.0 Side 4 av 17 utgangspunkt bør det være fast praksis i nettselskapet å regne ut anleggsbidrag når kunden etterspør økt kapasitet eller kvalitet sm utløser slike behv. Ved frsterkninger i nettanlegg kan ikke reinvesteringskstnader i utgangspunktet finansieres gjennm innkreving av anleggsbidrag. Prinsippet fr anleggsbidrag er at kunden skal betale 100 % i anleggsbidrag fr det kundespesifikke nettet sm gjerne betegnes stikkledning g måler. KILE-kstnader g kstnader fr aggregatdrift skal ikke tas med i anleggsbidraget. Kunden sin frhldsmessige andel av nettet ppver skal gså inngå, dersm dette må frsterkes sm følge av tilknytningen. Sm ftest vil % andelen pr kunde synke j lenger en kmmer ppver i nettet men kstnaden kan likevel bli betydelig. REN presiserer at tjenestearbeid ikke er anleggsbidrag. Prinsippet fr tjenestearbeid er at kunden skal betale 100 % av tjenesten fr det sm utføres. Tjenestearbeid skal beregnes etter samme prinsipper sm anleggsbidrag i frhld til reinvestering g fremskyndingskstnader. Av kntrllfrskriftens 1-4 annet ledd følger det at kunden kan faktureres fr merkstnader frbundet med endring av eksisterende nett, eller når han etterspør kvalitet eller tjenester sm nrmalt ikke kan frventes levert. Det skal gjøres fradrag fr eventuelle utsatte fremtidige reinvesteringskstnader. 2.2 Nytt regelverk fra 1. januar 2019 Det nye regelverket medfører i hvedsak følgende endringer: - Det er ikke lengre anledning til å perere med bunnfradrag, g heller ikke tilknytningsgebyr - Bestemmelsen m anleggsbidrag endres fra kan til skal, dvs at alle kunde-initierte endringer i nettkapasitet innebærer innkreving av anleggsbidrag dersm de utløser nettinvesteringer. - Bestemmelsene m innkreving av anleggsbidrag mfatter (her er det vergangsbestemmelser) gså reginalnettet, både innmating g uttak. - Det endelige anleggsbidraget sm kunden må betale kan ikke verskrides med mer enn 15% i frhld til det aksepterte estimatet. Unntaket her er merkstnader sm ppstår underveis, sm er kundens egne ønsker/behv. Disse skal innkreves fullt ut. 15% regelen innebærer at nettselskapet bærer en str del av risiken fr at estimatene er riktige, g vil frdre at det gjøres et grundigere arbeid med dette før det versendes kunde. Dette innebærer fr eksempel at man i større grad må ta høyde fr uversiktlige grunnfrhld, ikke registrert infrastruktur sv. Kunde på sin side må bære kstnadsøkninger frårsaket av dennes frsinkelser, ubesluttsmhet g eventuelle endringer sm denne ønsker etter at avtale er inngått.

7 Versjn: 2.0 Side 5 av 17 3 Definisjner Begrep Anleggsbidrag Kundespesifikke kstnader Radielt fellesnett Tilknytningspunkt Stikkledning Inntakskabel Kabelskap Kapasitetskstnader Eneblig/fritidsblig(hytte) Rekkehus Flermannsblig: Bligblkk: Terrasseblkk Næringsbygg Kalkulasjnsrente: Finansdepartementets fastsatte Kalkulasjnsrente: Begrep Definisjn Anleggsbidrag: Beregnet investeringstilskudd ved tilknytning av en ny kunde eller ved frsterkning av nettet til en eksisterende kunde. [NVE] Kstnader knyttet til en bestemt kunde. Omfatter radialer g distribusjnsanlegg sm driftes radielt. Radielt fellesnett frsyner en avgrenset g identifiserbar kundegruppe [NVE] Tilknytningspunktet markerer vergangen mellm nettselskapets distribusjnsnett g den elektriske installasjnen g angir grensen fr eiendmsfrhld samt ansvar fr drift g vedlikehld. Ledning - luftledning eller kabel - sm fører fra nettselskapets frdelingsanlegg til tilknytningspunktet Kabel fra krtslutningsvern til installasjnens verbelastningsvern nettselskapets frdeling med krtslutningsvern fr stikkledning/inntakskabel Frhldsmessig andel av kstnaden ved nyanlegg eller frsterkinger knyttet til kapasitetsøkningen. Et bligbygg beregnet på en hushldning, fr eksempel frittstående hus g villaer. Eneblig i rekke er en betegnelse fr enebliger sm ligger vegg i vegg, men sm har brutte fasader. Et hus sm er bygget sammen med andre hus, sm regel like hus, slik at de danner en