TILSTANDSRAPPORT GOL SKULE 2012

Transkript

1 TILSTANDSRAPPORT GOL SKULE 2012 [Skriv inn tekst]

2 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] Tilstandsrapport for Gol skule

3 1. INNLEIING Opplæringslova fastset i at det frå 2010 skal utarbeidast ein årleg tilstandsrapport som skal drøftast på øverste nivå i kommunen. Det er viktig at styringsorgana i kommunen har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å kunne følgja opp utviklinga av skulen på ein god måte. Kommunen er ved kommunestyret formell eigar av dei kommunale skulane. Kommunestyret (skuleeigar) har det overordna ansvaret for at skulane er målretta og gir eit kvalitativt og tilpassa godt tilbod til barn og unge, og rapporten skal derfor drøftast av kommunestyret. Rapporten skal omhandle læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. I tillegg kan rapporten byggjast ut med annan omtale som skuleeigaren meiner er føremålstenleg ut frå lokale behov. Tilstandsrapporten skal innehalde vurderingar knytte til opplæringa av barn, unge og vaksne. I vurderinga bør resultata sjåast i forhold til nasjonale mål og lokale mål. Mål for grunnskulen i Gol vart vedtekne i K-sak 57/11 ( ). Dei er omfattande og på mange område samanfallande med krava til rapportering frå sentrale styresmakter. Det vil bli for omfattande å rapportere på alle mål og alle område i kvart år, men pålegga i lova og rapportering i forhold til lokalt prioriterte utviklings- og satsingsområde vil bli ivareteke. Tilstandsrapporten skal vera eit viktig styringsdokument for skuleeigar og skal hjelpe dei folkevalde, administrasjonen og avdelingsleiarane til å evaluere og utvikle tenestene i skuleverket. Det er ikkje slått fast korleis rapporten kan eller skal utarbeidast, men av førearbeidet til føresegnene - Ot.prp. nr.55 ( ) s 24 følgjer det at det skal vera mogleg å tilpasse arbeidet til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hjå skuleleigaren. I Gol kommune har tilstandsrapporteringa derfor til no inngått i årsmelding, handlingsprogram, eigne politiske saker og dialogmøte med politiske utval i tillegg til informasjonsutveksling som inngår i administrative rutinar/møte. Frå og med 2011 framstår den årlege tilstandsrapporten som eige dokument og eiga politisk sak. 2. OPPSUMMERING Tilstandsrapporten 2012 er eit supplement til Årsmelding Den fortel om dei 3 hovudområda læringsresultat, læringsstrategiar og læringsmiljø. Gol skule står på mange måtar i ei særstilling i Hallingdal. Det er ein sentrumsskule i ein sentrumskommune. Det er den barneskulen som har flest elevar og desidert flest elevar med utanlandsk bakgrunn. Når det gjeld ressurstilgang er Gol heilt på botn når vi samanliknar oss med dei andre kommunane i dalen. Skulane i Gol har kroner mindre per elev enn gjennomsnittet for dei andre Hallingdaskommunane. I nasjonal samanheng er Gol skule meir gjennomsnittleg.likevel ligg Gol kroner per elev under landsgjennomsnittet når det gjeld netto driftsutgifter til grunnskulesektor. Dette bør vera bakteppet når tilstanden i skulen blir vurdert. Resultata av målingane for viser at skulen ligg omtrent på landsgjennomsnittet når det gjeld læringsresultat og læringsmiljø. Unntaket er resultatet av lesing dette året. Det er for lågt. I den positive enden av skalaen er elevanes vurdering av lærarane ved skulen. Det ligg godt over landsgjennomsnittet og har gjort det i fleire år. Gol skule sin visjon: Glede ved læring, Respekt for kvarandre oppsummerer det skulen kvar dag må ha fokus på: Læringsarbeidet og elevmiljøet. Tilstandsrapport for Gol skule

