LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Transkript

1 LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING GBNR 111/015 - SØKNAD OM DELING/REKVISISJON AV OPPMÅLINGSFORRETNING Saksbehandler: Petter Turmo Arkivsak: 15/ Arkivkode: GBNR 111/015 Klageadgang: Ja Saksnr.: 52/15 Utvalg Plan- og næringsutvalget Møtedato GBNR 111/015 - SØKNAD OM DELING/REKVISISJON AV OPPMÅLINGSFORRETNING Rådmannens innstilling: Leirfjord kommune kan ikke se at det er fremlagt nok informasjon som helt klart tydeliggjør gbr.111/24 sitt antatte eierskap på nedsida av hovedveg i Åkvika, på nåværende areal til gbr.111/15 Plan- og bygningsloven 21-6 er klar på at det må fremstå som åpenbart at gbr.111/15 ikke er hjemmelshaver over omsøkt areal. Gbr.111/24 har ikke klart å tydeliggjøre sitt påståtte eierskap i forhold til hva offentlig rett skal ta hensyn til. Vurdering av vegrett tar kommunen ikke stilling til, da det må avgjøres privatrettslig. Klagen gis avslag. Grensene bør avklares mellom partene, i privatrettslig øyemed. Behandling/vedtak i Plan- og næringsutvalget den sak 53/15 Behandling: Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Leirfjord kommune kan ikke se at det er fremlagt nok informasjon som helt klart tydeliggjør gbr.111/24 sitt antatte eierskap på nedsida av hovedveg i Åkvika, på nåværende areal til gbr.111/15 Plan- og bygningsloven 21-6 er klar på at det må fremstå som åpenbart at gbr.111/15 ikke er hjemmelshaver over omsøkt areal. Gbr.111/24 har ikke klart å tydeliggjøre sitt påståtte eierskap i forhold til hva offentlig rett skal ta hensyn til. Vurdering av vegrett tar kommunen ikke stilling til, da det må avgjøres privatrettslig. Klagen gis avslag.

2 Side 2 av 6 Grensene bør avklares mellom partene, i privatrettslig øyemed. Saksutredning: Behandling i Plan- og næringsutvalg den «Det gis dispensasjon fra Plan- og bygningslovens 1-8 til fradeling av ca. 280m2 fra gnr. 111/15 som tilleggsareal til bebygd boligtomt gnr. 111/20. Fradelingen vil ikke få konsekvenser for strandsonen og hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, og hensynene i lovens formålsbestemmelse blir dermed ikke vesentlig tilsidesatt. Fordelene er vurdert å være større enn ulempene, jfr. PBL Arealet må etter fradeling sammenføyes med gnr. 111/20. Før oppføring av bygning kan påbegynnes må søknad være sendt til, og tillatelse være gitt av kommunen.» I klagen fra partene på Gårds- og bruksnummer 111/24 fremgår det påstander som henviser til plan- og bygningsloven 26-1 og Hvor klagepart reiser tvil om at hjemmelshaver gbr.111/15 faktisk eier på nedside av vei, hvor gbr.111/20 vil erverve seg mer areal. Det er med andre ord dratt inn momenter om hvor grensen egentlig går. Det er og tvist om en vegrett som klagepart mener å ha over gbr.111/20 og 15, og at denne ikke må hindres. Av klagen fra gbr.111/24 følger disse moment: 1. Vegen som retten er knyttet til, går fra sjøen på bnr 15 og opp, over bnr 111/20 (og 111/8) før man kommer opp på den kommunale vegen. 2. Dagens situasjon er at eier av 111/20 bestrider mine parters rett til å kjøre på den delen av den veg som ligger på 111/20. Denne aktuelle tvisten må finne sin avklaring i nær fremtid. Dersom denne tvisten mot formodning skulle ende med at mine parter ikke kan benytte vegen over 111/20, må mine parters vegrett løses på bnr 15 alene. Dette vil innebære at vegen må legges om, utenom 111/ Dersom dette skulle bli utfallet, vil fradelingen av det aktuelle areal vanskeliggjøre ivaretakelsen av den ubestridte vegretten over 111/15, da vegretten i så tilfelle må løses ved omlegging av vegen på bnr 15, på det areal som er omsøkt fradelt. 4. Med bakgrunn i dette faktum, vil fradeling som omsøkt være i strid med Plan- og bygningsloven 26-1 og Det vises til at også den avgivende eiendom må ivaretas ved tillatelse til fradeling, ikke bare den nye parsellen/ arealet som skal sammenføyes. 5. Det anmodes om at klagen gis oppsettende virkning i medhold av Forvaltningsloven 42. Skylddeling hvor grensene for bnr.24 er beskrevet, er fra 1949, og har vært tinglyst siden 1949 på bnr.15 m fl.

