recoveryverksteder.no

Transkript

1 Har du spørsmål, ta kontakt: Tlf Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune recoveryverksteder.no Håndbok I møte med de som skal hjelpe

2 Hvis jeg var din beste venn. Forord Si aldri at «sånn har vi det alle sammen», hvis jeg forteller om min fortvilelse. For hvordan kan du vite det at min historie er lik alle andres? For meg skjer alt for første gang, og mine opplevelser er unike. Men hvis du sier noe annet, så skjønner jeg at du ikke har lyttet til meg og at vi ikke forstår hverandre. Jeg trenger ingen svar eller løsninger, men du må prøve å forstå meg og gi meg bekreftelse på at jeg er et verdifullt menneske, slik du ville ha gjort om du var min beste venn. Det har skjedd mange endringer innen psykisk helse- og rustjenester de senere år. Det er forventinger om en aktiv brukerrolle. Mange opplever at det kan være vanskelig å være aktiv og ta egne initiativer i samarbeidet med helse- og velferdstjenester. Det er ulike måter å søke hjelp på når du opplever psykisk helse- og rusutfordringer. Ofte er det fastlegen og du som sammen finner ut om du trenger mer hjelp enn det fastlegen kan tilby. Kommunens helse og velferdstjenester har en rekke tilbud og det kan være lurt å ta kontakt med kommunen for å høre om hva som finnes. Dette heftet er ment som en liten hjelp for å kunne ta mer kontroll over sin egen recoveryprosess. Heftet er utarbeidet av Recoveryverksteder i Asker kommune i 2015, og revidert i Takk til alle som har lest og kommet med innspill.

3 I møte med de som skal hjelpe TIPS TIL TEMAER Å SNAKKE SAMMEN OM PÅ FØRSTE MØTE: Det er viktig å tenke over hva som er viktig for deg hva som er viktig nå. Hvordan skal vi samarbeide: Hva er viktig for meg? Hva skal vi samarbeide om? Hvordan kan du/dere imøtekomme dette? Hvilke muligheter har jeg til å bytte hjelper om samarbeidet vårt ikke fungerer? Vi er alle eksperter på egne liv. Hjelpere kan være gode støttespillere og kan bidra med nyttig informasjon, kunnskaper og se muligheter du ikke selv ser. Det kan være lurt å tenke over hvordan man kan jobbe sammen. Det er dine egne ønsker og behov som skal være i fokus for dette samarbeidet. HVA ER EN HJELPER En hjelper er en som skal være til støtte i din recoveryprosess. Det finnes forskjellige typer hjelpere. Det kan være venner, familie, likepersoner, erfaringsmedarbeidere og profesjonelle. Det er opp til den enkelte å definere hvem som er gode hjelpere og støttepersoner og hva som erfares som god hjelp. Profesjonelle hjelpere er fagpersoner med ulike yrkesbakgrunner som har som oppgave og ansvar å hjelpe og støtte personer i deres egen recoveryprosess. Profesjonelle hjelpere kan være gode støttespillere, «kartlesere» og «veivisere» da de sitter inne med mye informasjon og oversikt. Det kan være betydningsfylt at du og de ulike hjelpere bruker tid på å bli kjent, se muligheter sammen og bygge opp og utvikle en god relasjon. Alle har et ansvar for relasjonen og det er lov å være uenige uten at det behøver å gå ut over relasjonen. Dette heftet kan gi deg og dine hjelpere tips og råd i samarbeidet. AVKLARINGER Det er hensiktsmessig å snakke sammen om hvilke forventinger du og dine hjelpere har til hverandre når man skal etablere nye relasjoner og avklare de konkrete samarbeidsformer. Kan jeg ringe, sende sms mellom avtalene? Hvilke andre kan jeg henvende meg til dersom jeg har behov? Hvor skal vi møtes? Hvor ofte? Hvem bestemmer dette? Hva kan jeg forvente av deg? Hva kan du hjelpe meg med? Hvem ellers kan hjelpe meg? Hva forventer du av meg? Hvordan skal vi samarbeide om vår relasjon? Hvordan skal vi evaluere samarbeidet underveis? Hvilken rett har jeg til innsyn i egen journal? Hvem har tilgang til min journal? Kan jeg ha med meg noen jeg er trygg på i møtene? Hvilke rettigheter har jeg 1. Hva gjør jeg hvis jeg ønsker å klage? 2. Kan du hjelpe meg med å klage? Taushetsplikt. Kan du informere meg om Individuell plan? Er det gratis og komme hit eller vil det koste meg noe å komme til avtalene? I tilfelle hvor mye må jeg betale i egenandel?

