MØTEINNKALLING SAKSLISTE 48/16 16/807 SCOOTERLØYPER - PROBLEMESTILLINGER SOM MÅ LØSES FØR ETABLERING KAN FINNE STED

Transkript

1 Leirfjord kommune Utvalg: Plan- og næringsutvalget Møtested: Lihøve Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING Det innkalles med dette til møte i Plan- og næringsutvalget. Innkallingen sendes alle faste representanter og 1. vararepresentant på hver valgliste. Lovlige forfall meldes til servicetorget på telefon Varamedlemmer møter bare etter særskilt innkalling. Sak 44/16 Søknad om tiltak uten ansvarsrett ble behandlet forrige møte, men vedtaket ble ikke begrunnet. Tas opp på nytt dette møtet for å få en begrunnelse. Ettersendes over helga. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 47/16 16/641 HOGST I LYSÅSEN SAKSLISTE 48/16 16/807 SCOOTERLØYPER - PROBLEMESTILLINGER SOM MÅ LØSES FØR ETABLERING KAN FINNE STED 49/16 15/460 GBNR 111/015 - SØKNAD OM DELING/REKVISISJON AV OPPMÅLINGSFORRETNING 50/16 15/812 GBNR 086/001 - RIVNING AV GAMMELT VÅNINGSHUS Leirfjord, Kay Rune Nersund Leder

2 Sak 47/16 HOGST I LYSÅSEN Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: V75 Arkivsaksnr.: 16/641-3 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 47/16 Plan- og næringsutvalget Innstilling: Hogst av skog på eiendommene gnr 58 bnr 263 Lysåsen og gnr 58 bnr 267 Leland barnehage, vedtas gjennomført. Administrasjonen utarbeider kriterier for utvelgelse av kjøper, og sørger for at hogsten blir gjennomført vinteren 2016/2017. Saksutredning: Saken omhandler hogst av skog på kommunens eiendommer gnr 58 bnr 263 (Lysåsen) og gnr 58 bnr 267 (Leland barnehage ved idrettsplassen). Bakgrunn Leirfjord kommune mottok 8. juli en epost fra Arne Gunnar Johnsen hvor han blant annet skriver følgende: «Skogen ovenfor barnehagen stjeler veldig mye sol fra mange i Kirkelia/Tømmervikveien, er det mulig å få gjort noe med det?» Johnsen opplyser også at det bør tynnes i den delen av Lysåsen som ble hugget i perioden Historien bak skogen Området ble tilplantet i 1907 og var det første granfeltet i fredsskogsordningen på Helgeland. Begrepet fredsskog betydde at området var fredet fra annen bruk, som beiting, utbygging og lignende. Denne heftelsen ble tinglyst. Fredsskogplantingene var de første organiserte massetilplantingene i skogreisningsområdene. I Lysåsen ble det tilplantet ca. 50 dekar og det ble satt ut til sammen planter. Gnr 58 bnr 263 (Lysåsen) er senere avsatt til statlig sikret friluftsområde. Leirfjord kommune befarte området etter mottak av henvendelse om hogst. Skogen er gammel og det er ingen tvil om at den er hogstmoden. Enkelttrær har begynt å tørke ut, og skogen vil om ikke lenge bli en fare for omgivelsene, med tanke på stormfellinger, toppbrekking etc. Området som bør hugges er 7,5 dekar stort (se flyfoto under) og består av gran og furu. Grana bør tas ut så fort som mulig. Furutrærne kan godt stå igjen etter hogsten, de skygger lite for sola og er i en yngre fase av livsløpet enn grana i området. Side 2 av 17

3 Sak 47/16 Ved hogst, bør all skogen hugges på kort tid, for å unngå at trær utsatt for vind blir stående igjen alene. Administrasjonen vil sette krav til organiseringen av hogsten og innhente anbud på jobben. Første steg bør være å få skogentreprenører i området til å gi en pris på tømmeret, eventuelt selge det på rot til høystbydende. Vedlegg: Side 3 av 17