rekke. Blig med t eller flere benheter uten fellesareal En bygning satt sammen av flere leiligheter, plassert ver g under hverandre, g ved siden av hverandre. En bligblkk hvr etasjene på en eller begge sider er trukket ne inn i frhld til etasjen under. Bygg fr bedrifter eller handel Rente fr å kunne sammenligne g summere samfunnsøknmiske nytte- g kstnadsvirkninger sm ppstår på ulike tidspunkt benyttes en risikjustert kalkulasjnsrente. Relevant kalkulasjnsrente er etter NVEs vurdering den samfunnsøknmiske alternativkstnaden ved å binde kapital til et gitt tiltak. I Finansdepartementets rundskriv nr. 109/2005 settes størrelsen på kalkulasjnsrenten fr nrmalt ffentlig tiltak på 4%. per år. Denne kalkulasjnsrenten er i dag på 4%. Definisjn

8 Versjn: 2.0 Side 6 av 17 Risikjustert kalkulasjnsrente Risikjustert kalkulasjnsrente er kalkulasjnsrenten til finansdepartementet med tillegg fr et risikpåslag sm skal gjenspeile usikkerheten i prsjektet, typisk 1,5 til 2,5%. Relevant kalkulasjnsrente er etter NVEs vurdering den samfunnsøknmiske alternativkstnaden ved å binde kapital til et gitt tiltak. 4 Rettskilder g juridiske frhld 4.1 Kntrllfrskriften Nettselskapet må ha rutiner fr hvrdan saker m anleggsbidrag skal behandles i henhld til enhver tid gjeldende regelverk, det vil si frskriftsverket i medhld av energilven Nettselskapet skal etter Frskrift av 11.mars 1999 nr. 302 m teknisk g øknmisk rapprtering, inntektsrammene fr nettvirksmheten g tariffer (Kntrllfrskriften) fastsette et anleggsbidrag fr å dekke anleggskstnader ved nye nettilknytninger eller ved frsterkning av nettet til eksisterende kunder. Kntrllfrskriften regulerer (med hjemmel i energilven) frhldene vedrørende anleggsbidrag i 16, g retter seg mt alle nettselskap g de sm har mråde- eller anleggsknsesjner. Oppdatert frskrift kan finnes her Anleggsbidrag er å regne sm en tariff. Anleggsbidragene skal derfr utfrmes etter ikkediskriminerende g bjektive prinsipper g slik at det i størst mulig grad gir prissignaler til kunden m effektiv utnyttelse g effektiv utvikling av nettet. Tariffene kan differensieres etter bjektive g kntrllerbare kriterier basert på relevante nettfrhld. jfr. kntrllfrskriftens 13-1, 14-1, 15-1 g Kstnader utenm anleggsbidrag Kapittelet mhandler situasjner sm etter sin art minner m anleggsbidrag iht. kntrllfrskriften 16, men hvr kntrllfrskriften 16 ikke kmmer direkte til anvendelse. Av kntrllfrskriftens 1-4 annet ledd følger det at kunden skal faktureres fr merkstnader frbundet med endring av eksisterende anlegg, eller når han etterspør kvalitet eller tjenester sm nrmalt ikke kan frventes levert. Det skal gjøres fradrag fr eventuelle utsatte fremtidige reinvesteringskstnader. Salg av tjenester mfatter i utgangspunktet alle kundeinitierte frespørsler sm ikke er nødvendig fr tilknytning eller frsterkning. Slike skal anses sm salg av tjenester. Slike tjenester regnes sm del av msetning. Det skal derfr beregnes merverdiavgift på salg av slike tjenester. Dersm det er innenfr inntektsrammen skal slike tjenester hjemles sm en tariff (f. eks gebyr) etter kntrllfrskriftens bestemmelser i Kap 13 g Eksempel på arbeid utenm anleggsbidrag: Flytting av elektriske anlegg Omlegging fra luft til kabel (på grunn av estetisk hensyn) Byggestrøm eller prvisrisk strømtilførsel Av- g påkblingsgebyr - (dette er en tariff)

9 Versjn: 2.0 Side 7 av 17 Kstnader ved detaljprsjektering fr prsjekter sm ikke realiseres Utredning DNA (detaljert nettanalyse) m nettet må frsterkes. Inngår sm del av anleggsbidraget m utbyggingen realiseres. Overvåking ved graving g påvisning av nedgravde kabler - MERK! Det anbefales at nettselskaper ikke priser vervåking ved graving g påvisning av nedgravde kabler da det innebærer at tjenesten da ikke vil bli etterspurt g økt risik fr skade. Viderefakturering av kstnader sm påløper ved reparasjn av skade frvldt på nettselskapets nettanlegg. Erstatningssaker etter dette punktet skal bkføres sm kstnadsrefusjn. Det skal derfr ikke beregnes merverdiavgift på erstatning. Eksempelvis: Linjer rives ned av eks. lastebilkran. Kabler sm graves ver. Nettstasjner kjøres på av tredjepart. 