Velkommen til fagkonferansen om Recovery: Rus og psykisk helse

Transkript

1 Velkommen til fagkonferansen om Recovery: Rus og psykisk helse Recovery er brukernes grep om egen bedringsprosess Recovery påvirker tjenesteutviklingen Tjenestenes innretning og forståelse av Recovery har stor betydning for hvorvidt de er Recovery fremmende eller hemmende

2 Recovery orientert praksis et løft for brukerperspektivet Eva Karin Løvaas

3 Komplementære retningslinjer og veiledere som i økende grad vekter brukerperspektivet 2012 nas.retn. ROP 2011 nas.retn. gravide i LAR 2010 nas.retn.lar 2016 nas.retn. Behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer 2016 nas. retn. Avrus Prioriterings-veileder TSB (rev) veiledere,sammen om mestring, foreskriv.vane.med, fengsel, tvang, sub.utenfor LAR og bruk av opioider I tillegg: en rekke nasjonale retningslinjer og veiledere, utenfor rusfeltet, som er gjeldende når brukernes helhetlige behov skal ivaretas

4 Stoffbrukerdagen på stortinget 12 desember 2016 Mye gjenstår, men unødvendig å slå inn åpne dører

5 Recovery (bedringsprosesser); Brukernes, pårørendes og brukerorganisasjonenes stemmer, sterkere fokus på brukermedvirkning i nasjonale skriv, veiledere og retningslinjer har stor betydning for mer fokus på Recovery som fenomen.

6 Recovery <-> brukerperspektivet Brukerperspektivet er drivkraften i Recovery orientert praksis. Napha.no

7 Recoverys tredeling Personlig prosess Fokus på den enkelte som ønsker endring og på hva han/hun mener må til for å nå egne målsettinger Sosial prosess bidrar til å heve blikket fra personen selv til tjenestenes og lokalmiljøets evne og egnethet til å samarbeide med den enkelte i recoveryprosessen. Klinisk prosess objektive resultatmål og behandlingseffekt. Recoveryorientert praksis psykisk helse, Nasjonalt kompetansesenterfor psykisk helsearbeid (NAPHA). Marit Borg, Bengt Karlsson, Anne Stenhammer

8 Recoverys tredeling Personlig prosess Fokus på den enkelte som ønsker endring og på hva han/hun mener må til for å nå egne målsettinger Fra SFU (sømløst forløp unge) arbeidsseminar Selvsagte anbefalinger tilknyttet brukerperspektivet, men usikkert om det er mulig å få til. Hvorfor får en det ikke til? Hvor svikter det? Hvordan få det til? Hvordan sikre at anbefalingene følges? Hvordan jobbe Recovery orientert og har vi hensiktsmessige rammevilkår? Recoveryorientert praksis psykisk helse, Nasjonalt kompetansesenterfor psykisk helsearbeid (NAPHA). Marit Borg, Bengt Karlsson, Anne Stenhammer

9 Recoverys tredeling Personlig prosess Fokus på den enkelte som ønsker endring og på hva han/hun mener må til for å nå egne målsettinger Sosial prosess bidrar til å heve blikket fra personen selv til tjenestenes og lokalmiljøets evne og egnethet til å samarbeide med den enkelte i recoveryprosessen. Klinisk prosess objektive resultatmål og behandlingseffekt. Recoveryorientert praksis psykisk helse, Nasjonalt kompetansesenterfor psykisk helsearbeid (NAPHA). Marit Borg, Bengt Karlsson, Anne Stenhammer

10 På hvilke nivå plasserer vi tjenestene og når er der en logisk rekkefølge og når er det behov for samtidighet?

11 Revcoverys rammevilkår For å gjeninnta/utvikle kontroll over eget liv, tilknytning til sosiale miljøer og en positiv identitet er det en forutsetting at der er omgivelser og betingelser som muliggjør det (Tew mfl., 2012) Alle kan leve et selvstendig, verdig og meningsfullt liv i sitt valgte lokalmiljø (Davidson, 2006). «Recovery handler om å skape seg et meningsfullt og tilfredsstillende liv, slik som personene selv definerer det, med eller uten symptomer og problemer som kan komme og gå.» (Shepherd, Boardman & Slade, 2008)