4 Sak 48/16 SCOOTERLØYPER - PROBLEMESTILLINGER SOM MÅ LØSES FØR ETABLERING KAN FINNE STED Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 16/807-1 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 48/16 Plan- og næringsutvalget Innstilling: Plan- og næringsutvalget tar saksutredningen til orientering. Saksutredning: Følgende forslag ble fremmet, og protokollført på plan- og næringsutvalgsmøte Lovgrunnlag Etablering av snøscooterløyper er hjemlet i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) 4a og forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 4a. Begge er gjengitt under. Lov om motorferdsel 4a. Side 4 av 17

5 Sak 48/16 Forskrift om motorferdsel 4a. Forklaring til paragrafene ledd for ledd. 4 a i lov om motorferdsel 1. Det er forbudt å bruke motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag hvis dette ikke er hjemlet i lov eller forskrift. 2. Kommunestyret har hjemmel til å etablere og fastsette snøscooterløyper. Vedtaket skal være i form av lokal forskrift. 3. Kommunen må, før eventuelle løyper etableres, utrede en rekke forhold, og kartlegge i hvilken grad løypene påvirker andre som bruker naturen, naturmangfoldet samt hensynta reindrift og kulturmiljø, samt vurdere sikkerhet til de som skal bruke løypene. Løypene kan heller ikke kreve terrenginngrep. 4. Departementet har utarbeidet 4 a i forskrift om motorferdsel, som videre spesifiserer reglene for etablering av snøscooterløyper. 4 a i forskrift om motorferdsel 1. Snøscooter kan kun benyttes på vinterføre, og i løyper fastsatt av reglene i denne paragrafen. 2. Kommunestyret eller annet forkevalgt organ (delegert fra kommunestyret), kan fastsette snøscooterløyper. Det skal utarbeides eget kart som viser hvor løypene går (SOSI format = 100 % nøyaktig). Løypene skal fremgå av kommunens arealplankart. Kommunestyret kan gi bestemmelser om kjøretider, fartsgrenser og brukerbetaling. Brukerbetalingen er ment å dekke kostnader for drift av løypene. Side 5 av 17

6 Sak 48/16 3. Forvaltningslovens kapittel 7 beskriver fremgangsmåten for å lage lokal forskrift. Herunder utredningsplik, formkrav etc i plan- og bygningsloven gir regler for høring og offentlig ettersyn i forbindelse med planer (nå også snøscooterløyper i og med at disse skal inn i komuneplanenes arealkart). Kommunen skal gjøre rede for hvilke vurderinger og konsekvensanalyer som er gjennomført i forbindelse med utarbeiding av løypenett, og hvordan de ulike hensynene er vedktet mot hverandre. Plan- og bygningslovens fjerde og femte ledd beskriver hvordan en vedtatt reguleringsplan (nå også snøscooterløyper) skal gjøres kjent for parter og publikum. 4. Det er ikke tillatt å legge snøscooterløyper i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. For Leirfjord kommune sin del vil det kun være hensyn til reindrift som må vurderes. 5. Hensyn til friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminne og kulturmiljø samt sikkerhet er tema som må være med i konsekvensutredningen. 6. i realiteten konsekvensutredningen som er nevnt i femte ledd. I tillegg skal friluftlivsområdene som blir berørt kartlegges og vedrsettes. Dette er gjennomført for mesteparten av Leirfjord kommune i forbindelse med «Turkart Helgeland prosjektet». 7. Kommunen må ha positivt samtykke fra alle grunneiere som eventuell løype krysser. Dette betyr at det må gjennomføres jordskifter og oppgang av grenser i de fjellområden hvor løypene eventuelt skal være. I Leirfjord kommune er det ikke kartlagt grenser over gamle økonomisk kartverk grensen, ca 400 meter over havet. Dette er noe grunneierne selv må kreve av jordskifteverket. Kostnadene for slike grenseganger og jordksiftesaker dekkes av grunneierne selv, og fordeles som regel ut fra hvilke rettigheter man sitter igjen med etter jordskifedommen. Eventuelt kan man etablere skogsløyper, i områder hvor vi vet hvem som eier hva. 8. Beskriver klageadgangen almennheten, forvaltningen og partene har i forbindelse med etablering av snøscooterløyper. I realiteten de samme reglene som man har i forbindelse med andre typer planer etter plan- og bygningsloven. Eneste reelle forskjell er at man ikke kan vedta uten grunneiers samtykke. Vedlegg: Side 6 av 17