5.2 Investeringstilskudd Investeringstilskudd er et frivillig fremfrhandlet tilskudd sm er fremfrhandlet mellm nettselskap g utbygger. Investeringstilskudd er mest aktuelt i de tilfeller det er lønnsmt fr både nettselskap g nye g eksisterende innmatingskunder å frsterke nettet ut fra hhv. reduserte tap g reduserte marginaltap. Investeringstilskudd trenger ikke følge prinsippene fr anleggsbidrag eller tjenestearbeid. Se RENblad Nettselskapets infrmasjnsplikt 6.1 Infrmasjnsplikt g kstnadsgrunnlag Det er en frdel at kstnadsestimatet sm nettselskapet utarbeider, er så riktig sm mulig. Det bør derfr legges litt arbeid ned i dette. I henhld til kan nettselskapet ikke fakturere mer enn 15% ver det avtalte estimatet (sm ligger til grunn fr avtalen - ikke grvkalkyle), ved etterberegningen, basert på faktiske kstnader. I henhld til 16-4, skal nettselskapet inngå en skriftlig avtale m anleggsbidrag før arbeidet settes i gang. Avtalen skal gjøres direkte med kunden. Avtalen skal spesifisere hva kunden har bestilt, estimert anleggsbidrag g estimert tidspunkt fr tilknytning. Infrmasjnen m beregningsgrunnlaget fr estimatet skal være spesifisert på en slik måte at kunden i samråd med sakkyndig kan ta stilling til rimeligheten i kstnadsverslaget. Ved en uenighetssak vil NVE legge til grunn den infrmasjnen sm nettselskapet kan dkumentere at de har gitt. 6.2 Anleggsbidrag i reginal- g transmisjnsnett Fra 1. januar 2019 skal det gså kreves inn anleggsbidrag fr kundeinitierte endringer sm utløser investeringer i reginal- eller transmisjnsnettet. Unntaket er fr kunder sm har samlet, avtalt kapasitet mindre enn 1 MW. Kstnadsgrunnlaget fr investeringer på dette nettnivået skal ha en

10 Versjn: 2.0 Side 8 av 17 reduksjnsfaktr på 0,5. Reduksjnsfaktren skal ikke brukes i de tilfellene kunden(e) benytter hele den utvidede kapasiteten ( 16-8 eller 16-9, tredje ledd). Det står gså ne m at kstnadsgrunnlaget fr investeringer i reginal- g transmisjnsnettet kan begrenses i nen tilfelle, men det er ikke satt nærmere kriterier fr dette. Det skal ikke betales anleggsbidrag mellm nettselskaper på de frskjellige nettnivå Overgangsbestemmelser Anleggsbidrag fr reginal- g transmisjnsnett kan ikke innkreves dersm a) Kunden har fått knsesjn, eller bedt m tilknytning, økt kapasitet eller bedre kvalitet før 1. juli 2018 g b) Kunden er tilknyttet, gitt økt kapasitet eller bedre kvalitet før 1. juli 2022 Fristen 1. juli 2022 brtfaller dersm saksbehandling i NVE eller OED har tatt særlig lang tid, eller nettselskapet ikke har ppfylt tilknytningsplikten etter energilvfrskriften Nettutredninger Nettselskapet kan ikke ta betalt fr utredning dersm effektbehv g lkalisering er rimelig avklart. Da skal nettselskapet svare kunden på m bestillingen kan innfris, uten å kreve betaling fr slik utredning. Dersm effektbehv g lkalisering ikke er rimelig avklart, kan nettselskapet kreve betaling fr utredning av dette, basert på faktiske, medgåtte kstnader. Kunden skal gså dekke en frhldsmessig del av kstnad ved utarbeidelse av knsesjnssøknad. Øvrige bestemmelser m infrmasjn til kunden i slike tilfeller er gitt i Oversikt ver prsess i et prsjekt med anleggsbidrag Faser (Det etableres en egen revisjn fr hver av fasene): Frespørsel g Frkalkyle (Fase 1) Tilbud til kunde sm resulterer i akseptert avtale (Fase 2) Infrmasjn til kunde underveis, m eventuelle endringer i estimert anleggsbidrag (Fase 3) Sluttppgjør av anleggsbidrag i frhld til faktiske kstnader (Fase 4) Fase 1. Tabellen viser de ulike fasene i et prsjekt med anleggsbidrag. Etter at nettselskapet har fått en frespørsel m nettilknytning, økt kapasitet eller bedre kvalitet, skal det utarbeides en frkalkyle sm gir en versikt ver kstnaden fr både materiell, timer/ressurser g andre kstnader. Kstnader fr å utarbeide frkalkylen skal ikke inngå i beregningsgrunnlaget fr anleggsbidraget Fase 2 Når kunden bekrefter at han fremdeles ønsker tilknytning basert på versendt frkalkyle utarbeides et beregningsgrunnlag sm skal aksepteres av kunden, basert på: 1. Detaljert prsjektbeskrivelse (basert på eksakt effekt behv g hensyntatt lkale frhld)

