Historikk Ulike perspektiver Erfaringskunnskap Sentrale prinsipper for recoveryorienterte praksiser: hva skal til?
|
|
- Gunn Pettersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Recovery perspektiver og praksiser Historikk Ulike perspektiver Erfaringskunnskap Sentrale prinsipper for recoveryorienterte praksiser: hva skal til?
2 Recovery 1) Røtter i bruker- & aktivistmiljøer erfart kunnskap fra de det gjelder Kunnskap utviklet gjennom levde erfaringer 2) Forskning i form av forløpsstudier viser at personer med alvorlige psykiske lidelser «kommer seg» 3) Økende interesse innen rusfeltene og ROPproblemtatikk
3 Ulike & beslektede begrep Bedringsprosesser Personorientering Citizenship / borgere Forebyggende & helsefremmende arb Salutogenese; resilience; helsebegrep; endringsstrategier, sosialt nettverksarb Åpen dialog, empowerment (tilfriskning)
4 Laurie Curtis (1998) Recovery er en prosess Det handler om å ta tilbake alt som er tapt; rettigheter, roller, ansvar, avgjørelser, muligheter, støtte og hjelp Det handler ikke om å bli kvitt symptomer, men å ha et liv. Om hv dan komme seg dit og hvordan andre kan hjelpe. Holde håpet levende
5 Hvorfor erfaringskunnskap? Helse- og velferdspolitikk i år WHO: «Mental Health Action Plan ». FNs Konvensjonen om rettigheter til personer med funksjonshemning er nå ratifisert i Norge Opptrappingsplaner i psykisk helse & rusfelt ROP-retningslinjene Samhandlingsreformen
6 Hvorfor? Demokratisk ( ideologisk/politisk) Demokrati: greske demos (folk) og kratia (styre eller autoritet): Folket skal gis autoritet Øker brukergruppers innflytelse i tjenestene Motarbeide undertrykkelse og maktmisbruk Gjeldende kunnskapsperspektiv Pragmatisk nytteorientert Legge grunnlag for endringer & handlinger Mer brukbare og likeverdige praksiser
7 Erfaringskunnskap. Hva etterspørres? Kunnskap om: et spesielt fenomen problemerfaringer å leve med & håndtere ulike utfordringer i hverdagslivet & mestringsstrategier hjelp & støtte som hjelper? gode arenaer? erfaring fra et bestemt tjenestested - gode tips om hva det kan gjøres mer av/ slutte med erfaringer som brukerrepresentant fra organisasjon stigma og maktposisjonene i samfunnet & tjenestene Randi Semb, HBV, 2015
8 Hvordan beskrives recovery? Uensartet: erfaringsbasert kunnskapsfelt, filosofi, paradigme, bevegelse, visjon, holdning, modeller; myte eller slogan. To kilder: 1) røtter i bruker- & aktivistmiljøer erfart kunnskap «nedenfra» & forskningsbasert kunnskap knyttet til erfaringer II) Psykiske helsetjenesters behandlingstilbud og resultater & forløpsstudier Tre orienteringer: personlige-, sosiale-, kliniske prosesser ( naturlige og åndelige)
9 Ulike perspektiver Personlig prosess - personens innsats for å få et godt livmed/uten problemer Sosial prosess - sosiale vilkår & betingelser Naturlig prosess - uten profesjonell hjelp Klinisk prosess - behandlings& rehab. resultater
10 Recovery. Recovery: personenes innsatser i det og skape seg et meningsfullt liv i lokalmiljøet. Egeninnsats- med/uten prof hjelp. Recovery-orienterte praksiser: det fagpersoner gjør/tilbyr for å støtte personen i arbeid med å komme seg videre. Støtte på personlig nivå (relasjonen) og organisasjons- & samfunnsnivå ( lobbyist, rettigh., antistigma, lokalmiljøutv) Mange miljøer understreker at recovery-orientering innebærer et paradigmeskifte
11 Personlig prosess Recovery som en personlig prosess beskrives med ulike dimensjoner; håp og tro på egne muligheter, opplevelse av mening, ta kontroll og anerkjenne at psykisk helse/ rusproblemene kun er en begrenset del av en selv. Håndtere livsproblemer både personlig og sosiale, arbeide for et godt liv, oppleve tilhørighet, læring og utvikling og relasjoner og samarbeid med andre. Bedringsprosesser kan foregå med eller uten hjelp fra profesjonelle.
12 Naturlig prosess Harald Klingeman. School of Social Work, Bern Justyna Klingemann, Polen Linda Sobell, USA: Forskning innen avhengighet «Self-change is a major pathway to recovery» Mange finner måter å komme seg ut av avhengighet uten profesjonell hjelp Uensartet ( person & kontekst) Et kunnskapsområde som er lite kjent økende interesse
13 Natural recovery Improvement in the patient s condition without effective treatment (Roizen et al. 1978). Exit from a deviant career without formal intervention (Stall 1983) Cessation of alcohol, tobacco, or other drug abuse without formal intervention or a statement by the subject that formal intervention had no effect on the decision to desist from the abuse.. (Walters 2000) Klingemann:Konferanse i Oslo, 2013
14 Self-change friendly society Belief in self-change Tro at det er mulig Social distance Stigma & avh miljøer: barriere mot endring Self-reported lay help Bolig/økonomi/ tilhørighet/hverdagslivet Likemenn Klingemann, Oslo, 2013
15 Sosial prosess Recovery foregår ikke i et vakum Fokus mer på samfunnsforhold, levekår og sosiale prosesser. Hjemmet, arbeid og aktivitet, utdannelse, penger, sosiale arenaer, lokalmiljøet, venner og familie, oppfattes her å ha stor betydning for recoveryprosessen «Recovery av et liv». «Recoverynærende omgivelser» - noen omgivelser er gode for mennesker og gir næring til vekst, utvikling og håp. Andre representerer barrierer og krenkelser.