7 Sak 49/16 GBNR 111/015 - SØKNAD OM DELING/REKVISISJON AV OPPMÅLINGSFORRETNING Saksbehandler: Petter Turmo Arkiv: GBNR 111/015 Arkivsaksnr.: 15/ Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/15 Plan- og næringsutvalget /15 Plan- og næringsutvalget /16 Plan- og næringsutvalget Innstilling: Omsøkt fradeling av ca. 380m 2 tilleggsareal fra gårds- og bruksnummer 111/15 til gbr.111/20 godkjennes etter Plan- og bygningsloven (PBL) 20-1m. Det gis dispensasjons fra PBL 1-8 «100-metersonen til sjø- og vassdrag», jfr. PBL 19-2 Området ligger på LNF-3 område hvor denne type eiendomsutvidelse kan tillates. Miljødirektoratets naturbase er undersøkt og det er ingen registreringer. Behandling/vedtak i Plan- og næringsutvalget den sak 16/15 Behandling: Enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonssjefens innstilling. Vedtak: Det gis dispensasjon fra Plan- og bygningslovens 1-8 til fradeling av ca. 280m 2 fra gnr. 111/15 som tilleggsareal til bebygd boligtomt gnr. 111/20. Fradelingen vil ikke få konsekvenser for strandsonen og hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, og hensynene i lovens formålsbestemmelse blir dermed ikke vesentlig tilsidesatt. Fordelene er vurdert å være større enn ulempene, jfr. PBL Arealet må etter fradeling sammenføyes med gnr. 111/20. Før oppføring av bygning kan påbegynnes må søknad være sendt til, og tillatelse være gitt av kommunen. Behandling/vedtak i Plan- og næringsutvalget den sak 53/15 Behandling: Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Side 7 av 17