4 TAUSHETSPLIKT Personell i helse- og omsorgstjenesten er pålagt en omfattende taushetsplikt som er regulert i Helsepersonellloven og Pasient- og brukerrettighetsloven. Informasjonen du gir til din hjelper skal ikke videreformidles til andre om dere ikke har blitt enige om dette som en del av samarbeidet eller at det er særlige bestemmelser som gjør at din hjelper må avvike fra dette. Taushetsplikten skal sikre din integritet og ditt personvern. VANSKELIGE MØTER Av og til kan møter oppleves vanskelige. Det kan derfor være nyttig å forberede seg til slike møter og tenke gjennom det man ønsker å ta opp. Forberedelse: Bestem deg på forhånd for hva du ønsker å Nyttig under møtet: Si klart og tydelig fra hva oppnå med møtet. som er viktig for deg i møtet. Det kan være lurt å skrive ned det du vil ta Delta aktivt opp. Lag en huskeliste. still spørsmål om det er noe du blir usikker på. Ved behov - planlegg møtet sammen med en Ta notater slik at det det er lettere for deg å du har tillit til. huske hva det ble snakket om etter møtet. Hvis du skal til fastlege og har mye og ta opp Ved behov - lag ny avtale med en gang. bestill dobbelttime.

5 MINE BEHOV OG RESSURSER Det kan være nyttig å identifisere dine behov og ressurser innenfor disse områdene slik at du og din hjelper kan jobbe sammen for å finne løsninger. MEDISINER Folk har ulike erfaringer med medisiner. Det finnes ingen «magiske piller» som kan løse alle problemer. Medisiner kan benyttes i likhet med mange andre mestringsstrategier. Å få det bedre handler om hardt arbeid. Medisiner kan være til god hjelp for noen, og andre kan ønske hjelp til å redusere, slutte eller endre på medisinbruk. Det er viktig å få god informasjon fra din fastlege/behandler når du starter opp med nye medisiner. Det kan ofte være lurt å spørre om hvordan medikamentene skal tas, hvilke bivirkninger de har, hvordan de påvirker og om de kan tas sammen med andre medisiner. Få din behandler til å forklare dette på en forståelig måte. Det er ingen spørsmål som er dumme. Apoteket kan også gi god informasjon om medikamenter. Om det er vanskelig å snakke med legen din om medisiner, ta gjerne med noen som kan hjelpe deg med dette Nettverk Arbeid/ aktiviteter Meg Økonomi Bolig Fritid Helse

6 KOMMUNEHELSETJENESTE OG SPESIALISTHELSETJENESTEN Det er for mange vanskelig å skille mellom de ulike tjenestene i kommune og spesialisthelsetjeneste. LOVFESTEDE RETTIGHETER: Som borger har man lovfestede rettigheter og forpliktelser. Se Lovdata.no. Aktuelle lover og regler kan være: INDIVIDUELL PLAN En individuell plan er et verktøy som skal beskrive dine mål, ressurser og behov for tjenester. Individuell plan er først og fremst din egen plan og kan ses på som et arbeidsverktøy i koordinering av tjenestetilbudet. Hvis du trenger hjelp fra to eller flere tjenester over lengre tid, kan du få en Individuell plan. Det viktigste med planen er å få til et godt samarbeid mellom deg og de som skal hjelp. Du kan selv være med på å bestemme innholdet i planen. Planleggingen handler om: - hva jeg trenger hjelp til, - hvem som skal bistå meg, når de skal gjøre det og hvordan. Planen skal danne grunnlag for valg og prioriteringer av tiltak. Å få en Individuell plan innebærer ikke at du får flere rettigheter, men hjelpen er bedre koordinert og tilpasset dine behov. Retten til individuell plan bestemmes av pasient og brukerrettighetsloven, og helsepersonell har plikt til å informere om du har krav på individuell plan. Kommunehelsetjenesten skal yte nødvendig helsehjelp til alle som til enhver tid oppholder seg i kommunen. Kommunen skal sikre primærhelsetjenester for å løse oppgaver innen forebyggende helsearbeid, diagnostikk og behandling, fysisk og psykisk pleie og omsorg, rehabilitering et setra. Eksempeler på kommunale oppgaver er fastlege, hjemmesykepleie, fysioterapi, ergoterapi og psykosial oppfølging. Din kommune vil ha oversikt over hvilke tilbud som vil være aktuelle for deg. Spesialisthelsetjenesten er den delen av helsevesenet som har ansvar utredning og behandling om ikke de kommunale tjenestene er tilstrekkelig. Eksempler på spesialisthelsetjeneste er ambulante team, poliklinikker, Distriktpsykiatriske sentre, sykehus etc. Innleggelse Noen ganger kan mennesker oppleve behov for innleggelse på sykehus. Det er fastlege og spesialisthelsetjenesten som vurderer dette i samråd med den det gjelder. Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven).