16 Resultatorientering (klinisk recovery) Fokus på resultatorientering og er utviklet av behandlings- og rehabiliteringsmiljøer, knyttet til resultatmål og behandlingseffekt. Prosedyrer og metoder utviklet av fagpersoner & forskere
17 Personlig og sosial prosess «Recovery handler om å skape seg et meningsfullt og tilfredsstillende liv, slik som personene selv definerer det, med eller uten symptomer og problemer som kan komme og gå.» (Shepherd, Boardman & Slade, 2008) «Recovery av et liv»
18 Recovery Ikke spesifikk behandling/metode/modell Alt personen selv gjør for å håndtere ulike vansker og leve et meningsfullt liv Gjenskape tilhørighet i nærmiljøet og en identitet utenfor problemene sine Skape seg et liv på tross av eller innenfor begrensningene av den situasjonen man er i Kunnskap om bedringsprosesser må knyttes til livssituasjonen til den enkelte (Davidson et al 2009)
19 Recoveryprosesser foregår i hverdagslivet Konkret og daglig organisering av min hverdag av oppgaver og aktiviteter roller, kjønn, livsfase, virksomhet vår kompetanse i håndtering av aktivitetene Opplevelse av min hverdag hva som er viktig for meg «Hverdagen er så synlig at den blir usynlig» (Gullestad, 1989)
20 CHIME- ramme for recovery Connectedness Hope Identity Meaning Empowerment Leamy, Bird,Le Boutillier, Williams & Slade ( 2011)
21 Recoverykunnskapens bidrag. Personens liv i fokus, ikke problemer/ lidelse Hva hverdagslivet innebærer Det å leve m det som er vanskelig & det som hender Leve m alt og alle rundt deg Personer som aktive & kompetente Motsatt psykiatrisk pasient rusmisbruker Jobben med livet være i førersetet Oppgjør med pessimisme Håp og muligheter
22 Recovery forutsetter. å tro på det folk sier - i motsetning til å definere folks historier og handlinger som symptom interesse for folks liv - i motsetning til å ha fokus på det som defineres som avvik å se betydningen av folks hverdag og omgivelser - ikke alene individet og problemene' anerkjennelse av menneskers erfaringer
23 Sentrale prinsipper for recoveryorienterte praksiser: 30 dokumenter fra seks ulike land gjennomgått og analysert (Le Boutillier m.fl., 2011). 1. fremme medborgerskap (støtte personen i arbeidet med å få et meningsfullt liv i lokalmiljøet med fokus på rettigheter, sosial inkludering, lokalmiljøutvikling), 2. støtte til personens egen recoverymål (lydhørhet og lojalitet til personens mål og ønsker for livet sitt, vektlegge valgmuligheter, likemannsarbeid og helhet) 3. samarbeidsrelasjoner (partnerskap og likeverd). 4. organisasjonsmessig lojalitet (ledelse, kultur og rammebetingelser som muliggjør radikale endringer),
24 Hva handler recovery om Personlig og sosialt Egen kontroll, se muligheter, valg, håp Bevissthet om omgivelser - noen støtter BP - noen hindrer - hva gis det mulighet til? Hva hjelper? Trygt sted å bo Arbeid meningsfullt å gjøre Virksomme relasjoner
25 Ha et hjem.. Hjem som et sted for vekst og utvikling Hjem som et sted man har kontroll over Hjem som en arena med balanse mellom privatliv og et sosialt liv Hjem som noe å drømme om og håpe på Borg, M., Sells, D., Topor, A., Mezzina, R., Marin, I. & Davidson, L. (2005). What Makes a House a Home: The Role of Material Resources in Recovery from Severe Mental Illness. American Journal of Psychiatric Rehabilitation. Routledge Press. USA., 8 (3),
26 Arbeid Studier om recovery viser viktigheten av: Være arbeidstaker, være i arbeidslivet Selv om vurdert «håpløs» «kronisk» av fagfolk/andre/selv, erfarte at de kunne klare jobb også i trøblete perioder Krupa: - problemer ved å skjerme Hindre utvikling Hindre prøve seg ut Hindre den utviklingen virkninger arbeid kan ha
27 Å ha en jobb Være noe/være noen samfunnsrolle Høre til i samfunnet - være inkludert i det normale liv Lære & finne balanse; arbeid hvile Noen tror på deg forventninger Referanse: Borg, M. & Kristiansen, K. (2008). Working on the edge. Everyday life research from Norway on the meaning of work for people recovering in psychosis. Disability & Society, 23(5),
28 Helseforskjeller & levekår Målet for velferdsstaten: at alle borgere skal oppleve trygghet og en rettferdig fordeling av inntekter og levekår i samfunnet. NIBR-rapport 2008:32: personer med psykiske helseproblemer har gjennomgående dårligere levekår enn personer som har god psykisk helse. Data fra Helse- og levekårsundersøkelsene i 1998, 2002 og 2005 : innbyggere som har psykiske helsevansker, skårer lavere enn andre på alle «positive» levekårsindikatorer, som ekteskap, samboerskap, sysselsetting, helse, høyere utdannelse og inntekt.