4 Elevanes læringsutbytte i alle fag og særleg i dei grunnleggjande ferdigheitene må vera det viktigaste. Men elevanes trivsel er ein føresetnad for læring og utvikling, og det må derfor også vera eit stort fokus på eit godt psyko-sosialt miljø. Gol skule har stort fokus på begge delar, og det er høg grad av måloppnåing både når det gjeld det faglege og elevmiljøet. Tiltaka framover må fortsatt rette seg mot særleg desse områda: Lesing og begrepsundervisning Rekning Skjult mobbing 3. NØKKELTAL GOL SKULE Talet på elevar Timeressurs til ordinær undervisning Talet på elevar med enkeltvedtak om spesialunderv. Timeressurs til spesialundervisning etter 5-1 i Oppll. Talet på elevar med minoritetsspråkleg bakgrunn Timeressurs til norskoppl. for minoritetsspråklege. Sum utrekna årsverk for undervisningspersonale Talet på elevar per utrekna årsverk til undervisning Talet på assistentårsverk i undervisninga Talet på elevar per assistentårsverk i undervisninga Undervisningstimar totalt per elev ,6 14,7 14,2 14,2 14,4 14,0 13, ,4 73,5 64,6 41,0 59,8 58,5 65, Lærartettleik trinn 13,7 13,9 14,1 14,2 14,4 13,8 13,4 Lærartettleik i ordinær undervisning 18,3 18,5 17,4 18,5 18,0 17,0 17,6 Gol skule, Grunnskole, Undervisningspersonell Tilstandsrapport for Gol skule

5 Ressursar samanlikna med andre : Periode Indikator og nøkkeltall Gol skule Gol kommune Buskerud fylke Nasjonalt Årsverk for undervisningspersonale 26,9 54, , ,8 Antall elever per årsverk til undervisning 13,6 12,1 12,8 12,3 Antall assistentårsverk i undervisningen Antall elever per assistentårsverk i undervisningen 65,2 67,7 72,2 75,9 Antall assistentårsverk per hundre lærerårsverk 18,0 15,7 15,5 14,2 Lærertetthet trinn 13,4 13,2 13,5 13,1 Lærertetthet trinn 0,0 13,3 15,1 14,6 Lærertetthet i ordinær undervisning 17,6 16,2 17,2 17,0 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 90,7 92,7 95,1 96,6 Lærertimer som gis til undervisning Undervisningstimer totalt per elev Gol skule, Grunnskole, Undervisningspersonell, KOMMENTAR OG VURDERING Gol skule har hatt ein jamn tilvekst av elevar dei siste åra. Til vanleg startar mellom 45 og 55 elevar i 1. klasse. Det er og tilflytting av elevar til andre årstrinn. Skuleåret vil det bli ein nedgang i elevtalet. Då startar ca 35 elevar i 1. klasse, og det vil bli berre 2 parallellar på det trinnet, mot 3 dei siste åra. Auken i timeressurs til ordinær undervisning har bakgrunn i lovpålagt auke i timar til norsk og matematikk. Assistentane i skulen arbeider også på SFO og med leksehjelp. For å ha tilstrekkeleg bemanning på SFO kvar ettermiddag, har skulen tilsett 13 assistentar. Talet på elevar med spesialundervisning har ikkje auka i takt med elevtalet elles. Skulen ligg her omtrent på landsgjennomsnittet. Tilstandsrapport for Gol skule

6 4. LÆRINGSUTBYTE A. Resultat frå nasjonale prøver NASJONALE PRØVAR 5.KLASSE - LESING Tilstandsrapport for Gol skule

