Recovery personers erfaringer med hva som hjelper
|
|
- Hermod Kristiansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 august 2015 Scandic Fornebu Recovery personers erfaringer med hva som hjelper Marit Borg Senter for psykisk helse og rus, Høgskolen i Buskerud og Ves:old
2 Tema i fokus Recovery historiske rø9er og ulike forståelser Hva innebærer recoveryorientert hjelp? Recovery og arbeid
3 Recovery Røtter i bruker- & aktivistmiljøer erfart kunnskap fra de det gjelder. Kunnskap utviklet gjennom levde erfaringer Forskning i form av forløpsstudier viser at personer med alvorlige psykiske lidelser «kommer seg» Økende interesse innen rus og ROP- feltene
4 Ulike & beslektede begreper Bedringsprosesser Personorientering Citizenship / borgere Forebyggende & helsefremmende arb Salutogenese; resilience; helsebegrep; endringsstrategier, sosialt nettverksarb & Åpen dialog, empowerment (Tilfriskning) Inkluderingskompetanse?
5 Recovery-begreper Recovery: ulike måter som personer med psykisk helse-/rusproblemer arbeider med å håndtere situasjonen sin og skape et meningsfullt liv Recovery-orienterte praksiser: det fagpersoner/ kollegaer/ arb givere gjør/tilbyr for å støtte personen i arbeidet med å komme videre. Personnivå (relasjonen, håp) & organisasjons- & samfunnsnivå Paradigmeskifte
6 Laurie CurBs (1998) Recovery er en prosess Det handler om å ta 5lbake alt som er tapt; re9gheter, roller, ansvar, avgjørelser, muligheter, og hjelp Det handler ikke om å bli symptomer, men å ha et liv. Om hv dan komme seg dit og hvordan andre kan hjelpe. Holde håpet levende
7 Recovery i hverdagslivet Ah jeg vil vel beskrive det å «komme seg» som å fungere normalt, i den forstand at.. Jeg jobber, og det tar en stor, stor del av min 5d og mine krejer, antakeligvis for mye. Jeg er gij, og det er en veldig vik5g del..med normal tenker jeg på å holde fast i alle de sakene som bare skal gjøres, som å handle og vaske og betale regninger og ha ressurser nok 5l å leve videre
8 Recovery Ikke spesifikk behandling/metode/modell Alt personen selv gjør for å håndtere ulike vansker og leve et meningsfullt liv Gjenskape 5lhørighet i nærmiljøet og en iden5tet utenfor problemene sine Skape et liv på tross av/ innenfor begrensningene av situasjonen man er i Recoverykunnskap må kny@es 5l livssituasjonen 5l den enkelte (Davidson mfl 2009)
9 Personers erfaringer i fokus Kompetanse -leve med psykiske helseproblemer & konsekvensene av dette Kunnskap og erfaring med sosiale utfordringer Kompetanse -finne fram til strategier & saker som hjelper i livet & finne fagfolk & tjenester som er nyttige Vet mye om hva som hjelper og hva som ikke hjelper og hva som hindrer & kommer i veien Personer med psykiske vansker kan formidle sin kunnskap & erfaringer og gjør det om de inviteres
10 Her vektlegges & forutsettes. å tro på det folk sier - i motsetning til å definere folks historier og handlinger som symptom eller unormalt interesse for folks liv - i motsetning til å ha fokus på det som defineres som avvik å se betydningen av folks hverdag og omgivelser - ikke alene individet og problemene' anerkjennelse av menneskelige erfaringer
11 Godt politisk forankret å lytte til brukene Opptrappingsplaner innen psykisk helse & innen rusfeltet Samhandlingsreformen FNs Konvensjonen om rettigheter til personer med funksjonshemning WHO.«Mental Health Action Plan ». WHO. (2000). Mental health and work: Impact, issues and good practices. Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne.. Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse Fokus på helseforskjeller og levekår; stigma & sosial inklusjon Sosial modell for funksjonshemmede
12 Ulike perspektiver Personlige prosesser personens innsats for å få et godt liv- med/uten problemer Sosiale prosesser sosiale vilkår & betingelser Naturlige prosesser uten profesjonell hjelp Kliniske prosesser behandlings& rehab. resultater
13 Personlige prosesser Recovery som en personlig prosess beskrives med ulike dimensjoner; håp, tro på egne muligheter, mening, ta kontroll, personen er langt mer enn de psykisk helseproblemene. Håndtere psykiske problemer : både personlig og sosiale, arbeide for et godt liv, oppleve Blhørighet, læring og utvikling og relasjoner og samarbeid med andre. Recovery kan foregå med eller uten hjelp fra profesjonelle.