29 Fattigdom Absolutt fattigdom: manglende tilfredsstillelse av grunnleggende behov som mat, klær, bosted og tilgang på grunnutdannelse og primære helsetjenester. Mennesker som lever et nødpreget og usikkert liv uten valgmuligheter og det sosiale og økonomiske sikkerhetsnettet Relativ fattigdom: gjerne en konkret gruppe, for eksempel mennesker med psykiske helseproblemer. Handler ikke bare om overlevelse og tilfredsstillelse av grunnleggende behov. Den enkeltes levestandard vurderes her ut fra det samfunnet man lever i, og hvordan «folk flest» i området der man lever, har det.
30 Strategier- recoveryorienterte praksiser ImROC Endre de daglige praksiser med brukere & nettverk som ikke er helhetlige & tilgjengelige & samarbeidsorienterte Forpliktende på alle nivå. Fokus på ledelse Bevissthet om stigma og brudd på rettigheter Likemannsarbeid & ansatte med egenerfaring Recoveryskole: Brukerstyrte & felles opplæringsprogram Recovery baserte dokumentasjons- & evalueringssystemer Styrke mulighetene til et liv utenfor problemene Håpefulle praksiser
31 Fagpersonen samarb partner Hverdagshjelpere på folks egne arenaer folks liv Samvær i det virkelige livet; se, forstå, samhandle Relasjonene som hjelper.. Gi av sin tid og av seg sjøl Åpenhet mht hva som hjelper Dele på makten; kartleser & veiviser & medvandrer Små-ting & trivialiteter hjelper Håp innebærer optimistiske støttespillere
32 Håpefulle hjelpere Håpefulle hjelpere.ha tro på at det går bra Stå for håpet når det er på det mest «håpløse» Å sette seg inn i et medmenneskes situasjon innebærer å kunne se problemene, men også all kompetansen vedkommende har Å se hverdagen og hjelpetilbudene fra personens eget ståsted.
33 Utfordring 1: Fragmenterte tjenester ACT- team SH-team Psykiatri-team TI- team Psykoseteam Rehab team Psykososialt team Ungdomsteam AAT- team KART-team
34 Utfording 2: Anerkjenne erfaringskunnskap Utvide kunnskapsgrunnlag Andre roller & samarb former. Endringsagenter i hverdagslivet Sosiale strukturer, levekår & rettigheter Tilpasning av rammebetingelser og finansieringsordninger som muliggjør andre samarbeidsformer Andre resultatmål og et mer humant språk Mer fokus på lokalmiljøet
35 7 punkter (Tidskrift for Psykisk Helsearbeid nr & 2013) Stopp individualiseringen i forståelser og kunnskapsgrunnlag Forlate sykdomsmodellen som dominerende paradigme Lytt til folks erfaringer & tro på det de sier Folk må få hjelp når de selv mener de trenger det Mange måter å leve et liv på fokus på menneskerettigheter Fokus på personlig og faglig kompetanse, ikke bestemte profesjoner Unngå fragmentering i tjenester etablere ett tjenestenivå med en ledelse forankret lokalt
36 URETT I DAGENS SAMFUNN: «Jeg vil ikke ha det du har å tilby..jeg vil ha det samme som du har» Patricia Deegan
37 OM NYTENKNING «Når jeg er kreativ med hjertet går det alltid bra, mens når jeg bruker hodet går det ikke i det hele tatt.» Mark Chagall
38 Linker Senter for Psykisk helse og Rus: Convention on the Rights of Persons with Disabilities: Mental health publications can be downloaded from the links below or ordered from the WHO bookshop: The WHO Mental Health Gap Action Programme (mhgap): The WHO Mental health action plan : Implementing Recovery through Organisational Change: REFOUS: Yale Program for Recovery and Community Health:
Recoveryorienterte praksiser en introduksjon
Recoveryorienterte praksiser en introduksjon Recovery historiske røtter og ulike forståelser Hva innebærer recoveryorientert hjelp? Hvor starter vi? Laurie Curtis (1998) Recovery er en prosess Det handler
DetaljerRecovery personers erfaringer med hva som hjelper
27. 28. august 2015 Scandic Fornebu Recovery personers erfaringer med hva som hjelper Marit Borg Senter for psykisk helse og rus, Høgskolen i Buskerud og Ves:old Tema i fokus Recovery historiske rø9er
DetaljerOttar Ness
Ottar Ness ottar.ness@ntnu.no Konferansen Relasjoner i ord og handling 11. mai 2017 1 Verdigrunnlaget i Opptrappingsplanen En person med psykiske problemer må ikke bare ses som pasient, men som et helt
Detaljer- Institutt for forskning innen psykisk helse og rus. Ergoterapeuter for nye samfunnsutfordringer
Ergoterapeuter for nye samfunnsutfordringer ERGOTERAPEUTERS KOMPETANSE - Institutt for forskning innen psykisk helse og rus Ergoterapeuter er mer opptatt av løsninger enn av problemer, og tenker annerledes
DetaljerRecoveryorienterte praksiser - hva og hvordan?