11 Versjn: 2.0 Side 9 av Detaljert kstandskalkyle eller innkmne anbudspriser/rammeavtalepriser fra entreprenører. Detaljkalkyle skal innehlde versikt ver materiell, timer/ressurser g andre kstnader frdelt på de aktuelle nettnivå. Dette danner grunnlag fr utfrming av beregningsgrunnlag g prsjektavtale/ avtale m anleggsbidrag g fakturering Fase 3 Kunden skal hldes infrmert underveis, dersm det ppstår endringer i prsjektet sm påvirker det estimerte anleggsbidraget Fase 4 Sluttppgjør av anleggsbidrag etter faktiske kstnader skal innehlde en versikt ver medgått materiell, timer/ressurser g andre kstnader sm avregnes mt beregningsgrunnlag fase 2. I henhld til skal nettselskapet fakturere kunden differansen mellm innbetalt anleggsbidrag, g etterberegnet anleggsbidrag, men maksimalt 15% ut ver det estimerte anleggsbidraget. Begrensningen gjelder ikke økning sm skyldes frhld sm kunden selv har frårsaket. Nettselskapet skal betale kunden tilbake differansen når etterberegnet anleggsbidrag er lavere enn det sm ble innbetalt. 7 Øknmiske frhld 7.1 Anleggsbidrag g risik I de tilfellene det er mulig at det kmmer flere utbygginger på samme sted står nettselskapet fran et dilemma. Dersm det ikke er kapasitet i nettet g det er mange ptensielle utbygginger sm kan kmme i samme mråde ver en lang tidsperide har nettselskapet t alternativ: 1. Nettselskapet bygger ut nk kapasitet til de første kundene. Innmating- eller uttakskunder. 2. Nettselskapet bygger ut nk kapasitet til å kunne ta imt alle ptensiell utbygging i dette mrådet. En mellmløsning kan være å tilrettelegge slik at nettet er frberedt på å få ekstra kapasitet sm: Mekanisk dimensjnering av master Ekstra trekkerør Denne løsningen kan enten frskutteres av nettselskap eller utbyggere. Kunden kan kun frskuttere dersm det er kunden sm ber m at det tilrettelegges fr ekstra kapasitet. Nettselskapet må gjøre en avveining mellm samfunnsøknmi g hvilken risik nettselskapet ønsker å ta. 7.2 Reinvestering/frnyelser Reinvesteringer kan ikke finansieres gjennm innkreving av anleggsbidrag etter kntrllfrskriften 16. Dette følger direkte av bestemmelsen, Når nettselskap krever anleggsbidrag må det derfr vurderes hvrvidt endringen gså utgjør en reinvestering av eksisterende anlegg.

12 Versjn: 2.0 Side 10 av 17 Det er t likestilte alternativer fr beregning av reinvesteringskstnader - enten gjenanskaffelsesverdien til eksisterende anlegg, eller anskaffelsesverdien til nettanlegget sm nettselskapet ville bygget ved reinvestering. Frskjellen på disse er at «gjenanskaffelsesverdien til eksisterende anlegg» betyr at man setter pp igjen identisk anlegg, med samme ytelse g tekniske egenskaper, men dagens standard. «Nettanlegget sm nettselskapet ville bygget ved reinvestering» innebærer at man har gjrt tilpasninger f. eks kabel i stedet fr luftnett, eller andre mdifikasjner pga endrede rammebetingelser (eks knsesjnsvilkår). Selv m reinvesteringskstnader ikke kan legges til grunn fr beregningsgrunnlag fr anleggsbidrag, kan det bli beregnet en fremskyndingskstnad. Dette hvis nettselskapet må gjennmføre reinvestering på et tidligere tidspunkt enn planlagt. Nettselskapet må ha en reinvesteringsgevinst fr at kunden skal få redusert kstnad ved anleggsbidrag eller tjenestearbeid. Reinvesteringskstnaden må trekkes fra anleggsbidrag eller tjenestearbeid. Det må vurderes knkret i hver enkelt sak m det er reinvesteringer knyttet til anleggsarbeidet. Avkrtning/reduksjn i anleggsbidraget må derfr fastsettes ved hjelp av knkret, fagmessig skjønn. Kntrllfrskriften 16 fastsetter ytterpunktene fr hvrdan nettselskapet kan utøve dette skjønnet. 