3 Side 3 av 6 På samme grunnlag kan det være grunnlag å mene at gnr.111 bnr 24 var den reelle eier av hele eller deler av arealet som var omfatter av grensejustering (mellom bnr 15 og bnr 20) I telefonsamtale med daværende oppmålingsingeniør Rolf Inge Martnes, påstår klagepart følgende: 1. Skylddeling hvor grensene for bnr 24 er beskrevet, er fra 1949, og har vært tinglyst siden 1949 på bnr 15 m fl. 2. På samme grunnlag kan det være grunnlag for å mene at Gnr 111 bnr 24 var den reelle eier av hele eller deler av det arealet som var omfattet av grensejustering (mellom bnr 15 og bnr 20) i Den saken vil vi evt. Komme nærmere tilbake til når oppmålingsforretning for bnr 24 er avholdt. 4. Krav om oppmålingsforretning for bnr 24 vil bli innsendt til behandling i Leirfjord kommune så snart det lar seg gjøre. Dette til info. 5. Jeg ber på vegne av eierne av bnr 24 om at saksbehandlingen av klagesaken stilles i bero til eiendomsgrensene i nær tilknytning til fradelingsarealet er klarlagt. Vurdering etter plan- og bygningsloven 26-1 Angående vegrett: Opprettelse og endring av eiendom «Opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, jf. lov om eiendomsregistrering, eller endring av eksisterende eiendomsgrenser, må ikke gjøres på en slik måte at det oppstår forhold som strider mot denne lov, forskrift eller plan. Opprettelse eller endring som nevnt i første punktum, må heller ikke gjøres slik at det dannes tomter som er uegnet til bebyggelse på grunn av sin størrelse, form eller plassering etter reglene i denne lov.» Hvis vegretten ikke går over gbr.111/20 eller omsøkt areal, må tydeligvis vegretten ha gått en annen plass, dette blir i så fall utgangspunktet for «ny» veiparsell. Saksbehandler merker seg at hvis det er tilfellet, at vegretten går over gbr.111/20, vil dette på ingen måte ha betydning for et fradelingsvedtak. For det første vil ikke vegretten endres hvis den allerede ligger på gbr.111/20. For det andre er det slik at dersom vegretten ligger på det omsøkte arealet vil den følge over fra gbr.111/15 til 111/20. Dette er uansett privatrettslig og ikke noe Leirfjord kommune tar stilling til. Vurdering etter plan- og bygningsloven 21-6

4 Side 4 av 6 Angående grensegang og påstand om eierskap Privatrettslige forhold «Med mindre annet følger av loven her, skal bygningsmyndighetene ikke ta stilling til privatrettslige forhold ved behandling av byggesøknader. Dersom det fremstår som åpenbart for bygningsmyndighetene at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter, skal søknaden avvises. Tillatelse etter denne lov innebærer ingen avgjørelse av privatrettslige forhold. Kommunen kan fastsette frist for supplering av søknaden.» Utredning: Gbr. 111/24 viser til jordskifterett av 1995 Jordskifteretten fra 1995 stadfester at gbr.111/24 sin grense går over veg og støter til gbr.111/20. Dette er selvfølgelig en rettskraftig grense, men beviser ikke i noen form hva det er som evt. eies, bortsett fra denne grensestreken. Skylddelingen til gbr.111/30 som er sammenføyd med 111/24 beskriver grensene som ligger nærmest 111/20. Fra parsellen Nybrott fragår et jordstykke som grenser mot bnr.24 på nedre side, som skal tillegges bnr.24 og grenser på østre side mot bnr.8, Ole Hansen. Grenselinjen er 97m. til nedsatt stein i + ved hovedveien og fortsetter i vestlig retning på øvre side av veien 87m til + i stor stein i grense mot bnr.20 (Feil i skylddeling, skal være bnr 17), Hårek Hansen, og fortsetter i N. V retning 31m til + i jordfast stein og fortsetter 21m til + i jordfast stein. Her er for øvrig ikke gbr. 111/20 nevnt, bortsett fra den antatte skrivefeilen, som skal gjenspeile grense mot gbr.111/17 Avsnittene ovenfor gjenspeiler de mest sentrale punktene for det privatrettslige spørsmålet. Og blir et tolkningsspørsmål som kommunen forholder seg nøytral til. Dette bør avklares privatrettslig. Plan- og bygningsloven 21-6 er klar på at det må fremstå som åpenbart at gbr.111/15 ikke er hjemmelshaver over omsøkt areal. Gbr.111/24 har ikke klart å tydeliggjøre sitt påståtte eierskap i forhold til hva offentlig rett skal ta hensyn til. For å klargjøre plan- og bygningsloven 21-6 Tolkningsuttalelse fra Regjeringen, ref. 10/ NIS jfr.ot.prp nr.45 vedrørende 21-6 «I ny plan- og bygningslov er det uttrykkelig fastsatt en bestemmelse om privatrettslige forhold i pbl Som det fremgår av merknadene til 21-6 i Ot.prp. nr. 45 ( ) side 322 tar bestemmelsen sikte på å kodifisere og klargjøre gjeldende rett om bygningsmyndighetenes oppgaver med hensyn til privatrettslige forhold i byggesaker. Det klare utgangspunktet etter både pbl nr. 2 og gjeldende pbl er at kommunen kun skal vurdere forholdet til bestemmelsene gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Tillatelse til å sette i gang