7 VURDERING Mål for grunnskulen i Gol: Resultata av nasjonale prøver i lesing i 5. klasse skal liggja over landsgjennomsnittet. Resultat av nasjonale prøver må tolkast med stor varsemd. Med færre enn 50 elevar i kullet blir gjennomsnittstala, som viser elevanes prøveresultat fordelt på mestringsnivå, svært usikre. Dette hevdar 3 forskarar ved NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) i ein artikkel i Aftenposten 24. april i år. Gol skule har ikkje nådd målet om å liggje over lansgjennomsnittet. Snitt-talet er 1,6 mot 2 nasjonalt. Nesten halvparten ( 41,7%) av elevane ligg i nederste prøveklasse. Dei fleste plasserer seg midt i denne prøveklassen. 52, 8 % av elevane ligg i prøveklasse 2. Berre 5, 6 % av elevane ligg i den øverste prøvklassen. 3 elevar ligg heilt på grensa opp til denne klassen. På nasjonale prøver i lesing i september deltok 36 av 41 elevar. 5 elevar var fritatt. På dette trinnet har 8 elevar (19,5%) vedtak om spesialundervisning. 4 av desse deltok likevel på prøva. På trinnet har 8 elevar (20%) særskilt norskopplæring for minoritetsspråklege. 7 av desse var med på prøva. Skulen kunne ha fritatt fleire elevar og dermed fått eit sterkare resultat. For Gol skule er det derimot viktigare at så mange som mogleg opplever at dei blir rekna med og stilt krav til. Sjølv om dei kan ha betydelege lærevanskar og andre vanskar, er det vårt håp at dei skal følgje eit normalt opplæringsløp som endar ut i eit produktivt yrkesliv. OPPFØLGING Gol skule prioriterer elevanes leseutvikling høgt. Lesing er ei grunnleggjande ferdigheit som er avgjerande for meistring av vidare skulegang og yrkesliv. Skulen har tatt i bruk SOL (systematisk observasjon av lesing) på trinna 1-6. Dette verktøyet gir moglegheit til å overvake kvart enkelt barns leseutvikling på ein meir systematisk måte enn før. Skuleåret har skulen tatt i bruk SBU (systematisk begrepsundervisning) for 1. og 2. årstrinn. Verktøyet er tatt i bruk av barnehagen og i lesing, skriving og matematikk på dei to første trinna i barneskulen. Det blir også brukt i norskundervisning for minoritetsspråklege, på lesekurs og i spesialundervisning for enkeltelevar. Barneskulane i Gol er frå og med skuleåret kome med i prosjektet Felles Løft for tidleg innsats i Hallingdal. Dette er ei stor satsing som kommunane i Hallingdal har saman med Øverby kompetansesenter på Gjøvik, og som starta i alle barnehagane i alle kommunane i Fokuset har vore tidleg innsats for god språkutvikling og sosial utvikling. Skuleåret har fokuset vore på overgangen barnehage/skule. Den første lese-og skrive-opplæringa og skulestart for minoritetsspåklege elevar har vore to sentrale tema for kompetanseheving. Frå og med hausten 2013 vil det vera skulen med årstrinna 1-4 som som skal vidareføre satsinga. Tilstandsrapport for Gol skule

8 NASJONALE PRØVAR 5.KLASSE - REKNING Rekning 5.trinn. Tilstandsrapport for Gol skule

9 VURDERING Vurdering ut frå lokale mål: Ingen arbeidmål i rekning for barnetrinnet. 36 av 41 elevar deltok på prøva. Prosenttalet for deltaking i tabellen over er dermed feil. Dette skuldast feil i registrering under retting av prøvene. Som for lesing gjeld det at mange fleire kunne vore fritatt etter reglane om dette. Snitt-talet 1,8 er som for nasjonale prøver i fjor, men då låg snitt-talet i lesing på 1, 9. I år skårar elevane å 5. trinn bedtre i matematikk enn i lesing. Det er vanskeleg å seie kva dette kjem av. I nasjonale prøver i rekning er det lov å hjelpe elevane med å lese teksten, fordi det er rekneferdigheitene som skal målast, ikkje leseferdigheitene. På prøva i lesing får dei ikkje noko hjelp. Nokre av dei svake lesarane klarte dermed å skåre bra i matematikk. OPPFØLGING Gol skule har dette skuleåret tatt i bruk systematisk begrepsopplæring også i den første matematikkopplæringa i 1. og 2. klasse. Det er første året dette er i systematisk bruk så det gjenstår å sjå om det har verknad på sikt. Timar til tidleg innsats i klasse blir delt mellom leseopplæring og rekning. Her får elevar som treng ekstra repetisjonar og ein rolegare progresjon tilpassa opplæring på sitt nivå. Konkretiseringsmidlar er i regelmessig bruk på alle trinn for å visualisere rekneoperasjonane. Framover vil satsinga Felles Løft for tidleg innsats også innebere kompetanseheving i matematikk for lærarar på 1.-4.trinn. Lærarane på mellomtrinnet har hatt felles møte med lærarane på ungdomsskulen for å identifisere problemområda. Det er semje om å styrke innlæringa av dei 4 rekneartane addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon. Det kan kanskje bety mindre tid til andre område i matematikken, som t.d. geometri og statistikk. Skulen vil ta i bruk foreldremøta for å gjera foreldra betre rusta til å hjelpe barna med matematikkleksene. Når foreldra har positive haldningar til faget, vil dette lettare smitte over på elevane. Foreldra må derfor bli fortrulege med dei reknemåtane (algoritmene) skulen brukar no og som kan vera forskjellige frå det dei sjølve lærte. Tilstandsrapport for Gol skule

