TILSTANDSRAPPORT GOL SKULE 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TILSTANDSRAPPORT GOL SKULE 2012"

Transkript

1 TILSTANDSRAPPORT GOL SKULE 2012 [Skriv inn tekst]

2 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] Tilstandsrapport for Gol skule

3 1. INNLEIING Opplæringslova fastset i at det frå 2010 skal utarbeidast ein årleg tilstandsrapport som skal drøftast på øverste nivå i kommunen. Det er viktig at styringsorgana i kommunen har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å kunne følgja opp utviklinga av skulen på ein god måte. Kommunen er ved kommunestyret formell eigar av dei kommunale skulane. Kommunestyret (skuleeigar) har det overordna ansvaret for at skulane er målretta og gir eit kvalitativt og tilpassa godt tilbod til barn og unge, og rapporten skal derfor drøftast av kommunestyret. Rapporten skal omhandle læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. I tillegg kan rapporten byggjast ut med annan omtale som skuleeigaren meiner er føremålstenleg ut frå lokale behov. Tilstandsrapporten skal innehalde vurderingar knytte til opplæringa av barn, unge og vaksne. I vurderinga bør resultata sjåast i forhold til nasjonale mål og lokale mål. Mål for grunnskulen i Gol vart vedtekne i K-sak 57/11 ( ). Dei er omfattande og på mange område samanfallande med krava til rapportering frå sentrale styresmakter. Det vil bli for omfattande å rapportere på alle mål og alle område i kvart år, men pålegga i lova og rapportering i forhold til lokalt prioriterte utviklings- og satsingsområde vil bli ivareteke. Tilstandsrapporten skal vera eit viktig styringsdokument for skuleeigar og skal hjelpe dei folkevalde, administrasjonen og avdelingsleiarane til å evaluere og utvikle tenestene i skuleverket. Det er ikkje slått fast korleis rapporten kan eller skal utarbeidast, men av førearbeidet til føresegnene - Ot.prp. nr.55 ( ) s 24 følgjer det at det skal vera mogleg å tilpasse arbeidet til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hjå skuleleigaren. I Gol kommune har tilstandsrapporteringa derfor til no inngått i årsmelding, handlingsprogram, eigne politiske saker og dialogmøte med politiske utval i tillegg til informasjonsutveksling som inngår i administrative rutinar/møte. Frå og med 2011 framstår den årlege tilstandsrapporten som eige dokument og eiga politisk sak. 2. OPPSUMMERING Tilstandsrapporten 2012 er eit supplement til Årsmelding Den fortel om dei 3 hovudområda læringsresultat, læringsstrategiar og læringsmiljø. Gol skule står på mange måtar i ei særstilling i Hallingdal. Det er ein sentrumsskule i ein sentrumskommune. Det er den barneskulen som har flest elevar og desidert flest elevar med utanlandsk bakgrunn. Når det gjeld ressurstilgang er Gol heilt på botn når vi samanliknar oss med dei andre kommunane i dalen. Skulane i Gol har kroner mindre per elev enn gjennomsnittet for dei andre Hallingdaskommunane. I nasjonal samanheng er Gol skule meir gjennomsnittleg.likevel ligg Gol kroner per elev under landsgjennomsnittet når det gjeld netto driftsutgifter til grunnskulesektor. Dette bør vera bakteppet når tilstanden i skulen blir vurdert. Resultata av målingane for viser at skulen ligg omtrent på landsgjennomsnittet når det gjeld læringsresultat og læringsmiljø. Unntaket er resultatet av lesing dette året. Det er for lågt. I den positive enden av skalaen er elevanes vurdering av lærarane ved skulen. Det ligg godt over landsgjennomsnittet og har gjort det i fleire år. Gol skule sin visjon: Glede ved læring, Respekt for kvarandre oppsummerer det skulen kvar dag må ha fokus på: Læringsarbeidet og elevmiljøet. Tilstandsrapport for Gol skule

4 Elevanes læringsutbytte i alle fag og særleg i dei grunnleggjande ferdigheitene må vera det viktigaste. Men elevanes trivsel er ein føresetnad for læring og utvikling, og det må derfor også vera eit stort fokus på eit godt psyko-sosialt miljø. Gol skule har stort fokus på begge delar, og det er høg grad av måloppnåing både når det gjeld det faglege og elevmiljøet. Tiltaka framover må fortsatt rette seg mot særleg desse områda: Lesing og begrepsundervisning Rekning Skjult mobbing 3. NØKKELTAL GOL SKULE Talet på elevar Timeressurs til ordinær undervisning Talet på elevar med enkeltvedtak om spesialunderv. Timeressurs til spesialundervisning etter 5-1 i Oppll. Talet på elevar med minoritetsspråkleg bakgrunn Timeressurs til norskoppl. for minoritetsspråklege. Sum utrekna årsverk for undervisningspersonale Talet på elevar per utrekna årsverk til undervisning Talet på assistentårsverk i undervisninga Talet på elevar per assistentårsverk i undervisninga Undervisningstimar totalt per elev ,6 14,7 14,2 14,2 14,4 14,0 13, ,4 73,5 64,6 41,0 59,8 58,5 65, Lærartettleik trinn 13,7 13,9 14,1 14,2 14,4 13,8 13,4 Lærartettleik i ordinær undervisning 18,3 18,5 17,4 18,5 18,0 17,0 17,6 Gol skule, Grunnskole, Undervisningspersonell Tilstandsrapport for Gol skule