5 Side 5 av 6 tiltak etter plan- og bygningsloven innebærer at bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven ikke vurderes å være til hinder for oppføring av vedkommende tiltak. Det følger imidlertid av bestemmelsens andre punktum at bygningsmyndighetene kan avvise saken dersom det framstår som klart at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter, som for eksempel at søker ikke har hjemmel til eiendommen. Et vilkår for avvisning er således at forholdet framstår som klart. Dette må gjelde både jus og faktum. Med «klart» menes at det må foreligge mer enn vanlig sannsynlighetsovervekt. Om dette vilkåret er oppfylt må bero på en helhetsvurdering.» Videre: Leirfjord kommune har ikke funnet dokumentasjon som tilsier hvordan dagens hovedveg i Åkvika har vært anlagt gjennom årene. Bortsett fra en partspåstand om at den har blitt hevet noe. Vegen var for øvrig påtegnet likt på økonomisk kartverk fra 1975, som i dag. Det har vært telefonsamtaler mellom Leirfjord kommune og begge aktuelle parter, den ene representert av advokat. Vegrett og grenser har vært diskutert, og kommunen kan ikke se, gitt dagens situasjon, at vedtaket vil stride mot 21-6 eller Landmåler uttaler: Landmåler bemerker at det under en oppmålingsforretning vil bli forsøkt å gjøre en kvalitetsheving av de originale grensene, med tilknytning til jordskifte av 1995 og skylddelingene. Som klagepart har søkt om. Videre bemerkes det og at klagepunktene som nevnes i denne sammenheng vil bli vurdert og ivaretatt under en oppmålingsforretning. Begge partenes påstander skal følges opp ved en slik anledning. Foreligger det da ikke enighet, har landmåler ingen myndighet til å måle opp og sette ut nye grenser. Dette vil da være en privatrettslig tvist som må løses av en domstol, som f.eks. jordskifteretten. Angående utsettelse av klagebehandling: Forvaltningsloven 42.(utsatt iverksetting av vedtak). «Underinstansen, klageinstans eller annet overordnet organ kan beslutte at vedtak ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Når en part eller en annen med rettslig klageinteresse akter å gå til søksmål eller har reist søksmål for å få vedtaket prøvd ved domstol, kan organ som nevnt utsette iverksettingen til det foreligger endelig dom. Det samme gjelder når en part eller en annen med rettslig klageinteresse akter å bringe eller har brakt en sak inn for Stortingets ombudsmann for forvaltningen. Anmodninger om utsetting skal avgjøres snarest mulig. For øvrig gjelder det som er bestemt i annen lovgivning om utsettende virkning av klage, søksmål m.m. Det kan settes vilkår for utsettingen. Avslag på anmodning om utsetting skal være grunngitt. Begrunnelse skal gis samtidig med avslaget.» Grunnet skifte av stillingsinnehaver oppmålingsingeniør-, har det gått 6 måneder uten at klagen er blitt behandlet, og dermed mer eller mindre har lagt i bero. Det er heller ikke tatt stilling til om klagepart skal få medhold i sin begjæring om klageutsettelse.

6 Side 6 av 6 Leirfjord kommune mener at det har vært god tid i løpet av nevnte 6 måneder til evt å begjære jordskifte eller annen rettslig fremgangsmetode for å få en avklaring i punktene denne sak tar opp. Gbr.111/24 har og sagt at jordskifte vil foreligge, dette har ikke skjedd. Konklusjon Med disse argumentene som grunnlag for både utsettelse av klage og klagen i seg selv, kan ikke Leirfjord kommune iht. PBL 26-1 og 21-6 og Forvaltningsloven 42 se at dette skal være nok til å utsette klagebehandlingen. Klage som sådan avslåes. Dersom Plan- og næringsutvalget gir medhold, skal saken sendes til Fylkesmannen i Nordland, for videre behandling. Vedlegg: Kart over «Dagens grensesituasjon». Kart over «Før grensejustering». Omtvistet veg Kart over «Omsøkt areal». Klageparts «Hevdet grense». Klagemomenter Skylddeling til gbr.111/30 Skylddeling til gbr.111/24 Skylddeling til gbr.111/20 Skylddeling til gbr.111/17 Jordskifte i 1995 med grensebeskrivelse og tilhørende kart. Utdrag fra Ot.prp. nr. 45 ( ) om privatrett i Plan- og bygningsloven