10 NASJONALE PRØVAR 5.KLASSE ENGELSK. Tilstandsrapport for Gol skule

11 VURDERING 36 av 41 elevar deltok på prøva. Prosenttalet for deltaking i tabellen over er dermed feil. Dette skuldast feil i registrering under retting av prøvene. Fleire av elevane som deltok hadde hatt mest munnleg engelskundervisning, fordi ein for desse hadde prioritert lesing og rekning. Snitt-talet for engelsk er som for matematikk 1,8. OPPFØLGING Gol skule har ingen spesielle tiltak som gjeld engelsk. Engelskopplæringa som blir gitt er ambisiøs, og elevane har lekser med innlæring av gloser, lesing og skriving frå 3. trinn. Nokre foreldra klagar av og til på for mykje lekser i engelsk, men skulen fastheld at elevane må lære teknikken med å pugge gloser frå småskuletrinnet av og at dei må nå eit relativt høgt nivå når det gjeld lesing og skriving i engelsk før ungdosmtrinnet. B. Spesialundervisning Ved skulestart 2012 hadde 23 elevar (7,3 %) hadde enkeltvedtak etter 5.1 i opplæringslova. Landsgjennomsnittet ligg på 8,5%. Av dei som fekk enkeltvedtak om spesialundervisning hadde 4 elevar særskilt tilrettelegging i alle skuletimane. Skulen brukte 112 lærartimar på spesialundervisning. Dette er ca 15% av det totale talet for lærartimar. Det var også brukt 170 assistent-timar i veka. Ressurs-situasjonen ved skulen medfører organisering i grupper, også når det gjeld spesialundervisning. Unntaket er elevar med diagnoser som krev stor grad av skjerming, til dømes autisme. VURDERING Det vart sendt 10 nye tilmeldingar til PPT i løpet av skuleåret PPT har ikkje konkludert om spesialundervisning for desse, men skulen reknar med at delen av elevar med spesial-pedagogiske tiltak vil auke. Det er PPT som i sakkyndig vurdering tilrår om ein elev skal få spesialundervisning eller ikkje. PPT legg i si vurdering vekt på barnets vanskar og behov, men ogå på skulens rammevilkår. Dersom skulen kan tilby god tilpassa opplæring i form av assistenthjelp i klassen, deltaking på grupper og lesekurs, vil PPT i enkelte tilfelle meine at det ikkje er behov for spesialundervisning. Det er eit mål at elevar som har store behov, skal få spesialundervisnig, men at elevar som kan klare seg med litt ekstra støtte og tilpassa opplæring ikkje skal koma inn under denne kategorien. Dette fordi spesialundervisning er ressurskrevjande når det gjeld administrasjon, møteverksemd og skriftleg dokumentasjon. Desse ressursane kan heller brukast på andre måtar. Det er også eit mål at elevar med lærevanskar eller åtferdsvanskar ikkje skal oppleve seg som meir spesielle og hjelpetrengande enn dei er, og at dei i stor grad bør få opplæringa i grupper eller få ekstra støtte i klassen. Berre unntaksvis bør opplæringa gjevast i einetimar. OPPFØLGING Gjennom prosjektet Felles løft for tidleg innsats i barnehagar og skular i Hallingdal vil skulane få eit verktøy for førebygging og tidleg intervensjon. Satsinga vil Tilstandsrapport for Gol skule

