- Institutt for forskning innen psykisk helse og rus. Ergoterapeuter for nye samfunnsutfordringer

Transkript

1 Ergoterapeuter for nye samfunnsutfordringer

2 ERGOTERAPEUTERS KOMPETANSE - Institutt for forskning innen psykisk helse og rus Ergoterapeuter er mer opptatt av løsninger enn av problemer, og tenker annerledes enn andre helsearbeidere om aktivitet og funksjoner. Derfor starter ergoterapeuten samarbeidet med å spørre hva som er viktig i livet ditt. ERGOTERAPEUTER GJØR HVERDAGSLIVET MULIG!

3 ERGOTERAPEUTERS KOMPETANSE - Institutt for forskning innen psykisk helse og rus Sentrale mål: Deltakelse og inkludering i hverdagslivet Utvikling av mestring Tilrettelegging av aktiviteter Endring av omgivelser Løsningsorienterte - samarbeidsorienterte ERGOTERAPEUTER: ENDRINGSAGENTER & BARRIEREBRYTERE

4 FRIHET SOM GRUNNLEGGENDE FOR MENNESKEVERDET «Når friheten reduseres, reduseres også menneskeligheten. Når frihet utøves, blomstrer menneskene og det menneskelige liv. Å tenke på nytt om rehabilitering betyr å tenke på hvordan tjenester bidrar til å fjerne frihet og gjøre det vanskelig for de av oss som har psykiske helseproblemer å blomstre. Dersom rehabilitering skal være en del av løsningen på problemene, må den være frigjørende og anstrenge seg for å få slutt på undertrykking. De av oss som har helseproblemer blir altfor ofte fratatt vår frihet». Patricia Deegan Rethinking rehabilitation i Oslo i 2004

5 DAGENS TEMA Nytenkning Se bakover & se urett Forskning Sammen med Nettverk Samle gode krefter Mot Tåle uro

6 OM NYTENKNING - Institutt for forskning innen psykisk helse og rus «Når jeg er kreativ med hjertet går det alltid bra, mens når jeg bruker hodet går det ikke i det hele tatt.» Mark Chagall

7

8 NYTENKNING HISTORISK BLIKK - Institutt for forskning innen psykisk helse og rus Fokus på samarbeid i statlige føringer i over 30 år Mål om mer humane tjenester Mer samordnende og helhetlige tjenester. Vi må spørre oss: Blir den psykiatriske pasient møtt som et likeverdig menneske og innbygger? Er grunnlagsforståelsen endret? Har vi sluttet å snakke om «psykiatriboliger» i kommunene? Stadige omorganiseringer. Vi må spørre oss: Ses den pris dette har for brukere, pårørende & fagfolk? Lever vi med en historisk gjentakelse av lappeteknikker?

9 HISTORISK BLIKK - Institutt for forskning innen psykisk helse og rus Psykiske lidelser har i stor grad sammenheng med den enkeltes livssituasjon. Dårlige bo-forhold, vansker på arbeidsplass (arbeidsledighet), fritidsproblemer m.v. kan i seg selv være en utløsende årsak. Det er derfor nødvendig med tiltak som går ut på å bedre de ytre livsvilkår.. Psykiatrisk behandling vil i seg selv være nytteløst dersom det ikke følges opp av tiltak som rettes mot personenes livssituasjon generelt. Tilbud i nærmiljøet 1982

10 HISTORISK BLIKK - Institutt for forskning innen psykisk helse og rus Et vanlig trekk ved våre behandlingsmønster til nå har vært at pasientene skulle avansere gjennom en behandlingskjede, ofte gjennom en trappetrinnsmodell, avhengig av funksjonsevne og symptomer; fra lukket avdeling til egen bolig. Det gamle systemets svakhet er at det medfører store muligheter for kommunikasjonssvikt og mye dobbeltarbeid. Pasienten vil lettere kunne tingliggjøres og bli sendt som en pakke fra instans til instans. Nye alternativer, 1985

11 HELHET I PRAKSIS - Institutt for forskning innen psykisk helse og rus ACT- team SH-team Psykiatri-team TI- team Rehab team Psykososialt team Psykoseteam AAT- team KART-team Ungdomsteam

12 Snakke med personen om mål.. Jeg tenker på den Nike reklamen: Bare gjør det! Det dreier seg om å måtte gjøre det...jeg tenker egentlig mest på hva jeg mener bedring ikke er., og det er dersom noen andre bestemmer over meg Når jeg leser om bedringsprosesser omtalt som noe målrettet, kan det bare være skrevet av fagfolk, for hvor mange av oss er det som står opp om morgenen og sier: Hvordan skal jeg få til å nå målene mine i dag, mon tro? Det er rett og slett ikke noe du gjør..

