Plantenæringsstoffer Gjødsling og kalking til eng og beite
|
|
- Mons Halvorsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Plantenæringsstoffer Gjødsling og kalking til eng og beite Foto: Ingvild L. Høie Skrevet av Marit Dyrhaug, 2009 Revidert av Ingvild Lauvland Høie, 2016
2 Plantenæringsstoffene Hvilke næringsstoffer trenger plantene? Makronæringsstoffer Plantenæringsstoffer i jord Mikronæringsstoffer N Nitrogen B Bor P Fosfor Cu Kopper K Kalium Fe Jern S Svovel Mn Mangan Ca Kalsium Zn Sink Mg Magnesium Mo Molybden Cl Klor Plantene trenger en rekke næringsstoffer for å vokse. Disse deles inn i makronæringsstoff og mikronæringsstoff. Plantene trenger makronæringsstoff i større mengder; mer enn 1 gram/kg tørrstoff. For mikronæringsstoff er nødvendig innhold i plantene gjerne bare en tusendedel av dette. Næringsstoffene karbon (C), oksygen (O) og hydrogen (H) henter plantene fra luft og vann gjennom fotosyntesen. Karbon, oksygen og hydrogen er hovedbestandelen i alle karbohydrater som sukker, stivelse, cellulose osv, og utgjør % av tørrstoffet i plantene. De resterende næringsstoffene henter plantene fra jord og gjødsel. Nitrogen (N) Nitrogen er det næringsstoffet som virker sterkest på planteveksten. Nitrogen har særlig betydning for økt bladvekst og produksjon av protein. Nitrogenmangel gir lave avlinger, redusert proteininnhold og tidlig aldring/vekstavslutning. For sterk N-gjødsling reduserer tørrstoff-innholdet, og forsinker modningsprosessen og danningen av frø og knoller. Sterk N-gjødsling i eng øker legdeproblemene og reduserer overvintringsevnen hos mange grassorter. Nitrogen tas opp gjennom røttene i hovedsak som nitrat (NO 3- ), men også som ammonium (NH 4+ ). Det aller meste av nitrogenet i jorda er bundet i organisk materiale som mold, nitrogenrike planterester og rester fra husdyrgjødsel. Ei vanlig matjord kan inneholde ca kg N/dekar, men som regel vil bare 1-10 kg N/dekar være i plantetilgjengelig form av ammonium og nitrat. Jordanalyser for nitrogen Moldinnhold i jord Moldklasse Moldfattig jord; 0-3 % mold 1 Moldholdig jord; 3-4,5 % mold 2 Moldrik jord; 4,5-12,5 % mold 3 Meget moldrik jord; 12,5-20,5 % mold 4 Mineralblanda moldjord; 20,5-40 % mold 5 Moldjord / Myrjord; > 40 % mold Ved vanlige jordprøver analyseres ikke innhold av plantetilgjengelig nitrogen fordi innholdet vil variere mye i løpet av vekstsesongen. De viktigste faktorene som påvirker innholdet av plantetilgjengelig nitrogen i jord er utvasking, jordtemperatur og forhold for mineralisering (frigjøring). For å få en pekepinn på N-innholdet i jord analyseres det for moldinnholdet (moldklasse).
3 Frigjøring av nitrogen fra mold, plante- og husdyrgjødselrester Nedbrytningen av organisk materiale og mineraliseringen (frigjøring) av organisk nitrogen til ammonium (NH 4) og nitrat (NO 3) skjer ved hjelp av jordorganismer som bakterier, sopp o.a. Bakterieaktiviteten og mineraliseringen av nitrogen er størst ved høy jordtemperatur (optimum rundt o C) ph opp mot 7,0 god tilgang på luft (oksygen) - ikke pakka eller vassjuk jord passe fuktighet i jorda - ikke tørke I Nord-Norge vil både lave temperaturer og en kort vekstsesong være begrensende faktorer for hvor mye organisk nitrogen som blir mineralisert og plantetilgjengelig i løpet av vekstsesongen. I nedbørsrike kyststrøk vil også periodevis vassmetting av jorda begrense mineraliseringen. Allikevel kan vi regne med store N-bidrag fra jorda også i nord. Vi kan redusere behovet for N-gjødsling ved å ta vare på molda i matjordlaget ved nydyrking og jordarbeiding, sørge for god drenering, begrense jordpakkingen og kalke jorda opp til ph rundt 6,0-6,5. Også nedpløying av grønngjødsel og tilførsel av husdyrgjødsel gir mikroorganismene i jorda mye organisk materiale å jobbe med og dermed fremskyndes mineraliseringsprosessen. Mold Generelle N-gjødslingsanbefalinger tar utgangspunkt i jord med moldklasse 3. På ei moldfattig jord (moldklasse 1-2), eller på ei lite omdanna, nitrogenfattig torvjord (moldklasse 8), bør N-gjødslinga økes med 1-2 kg N/daa for å opprettholde avlingsnivået. På ei svært moldrik jord i moldklasse , og ved gode forhold for bakterieaktivitet, kan vi i praksis redusere N-gjødslinga med opptil 2-4 kg N/dekar i forhold til gjødslingsnorm uten at avlingene går ned. Men er jorda kald, ph er lav, eller har dårlig jordstruktur (pga pakking, feil jordarbeiding, ufullstendig drenering) vil molda bidra med lite lettilgjengelig nitrogen, og plantene vil i større grad være avhengig av å få tilført nitrogen i form av mineralgjødsel for å opprettholde avlingsnivået.
4 Planterester Forgrødeeffekter Når planterester råtner vil nitrogen og andre næringsstoffer bli mineralisert. Ved ompløying av eng og nedmolding av planterester fra ulike grønnsaks-, grønnfor- og grønngjødslingskulturer blir det frigjort store mengder nitrogen som den påfølgende kulturveksten kan utnytte. I konvensjonelt landbruk utnyttes denne forgrødeeffekten ved å redusere mineralgjødsel-mengdene i den påfølgende kulturen. I økologisk landbruk utnytter man vekstskifte og jevnlig jordarbeiding aktivt slik at næringsstoffer magasinert i planterester og røtter frigjøres og blir tilgjengelig for ny vekst. Mineraliseringen skjer over flere år med en topp første året, og gjennom hele vekstsesongen med en topp utpå ettersommeren når jorda har blitt varm. De frigjorte næringsstoffene utnyttes mest effektivt av vekster som har et godt utvikla rotsystem og som vokser gjennom hele vekstsesongen. Forkultur/tiltak Frigjøring av N (kg/daa og år) Ompløyd kløverrik eng 6-12 Kålvekster, purre, selleri 3-9 Ompløyd gammel eng uten kløver 0-6 Grønnfor med belgvekster 2-5 Potet/gulrot/kepaløk/salat 0 Nedmoldet kløvereng eller grønngjødsel året i forveien 0-4 Kilde: Svein Solberg. Tallene er grove anslag. Husdyrgjødsel - Ettervirkninger Ved siden av ammoniakk og nitrat inneholder husdyrgjødsla en god del organisk nitrogen. Bare ca % av det organiske nitrogenet frigjøres og gir gjødselvirkning i spredeåret. Gjødselvirkninga av de resterende % av det organiske nitrogenet kommer 1-2-(3) år etter spredning. I praksis betyr det at eng som jevnlig får husdyrgjødsel både vår og sommer har mindre N-behov enn eng som tidligere ikke har fått husdyrgjødsel. Sauebruk som sprer store mengder sauegjødsel i gjenlegget vil ha store restmengder av N (og andre næringsstoffer) som gir gjødselvirkning i 1. og delvis 2. og 3. engår. Se ellers avsnittet om husdyrgjødsel, under kapittelet Gjødsel og gjødsling. Tap av nitrogen En del av det plantetilgjengelige nitrogenet blir ikke tatt opp av plantene, men lagres i biomassen i jorda, i røtter, bakterier og sopp. Resten går tapt som gass, ved utvasking og avrenning. Ved relativ sterk nitrogengjødsling utnyttes ofte ikke mer enn 50% av tilført nitrogen. Utvasking og avrenning Ved utvasking og avrenning tapes nitrogen som ionene nitrat eller ammonium i vann, eller som organisk nitrogen bundet til organisk materiale og partikler. Avrenning på overflata og utvasking ned til drensrør eller grunnvann påvirkes særlig av nedbør, gjødslingsstyrke, tidspunkt for gjødselspredning og plantevekst etter spredning. Særlig høstspredning av husdyrgjødsel gir stort N-tap. Det er om høsten nedbørsmengdene er størst, jorda har dårligere infiltrasjonsevne enn om sommeren og