12

13

14 Recoverys rammevilkår For å gjeninnta/utvikle kontroll over eget liv, tilknytning til sosiale miljøer og en positiv identitet er det en forutsetting at der er omgivelser og betingelser som muliggjør det (Tew mfl., 2012) Alle kan leve et selvstendig, verdig og meningsfullt liv i sitt valgte lokalmiljø (Davidson, 2006). Recovery handler om å skape seg et meningsfullt og tilfredsstillende liv, slik som personene selv definerer det, med eller uten symptomer og problemer som kan komme og gå (Shepherd, Boardman & Slade, 2008)

15 Brukerstyring Brukerstyring kan defineres som: Bruker styrer egen endringsprosess der hjelpers annerkjennelse og medvirkning er sentrale påvirkningsfaktorer. Det kan ikke være brukerstyring dersom bruker ikke styrer Brukerstyring forutsetter to gjensidige elementer, både en holdningsog handlingsside: Bruker erkjenner eget ansvar for eget liv og endringsprosess Bruker styrer ikke andre enn seg selv, men brukerstyring innebærer at bruker veileder medvirkerne Bruker anerkjennes for sin kunnskap, sine ønsker, behov, ressurser og sitt funksjonsnivå, samt sitt ansvar for egne valg og handlinger. Bruker foretar valg i forhold til hva han/hun mener skal til for å leve ønsket liv Hjelper medvirker med sin profesjonelle innsikt, kompetanse og fagutøvelse for å hjelpe brukeren dit han eller hun vil. Bruker styrer egen behandlings- og rehabiliteringsprosess så langt det lar seg gjøre innen rammeverkets fleksibilitetsområde. (f.eks brukerstyrt innleggelse)

16 Mulig konflikt mellom de ulike nivåene av brukerstyring. Når er noe brukerstyrt? Uttalelse fra brukerrepresentant: «Et tilbud kan ikke kalles brukerstyrt hvis det ikke er styrt av brukere» Individ-, gruppe og systemnivå Verdiforankring, holdninger, agendaer mm Det er nødvendigvis ikke mer brukerstyrt for Ole om det er Petter og Nina (representanter i en brukerorganisasjon) som tar avgjørelser på vegne av ham enn om det Tove og Roar (lege og sosionom)

17 Det kunnskapsbaserte og det bibelske trekløveret Forskning Praktisk erfaring Bruker erfaring

18 Evidensbasert praksis = Recoveryorientert praksis? Kan kravet om kunnskapsbasert praksis noen ganger stå i veien for Recovery orientert praksis? eller Skjerper Recovery orientert praksis de profesjonelle i å utøve sin profesjon og evidensbaserte tilnærminger på en måte som gjør utøvelsen mer virksom?

19 Fra nasjonal retningslinje Brukerens egne valg og prioriteringer er av stor betydning for behandling og oppfølging. Dette innebærer at det skal gis den informasjonen som er nødvendig for å kunne velge mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses-, behandlings- og oppfølgingsmetoder De profesjonelle har ansvar for å tilegne seg, tilby og utøve kunnskapsbaserte metoder og tilnærminger Hvordan gjøre disse tilgjengelige, attraktive og virksomme?

20 Kim-Jørgen Arnetvedt, 2017 Brukermedvirkning Brukerstyring muliggjør brukermedvirkning

21 Brukerperspektivet Brukerstyring Respekt for den enkeltes autonomi Brukermedvirkning

22 til å redusere maktforskjeller, Er vi klar? til å øke «definisjonsmakten» hos brukerne, til å ha større fokus på sosial inkludering og kontakt med lokalmiljøet, til å ta hovedfokus på «livet utenfor problemene» og på håp og drømmer til å Kontinuerlig spørsmål om: nåværende eller kommende handling tar utgangspunkt i brukers egendefinerte behov tilbudet innfrir brukers forventninger slik at han/hun oppnår bedret livskvalitet?