5 Ressursar samanlikna med andre : Periode Indikator og nøkkeltall Gol skule Gol kommune Buskerud fylke Nasjonalt Årsverk for undervisningspersonale 26,9 54, , ,8 Antall elever per årsverk til undervisning 13,6 12,1 12,8 12,3 Antall assistentårsverk i undervisningen Antall elever per assistentårsverk i undervisningen 65,2 67,7 72,2 75,9 Antall assistentårsverk per hundre lærerårsverk 18,0 15,7 15,5 14,2 Lærertetthet trinn 13,4 13,2 13,5 13,1 Lærertetthet trinn 0,0 13,3 15,1 14,6 Lærertetthet i ordinær undervisning 17,6 16,2 17,2 17,0 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 90,7 92,7 95,1 96,6 Lærertimer som gis til undervisning Undervisningstimer totalt per elev Gol skule, Grunnskole, Undervisningspersonell, KOMMENTAR OG VURDERING Gol skule har hatt ein jamn tilvekst av elevar dei siste åra. Til vanleg startar mellom 45 og 55 elevar i 1. klasse. Det er og tilflytting av elevar til andre årstrinn. Skuleåret vil det bli ein nedgang i elevtalet. Då startar ca 35 elevar i 1. klasse, og det vil bli berre 2 parallellar på det trinnet, mot 3 dei siste åra. Auken i timeressurs til ordinær undervisning har bakgrunn i lovpålagt auke i timar til norsk og matematikk. Assistentane i skulen arbeider også på SFO og med leksehjelp. For å ha tilstrekkeleg bemanning på SFO kvar ettermiddag, har skulen tilsett 13 assistentar. Talet på elevar med spesialundervisning har ikkje auka i takt med elevtalet elles. Skulen ligg her omtrent på landsgjennomsnittet. Tilstandsrapport for Gol skule

6 4. LÆRINGSUTBYTE A. Resultat frå nasjonale prøver NASJONALE PRØVAR 5.KLASSE - LESING Tilstandsrapport for Gol skule

7 VURDERING Mål for grunnskulen i Gol: Resultata av nasjonale prøver i lesing i 5. klasse skal liggja over landsgjennomsnittet. Resultat av nasjonale prøver må tolkast med stor varsemd. Med færre enn 50 elevar i kullet blir gjennomsnittstala, som viser elevanes prøveresultat fordelt på mestringsnivå, svært usikre. Dette hevdar 3 forskarar ved NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) i ein artikkel i Aftenposten 24. april i år. Gol skule har ikkje nådd målet om å liggje over lansgjennomsnittet. Snitt-talet er 1,6 mot 2 nasjonalt. Nesten halvparten ( 41,7%) av elevane ligg i nederste prøveklasse. Dei fleste plasserer seg midt i denne prøveklassen. 52, 8 % av elevane ligg i prøveklasse 2. Berre 5, 6 % av elevane ligg i den øverste prøvklassen. 3 elevar ligg heilt på grensa opp til denne klassen. På nasjonale prøver i lesing i september deltok 36 av 41 elevar. 5 elevar var fritatt. På dette trinnet har 8 elevar (19,5%) vedtak om spesialundervisning. 4 av desse deltok likevel på prøva. På trinnet har 8 elevar (20%) særskilt norskopplæring for minoritetsspråklege. 7 av desse var med på prøva. Skulen kunne ha fritatt fleire elevar og dermed fått eit sterkare resultat. For Gol skule er det derimot viktigare at så mange som mogleg opplever at dei blir rekna med og stilt krav til. Sjølv om dei kan ha betydelege lærevanskar og andre vanskar, er det vårt håp at dei skal følgje eit normalt opplæringsløp som endar ut i eit produktivt yrkesliv. OPPFØLGING Gol skule prioriterer elevanes leseutvikling høgt. Lesing er ei grunnleggjande ferdigheit som er avgjerande for meistring av vidare skulegang og yrkesliv. Skulen har tatt i bruk SOL (systematisk observasjon av lesing) på trinna 1-6. Dette verktøyet gir moglegheit til å overvake kvart enkelt barns leseutvikling på ein meir systematisk måte enn før. Skuleåret har skulen tatt i bruk SBU (systematisk begrepsundervisning) for 1. og 2. årstrinn. Verktøyet er tatt i bruk av barnehagen og i lesing, skriving og matematikk på dei to første trinna i barneskulen. Det blir også brukt i norskundervisning for minoritetsspråklege, på lesekurs og i spesialundervisning for enkeltelevar. Barneskulane i Gol er frå og med skuleåret kome med i prosjektet Felles Løft for tidleg innsats i Hallingdal. Dette er ei stor satsing som kommunane i Hallingdal har saman med Øverby kompetansesenter på Gjøvik, og som starta i alle barnehagane i alle kommunane i Fokuset har vore tidleg innsats for god språkutvikling og sosial utvikling. Skuleåret har fokuset vore på overgangen barnehage/skule. Den første lese-og skrive-opplæringa og skulestart for minoritetsspåklege elevar har vore to sentrale tema for kompetanseheving. Frå og med hausten 2013 vil det vera skulen med årstrinna 1-4 som som skal vidareføre satsinga. Tilstandsrapport for Gol skule