14 Recovery som sosiale prosesser Kontekstuelt perspek5v: levekår, hjem, arbeid og akbvitet, utdannelse,, lokalmiljøet, venner og familie, alt som har betydning for recovery «Recovery av et liv». «Recoverynærende omgivelser»: noen omgivelser gir næring Bl vekst, utvikling og håp. Andre representerer barrierer og krenkelser. Dynamiske forholdet person - omgivelser
15 Recovery som sosiale prosesser Sosiale faktorer kan fremme så vel som hindre menneskers utvikling. Kontroll over eget liv Tilknytning Bl sosiale miljøer og gjenoppbygging av en posibv idenbtet forutse9er fravær av diskriminering og sbgma, samt levekår som bidrar Bl et verdig liv. Recovery: avdekke og håndtere ulike sosiale konsekvenser av psykiske helseproblemer. Andre typer kunnskaper og innsatser på samfunnsnivå og tjenestenivå enn de individorienterte.
16 Naturlige prosesser «Self- change is a major pathway to recovery» Mange finner måter å komme seg ut av avhengighet uten profesjonell hjelp Uensartet ( person & kontekst) Et kunnskapsområde som er lite kjent økende interesse Klingemann, Klingemann & Sobell
17 Self- change friendly society Belief in self- change Tro at det er mulig Social distance S=gma & avh miljøer: barriere mot endring Self- reported lay help Bolig/økonomi/ =lhørighet/hverdagslivet Likemenn Klingemann, Oslo, 2013
18 Klinisk recovery Reflekterer resultatorientering og er utviklet av behandlings- og rehabiliteringsmiljøer som har fokus på objekbve resultatmål og behandlingseffekt. Slade (2009) peker på fire sentrale trekk ved det som betegnes som klinisk recovery: Det er et resultat eller en Blstand, det er observerbart, det er vurdert av en fagperson og det er en Blstand som ikke varierer mellom individer.
19 Sammenfattende om recovery Forstå psykiske problemer i det daglige.se folk i sin sosiale sammenheng se mulighetene - verdsatte roller Egen mening og forståelse av situasjonen. Ha kontroll selv Forstå løsningene i det daglige og hv dan overkomme hinder. Valgmuligheter Forstå & belyse mangfold og kompleksitet Motvirker individualisering
20 CHIME: ramme for recoveryorientering Connectedness Hope Identity Meaning Empowerment Leamy, Bird,Le Boutillier, Williams & Slade ( 2011)
21 Recoveryorientering av tjenester Bottom-up»-prosess, der det starter med et lokalt samarbeid mellom brukere, pårørende og fagpersoner. «Top-down»-prosess med implementering av konkrete modeller Miljøer som ser nødvendigheten av et paradigmeskifte for å kunne snakke om en helhetlig recoveryorientert praksis. Endring av hele organisasjonen Miljøer som innfører mer avgrensede recoverymodeller, som brukes sammen med ulike andre behandlings- og rehabiliteringstilbud
22 Sentrale prinsipper for recoveryorienterte praksiser: 30 dokumenter fra seks ulike land gjennomgått og analysert (Le Boutillier m.fl., 2011). 1.fremme medborgerskap (stø9e personen i arbeidet med å få et meningsfullt liv i lokalmiljøet med fokus på reagheter, sosial inkludering, lokalmiljøutvikling), 2.stø@e 5l personens egen recoverymål (lydhørhet og lojalitet Bl personens mål og ønsker for livet si9, vektlegge valgmuligheter, likemannsarbeid og helhet) 3.samarbeidsrelasjoner (partnerskap og likeverd). 4.organisasjonsmessig lojalitet (ledelse, kultur og rammebebngelser som muliggjør radikale endringer),
23 Strategier- recoveryorienterte praksiser - ImROC Endre de daglige praksiser med brukere & nettverk som ikke er helhetlige & tilgjengelige & samarbeidsorienterte Forpliktende på alle nivå. Fokus på ledelse Bevissthet om stigma og brudd på rettigheter Likemannsarbeid & ansatte med egenerfaring Recoverycolleger: Brukerstyrte & felles opplæringsprogram Recovery baserte dokumentasjons- & evalueringssystemer Styrke mulighetene til et liv utenfor problemene Håpefulle praksiser
24 Håpefulle hjelpere Håpefulle hjelpere.ha tro på at det går bra Stå for håpet når det er på det mest «håpløse» Å sette seg inn i et medmenneskes situasjon innebærer å kunne se problemene, men også all kompetansen vedkommende har Å se hverdagen og hjelpetilbudene fra personens eget ståsted.