12 Sikre god overgang barnehage/skule Avdekke lærevanskar og åtferdsvanskar på eit tidleg stadium Førebyggje utvikling av lærevanskar og åtferdsvanskar Skulen har dette skuleåret hadde kursing og rettleiing frå SPISS kompetanse i Oslo om autisme og åtferdsvanskar. Kurset vart halde i samarbeid med PPT og retta seg mot spesialpedagogar og assistentar ved skulane i Gol og Hemsedal. Gjennom vinteren har det vorte gitt rettleiing til eitt av teama og eitt foreldrepar ved skulen. Skulen har hatt stor nytte av begge tiltaka, og det har medført ei kompetanseheving som Gol kommune forhåpentlegvis vil dra nytte av i mange år framover. C. Minoritetsspråklege elevar Gol skule hadde ved skulestart 72 elevar med anna morsmål enn norsk. Dette utgjer 23% av elevane. I tillegg har det kome flyttande 4 nye elevar med anna mormål enn norsk gjennom skuleåret. Gol kommune hadde i ,5 % innvandrarar mellom 0 og 16 år. Talet for heile landet er 12,7 %. Tilsaman er 30 språk representert på Gol skule dette skulåret. Fleire av elevane er tre-språklege, det vil seie at mor og far kjem frå kvart sitt land, og at barnet lærer begge desse språka i tillegg til norsk. Skulen har dette skuleåret ikkje tilbod om morsmålsopplæring eller tospråkleg fagopplæring på noko språk. Dette har ikkje vore mogleg å gjennomføre fordi elevanes språkbakgrunn er så forskjellig. 64 elevar får særskilt norskopplæring.norskopplæringa blir gitt i 13 nivåbaserte grupper. Det vart brukt 50 lærartimar (ca 2 årsverk) til dette. Nye elevar som kjem til skulen i løpet av året, anten frå andre stader i Noreg, eller direkte frå utlandet, må plasserast inn i ei av desse gruppene. Dersom vi ikkje har nybegynnar-gruppe frå før, må dette opprettast, og vi må bruke av midlar på fond for å finansiere det. VURDERING Mål for grunnskulen i Gol har presise formuleringar for grunnleggjande ferdigheiter i norsk språk. Nokre av dei er: Alle elevar, uansett språkbakgrunn, skal snakke korrekt norsk etter å ha vore busett 4 år i Noreg. Alle elevar skal ha eit rikt ordtilfang med presise faguttrykk i forhold til alder og forventa kunnskapsnivå. Alle elevar skal knekkje lesekoden dei to første åra. Alle elevar skal vera ortografiske lesarar innan 5.klasse. Alle elevar skal kunne skrive korrekte og fullstendige setningar i forhold til alder og forventa kunnskapsnivå. Alle elevar skal kunne meistre grunnleggjande rettskriving innan 7.klasse. Elevar som kjem rett til Gol skule frå andre land, møter store utfordringar.dette skuleåret har vi hatt 8 elevar som har kome direkte frå heimlandet eller eitt transit-land. Elevane har fordelt seg på årstrinn. Nokre av dei har god grunnutdanning frå heimlandet, andre har så å seie ikkje hatt skulegang før. Utfordringane dei møter er både språklege og kulturelle. I enkelte høve har vi elevar frå før med same språkbakgrunn, då er desse til stor hjelp og kan oversetje og hjelpe til med å lære dei kulturelle kodene. Å meistre eit heilt nytt språk fullt ut tar om lag sju år. Elevane skal då kunne forstå munnleg og skriftleg norsk, uttrykkje seg munnleg, lesa og skrive på line med jamngamle elevar. For å kunne ha god måloppnåing i alle fag, utnytte evnene sine og klare seg i vidare skulegang og yrkesliv, vil det for mange av dei seie at dei må ha særskilt norskopplæring gjennom alle åra på barneskulen. Tilstandsrapport for Gol skule