8 NASJONALE PRØVAR 5.KLASSE - REKNING Rekning 5.trinn. Tilstandsrapport for Gol skule

9 VURDERING Vurdering ut frå lokale mål: Ingen arbeidmål i rekning for barnetrinnet. 36 av 41 elevar deltok på prøva. Prosenttalet for deltaking i tabellen over er dermed feil. Dette skuldast feil i registrering under retting av prøvene. Som for lesing gjeld det at mange fleire kunne vore fritatt etter reglane om dette. Snitt-talet 1,8 er som for nasjonale prøver i fjor, men då låg snitt-talet i lesing på 1, 9. I år skårar elevane å 5. trinn bedtre i matematikk enn i lesing. Det er vanskeleg å seie kva dette kjem av. I nasjonale prøver i rekning er det lov å hjelpe elevane med å lese teksten, fordi det er rekneferdigheitene som skal målast, ikkje leseferdigheitene. På prøva i lesing får dei ikkje noko hjelp. Nokre av dei svake lesarane klarte dermed å skåre bra i matematikk. OPPFØLGING Gol skule har dette skuleåret tatt i bruk systematisk begrepsopplæring også i den første matematikkopplæringa i 1. og 2. klasse. Det er første året dette er i systematisk bruk så det gjenstår å sjå om det har verknad på sikt. Timar til tidleg innsats i klasse blir delt mellom leseopplæring og rekning. Her får elevar som treng ekstra repetisjonar og ein rolegare progresjon tilpassa opplæring på sitt nivå. Konkretiseringsmidlar er i regelmessig bruk på alle trinn for å visualisere rekneoperasjonane. Framover vil satsinga Felles Løft for tidleg innsats også innebere kompetanseheving i matematikk for lærarar på 1.-4.trinn. Lærarane på mellomtrinnet har hatt felles møte med lærarane på ungdomsskulen for å identifisere problemområda. Det er semje om å styrke innlæringa av dei 4 rekneartane addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon. Det kan kanskje bety mindre tid til andre område i matematikken, som t.d. geometri og statistikk. Skulen vil ta i bruk foreldremøta for å gjera foreldra betre rusta til å hjelpe barna med matematikkleksene. Når foreldra har positive haldningar til faget, vil dette lettare smitte over på elevane. Foreldra må derfor bli fortrulege med dei reknemåtane (algoritmene) skulen brukar no og som kan vera forskjellige frå det dei sjølve lærte. Tilstandsrapport for Gol skule

10 NASJONALE PRØVAR 5.KLASSE ENGELSK. Tilstandsrapport for Gol skule

11 VURDERING 36 av 41 elevar deltok på prøva. Prosenttalet for deltaking i tabellen over er dermed feil. Dette skuldast feil i registrering under retting av prøvene. Fleire av elevane som deltok hadde hatt mest munnleg engelskundervisning, fordi ein for desse hadde prioritert lesing og rekning. Snitt-talet for engelsk er som for matematikk 1,8. OPPFØLGING Gol skule har ingen spesielle tiltak som gjeld engelsk. Engelskopplæringa som blir gitt er ambisiøs, og elevane har lekser med innlæring av gloser, lesing og skriving frå 3. trinn. Nokre foreldra klagar av og til på for mykje lekser i engelsk, men skulen fastheld at elevane må lære teknikken med å pugge gloser frå småskuletrinnet av og at dei må nå eit relativt høgt nivå når det gjeld lesing og skriving i engelsk før ungdosmtrinnet. B. Spesialundervisning Ved skulestart 2012 hadde 23 elevar (7,3 %) hadde enkeltvedtak etter 5.1 i opplæringslova. Landsgjennomsnittet ligg på 8,5%. Av dei som fekk enkeltvedtak om spesialundervisning hadde 4 elevar særskilt tilrettelegging i alle skuletimane. Skulen brukte 112 lærartimar på spesialundervisning. Dette er ca 15% av det totale talet for lærartimar. Det var også brukt 170 assistent-timar i veka. Ressurs-situasjonen ved skulen medfører organisering i grupper, også når det gjeld spesialundervisning. Unntaket er elevar med diagnoser som krev stor grad av skjerming, til dømes autisme. VURDERING Det vart sendt 10 nye tilmeldingar til PPT i løpet av skuleåret PPT har ikkje konkludert om spesialundervisning for desse, men skulen reknar med at delen av elevar med spesial-pedagogiske tiltak vil auke. Det er PPT som i sakkyndig vurdering tilrår om ein elev skal få spesialundervisning eller ikkje. PPT legg i si vurdering vekt på barnets vanskar og behov, men ogå på skulens rammevilkår. Dersom skulen kan tilby god tilpassa opplæring i form av assistenthjelp i klassen, deltaking på grupper og lesekurs, vil PPT i enkelte tilfelle meine at det ikkje er behov for spesialundervisning. Det er eit mål at elevar som har store behov, skal få spesialundervisnig, men at elevar som kan klare seg med litt ekstra støtte og tilpassa opplæring ikkje skal koma inn under denne kategorien. Dette fordi spesialundervisning er ressurskrevjande når det gjeld administrasjon, møteverksemd og skriftleg dokumentasjon. Desse ressursane kan heller brukast på andre måtar. Det er også eit mål at elevar med lærevanskar eller åtferdsvanskar ikkje skal oppleve seg som meir spesielle og hjelpetrengande enn dei er, og at dei i stor grad bør få opplæringa i grupper eller få ekstra støtte i klassen. Berre unntaksvis bør opplæringa gjevast i einetimar. OPPFØLGING Gjennom prosjektet Felles løft for tidleg innsats i barnehagar og skular i Hallingdal vil skulane få eit verktøy for førebygging og tidleg intervensjon. Satsinga vil Tilstandsrapport for Gol skule