25 Ut i arbeidslivet på egne premisser Håpefulle hjelpere er gull verdt Noen som tror på deg, ser muligheter og holder håpet for fremtiden oppe. «Det å oppleve at noen tar litt av tyngden og er i samme hjørne som meg i «bokseringen», for hun tar seg virkelig tid» «Hun har vært med på møter som hun egentlig ikke trengte å være med på, bare fordi hun skjønner at jeg trenger noen i mitt hjørne» (Jonassen & Borg, 2013)
26 Arbeid: recovery-nærende arenaer? Noen arenaer støtter noen hindrer. Gode Gir mening å være der Mulighet til å treffe andre Føler seg velkommen Oppleve mestring om muligheter Et sted der fagfolk mer er personer enn profesjoner...
27 Betydningen av arbeid i recovery Betydningsfullt å være arbeidstaker & være i arbeidslivet Selv om vurdert «håpløs» & «kronisk» av fagfolk/andre/ selv, erfarte at de kunne klare jobb også i trøblete perioder Krupa: - problemer ved å skjerme ift hindre utvikling hindre prøve seg ut hindre den utviklingen virkninger arbeid kan ha for persones livsprosess
28 Å ha en jobb Være noe/være noen samfunnsrolle Høre til i samfunnet - være inkludert i det normale liv Lære & finne balanse; arbeid hvile Noen tror på deg forventninger Referanse: Borg, M. & Kristiansen, K. (2008). Working on the edge. Everyday life research from Norway on the meaning of work for people recovering in psychosis. Disability & Society, 23(5),
29 Være noe - være noen Kunne trå ut av «sykerollen» Gjøre noe meningsfullt ved å bidra Være involvert i saker som ikke dreier seg om «sykdommen» - «problemene» Lærer seg å fungere i samfunnet ganske enkelt ved å være der
30 Noen tror på deg - forventninger Noen som stiller krav Romslig sjef & arbeidsmiljø Fagfolk som ikke undervurderer deg
31 Om arbeid «Arbeid betyr jo å være en del av samfunnet, av det normale samfunnet, og ikke bare det, men det er noe med det sosiale oppi det, fredagslunsjen med kaka, alle disse små tingene som sveiser folk sammen på en arbeidsplass». Fra studien: Ut i arbeidslivet på egne premisser. Jonassen & Borg, 2013.
32 Hva skal til for å komme i jobb? Et brukerstyrt forskningsprosjekt Å bli sett som et helt menneske. Balanse i hverdagen Ventetiden som en mulighet eller barriere. Betydningen av håpefulle hjelpere. Fra «praksis» til reell jobb.
33 Recoverykunnskapens bidrag Bredere kunnskapsutvikling- anerkjennelse av erfaringskunnskap Utfordrer NPM, veiledere og faglige retningslinjer Oppgjør med sykdomsmodell & pessimisme Sosiale betingelser & arbeidslivet mer på dagorden Tilpasning av rammebetingelser og finansieringsordninger som muliggjør andre samarbeidsformer Andre resultatmål og et mer humant språk
34 Folk må støttes i å stille krav «Jeg vil ikke ha det du har å tilby..jeg vil ha det samme som du har» Patricia Deegan
35 Om nytenkning «Når jeg er kreativ med hjertet går det alltid bra, mens når jeg bruker hodet går det ikke i det hele tatt.» Mark Chagall
Recoveryorienterte praksiser en introduksjon
Recoveryorienterte praksiser en introduksjon Recovery historiske røtter og ulike forståelser Hva innebærer recoveryorientert hjelp? Hvor starter vi? Laurie Curtis (1998) Recovery er en prosess Det handler
DetaljerHistorikk Ulike perspektiver Erfaringskunnskap Sentrale prinsipper for recoveryorienterte praksiser: hva skal til?