Recoveryorienterte praksiser - hva og hvordan? Bengt Karlsson, professor og leder av Senter for psykisk helse og rus, Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Høgskolen i Sørøst-Norge Studiested Drammen.
DetaljerRecovery. Reidar P. Vibeto
Recovery Reidar P. Vibeto Recovery veien å gå? «Sentrale perspektiver som empowerment og recovery bør prege tjenesteytingen» (Helsedirektoratet, 2014) Recovery «Hvorfor kan dere ikke se mer etter det friske
DetaljerRecovery. Reidar P. Vibeto Spesialrådgiver Klinisk sosionom Master i klinisk helsearbeid
Recovery Reidar P. Vibeto Spesialrådgiver Klinisk sosionom Master i klinisk helsearbeid Recovery veien å gå? «Sentrale perspektiver som empowerment og recovery bør prege tjenesteytingen» (Helsedirektoratet,
DetaljerPakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten
Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten Snakker vi myke eller harde pakker her? Hvem er avsender? Sommer 2017 sendte Helsedirektoratet ut høring for ;
DetaljerBedringsprosesser slik brukere ser det...
Bedringsprosesser slik brukere ser det... Bedringsprosess som begrep og kunnskapsfelt Et liv underveis personens egen rolle Andre som hjelper En ny profesjonalitet? Det konkrete hverdagslivet Arbeid, hjem,
DetaljerRecovery. «Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 24.10.2014 (stian.biong@hbv.no)
«Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 24.10.2014 (stian.biong@hbv.no) Total recovery Clinical recovery Natural recovery Personal recovery Social recovery Recovering of a life Pat
DetaljerVelkommen til fagkonferansen om Recovery: Rus og psykisk helse
Velkommen til fagkonferansen om Recovery: Rus og psykisk helse Recovery er brukernes grep om egen bedringsprosess Recovery påvirker tjenesteutviklingen Tjenestenes innretning og forståelse av Recovery
DetaljerHvordan gjøre brukerstemmen til en støtte i lederskapet?
Hvordan gjøre brukerstemmen til en støtte i lederskapet? Seminarledere: Avdelingsleder Anne Beate Sætrang, Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling, Oslo universitetssykehus og Klinikksjef Eva Karin
DetaljerRecovery og recoveryorienterte tjenester et grunnlag for samhandling
Recovery og recoveryorienterte tjenester et grunnlag for samhandling Fra rapporten: Insentiver for god samhandling i lokalbasert rus og psykisk helsearbeid Ottar Ness Høgskolen i Sørøst-Norge Kristian
DetaljerRecovery. Reidar P. Vibeto
Recovery Reidar P. Vibeto Recovery «Hvorfor kan dere ikke se mer etter det friske og mindre etter det syke?» Recovery Recovery handler om å jakte etter resurser i seg selv, enten alene eller sammen med
Detaljer«Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing)
«Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 16.09.2015 (stian.biong@hbv.no) Total recovery Clinical recovery Natural recovery Personal recovery Social recovery Recovering of a life Pat
DetaljerMestring og myndighet i egen bedringsprosess ergoterapeutens rolle. Norsk Fagkongress i ergoterapi 2017 Kårhild Husom Løken
Mestring og myndighet i egen bedringsprosess ergoterapeutens rolle Norsk Fagkongress i ergoterapi 2017 Kårhild Husom Løken Hvem er jeg? Utdannet ergoterapeut i Oslo i 1984 Jobbet i psykisk helsevern på
DetaljerVerdigrunnlag. for rus og psykisk helsearbeid i Rogaland og Sunnhordland
Verdigrunnlag for rus og psykisk helsearbeid i Rogaland og Sunnhordland 2 Mange aktører i ulike roller Vi er personer med psykiske helseutfordringer eller avhengighetsproblematikk, pårørende, bruker- og
DetaljerHelsepedagogogikk. Recovery og roller i endring. Cathrine V. Storesund
Helsepedagogogikk Recovery og roller i endring Brukermedvirkning Pasient- og brukerrettighetsloven 3 1. «pasienten/brukeren har rett til å medvirke i valg, utforming og anvendelse av tilbud, både ved planlegging
DetaljerHåndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune
Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,
DetaljerMange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke
Møteplass: Psykisk helse Psykisk helse der livene leves - arbeidsliv og utdanning Norsk Ergoterapeutforbund 10. februar 2011 Å FÅ SEG EN JOBB TILNÆRMING OG VIRKEMIDLER INNEN ARBEIDSRETTET REHABILITERING
DetaljerModell for lokalbasert samarbeid ved samtidige problemer
Modell for lokalbasert samarbeid ved samtidige problemer Utviklet ved Senter for psykisk helse og rus, Høgskolen i Buskerud og Vestfold Publisert i artikkelen: Ness, O., Karlsson, B., Borg, M., Biong,
DetaljerSenter for psykisk helse og rus
Senter for psykisk helse og rus Om sko, metaforer og betydningen av phronesis. Stian Biong, 20.11.2014 28.11.2014 HØGSKOLEN I I BUSKERUD OG OG VESTFOLD SENTER FOR FOR PSYKISK HELSE HELSE OG OG RUS RUS
DetaljerSenter for psykisk helse og rus
Senter for psykisk helse og rus Livskvalitet ved samtidige lidelser. Hva kan sykepleiere bidra med? Stian Biong, 08.05.2017 10.05.2017 HØGSKOLEN I I BUSKERUD OG OG VESTFOLD SENTER FOR FOR PSYKISK HELSE
DetaljerRECOVERY ET NYTT PERSPEKTIV!?
RECOVERY ET NYTT PERSPEKTIV!? Hva er det ikke? En egen teoretisk modell En egen terapiform Noe som gjør at annen kunnskap ikke er viktig Snarere er det noe som gjør at all den kunnskapen vi har og alle
Detaljer«Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør. Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA
«Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA Brukerperspektiv, potensiale til noe stort Reell brukermedvirkning, synliggjøring og bruk av brukeres kunnskap-
DetaljerBrukerorienterte tjenester og recoverystøtte Ledernettverk Ytre Helgeland
Brukerorienterte tjenester og recoverystøtte Ledernettverk Ytre Helgeland NAPHA ved Gretha Evensen Hva vi skal snakke om Hva er Napha Brukerorienterte tjenester Hva sier Helsemyndighetene Hva er og hva
DetaljerPsykiske helseproblemer
NORDISK KONFERENCE OM SUPPORTED EMPLOYMENT 10. OG 11. JUNI 2010 KØBENHAVN Psykiske helseproblemer Er registrert som hovedårsak til ca 1/3 av alle uførepensjoner (Norge og OECD) Størst er økningen i uførepensjon
DetaljerRecovery og samhandlende praksiser
Recovery og samhandlende praksiser Fylkesmannens fag- og erfaringskonferanse 6. des, 2017 Tore Dag Bøe Universitetet i Agder Patricia Deegan Fra «schizofren» - til å reformere psykisk helsefeltet «My humanity
DetaljerModell for lokalbasert samarbeid ved samtidige problemer
Modell for lokalbasert samarbeid ved samtidige problemer Utviklet ved Senter for psykisk helse og rus, Høgskolen i Buskerud og Vestfold Publisert i artikkelen: Ness, O., Karlsson, B., Borg, M., Biong,
DetaljerÅ forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014
Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation
DetaljerRecovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer
Recovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer musikk og teaterverksted som arena for recoveryprosesser Kristin Berre Ørjasæter Ph.d student i helsevitenskap, Fakultet for medisin og helsevitenskap,
DetaljerMøteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse
Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Definisjon Psykisk helse er evne til å mestre tanker, følelser, sosiale relasjoner for å kunne fungere i hverdagen. Alle
Detaljerrecoveryverksteder.no
Har du spørsmål, ta kontakt: Therese.Austrheim.Johnson@usn.no Tlf 92 20 69 87 Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune recoveryverksteder.no Håndbok I
DetaljerModell for samarbeid ved samtidige problemer i lokalbasert psykisk helse og rusarbeid
Modell for samarbeid ved samtidige problemer i lokalbasert psykisk helse og rusarbeid Ottar Ness Ottar.ness@hbv.no 19.10.2015 CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABuSE, BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY
DetaljerPsykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA
Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER
DetaljerMåling av recovery INSPIRE. Tor Helge Tjelta Bydel Gamle Oslo Ledernettverk psykisk helse
Måling av recovery INSPIRE Tor Helge Tjelta Bydel Gamle Oslo Ledernettverk psykisk helse 10.02.2017 Recovery - INSPIRE Tor Helge Tjelta Lokalt Utviklingssenter for psykisk helse- & rusarbeid i Bydel Gamle
DetaljerLangsomt ble livet mitt eget. Recoveryreisen og Veiviserprosjektet. Veronika Nesse Hansen Agathe Svela Inger Kari Nerheim
Langsomt ble livet mitt eget Recoveryreisen og Veiviserprosjektet Veronika Nesse Hansen Agathe Svela Inger Kari Nerheim Act-Belong-Commit Oslo 2018 Nordic HPH conference Langsomt ble livet mitt eget Langsomt???
DetaljerDPS-leder konferanse...
DPS-leder konferanse... Alta16. juni 2011 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Regjeringens politikk psykisk helse Statsbudsjettet videreføring av verdigrunnlaget fra Opptrappingsplanen
DetaljerPsykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det?
Psykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det? 12.05.2017 1 Litt historikk 12.05.2017 2 Folkehelsearbeidets vridning 3 12.05.2017 4 Barn og unges psykiske helse i Norge 2016 Ca
DetaljerFLERSTEMT FORSKNINGSSAMARBEID - erfaringer fra SFPR Hvorfor ulike erfaringer & stemmer inn i forskningsprosessen?