12 Sikre god overgang barnehage/skule Avdekke lærevanskar og åtferdsvanskar på eit tidleg stadium Førebyggje utvikling av lærevanskar og åtferdsvanskar Skulen har dette skuleåret hadde kursing og rettleiing frå SPISS kompetanse i Oslo om autisme og åtferdsvanskar. Kurset vart halde i samarbeid med PPT og retta seg mot spesialpedagogar og assistentar ved skulane i Gol og Hemsedal. Gjennom vinteren har det vorte gitt rettleiing til eitt av teama og eitt foreldrepar ved skulen. Skulen har hatt stor nytte av begge tiltaka, og det har medført ei kompetanseheving som Gol kommune forhåpentlegvis vil dra nytte av i mange år framover. C. Minoritetsspråklege elevar Gol skule hadde ved skulestart 72 elevar med anna morsmål enn norsk. Dette utgjer 23% av elevane. I tillegg har det kome flyttande 4 nye elevar med anna mormål enn norsk gjennom skuleåret. Gol kommune hadde i ,5 % innvandrarar mellom 0 og 16 år. Talet for heile landet er 12,7 %. Tilsaman er 30 språk representert på Gol skule dette skulåret. Fleire av elevane er tre-språklege, det vil seie at mor og far kjem frå kvart sitt land, og at barnet lærer begge desse språka i tillegg til norsk. Skulen har dette skuleåret ikkje tilbod om morsmålsopplæring eller tospråkleg fagopplæring på noko språk. Dette har ikkje vore mogleg å gjennomføre fordi elevanes språkbakgrunn er så forskjellig. 64 elevar får særskilt norskopplæring.norskopplæringa blir gitt i 13 nivåbaserte grupper. Det vart brukt 50 lærartimar (ca 2 årsverk) til dette. Nye elevar som kjem til skulen i løpet av året, anten frå andre stader i Noreg, eller direkte frå utlandet, må plasserast inn i ei av desse gruppene. Dersom vi ikkje har nybegynnar-gruppe frå før, må dette opprettast, og vi må bruke av midlar på fond for å finansiere det. VURDERING Mål for grunnskulen i Gol har presise formuleringar for grunnleggjande ferdigheiter i norsk språk. Nokre av dei er: Alle elevar, uansett språkbakgrunn, skal snakke korrekt norsk etter å ha vore busett 4 år i Noreg. Alle elevar skal ha eit rikt ordtilfang med presise faguttrykk i forhold til alder og forventa kunnskapsnivå. Alle elevar skal knekkje lesekoden dei to første åra. Alle elevar skal vera ortografiske lesarar innan 5.klasse. Alle elevar skal kunne skrive korrekte og fullstendige setningar i forhold til alder og forventa kunnskapsnivå. Alle elevar skal kunne meistre grunnleggjande rettskriving innan 7.klasse. Elevar som kjem rett til Gol skule frå andre land, møter store utfordringar.dette skuleåret har vi hatt 8 elevar som har kome direkte frå heimlandet eller eitt transit-land. Elevane har fordelt seg på årstrinn. Nokre av dei har god grunnutdanning frå heimlandet, andre har så å seie ikkje hatt skulegang før. Utfordringane dei møter er både språklege og kulturelle. I enkelte høve har vi elevar frå før med same språkbakgrunn, då er desse til stor hjelp og kan oversetje og hjelpe til med å lære dei kulturelle kodene. Å meistre eit heilt nytt språk fullt ut tar om lag sju år. Elevane skal då kunne forstå munnleg og skriftleg norsk, uttrykkje seg munnleg, lesa og skrive på line med jamngamle elevar. For å kunne ha god måloppnåing i alle fag, utnytte evnene sine og klare seg i vidare skulegang og yrkesliv, vil det for mange av dei seie at dei må ha særskilt norskopplæring gjennom alle åra på barneskulen. Tilstandsrapport for Gol skule