7.3 Levetid Ved kundeinitierte frsterkninger (utskifting) av nettanlegg (ny-tilknytning eller utvidelser av eksisterende installasjner), må nettselskapets eventuelle reinvesteringsandel samt kundens fremskyndingskstnad beregnes. NVE vurderer teknisk levetid g øknmisk levetid sm t aktuelle vurderingsmetder Fremskyndingskstnad kan beregnes dersm det er gjenstående levetid. Skal ikke legges til fr transfrmatrer. Det har ingen betydning fr anleggsbidraget hva sm faktisk skjer med nettkmpnenten Teknisk levetid Med teknisk levetid frstås antall år fra ferdigstillelse av anlegget til en reinvestering er nødvendig av tekniske årsaker. Restlevetid dkumenteres på kmpnentnivå. Vurdering av teknisk levetid er vanskelig. Metder fr å få dette til kan være: Tilstandskntrll, Havaristatistikk, Dkumentert levetid på tilsvarende kmpnenter sv Øknmisk levetid Med øknmisk levetid frstås antall år fra ferdigstillelse av anlegget til anlegget er nedskrevet. Øknmisk levetid er en bjektiv g kntrllerbar størrelse sm kan være vesentlig krtere enn teknisk levetid. Dersm man legger øknmisk levetid til grunn i beregningene, innebærer dette at nettselskapene vil kreve inn mindre i anleggsbidrag enn m teknisk levetid legges til grunn.

13 Versjn: 2.0 Side 11 av Praktisk bruk I kntrllfrskriftens 16-7 er det fastsatt at øknmisk levetid skal brukes fr beregninger sm gjelder lavspenningsnettet, g teknisk levetid skal brukes fr beregninger sm gjelder høyspenningsnettet. 7.4 Arbeids- g prsjekteringskstnader Arbeidskstnader vil hvedsakelig være de samme med g uten en kapasitetsøkning ettersm disse vil påløpe ved slutten av nettanleggets levetid. Med mindre annet kan dkumenteres skal arbeidskstnader behandles sm en reinvesteringskstnad. Arbeidskstnadene g prsjekteringskstnaden kan justeres fr merkstnaden ved en fremskyndet reinvestering. Nettselskapene kan undersøke arbeidskstnader i frhld til kapasitetsøkning gjennm RENs prsjektsystem/kstnadskatalg sm innehlder bserverte tider g tider sm har blitt brukt i praksis fr ulike typer nett. Kunden bør få versikt ver dette i en grvkalkyle. Ved etterberegning skal faktiske kstnader legges til grunn, men maksimal økning i frhld til avtalt estimat er begrenset til 15%. 7.5 Eksempel på frskjell i arbeidskstnader Dersm en ppgraderer nettet fra Feal 25 til Feal 95 på en 10 km lang linje, viser REN prsjektsystem 4150 arbeidstimer fr Feal 25 g 5142 arbeidstimer fr Feal 95. Dette er 1000 flere arbeidstimer. Mye av dette skyldes at en ved Feal 95 må endre mastetype fra E mast (enkeltmast) til H mast (dbbeltmast) ne sm fører til ppsetting g innkjøp av dbbelt så mange stlper. Men m en sammenligner BLX 50 g BLX 95 blir det en relativ lik arbeidskstnad. Fr kabel 24 kv kabel TSLE/TSLF 50 Al er arbeidstiden 359,1 mens fr TSLE/TSLF 240 Al er arbeidstiden 372,1 timer. Ved knstruksjnsendringer fra enkeltmast til dbbeltmast kan det bli en del frskjeller i arbeidskstnaden g dette kan tas med i beregning av anleggsbidrag. Dkumentasjn kan gjøres gjennm RENs prsjektsystem. 8 Rett til nettkapasitet - frslag til rutiner Ledig kapasitet i eksisterende nett skal benyttes før det er aktuelt å frsterke eller etablere nytt nett. Om det er ledig kapasitet i nettet, vurderes av nettselskapet ut i fra lastsituasjnen, samt i henhld til driftsmessige frhld. Frdeling av kapasitet i nettet skal baseres på bjektive g ikke diskriminerende kriterier. Dersm det er flere utbyggere sm ønsker samme nettkapasitet, må nettselskapet etablere en kørdning. Kriterier fr tildeling av ledig kapasitet (kørdning) bør være kjent før det blir kø. REN anbefaler at dat fr når nettselskapet har fått inn søknad m nettkapasitet /melding m arbeid/installasjnsarbeid, benyttes sm kriterium fr kørdning. Kundene sm har levert søknad først, har frtrinnsrett til eventuell ledig kapasitet. Når nettselskapet gir kundene et kstnadsverslag, har kunden en svarfrist på eksempelvis 30 dager. Dersm ikke svarfristen verhldes, vil retten til kø-plassen falle brt.