8 Sak 49/16 Leirfjord kommune kan ikke se at det er fremlagt nok informasjon som helt klart tydeliggjør gbr.111/24 sitt antatte eierskap på nedsida av hovedveg i Åkvika, på nåværende areal til gbr.111/15 Plan- og bygningsloven 21-6 er klar på at det må fremstå som åpenbart at gbr.111/15 ikke er hjemmelshaver over omsøkt areal. Gbr.111/24 har ikke klart å tydeliggjøre sitt påståtte eierskap i forhold til hva offentlig rett skal ta hensyn til. Vurdering av vegrett tar kommunen ikke stilling til, da det må avgjøres privatrettslig. Klagen gis avslag. Grensene bør avklares mellom partene, i privatrettslig øyemed. Saksutredning: Innledning: Det ble den søkt om fradeling av ca.380m 2 tilleggsareal fra gbr.111/15 til gbr.111/20 i Åkvika på Sundøya. Omsøkt areal lå innenfor 100metersonen til sjø- og vassdrag, som krevde høring på fylkesnivå og endelig vedtak skulle dermed fattes i Plan- og næringsutvalget. Den fattet Plan- og næringsutvalget følgende vedtak (Vedlegg1): «Det gis dispensasjon fra Plan- og bygningslovens 1-8 til fradeling av ca. 380m2 fra gnr. 111/15 som tilleggsareal til bebygd boligtomt gnr. 111/20. Fradelingen vil ikke få konsekvenser for strandsonen og hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, og hensynene i lovens formålsbestemmelse blir dermed ikke vesentlig tilsidesatt. Fordelene er vurdert å være større enn ulempene, jfr. PBL Arealet må etter fradeling sammenføyes med gnr. 111/20. Før oppføring av bygning kan påbegynnes må søknad være sendt til, og tillatelse være gitt av kommunen.» Dette vedtaket ble påklaget og fradelingsak 15/460 ble på nytt sendt inn til Plan- og næringsutvalget i desember 2015 for klagebehandling (vedlegg 2). Klager fikk ikke medhold, og saken ble dermed sendt til Fylkesmannen i Nordland for endelig avgjørelse. Fylkesmannen opphevet Leirfjord kommunes fradelingsvedtak med den begrunnelse at dispensasjonsvurderingen for 100metersonen til sjø- og vassdrag ikke var godt nok utredet, og ba i så måte kommunen gjøre en ny vurdering (vedlegg 3). I juli 2016 ble ny dispensasjonsvurderingen gjennomført, og Fylkesmannen ble da høringspart med 5 ukers frist til å uttale seg. De har ikke kommet med bemerkninger rundt den nye vurderingen. Dette betyr i så måte at de ikke motsier seg fradelingen og dispensasjon. Ut i fra dette må Leirfjord kommune gjøre et nytt fradelingsvedtak. Her blir de gamle vurderingene lagt til grunn, etterfylt med de nye vurderingene. Klager har for øvrig anlagt jordskiftesak. Side 8 av 17

9 Sak 49/16 Innsigelser og jordskifte Klager har opprinnelig framlagt privatrettslige forhold som holdepunkt for selve klagen, og har kommet med merknader til Fylkesmannen vedrørende kommunens siste dispensasjonshøring. Innsigelsen følger som vedlegg 4. Kommunen ønsker å besvare noe av det advokat Våge uttaler seg om: kommunen anser ikke omstridt privatveg som kulturminne/miljø. Hva partene påberoper seg for jordskiftet er en sak mellom dem og Helgeland jordskifterett. Plan- og bygningsloven 19-2 Skal ikke ta hensyn til enkeltpersoner adgang til sjø. Våge hevder videre følgende: «Søknad om dispensasjon bør avvente jordskifterettens stillingtagen til om det går et vegfar over det arealet som søkes fradelt og tillagt naboeiendommen» Svar: Jordskifteretten og den anlagte saken har ingen ting med Leirfjord kommunes fradelingsak å gjøre, da sistnevnte er av offentligrettslig praksis. Det siteres fra jordskifterettens brev til kommunen datert (Vedlegg 5) følgende: «For å ta det forvaltningsmessige først så er det kommunens ansvar å holde seg innenfor arealplaner m.v. ved søknad om fradeling. Det er i hovedsak dette fylkesmannen har lagt til grunn for å oppheve forvaltningsvedtaket. Dette har jordskifteretten ingenting med å vurdere» Videre fra jordskifteretten: «Uansett utfall må gjennomføringen av delingssaken vente på resultat i jordskiftesaken» «Hvorvidt kommune vil fortsette å arbeide med fradelingen må kommunen vurdere selv» Leirfjord kommune vurderer det til at saken fra vår side kan gjennomføres. Fradeling iht. Plan- og bygningsloven berører ikke det privatrettslige og kan i så måte gjennomføres. Delingssaken som går på selve oppmålingsforretningen kan derimot ikke gjennomføres. Som jordskifteretten påpeker må denne delen av saken avvente. Dette har kommunen vært klar på siden klagebehandlingen ble gjennomført. Kort fortalt snakker vi om to ulike momenter der saksbehandlingen etter plan- og bygningsloven, og selve oppmålingsforretningen forholder seg til ulike lovverk, der PBL gir et grunnlag og rammeverk for selve oppmålingen Side 9 av 17

