Beskyttelse av rettigheter og vern mot snylting

Transkript

1 Beskyttelse av rettigheter og vern mot snylting Trond Hatland og Eirik W Raanes Kjapt & Nyttig, Bergen Næringsråd 1. desember

2 Temaet Vern mot etterligning av produkter og varekjennetegn Vern for forretningshemmeligheter Beskyttelse mot illojale (tidligere) ansatte Hvilken beskyttelse kan man få? Hvilke forholdsregler kan og bør man ta? Hvordan håndhever man sine rettigheter Gjør man tingene riktig har man bedre beskyttelse enn man tror! 2

3 Beskyttelse mot kopiering av varer og varekjennetegn 3

4 Hvorfor bry seg med de rettslige reguleringene av dette? Verne den identiteten man bygger opp Unngå forveksling Unngå snylting på goodwill og renommé Unngå å identifiseres med dårlige produkter Store investeringer store verdier 4

5 Et problem? 5

6 Oversikt Varemerkeretten: Vern for kjennetegn for varer og tjenester Markedsføringsretten: Beskyttelse mot andres etterlikning av produkt, emballasje, markedsføring osv Designretten: Muligheten til å registrere produktdesign 6

7 Varemerkeretten Hva: Sikrer næringsdrivende enerett til sine varemerker Varemerker: Kjennetegn for varer eller tjenester Slik at varemerkene kan brukes til å kommunisere effektivt med kundene identifiserings- og garantifunksjon Legge til rette for effektiv konkurranse Den som sikrer sin rett først får enerett Varemerkeloven 7

8 Hva kan beskyttes som varemerke? Alt som er egnet til å skille en virksomhets varer og tjenester fra andre virksomheters varer og tjenester, og Som kan gjengis grafisk: Ord Bokstaver M Slagord - Connecting people Bilder/figurer Lyder Nokias ringetone Utformingen av en vare ( vareutstyr ) I prinsippet også andre sanseinntrykk Lukten av nyslått gress 8

9 Tre-dimensjonale merker - vareutstyr 9

10 For å være varemerke må kjennetegnet ha særpreg Må være egnet til å skille en virksomhets varer og tjenester fra andre virksomheters varer og tjenester Gjennomsnittsforbrukeren må oppfatte merket som et varemerke Kan ikke være: Helt uten meningsinnhold, f eks en prikk Beskrivende/generiske, f eks lettøl Fordi: Må kunne tjene varemerkets individualiserings- og garantifunksjon Beskrivende ord og uttrykk skal ikke kunne monopoliseres Kan være: Rene fantasimerker, f eks Pepsi, Apple Suggestive, f eks Thermos, Band-Aid, Stil-longs, Ikke-distinktive varemerker kan bli distinktive gjennom bruk, f eks Norsk Hydro, M, Gule Sider 10

11 Eneretten oppnås ved registrering eller innarbeidelse Registrering: Enkel prosedyre med søknad til Patentstyret, gir i prinsippet evigvarende enerett, forutsatt fornyelse (betaling) og bruk. Innarbeidelse: Enerett når varemerket er brukt slik at det er blitt godt kjent som særlig kjennetegn for noens varer. 11

12 Innarbeidelse man kan ha vern uten registrering Vml 2: Innarbeidet når varemerke innen vedkommende omsetningskrets her i riket er godt kjent som særlig kjennetegn for noens varer Beror på en totalvurdering av: Markedsandel Brukens intensitet Geografisk utstrekning i bruk Varighet av bruk De investeringer som er gjort Merker som i utgangspunktet mangler særpreg kan få det gjennom innarbeidelse 12

13 Forholdsregel: Man bør registrere om man kan! Bevis for når, hvem, hvordan osv Rettslig, men særlig faktisk, et hinder for at andre tar i bruk unngå tvister og kostnader Vern fra før merket tas i bruk kan vente i inntil fem år med å ta i bruk 13

14 Hva eneretten innebærer - beskyttelse mot fare for forveksling Vml 4: ingen andre kan bruke samme kjennetegn [eller kjennetegn som er så likt at det er egnet til å forveksles med rettighetshaverens ], for sine varer [eller tjenester] Både direkte og indirekte forveksling rammes Direkte: Kundene tror at produktene kommer fra samme leverandør Indirekte: Kundene tror at det er et kommersielt fellesskap mellom to leverandører 14

15 egnet til å forveksles? Dominanten i merket Forholdet mellom symbol og tekst Praksis i bransjen Markedsstrukturer 15

16 egnet til å forveksles? Rt 2008 s 1268: Søtt + Salt vs Pascal «om en alminnelig opplyst, rimelig oppmerksom og velinformert forbruker av gourmetmat og restauranttjenester mv vil kunne blande merkene sammen». søtt + salt ansett å ha et visst særpreg Pascal ikke nok til å fjerne faren for at forbrukeren oppfatter at det var at kommersielt hopehav mellom innehaverne, f. eks kjede 16

17 Google Adwords: EU-domstolens dom 23. mars 2010: Louis Vuitton vs. Google Hva: Annonsøren betaler en referansetjeneste (Google) for at ett eller flere søkeord skal aktivisere en lenke til deres annonse. I dette tilfellet lenket søkeordet til nettsider som reklamerte for Louis Vuitton kopiprodukter. Google krenket ikke varemerkeinnehaverens rettigheter ved å tilby annonsører å kjøpe søkeord som er identisk med registrerte varemerker, men: Google kan holdes ansvarlig som medvirker til annonsørenes varemerkeinngrep i nærmere bestemte tilfeller: Google kan holdes ansvarlig for medvirkning til dette dersom Google har hatt en aktiv rolle - i praksis: Vil fjerne adwords som man har fått beskjed om er ulovlige Annonsørene kan forbys å bruke beskyttede søkeord i referansetjenester på nettet, dersom det gjøres på en måte som forhindrer eller gjør det vanskelig for forbrukerne å fastslå opprinnelsen av produktet det reklameres for f eks om det er ekte eller en kopi 17

18 Vern mot etterliknende produkter og markedsføring - markedsføringsloven

19 Etterlikning av produkt og produktutforming 30: I næringsvirksomhet er det forbudt å anvende etterlignende kjennetegn, produkter, kataloger, reklamemidler eller andre frambringelser på slik måte og under slike omstendigheter at det må anses som en urimelig utnyttelse av en annens innsats eller resultater og fører med seg fare for forveksling. 25: I næringsvirksomhet må det ikke foretas handling som strider mot god forretningsskikk næringsdrivende imellom Hvorfor: Skaper forveksling og skader dermed konkurransen Villeder forbrukerne Snylting på annens renommé Eksempler: Billige kopiprodukter fra lavkostland Private label i lavpriskjeder 19

20 Innholdet i vernet Det vil kunne være i strid med markedsføringsloven om en konkurrent ikke har utnyttet naturlige variasjonsmuligheter for å skille sitt produkt fra en annens produkt For å være beskyttet må utformingen ha preg av en viss innovasjon kan ikke være vanlige/kjente elementer Man har ikke beskyttelse for designelementer som er teknisk/funksjonelt motivert Man har ikke beskyttelse for det som er trender i tiden 20

21 Urimelig utnyttelse NKU 10/2005: Nidar vs Brynild Enkeltelementer, farger og totalinntrykk svært likt Nidar markedsledende og godt innarbeidet Brynhild ville urimelig kunne utnytte Nidars innsats/posisjon 21

22 Kravet om innovasjon NKU 11/2007 Cloer vs. Wilfa: Under tvil - ikke brudd på mfl, fordi: Cloers design ikke tilstrekkelig innovativ designelementer som allerede var tatt i bruk av andre De små forskjeller som forelå var tilstrekkelig til å gå klar av mfl 22