14 Versjn: 2.0 Side 12 av 17 Nettselskapets tilknytningspliktgjelder fr både uttaks- g innmatingskunder. Nettselskapet kan søke fritak fr tilknytningsplikten etter energilvsfrskriften. Fr innmatingskunder må en samfunnsøknmisk analyse ligge til grunn. 9 Størrelsen på anleggsbidraget Størrelsen på anleggsbidraget kan maksimalt settes til anleggskstnad fr anlegget Det settes imidlertid vilkår m at kstnadene kun kan være relatert til nødvendige kstnader ved tilknytningen eller frsterkningen, inklusive timeverk fr persnell, maskiner g utstyr. Anleggsbidraget skal med andre rd være reelle kstnader sm er nødvendig fr å gjennmføre ppdraget. Reelle kstnader kan være: Interne timer til frprsjektering g administrasjn/ppfølgning Prsjekteringskstnader Arbeid fra entreprenører Materiell, utstyr g maskiner inklusive måler Anleggsbidraget skal fastsettes uavhengig av kundens frventede energiuttak, g kan maksimalt settes til anleggskstnad fr anlegget. Kunden skal ikke belastes fr mer enn nødvendige kstnader ved å bli tilknyttet. Det aksepteres bruk av nettselskapets standardkmpnenter. Ved beregning av arbeidskstnader, skal timeprisen ikke innehlde nen frm fr påslag. En kan derfr - fr eksempel - ikke legge inn kstnader fr bil/verktøy/utstyr i timeprisene. Slike kstnader må i så fall føres sm egne pster, basert på tidsfrbruk sm er henførbart til det aktuelle prsjektet/anlegget. Gitt at kunden er eneste bruker g anlegget er dimensjnert etter kundens effektbehv, har han ikke krav på å få anleggsbidraget justert sm følge av at kapasiteten til standardkmpnentene verstiger hans behv. Nettselskapet plikter å tilby seg verfr kunde å utføre gravearbeider ved tilknytning. Dette innebærer at nettselskapet kan sette krav til utførelse. Dersm nettselskapet står fr etablering av grøft, inngår kstnadene sm en del av anleggsbidraget Dersm nettselskapet har en praksis hvr kunder tillates å utføre gravearbeider selv, bør dette infrmeres m. Kunden kan da velge m grave- g grunnarbeider skal utføres av nettselskapet. Velger kunden å utføre gravearbeidet i egen regi, inngår ikke denne kstnaden sm en del av anleggsbidraget. Det vil da si at dersm nettselskapet har kstnader ved etablering av grøft, skal dette tas med sm del av beregningsgrunnlaget fr anleggsbidrag. 10 Beregning av anleggsbidrag

15 Versjn: 2.0 Side 13 av Anleggsbidrag ved nyinvestering Ab = Anleggskstnad inklusive timeverk fr persnell, maskiner g utstyr. Ab = Mk + Ak + Andk Hvr Ab Mk Ak = Anleggsbidrag = Materialkstnad = Arbeidskstnad Andk = Andre kstnader Eksempel Ab = elektrisk utstyr + medgåtte timer fr planlegging g utførelse + andre kstnader sm tinglysing g avgifter. Ab = 100% kundespesifikke anlegg g en mindre prsentandel av radielle fellesanlegg eller maske anlegg med radiell drift Anleggsbidrag ved tilknytninger sm medfører reinvestering i nettet Ab = RRRR 1 der 1 1+ kk 100 tt + KKø Ab = Anleggsbidrag 1 RRRR kk tt = FFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFF 100 k = Kalkulasjnsrente på 4,0 % eller det finansdepartementet fastsetter t = Restlevetid på anlegget Kø= Kapasitetsøkning 10.3 Fremskyndingskstnader Et anleggsbidrag kan ikke innehlde reinvesteringskstnader, men nettselskapene kan legge til grunn merkstnaden av en fremskyndet reinvestering i grunnlaget fr anleggsbidraget. Også merkstnaden frbundet med arbeidskstnader (sm er å anse sm reinvesteringskstnader) kan ligge til grunn fr anleggsbidraget. Disse kstnadene kalles fremskyndingskstnader. Fremskyndingskstnader er kstnader ved å gjøre endringer (reinvesteringer) i nettet på et tidligere tidspunkt enn ellers nødvendig, det vil si, før nettanleggets levetid utgår. Det skal ikke beregnes fremskyndingskstnad på transfrmatrer siden disse nrmalt kan benyttes et annet sted i nettet, eller selges. Det er anledning til å beregne fremskyndingskstnad på arbeid relatert til ppgradering av transfrmatr. Ved frsterkninger i radielle fellesanlegg, eller masket nett sm driftes radielt skal fremskyndingskstnaden justeres etter kundens frhldsmessige andel. Fremskyndingskstnaden kan frdeles mellm kunder sm blir tilknyttet på tidspunkt fr ferdigstillelse av anlegget g kunder sm blir tilknyttet på et senere tidspunkt.