13 OPPFØLGING Gode rutiner for mottak og oppstart for elevar med minoritetsspråkleg bakgrunn. Kartlegging for å finne generell språkkompetanse og norsk-kunnskapar Særskilt norskopplæring til eleven har gode nok kunnskapar og ferdigheiter til å klare seg i alle fag. Leige inn tolkehjelp til foreldresamtaler og samarbeidsmøte. Oppfordre føresette til å bruke SFO for elevar med dårleg norskspråkleg og kulturell kompetanse. Arbeide bevisst med språkstimulering på SFO. 5. LÆRINGSSTRATEGIAR I Elevundersøkinga (grafar på neste side) er det indikatorane faglig utfordring, mestring, motivasjon og faglig veiledning som sier noko om elevanes læringsstrategiar. Læringsutbytte handlar om kva elevane lærer, læringsstrategiar om korleis dei lærer. Gol skule skårar over landsgjennomsnitteet på punkta faglig utfordring og motivasjon. Skulen skårar under landsgjennomsnittet på mestring og faglig veiledning. VURDERING Gol kommune sine mål for læringsstrategiar handlar om bevisstgjering om eiga læring, elevanes og foreldras kjennskap til mål for læringa, gode undervegsvurderingar, utvikling av læringsstragiar og gode haldningar til læring og skulegang. Skulen har dei siste åra arbeidd bevisst med elevvurdering. Ny forskrift for vurdering kom i 2009, og lærarane har dei siste åra vorte kursa i god praksis for vurdering. Dette omfattar både den kontinuerlege tilbakemeldinga som elevane skal få, og den meir formelle halvårlege vurderinga som blir gitt på foreldresamtalene. Vurdering skal gjevast i alle fag frå og med 1.trinn, og det er kompetansemåla i læreplanen elevane skal vurderast opp mot. Vurderinga skal også gjevast i orden og åtferd, og det er skulens ordensreglement elevane skal vurderast etter. Skulen legg også vekt på at elevane skal utvikle gode vanar når det gjeld lekser. Det blir derfor gitt lekser frå og med 1. klasse. Særleg blir det lagt vekt på leseleksa. Intensjonane med lekser er blant anna at foreldra skal kunne følgje med på elevanes skulearbeid, at elevane skal kunne lære seg teknikken med utanåtlæring, og at dei skal få gode vanar for seinare skulegang. Skulen tilbyr leksehjelp til elevane frå 1.-4.klasse og til utvalde elevar frå 5.-7.klasse. For 1.-4.klasse er det lovpålagt å ha eit leksehjelp-tilbod. Skuleåret var 46 elevar frå klasse med på leksehjelpa. 2 elevar frå 5.-7.klasse fikk vera med på ordninga. Det er eit ønskje å kunne tilby fleire elevar frå 5.-7.klasse leksehjelp. Skulen held foreldremøte på alle trinn to gonger årleg, haust og vår. I snitt deltar ca 60 % av foreldra på desse møta. Det er eit mål å få større deltaking, og det blir arbeidd for å gjera innhaldet i møta relevant og interessant. Det er viktig å presisere at svært mange foreldre støttar godt opp om skulen og engasjerer seg i elevanes læring og læringsmiljø. Tilstandsrapport for Gol skule

14 OPPFØLGING Tidleg innsats gjennom Felles løft for tidleg innsats Hallingdal for å fange opp elevar som slit før dei mistar motivasjon og mestringskjensle. Bruke foreldremøta til å lære foreldra algoritmer (reknemåtar) i matematikk slik at dei kan hjelpe barna med matematikk-leksa. Erfaringar viser at foreldra ofte ikkje kjenner att metodane frå sin eigen skulegang og seier at dei ikkje kan hjelpe barna. Dette kan utvikle seg til negative haldningar til faget både for elevar og føresette. 6. LÆRINGSMILJØ I grafane frå Elevundersøkinga på neste side er det punkta sosial trivsel, trivsel med lærerne og mobbing på skolen som seier noko om måloppnåinga når det gjeld det psyko-sosiale elevmiljøet. For dei to første indikatorane er det ein høg skåre som er mest positiv. For indikatoren mobbing i skolen er det om å gjera å ha ein låg skåre. Gol skule skårar over landsgjennomsnittet når det gjeld trivsel med lærarane. Når det gjeld sosial trivsel ligg det på landsgjennomsnittet i Talet for mobbing ligg på landsgjennomsnittet. Analyser av undersøkinga for viser at det er fleire jenter enn gutar som kjenner seg mobba. Dette er det motsette av analysen frå nasjonale data som konkluderer med at det er klart fleire gutar enn jenter som opplyser at dei blir mobba og at det også er fleire gutar enn jenter som opplyser at dei sjølve mobbar. På dette siste spørsmålet samsvarar tala frå Gol skule med tala nasjonalt. Tilstandsrapport for Gol skule

15 Elevundersøkinga for 7.trinn VURDERING Mål for grunnskulen i Gol har følgjande målsetjingar når det gjeld det psyko-sosiale miljøet: Undervisninga skal vera prega av motivasjon, engasjement, respekt og arbeidsro. Skulen skal vera mobbefri og medverke til utvikling av sosial kompetanse. Fysisk aktivitet skal fremje konsentrasjon, uthald og trivsel. Kulturelle aktivitetar skal fremje eit positivt læringsmiljø. Tala frå Skoleporten stemmer med skulens inntrykk. Den synlege mobbinga som kan førekome blant gutar, har det vore svært lite av. I samtaler med gutane på 7.trinn bekreftar dei dette. Blant jentene har det derimot dei siste tre skuleåra vore meir av den skjulte mobbinga. Dette handlar om utestenging, blikk, baksnakking og så vidare. Noko av dette føregår på sosiale medium.det kjem klart fram av undersøkinga. OPPFØLGING Eitt av dei viktigaste førebyggjande tiltaka for ein skule er å ha god inspeksjon ute i friminutta. Når elevar blir spurt om kor mobbing skjer, svarar dei ofte: Der dei vaksne ikkje er. Vaksne kan ikkje vera over alt, men vaksne kan alltid vera tilgjengelege og synlege. Derfor har vaktene på Gol skule alltid gul vest. Vaktene i friminutta skal også observere og vera med på å avdekke mobbing. Dei skal også følgje med på om barn blir gåande åleine. Tilstandsrapport for Gol skule

16 Skulen har eigen handlingsplan mot mobbing, og denne blir følgd når det gjeld enkeltsaker. Når foreldre eller andre vender seg til skulen med bekymring eller meldig om mobbing, skal dette alltid takast på alvor, og skulen pliktar å undersøkje saka og eventuelt setje inn tiltak. Slike saker skal skriftleggjerast i eit enketvedtak. Saker som omhandlar skjult mobbing er ekstra krevjande for skulen å handtere. I samarbeid med Herad skule og Gol ungdomsskule vart det i vår arrangert ein fagdag om emnet. Universitetslektor Tove Flack frå Nasjonalt senter for læringsmiljø ved Universitetet i Stavanger kom til Gol for å forelese for elevane frå årstrinn, for tilsette og for foreldra om kvelden. Skulen fikk mange gode tilbakemeldingar om foredraget, særleg frå føresette. I etterkant har verktøyet som vart presentert, Innblikk, blitt tatt i bruk for kartlegging ved to av trinna ved skulen. Det er eit krevjande og møysommleg arbeid å intervjue og observere ein heil klasse og i etterkant systematisere og analysere undersøkinga. Når dette arbeidet er gjort, kan tiltaka setjast inn. Tiltaka vil i stor grad vera dei same som ved anna mobbing: Møte med mobbeoffer og føresette og møte med dei som mobbar med deira føresette. Om nødvendig vil ein måtte skilje elevar frå kvarandre fysisk t.d. ved klassebytte. Skulen har jamleg tverrfaglege møte med helsestasjonen, PPT og barnevernet. Her blir bekymringssaker drøfta anonymt og det blir gitt råd til skulen om tiltak. Skulen samarbeider også tett med PPT, barnevernet, helsestasjonen og BUP i enkeltsaker. Dette skjer i møte der foreldra er med. Skulen satsar mykje på førebyggjande miljøtiltak for alle elevane: Trivselsleiar-programmet der elevane er aktivitetsleiarar i storefri. Fadderordning. Elevrådsarbeid Dagleg fysisk aktivitet for alle frå 3.-7.klasse (SPORTY) Korps-prosjekt på 4.trinn Sesam: Undervisningsopplegg for forebyggjande psykisk helse på 6. årstrinn Pubertetsgrupper med helsesøster på 6. årstrinn. ART ( Aggression replacement training) for grupper av enkeltelevar Kartegging av elevmiljøet gjennom årleg Trivselsundersøking på alle trinn. Nytt tiltak for eit godt elevmiljø skuleåret : Fleir organiserte uteaktivitetar for dei minste i 1. og 2. klasse på Glitrehaug. For å gjera dette enkelt å organisere for dei vaksne vil vi lage utstyrkasser med høveleg utstyr og forslag til aktivitetar ut frå årstida. Dette for å fange opp dei som ikkje kjenner så mange, som ikkje er flinke til å leike og som ikkje har så god sosial kompetanse Tilstandsrapport for Gol skule