FLERSTEMT FORSKNINGSSAMARBEID - erfaringer fra SFPR Hvorfor ulike erfaringer & stemmer inn i forskningsprosessen? Begrep & perspektiver Noen eksempler Refleksjoner over samarbeidsforskningens vilkår SFPR
DetaljerRecovery- orientert praksis. Faglige rådgiver Gaute Strand 19. nov. 2014
Recovery- orientert praksis Faglige rådgiver Gaute Strand 19. nov. 2014 2 Recovery-perpektivet Tro på og mål om at folk selv opplever meningsfulle liv tross ulike utfordringer og begrensninger Ingen er
DetaljerSamarbeidende praksis. Kommune betyr fellesskap. Ottar Ness Professor Senter for psykisk helse og rus Fakultet for helsevitenskap
Samarbeidende praksis Kommune betyr fellesskap Ottar Ness Professor Senter for psykisk helse og rus Fakultet for helsevitenskap Hva er psykisk helse? psykisk helse er en tilstand av velvære der individet
Detaljer«Skitpraten» - broen til verdighet og samfunnsdeltakelse
«Skitpraten» - broen til verdighet og samfunnsdeltakelse Forskningsseminar Landskonferansen for psykiatriske sykepleiere Kristiansand 07.05.2012 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Forskningsprosjektet
DetaljerEgenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning
Egenerfaring hvordan kan den brukes? Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Brukerrådseminaret 2015 «Sammen med pasienten utvikler vi
DetaljerSamarbeide med pårørende...?
Samarbeide med pårørende...? Hvorfor det? Hvordan da? Sykdom rammer hele familien Hvorfor er det så vanskelig å snakke med med pårørende? Hvem er pårørende? Hva tenker dere om pårørende? Hvilke rettigheter
DetaljerSEPREP Læringsnettverk innen psykisk helse og rus. Pernille Næss
SEPREP 21.01.16 Læringsnettverk innen psykisk helse og rus Pernille Næss «Sammen om mestring»: Brukeren skal være viktigste aktør Pasientens helsevesen Et grunnleggende spørsmål er: Hvis pasienten fikk
DetaljerNETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten
NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG Mestringsenheten Teoretiske bidrag for utvikling av nettverkstilnærminger/-møter bl.a.: John Barnes, sosiolog : den som regnes som opphavsmann for begrepet sosialt nettverk
DetaljerFLERSTEMT FORSKNINGSSAMARBEID
FLERSTEMT FORSKNINGSSAMARBEID - erfaringer fra SFPR Hvorfor ulike stemmer i forskningsprosessen? Refleksjoner over begrep, perspektiver & rammer Samarbeidsbasert forskning i praksis Senter For Psykisk
DetaljerKvar vil me med desse tenestene? Om ein helsepolitisk spagat. Trond F. Aarre
Kvar vil me med desse tenestene? Om ein helsepolitisk spagat. Trond F. Aarre Kva dreier spagaten seg om? Sprikande mål for tenesta Sprikande verkemiddel Sprikande forståing av problema Sprikande mål eit
DetaljerGenerasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak
Generasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak NaKuHel Asker 26.04.18 Ellen Dahl Gundersen Førstelektor, Universitetet i Agder Det som var vanlig før må nå bli tiltak innen helse- og omsorgstjenestene
DetaljerLPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet
LPP konferanse Gardemoen, 19.10.14 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Målet ligger fast Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske
DetaljerPerspektiver på bedringsorientert omsorg
Perspektiver på bedringsorientert omsorg ISPS fagkonferanse, Hamar 23/1-2015 Jan Kåre Hummelvoll Høgskolen i Buskerud og Vestfold Bedring som personlig reise Vi prøver å komme oss igjen på våre særegne
DetaljerRecoveryorienterte praksiser
Recoveryorienterte praksiser En systematisk kunnskapssammenstilling FORFATTERE: Marit Borg, Bengt Karlsson og Anne Stenhammer Rapport nr 4/2013 Utgitt: 2013 Utgiver: Nasjonalt kompetansesenter for psykisk
DetaljerDEL 1 DIALOGISK EKSISTENS å bli til gjennom samspill... 29
Innhold Forord... 9 Nils Christies forord til utgaven fra 2000... 11 Kapittel 1 Psykisk helsearbeid å skape tid og rom for hverandre... 13 Psykisk helsearbeid i endring... 17 Fra brukermedvirkning til
DetaljerHvordan nyttiggjøre seg kunnskap? Nye roller til helse- og sosialarbeidere. Per Koren Solvang
Hvordan nyttiggjøre seg kunnskap? Nye roller til helse- og sosialarbeidere Per Koren Solvang Roller og relasjoner i tjenesteyting Tilpasning til uavhengighet blant funksjonshemmede Roller hos tjenestepersonell
DetaljerInga Bostad, direktør, Norsk senter for menneskerettigheter. Fri og avhengig! Spennet mellom hverdag og vedtatte rettigheter
Inga Bostad, direktør, Norsk senter for menneskerettigheter Fri og avhengig! Spennet mellom hverdag og vedtatte rettigheter Hva og hvem passer inn? Å ha rett og få rett makt, avmakt, språk og byråkrati
DetaljerErfaringer med handlingsorientert forskningsarbeid. Arild Granerud, førsteamanuensis og Bengt Eriksson, professor,
Erfaringer med handlingsorientert forskningsarbeid Arild Granerud, førsteamanuensis og Bengt Eriksson, professor, Handlingsorientert forskningssamarbeid Fokuserer på at kunnskapsdannelsen skjer: I praksis
DetaljerRecoveryorienterte praksiser
Recoveryorienterte praksiser En systematisk kunnskapssammenstilling FORFATTERE: Marit Borg, Bengt Karlsson og Anne Stenhammer Rapport nr 4/2013 Utgitt: 2013 Utgiver: Nasjonalt kompetansesenter for psykisk
DetaljerUnik og ettertraktet. Workshop Unik og ettertraktet 1. oktober 2004. Jørn Hakon Riise jorn@humankapitalgruppen.no
Unik og ettertraktet Workshop Unik og ettertraktet 1. oktober 2004 Jørn Hakon Riise jorn@humankapitalgruppen.no Agenda Mytenes makt Hva er organisasjonsidentitet? Hvordan måle identitetsstyrke? Hvilke
DetaljerPsykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse
Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse Trondheim 4.des. 2013 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Det handler om retten til å gjenvinne kontrollen over eget liv
DetaljerHøringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne
Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Den største mangelvaren på rusfeltet er operasjonalisering av brukermedvirkning
DetaljerArbeidsinkludering for personer med utviklingshemming
Arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming InnArbeid-konferansen 22-23.mai 2019 Kristiansand Hege Gjertsen, UiT Norges Arktiske Universitet Om forskningsprosjektet Forskningsrådet lyste via
DetaljerEllingsrud private barnehage Årsplan
Ellingsrud private barnehage Årsplan 2016-2017 Årsplanen gir informasjon om de overordnede målene barnehagen skal jobbe for, og de tiltak barnehagen skal iverksette for å oppnå disse. Barnehagen er en
DetaljerAlternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv
Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv Samarbeidsprosjekt mellom SME og Kompetansesenter for erfaringskompetanse Norvoll, Bjørgen, Storvold & Husum Gjennomgang av forskning og
DetaljerNy brukerrolle - ny fagpersonrolle. Recoverynettverk Rogaland februar 2017 Gretha Evensen og Arve Almvik, NAPHA
Ny brukerrolle - ny fagpersonrolle Recoverynettverk Rogaland 14.-15. februar 2017 Gretha Evensen og Arve Almvik, NAPHA 2 Ei blid sol og rom for å utfordre komfortsonen Vi må bort med skråsikkerheten -
DetaljerANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?
Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk
DetaljerPsykisk helse og rus - hva viser fremtidskula? Olav Elvemo, prosjektleder læringsnettverk psykisk helse og rus
Psykisk helse og rus - hva viser fremtidskula? Olav Elvemo, prosjektleder læringsnettverk psykisk helse og rus Fremtidens tjenester innen psykisk helse og rusfeltet Pasientens helsetjeneste - Pasientens
DetaljerBrukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?
1 Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 27. oktober 2016 Marit By Rise Professor, Institutt for anvendt sosialvitenskap, NTNU 2 Hvorfor drive med brukermedvirkning? Hva er brukermedvirkning?
DetaljerErfaringskonsulenter i tjenestene - gevinster og utfordringer
Erfaringskonsulenter i tjenestene - gevinster og utfordringer Tone Larsen Hoel & Tormod Klovning Sarpsborg 04.09.18. Plan Kort om Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse Erfaringskonsulenter
DetaljerFN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Supported desicion making CRPD
FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Supported desicion making CRPD KS Læringsnettverk psykisk helse og rus Stavanger 10.06.15 Liv Skree og Mette Ellingsdalen Menneskerettighetsutvalget
DetaljerMonica Strand Deede Gammon, Lillian Eng, Cornelia Ruland NSFs psykisk helse og rus konferanse 6.juni 2018
Å skape recovery-orienterte tjenester - hvordan kan sykepleiere bidra ved bruk av et nettbasert støtteverktøy for samarbeid og bedring innen psykisk helse? Monica Strand Deede Gammon, Lillian Eng, Cornelia
DetaljerEmpowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1
Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.
DetaljerMedisinfrie tilbud. - Tvingende nødvendig eller et blindspor. Stian Omar Kistrand og Tore Ødegård Sept 2017
Medisinfrie tilbud - Tvingende nødvendig eller et blindspor Et blindspor? Tidskrift for den norske legeforening Nr 6 2017 Medisinfrie sykehusposter et kunnskapsløst tiltak. Jan Ivar Røssberg, Ole A Andreassen,
DetaljerSAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER november
SAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR ----------------- PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER 4. 5- november Jeanette Rundgren og Atle Holstad KoRus-Øst 5H molekylet Helse = det som trengs for
DetaljerModellen vår. Jens Stoltenberg
Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne
DetaljerMålet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske storting 1998)
Opptrappingsplanen for psykisk helse Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske storting 1998) Psykisk helse En levekårsreform Mennesker med psykiske problemer
DetaljerHva var det egentlig som hjalp?
SPoR Buskerud Haugestad seminar 11.9.2014 Hva var det egentlig som hjalp? Pasientstemmen via forskerstemmen Erfaringer fra ph.d. prosjektet: God psykisk helse fra hva til hvordan Nina Helen Mjøsund nina.helen.mjosund@vestreviken.no
DetaljerHvordan skape recoveryorienterte tjenester i en kommune? Mange bekker små blir en stor å om 15 års utviklingsarbeid i Bergen
Hvordan skape recoveryorienterte tjenester i en kommune? Mange bekker små blir en stor å om 15 års utviklingsarbeid i Bergen Audun Pedersen Spesialrådgiver psykisk helse Bergen kommune 11. Mai 2017 NOTHING
DetaljerLikeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar
Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret
DetaljerMedvirkning inkluderer!
Medvirkning inkluderer! Ulike tradisjoner fra aksjonsforskning Myndiggjøring /Empowerment strategien Medvirkningsbaserte metoder Eksemplifisering To hovedstrategier i det forebyggende arbeidet Forebyggende
DetaljerBrukermedvirkning. Ottar Ness CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABuSE, BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE 1
Brukermedvirkning Ottar Ness ottar.ness@hbv.no 30.11.2015 CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABuSE, BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY COLLEGE 1 Hvorfor brukermedvirkning? Det er forankret i lovverk
DetaljerILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)
ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt
DetaljerE R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet
V R D - D O K U M N T Retten til et liv uten vold Krisesenter sekretariatet Visjon Alle som opplever vold i nære relasjoner skal få oppfylt sin rett til den hjelpen de har behov for. De skal møtes med
DetaljerArbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser
Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT
DetaljerUtdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm
Utdanning - I lys av samhandlingsreformen Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Utfordringer for velferdsstaten Brudd og svikt i tilbudet i dag
DetaljerAffected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk
PhD avhandling Gunvor Aasbø Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Pårørendes rolle, erfaring og behov som relasjonelle Individet
DetaljerForskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012
Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser
DetaljerÅrsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen
Årsplan 20..-20.. barnehage Her kan bilde/logo sette inn Bærumsbarnehagen Innhold Innledning... 2 Årsplan... 2 Barnehagen er en pedagogisk virksomhet... 2 Bærumsbarnehagen... 2 Presentasjon av barnehagen...
DetaljerProgramledersamling Områdeløft Et sosialfaglig perspektiv Katrine M Woll
Programledersamling Områdeløft 7.11.12 Et sosialfaglig perspektiv Katrine M Woll Jane Addams (1860-1935) Amerikansk feminist, sosiolog og sosialarbeider samfunnsarbeid Samfunnsarbeid er en planlagt prosess
DetaljerLavterskelkonferansen 2015
Lavterskelkonferansen 2015 Noen refleksjoner Gus Strømfors Oslo kommune, Velferdsetaten Side 1 Hva skal jeg snakke om? Noen sentrale trekk ved utviklingen I rusfeltet. Betydning for praksis Hvordan kan
DetaljerForståelser & praksiser
Recovery: Forståelser & praksiser Ottar Ness ottar.ness@hbv.no Fagkonferansen for Follo 2015 29.05.2015 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD SENTER FOR PSYKISK HELSE OG RUS 1 Agenda Del 1: Recovery: begreper
DetaljerEn veileder for alle ansatte i Mestringsenheten
Sandnes i sentrum for framtiden. Romslig, modig og sunn Mestringsenheten En veileder for alle ansatte i Mestringsenheten «Vi møter personer med individuelle drømmer, verdier, ønsker og utfordringer» Steinar
DetaljerMusikkterapi. en reise fra pasient til livsmestrer. Hans Petter Solli & Angelica Kjos
Musikkterapi en reise fra pasient til livsmestrer Hans Petter Solli & Angelica Kjos Ragnar Aalbu Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Musikkterapi «fremmer
DetaljerKS læringsnettverk. Pilarer og gruppearbeid Recovery
KS læringsnettverk Pilarer og gruppearbeid Recovery Hvorfor «pilarer»? Noen felles prinsipper for verdier og holdninger i tjenestene slik at den enkelte som trenger hjelp får det de har rett/krav på! Felles
DetaljerBrukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med!
Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Sammen med pasienten utvikler vi morgendagens behandling! Brukerrådet i KPHA Målet for kunnskapsbasert praksis - større og tettere
DetaljerBolig for velferd Felles ansvar felles mål. Programkommunesamling, Værnes Inger Lise Skog Hansen, Husbanken
Bolig for velferd Felles ansvar felles mål Programkommunesamling, Værnes 14.10.15 Inger Lise Skog Hansen, Husbanken 2 «Bolig er roten til alt godt» - Vi har flyttet mye etter at vi kom til Norge. Barna
DetaljerEn pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning
En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning Marit Kirkevold Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap
DetaljerSkolekultur, lærende organisasjoner, effektive grupper, læreres læring gjennom samarbeid
Skolekultur, lærende organisasjoner, effektive grupper, læreres læring gjennom samarbeid Ledersamling LP 8 Trondheim 18.6.2013 Nina Grini og Torunn Tinnesand Tidsplan Kl 14:00 15:00: Skolekultur, ledelse
DetaljerDiakoni anno Hvordan møter kirkens fellesskap barn og unges behov i dag?
Diakoni anno 2019 Hvordan møter kirkens fellesskap barn og unges behov i dag? Hva er diakoni? LVF: Diakoni i kontekst Et teologisk begrep som viser til kjernen i kirkens identitet og oppdrag Et kall til
Detaljeru PROGRAM ROP-DAGEN Recovery i praksis Oslo Kongressenter u 13. januar 2015 Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse
u PROGRAM ROP-DAGEN Recovery i praksis Oslo Kongressenter u 13. januar 2015 Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse k lidelse RECOVERY I PRAKSIS - Å OPPNÅ BEDRING MED ELLER
Detaljer