16 Versjn: 2.0 Side 14 av Beregning av fremskyndingskstnad Merkstnaden ved en fremskyndet reinvestering i nettanlegg identifiseres ved å sammenligne nåværende reinvesteringskstnader med nåverdien av fremtidig reinvestering sm unngås. Fr å identifisere nåverdien av å fremskynde en fremtidig reinvestering neddisknteres reinvesteringskstnaden med den samfunnsøknmiske alternativkstnaden (kalkulasjnsrenten, se definisjner). Etter NVEs vurdering er det ikke grunnlag fr å avvike fra å bruke den samfunnsøknmiske kalkulasjnsrenten ved identifisering av merkstnader ved reinvesteringer. Fremskyndingskstnaden er altså reinvesteringskstnaden fratrukket nåverdien av fremtidig reinvestering sm unngås. RRRR 1 RRRR 1 + kk tt = RRRR kk tt 100 RI = reinvesteringskstnad, k = kalkulasjnsrente lik 4,0 pst., t = restlevetid på anlegget. Nivået på kalkulasjnsrenten g restlevetiden spiller en avgjørende rlle fr beregning av fremskyndingskstnader. 11 Frdeling av anleggsbidrag ved ulike nettnivåer 11.1 Kstnader i anlegg hvr kunden er eneste bruker - kundenært/kundespesifikt nett Kstnader med kundenære anlegg inngår i sin helhet i grunnlaget fr anleggsbidrag. Det frutsettes at nærmeste standard kmpnent benyttes. Nettselskapet fastsetter standard kmpnent. Dersm det er sannsynlig at flere kunder vil tilknyttes innen rimelig tid, slik at det kan bli en samrdnet utbygging av nettet, kan anlegget behandles sm et fellesnett Frdeling av anleggsbidrag ved fellesnett I fellesnett skal kstnadene frdeles frhldsmessig mellm kundene, basert på hvr str andel av nettkapasiteten kunden beslaglegger/har rett til å beslaglegge ut fra sikringsstørrelsene. Dette er hvedregel dersm det kan frventes at det kmmer flere kunder eller økt effektuttak. Dersm nettselskapet mener at det ikke er sannsynlig at flere kunder vil tilknyttes fellesanlegget, g heller ikke eksisterende kunder krever økt kapasitet i fellesanlegget, kan nettselskapet velge å behandle anleggskstnadene sm kundespesifikke i frhld til beregningen av anleggsbidraget. Dette innebærer at anleggsbidraget kan mfatte hele anleggskstnaden dersm nettselskapet har valgt den minste standardkmpnent sm er mulig ut i fra kundens eller kundegruppens behv.

17 Versjn: 2.0 Side 15 av Frdeling av anleggsbidrag mellm kunder sm tilknyttes på frskjellig tidspunkt. Av frskriftens 16-9 fremgår det at anleggsbidrag kan frdeles mellm kunder sm blir tilknyttet på tidspunktet fr ferdigstillelse g kunder sm blir tilknyttet på et senere tidspunkt men senest 10 år etter ferdigstillelse. Reglen er en «skal» regel, men gjelder ikke dersm anleggsbidraget utløses på grunn av et ønske m bedre kvalitet. Her er det t ulike valg: 11.4 Valg 1. Nettet dimensjneres ut fra minste standardkmpnent dersm en ikke har pplysninger m at det kmmer flere kunder. a) Her kan da de første kundene betale hele anleggsbidraget. b) Eller nettselskapet kan frskuttere den ekstra kapasiteten Dersm kunden betaler hele anleggsbidraget, g det likevel kmmer nye kunder innen 10 år, plikter nettselskapet å innkreve anleggsbidrag fra disse, g betale tilbake den første kunden, basert på kapasitetsdelingen Valg 2. Nettet dimensjneres i frhld til øknmisk tverrsnitt eller utver minste standard kmpnent dersm en har pplysninger m at det kmmer flere kunder. Her skal da de første kundene ikke betale hele anleggsbidraget, kun den frhldsmessige andelen ut fra et effektbudsjett/installert effekt. Nettselskapet må da frskuttere den ekstra kapasiteten gitt at de første kundene har betalt anleggsbidrag. Nettselskapet kan ikke kreve at kunden frskutterer når nettselskapet har kjennskap til at det kmmer flere men det kan inngås en frivillig avtale med fr eksempel med en utbygger. Punkter å vurdere fr nettselskapet: REN anbefaler iht. energilvens frmål at alt nett skal dimensjneres samfunnsmessig rasjnelt g hensynta følgende kstnader: tap, investering, avbrudd, drift g flaskehalskstnader Dat fr 10 års regelen skal være dat fr når nettanlegget spenningssettes. Dkumentasjn ved bruk av 10 års regelen kan være et prblem i frhld til å hlde versikt ver hvr g når det er betalt anleggsbidrag g hvem sm har betalt dette. REN anbefaler at det blir etablert en merknad i et system der nettselskapet har en versikt ver anlegg finansiert av anleggsbidrag Differensiering av anleggsbidraget Nettselskapet er etter kntrllfrskriften 13-1 bkstav c) pliktig til å tilby alle sm etterspør nettjenester ikke-diskriminerende punkttariffer g vilkår. Etter kntrllfrskriften 13-1 bkstav e) kan tariffene differensieres etter bjektive g kntrllerbare kriterier basert på relevante nettfrhld.

18 Versjn: 2.0 Side 16 av 17 Det er det avtalte effektbehv sm ifølge NVE kan differensiere anleggsbidraget. Effektbehvet er en kntrllerbar størrelse g dermed et relevant kriterium sm tilfredsstiller kravet til ikke-diskriminerende vilkår. Avtalt effektbehv/ verbelastningsvern danner grunnlaget fr beregningene av dimensjneringen av anlegget. Objektive kriteria kan basere seg på: Innmeldt/avtalt effektbehv/effektbestilling Installert effekt Ut fra inntaktssikringens størrelse ved LS tilknytning Eller størrelsen på frdelingstransfrmatren ved HS tilknytning En kunde har rett til å ta ut så mye effekt sm hans inntakssikring tillater. Det er viktig med kmmunikasjn mellm nettselskap g kunde (installatør) i frhld til melding m arbeid der alt frbruk ver 16A skal meldes Anbefaling Det kan kanskje være frnuftig å differensiere ut fra inntakssikringens størrelse da dette er det kunden har rett til å ta ut, g det er denne størrelsen nettselskapet må tilfredsstille FOL innenfr. Med tanke på andelen elektriske biler g annet effektkrevende utstyr, vil dette øke g sannsynligheten fr at svært mange vil bruke hele inntakssikringens størrelse gså øke Inflasjnsjustering Anleggsbidraget kan ifølge NVE g OED ikke justeres ver tid med hensyn på inflasjn, rente, risik eller lignende fr kunder sm tilknyttes på et senere tidspunkt g der nettselskapet g/eller første kunde har frskuttert et beløp. Dette må inn i kntrakten mellm partene dersm nettselskap eller kunden(e) frskutterer. 12 Prsjektavtaler / Oppgjørsfrm Generelt skal betaling fr arbeider sm skal gjennmføres skje før arbeidene igangsettes, med mindre annet er avtalt i en prsjektavtale. Frslagene til akseptfrister g summer i kapittel 12.1 til 12.3 er kun anbefalinger, men det kan gi et tips til en grei struktur fr å differensiere størrelsen på kundene Enkeltstående / mindre kundeinitierte ppdrag Fr disse kundene sendes det ut et tilbudsbrev med beregningsgrunnlag g akseptfrist sm er gyldig 30 dager. Det anbefales at anleggsbidraget betales i sin helhet før arbeidene igangsettes Etablering av mellmstre tilknytninger Fr mellmstre tilknytninger g anleggsbidrag fra kr utfrmes det en knkret avtale fr hvert prsjekt, med beregningsgrunnlag g akseptfrist sm er gyldig 3 mnd. Anleggsbidrag fra kr betales i sin helhet før arbeidene igangsettes.

19 Versjn: 2.0 Side 17 av 17 Anleggsbidrag fra kr kr faktureres kr + halvparten av det resterende anleggsbidraget før nettselskapet starter arbeidet g resten før spenningssetting Etablering av større tilknytninger Fr større tilknytninger med anleggsbidrag ver 1 millin kr. utfrmes det avtaler knkret fr hvert prsjekt. Det anbefales betaling i rater, men slik at nettselskap til enhver tid har dekning fr utbyggers andel av nedlagt kapital. I tillegg vil vi anbefale at det kreves bankgaranti fr hele beløpet. Dersm det er større prsjekter sm har krt anleggsperide varighet mindre enn 3 mnd. er det naturlig at anleggsbidraget betales i sin helhet før arbeidet igangsettes. Byggelånsrente kan beregnes dersm nettselskapet må frskuttere anlegget. Kunden kan gså få gdskrevet renter på frskuddsbetaling dersm det går lang tid fra dette innbetales, g til kstnadene begynner å løpe fr nettselskapet.