10 Sak 49/16 Da vi allerede vet at det er privatrettslig tvist mellom partene og fordi det foreligger krav om jordskifte i dette anliggende, vil ikke oppmålingsforretningen la seg gjennomføre. Den offentligrettslige delen kan derimot la seg avslutte. Videre: Utdrag fra opprinnelig saksutredning (vedlegg 1): «Hjemmelshaver av gnr. 111/15 Åge Ottar Hansen, Åkvik på Sundøy i Leirfjord søker om fradeling av tilleggsareal på ca. 380m2 til bebygd boligtomt gnr. 111/20. Formålet med delingen er å få biloppstillingsplass og eventuell oppføring av garasje på egen tomt. Søker har tidligere søkt om fradeling av omtrent samme areal, men trakk søknaden før den ble behandlet. Det ble imidlertid foretatt en mindre grensejustering da. Mesteparten av arealet ligger ca m fra strandlinjen mellom eksisterende kommunale veg og bolighuset på gnr. 111/20. Det er søkt om dispensasjon fra dele- byggeforbudet innenfor 100m- sonen fra sjøen. Gjennom arealet går en bekk og en kjerrevei som går videre over gnr. 111/15 ned til sjøen. KOMMUNALE PLANER: Arealet ligger på LNF3- område på Kommuneplanens arealdel vedtatt av kommunestyret den , dvs. på område hvor fradeling for bygging av bolig og fritidshus kan godkjennes. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN (PBL): Arealet ligger også innenfor 100m- sonen fra sjøen. I PBL 1-8. Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag heter det: I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova. Forbudet etter andre ledd gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan, jf nr. 5 og 12-7 nr. 2. Forbudet etter andre ledd gjelder ikke der kommunen i kommuneplanens arealdel har tillatt oppføring av nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag som skal tjene til landbruk, reindrift, fiske, akvakultur eller ferdsel til sjøs, jf nr. 4. For områder langs vassdrag som har betydning for natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser skal kommunen i kommuneplanens arealdel etter nr. 5 fastsette grense på inntil 100 meter der bestemte angitte tiltak mv. ikke skal være tillatt. PBL 27-4 Atkomst «Før opprettelse eller endring av eiendom til bebyggelse eller oppføring av bygning blir godkjent, skal byggetomta enten være sikret lovlig atkomst til veg som er åpen for alminnelig ferdsel eller ved tinglyst dokument eller på annen måte være sikret vegforbindelse som Side 10 av 17

11 Sak 49/16 kommunen godtar som tilfredsstillende. Avkjørsel fra offentlig veg må være godkjent av vedkommende vegmyndighet, jf. veglova 40 til 43. Dersom vegforbindelse etter kommunens skjønn ikke kan skaffes uten uforholdsmessig vanske eller utgift, kan kommunen godta en annen ordning.» Tilleggsareal har ikke behov for egen atkomsten da det skal sammenføyes med boligtomta og grenser mot kommunal vei. PBL 19-1 Søknad om dispensasjon «Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i 1-8.» PBL Dispensasjonsvedtaket «Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker.» Det er søkt om dispensasjon etter Plan- og bygningslovens(pbl) SØKERS BEGRUNNELSE: Delingen har liten betydning for friluftsinteresser da arealet er innklemt mellom kommunal vei og bebygd boligtomt. Langt fra strandsonen. Benyttet til biloppstillingsplass siden tallet. Tipp for hageavfall Arealet har tidligere vært bebygd med grisehus» Side 11 av 17

12 Sak 49/16 Tidligere vurderingsgrunnlag «Det søkes om fradeling av ca. 380m2 innenfor deleforbudet innenfor 100m- sonen. Arealet er godkjent for fradeling/utbygging iht kommunens arealplan (LNF3- område). Det er ingen registreringer i Miljødirektoratets Naturbase. Hjemmelshavere av gnr. 111/8 og 111/24 hevder rettigheter som ikke må sperres. Saksbehandler kan ikke se at disse har betydning for Plan- og byggesaksbehandling av omsøkte fradeling da de er av privatrettslig karakter. Eventuelle rettigheter vil bli vurdert under Oppmålingsforretningen. Det er ikke kommet innvendinger til fradelingen fra Fylkesmannen i Nordland og fradelingen er ikke i konflikt med kjente verneverdige kulturminner ifølge Fylkeskommunen. Største del av fradelingen er langt unna (60-70m) strandlinjen, på oversiden av eksisterende bolighus og vil på ingen måter få konsekvenser for strandsonen. Ved sjøen er det naust- /bryggetomter. Det går en bekk og vei til sjøen over deler av arealet. Søknaden er forelagt landbrukskontoret og Jordbrukssjefen ser heller ingen landbruksmessige negative konsekvenser med fradelinger slik skissert ovenfor. Saksbehandler mener at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, og hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt ved å gi dispensasjon fra PBL 1-8 til fradeling av ca. 380m2 som tilleggsareal til gnr. 111/20. Fordelene ved å tillate fradeling er vurdert å være klart større enn ulempene. Arealet må etter fradeling sammenføyes med boligtomta.» Dagens vurdering og utredning av dispensasjon: Leirfjord kommune tar utgangspunkt i den første dispensasjonsvurderingen iht. Plan og bygningsloven 19-1 og 2, og legger den som grunnlag i denne behandlingen (vedlegg 1). Det tillegges i så måte følgende ny vurdering: Fylkesmannen er tydelig på at adkomst til sjø blir sperret hvis det anlegges biloppstillingsplass og garasje på 111/20. Dette er kommunen enig i. Det som derimot er klart, er at adkomsten til sjø, ikke blir sperret for allmenheten som sådan, da det finnes 2 stier i umiddelbar nærhet, som gir tilgjengelighet til sjø. Den første (vei 1 i vedlegg 6) har antagelig vært en kjerrevei av noen form, i sin tid. Denne stien passerer langs gbr.111/17 som vist i vedlagt kart. Og med utgangspunkt i allmenhetens tilgang må de forholde seg til de adkomster som er tilgjengelig. Side 12 av 17

13 Sak 49/16 Vei 2 (vedlegg 6) ligger lengre øst og går ned til sjø over et gammelt jorde. Dette gir flere muligheter til å nå sjøen, slik at det burde være mulig for gbr. 111/20 å tilegne seg omsøkt tilleggsareal uten at det skal skjerme sjøen fra allmenheten, i særlig stor grad. Etter befaring på stedet synes det for kommunen at det ikke virker direkte vanskelig å komme seg ned til sjøen for en vanlig person dersom det ikke skulle vært vei eller sti anlagt noen steder. Med tanke på at det nå allikevel vil stå igjen 2 av 3 veg-parseller ned til sjøen, bør dette anses som akseptabelt. Med andre ord kan ikke Leirfjord kommune se at det å gi dispensasjon vil medføre at adkomst til sjø blir sperret, snarere kun omrutet ca.80meter lengre vest og ca.56 m lengre øst. For 111/8 blir vegen lengre ved vei 1, men ikke i særlig grad til vei 2, mens det for 111/24 blir vesentlig kortere med bruk av vei 1. Kommunen har selv observert at vei 2 har vært flittig i bruk av allmenheten Hva som fremkommer av privatrettslige veiretter tar ikke kommunen stilling til jfr. Plan- og bygningsloven 21-6, og er som sådan blitt en sak for jordskifte i denne anledning. Det bemerkes også følgende sitat fra fylkesmannens vedtak 2015/7903(deres ref): «Fylkesmannen viser til at både eiere av 111/8 og 111/24 har inngitt merknader om at atkomsten ned til sjøen ikke må bli sperret. Spørsmålet om veirett og hjemmelen til det omsøkte arealet er så langt vi kan se bare trukket inn i vurdering etter pbl 21-6 og 26-1 og ikke inn i dispensasjonsvurderingen» Spørsmål om vegrett og hjemmelen til denne skal så langt Leirfjord kommune kan se, ikke vurderes i dispensasjonssaken jfr. PBL 21-6 Vurdering iht. Naturmangfoldloven: Miljødirektoratets naturbase er undersøkt og det er ingen registreringer. Det er gjort vurdering ut fra naturmangfoldloven: Iht. Naturmangfoldlovens 7 er søknaden vurdert etter lovens Leirfjord kommunes vurdering er at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i denne saken. Slik tiltaket er skissert vil det medføre minimal skade på naturmangfoldet, om noe. Uttalelser fra fylket: Nordland fylkeskommune «Nordland Fylkeskommune, Kulturfaglig uttalelse. Mail sendt : «Så langt en kjenner til, er det ikke konflikter med kjente verneverdige kulturminner. Alle kulturminner er imidlertid ikke registrert». Viser til aktsomhets- og meldeplikt dersom en under mark inngrep skulle støte på fornminner, jfr. Kulturminnelovens 8 andre ledd» Fylkesmannen i Nordland : Ingen uttalelse etter ny dispensasjonshøring. Som tilsier at de ikke har innvendinger. Konklusjon: Side 13 av 17

14 Sak 49/16 Leirfjord kommune mener at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, og hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt dersom hele det omsøkte arealet blir godkjent fradelt som tilleggsareal til gnr. 111/20. Fradeling bør kunne godkjennes iht. Plan- og bygningsloven 20-1m og 19-2 Arealet må etter fradeling sammenføyes med boligtomten. Vedlegg: 1: Opprinnelig fradelingsak/vedtak 2: Klagesak/Vedtak 3: Fylkesmannens opphevingsvedtak 4: Klagers innsigelse til høring 5: Uttalelse fra Helgeland Jordskifterett 6: Situasjonskart ulike vegalternativ Side 14 av 17

15 Sak 50/16 GBNR 086/001 - RIVNING AV GAMMELT VÅNINGSHUS Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 086/001 Arkivsaksnr.: 15/812-4 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 50/16 Plan- og næringsutvalget Innstilling: 1. Med henvisning til Plan- og bygningslovens(pbl.) 20-4, gis rammetillatelse for rivning av bygningen. 2. Før det kan gis igangsettingstillatelse for rivning, må dokumentasjonsprosess gjennomføres. Helgeland Museums innspill i saken skal legges til grunn og detaljene skal utarbeides i samråd mellom tiltakshaver, Helgeland Museum og Leirfjord kommune. 3. Når bygningen er revet skal kommunen varsles. Ved forespørsel må det framlegges kvittering fra godkjent mottak for relevant bygningsavfall. 4. Med henvisning til Pbl bortfaller denne tillatelsen tre år etter vedtaksdato dersom arbeid på tiltaket ikke er iverksatt. 5. Det forutsettes at bestemmelser gitt i, eller i medhold av Pbl. overholdes. Saksutredning: Saken omhandler søknad om rivning av gammelt våningshus. Søknad er gjort uten ansvarsrett. Eiendommen ligger i Bardal. Våningshuset er kjent som «skipperhuset» og ligger nord for vei og rett øst for Bardal kirke. Bygningens eksakte alder er ikke kjent, men tiltakshaver anslår oppføringsåret til ca Bygningen ble SEFRAK(Sekretariatet For Registrering av faste Kulturminne i Noreg)-registrert i 1993, og da ble bygningen gitt tidskode 170, noe som tilsvarer et byggeår mellom 1700 og Eksakt byggeår er med andre ord ikke kjent. Området er ikke regulert i egen plan og er regulert til LNF-område i Kommuneplanens arealdel. Jordbrukssjefen har ingen innvendinger mot tiltaket. Stedlig leder for Helgeland museum uttaler at bygningen kan være Leirfjords eldste bygning, og at det er ønskelig at den dokumenters grundig før eventuell rivning kan finne sted. Regionale kulturminnemyndigheter har ikke besvart kommunens forespørsler om uttalelse. Side 15 av 17