13 OPPFØLGING Gode rutiner for mottak og oppstart for elevar med minoritetsspråkleg bakgrunn. Kartlegging for å finne generell språkkompetanse og norsk-kunnskapar Særskilt norskopplæring til eleven har gode nok kunnskapar og ferdigheiter til å klare seg i alle fag. Leige inn tolkehjelp til foreldresamtaler og samarbeidsmøte. Oppfordre føresette til å bruke SFO for elevar med dårleg norskspråkleg og kulturell kompetanse. Arbeide bevisst med språkstimulering på SFO. 5. LÆRINGSSTRATEGIAR I Elevundersøkinga (grafar på neste side) er det indikatorane faglig utfordring, mestring, motivasjon og faglig veiledning som sier noko om elevanes læringsstrategiar. Læringsutbytte handlar om kva elevane lærer, læringsstrategiar om korleis dei lærer. Gol skule skårar over landsgjennomsnitteet på punkta faglig utfordring og motivasjon. Skulen skårar under landsgjennomsnittet på mestring og faglig veiledning. VURDERING Gol kommune sine mål for læringsstrategiar handlar om bevisstgjering om eiga læring, elevanes og foreldras kjennskap til mål for læringa, gode undervegsvurderingar, utvikling av læringsstragiar og gode haldningar til læring og skulegang. Skulen har dei siste åra arbeidd bevisst med elevvurdering. Ny forskrift for vurdering kom i 2009, og lærarane har dei siste åra vorte kursa i god praksis for vurdering. Dette omfattar både den kontinuerlege tilbakemeldinga som elevane skal få, og den meir formelle halvårlege vurderinga som blir gitt på foreldresamtalene. Vurdering skal gjevast i alle fag frå og med 1.trinn, og det er kompetansemåla i læreplanen elevane skal vurderast opp mot. Vurderinga skal også gjevast i orden og åtferd, og det er skulens ordensreglement elevane skal vurderast etter. Skulen legg også vekt på at elevane skal utvikle gode vanar når det gjeld lekser. Det blir derfor gitt lekser frå og med 1. klasse. Særleg blir det lagt vekt på leseleksa. Intensjonane med lekser er blant anna at foreldra skal kunne følgje med på elevanes skulearbeid, at elevane skal kunne lære seg teknikken med utanåtlæring, og at dei skal få gode vanar for seinare skulegang. Skulen tilbyr leksehjelp til elevane frå 1.-4.klasse og til utvalde elevar frå 5.-7.klasse. For 1.-4.klasse er det lovpålagt å ha eit leksehjelp-tilbod. Skuleåret var 46 elevar frå klasse med på leksehjelpa. 2 elevar frå 5.-7.klasse fikk vera med på ordninga. Det er eit ønskje å kunne tilby fleire elevar frå 5.-7.klasse leksehjelp. Skulen held foreldremøte på alle trinn to gonger årleg, haust og vår. I snitt deltar ca 60 % av foreldra på desse møta. Det er eit mål å få større deltaking, og det blir arbeidd for å gjera innhaldet i møta relevant og interessant. Det er viktig å presisere at svært mange foreldre støttar godt opp om skulen og engasjerer seg i elevanes læring og læringsmiljø. Tilstandsrapport for Gol skule

14 OPPFØLGING Tidleg innsats gjennom Felles løft for tidleg innsats Hallingdal for å fange opp elevar som slit før dei mistar motivasjon og mestringskjensle. Bruke foreldremøta til å lære foreldra algoritmer (reknemåtar) i matematikk slik at dei kan hjelpe barna med matematikk-leksa. Erfaringar viser at foreldra ofte ikkje kjenner att metodane frå sin eigen skulegang og seier at dei ikkje kan hjelpe barna. Dette kan utvikle seg til negative haldningar til faget både for elevar og føresette. 6. LÆRINGSMILJØ I grafane frå Elevundersøkinga på neste side er det punkta sosial trivsel, trivsel med lærerne og mobbing på skolen som seier noko om måloppnåinga når det gjeld det psyko-sosiale elevmiljøet. For dei to første indikatorane er det ein høg skåre som er mest positiv. For indikatoren mobbing i skolen er det om å gjera å ha ein låg skåre. Gol skule skårar over landsgjennomsnittet når det gjeld trivsel med lærarane. Når det gjeld sosial trivsel ligg det på landsgjennomsnittet i Talet for mobbing ligg på landsgjennomsnittet. Analyser av undersøkinga for viser at det er fleire jenter enn gutar som kjenner seg mobba. Dette er det motsette av analysen frå nasjonale data som konkluderer med at det er klart fleire gutar enn jenter som opplyser at dei blir mobba og at det også er fleire gutar enn jenter som opplyser at dei sjølve mobbar. På dette siste spørsmålet samsvarar tala frå Gol skule med tala nasjonalt. Tilstandsrapport for Gol skule

15 Elevundersøkinga for 7.trinn VURDERING Mål for grunnskulen i Gol har følgjande målsetjingar når det gjeld det psyko-sosiale miljøet: Undervisninga skal vera prega av motivasjon, engasjement, respekt og arbeidsro. Skulen skal vera mobbefri og medverke til utvikling av sosial kompetanse. Fysisk aktivitet skal fremje konsentrasjon, uthald og trivsel. Kulturelle aktivitetar skal fremje eit positivt læringsmiljø. Tala frå Skoleporten stemmer med skulens inntrykk. Den synlege mobbinga som kan førekome blant gutar, har det vore svært lite av. I samtaler med gutane på 7.trinn bekreftar dei dette. Blant jentene har det derimot dei siste tre skuleåra vore meir av den skjulte mobbinga. Dette handlar om utestenging, blikk, baksnakking og så vidare. Noko av dette føregår på sosiale medium.det kjem klart fram av undersøkinga. OPPFØLGING Eitt av dei viktigaste førebyggjande tiltaka for ein skule er å ha god inspeksjon ute i friminutta. Når elevar blir spurt om kor mobbing skjer, svarar dei ofte: Der dei vaksne ikkje er. Vaksne kan ikkje vera over alt, men vaksne kan alltid vera tilgjengelege og synlege. Derfor har vaktene på Gol skule alltid gul vest. Vaktene i friminutta skal også observere og vera med på å avdekke mobbing. Dei skal også følgje med på om barn blir gåande åleine. Tilstandsrapport for Gol skule