23 Plikten til å utnytte variasjonsmuligheter NKU 7/2007: Harley-Davidson vs. O Reilly O Reilly i strid med mfl Stor grad av likhet utforming av skjoldet og måten teksten var lagt inn Totalinntrykket svært likt på tross av teksten I strid med 25 fordi O Reilly ikke hadde utnyttet mulighetene til variasjon for å skille seg fra Harley-Davidson 23

24 Ikke vern for tekniske løsninger NKU 3/2001: Elas vs. Elfa Ikke ansett i strid med mfl: Utformingen av skuffeløsningen var motivert av teknikk/funksjon Emballasje/markedsføring tilstrekkelig forskjellig 24

25 Kategoridesign kan man legge seg opp til markedslederen/ standarden? Hennig-Olsen vs. Norsk Iskrem NKU tok avstand fra anførsel om at det er en tendens i tiden med "kategoridesign" som plasserer produkter opp mot markedsleder. Blir fortsatt vurdert i forhold til kravet om å utnytte variasjonsmulighetene Hvorfor er leverposteiboksen gul? 25

26 Designvernet

27 Designloven Hva: Man kan sikre seg enerett til utseendet til et produkt eller del av et produkt ved registrering Hvorfor: Design stadig viktigere på stadig nye områder Store investeringer Praksis - Beskjeden bruk: /år Hvorav /år utenlandske Overlappes av markedsføringsloven tilnærmet samme vern uten registrering 27

28 Varemerker og produktutforming: Håndhevelsen når, hva og hvordan Når: Så raskt som mulig Rettigheter tapes ved passivitet Hva: Kreve at misbruket opphører Kreve erstatning for tap og/eller motpartens berikelse Hvordan: Skriftlig Med en klargjøring av de rettslige konsekvenser Rettslig forfølgning: Næringslivets konkurranseutvalg, jf markedsføringsloven billig og kompetent, men ikke bindende Domstolene Midlertidig forføyning Ordinært søksmål: Forbud og erstatningskrav 28

29 Forretningshemmeligheter 29

30 Hva kan beskyttes som forretningshemmeligheter? Alt, som har kommersiell verdi/konkurransemessig betydning fordi det holdes hemmelig, og som faktisk holdes relativt hemmelig. Eksempler: Teknisk kunnskap Kommersiell kunnskap, f eks kundelister, prismatriser etc Slide 30

31 Kravet til hemmelighold - forholdsregler Ikke et absolutt krav: Ikke krav om at kun én eller en bestemt krets av personer kjenner hemmeligheten. Må ikke være allment kjent Må ikke være lett tilgjengelig: Det må kreves en viss innsats for å finne frem til kunnskapen Innehaveren må iverksette rimelige tiltak for å bevare hemmeligheten: Faktiske tiltak (stempel, sikkerhet etc) Rettslige tiltak (konfidensialitetsavtaler, ansettelsesavtaler, avtaler med samarbeidspartnere) Enkelte konfidensialitetsforpliktelser følger av loven/omstendighetene. Overtredelser må håndheves straks og effektivt Midlertidig forføyning Ordinært søksmål forbud og erstatning Slide 31

32 Hvilken beskyttelse har man for forretningshemmeligheter Beskyttet mot: Kort og upresist: At andre (næringsdrivende) rettstridig tilegner seg og/eller rettsstridig utnytter forretningshemmeligheten Noe ufullstendig lovregulering Ikke beskyttet mot: At andre finner på det samme Reverse engineering Egen/andres manglende hemmelighold Slide 32

33 Arbeidsgivers vern mot snylting fra ansatte

34 Utgangspunkter Kunnskapsbaserte næringer Opparbeidet verdi i form av intellektuell kapital, rettigheter, markedsposisjon, relasjoner m.v. Arbeidsgiver har behov for kanskje også plikt til å sikre verdiene Det er først og fremst arbeidstakerne som har tilgang til produktet Aktuelle problemstillinger Butikk i butikken Etablering av konkurrerende virksomhet Kort om taushetsbrudd mv 34

35 Rettslig rammeverk Straffeloven 294 Forbud mot bruk eller åpenbaring av forretnings- eller bedriftshemmelighet Omfatter ikke øvrige forhold som bedriften ønsker å holde hemmelig Markedsføringsloven 25: krav om god forretningsskikk 28: vern av bedriftshemmeligheter 29: tekniske hjelpemidler 30: etterligning av annens produkt Arbeidsmiljøloven Ingen regler om vern mot ansattes snylting Ulovfestet arbeidsrett Lojalitetsplikt i arbeidsforhold 35

36 Hvilke forholdsregler kan arbeidsgiver ta? Jo strengere sikkerhetsregime desto mindre spillerom for de ansatte Fysisk sikring: lokaler, arkiver, sensitiv informasjon mv Personalhåndbok/arbeidsreglement Sikkerhetsinstruks, regler for internettbruk mv Melding til Arbeidstilsynet Arbeidsgivers styringsrett som grunnlag for pålegg Videre behandling Arbeidsavtalen som virkemiddel Adgangen til kontrolltiltak 36

37 Arbeidsavtalen Generelle krav til arbeidsavtalen Skriftlig Signert Vedlegg Avtalefriheten begrenset Arbeidsmiljøloven 1-9 Avtaleloven 36 m fl. 37

38 Taushetserklæringer Inntas som del av / tillegg til arbeidsavtalen Egnet til å trekke grenser, bevisstgjøre og ansvarliggjøre Tips til utforming Taushetsbestemmelser er i praksis ikke gjenstand for sensur etter avtaleloven 36 38

39 Konkurranseforbud etter gjeldende rett En konkurranseklausul kan bli kjent ugyldig, jf avtaleloven 38, dersom den urimelig innskrenker arbeidstakers adgang til erverv Arbeidstakers muligheter for annet arbeid; saklig, geografisk og tidsmessig avgrenset Økonomisk kompenasjon går lenger enn det som er påkrevd av konkurransemessige hensyn Ikke bindende for underordnede, jf. avtaleloven 38 andre ledd, med mindre disse har innblikk i arbeidsgivers kundekrets eller forretningshemmeligheter Konkurranseklausulen gjelder ikke, hvis: Arbeidsgiver sier arbeidstaker opp uten rimelig grunn, eller hvis den ansatte selv fratrer og arbeidsgiver har gitt ham rimelig grunn til det ved å unnlate å oppfylle sine forpliktelser. 39

40 Konkurranseforbud iht nytt lovforslag Den 18. juni 2010 sendte Arbeidsdepartementet høringsforslag til regulering av konkurranse-, kunde- og ikke-rekrutteringsklausuler i arbeidsmiljøloven Høringsfristen utløp 1. november 2010 Vilkår for at en konkurranseklausul skal være bindende Skriftlig nedfelt Det foreligger særlige grunner Arbeidstakeren har krav på kompensasjon Inntil 6 mnd: 50 % av arbeidsvederlaget på oppsigelses- eller avskjedstidspunktet Over 6 mnd: 100 % av arbeidsvederlaget på oppsigelses- eller avskjedstidspunktet Maksimal lengde på 12 måneder etter arbeidsforholdets opphør Vilkår for å gjøre en konkurranseklausul gjeldende Arbeidsgiver må skriftlig redegjøre for hva som anses å utgjøre særlige grunner Frist: to uker etter oppsigelses- eller avskjedstidspunktet 40

41 Forbud mot å overta kunder Skiller seg fra rene konkurranseklausuler Legger ikke samme begrensning på arbeidstakers adgang til erverv Gjeldende rett Ikke særlig regulert Avtalefriheten begrenses av avtaleloven 36 sjelden gjenstand for sensur Særlig om bruk av konvensjonalbot Lovforslaget Utgangspunkt: samme vilkår for bundethet som konkurranseklausulen Arbeidstakers krav på kompensasjon Inntil 6 mnd: 25 % av arbeidsvederlaget på oppsigelses- eller avskjedstidspunktet Over 6 mnd: 50 % av arbeidsvederlaget på oppsigelses- eller avskjedstidspunktet Arbeidsgiver må skriftlig redegjøre hvilke kunder som er omfattet, innen to uker etter oppsigelses- eller avskjedstidspunktet 41