7 RECOVERY Recovery handler om de ulike måter personer med psykisk helse og/eller rusproblemer arbeider med å håndtere sin situasjon og skape et meningsfylt liv i lokalmiljøet. Det er personens egeninnsats og egne strategier som er i fokus. Recovery handler ikke nødvendigvis om å bli «symptomfri» eller å bli kvitt alle vanskene, men å leve et godt liv som innbygger. Recovery handler om å jakte på ressurser i seg selv, alene eller sammen med andre. Recoveryprosesser foregår i hverdagslivet og lokalmiljøet. Recoveryorienterte tjenester er det fagpersoner gjør og samarbeider med personen og nettverket om for å støtte den enkelte i arbeidet for å komme seg videre. Denne støtten må bære preg av en trygg og forutsigbar relasjon og åpenhet i forhold til hva som kan være til hjelp. SYV DOKUMENTERTE MELDINGER Det foreligger mye forskning om recovery. Slade og Longden (2015) har konkretisert dette i syv dokumenterte meldinger. 1. Recovery vurderes best av personen selv 2. Mange med psykiske helseproblemer kommer seg 3. Dersom en person ikke lenger møter kriteriene for en psykisk lidelse har de ikke den lidelsen 4. Diagnoser er ikke noe robust grunnlag 5. Samarbeid med fagpersoner er en av mange veier mot recovery 6. Noen personer velger å ikke bruke psykiske helsetjenester 7. Psykiske helseproblemer har ulik betydning i folks liv BRUKERMEDVIRKNING Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet som innebærer at personen skal ha innflytelse på utformingen av tjenester, både på system- og individnivå. Brukermedvirkning er en lovpålagt plikt for den enkelte kommune og skal være ettersporbart i tjenesten. Bakgrunnen for brukermedvirkning er at brukerne skal tilføre fagfeltet unik kunnskap og kompetanse som skal brukes. Folk som opplever og strever med psykiske vansker har en helt spesiell erfaring: De vet mye om hva det innebærer å leve med psykisk helse og/eller rusproblemer. Hva som hjelper og hva som er til hinder. Mange kjenner de ulike delene av hjelpeapparatet og ulike muligheter og begrensninger i det offentlige hjelpeapparatet og i lokalmiljøet. De har kjennskap til alternative hjelpeordninger og til bedringsprosessers mangfold. De er eksperter på eget liv. OM Å MØTE FOLK SOM FOLK Likeverd, samarbeid og annerkjennelse er tre grunnleggende forhold som er viktig i møte mellom mennesker i en hjelperelasjon (Karlsson og Borg, 2013). Det er en selvfølge at vi er like verdige som mennesker og vi har med oss ulike erfaringer inn i møtet. I samarbeidet mellom den hjelpesøkende og hjelpere samarbeider man om å gjøre noe sammen ut i fra den enkeltes ønsker og behov. Det å anerkjenne hverandre i møtet er nødvendig for at møtet og relasjonen skal bli vellykket. FN`s «Menneskerettighetskonvsjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne» minner om at alle mennesker har de samme rettighetene for å fremme og verne om sine rettigheter og sin verdighet

8 Notater Ressurser: Her kan du skrive ned informasjon du kan trenge videre: Nyttige nettsteder og referanser du kan få bruk for og som har vært til inspirasjon ved utarbneidelse av heftet Nyttige telefon nummer: napha.no rettighetene-til-personer-med-nedsatt-funksjonsevne Kontaktpersoner: recoveryverksteder.no erfaringskompetanse.no a-larm.no mentalhelse.no Fastlege: lpp.no Andre steder jeg kan henvende meg til: helfo.no/frikort-for-helsetjenester-egenandelstak-1 helsedirektoratet.no Karlsson, B. og Borg, M, psykisk helsearbeid. Humane og sosiale perspektiver. Gyldendal: Oslo Gode steder å være: