Ottar Ness

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ottar Ness"

Transkript

1 Ottar Ness Konferansen Relasjoner i ord og handling 11. mai

2 Verdigrunnlaget i Opptrappingsplanen En person med psykiske problemer må ikke bare ses som pasient, men som et helt menneske med kropp, sjel og ånd. Nødvendig hensyn må tas til menneskets åndelige og kulturelle behov, ikke bare de biologiske og sosiale. Psykiske lidelser berører grunnleggende eksistensielle spørsmål. Brukernes behov må derfor være utgangspunktet for all behandling og kjernen i all pleie, og dette må prege oppbygging, praksis og ledelse av alle helsetjenester 2

3 Politikk & kunnskapsperspektiver 3 Internasjonal politikk & satsning WHO: «Mental Health Action Plan ». FNs Konvensjonen om rettigheter til personer med funksjonshemning er nå ratifisert i Norge Norsk helse- og velferdspolitikk Aktiv bruker/ pasientrolle Personens plan Samarbeidsorientering ROP-retningslinjen 2012 (nr 37): Personens egne ressurser må støttes under hele behandlingsforløpet på en slik måte at livskvalitet bedres Sammen om Mestring: Veileder for lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Hverdagsrehabilitering Samvalgskoordinator Folkehelsemeldingen

4 Liten innflytelse på behandling og medisinering det er stort forbedringspotensial spesielt på områdene som berører: Samarbeid med pårørende, Egen innflytelse på valg av behandlingsopplegg, Egen innflytelse på medisinering Informasjon om behandlingsmulighetene som fins Ønsker bedre samhandling mellom tjenester Den viktige relasjonen Ref.; brukerfaringsundersøkelse gjennomført av Kunnskapssenteret,

5 FNs konvensjon for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) 2006 Selv om rettighetene i menneskerettighetskonvensjonene gjelder for alle mennesker, viser undersøkelser og statistikk at funksjonshemmede (også psykososiale funksjonsnedsettelser) ekskluderes fra mange viktige områder i samfunnet, som utdanning, helse og arbeid. Tilrettelegging innebærer særlig å innføre lover og regler som hindrer diskriminering Norge ratifiserte Konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i

6 FNs konvensjon for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) 2006 Artikkel 8 Bevisstgjøring Bl.a. bekjempe stereotypier, fordommer og skadelig praksis Artikkel 29 Deltakelse i det politiske og offentlige liv Det skal arbeides aktivt for av personer med nedsatt funksjonsevne bl.a.«ii) oppretter og slutter seg til organisasjoner av mennesker med nedsatt funksjonsevne som skal representere mennesker med nedsatt funksjonsevne på internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt nivå». Artikkel 19 Retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet Bl.a. ved å sikre «c) at samfunnets tjenester og tilbud for befolkningen generelt er tilgjengelig på lik linje for mennesker med nedsatt funksjonsevne, og tar hensyn til deres behov» 6

7 Å møte folk som folk.. «Jeg vil ikke ha det du har å tilby..jeg vil ha det samme som du har» Patricia Deegan 7

8 Hvordan beskrives recovery? Uensartet: erfaringsbasert kunnskapsfelt, filosofi, paradigme, bevegelse, visjon, holdning, modeller; myte eller slogan. Fire kilder: Røtter i bruker- & aktivistmiljøer erfart kunnskap «nedenfra» Forskningsbasert kunnskap utviklet gjennom levde erfaringer Forløpsstudier dokumenterer at personer med alvorlige psykiske lidelser «kommer seg» Begrep utviklet i forsknings- og fagmiljøer 8

9 Definisjoner som rommer både person, kontekster og livsprosesser Recovery handler om å skape seg et meningsfullt og tilfredsstillende liv, slik personene selv definerer det, med eller uten symptomer og problemer som kan komme og gå (Sheperd, Boardman & Slade, 2008) 9 Recovery er et faglig perspektiv som tar utgangspunkt i at bedring er en sosial og personlig prosess, hvor målet er at den enkelte kan leve et meningsfullt liv til tross for begrensningene problemet kan forårsake. Myndiggjøring og gjenvinning av kontroll over eget liv er sentrale elementer i bedringsprosessen («Sammen om Mestring», Helsedirektoratet, 2014)

10 Definisjoner som rommer både person, kontekster og livsprosesser Når det er etablert en god relasjon, er det vesentlig at man har et helhetlig perspektiv på pasientens tilfriskning. Målet er å finne pasientens egne ressurser når det gjelder å få jobb, øke det sosiale nettverket, løse økonomiske og boligmessige behov for å øke livskvalitet og selvfølelse. Personens egne ressurser må støttes under hele behandlingsforløpet på en slik måte at livskvaliteten bedres. (ROP-retningslinjen #37, 2012) 10

11 Beslektede begrep: Forebyggende & helsefremmende samarbeid Salutogenese; resilience; Utvidet helsebegrep; endringsstrategier, sosialt nettverksarb Åpen dialog, empowerment, hverdagsrehabilitering 11

12 To former for recovery Recovery from refererer til symtomreduksjon og at problemene som psykiske lidelser kan bidra med blir borte. Recovery in handler om å lære å leve med psykiske helseproblemer 12

13 Ulike perspektiver i litteraturen Personlig prosess personens innsats for å få et godt liv- med/uten problemer Sosial prosess sosiale vilkår & betingelser Naturlig prosess uten profesjonell hjelp Klinisk prosess behandlingsresultater 13

14 CHIME Slade, Leamy, et al. (2012) Connectedness (relasjoner) Likepersongruppe Gode relasjoner Støtte fra andre Være en del av lokalsamfunnet Hope and optimism about the future (Håp og optimisme om fremtiden) Tro på at recovery er mulig Motivasjon til forandring Håpefulle relasjoner Mestring og verdsette de små steg Ha drømmer og ønsker Identity (Identitet) Meaning in life (Meningsfullhet) Ha en identitet utenfor sykdom/symptom Bygge en positiv identitet Overkomme stigma/selvstigma meningsfullhett Spiritualitet Livskvalitet Meningsfult liv og sosiale roller Meaningfult liv og sosiale mål Bygge seg et liv 14 Empowerment (myndiggjøring) Personlig ansvarlighet Relasjonell ansvarlighet Ta tilbake kontroll over livet Fokus på styrker

15 Fasilitatorer og barrierer for recoveryprosesser ROP Forskning på førstepersonperspektivet i recoveryprosesser for personer med samtidig rus- og psykiske helseproblemer at, Recoveryprosesser støttes av å ha: Et meningsfullt hverdagsliv Fokus på personers styrker, ressurser, kompetanser og fremtid Re-etablere gode og støttende sosiale relasjoner Barrierer nevnes som: Ikke tilrettelagt hjelp for den enkelte Vanskelig å navigere i et fragmentert helsesystem 15 (Ness, Borg & Davidson, 2014)

16 Recovery-orientering Recovery: ulike måter som personer med psykisk helse-/rusproblemer arbeider med å håndtere situasjonen sin og skape seg et meningsfullt liv i lokalmiljøet. Egeninnsats- med/uten prof hjelp. Recovery-orienterte praksiser: det fagpersoner gjør/tilbyr for å støtte personen i arbeid med å komme seg videre. Støtte på personlig nivå (relasjonen) og organisasjons- & samfunnsnivå (lobbyist, rettigh., antistigma, lokalmiljøutv) Likemannsarbeid. Uten likemannsarbeid ikke recovery (IMROC) Mange miljøer understreker at recovery-orientering innebærer et paradigmeskifte 16

17 Sentrale prinsipper for recoveryorienterte praksiser: 30 dokumenter fra seks ulike land gjennomgått og analysert (Le Boutillier m.fl., 2011). 1. fremme medborgerskap (støtte personen i arbeidet med å få et meningsfullt liv i lokalmiljøet med fokus på rettigheter, sosial inkludering, lokalmiljøutvikling), 2. støtte til personens egen recoverymål (lydhørhet og lojalitet til personens mål og ønsker for livet sitt, vektlegge valgmuligheter, likemannsarbeid og helhet) 3. samarbeidsrelasjoner (partnerskap og likeverd). 4. organisasjonsmessig lojalitet (ledelse, kultur og rammebetingelser som muliggjør radikale endringer), 17

18 Ti nøkkelfaktorer som personer med psykiske helseproblemer uttrykker som vesentlige for å oppnå recovery Basert på undersøkelser blant flere tusen brukere med psykisk lidelse. 1. Håp og optimisme 2. Rom for individuelle variasjoner og målsettinger 3. Helhetlig tenkning 4. Likemannsperspektiv 5. Gjensidighet i relasjoner 6. Respekt 7. Ansvarlighet 8. Ikke-hierarkisk organisering 9. Mestring 10. Myndiggjøring Ifølge brukerne hører verken medikamenter eller psykoterapi med på topp-lista. ref.: Det amerikanske kunnskapssenteret The Substance Abuse and Mental Health Services Administration (SAMHSA) 19

19 Ny fagpersonrolle - holdningsendring Istedet for å se hva vi kan gjøre for å skape recovery, så start med å hør med hva som er viktig for folk og hva de legger i recovery, og hva slags drømmer og håp de har - og så jobb baklengs på hvordan vi kan jobbe med vår faglighet og tjenester. 20

20 Ikke-hjelpsomme relasjoner Bryr seg ikke Paternalistisk og respektløs Er i autopilotmodus Et forutinntatt syn Pessimistisk Viser følelser på en måte som ikke er hjelpsom 21 Ljungberg & Topor, 2015

21 Recovery er (Davidson et al 2009) Ikke spesifikk behandling/metode/modell Alt personen selv gjør for å håndtere ulike vansker og leve et meningsfullt liv Gjenskape tilhørighet i nærmiljøet og en identitet utenfor problemene sine Skape seg et liv på tross av eller innenfor begrensningene av den situasjonen man er i Kunnskap om bedringsprosesser må knyttes til livssituasjonen til den enkelte 22

22 Hva vi trenger å arbeide med i recovery-orienterter tjenester mennesker ønsker. Å være verdsatt og støttet av andre Andre trenger å verdsette meg mer enn det å være en bruker/pasient. Å være involvert i meningsfulle aktiviteter Jeg trenger føle meg velkommen og akseptert i sosiale og utviklende aktiviteter. Overkomme stigma jeg trenger ikke lenger å være stigmatisert og diskriminert selv om at jeg har en psykisk lidelse. Å være en medborger Jeg trenger at min stemme og handlinger blir lagt merke til av andre. 23

23 Oppsummering - Recovery handler om å... gjenskape tilhørighet i nærmiljøet bygge identitet utenfor problemene sine å skape et liv på tross av, eller innenfor, ulike begrensinger Med og/eller bruk av profesjonell hjelp Borg, Marit (2007) 24

24 Fra Lokalsamfunnsintegrering (Davidson, 2016) Recovery medborgerskap/tilhørighet inpt tx rehab Love, Work & Play Community Life Housing, Faith & Belonging 25

25 Til lokalsamfunnsinklusjon (Davidson, 2016) Medborgerskap/tilhørighet Recovery Love, Work & Play Community Life Housing, Faith & Belonging Self-Care & Social Support 26

26 Hvordan gjenlærer man en person å være en person? først og fremst gjennom å behandle dem som en person, som om de alltid har vært det (gjennom mikro-bekreftelser), ved å ikke forsterke den kultur og praksis som bidro til at de mistet følelsen av å være en person i utgangspunktet (unngå mikro-aggresjoner), og ved ikke å ta beslutninger for dem, eller gjøre ting til eller for dem uten å spørre (uten å informere eller forklare hva du skal gjøre og hvorfor). Ref.: Larry Davidson, 2015; Ness,

27 SYV EVIDENSBASERTE MELDINGER Slade, M. & Longdon, E. (2015). The empirical evidence about mental health and recovery: how likely, how long, what helps? MI Fellowship. London. 1. Recovery vurderes best av personen selv 2. Mange mennesker med psykiske helseproblemer kommer seg 3. Dersom en person ikke lenger møter kriteriene for en psykisk lidelse, har de ikke den lidelsen 4. Diagnoser er ikke noe robust grunnlag 5. Samarbeid med fagfolk er en av mange veier mot recovery 6. Noen personer velger å ikke bruke psykiske helsetjenester 7. Psykiske helseproblemer har ulik betydning i folks liv. 28

28 Ikke fiks meg eller døm meg «Jeg vil ikke bli fiksa. Det er ikke nyttig å bli møtt av en «besserwisser» som skal fortelle meg hvordan jeg skal leve livet mitt. Jeg vet jeg har problemer. Fagpersonene trenger ikke å fortelle meg det. Det er veldig ydmykende. Men dersom de er litt ydmyke og ikke dømmer meg når de møter meg så skapes det respekt». rusproblemer, 20 år) (jente med samtidige psykisk helse- og 29

29 Oppsummering Hvorfor recoveryorienterte tjenester: Alvorlige psykiske rus- og helseproblemer trenger ikke å være livslange eller varige; recovery from og in Personer har funnet ut hvordan de kan leve meningsfulle liv i lokalsamfunnet med ulike psykiske helse og rusproblemer. Behandling har noen ganger spilt en begrenset rolle i deres anstrengelser for å ta tilbake livet. Behandling har virket best når det har fokusert på positiv identitet og tilhørighet Recovery-orientert praksis utfordrer ideen om å først bli «frisk» så komme tilbake til samfunnet Likepersonsarbeid kan være en effektiv og viktig rolle i å støtte personers valg og behandling for å bevare et meningsfullt liv Tjenester vil i fremtiden bli målt på hvordan de bistår personer i å leve meningsfulle liv, der de kan bidra inn i samfunnet, som alle andre Davidson et al

30 For interesserte pdf (Sandnes kommune sin recovery-veileder) (NAPHA sine recoverysider) (mye fokus på recovery og ROP-lidelse) (recovery in the bin) 31

Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten

Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten Snakker vi myke eller harde pakker her? Hvem er avsender? Sommer 2017 sendte Helsedirektoratet ut høring for ;

Detaljer

Recoveryorienterte praksiser en introduksjon

Recoveryorienterte praksiser en introduksjon Recoveryorienterte praksiser en introduksjon Recovery historiske røtter og ulike forståelser Hva innebærer recoveryorientert hjelp? Hvor starter vi? Laurie Curtis (1998) Recovery er en prosess Det handler

Detaljer

Recovery. Reidar P. Vibeto Spesialrådgiver Klinisk sosionom Master i klinisk helsearbeid

Recovery. Reidar P. Vibeto Spesialrådgiver Klinisk sosionom Master i klinisk helsearbeid Recovery Reidar P. Vibeto Spesialrådgiver Klinisk sosionom Master i klinisk helsearbeid Recovery veien å gå? «Sentrale perspektiver som empowerment og recovery bør prege tjenesteytingen» (Helsedirektoratet,

Detaljer

Recovery personers erfaringer med hva som hjelper

Recovery personers erfaringer med hva som hjelper 27. 28. august 2015 Scandic Fornebu Recovery personers erfaringer med hva som hjelper Marit Borg Senter for psykisk helse og rus, Høgskolen i Buskerud og Ves:old Tema i fokus Recovery historiske rø9er

Detaljer

Recovery. Reidar P. Vibeto

Recovery. Reidar P. Vibeto Recovery Reidar P. Vibeto Recovery veien å gå? «Sentrale perspektiver som empowerment og recovery bør prege tjenesteytingen» (Helsedirektoratet, 2014) Recovery «Hvorfor kan dere ikke se mer etter det friske

Detaljer

Recovery. Reidar P. Vibeto

Recovery. Reidar P. Vibeto Recovery Reidar P. Vibeto Recovery «Hvorfor kan dere ikke se mer etter det friske og mindre etter det syke?» Recovery Recovery handler om å jakte etter resurser i seg selv, enten alene eller sammen med

Detaljer

Hvordan gjøre brukerstemmen til en støtte i lederskapet?

Hvordan gjøre brukerstemmen til en støtte i lederskapet? Hvordan gjøre brukerstemmen til en støtte i lederskapet? Seminarledere: Avdelingsleder Anne Beate Sætrang, Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling, Oslo universitetssykehus og Klinikksjef Eva Karin

Detaljer

Historikk Ulike perspektiver Erfaringskunnskap Sentrale prinsipper for recoveryorienterte praksiser: hva skal til?

Historikk Ulike perspektiver Erfaringskunnskap Sentrale prinsipper for recoveryorienterte praksiser: hva skal til? Recovery perspektiver og praksiser Historikk Ulike perspektiver Erfaringskunnskap Sentrale prinsipper for recoveryorienterte praksiser: hva skal til? Recovery 1) Røtter i bruker- & aktivistmiljøer erfart

Detaljer

Recovery. «Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 24.10.2014 (stian.biong@hbv.no)

Recovery. «Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 24.10.2014 (stian.biong@hbv.no) «Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 24.10.2014 (stian.biong@hbv.no) Total recovery Clinical recovery Natural recovery Personal recovery Social recovery Recovering of a life Pat

Detaljer

Recovery og recoveryorienterte tjenester et grunnlag for samhandling

Recovery og recoveryorienterte tjenester et grunnlag for samhandling Recovery og recoveryorienterte tjenester et grunnlag for samhandling Fra rapporten: Insentiver for god samhandling i lokalbasert rus og psykisk helsearbeid Ottar Ness Høgskolen i Sørøst-Norge Kristian

Detaljer

Modell for samarbeid ved samtidige problemer i lokalbasert psykisk helse og rusarbeid

Modell for samarbeid ved samtidige problemer i lokalbasert psykisk helse og rusarbeid Modell for samarbeid ved samtidige problemer i lokalbasert psykisk helse og rusarbeid Ottar Ness Ottar.ness@hbv.no 19.10.2015 CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABuSE, BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY

Detaljer

Modell for lokalbasert samarbeid ved samtidige problemer

Modell for lokalbasert samarbeid ved samtidige problemer Modell for lokalbasert samarbeid ved samtidige problemer Utviklet ved Senter for psykisk helse og rus, Høgskolen i Buskerud og Vestfold Publisert i artikkelen: Ness, O., Karlsson, B., Borg, M., Biong,

Detaljer

- Institutt for forskning innen psykisk helse og rus. Ergoterapeuter for nye samfunnsutfordringer

- Institutt for forskning innen psykisk helse og rus. Ergoterapeuter for nye samfunnsutfordringer Ergoterapeuter for nye samfunnsutfordringer ERGOTERAPEUTERS KOMPETANSE - Institutt for forskning innen psykisk helse og rus Ergoterapeuter er mer opptatt av løsninger enn av problemer, og tenker annerledes

Detaljer

Samarbeidende praksis. Kommune betyr fellesskap. Ottar Ness Professor Senter for psykisk helse og rus Fakultet for helsevitenskap

Samarbeidende praksis. Kommune betyr fellesskap. Ottar Ness Professor Senter for psykisk helse og rus Fakultet for helsevitenskap Samarbeidende praksis Kommune betyr fellesskap Ottar Ness Professor Senter for psykisk helse og rus Fakultet for helsevitenskap Hva er psykisk helse? psykisk helse er en tilstand av velvære der individet

Detaljer

Recoveryorienterte praksiser - hva og hvordan?

Recoveryorienterte praksiser - hva og hvordan? Recoveryorienterte praksiser - hva og hvordan? Bengt Karlsson, professor og leder av Senter for psykisk helse og rus, Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Høgskolen i Sørøst-Norge Studiested Drammen.

Detaljer

Velkommen til fagkonferansen om Recovery: Rus og psykisk helse

Velkommen til fagkonferansen om Recovery: Rus og psykisk helse Velkommen til fagkonferansen om Recovery: Rus og psykisk helse Recovery er brukernes grep om egen bedringsprosess Recovery påvirker tjenesteutviklingen Tjenestenes innretning og forståelse av Recovery

Detaljer

Modell for lokalbasert samarbeid ved samtidige problemer

Modell for lokalbasert samarbeid ved samtidige problemer Modell for lokalbasert samarbeid ved samtidige problemer Utviklet ved Senter for psykisk helse og rus, Høgskolen i Buskerud og Vestfold Publisert i artikkelen: Ness, O., Karlsson, B., Borg, M., Biong,

Detaljer

Helsepedagogogikk. Recovery og roller i endring. Cathrine V. Storesund

Helsepedagogogikk. Recovery og roller i endring. Cathrine V. Storesund Helsepedagogogikk Recovery og roller i endring Brukermedvirkning Pasient- og brukerrettighetsloven 3 1. «pasienten/brukeren har rett til å medvirke i valg, utforming og anvendelse av tilbud, både ved planlegging

Detaljer

Verdigrunnlag. for rus og psykisk helsearbeid i Rogaland og Sunnhordland

Verdigrunnlag. for rus og psykisk helsearbeid i Rogaland og Sunnhordland Verdigrunnlag for rus og psykisk helsearbeid i Rogaland og Sunnhordland 2 Mange aktører i ulike roller Vi er personer med psykiske helseutfordringer eller avhengighetsproblematikk, pårørende, bruker- og

Detaljer

«Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing)

«Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) «Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 16.09.2015 (stian.biong@hbv.no) Total recovery Clinical recovery Natural recovery Personal recovery Social recovery Recovering of a life Pat

Detaljer

Ny brukerrolle - ny fagpersonrolle. Recoverynettverk Rogaland februar 2017 Gretha Evensen og Arve Almvik, NAPHA

Ny brukerrolle - ny fagpersonrolle. Recoverynettverk Rogaland februar 2017 Gretha Evensen og Arve Almvik, NAPHA Ny brukerrolle - ny fagpersonrolle Recoverynettverk Rogaland 14.-15. februar 2017 Gretha Evensen og Arve Almvik, NAPHA 2 Ei blid sol og rom for å utfordre komfortsonen Vi må bort med skråsikkerheten -

Detaljer

Brukerorienterte tjenester og recoverystøtte Ledernettverk Ytre Helgeland

Brukerorienterte tjenester og recoverystøtte Ledernettverk Ytre Helgeland Brukerorienterte tjenester og recoverystøtte Ledernettverk Ytre Helgeland NAPHA ved Gretha Evensen Hva vi skal snakke om Hva er Napha Brukerorienterte tjenester Hva sier Helsemyndighetene Hva er og hva

Detaljer

Mestring og myndighet i egen bedringsprosess ergoterapeutens rolle. Norsk Fagkongress i ergoterapi 2017 Kårhild Husom Løken

Mestring og myndighet i egen bedringsprosess ergoterapeutens rolle. Norsk Fagkongress i ergoterapi 2017 Kårhild Husom Løken Mestring og myndighet i egen bedringsprosess ergoterapeutens rolle Norsk Fagkongress i ergoterapi 2017 Kårhild Husom Løken Hvem er jeg? Utdannet ergoterapeut i Oslo i 1984 Jobbet i psykisk helsevern på

Detaljer

«Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør. Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA

«Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør. Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA «Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA Brukerperspektiv, potensiale til noe stort Reell brukermedvirkning, synliggjøring og bruk av brukeres kunnskap-

Detaljer

RECOVERY ET NYTT PERSPEKTIV!?

RECOVERY ET NYTT PERSPEKTIV!? RECOVERY ET NYTT PERSPEKTIV!? Hva er det ikke? En egen teoretisk modell En egen terapiform Noe som gjør at annen kunnskap ikke er viktig Snarere er det noe som gjør at all den kunnskapen vi har og alle

Detaljer

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

Kvar vil me med desse tenestene? Om ein helsepolitisk spagat. Trond F. Aarre

Kvar vil me med desse tenestene? Om ein helsepolitisk spagat. Trond F. Aarre Kvar vil me med desse tenestene? Om ein helsepolitisk spagat. Trond F. Aarre Kva dreier spagaten seg om? Sprikande mål for tenesta Sprikande verkemiddel Sprikande forståing av problema Sprikande mål eit

Detaljer

Recovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer

Recovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer Recovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer musikk og teaterverksted som arena for recoveryprosesser Kristin Berre Ørjasæter Ph.d student i helsevitenskap, Fakultet for medisin og helsevitenskap,

Detaljer

Senter for psykisk helse og rus

Senter for psykisk helse og rus Senter for psykisk helse og rus Livskvalitet ved samtidige lidelser. Hva kan sykepleiere bidra med? Stian Biong, 08.05.2017 10.05.2017 HØGSKOLEN I I BUSKERUD OG OG VESTFOLD SENTER FOR FOR PSYKISK HELSE

Detaljer

Recovery- orientert praksis. Faglige rådgiver Gaute Strand 19. nov. 2014

Recovery- orientert praksis. Faglige rådgiver Gaute Strand 19. nov. 2014 Recovery- orientert praksis Faglige rådgiver Gaute Strand 19. nov. 2014 2 Recovery-perpektivet Tro på og mål om at folk selv opplever meningsfulle liv tross ulike utfordringer og begrensninger Ingen er

Detaljer

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014 Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation

Detaljer

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykisk helse og rusteam/recovery Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle

Detaljer

Samhandling NAV og kommunale tjenester.

Samhandling NAV og kommunale tjenester. Samhandling NAV og kommunale tjenester. Erfaringer og gode grep 02.11.17 Anne Kari Grimstad, NAV sjef Mariann Meisal, leder sone for psykisk helse Sunndal kommune Siw Teksum, veileder/fagansvarlig rus

Detaljer

Brukeren skal være viktigste aktør. Kr.sand 4. desember Siri Bjaarstad Faglige rådgiver

Brukeren skal være viktigste aktør. Kr.sand 4. desember Siri Bjaarstad Faglige rådgiver Brukeren skal være viktigste aktør Kr.sand 4. desember Siri Bjaarstad Faglige rådgiver «Sammen om mestring» Veileder i lokalt psykisk helse- og rusarbeid for voksne Verktøy for kommuner og spesialisthelsetjeneste

Detaljer

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Kristiansand 20. august 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Samfunnsdeltakelse, mennesket som borger

Detaljer

Universell utforming i et etisk perspektiv

Universell utforming i et etisk perspektiv Universell utforming i et etisk perspektiv Akershus fylkeskommune 7. april 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Etikk: samfunnsdeltakelse, mennesket som borger

Detaljer

NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten

NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG Mestringsenheten Teoretiske bidrag for utvikling av nettverkstilnærminger/-møter bl.a.: John Barnes, sosiolog : den som regnes som opphavsmann for begrepet sosialt nettverk

Detaljer

Perspektiver på bedringsorientert omsorg

Perspektiver på bedringsorientert omsorg Perspektiver på bedringsorientert omsorg ISPS fagkonferanse, Hamar 23/1-2015 Jan Kåre Hummelvoll Høgskolen i Buskerud og Vestfold Bedring som personlig reise Vi prøver å komme oss igjen på våre særegne

Detaljer

recoveryverksteder.no

recoveryverksteder.no Har du spørsmål, ta kontakt: Therese.Austrheim.Johnson@usn.no Tlf 92 20 69 87 Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune recoveryverksteder.no Håndbok I

Detaljer

SEPREP Læringsnettverk innen psykisk helse og rus. Pernille Næss

SEPREP Læringsnettverk innen psykisk helse og rus. Pernille Næss SEPREP 21.01.16 Læringsnettverk innen psykisk helse og rus Pernille Næss «Sammen om mestring»: Brukeren skal være viktigste aktør Pasientens helsevesen Et grunnleggende spørsmål er: Hvis pasienten fikk

Detaljer

Langsomt ble livet mitt eget. Recoveryreisen og Veiviserprosjektet. Veronika Nesse Hansen Agathe Svela Inger Kari Nerheim

Langsomt ble livet mitt eget. Recoveryreisen og Veiviserprosjektet. Veronika Nesse Hansen Agathe Svela Inger Kari Nerheim Langsomt ble livet mitt eget Recoveryreisen og Veiviserprosjektet Veronika Nesse Hansen Agathe Svela Inger Kari Nerheim Act-Belong-Commit Oslo 2018 Nordic HPH conference Langsomt ble livet mitt eget Langsomt???

Detaljer

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Definisjon Psykisk helse er evne til å mestre tanker, følelser, sosiale relasjoner for å kunne fungere i hverdagen. Alle

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

FN-konvensjonen: to problemstillinger. Inger Marie Lid førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus

FN-konvensjonen: to problemstillinger. Inger Marie Lid førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus FN-konvensjonen: to problemstillinger Inger Marie Lid førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus ingermarie.lid@hioa.no Funksjonshemming er relasjonell FN-konvensjon: struktur Artikkel 1: formål og

Detaljer

Recovery og samhandlende praksiser

Recovery og samhandlende praksiser Recovery og samhandlende praksiser Fylkesmannens fag- og erfaringskonferanse 6. des, 2017 Tore Dag Bøe Universitetet i Agder Patricia Deegan Fra «schizofren» - til å reformere psykisk helsefeltet «My humanity

Detaljer

Brukermedvirkning. Ottar Ness CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABuSE, BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE 1

Brukermedvirkning. Ottar Ness CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABuSE, BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE 1 Brukermedvirkning Ottar Ness ottar.ness@hbv.no 30.11.2015 CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABuSE, BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE 1 Hvorfor brukermedvirkning? Det er forankret i lovverk

Detaljer

Spre kunnskap om og understøtte utvikling av brukerinvolvering. Bidrar inn i tjenesteutvikling med blant annet Bruker Spør Bruker evalueringer

Spre kunnskap om og understøtte utvikling av brukerinvolvering. Bidrar inn i tjenesteutvikling med blant annet Bruker Spør Bruker evalueringer Spre kunnskap om og understøtte utvikling av brukerinvolvering Dialogmøte kommunene Spre gode eksempler Bidra med metoder for brukermedvirkning For eksempel «Min Stemme Teller», et prosjekt om brukermedvirkning

Detaljer

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Den største mangelvaren på rusfeltet er operasjonalisering av brukermedvirkning

Detaljer

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.) Fra: QuestBack Sendt: 26. juni 2018 13:35 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Høringssvaret kommer fra o Kompetansesenter for sjeldne diagnoser Navn på avsender

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse

Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse Trondheim 4.des. 2013 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Det handler om retten til å gjenvinne kontrollen over eget liv

Detaljer

Recovery i lys av Helse og omsorgstjenesteloven Muligheter og utfordringer. KRON mars 2017 v/ Steinar Trefjord

Recovery i lys av Helse og omsorgstjenesteloven Muligheter og utfordringer. KRON mars 2017 v/ Steinar Trefjord Recovery i lys av Helse og omsorgstjenesteloven Muligheter og utfordringer KRON mars 2017 v/ Steinar Trefjord Forutsetning KRON ER EI TANKESMIE!!!!!! Dette er mine innfallsvinkler til Helse- og omsorgstjenesteloven

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene Hva MPH 090514 Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene. Innlegg ved Samling 3 Læringsnettverk gode pasientforløp psykisk helse og rus Tromsø 28.10.15 Magnus P. Hald Klinikksjef

Detaljer

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet LPP konferanse Gardemoen, 19.10.14 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Målet ligger fast Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske

Detaljer

Senter for psykisk helse og rus

Senter for psykisk helse og rus Senter for psykisk helse og rus Om sko, metaforer og betydningen av phronesis. Stian Biong, 20.11.2014 28.11.2014 HØGSKOLEN I I BUSKERUD OG OG VESTFOLD SENTER FOR FOR PSYKISK HELSE HELSE OG OG RUS RUS

Detaljer

En veileder for alle ansatte i Mestringsenheten

En veileder for alle ansatte i Mestringsenheten Sandnes i sentrum for framtiden. Romslig, modig og sunn Mestringsenheten En veileder for alle ansatte i Mestringsenheten «Vi møter personer med individuelle drømmer, verdier, ønsker og utfordringer» Steinar

Detaljer

Rehabilitering del 1. Støtteark

Rehabilitering del 1. Støtteark Rehabilitering del 1 Støtteark REHABILITERING Vi snakker om rehabilitering av gamle hus, de skal fikses opp og bli som nye Bytte ut tak og vegger, råtne planker, kaste knuste vinduer, høvle vekk gammel

Detaljer

Deltakelse i egen habilitering. Wenche Bekken

Deltakelse i egen habilitering. Wenche Bekken Deltakelse i egen habilitering Wenche Bekken 24.03.2014 Forskning om barn deltakelse i konsultasjoner Eget forskningsarbeid: Children s participation in paediatric rehabilitation. An exploration of consultation

Detaljer

PSYKISK HELSARBEID -Napha som samarbeidspartner. V faglig rådgiver Trond Asmussen

PSYKISK HELSARBEID -Napha som samarbeidspartner. V faglig rådgiver Trond Asmussen PSYKISK HELSARBEID -Napha som samarbeidspartner V faglig rådgiver Trond Asmussen Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid - for voksne i kommunene. 20 personer i hel- og deltidsstillinger. Bakgrunn/

Detaljer

ACT-Teamet Haugesund. Assertive Community Treatment - Aktivt oppsøkende arbeid i lokalmiljøet

ACT-Teamet Haugesund. Assertive Community Treatment - Aktivt oppsøkende arbeid i lokalmiljøet ACT-Teamet Haugesund Assertive Community Treatment - Aktivt oppsøkende arbeid i lokalmiljøet Husk å si noe om disse tingene Anita: Bakgrunn for prosjektet Formål med prosjektet Samarbeidspartnere Prosjektmål

Detaljer

Utfordringer etter at «Opptrappingsplan for rus» er over.. Lovhjemler, rettigheter, organisering, mv.

Utfordringer etter at «Opptrappingsplan for rus» er over.. Lovhjemler, rettigheter, organisering, mv. Utfordringer etter at «Opptrappingsplan for rus» er over.. Lovhjemler, rettigheter, organisering, mv. 1 Sikre tjenester av god kvalitet til mennesker med psykiske lidelser Bedre befolkningens psykiske

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA NAPHAs rolle 2014: Har bidratt til delen om psykisk helse

Detaljer

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale arbeidet Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Hva NAPHA kan bidra med -når det gjelder forebygging av selvmord og selvskading

Hva NAPHA kan bidra med -når det gjelder forebygging av selvmord og selvskading Hva NAPHA kan bidra med -når det gjelder forebygging av selvmord og selvskading 191015 Dagskonferanse selvmord og selvskading, Harstad, NAPHA V/Gretha Evensen NAPHAs oppdrag -gitt av Helsedirektoratet

Detaljer

Innhold 2. Hei! 3. I møte med deg 4 DEL 1: STARTSAMTALE 5. Hvor er jeg nå? 8. Eksempel på en prosess 9. Dine verdier 10. restart selv score nr 1 13

Innhold 2. Hei! 3. I møte med deg 4 DEL 1: STARTSAMTALE 5. Hvor er jeg nå? 8. Eksempel på en prosess 9. Dine verdier 10. restart selv score nr 1 13 1 Innhold 1 Innhold 2 Hei! 3 I møte med deg 4 DEL 1: STARTSAMTALE 5 Hvor er jeg nå? 8 Eksempel på en prosess 9 Dine verdier 10 restart selv score nr 1 13 DEL 2 GRUPPE 14 Fem områder 15 Tilhørighet 16 Leve

Detaljer

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal Hvem er så ROP PASIENTEN? Dette vil jeg svare ut gjennom: Pasienthistorie Hva sier «Nasjonal

Detaljer

KS læringsnettverk. Pilarer og gruppearbeid Recovery

KS læringsnettverk. Pilarer og gruppearbeid Recovery KS læringsnettverk Pilarer og gruppearbeid Recovery Hvorfor «pilarer»? Noen felles prinsipper for verdier og holdninger i tjenestene slik at den enkelte som trenger hjelp får det de har rett/krav på! Felles

Detaljer

Musikkterapi. en reise fra pasient til livsmestrer. Hans Petter Solli & Angelica Kjos

Musikkterapi. en reise fra pasient til livsmestrer. Hans Petter Solli & Angelica Kjos Musikkterapi en reise fra pasient til livsmestrer Hans Petter Solli & Angelica Kjos Ragnar Aalbu Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Musikkterapi «fremmer

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

SAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER november

SAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER november SAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR ----------------- PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER 4. 5- november Jeanette Rundgren og Atle Holstad KoRus-Øst 5H molekylet Helse = det som trengs for

Detaljer

STRATEGIPLAN 2010-2015

STRATEGIPLAN 2010-2015 STRATEGIPLAN 2010-2015 Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuođasuddjen, SÁNAG Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern, SANKS Forord Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk

Detaljer

Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Helhetlig demensomsorg Behov for et utvidet perspektiv som inkluderer forståelsen av

Detaljer

Måling av recovery INSPIRE. Tor Helge Tjelta Bydel Gamle Oslo Ledernettverk psykisk helse

Måling av recovery INSPIRE. Tor Helge Tjelta Bydel Gamle Oslo Ledernettverk psykisk helse Måling av recovery INSPIRE Tor Helge Tjelta Bydel Gamle Oslo Ledernettverk psykisk helse 10.02.2017 Recovery - INSPIRE Tor Helge Tjelta Lokalt Utviklingssenter for psykisk helse- & rusarbeid i Bydel Gamle

Detaljer

Nasjonale helsepolitiske føringer psykisk helsevern og bruk av tvang. v/spesialrådgiver Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

Nasjonale helsepolitiske føringer psykisk helsevern og bruk av tvang. v/spesialrådgiver Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Nasjonale helsepolitiske føringer psykisk helsevern og bruk av tvang v/spesialrådgiver Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Grunnleggende: Det handler om retten til å gjenvinne kontrollen over eget

Detaljer

Hva NAPHA kan bidra med -når det gjelder forebygging av selvmord og selvskading?

Hva NAPHA kan bidra med -når det gjelder forebygging av selvmord og selvskading? Hva NAPHA kan bidra med -når det gjelder forebygging av selvmord og selvskading? 190827 Dagskonferanse selvmord og selvskading, Tromsø, NAPHA V/Gretha Evensen NAPHAs oppdrag -gitt av Helsedirektoratet

Detaljer

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene fra et arbeidsgiverperspektiv.

Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene fra et arbeidsgiverperspektiv. Utfordringer og muligheter med erfaringskonsulenter i tjenestene fra et arbeidsgiverperspektiv. Innlegg ved Samling 3 Læringsnettverk gode pasientforløp psykisk helse og rus Tromsø 14.10.15 Magnus P. Hald

Detaljer

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk

Detaljer

Referat Starus workshop

Referat Starus workshop Referat Starus workshop 11.04.2016 ANBEFALINGER Tema 1: Konsekvenser og ansvar for eget liv (4 stemmer) - Aktivisere brukere/pårørende mer i å stå for/ta ansvar for større deler av behandlings/hjelpetilbudet

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

VerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer

VerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer VerdiMelding RVTS fagmiljø innen psykiske traumer Hjelpere finner, forstår og hjelper barn, unge og voksne på en traumebevisst måte. VÅR DRØM «Et Traumebevisst Samfunn der mennesker som er krenket kjenner

Detaljer

Et sted mellom 1av2 og 1av3 vil i løpet av livet få en psykisk lidelse. Legger vi til at de som rammes vil ha pårørende vil ingen i landet (eller

Et sted mellom 1av2 og 1av3 vil i løpet av livet få en psykisk lidelse. Legger vi til at de som rammes vil ha pårørende vil ingen i landet (eller Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Vi arbeider for økt åpenhet, forebygging av psykiske helseplager og et bedre helsetilbud. For å

Detaljer

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 1 Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 27. oktober 2016 Marit By Rise Professor, Institutt for anvendt sosialvitenskap, NTNU 2 Hvorfor drive med brukermedvirkning? Hva er brukermedvirkning?

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Hva er viktig for deg? Inngangen til det gode pasientforløpet

Hva er viktig for deg? Inngangen til det gode pasientforløpet Hva er viktig for deg? Inngangen til det gode pasientforløpet Endret fokus Dagens pasientforløp Morgendagens forløp Struktur(org.) Prosesser Struktur(org.) Prosesser Holdninger Verdier Hva er i veien med

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

DPS-leder konferanse...

DPS-leder konferanse... DPS-leder konferanse... Alta16. juni 2011 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Regjeringens politikk psykisk helse Statsbudsjettet videreføring av verdigrunnlaget fra Opptrappingsplanen

Detaljer

Vernepleierkonferansen «Sånne som deg sånne som meg»

Vernepleierkonferansen «Sånne som deg sånne som meg» Vernepleierkonferansen 04.02 2019 «Sånne som deg sånne som meg» Skjebnesvangre øyeblikk «Det mest skjebnesvangre øyeblikket i et menneskes liv er når spedbarnet slår opp øynene på stellebordet og ser hvilke

Detaljer

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning Marit Kirkevold Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap

Detaljer

Behandling et begrep til besvær(?)

Behandling et begrep til besvær(?) Behandling et begrep til besvær(?) Nasjonal nettverkssamling psykologer i kommunene, Oslo 15/11-18 Kjetil Orrem, psykologspesialist/faglig rådgiver/fagredaktør, NAPHA Hvorfor er det så viktig? Selvfølgelig

Detaljer

Samarbeide med pårørende...?

Samarbeide med pårørende...? Samarbeide med pårørende...? Hvorfor det? Hvordan da? Sykdom rammer hele familien Hvorfor er det så vanskelig å snakke med med pårørende? Hvem er pårørende? Hva tenker dere om pårørende? Hvilke rettigheter

Detaljer

Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv

Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv Samarbeidsprosjekt mellom SME og Kompetansesenter for erfaringskompetanse Norvoll, Bjørgen, Storvold & Husum Gjennomgang av forskning og

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten samfunns- og allmennpsykologi

Detaljer

Helt ikke stykkevis og delt

Helt ikke stykkevis og delt Helt ikke stykkevis og delt Et samhandlingsprosjekt innen psykisk helse i Nord-Tr Trøndelag mellom kommunen, HNT, NAV og Mental Helse ASU 4. april 2013, v/ Olav Bremnes, prosjektleder (olav.bremnes@hnt.no)

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Erfaringskonsulentene i Bydel Gamle Oslo - Historikk, erfaringer og veien videre UPR RAPPORT 1:2017

Erfaringskonsulentene i Bydel Gamle Oslo - Historikk, erfaringer og veien videre UPR RAPPORT 1:2017 Erfaringskonsulentene i Bydel Gamle Oslo - Historikk, erfaringer og veien videre UPR RAPPORT 1:2017 - En kvantitativ undersøkelse til erfaringskonsulentene om kompetanse. - Gjennomført fokusgruppeintervjuer

Detaljer