5 plantene har avsluttet veksten slik at nitrogenet ikke kan tas opp i ei avling. Avrenning og utvasking av nitrogen øker også med økt gjødslingsstyrke, spesielt når N-tilførselen blir større enn avlingens behov. Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA-programmet) har siden 1990-tallet overvåket landbruksdominerte nedbørsfelt i Norge. Registrert avrenning i JOVA-programmet har i gjennomsnitt ligget på 2,2-11,1 Kg N/daa/år, størst i områder med mye åkerbruk (særlig grønnsaksdyrking), kombinert med sterk N-gjødsling og/eller mye nedbør. Feltet i Nord-Norge dekker nedbørsfeltet til Naurstadbekken i Bodø kommune. Feltet består av engarealer, og har i gjennomsnitt et nitrogentap på 2,8 kg/daa/år. NIBIOs tjeneste «Beregning av nitrogenstatus» (Utvaskingskalkulatoren) er både et nyttig og velbrukt verktøy til beregning av nitrogenutvasking fra jordbruksarealer. Situasjoner med mye nedbør over en konsentrert tidsperiode i vekstsesongen kan oppstå, og dyrkere stiller da spørsmål om det er behov for tilleggsgjødsling for å kompensere for utvasket nitrogen. Graden av utvasking avhenger av en rekke faktorer som for eksempel: mengde nedbør, jordtype, type vekst og dens utviklingsstadium, gjødsling tidligere i vekstsesongen og forventet avlingsnivå. Utvaskingskalkulatoren er en enkel måte å vurdere nitrogenstatusen på, ut fra lett tilgjengelige opplysninger. Nitrogen kan bli vasket ned i jordprofilet, uten at det blir vasket ut av rotsonen, i slike situasjoner vil nedbørsepisodene ikke nødvendigvis utløse behov for tilleggsgjødsling. Gasstap av nitrogen ved ammoniakkfordampning Ammoniakkfordamping skjer når ammomium (NH 4+ ) går over til gassen ammoniakk (NH 3- ). Ammoniakk er ikke en klimagass. Ammoniakktapet er først og fremst knyttet til lagring og spredning av husdyrgjødsel. De fleste tiltak for å redusere ammoniakkfordampingen fra husdyrgjødsel baserer seg på å redusere gasstrykket, og å redusere eksponeringen til luft. Gasstrykket minskes ved uttynning med vann og ved å unngå sol og varme, mens lufteksponering reduseres ved tett lagring, nedbør ved spredning, nedfelling/nedlegging av gjødsla i/på bakken framfor breispredning osv. Husdyrgjødsla bør med andre ord infiltrere det øverste jordlaget så raskt som mulig. Ved ugunstige spredeforhold blir N- tapet gjerne over 1 kg N/tonn husdyrgjødsel. Mineralgjødsel er i liten grad utsatt for ammoniakkfordamping. Tap av nitrogen som lystgass Danning av lystgass/nitrogenoksid er en bakteriell prosess (denitrifikasjon) der nitrat (NO 3) omdannes til lystgass (N 2O) når det ikke er tilstrekkelig lufttilgang. Dette vil være tilfelle i gjødsellager eller i pakka eller vassmetta jord. Faren for lystgasstap øker med økende nitrogengjødsling. Ved sterk N-gjødsling på dårlig drenert myrjord skjer sannsynligvis betydelige lystgasstap. Den bakterielle prosessen som gir lystgasstap fra jord øker med stigende temperatur, men denitrifikasjon finner også sted ved lave temperaturer, for eksempel på tinet mark om vinteren. Lystgass er en potent klimagass som antas å stå for ca 45 % av landbrukets klimagassutslipp, men det finnes nesten ikke forskning som tallfester N- tapet i lystgass under ulike driftsforhold i Norge. Tapene av nitrogen som lystgass øker med økende nitrogenoverskudd. Nitrogenoverskuddet øker med minkende nitrogeneffektivitet, ofte på grunn av dårlige dyrkingsforhold. Tiltak for å redusere utslipp av lystgass er derfor en mer effektiv og presis nitrogengjødsling, og drenering av vassjuk jord.
6 Fiksering av nitrogen Belgvekster kan fiksere nitrogen fra lufta ved hjelp av Rhizobiumbakterier. Dette er nærmere beskrevet i kapitlet «Viktige forhold ved økologisk dyrking». Fosfor (P) Fosfor er et essensielt plantenæringsstoff og er særlig viktig for utviklingen av frø. Mange grønnsaker får redusert kvalitet ved mangel på fosfor. Fosformangel vil også sette den vegetative veksten sterkt tilbake, og vi får ei glissen, kortvokst eng med antydning til rødfarging av bladslirer og blad. Fosfor er lite bevegelig i jord og vil i liten grad vandre inn til røttene. Planterøttene må selv finne fram til fosforet. Planter med dårlig utvikla rotsystem er derfor særlig avhengig av god tilgang på lettløselig fosfor i rotsonen. Fra naturen sin side er mye av jorda i Nord-Norge fosforfattig, og nydyrkingsjord vil ha behov for sterk fosforgjødsling. På slik jord er derfor ett av tiltakene nedpløying av fosforrik husdyrgjødsel, for eksempel fra gris. Kulturjord som over lengre tid har fått tilført fosfor fra husdyrgjødsel og mineralgjødsel har ofte høyt fosforinnhold i matjordlaget. Overskuddsgjødsel med fosfor vil over tid bindes i jorda og bli utilgjengelig for plantene. Siden fosfor bindes sterkt i jord, er fosfor lite utsatt for utvasking. Tap av fosfor skjer først og fremst ved erosjon/jordtap, og til en viss grad ved overflateavrenning. Dyp myrjord der man ikke får blandet inn mineraljord under dyrking har liten evne til å binde fosfor. Jordanalyser for fosfor Ved jordanalyse måles mengden plantetilgjengelig fosfor i jorda i form av P-Al. På jord med høyt kalkinnhold (kalksandjord) vil riktignok P-Al overvurdere mengden plantetilgjengelig fosfor. Justering av fosforbehov etter P-Al Fosforinnhold i jord P-Al Justering 1 Lavt % 2 Middels lavt % 2 Middels havt Høyt % 3 Høyt % 4 Svært høyt > % P-Al gir grunnlag for å vurdere behov for P-gjødsling. Ei engavling har behov for 3,5-4,5 kg fosfor/daa/år. Tilføring av husdyrgjødsel i henhold til gjeldende regelverk tilsier at jorda og plantene har fått den mengden fosfor som trengs. Ved lav P-Al må man øke fosforgjødslinga med opptil 100% i forhold til gjødslingsnorm for å sikre optimal vekst. Ved høyt fosforinnhold (P-Al > 15) kan man i eng redusere fosforgjødslinga ned mot 0 og likevel unngå avlingsnedgang.