16 Skulen har eigen handlingsplan mot mobbing, og denne blir følgd når det gjeld enkeltsaker. Når foreldre eller andre vender seg til skulen med bekymring eller meldig om mobbing, skal dette alltid takast på alvor, og skulen pliktar å undersøkje saka og eventuelt setje inn tiltak. Slike saker skal skriftleggjerast i eit enketvedtak. Saker som omhandlar skjult mobbing er ekstra krevjande for skulen å handtere. I samarbeid med Herad skule og Gol ungdomsskule vart det i vår arrangert ein fagdag om emnet. Universitetslektor Tove Flack frå Nasjonalt senter for læringsmiljø ved Universitetet i Stavanger kom til Gol for å forelese for elevane frå årstrinn, for tilsette og for foreldra om kvelden. Skulen fikk mange gode tilbakemeldingar om foredraget, særleg frå føresette. I etterkant har verktøyet som vart presentert, Innblikk, blitt tatt i bruk for kartlegging ved to av trinna ved skulen. Det er eit krevjande og møysommleg arbeid å intervjue og observere ein heil klasse og i etterkant systematisere og analysere undersøkinga. Når dette arbeidet er gjort, kan tiltaka setjast inn. Tiltaka vil i stor grad vera dei same som ved anna mobbing: Møte med mobbeoffer og føresette og møte med dei som mobbar med deira føresette. Om nødvendig vil ein måtte skilje elevar frå kvarandre fysisk t.d. ved klassebytte. Skulen har jamleg tverrfaglege møte med helsestasjonen, PPT og barnevernet. Her blir bekymringssaker drøfta anonymt og det blir gitt råd til skulen om tiltak. Skulen samarbeider også tett med PPT, barnevernet, helsestasjonen og BUP i enkeltsaker. Dette skjer i møte der foreldra er med. Skulen satsar mykje på førebyggjande miljøtiltak for alle elevane: Trivselsleiar-programmet der elevane er aktivitetsleiarar i storefri. Fadderordning. Elevrådsarbeid Dagleg fysisk aktivitet for alle frå 3.-7.klasse (SPORTY) Korps-prosjekt på 4.trinn Sesam: Undervisningsopplegg for forebyggjande psykisk helse på 6. årstrinn Pubertetsgrupper med helsesøster på 6. årstrinn. ART ( Aggression replacement training) for grupper av enkeltelevar Kartegging av elevmiljøet gjennom årleg Trivselsundersøking på alle trinn. Nytt tiltak for eit godt elevmiljø skuleåret : Fleir organiserte uteaktivitetar for dei minste i 1. og 2. klasse på Glitrehaug. For å gjera dette enkelt å organisere for dei vaksne vil vi lage utstyrkasser med høveleg utstyr og forslag til aktivitetar ut frå årstida. Dette for å fange opp dei som ikkje kjenner så mange, som ikkje er flinke til å leike og som ikkje har så god sosial kompetanse Tilstandsrapport for Gol skule

Handlingsprogram 2015 2018

Handlingsprogram 2015 2018 Handlingsprogram 2015 2018 AVDELING 27 Gol skule med Herad Glitrehaug og SFO ANSVAR: 3111-3112 Gol kommune Internt notat Til: Hege Mørk/Rådmannen Dato: 28.10.2014 Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 14/01623-30

Detaljer

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi:

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Hege Mørk/Rådmannen; Arne Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Årsmelding Gol skule med avd. storskulen, Glitrehaug,

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi:

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Årsmelding - Gol ungdomsskule Årsmelding Gol ungdomsskuleskule 2014 (Kultur

Detaljer

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR MAL FOR HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKULANE I STORD 2011 Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR Teikn på om me har lukkast Tilbakemelding om grad av måloppnåing

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT UTBYTE AV OPPLÆRINGA Spørsmål som skal vurderast og svarast på Ja/nei Skuleleiinga si vurdering av situasjonen ved skulen grunngjeving for svara i førre kolonne SKULEN

Detaljer

Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar. Retningsliner for grunnskulane i Lindås kommune

Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar. Retningsliner for grunnskulane i Lindås kommune 0 Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Retningsliner for grunnskulane i Lindås kommune 1 Innhald Innleiing... 3 Mål for særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar

Detaljer

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: Rådhuset Møtedato: 10.09.2013 Tid: 16.30 Kl. 1630-1700: Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang Varamedlemmer

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter

Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter 1 2 Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter 3 4 10 % nedgang i elevtalet i 2021-22 samanlikna med i dag om det ikkje kjem =lfly@ng 5 6 Størst nedgang i elevtalet i Skjolden og Luster.

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR Sveio kommune KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR 2010-2013 FORORD Plan for kvalitetsutvikling skular og barnehagar 2010-2013 har fokus på retning og målsettingar for arbeidet i området i perioden 2010-2013.

Detaljer

Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring

Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring www.sfj.no Innleiing: side 3 Arbeidskalender: side 5 Søknadsskjema for vidaregåande opplæring side 6 Vedleggsskjema for minoritetsspråklege

Detaljer

S T R A T E G I S K P L A N 2 0 1 2-15 H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T 2 0 1 5

S T R A T E G I S K P L A N 2 0 1 2-15 H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T 2 0 1 5 S T R A T E G I S K P L A N 2 0 1 2-15 H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T 2 0 1 5 1. SKULENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjn g verdiar Fr å nå visjnen m LÆRING FOR ALLE, legg vi til grunn følgjande

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan

Detaljer

Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune

Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune 23.07.2014 Side 1 av 8 Forord Dette er ein plan som skal vere forpliktande for alle barnehagane og grunnskulane i Luster kommune. Den skal

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Foreldreundersøking Drøfting i grupper Om læringsarbeidet på skulen Permisjonar frå opplæringa Diverse. Haugland, 16.