23 Forskjeller og likheter mellom tradisjonelle tjenester, recoveryorienterte tjenester og brukerstyrte tjenester Tradisjonell tilnærming Recovery tilnærming Brukerstyrt tilnærming Kommentar Verdier og Maktforhold Faktaorientert Verdiorientert Verdiorientert Fakta ori. Med.pe Fakta og verdi orie Profesjonelt ansvar Personlig ansvar Gjensidig ansvar Kontroll Valg Valg og egen kontroll Makt over mennesker Fremmer makt over eget liv Bevisstgjøring og fremmer maktens betydning Viktig med gjensid begrepet Grunnprinsipp Vitenskapelig Humanistisk Humanistisk Individualistisk Patografi Biografi Biografi Psykopatologi Belastende erfaringer Livshendelser, symptom som resurs Følelser og histori Diagnose Personlig mening Meningsfullt for den enkelte «Whats inn it for m Behandling Vekst og utvikling Behandling, vekst og utvikling Behandler og pasient Profesjonelle og erfaringseksperter Selv eksperter og profesjonelle Tilrettelegger Kunnskapsgrunnlag RCT-studier Veiledende narrativer Klinisk og erfaringskunnskap/basert individ og systemnivå Systematiske kunnskapsgjennomganger Erfaringskunnskap Klinisk og erfaringsbasert kunnskap Akontekstuell I en sosial kontekst sosial kontekst Praksis Beskrivelse Forståelse Annerkjennelse, aksept og forståelse x Fokusering på sykdommen Fokusering på personen Fokus på personen og system Sykdomsorientering Ressursorientering Ressursorientering Fokusering på symptomreduksjon Fokusering på håp og drømmer Fokus på brukers agenda Personen tilpasser seg behandlingen Behandlingen tilpasses brukeren Bruker og den profesjonelle tilpasser behandlingen Hovedvekt på erfa mindre selvekspe annet Belønner passivitet og compliance/«behandlingstro» Fremmer Empowerment anerkjenne autonomi x Eksperter koordinerer omsorgen Selvstyring Samarbeid i brukerens retning Mål med tjenesten Bekjempe sykdom Fremme helse Fremme livskvalitet Ønsket liv Bringe under kontroll Egenkontroll Kontroll over eget liv Compliance/«behandlingstro» Valg Valg Gjenopprette normaltilstand Endring Autonomi Skape ønsket liv

24 Nåtids og fremtidsanalyse Hvor er vi og hvor vil vi? Kan dagens praksis tas med i morgen dersom vi bestemmer oss for å jobbe mer Recoveryorientert? Hvem skal hjelpe oss på veien? Systematiske brukerevalueringer?

25 Når gode intensjoner slår feil Recovery handler like mye om å komme seg fra ulike krenkende konsekvenser av det å ha psykisk helseproblemer, som stigma, inhumane tjenester, ikke kunne bestemme selv, negative erfaringer med arbeidslivet og knuste drømmer som å komme seg fra de psykiske lidelsene (Guiding Vision of the Mental Health Service System in the 1990s - Anthony 1993). og rusmiddelavhengighet

26 4 kjerneområder som karakteriserer recoveryorienterte praksiser: 1. Fremme medborgerskap støtte personen i arbeidet med å få et meningsfullt liv i lokalmiljøet med fokus på rettigheter, sosial inkludering, lokalmiljøutvikling 2. Organisasjonsmessig lojalitet ledelse, kultur og rammebetingelser som muliggjør radikale endringer (f.eks. IPS) 3. Støtte til personens egne recoverymål lydhørhet og lojalitet til personens mål og ønsker for livet sitt, vektlegge valgmuligheter, likemannsarbeid og helhet 4. Samarbeidsrelasjoner partnerskap og likeverd (Le Boutillier mfl., 2011)

27 Felles endringsreise Brukere, fagpersoner, organisasjoner, kulturer, system, samfunn

28 UBUNTU Allianser og relasjoner mellom mennesker