Recovery perspektiver og praksiser Historikk Ulike perspektiver Erfaringskunnskap Sentrale prinsipper for recoveryorienterte praksiser: hva skal til? Recovery 1) Røtter i bruker- & aktivistmiljøer erfart
DetaljerOttar Ness
Ottar Ness ottar.ness@ntnu.no Konferansen Relasjoner i ord og handling 11. mai 2017 1 Verdigrunnlaget i Opptrappingsplanen En person med psykiske problemer må ikke bare ses som pasient, men som et helt
DetaljerRecovery. Reidar P. Vibeto
Recovery Reidar P. Vibeto Recovery veien å gå? «Sentrale perspektiver som empowerment og recovery bør prege tjenesteytingen» (Helsedirektoratet, 2014) Recovery «Hvorfor kan dere ikke se mer etter det friske
DetaljerRecovery. Reidar P. Vibeto Spesialrådgiver Klinisk sosionom Master i klinisk helsearbeid
Recovery Reidar P. Vibeto Spesialrådgiver Klinisk sosionom Master i klinisk helsearbeid Recovery veien å gå? «Sentrale perspektiver som empowerment og recovery bør prege tjenesteytingen» (Helsedirektoratet,
DetaljerRecoveryorienterte praksiser - hva og hvordan?
Recoveryorienterte praksiser - hva og hvordan? Bengt Karlsson, professor og leder av Senter for psykisk helse og rus, Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Høgskolen i Sørøst-Norge Studiested Drammen.
Detaljer- Institutt for forskning innen psykisk helse og rus. Ergoterapeuter for nye samfunnsutfordringer
Ergoterapeuter for nye samfunnsutfordringer ERGOTERAPEUTERS KOMPETANSE - Institutt for forskning innen psykisk helse og rus Ergoterapeuter er mer opptatt av løsninger enn av problemer, og tenker annerledes
DetaljerRecovery. Reidar P. Vibeto
Recovery Reidar P. Vibeto Recovery «Hvorfor kan dere ikke se mer etter det friske og mindre etter det syke?» Recovery Recovery handler om å jakte etter resurser i seg selv, enten alene eller sammen med
DetaljerHvordan gjøre brukerstemmen til en støtte i lederskapet?
Hvordan gjøre brukerstemmen til en støtte i lederskapet? Seminarledere: Avdelingsleder Anne Beate Sætrang, Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling, Oslo universitetssykehus og Klinikksjef Eva Karin
DetaljerRecovery. «Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 24.10.2014 (stian.biong@hbv.no)
«Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 24.10.2014 (stian.biong@hbv.no) Total recovery Clinical recovery Natural recovery Personal recovery Social recovery Recovering of a life Pat
DetaljerBedringsprosesser slik brukere ser det...
Bedringsprosesser slik brukere ser det... Bedringsprosess som begrep og kunnskapsfelt Et liv underveis personens egen rolle Andre som hjelper En ny profesjonalitet? Det konkrete hverdagslivet Arbeid, hjem,
DetaljerPakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten
Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten Snakker vi myke eller harde pakker her? Hvem er avsender? Sommer 2017 sendte Helsedirektoratet ut høring for ;
DetaljerVerdigrunnlag. for rus og psykisk helsearbeid i Rogaland og Sunnhordland
Verdigrunnlag for rus og psykisk helsearbeid i Rogaland og Sunnhordland 2 Mange aktører i ulike roller Vi er personer med psykiske helseutfordringer eller avhengighetsproblematikk, pårørende, bruker- og
DetaljerVelkommen til fagkonferansen om Recovery: Rus og psykisk helse
Velkommen til fagkonferansen om Recovery: Rus og psykisk helse Recovery er brukernes grep om egen bedringsprosess Recovery påvirker tjenesteutviklingen Tjenestenes innretning og forståelse av Recovery
Detaljer«Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing)
«Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 16.09.2015 (stian.biong@hbv.no) Total recovery Clinical recovery Natural recovery Personal recovery Social recovery Recovering of a life Pat
DetaljerRecovery og recoveryorienterte tjenester et grunnlag for samhandling
Recovery og recoveryorienterte tjenester et grunnlag for samhandling Fra rapporten: Insentiver for god samhandling i lokalbasert rus og psykisk helsearbeid Ottar Ness Høgskolen i Sørøst-Norge Kristian
DetaljerMestring og myndighet i egen bedringsprosess ergoterapeutens rolle. Norsk Fagkongress i ergoterapi 2017 Kårhild Husom Løken
Mestring og myndighet i egen bedringsprosess ergoterapeutens rolle Norsk Fagkongress i ergoterapi 2017 Kårhild Husom Løken Hvem er jeg? Utdannet ergoterapeut i Oslo i 1984 Jobbet i psykisk helsevern på
DetaljerHelsepedagogogikk. Recovery og roller i endring. Cathrine V. Storesund
Helsepedagogogikk Recovery og roller i endring Brukermedvirkning Pasient- og brukerrettighetsloven 3 1. «pasienten/brukeren har rett til å medvirke i valg, utforming og anvendelse av tilbud, både ved planlegging
DetaljerMøteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse
Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Definisjon Psykisk helse er evne til å mestre tanker, følelser, sosiale relasjoner for å kunne fungere i hverdagen. Alle
DetaljerRECOVERY ET NYTT PERSPEKTIV!?
RECOVERY ET NYTT PERSPEKTIV!? Hva er det ikke? En egen teoretisk modell En egen terapiform Noe som gjør at annen kunnskap ikke er viktig Snarere er det noe som gjør at all den kunnskapen vi har og alle
Detaljer«Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør. Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA
«Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA Brukerperspektiv, potensiale til noe stort Reell brukermedvirkning, synliggjøring og bruk av brukeres kunnskap-
DetaljerSenter for psykisk helse og rus
Senter for psykisk helse og rus Livskvalitet ved samtidige lidelser. Hva kan sykepleiere bidra med? Stian Biong, 08.05.2017 10.05.2017 HØGSKOLEN I I BUSKERUD OG OG VESTFOLD SENTER FOR FOR PSYKISK HELSE
DetaljerSenter for psykisk helse og rus
Senter for psykisk helse og rus Om sko, metaforer og betydningen av phronesis. Stian Biong, 20.11.2014 28.11.2014 HØGSKOLEN I I BUSKERUD OG OG VESTFOLD SENTER FOR FOR PSYKISK HELSE HELSE OG OG RUS RUS
DetaljerBrukerorienterte tjenester og recoverystøtte Ledernettverk Ytre Helgeland
Brukerorienterte tjenester og recoverystøtte Ledernettverk Ytre Helgeland NAPHA ved Gretha Evensen Hva vi skal snakke om Hva er Napha Brukerorienterte tjenester Hva sier Helsemyndighetene Hva er og hva
DetaljerModell for lokalbasert samarbeid ved samtidige problemer
Modell for lokalbasert samarbeid ved samtidige problemer Utviklet ved Senter for psykisk helse og rus, Høgskolen i Buskerud og Vestfold Publisert i artikkelen: Ness, O., Karlsson, B., Borg, M., Biong,
DetaljerEllen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film
Marit Hilsen, Post Doc, Region senteret for barn og unge psykiske helse Øst og Sør Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Har du følt deg: Frisk, sprek eller
DetaljerKommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe
Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon
DetaljerEgenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning
Egenerfaring hvordan kan den brukes? Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Brukerrådseminaret 2015 «Sammen med pasienten utvikler vi
DetaljerHåndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune
Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,
DetaljerPårørendearbeid i rusfeltet
Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :
DetaljerPsykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det?
Psykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det? 12.05.2017 1 Litt historikk 12.05.2017 2 Folkehelsearbeidets vridning 3 12.05.2017 4 Barn og unges psykiske helse i Norge 2016 Ca
DetaljerKunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken
Kunnskap som verktøy - for ulydighet? Roar Stokken Mål Gi forståelse for hvordan fokus på kunnskap som verktøy kan bidra til samhandling om egen helse Lev et friskere liv - på nett Nettbasert selvhjelpsprogram
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen Årsplan Halvårsplan Praktisk informasjon Å skape vennskap Å SKAPE VENNSKAP FILM Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier: At barnehagen skal tilby barna et omsorgs-
DetaljerMedvirkning inkluderer!
Medvirkning inkluderer! Ulike tradisjoner fra aksjonsforskning Myndiggjøring /Empowerment strategien Medvirkningsbaserte metoder Eksemplifisering To hovedstrategier i det forebyggende arbeidet Forebyggende
DetaljerPerspektiver på bedringsorientert omsorg
Perspektiver på bedringsorientert omsorg ISPS fagkonferanse, Hamar 23/1-2015 Jan Kåre Hummelvoll Høgskolen i Buskerud og Vestfold Bedring som personlig reise Vi prøver å komme oss igjen på våre særegne
DetaljerUngdommers opplevelser
Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen
DetaljerArbeidsinkludering for personer med utviklingshemming
Arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming InnArbeid-konferansen 22-23.mai 2019 Kristiansand Hege Gjertsen, UiT Norges Arktiske Universitet Om forskningsprosjektet Forskningsrådet lyste via
DetaljerMange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke
Møteplass: Psykisk helse Psykisk helse der livene leves - arbeidsliv og utdanning Norsk Ergoterapeutforbund 10. februar 2011 Å FÅ SEG EN JOBB TILNÆRMING OG VIRKEMIDLER INNEN ARBEIDSRETTET REHABILITERING
DetaljerLikemannsarbeid i rehabiliteringen
Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannen som rollemodell Hverdagskompetansen Spørsmål som ofte stilles Praktiske råd Rettighetsveiledning Selvhjelpsarbeid og egenutvikling 1 Likemannen som rollemodell
DetaljerSamarbeide med pårørende...?
Samarbeide med pårørende...? Hvorfor det? Hvordan da? Sykdom rammer hele familien Hvorfor er det så vanskelig å snakke med med pårørende? Hvem er pårørende? Hva tenker dere om pårørende? Hvilke rettigheter
DetaljerNærværskompetanse møte med deg selv og andre
+ Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner
DetaljerNy brukerrolle - ny fagpersonrolle. Recoverynettverk Rogaland februar 2017 Gretha Evensen og Arve Almvik, NAPHA
Ny brukerrolle - ny fagpersonrolle Recoverynettverk Rogaland 14.-15. februar 2017 Gretha Evensen og Arve Almvik, NAPHA 2 Ei blid sol og rom for å utfordre komfortsonen Vi må bort med skråsikkerheten -
DetaljerSamarbeidende praksis. Kommune betyr fellesskap. Ottar Ness Professor Senter for psykisk helse og rus Fakultet for helsevitenskap
Samarbeidende praksis Kommune betyr fellesskap Ottar Ness Professor Senter for psykisk helse og rus Fakultet for helsevitenskap Hva er psykisk helse? psykisk helse er en tilstand av velvære der individet
DetaljerErfaringskonsulenter i tjenestene - gevinster og utfordringer
Erfaringskonsulenter i tjenestene - gevinster og utfordringer Tone Larsen Hoel & Tormod Klovning Sarpsborg 04.09.18. Plan Kort om Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse Erfaringskonsulenter
DetaljerFakta om psykisk helse
Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.
Detaljer«Recoveryverksteder - fellesarenaer for utvikling, samarbeid og kunnskap»
«Recoveryverksteder - fellesarenaer for utvikling, samarbeid og kunnskap» Recoveryverksteder i Asker > Et samarbeid mellom Høyskolen i Buskerud og Vestfold, Asker kommune med støtte fra Ekstrastiftelsen,
DetaljerErfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland.
Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet Reidun Follesø, Universitetet i Nordland. Hovedtema: Hva er virksomme tilnærmingsmåter, metoder og samarbeidsformer overfor
Detaljer«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»
«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerForskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012
Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser
DetaljerKoordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke
Koordinator nøkkelen til suksess? Tema for denne konferansen: "deltagelse og selvstendighet" Sentrale mål for meg som ergoterapeut i forhold til brukere i habiliteringsarbeid er: Deltagelse og inkludering
DetaljerET MENTALT TRENINGSSTUDIO
ET MENTALT TRENINGSSTUDIO Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv Selvhjelp Norge Erna H. Majormoen Gjøvik, 20.oktober 2015 Betraktninger
DetaljerLPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet
LPP konferanse Gardemoen, 19.10.14 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Målet ligger fast Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske
DetaljerSAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER november
SAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR ----------------- PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER 4. 5- november Jeanette Rundgren og Atle Holstad KoRus-Øst 5H molekylet Helse = det som trengs for
DetaljerHvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1
Hvert barn er unikt! FORELDREUTGAVE K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Rammeplan for barnehager
DetaljerVerdier og mål for Barnehage
Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og
DetaljerDPS-leder konferanse...