42 Ikke-rekrutteringsklausuler Gjeldende rett Ingen særlige restriksjoner på avtaler med ansatte. Avtaleloven 36 kan komme inn Arbeidsmarkedsloven 27 utleie av arbeidstakere Lovforslaget Utgangspunkt ved avtale mellom virksomheter Kan ikke hindre eller begrense arbeidstakers muligheter til å ta ansettelse i en annen virksomhet Unntak dersom avtalen inngås i forbindelse med forhandlinger om virksomhetsoverdragelse, eller forhandlingene resulterer i en avtale om virksomhetsoverdragelse. Maks seks måneder Ved avtale med ansatte: ingen nye/særlig restriksjoner 42

43 Mistanke om at en ansatt ikke har rent mel i posen Arbeidsmiljøloven 9-1 regulerer arbeidsgivers kontrolltiltak Krav om saklig grunn Kontrolltiltaket må ikke innebære en uforholdsmessig belasting overfor arbeidstaker Personopplysningsloven gjelder ved behandling av personopplysninger Må ikke gå ut over kravet til fullt forsvarlig arbeidsmiljø jf. 4-1 Drøfting med arbeidstakere og tillitsvalgte jf. 9-2 Konkret mistanke om uredelige forhold Rt 2002 side 1500: begrunnet og konkret mistanke ga grunnlag for vidtgående undersøkelser. Overvåkning med henblikk på å avdekke mislige forhold Krav om konsesjon, varsling/merking mv 43

44 Arbeidsgivers innsyn i ansattes e-post mv Personopplysningsloven med forskrifter E-post anses som personopplysninger Arbeidsgiver må ha en berettiget interesse i innsyn Bare rett til å gjennomsøke, åpne eller lese e-post i arbeidstakers e-postkasse når nødvendig for å ivareta daglig drift eller andre berettigede interesser ved virksomheten ved begrunnet mistanke om at arbeidstakers bruk av e-postkassen medfører grovt brudd på de plikter som følger av arbeidsforholdet, eller kan gi grunnlag for oppsigelse/avskjed Prosedyrer Forhåndsvarsel og rett til å uttale seg Sletting av e-postkasse mv ved arbeidsforholdets opphør Ikke rett til å overvåke arbeidstakers bruk av elektronisk utstyr, herunder nettbruk, ut over systemadministrasjon og avdekking av sikkerhetsbrudd 44

45 Sanksjoner ved arbeidstakers pliktbrudd 1/2 Oppsigelse Saklig grunn Krav om forutgående drøfting Formkravene Rett til å stå i stilling med lønn Avskjed Krever grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen Bestemmelsene om drøfting, formkrav mv gjelder som for oppsigelse Ikke rett til å stå i stilling med mindre domstolen bestemmer dette. Lønnsstans Suspensjon Kun dersom avskjed kan være aktuelt Kun så lenge suspensjon er nødvendig ut fra pågående undersøkelser 45

46 Sanksjoner ved arbeidstakers pliktbrudd 2/2 Erstatningskrav mot (tidligere) arbeidstaker Ansvarsgrunnlag Årsakssammenheng Økonomisk tap Rt 1990 side 607 (Askim) Erstatningskrav mot konkurrent som bistår den ansatte Midlertidig forføyning mot illojal konkurrerende virksomhet Krav Sikringsgrunn Bevis og bevisbyrde 46

47 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! Advokat (H)/Partner Eirik W Raanes era@thommessen.no tlf: / Advokat (H)/Partner Trond Hatland tha@thommessen.no /