16 Sak 50/16 Lenke til kart: Vurderinger: Bygningen er ikke automatisk eller ved vedtak fredet etter Kulturminneloven eller vernet etter Plan- og bygningsloven(pbl.) Bygningen er derimot SEFRAK-registrert. Dette betyr at den, sammen med ca andre bygninger i Norge som er bygd før 1900, er kartfestet, oppmålt og fotografert i et felles register. Det at en bygning er SEFRAK-registrert betyr derimot ikke at bygningen har et formelt vern. Registreringen indikerer imidlertid i seg selv at bygningen kan ha verneverdi og gir kommunen et grunnlag for å vurdere dette i enkeltsaker. Plan- og bygningsloven 31-1 sier følgende: «Ved endring av eksisterende byggverk, oppussing og rehabilitering skal kommunen se til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som knytter seg til et byggverks ytre, så vidt mulig blir bevart gjelder tilsvarende.» Med andre ord er kommunen pliktig å sørge for at bygningens kulturhistoriske verdi bevares best mulig. Det optimale scenarioet i så måte er jo at bygningen i seg selv består, men dette forutsetter en eier som er engasjert i og i stand til å vedlikeholde og istandsette bygningen slik at den ikke forfaller. Når dette målet vanskelig lar seg oppnå, vil en annen løsning være at bygningen dokumenteres grundig for ettertiden. Helgeland Museum har i sin uttalelse skissert hvordan en slik dokumentasjonsprosess burde gjennomføres. Om det skal gis tillatelse til rivning, må det stilles krav til at dette gjennomføres. Plan- og bygningsloven 31-3, 1. og 2. ledd, sier følgende: «Eier eller den ansvarlige plikter å holde byggverk og installasjoner som omfattes av denne lov i en slik stand at det ikke oppstår fare for skade på, eller vesentlig ulempe for person, eiendom eller miljø, og slik at de ikke virker skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene. Blir plikten ikke overholdt, kan kommunen gi pålegg om sikring og istandsetting.» Med andre ord vil et avslag på søknad om rivning måtte følges opp av et vedtak om pålegg om sikring av bygningen. Det vil være eier som pålegges denne plikten. De faglige vurderingene i en sak som denne er ikke entydige. Det er faglig akseptabelt at bygningen rives, samtidig som det faglig sett er verdier i bygningen som med fordel kan bevares for ettertiden ved å nekte rivning. Derimot er det på det rene at sistnevnte løsning vil kreve en eier som er villig til å bruke betydelige ressurser på å istandsette bygningen. Gjennom å søke om rivning har dagens eier vist at viljen eller evnen til bevaring ikke er tilstede. Pbl er i utgangspunktet en «ja-lov» og da det her ikke er snakk om en avgjørelse hvor det stilles strengere krav til avveining mellom fordeler og ulemper (som f.eks. ved dispensasjon), innstilles det på å gi søker tillatelse til å rive bygningen som omsøkt. Side 16 av 17

17 Sak 50/16 Vurderinger etter Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven) I henhold til naturmangfoldslovens 7 er søknad vurdert etter lovens Det er saksbehandlers vurdering at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i saken. Det vurderes slik at tiltaket vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på naturmangfoldet. Gjennomføring av omsøkt tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldsloven. Vedlegg: Dispensasjonssøknad, datert SEFRAK-registrering Notat fra Helgeland Museum, datert Notat fra Jordbrukssjefen, datert Situasjonsplan Fotografier Side 17 av 17