Foreldreundersøking Drøfting i grupper Om læringsarbeidet på skulen Permisjonar frå opplæringa Diverse. Haugland, 16. Foreldreundersøking Drøfting i grupper Om læringsarbeidet på skulen Permisjonar frå opplæringa Diverse Haugland, 16. september 2015 2 36 spørsmål på nett Skala 1 til 6 Indeks 1=0, 6=100 35 svar, svarprosent

Detaljer

MINORITETSSPRÅKLEGE ELEVAR LOVEN, INNSØKING OG RUTINAR

MINORITETSSPRÅKLEGE ELEVAR LOVEN, INNSØKING OG RUTINAR MINORITETSSPRÅKLEGE ELEVAR LOVEN, INNSØKING OG RUTINAR Forskrift til opplæringslova & inntak Forskrifta til opplæringslova kap.6 regulerer inntak for alle elevar 6-9: Generelle vilkår for inntak til vidaregåande

Detaljer

Balestrand kommune Sagatun skule

Balestrand kommune Sagatun skule Balestrand kommune Sagatun skule Balestrand kommune Oppvekst 30.10.2012 BUDSJETT 2013 Skulen la fram i første omgang fram eit utkast til budsjett innafor reduserte rammer på 600 000 kr. Dette inneber ein

Detaljer

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10 Elevvurdering, eksamen og klagebehandling Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis

Detaljer

Tilstandsrapport Barnehagane og grunnskulen i Ål kommune 2009/2010 1

Tilstandsrapport Barnehagane og grunnskulen i Ål kommune 2009/2010 1 Tilstandsrapport Barnehagane og grunnskulen i Ål kommune 2009/2010 1 INNLEIING Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa.

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet.

Klassemøte med tema frå årshjulet, tre fire møte i kvar bolk. Tidsbruk for kvart møte kan variere frå 10 min 40 min. Viktig å ha god kontinuitet. Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2014 2015 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Aurland kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskulen i Aurland kommune 2010 Tilstandsrapport for grunnskulen i Aurland kommune 2010 Det er fastsett i opplæringslova og privatskulelova at skuleeigarar pliktar å utarbeida ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Retningslinjer og Rutineskildring Oktober 2015 INNHALD Innleiing... 2 Lovgrunnlag... 3 Opplæringslova... 3 Elevane sitt fysiske skulemiljø...

Detaljer

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane.

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. 1 Øystese barneskule Innleiing: September-2012 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Øystese barneskule April - 08

Øystese barneskule April - 08 Øystese barneskule April - 08 1 Innleiing: 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja helsa,

Detaljer

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE Kultur og oppvekst PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE KAP. 1. SØKNADSRUTINER FOR SPESIALUNDERVISNING FOR SKULEN OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP BARNEHAGEN. 1.0 INNLEIING Det er viktig å utvikle

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

Kva gjer vi når nokon blir mobba- HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Kva gjer vi når nokon blir mobba- HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kva gjer vi når nokon blir mobba- HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Skulen har nulltoleranse i forhold til mobbing, både verbalt, non-verbalt, digitalt og fysisk. Skulen aksepterer heller ikkje rasisme, vald,

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET

RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET Ikkje offentleg jf. Forvaltningslova 13 Skulens navn RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET Namnet til eleven Adresse Dato: VEDTAK OM SPESIALUNDERVISNING SKULEÅRET Namnet til eleven: Født: Utdanningsprogram:

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Trudvang skule og fysisk aktivitet

Trudvang skule og fysisk aktivitet Trudvang skule og fysisk aktivitet Eit heilskapleg system for dagleg FysAk for alle i eit folkehelse- og pedagogisk perspektiv gjennomført av kompetent personale Bjarte Ramstad rektor Trudvang skule 1

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING INDRE BARNE- OG UNGDOMSSKULE 1 FORORD Alle barn har rett til skulegang, og dei har rett til å eit godt og trygt skulemiljø, fritt for mobbing og krenkjande handlingar. Frå våren

Detaljer

Seljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE 18.12.14

Seljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE 18.12.14 Seljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE 18.12.14 1 Innhold 1. Forord..3 2. Plan for overgang mellom barnehage og skule årshjul....4

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Førebygging 1.1 Skulemiljøet Ein venleg og integrerande skule er naudsynt for å oppnå eit godt læringsmiljø, både fagleg og sosialt. Skulen skal vere ein trygg og triveleg

Detaljer

Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune

Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune Forord Dette er ein plan som skal vere forpliktande for alle barnehagane og grunnskulane i Luster kommune. Den skal sikre progresjon, heilskap

Detaljer

KVAM UNGDOMSSKULE. Orientering på SU/FAU møte 16.02.12. På trinna

KVAM UNGDOMSSKULE. Orientering på SU/FAU møte 16.02.12. På trinna KVAM UNGDOMSSKULE Orientering på SU/FAU møte 16.02.12 10. trinn: - ferdig vinterfest - har kome vel i gang med Ny Giv - oppkøyring mot eksamen o tentamen, skr. og munnleg o trekking av fag til eksamen

Detaljer

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging Side 1 av 5 1.0 Mål Målet med denne retningslinja er å kvalitetssikre korleis den enkelte skole skal førebygge og handtere vald og trusselhandlingar som elevar utøvar mot tilsette på skolane. 2.0 Omfang

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Tilstandsrapport. Grunnskulen i Meland 2014-2015

Tilstandsrapport. Grunnskulen i Meland 2014-2015 Tilstandsrapport Grunnskulen i Meland 2014-2015 Side 1 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Meland kommune 2014-15, 03.09.2015 1. Innleiing Den årlege tilstandsrapporten er ein del av Meland kommune

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

VFL på Rommetveit skule.