7 Kalium (K) Kalium finnes i leirmineraler, glimmer og kaliumfeltspat. Det er store mengder kalium i plantene, normalt 2-3% av tørrstoffet. Er tilgangen på kalium stor, har plantene et luksusopptak av kalium som kan gå på bekostning av opptaket av andre næringsstoffer som magnesium, kalsium og natrium. I grovforproduksjon kan det medføre uheldig mineralbalanse i fôret med fare for bl.a. hypomagnesemi (graskrampe). Overskuddsgjødsling med kalium bør derfor unngås. Kaliummangel gir redusert vekst, og engvekster med kaliummangel har redusert motstandsdyktighet mot tørke og mot frost. Jordanalyser for kalium K-HNO 3 - analysen viser mengden langvarige kaliumreserver i jorda, og som regel øker kaliumreservene med leirinnholdet. Kaliumreservene er høge når K-HNO 3 ligger over 80, og lågt dersom det ligger under 30. Når leir og glimmer m.m. forvitrer, frigjøres kalium og blir lettilgjengelig for plantene. I grasdyrkinga gir K-HNO 3 analysen best grunnlag for å vurdere behovet for kaliumgjødsling. Justering av kaliumbehov etter K-HNO 3 Kaliuminnhold i jord K-HNO3 Justering 1 Lavt % 2 Middels lavt % 2 Middels høyt % 3 Høyt % 4 Svært høyt > % K-Al-analysen viser mengde lettilgjengelig kalium i jorda. Ved grasdyrking ønsker vi at K-Al skal ligge over 7-8 på ei leirjord, og over 4-5 på ei kaliumfattig sand og myrjord. Lave K-Al-analyser kan tyde på for svak kaliumgjødsling de siste vekstsesongene før prøvetaking. Høy K-Al kan tyde på uheldig sterk kaliumgjødsling. Plantetilgjengelig kalium er lett utvaskbar, og K-Al kan variere mye fra år til år. K-Al varierer også i løpet av vekstsesongen alt etter gjødsling, nedbør og utvasking, avlingsnivå og mengde bortført med avling. Magnesium (Mg) og kalsium (Ca) Magnesium finnes bl.a. i dolomitt. Magnesiuminnholdet kan være lavt på sand- og grusjord som er utsatt for utvasking. Torvjord inneholder også lite magnesium. Jordanalyser med Mg-Al under 6 indikerer fare for magnesiummangel. Kalsium finnes både i kalk og dolomitt. Kalsiummangel gir ikke store avlingsreduksjoner i grasmark. Vi ønsker likevel at Ca-Al analysen skal ligge over 80. På jord med lågt Mg- eller Ca- innhold kan fôret bli svært Mg- og Ca- fattig, og sterk kaliumgjødsling eller mye nedbør kan redusere magnesium- og kalsiuminnholdet i fôret ytterligere. Det blir da ekstra viktig med mineraltilskudd til dyra. Kalking med dolomitt vil heve Mg- og Ca- innholdet i jorda. Svovel (S) Plantene tar opp svovel i form av sulfat (SO 4 2- ). Noe sulfat tilføres jorda ved sur nedbør, men her har rensing av utslipp fra industri ført til betydelig nedgang. Mesteparten av svovelet er organisk bundet i mold og planterester. Ved nedbryting av det organiske materialet blir svovel frigjort og
8 plantetilgjengelig i form av sulfat. Dette er den samme mineraliserings-prosessen som ved frigjøring av nitrogen. Svovel er svært viktig for planteveksten. Svovelmangel viser seg ved at de yngste bladene blir bleikt grønne/gule. Svovelmangel ligner på nitrogenmangel, men ved N-mangel er det de eldste bladene som gulner først. Plantenes svovelbehov øker med nitrogenopptaket, og svovelmangel i gras fastslås ved planteanalyse og kartlegging av mengdeforholdet mellom nitrogen og svovel. N:S forholdet i graset bør ikke overstige 14:1. S-mangel gir markant avlingsnedgang, redusert proteininnhold og proteinkvalitet, og redusert fôrkvalitet bl.a. ved at grovforet blir mindre fordøyelig. I foringsforsøk er det registrert både redusert melk-, kjøtt- og ullproduksjon ved for lavt S-innhold i grovforet. Svovelmangel forekommer oftest på moldfattig jord, og er ofte knyttet til kaldt og fuktig vær om våren. Men uansett jordart og moldinnhold vil bruk av mineralgjødseltyper uten svovel innebære stor fare for uheldig lavt svovelinnhold i graset, særlig ved sterk N-gjødsling og høgt avlingsnivå. Husdyrgjødsel inneholder noe svovel, men mye av svovelet i blautgjødsel tapes i form av gassen hydrogensulfid (H 2S). Eksponeringen er særlig stor ved omrøring av gjødsla. Det er en nær sammenheng mellom ph og fordelingen av sulfider som kan dannes. Ved ph mindre enn 7 vil H 2S dominere; noe vil være løst i gjødselen mens en viss del frigis til luften i rommet over gjødselen. Tilsetting av mikrokalk til gjødsla mens den ligger lagret kan øke ph og dermed redusere faren for eksponering for H 2S og andre giftige gasser fra gjødselkjelleren. Mikronæringsstoffer Blant mikronæringsstoffene er det først og fremst mangel på kopper (Cu) som kan gi avlingstap og misvekst i gras- og grovforproduksjonen. Koppermangel opptrer oftest på myrjord eller næringsfattig sandjord, særlig langs kysten. En jordanalyse som viser Cu < 1 mg/kg jord indikerer risiko for koppermangel. Til bladgjødsling i stående åker og som forrådsgjødsling i jord med lave kobberverdier kan man benytte YaraVita COPTRAC eller lignende. Andre mikronæringsstoffer er jern (Fe), Mangan (Mn) og Sink (Zn). På kalksandjord er det ikke uvanlig å observere mangan- eller jernmangel i ulike vekster, og i sjeldne tilfeller også sinkmangel. I jord med mye kalk og høy ph (opp mot 7,0 eller høyere) vil Fe, Mn og Zn gå over i en ikke-plantetilgjengelig form. Mangel kan behandles med bladgjødsling. Jernmangel kan også forekomme på myrjord med lav ph. Jordanalyser og planteanalyser Vi tar jordprøver for å få kunnskap om næringsstilstand og ph i jorda slik at vi kan kalke og gjødsle riktig i forhold til behovet. I følge Forskrift for gjødslingsplanlegging skal det tas skiftevise jordprøver hvert år. Minimumskravet er at prøven skal analyseres for ph, fosfor og kalium, og at det gis en skjønnsmessig vurdering av moldinnhold. Ved grasproduksjon kan det i tillegg anbefales å ta stikkprøver for kopper på myr- og/eller næringsfattig sandjord. Ved misvekst bør en ta prøver både fra områder i åkeren med dårlig vekst og områder med god vekst, for å kunne sammenligne. Planteanalyser er dyrere enn jordanalyser. Planteanalyser gir riktignok et mer nøyaktig bilde av næringsforsyningen fordi de viser hva plantene får tak i av næringsstoffer i jorda. De er derfor det beste hjelpemiddelet for å avkrefte/bekrefte eventuelle mangelsykdommer.
9 Gjødsel og gjødsling Foto: Ingvild L. Høie Prinsipper for gjødselplanlegging Krav til utforming av gjødselplan er regulert i Forskrift for gjødslingsplanlegging. Gjødslingsplanlegging går ut på å anslå vekstens forventa behov for tilførsel av næringsstoffer på grunnlag av betingelsene på gjeldende skifte. Bonden bør ta sikte på å oppnå en balansegjødsling, der mengde tilført næring er omtrent lik mengden næring fjernet med avling og evt utvasking og erosjon. Formålet med gjødslingsplanlegging er å: Sikre nok tilførsel av ulike næringsstoffer slik at en oppnår optimal avling og kvalitet til billigst mulig pris Unngå overskuddsgjødsling for å redusere tap av næringsstoffer og forurensing Skaffe oversikt over gårdens husdyrgjødselressurser og gjødselbehov for å planlegge innkjøp av gjødsel og kalk En gjødslingsplan skal settes opp skiftevis for den enkelte vekst. Man tar utgangspunkt vekstens gjødslingsnorm, dvs vekstens normale NPK-behov ved middels avlingsnivå. Vi kan også si at gjødslingsnormen er en generell anbefaling for gjødsling av N, P og K i kg/daa til veksten ved middels avlingsnivå og middels høgt næringsinnhold i jorda. Deretter justeres vekstens NPK-behov opp eller
10 ned alt etter forventa avlingsnivå og næringsinnhold i jorda på skiftet. Tilslutt tilpasses gjødslinga med husdyrgjødsel og mineralgjødsel slik at vekstens NPK-behov dekkes på billigst mulig måte, samtidig som man påser at det tilføres nødvendige mengder av andre næringsstoffer. Gjødslinga med nitrogen, fosfor og kalium korrigeres etter jordanalyser, jordart, moldinnhold, forgrødeeffekter og forventet avlingsnivå. NIBIO har utarbeidet en gjødslingshåndbok, hvor det blant annet oppgis normbehov for ulike næringsstoffer til ei standardisert normalavling på 400 FEm for alle vekster og driftssystemer. For eksempel vil ei eng i intensiv drift med to høstinger (evt. beiting) ha en gjødslingsnorm på 15,0 kg N/daa, 1,6 kg P/daa og 8,5 kg K/daa. Normbehov ved tillegg/reduksjon i kg/daa/100 FEm avlingsendring (lineær korreksjon) er også oppgitt. Mineralgjødsel Mineralgjødsel er en fellesbetegnelse på gjødsel hvor næringsstoffene foreligger som uorganiske salter framstilt ved ekstraksjon, fysiske og/eller kjemiske industriprosesser. Urea og andre syntetiskorganiske nitrogenforbindelser regnes også som mineralgjødsel. Mineralgjødslas innhold av ulike næringsstoffer skal stå i varedeklarasjonen, og innhold av hovednæringsstoffene NPK vil som regel framgå som en del av navnet. Fullgjødsel betyr at gjødsla inneholder ca 18 % N, 3 % P og 15 % K. OPTI-NS (4S) betyr at gjødsla inneholder ca 27 % N og 4 % S, men er fri for fosfor og kalium. Ammonium framstilles industrielt i en kjemisk prosess der nitrogen fra lufta bindes til hydrogen fra hydrokarboner som olje eller gass. Fosfor hentes fra fosfatgruver. Fosfatforekomstene i verden er en begrensa ressurs. Fosfaten kan også inneholde varierende mengder tungmetaller som f.eks kadmium. Lavt innhold av tungmetaller i gjødsla er et viktig kvalitetskrav. Kalium i mineralgjødsla finnes som kaliumklorid eller som kaliumsulfat. Kaliumklorid utvinnes direkte fra saltgruver. Kaliumsulfat framstilles industrielt. Nitrogengjødsel Nitrogengjødseltypene kan i tillegg til nitrogen, også inneholde noe kalsium (Ca) og magnesium (Mg). Nitrogenet kan foreligge som nitrat, ammonium eller amid-nitrogen (i urea). Ammonium og amid-n har forsurende virkning ved omdanning til nitrat i jorda. De har også noe seinere gjødselvirkning og er mindre utsatt for utvasking enn nitrat. Omdanning av tungtvirkende gjødselslag som urea og ammoniumgjødsel forutsetter gode temperaturforhold i jorda. Alle N-gjødseltypene er klorfrie. For å sikre nødvendig svoveltilførsel til plantene er noen N-gjødseltyper tilsatt svovel. Eksempler på dette er OPTI-NS (4S) som er en kalkammonsalpeter tilsatt 4 % svovel.
11 Urea Urea er en forholdsvis seintvirkende N-gjødsel. Urea består av amid-nitrogen som må omdannes i jorda til ammonium og nitrat før plantene kan nyttiggjøre seg den. Urea er lettløselig i vann og egner seg til bladgjødsling. Under ugunstige klimaforhold kan urea gi store N-tap i form av ammoniakkfordampning. Kalksalpeter Kalksalpeter inneholder nitrat som tas direkte opp av plantene. I tillegg inneholder kalksalpeter mye (Ca). Kalksalpeter er lettløselig og gir rask gjødselvirkning under de fleste værforhold. Kalksalpeter har positiv kalkvirkning tilsvarende ca 1 kg CaO pr. kilo tilført N. Kalkammonsalpeter Kalkammonsalpeter er en type nitrogengjødsel hvor halvparten av nitrogenet foreligger som nitrat og halvparten som ammonium. Kalkammonsalpeter inneholder litt Ca og Mg, og samla negativ kalkvirkning tilsvarer et forbruk på 0,5 kg CaO pr. kg tilført N. Ammoniumnitrat Konsentrert nitrogengjødsel hvor halvparten av nitrogenet foreligger som nitrat og halvparten som ammonium (som i kalkammonsalpeter). Ammoniumnitrat inneholder ikke Ca eller Mg, og har negativ kalkvirkning tilsvarende et forbruk på 1,0 kg CaO pr. kg tilført N. NPK-gjødsel og Fullgjødsel NPK-gjødsel inneholder alle de tre hovednæringsstoffene nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K). Fullgjødsel er registrert varemerke for Yara sitt NPK-gjødsel sortiment, og som i tillegg til NPK også inneholder kalsium (Ca), magnesium (Mg), svovel (S) og bor (B). Nitrogenet i fullgjødsla består av ca halvparten nitrat, resten ammonium. NPK-gjødsel beregna på klorømfindtlige vekster vil inneholde kaliumsulfat i stedet for kaliumklorid, og være klorfattige. Det finnes en rekke NPK-gjødseltyper på markedet med varierende konsentrasjon av N, P og K, om med varierende innhold av andre plantenæringsstoffer. Tilsetting av flere næringsstoff enn NPK bedrer næringsverdien i gjødsla ved å: sikre en mer komplett næringsforsyning til plantene og hindre utarming av andre viktige næringsstoffer i jorda sikre en ernæringsmessig bedre mineralbalanse i planteproduktene for mennesker og dyr
12 Andre mineralgjødseltyper NK-gjødsel som ikke inneholder fosfor, f.eks OPTI-N (4S) NP-gjødsel, f.eks OPTI-START NP for bruk som startgjødsel i korn K-gjødsel som 60er Kali (Kaliumklorid) eller patentkali 25% K, klorfattig (Kalimagnesia) P- og PK-gjødsel som P20 (fosfor, kalsium og svovel) og PK (fosfor, kalium og svovel) Preparater med ulike mikronæringsstoff for bladgjødsling eller tilførsel til jord Lettløselige gjødseltyper med variert innhold av mikronæringsstoffer beregna på veksthusproduksjon og hagebruk
13 Husdyrgjødsel Husdyrgjødsla er allsidig. Den er svært fosfor- og kaliumrik, og inneholder dessuten små mengder av alle aktuelle mikronæringsstoffer. Fosfor (P) og kalium (K) i husdyrgjødsla er like lettilgjengelig og utnyttbart for plantene som fosfor og kalium i mineralgjødselgjødsel. Næringsinnhold, kg/tonn Type husdyrgjødsel ts % Org-N NH 4-N Tot-N P K Storfe, blautgjødsel Sau, Spaltegulv Sau, talle Gris, tørrfor Gris, våtfor/myse Høns, blautgjødsel Høns, fastgjødsel Hest, fastgjødsel Silopressaft Tabellen viser gjennomsnittlig næringsinnhold i husdyrgjødsel før tilsetting av ekstra vann. Næringsstoffverdiene er sammenlignbare ved omregning til samme tørrstoffprosent. Næringsinnholdet i husdyrgjødsla varierer med bl.a. lagerforhold, fôrtyper, fôring og kvalitet på beiter. Verdiene for næringsinnhold i husdyrgjødsla varierer mer mellom gårdsbruk enn fra år til år på samme gårdsbruket, der husdyrproduksjonen ellers er lik. Særlig kan K-innholdet i gjødsel fra storfe og sau variere mye, alt etter K-innholdet i grovfôret. Storfegjødsel fra gårder med kaliumfattig jord vil ofte inneholde under 3 kg K/tonn gjødsel. Næringsinnholdet pr tonn gjødsel vil selvfølgelig også variere med vanninnblandingen. Uttynning av husdyrgjødsla med vann reduserer innholdet av næringsstoffer pr tonn tilsvarende. For nitrogenet sin del vil vanntilsetting redusere ammoniakktapet under spredning slik at N-gjødselvirkningen pr tonn ikke reduseres i samme grad som N-innholdet pr tonn. Nitrogenet i husdyrgjødsla finnes som ammonium, litt som nitrat, og som organisk bundet nitrogen. Det organiske nitrogenet må mineraliseres til ammonium og nitrat før plantene kan utnytte det. Gjødselvirkningen av nitrogenet i husdyrgjødsla avhenger i stor grad av om man greier å redusere ammoniakkfordampningen, og om forholdene ligger til rette for en relativt rask mineralisering. Tiltak for å redusere ammoniakkfordampning Ammoniakktapet er størst under og like etter spredning av husdyrgjødsla. Faktorer av stor betydning for å redusere ammoniakktapet er: Hensyn til værforhold under spredning. Unngå sol, varme og vind under spredning. Drømmeforholdene for husdyrgjødselspredning er overskya vær med litt duskregn. Værmeldinga bør vise nedbør i løpet av de første dagene etter spredning. Vanninnblanding. Den positive effekten av vanninnblanding på ammoniakktapet er særlig stor dersom spredeforholdene ellers er ugunstig. Under middels gode spredeforhold vil tilsetting av 50 % vann (gylle) i storfegjødsla bortimot fordoble utnyttingsgraden av NH 4-nitrogenet.
14 Tyntflytende gjødsel, enten ved vanninnblanding eller separering av gjødsla hvor den våte fraksjonen benyttes, vil kunne mye raskere infiltrere ned i jorda. Miljøvennlige spredeteknikker. Breispredning gir størst N-tap, og i land som for eksempel Danmark er breispredning av blautgjødsel forbudt. Bruk av stripespreder (nedlegging) vil redusere N-tapet med ca 20 % i forhold til breispredning, mens nedfelling vil redusere N-tapet med ca 50 %.Den positive effekten av stripespredning eller nedfelling er størst ved ellers ugunstige spredeforhold og/eller ved høg ammoniakk-konsentrasjon i husdyrgjødsla. Rask nedmolding i åker. Ved breispredning av blautgjødsel med lite vanninnblanding og middels gode spredeforhold,kan vi gå ut fra at ved nedmolding innen 3 timer utnyttes ca % av NH 4-nitrogenet. Ved nedmolding 24 timer etter spredning vil utnyttelsesgraden bare være %. I Forskrift om husdyrgjødsel er kravet at: Husdyrgjødsel spredd på åpen åker skal moldes ned straks og senest 18 timer etter spredning Normtall for gjødselvirkning Nedenfor har vi forsøkt å sette opp en tabell med gjennomsnittstall over forventa gjødselvirkning av N, P og K pr tonn husdyrgjødsel i spredeåret. De siste åra er det lagt fram flere beregninger på gjødselvirkningen av nitrogenet i husdyrgjødsla ved ulike behandlings- og spredemetoder. Men sammenstilling av resultater og konklusjoner mangler foreløpig, så sammenstillingen av N-virkning i tabellen får foreløpig stå for forfatterens regning. På bakgrunn av at vi i Nord-Norge jevnt over har låge temperaturer og mye overskya vær, er det ved beregna gjødselvirkning i tabellen forutsatt middels til gunstige værforhold under spredning. Type husdyrgjødsel og spredemetode Innhold Org-N Innhold NH4-N Gjødselvirkning ts % kg/t utnytting kg/t utnytting kg N/t kg P/t kg K/t Breispredning på eng: Storfe, blautgjødsel, % % Storfe, med 25 % vatn % % Storfe, med 50 % vann (gylle) % % Gris, blautgjødsel % % Sau, blautgjødsel med 60% vann % % Stripespredning på eng: Storfe, med 25 % vatn % % Gris, blautgjødsel % % Nedmolding i åker innen 6 timer: Storfe, blautgjødsel % % Det har vært stort fokus på husdyrgjødsla som "bondens gull". Stigningen i pris på mineralgjødsel har gjort denne påstanden mer aktuell. I og med at kostnaden med lagring og spredning av husdyrgjødsel
15 er relativt stor er det ekstra viktig å utnytte denne resursen optimalt. Størst gevinst i form av reduserte mineralgjødselkostnader får en ved å fordele husdyrgjødsla over mesteparten av jordbruksarealet. Dersom man ikke har nok husdyrgjødsel til alle skiftene på gården, bør skifter med lågt næringsinnhold (lågt moldinnhold, låg P-Al, låg K-HNO 3) prioriteres. Også transportkostnader bør tas i betraktning ved spredning av husdyrgjødsel. På jord med dårlig drenering, dårlig jordstruktur og låg ph vil husdyrgjødsla omdannes seint med økt fare for tetting av jorda. Rein myrjord har også dårlige resipientegenskaper for husdyrgjødsel, og mengde husdyrgjødsel pr daa bør begrenses for å unngå at myrjorda blir for tett.
16 Kalk og kalking Kalk er først og fremst et jordforbedringsmiddel for å heve ph i jorda til ønsket nivå. Hva som er nedre ph-grense for å unngå surjordsskader avhenger av hvilken vekst vi dyrker, og delvis også av jordart. Mange grønnsaker, kløver og bygg trives dårlig ved ph under 6. Gras og potet kan tåle ph ned mot 5,5. Plantene tåler en litt lågere ph på myrjord enn på mineraljord. De ønska bakteriene som sørger for nedbryting av organisk materiale trives best ved høg ph rundt 7. En ph rundt 6,0-6,5 vil være tilfredsstillende for både planter og mikroliv i jorda, og vil også være mest gunstig for at plantenæringsstoffene skal være plantetilgjengelig. Ved ph opp mot 7 og høgere kan vi få kjemisk binding av mange næringsstoffer, og faren for mangelsykdommer øker. Overdreven kalking er derfor uheldig. Kalking og heving av ph til 6,0-6,5 har positiv virkning på en lang rekke forhold i jorda, der de viktigste er: Reduserer mengde skadelige aluminiumsforbindelser i jorda Legger grunnlag for god rotutvikling hos plantene Øker tilgjengeligheten til de fleste plantenæringsstoffene Tilfører næringsstoffene Ca (kalsium) og magnesium (Mg). Stimulerer mikrolivet i jorda og fører til raskere nedbryting av organisk stoff som mold, planterester og husdyrgjødsel. Bedrer jordstrukturen ved økt aggregatdanning. Dette er først og fremst et resultat av økt aktivitet av mikroorganismer og meitemark i jorda. Kalktyper og kalkvirkning De virksomme stoffene i kalk er CaO (kalsiumoksyd) og MgO (magnesiumoksyd). MgO finnes først og fremst i dolomitt. Dess høyere innhold av CaO og MgO, dess mer finmalt og dess høyere oppløselighet, dess bedre og raskere virkning av kalken. MgO har 1,4 ganger sterkere kalkvirkning enn CaO. Kalkkvaliteten oppgis som "Veiledende kalkverdi over 1 år og 5 år" og beskriver utnyttelsen og virkningen av kalken på kort sikt (1 år) og på lang sikt (5 år), målt i kg CaO. Ved tilførsel av f.eks 100 kg/daa Grovdolomitt AGRI DOL (fra Ballangen), vil vi i alt tilføre 52,1kg CaO/MgO. Av dette vil vi få en kalkvirkning tilsvarende 34 kg CaO i løpet av 1 år, mens vi etter 5 år vil ha fått kalkvirkning av 50 kg CaO. Kalktype Mg CaO+MgO Veil. Kalkverdi % kg/100 kg 1 år / 5 år Grovdolomitt AGRI DOL, Ballangen 12,0 52,1 34 / 50 Grovkalk AGRI Grov, Verdal 0,2 55,4 43 / 51 Kalksteinsmel AGRI MEL, Franzefoss 0,6 49,3 45 / 49
17 I skjellsand kan innholdet av CaO og MgO variere mye. Løseligheten av skjellsand vil også variere, alt etter finhetsgrad og opprinnelsesmateriale. Porøse kalkdyr gir bra kalkkvalitet, mens blåskjell løser seg seint opp. Kalkbehov og ph i jord Kalkbehovet vurderes ut fra jordprøve med ph-analyse. Jord med låg ph har overskudd av syrer, og ved tilførsel av kalk vil CaO og MgO nøytralisere syrene. Dess høgere innhold av mold og leire i jorda, dess mer kalk trengs for å heve ph. Som vist i tabellen trengs det bare ca 25 kg CaO/daa for å heve ph med 0,1 på ei moldfattig sandjord, mens ei moldrik leirjord vil trenge ca 65 kg CaO/daa for å få samme ph-heving. Ved beregning av kalkbehov for å heve ph opp til ønsket nivå, går vi som regel ut fra veiledende kalkverdi for 5 år. Kalkbehov i kg CaO/daa for å heve ph med 0.1 enhet ved ulik jordart og moldinnhold Jordart Leirinnhold Moldinnhold (Moldklasse) % Sand / Siltig sand < 5 % Siltig sand / Silt 5-10 % Lettleire % Mellomleire / Stiv leire > 25 % Mineralblanda moldjord < 5 % 60 Omdanna myrjord < 5 % Forsuringsprosesser og vedlikeholdskalking Jordsmonnet er utsatt for forsuring av naturlige årsaker og som følge av jordbruksdrifta. Forsuring skyldes i hovedsak: 1. Utvasking av kalsium og magnesium med nedbør 2. Ammonium-N i mineralgjødsel som virker forsurende under omdanning til nitrat i jorda 3. Nedbryting av organisk materiale i jorda frigjør organiske syrer 4. Sur nedbør 5. Bortføring av magnesium og kalsium i avling Vedlikeholdsbehovet for å opprettholde ph i jorda ved grovfordyrking ligger på ca kg CaO (ca kg grovkalk/dolomitt) pr dekar og år. Størst behov for vedlikeholdskalking har vi ved sterk gjødsling med ammonium-nitrogen (mineralgjødsel) og ved stor utvasking.
18 Spredning av kalk For å få jevn virkning ved spredning av større mengder kalk, anbefales det å spre kalken i åpen åker og harve den inn i jorda. Ved spredning av moderate mengder, opp til 350 kg grovkalk/daa, går det fint an å overflatespre kalken på eng. Er ph i jorda så låg at en trenger store mengder kalk (over 1000 kg/daa) for å heve ph opp til ønsket nivå, bør en vurdere å fordele kalkingen på to omganger, eller fordele kalken før og etter pløying. Det spiller ingen rolle når på året kalken spres, bare jorda er lagelig for kjøring. Ved spredning på eng bør graset ikke være så høyt at vi får kalkstøv med graset inn i rundballen eller siloen.
19 Kilder Fra prosjektet: "Mer og bedre grovfor". Anne Kjersti Bakken og Tor Lunnan, Bioforsk. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS. Powerpointpresentasjon. Erosjon og næringsstofftap fra jordbruksdominerte nedbørsfelt. Sammendragsrapport fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for Bioforsk Rapport (9) Nr Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Feltrapporter fra programmet i Bioforsk Rapport (10) Nr Klimagasser fra landbruket. Bioforsk Rapport (3) Nr Forurensingsfare ved utsatt spredetidspunkt for husdyrgjødsel på eng om høsten. Atle Hauge, Hans Olav Eggestad, Tore Sveistrup. Jordforsk Rapport nr 44/05 Spredeteknologi for bløtgjødsel. John Morken. IMT-rapport nr 20/2007 Spredeteknikk for husdyrgjødsel i åpen åker. Nitrogenvirkning og tap ved ulike teknikker. Martin Nørregaard Hansen, AgroTech Danmark. Powerpointpresentasjon ved Kursuka 2008, Norsk Landbruksrådgiving. / Spredeteknikker for husdyrgjødsel i grasmark. Martin Nørregaard Hansen, AgroTech Danmark. Powerpointpresentasjon ved Kursuka 2008, Norsk Landbruksrådgiving. / Ulik husdyrgjødselmekanisering - økonomiske og arbeidsmessige effekter. Jan Karstein Henriksen, Torleiv Roland, Sigbjørn Leidal. Forsøksringen Agder. / For nr 951: Forskrift om husdyrgjødsel. Jordas eget lager av næringsstoff. Svein Solberg, Norsøk. Gjødslingshåndbok &p_sub_id=19191&p_dim2=19602 Felles innsats for optimal utnytting av plantenæringsstoff. Ragnvald Gramstad. Bondevennen(16), nr 39/2015. Bruk av mikrokalk i gjødselkjellere/-binger for heving av ph/reduksjon av H2S-gass og reduserte betongskader. Franzefoss Kalk AS, n.d. Beregning av nitrogenstatus. NIBIO På tide med kalking. Siv Nilsen, Fosen forsøksring. Kalkhåndboka. Franzefoss Miljøkalk AS.
5. Plantenæringsstoffene, gjødsling og kalking
5. Plantenæringsstoffene, gjødsling og kalking Av Marit Dyrhaug Norsk Landbruksrådgiving Helgeland.Plantenæringsstoffene Hvilke næringsstoffer trenger plantene? Plantene trenger en rekke næringsstoffer
DetaljerPå tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?
På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning ABC i riktig kalking: 1. Ta jordprøver og finn ut hvor mye du må kalke (i kg CaO). 2. Vurder behovet for
DetaljerOptimal utnytting av husdyrgjødsel
Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med
DetaljerMOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE
MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE RAPPORT 16 Av Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms Innhold Kap. Side 1. Sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Mål 5 4. Gjennomføring 6 5. Resultat
DetaljerGjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan
Gjødslingssplanlegging med avløpsslam i Skifteplan 1. Under «Vedlikehold- tabeller- husdyrgjødsel» opprett ny gjødseltype, i dette eksempelet brukes «Bekkelagsslam» 2. Legg inn verdiene fra varedeklarasjonen
DetaljerYaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014
YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >
DetaljerHamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken
Gjødsling Hamar 20/11 2008 Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Høgare gjødselpris Fullgjødsel relativt dyrare P og K dyrare større verdi i husdyrgjødsel større verdi av kløver NS-gjødsel kjem inn NK-gjødsel
DetaljerMålgruppen for denne siden er veiledere som vil bruke den som et verktøy i sin rådgiving.
Nitrogenkalkulator for husdyrgjødsel Brukerveiledning og hjelpetekster Om kalkulatoren Nitrogenkalkulator for husdyrgjødsel beregner nitrogenopptak i plantevekst og nitrogentap gjennom ammoniakktap og
DetaljerEr det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel?
Er det behov for ekstra svoveltilførsel når det benyttes husdyrgjødsel? Fagmøte om husdyrgjødsel 1.des. 2010 John Ingar Øverland, Vestfold Forsøksring Referanser Store deler av det som omhandler svoveltilgjengelighet
DetaljerHvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen
Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser
DetaljerGjødsling og jordsmonn
Gjødsling og jordsmonn Innlegg for Ørsta-delegasjon på besøk hos Bioforsk Økologisk, Tingvoll 3.12.2009 Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@ bioforsk.no Innledning til en diskusjon om jord-kultur Økologisk
DetaljerVeileder HUSDYRGJØDSEL. - egenskaper og bruksområder. Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen
Veileder HUSDYRGJØDSEL - egenskaper og bruksområder Alle foto: Jon Herman Wold-Hansen Husdyrgjødsel og næringsinnhold Bioforsk har sammen med Norsk Landbruksrådgiving i 2006-11 gjennomført prosjektet «Næringsinnhold
DetaljerNr. 23 - September 2014
TEMA Nr. 23 - September 2014 Kalking til gras og korn Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge E-post: lars.nesheim@bioforsk.no Det er god økonomi i å holde oppe en god kalktilstand i gras- og kornproduksjon.
DetaljerKALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av
KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av husdyrgjødsel» KALKET SLAM SOM JORDFORBEDRINGSMIDDEL
DetaljerEffekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø
Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Miljøeffekter av husdyrgjødsel: Gasstap Ammoniakk Lystgass Lukt Avrenning
DetaljerGjødsling Gaute Myren 1
Gjødsling For å kunne lage gjødselplan er ein avhengig av jordprøver, informasjon av veksten og bedømming av tilstanden til tre/planter. Jordprøven bør ikkje være eldre enn 5 år. Det er best å lage jordprøve
DetaljerGrovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan
Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel
DetaljerBiogjødsel til hvete 2017
Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsla utnyttes best ved spredning om våren. Forsøket er delfinansiert av Fylkesmannen i Vestfold og Greve biogass, og er et samarbeid med GreVe/ Ivar Sørby og NLR Viken.
DetaljerTeori og oppbygging av ein gjødslingsplan. Helga Hellesø, 23. juni Kompetanse og innovasjon i landbruket
Kunnskap må til! Teori og oppbygging av ein gjødslingsplan Helga Hellesø, 23. juni 2015 Kompetanse og innovasjon i landbruket Dialogkonferanse 4.november 2010 Helga Hellesø Gjødslingsplanlegging Kort om
DetaljerGjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken
Gjødsling til gulrot Torgeir Tajet NLR Viken Nitrogen Gjødsling til gulrot N til gulrot (Vestfold 2004 2007) Veksttilpasset næringstilførsel i gulrot Fosforforsøka (NLR/ Bioforsk/ UMB) Andre næringsstoffer
DetaljerRapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014
Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det
DetaljerGjødselplan. Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp
Gjødselplan Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp Hvorfor skal vi ha gjødselplan? Lovpålagt MEN det er mange andre gode grunner: God avling Godt sluttprodukt Godt for miljøet God økonomi Forskrift
DetaljerFagmøte Norsk Landbruksrådgiving
Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving 29.01.2015 Franzefoss Miljøkalk Eskild Bergli Franzefoss Minerals Etablert i 1919 Familie eid selskap i 3. generasjon Markeder Landbruk Jordbruk Hagebruk Industri Smelteindustri
DetaljerTiltak for å redusere tap av næringsstoff
Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Vik 22. mars 2017 Marit Henjum Halsnes, rådgivar jordbruk NLR Vest Sunnmøre Sogn og Fjordane Hordaland 4000 medlemar 35 rådgivarar 2 Norsk Landbruksrådgiving Vest
DetaljerOptimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl
Optimal gjødselplan Kvinesdal 22.09. 2016 Svein Lysestøl Hvorfor skal vi ha gjødselplan? Lovpålagt MEN det er mange andre gode grunner: God avling Godt sluttprodukt Godt for miljøet God økonomi Forskrift
DetaljerJordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010
Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.
DetaljerKvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU
Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk perspektiv Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU FAGUS Vinterkonferanse 12. februar 2015 En måte å vurdere hva som er god dyrkingsjord:
Detaljer«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»
Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen «Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses» St.meld.nr.39 (2008-2009) Fokus på landbruksforurensning 1970-80 Eks: Utslipp av
DetaljerGjødslingstrategier til mais, Megalab og bladgjødsling. Jan-Eivind Kvam-Andersen, Agronom Yara Norge, Møte med maisprodusenter jan 2017
Gjødslingstrategier til mais, Megalab og bladgjødsling Jan-Eivind Kvam-Andersen, Agronom Yara Norge, Møte med maisprodusenter jan 2017 Informasjonsmateriell og verktøy Gjødselaktuelt Gjødselhåndbok Gjødslingsplan
Detaljer13. Gjødsling og kalking til eng og beite. Innledning. Gjødsling og fôrkvalitet. Gjødseltyper til eng og beite
13. Gjødsling og kalking til eng og beite Av Marit Dyrhaug Norsk Landbruksrådgiving Helgeland Innledning Gjødslingsstrategien skal tilpasses og bygge opp under det driftsopplegget man har valgt for enga
DetaljerGjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter
302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene
DetaljerKarbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.
Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560
DetaljerNæring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no
Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte
DetaljerKlimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde
Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde 12.3.2009 Klimagassutslipp i økologisk landbruk Klimagassutslipp ikke en del av regelverket
DetaljerDagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik:
Konsekvensanalyse - Lokal forskrift om avgrensing av spredeperiode for hysdygjødsel og annen organisk gjødsel Hensikt: Den lokale forskriften har til formål å redusere avrenning/utlekking av næringsstoffer,
DetaljerFagsamling Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden
Fagsamling 2016 Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Vår visjon : Lokal kunnskap vår styrke Våre verdiar: Utviklande Uavhengig
DetaljerAnvendelser av biorest i Norge
Anvendelser av biorest i Norge Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Avfall Norge, Drammen, 24.09.2010 Gjødsel eller jordforbedringsmiddel? Gjødsel: materiale som inneholder konsentrasjoner
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras
Detaljerkalket slam som jordforbedringsmiddel
kalket slam som jordforbedringsmiddel «Bruk av slam som gjødsel er en like naturlig måte å sende næringsstoffene tilbake til kretsløpet som bruk av husdyrgjødsel» Kalket slam som jordforbedringsmiddel
DetaljerGjødslingsmøter 2016
Gjødslingsmøter 2016 Gjødslingsplan Egen forskrift - skifteoversikt / kart - jordanalyser 4 8 år - (2008-prøver for plan i 2016!) - planlagt vekst m. forventa avling - forgrøde - disponering av husdyrgjødsel
DetaljerJordbrukets utslipp av klimagasser. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll
Jordbrukets utslipp av klimagasser Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll Disposisjon Økologisk bærekraft Hvordan dannes drivhusgasser Drivhusgasser i landbruket Aktuelle tiltak for å redusere utslipp
DetaljerNitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk
Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak
DetaljerBruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking
Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Innledende Den økologiske melkeprodusenten har voksesmerter Rask kvoteøkning Arealgrunnlaget øker ikke i takt med kvoten! Jfr. Spørreundersøkelsen:
DetaljerKARBONLAGRING I JORD
KARBONLAGRING I JORD HVORDAN ØKE INNHOLDET AV ORGANISK MATERIALE I JORD? Erik Joner NIBIO, avd. Miljø og Naturressurser Erik.Joner@nibio.no OM KARBON I JORD Jord er et betydelig lager av C 2 OM KARBON
DetaljerGjødsling og kalking Kornskolen 28. nov Michael Aamold & Anna K. Berg
Gjødsling og kalking Kornskolen 28. nov. 2018 Michael Aamold & Anna K. Berg Agenda De ulike næringsstoffene Gjødselnormer, plantenes behov Gjødslingsplanlegging Organisk gjødsel Kalking Nødvendige plantenæringsstoffer
DetaljerBest mulig bruk av husdyrgjødsel
Utnytt møkka! Gausdal 8.11.16 Oddbjørn Kval-Engstad Best mulig bruk av husdyrgjødsel Hvor og når? Hvordan vatn og spredeteknikk Lagerkapasitet 2 Husdyrgjødsel Gausdal 2016 11 08 1 Samsvar regler? Spredeareal:
DetaljerBedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering
Bedre overvintring i høsthvete Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete God etablering og overvintring i høsthvete er avgjørende for å danne et godt grunnlag for høye avlinger.
DetaljerVann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet
Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som
DetaljerSteinmel i et agroøkologisk perspektiv. Marina Azzaroli Bleken, UMB Sissel Hansen: Bioforsk Økologisk,
Steinmel i et agroøkologisk perspektiv Marina Azzaroli Bleken, UMB Sissel Hansen: Bioforsk Økologisk, Introduksjon Salg av kunstgjødsel Planteernæring og jorda Steinmel som gjødsel Forsøksresultater Muligheter
DetaljerGjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge
Gjødsling til korn 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Norsk korndyrking, 1961-2010: Opptur og nedtur Totalproduksjon korn, Norge, (5 års glidende gj snitt), 1961-2 Tre gode kornår på rad! Vær, vekstforhold,
DetaljerYaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe
YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever
DetaljerKort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU
Kort innføring i fosforets jordkjemi Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Mikro Makro Næringsstoffer nødvendig for plantevekst Plantene tar opp viktige næringsstoffer hovedsakelig
DetaljerNæring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta
Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens
DetaljerØkologisk grovfôrproduksjon
Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga
DetaljerMøte om gjødselplanlegging og gjødselhåndtering
Møte om gjødselplanlegging og gjødselhåndtering Krav om gjødslingsplan Gjelder alle foretak som disponerer jordbruksareal og som har rett til produksjonstilskudd Gjødslingsplanen skal omfatte alt jordbruksareal
DetaljerN-omsetning i jord, N-gjødseltyper og Yara N-sensor. Yara N-sensormøte 3. desember 2014
N-omsetning i jord, N-gjødseltyper og Yara N-sensor Yara N-sensormøte 3. desember 2014 Riktig gjødsling er viktig for bondens økonomi og for miljøet Skörd kg/ha Hvordan ta hensyn til felt-variasjonen som
DetaljerGJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING
GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall
DetaljerNaturgress fra vinterskade til spilleflate
Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,
DetaljerBalansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara
Balansert gjødsling Anders Rognlien, Yara 1 Setter du pris på graset ditt? Anders Rognlien, Yara 2 Grovfôrkostnad, kr per kg EKM Liten effekt av stordriftsfordel på grovfôrkostnader 4,50 4,00 3,50 3,00
DetaljerKlimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11
Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,
DetaljerRapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland
Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget 2010 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innledning Norsk Landbruksrådgiving Rogaland har gjennomført forsøk med ulike fosforgjødslinger på jord med
DetaljerUtslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel
Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel -Tiltak for reduksjon i utslepp Kommunesamling i Loen 22.-23. oktober 2013 Synnøve Rivedal Bioforsk Vest Fureneset Drivhuseffekten 1 karbondioksid (CO 2 ) - ekvivalent
DetaljerAnleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015
Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015 Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø, Ås Ulike typer produsert jord Anleggsjord jord produsert i produksjonsanlegg
DetaljerVedlegg til avtale om mottak av biogjødsel
Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg A. Opplysninger om levert biogjødsel. Levert biogjødsel skal være kvalitetssikret iht. forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Det skal etableres
DetaljerVEIEN TIL BEDRE MATJORD
VEIEN TIL BEDRE MATJORD HVORDAN JORDAS BESKAFFENHET ENDRER SEG MED ULIK DRIFT SILJA VALAND, RÅDGIVER NLR VIKEN 900 89 399, SILJA.VALAND@NLR.NO OPPSUMMERINGSMØTE GRØNNSAKER LIER 28.11.18 HVA ER FORDELENE
DetaljerKlimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå
Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket
DetaljerFISKEGRAKSE SOM GJØDSEL AVLINGSREGISTRERINGER 2016
FISKEGRAKSE SOM GJØDSEL AVLINGSREGISTRERINGER 2016 RAPPORT Av Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms 1 Innhold Kapittel Side 1. Bakgrunn 3 2. Mål 3 3. Gjennomføring 3 4. Resultat Pelletsen
DetaljerKorn februar. Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst
Korn 2019 14. februar Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr Jan Stabbetorp Gjødsling med P og K i høstkorn Viktig med god P og K-tilgang når en gjødsler sterkt med N (høy avling) P og K har betydning
DetaljerEn levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås
En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender
DetaljerKan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall
Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Nettverksmøte landbruk, 20.6.2011 Miljøeffekter av biogassproduksjon
DetaljerKartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2013
Kartlegging av N-mineralisering Prosjektrapport for 2013 Bernt Hoel Bioforsk Øst, 28. februar 2014 Sammendrag Kartlegging av N-mineralisering Målet med dette prosjektet er riktig og tilpasset N-gjødsling
DetaljerLivet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk
Livet i jorda 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk J O R D Jord Inne i en meitemarkgang Hva består jord av? 2 10% Jordliv/m 2 70 milliarder bakterier/m 2 7 milliarder
DetaljerProteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø
Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring
DetaljerHvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord?
Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Klimaseminar, Norsk landbruksrådgivning 15. oktober 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse
DetaljerEffektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering
Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering Et samarbeids prosjekt støttet av SLF Målet er å spre kunnskaper om bedre utnyttelse av næringsstoffene i husdyrgjødsla og miljøvennlig spredning Tine sida i
DetaljerKlimatiltak i landbruket Mære Svein Skøien
Klimatiltak i landbruket Mære 21.11.2018 Svein Skøien Hvem er NLR? Eid av 29 000 bønder i hele landet 330 ansatte, 100 kontorsteder 10 sjølstendige regioner Tidligere: Forsøksringene Landbrukets HMS-tjeneste
DetaljerRapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling
Rapport 2017 Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Ane Harestad September 2017 Innhald Innhald... 2 Samarbeidspartar... 3 Mål... 3 Delmål... 3 Bakgrunn... 3 Gjødseldyreiningar... 3 Jordprøvepraksis...
DetaljerKorn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø
Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk
DetaljerGjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras
196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold
DetaljerMulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland
Workshop om fremtidens jordbruk i Rogaland, sett i lys av klimaendringer og andre påvirkninger med vurdering av mulig innvirkning på vannkvaliteten. Bioforsk vest, Særheim, Tirsdag 11. november Mulige
DetaljerSluttrapport og sammenstilling OPPDATERTE NORMTALL FOR HUSDYRGJØDSEL 'INNHOLD AV NÆRINGSSTOFFER I HUSDYRGJØDSEL OG KOMPOST'
Sluttrapport og sammenstilling OPPDATERTE NORMTALL FOR HUSDYRGJØDSEL og 'INNHOLD AV NÆRINGSSTOFFER I HUSDYRGJØDSEL OG KOMPOST' Tidl. Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland nå Norsk landbruksrådgiving Nordland
DetaljerFÅ MEIR UT AV HUSDYRGJØDSLA. Storfe 2016 Gardermoen Lars Nesheim, grovfôrkoordinator i NLR
FÅ MEIR UT AV HUSDYRGJØDSLA Storfe 2016 Gardermoen 11.11.2016 Lars Nesheim, grovfôrkoordinator i NLR Husdyrgjødsel - mengder Gjødsel frå 1 ku (GDE) med yting på 8.000 liter: 130 kg tot.-n (75 kg i urin,
DetaljerJordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund
Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund Hva er problemene? Myr slipper ut klimagasser Stortinget har vedtatt forbud mot nydyrking av myr Myr Økosystem med høyt grunnvannstand Nedbrytingen
DetaljerRapport fra prosjektet. Næringsinnhold i husdyrgjødsel
Rapport fra prosjektet Næringsinnhold i husdyrgjødsel 2010-2011 SUM SUM SUM 1.1 Bakgrunn Prosjektet «Næringsinnhold i husdyrgjødsel» ble til i 2010, etter initiativ fra Norsk Landbruksrådgiving SørØst.
DetaljerGjødslingspraksis ved bruk av husdyrgjødsel
Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr.6 28 Gjødslingspraksis ved bruk av husdyrgjødsel Resultater fra fire nedbørfelt i JOVA-programmet Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø, Ås www.bioforsk.no Sett inn bilde her
DetaljerAktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!
Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,
DetaljerMyrenes rolle i klimagassregnskapet
Myrenes rolle i klimagassregnskapet Kunnskapsgrunnlag for nydyrking av myr Arne Grønlund Myr som karbonlager Verdens myrareal: Dekker 2-3 % av landoverflata Inneholder 1/3 av alt karbon i jord like mye
DetaljerLystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk
Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Audun Korsæth, Bioforsk Øst Peter Dörsch, Institutt for Plante- og Miljøvitenskap, UMB Disposisjon Hva er lystgass
DetaljerTØRKESOMMEREN Modellberegninger av avlingsnedgangen på ulike jordtyper og i ulike distrikt
TØRKESOMMEREN 2018 - Modellberegninger av avlingsnedgangen på ulike jordtyper og i ulike distrikt Hugh Riley NIBIO Apelsvoll Korn 2019. Olavsgaard 15.02. 2019 Potensiell og aktuell evapotranspirasjon (fordamping)
DetaljerMiljø- og klimavennlig melkeproduksjon Sissel Hansen, NORSØK. 6 Februar 2019 Stjørdal
Miljø- og klimavennlig melkeproduksjon Sissel Hansen, NORSØK 6 Februar 2019 Stjørdal Click to edit Master title style Lystgass (N 2 O) Karbondioksid ( ) Metan (CH 4 ) Kilder til utslipp av drivhusgasser
DetaljerJordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking
Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel
DetaljerHusdyrgjødsel og klimagasstap; verknad av behandlingsmåtar, lagring og spreiing
Husdyrgjødsel og klimagasstap; verknad av behandlingsmåtar, lagring og spreiing Klimasmart Landbruk Gardermoen 30. august 2017 Stavanger 31. august 2017 Stjørdal 14. september 2017 Forskar Lars Nesheim,
DetaljerBladgjødsel og biostimulanter til knollselleri til lagring
Bladgjødsel og biostimulanter til knollselleri til lagring 2016-2017 Tett oppfølging av åker og forsøksfeltet, både fra dyrker og i form av analyser med etterfølgende bladgjødsling har gitt et godt resultat,
DetaljerSluttrapport: OPPDATERTE NORMTALL FOR HUSDYRGJØDSEL. Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland Ingvild Lauvland Høie og Ragnhild Renna
Sluttrapport: OPPDATERTE NORMTALL FOR HUSDYRGJØDSEL Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland Ingvild Lauvland Høie og Ragnhild Renna 1 Innhold Innhold... 2 1. Forord... 3 2. Sammendrag... 4 3. Innledning...
DetaljerProsjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 2013
Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 13 Bakgrunn I de fleste grønnsakskulturer er det behov for en god del næring for å få optimale avlinger. Dette er verdifulle kulturer der kostnaden
DetaljerNedvasking av næring i grønnsaksproduksjon
Nedvasking av næring i grønnsaksproduksjon innvirkninger av -jordart, vannbalanse, kulturvekst - hvordan beregne evt. tap - hvordan unngå nedvasking Hugh Riley, Bioforsk Øst Hvilke stoff kan tapes ved
DetaljerHusdyrgjødsel. Sikker lagring og riktig bruk gir best resultat for deg og miljøet!
Husdyrgjødsel Sikker lagring og riktig bruk gir best resultat for deg og miljøet! Utarbeidet av Hedmark Forsøksring i samarbeid med Fylkesmannen i Hedmark 2007 2 HUSDYRGJØDSEL Husdyrgjødsel gir grunnlag
DetaljerMineralgjødselstatistikk
Mineralgjødselstatistikk 2016 2017 12.02.2018 1 Mineralgjødselstatistikk 2016 2017 Statistikken gjelder for mineralgjødsel omsatt til jordbruket i sesongen 2016 2017, dvs perioden 01.07.2016 30.06.2017.
DetaljerGjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete
150 Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete Bernt Hoel Bioforsk Landbruk bernt.hoel@bioforsk.no Bakgrunn Målrettet arbeid for å levere attraktivt kvalitetskorn til kundene er nøkkelen for å
DetaljerJord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Næringsforsyning. Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen
Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 149 Næringsforsyning Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen 150 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete Bernt Hoel
Detaljer