DPS-leder konferanse... Alta16. juni 2011 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Regjeringens politikk psykisk helse Statsbudsjettet videreføring av verdigrunnlaget fra Opptrappingsplanen
DetaljerOslo SRHR står for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.
Oslo 28.02.19 Innspill til høring om forslag til nasjonale retningslinjer (fase 2) Nasjonalt SRHR 1 -nettverk vil takke for muligheten til å sende skriftlig innspill til høring om forslag til nasjonale
DetaljerModell for lokalbasert samarbeid ved samtidige problemer
Modell for lokalbasert samarbeid ved samtidige problemer Utviklet ved Senter for psykisk helse og rus, Høgskolen i Buskerud og Vestfold Publisert i artikkelen: Ness, O., Karlsson, B., Borg, M., Biong,
DetaljerSelvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008
Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg
DetaljerEmpowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1
Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.
DetaljerÅ skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget
DetaljerMusikkterapi. en reise fra pasient til livsmestrer. Hans Petter Solli & Angelica Kjos
Musikkterapi en reise fra pasient til livsmestrer Hans Petter Solli & Angelica Kjos Ragnar Aalbu Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Musikkterapi «fremmer
DetaljerHva kan dere bruke sosionomen til? ME-kurs høst 2013
Hva kan dere bruke sosionomen til? ME-kurs høst 2013 1 NAV 55 55 33 33 AAP 2 Jeg liker veldig godt å jobbe med ME-pasienter! 3 Fordi: Troverdighet Når de ikke trenger å forsvare seg blir det veldig fort
DetaljerÅ forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014
Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation
DetaljerSamarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet
Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Anny S. Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette B. Nilsen Opplæringspakke-rehabilitering
DetaljerRecovery og samhandlende praksiser
Recovery og samhandlende praksiser Fylkesmannens fag- og erfaringskonferanse 6. des, 2017 Tore Dag Bøe Universitetet i Agder Patricia Deegan Fra «schizofren» - til å reformere psykisk helsefeltet «My humanity
DetaljerRetten til å glede seg til å gå på arbeid
Retten til å glede seg til å gå på arbeid Erfaringskonferanse Rica Hell 12. - 13. juni 2007 To perspektiver - Den ene: Retten til å glede seg til å gå på arbeid. - Skape gode arbeidsplasser, skape trivsel,
DetaljerANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?
Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk
DetaljerBrukermedvirkning hvordan få det til i praksis
Brukermedvirkning hvordan få det til i praksis Tonje Krogseth og Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulenter ved Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Friskliv Læring - Mestring med brukerne
DetaljerKommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
DetaljerKommunedelplan oppvekst
Kommunedelplan oppvekst Under følger utkast til målformuleringer innenfor to av fire strategier/fokusområder i kommunedelplan for oppvekst: Forebygging og medvirkning. Det må understrekes at dette er et
DetaljerGIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.
GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.5 2004 «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år I januar 2004 fikk Cecilie en viktig telefon fra Blindeforbundet.
DetaljerFør du bestemmer deg...
Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011
DetaljerPresentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no
Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv
DetaljerRecoveryorienterte praksiser
Recoveryorienterte praksiser En systematisk kunnskapssammenstilling FORFATTERE: Marit Borg, Bengt Karlsson og Anne Stenhammer Rapport nr 4/2013 Utgitt: 2013 Utgiver: Nasjonalt kompetansesenter for psykisk
DetaljerFokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum
Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet
Detaljerkonsekvenser for miljøterapien
Natt og dag - konsekvenser for miljøterapien Den 5. konferansen om tvang i psykisk helsevern, 2012 Reidun Norvoll, Senter for medisinsk etikk, UiO reidun.norvoll@medisin.uio.no Navn på studien Som natt
DetaljerOmsorg til personer i sårbare situasjoner
Omsorg til personer i sårbare situasjoner - Praksisfortellinger som inngang til forståelse Nærvær når identitet er truet En phd. studie av god omsorg Pleiernes fortalte erfaringer med god omsorg fra egen
DetaljerINNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET
THOMAS OWREN OG SØLVI LINDE, VERNEPLEIERUTDANNINGEN, HØGSKOLEN I BERGEN: INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET ANGÅENDE KVALIFIKASJONSMÅL FOR VERNEPLEIERE Innledning Vi oppfatter at vernepleiere har en viktig
DetaljerNETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten
NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG Mestringsenheten Teoretiske bidrag for utvikling av nettverkstilnærminger/-møter bl.a.: John Barnes, sosiolog : den som regnes som opphavsmann for begrepet sosialt nettverk
DetaljerPsykiske helseproblemer og diffuse muskel og skjelettplager. Hva kan bedriftene gjøre for å forebygge og håndterer dette og hva kan NAV bistå med?
Psykiske helseproblemer og diffuse muskel og skjelettplager. Hva kan bedriftene gjøre for å forebygge og håndterer dette og hva kan NAV bistå med? Innlegg for Norsk Industri, 10.02.2016 Elsa Sæbø, Arbeidsgiverlos,
DetaljerRecoveryorienterte praksiser
Recoveryorienterte praksiser En systematisk kunnskapssammenstilling FORFATTERE: Marit Borg, Bengt Karlsson og Anne Stenhammer Rapport nr 4/2013 Utgitt: 2013 Utgiver: Nasjonalt kompetansesenter for psykisk
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerPsykiske helseproblemer
NORDISK KONFERENCE OM SUPPORTED EMPLOYMENT 10. OG 11. JUNI 2010 KØBENHAVN Psykiske helseproblemer Er registrert som hovedårsak til ca 1/3 av alle uførepensjoner (Norge og OECD) Størst er økningen i uførepensjon
DetaljerTil brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende
Til brukerrepresentanter ved opplæring av pasienter og pårørende Brukerorganisasjonene inviteres med i utvikling av pasient- og pårørendeopplæring i regi av avdelingene ved Helse Bergen og Haraldsplass
DetaljerRecovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer
Recovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer musikk og teaterverksted som arena for recoveryprosesser Kristin Berre Ørjasæter Ph.d student i helsevitenskap, Fakultet for medisin og helsevitenskap,
DetaljerVERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1
VERDI-DOKUMENT Malm 2013 1 Visjon Jekta AS har som visjon for sin virksomhet: Gi folk muligheter I dette legger vi at alle hos oss skal bidra, slik at hver enkelt som kommer til oss skal få muligheter
DetaljerWEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø
WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til
DetaljerPsykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA
Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER
DetaljerInkluderende arbeidsliv
Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet
Detaljerrecoveryverksteder.no
Har du spørsmål, ta kontakt: Therese.Austrheim.Johnson@usn.no Tlf 92 20 69 87 Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune recoveryverksteder.no Håndbok I
Detaljer«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»
«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis
DetaljerForebygging og håndtering av mobbing i barnehagen. Kjersti Botnan Larsen
Forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen Kjersti Botnan Larsen Oversikt hva skal jeg snakke om? Mobbing i barnehagen hva er det? Barnehagens forpliktelser - regelverk Arbeide for å forebygge og
DetaljerPsykiske helseproblemer
Konferanse om sykefravær og et inkluderende arbeidsliv 5. og 6. mai 2011, Mo i Rana Arbeidsrettet rehabilitering ved psykiske helseproblemer www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2011 Forfatter/Author
DetaljerVedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44
Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerEn veileder for alle ansatte i Mestringsenheten
Sandnes i sentrum for framtiden. Romslig, modig og sunn Mestringsenheten En veileder for alle ansatte i Mestringsenheten «Vi møter personer med individuelle drømmer, verdier, ønsker og utfordringer» Steinar
DetaljerKvar vil me med desse tenestene? Om ein helsepolitisk spagat. Trond F. Aarre
Kvar vil me med desse tenestene? Om ein helsepolitisk spagat. Trond F. Aarre Kva dreier spagaten seg om? Sprikande mål for tenesta Sprikande verkemiddel Sprikande forståing av problema Sprikande mål eit
Detaljer