VFL på Rommetveit skule. VFL på Rommetveit skule. Rommetveit skule starta systematisk arbeid med VFL hausten 2012. Skuleåret 2012-2013 vart det gjenomført opplæring i lover og forskrifter knytta til VFL, oversikt over praksis

Detaljer

GODE SAMANHENGAR OG OVERGANGAR

GODE SAMANHENGAR OG OVERGANGAR GODE SAMANHENGAR OG OVERGANGAR FOR BARN I BARNEHAGEN OG ELEVAR I GRUNNSKULEN I KLEPP ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE GODE SAMANHENGAR OG OVERGANGAR FOR BARN I BARNEHAGEN OG ELEVAR I GRUNNSKULEN I KLEPP Siktemålet

Detaljer

Kvalitetsmelding for 2015

Kvalitetsmelding for 2015 Kvalitetsmelding for 2015 Oppvekstsektoren i Gulen kommune Gulen oppvekst kvalitet og mangfald Visjon: Samarbeid for utvikling OM KVALITETSMELDINGA UTARBEIDING Kvalitetsmeldinga for 2015 er det som opplæringslova

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME Kvalitetsplanen er eit overordna styringsdokument. Det vert utarbeidd lokale handlingsplanar og årshjul på skulane som konkretiserer innhald og form. Organisering

Detaljer

Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste

Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje og Telemark fylkeskommune Visjon: Ei tilpassa opplæring for alle Hovudmål : Vest-Telemark PP-teneste

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2. PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune

Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2. PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2 PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune 14.06.2012 Klar til skulestart Formålet med Klar til skulestart: INNHALD: gje det enkelte barnet ein god overgang

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

kulturskule grunnskule Aurland kommune

kulturskule grunnskule Aurland kommune UTVIKLINGSMELDING for barnehage kulturskule grunnskule Aurland kommune driftsåret 2011-12 Føreord Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skuleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport

Detaljer

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Sogn og Fjordane Prosjektleiarane Sissel Espe og Inger Marie Evjestad Frå Ny GIV til Gnist Auka gjennomføring i vidaregåande opplæring Prosjektkoordinator Ny GIV Sissel Espe

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Reflekterande team. Oktoberseminaret 2011. Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden

Reflekterande team. Oktoberseminaret 2011. Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden Reflekterande team Oktoberseminaret 2011 Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden Bakgrunn Reflekterande team vert nytta som arbeidsmetode i tverrfagleg gruppe ved Familiens Hus i Øygarden

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipp for opplæringa «Prinsipp for opplæringa» samanfattar og utdjupar føresegnene i opplæringslova og forskrifta til lova, medrekna læreplanverket for opplæringa,

Detaljer

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 Søkere med annet morsmål enn norsk og samisk, defineres som minoritetsspråklige søkere De aller fleste av søkerne med annet morsmål enn norsk, er som alle

Detaljer

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Masfjorden kommune Kompetanseutviklingsplan for grunnskulen 2005 2008 Kultur for læring Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Innleiing. Grunnlagsdokument: Generell del av L-97. St.melding nr 30 (03-04)

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon

Detaljer

TIL REKTORANE PÅ KNUTEPUNKTSKOLANE 29.08.2012

TIL REKTORANE PÅ KNUTEPUNKTSKOLANE 29.08.2012 1 TIL REKTORANE PÅ KNUTEPUNKTSKOLANE 29.08.2012 Velkommen til FYR-samling. Eg vel å tru at FYR er noko av det viktigaste som skjer her i landet, og dermed at de - som leiarar på knutepunktskolane, har

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2014-15

HANDLINGSPLAN 2014-15 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE HANDLINGSPLAN 2014-15 Læring og trivsel hånd i hånd. Samarbeid og glede gir kreativ ånd I:\blb-Felles\Infoperm 2014\InfoP-Pedagogisk arbeid-prinsipp-planar\kvalitetsutviklingsplan

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Plan for overgangar. for barn og unge

Plan for overgangar. for barn og unge Plan for overgangar for barn og unge Os 2011 Frå Kvalitetsplan oppvekst og kultur Mål Alle born og unge skal oppleva gode overgangar der ein sikrar kontinuitet og heilskap i opplæringa og oppfølginga.

Detaljer

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10

NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10 NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10 1. FØREMÅL Det skal vere ein SFO i kommunen. Skulefritidsordninga skal leggja til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Verksemdplan for Ålvik skule 2008 2009

Verksemdplan for Ålvik skule 2008 2009 Verksemdplan for Ålvik skule 2008 2009 Ålvik skule Skulevegen 2 5614 Ålvik E post: as@kvam.kommune.no Rektor: 56557177/ 90641401 Rådgivar: 56552774 Personalrom: 56557187 PPT: 56553000 Skulehelsetjenesta:

Detaljer

God klasseleiing og kontinuerleg arbeid med klassemiljøet gjennom ulike tiltak er viktige førebyggande faktorar.

God klasseleiing og kontinuerleg arbeid med klassemiljøet gjennom ulike tiltak er viktige førebyggande faktorar. ORDENSREGLAR FOR TJØDNALIO SKULE: Elevane sin rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø er blitt styrka gjennom opplæringslova 9a.I opplæringslova 2-9 er konsekvensar for dei som bryt reglane blitt

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter Skuletilbod Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012 Ein skule ska ver Eit fyrtårn i brottsjø når skoddå står tett tt Ei stjerne ein blink i det fjerne eit vink Som blir sett Det e det me ska få te

Detaljer