13 URETT I DAGENS SAMFUNN: - Institutt for forskning innen psykisk helse og rus Utestenging av arbeidslivet for mennesker med funksjonsproblemer Diskriminering & stigma i og utenfor psykisk helsefeltet Dårligere levekår enn andre innbyggere Fragmenterte & fremmedgjørende hjelpesystemer Kunnskapen til høgskoleutdannede har lav status

14 URETT I DAGENS SAMFUNN: - Institutt for forskning innen psykisk helse og rus «Jeg vil ikke ha det du har å tilby..jeg vil ha det samme som du har» Patricia Deegan

15 KULTURENDRING INNEN FORSKNING NETF: kunnskapsbasert praksis inkluderer kunnskap fra personen selv, forskning og fagperson Forskning : søken etter kunnskap, eller systematisk undersøkelse for å etablere viten. Systematisk kunnskapsutvikling praksis først Mye forskning er udemokratisk - Hvilke miljøer får forskningsmidler? - Er stemmen til de det gjelder inkludert?

16 SAMARBEIDSBASERT FORSKNING Flere stemmer og perspektiver inn i kunnskapsprosessen Invitere personer med ulike livsutfordringer som deltakere/ medforskere i forskningsarbeidet De vet om og kan beskrive konsekvensene av helseproblemer, informere forskere om kunnskapshull & bidra til å utvikle fag & felt & samfunn Bidra i hele forskningsprosessen

17 FORSKNING SAMMEN MED DE DET GJELDER - Institutt for forskning innen psykisk helse og rus Mye av forskningen kommer fra forskere/ fagfolk - de som kjenne problemene på kroppen har vært lite involvert Dette har ført til ensidig forståelse av helse-og velferdsproblemene og hva som hjelper definisjonsretten hos forskere Det er på tide å skifte fokus involvere folk med førstehåndskunnskap i forskningsarbeidet Demokratisk prinsipp: kunnskapsutvikling & tilgjengelighet av ny kunnskap

18 INTET OM OSS UTEN OSS - Institutt for forskning innen psykisk helse og rus Kompetansegruppe Deltaker/ brukerstyrt ha kontrollen i alle ledd Ikke informanter- ikke kvalitativ forskning- ikke terapi Kunnskapsutvikling innen hverdagsrehabilitering samarbeidsbasert

19 FRA VIDSAM «Jeg trodde først at dette hadde noe med metode å gjøre, men holdt på å si at det har det ikke. Dette har jo mer med strategi for hvordan du fremskaffer kunnskap. Så jeg tenker at det har blitt tydeligere for meg gjennom dette studiet da. At det er jo på en måte de samme prinsippene som gjelder, men at du har andre, du har flere aktører inne med flere ulike perspektiver, som beriker kunnskapsproduksjonen på en måte innenfor prosjektene.

20 MOODNET Eg har vorte meir bevisst at viss brukererfaring og fagkompetanse spelar på lag, så vil ein få ei langt anna forskning, og mykje betre for dei det gjelder vår kompetanse er viktig for at brukarane skal få det betre i ettertid.

21 NETTVERKSBYGGING - Institutt for forskning innen psykisk helse og rus Se mulighetene i å samle kulturer og miljøer som representerer en motsats mot individorientert og ensidig medisinsk forståelse. Opptatt av hverdagsliv, kontekst, deltakelse & inklusjon - og maktforhold Viser alternativer Inkludere bruker & pårørendemiljøer

22 FORSKJELLER MELLOM RESSURSORIENTERT OG MEDISINSK TENKNING Ressursorientert Medisinsk Livet og hverdagen Biografi Personorientering Ressurser Erfaringsekspert Personlig mening Valgmulighet Erfaringskunnskap Egenkontroll Personlig ansvar I sosial kontekst Patologi og symptomer Sykdomshistorie Sykdomsorientering Behandingstiltak Lege og pasient Diagnose Compliance/ «lydighet» RCT studier Eksperter Profesjonelt ansvar Akontekstuell

23 HVERDAGEN ERFARING OG OPPLEVELSE Konkret og daglig organisering av min hverdag av oppgaver og aktiviteter roller, kjønn, livsfase, virksomhet vår kompetanse i håndtering av aktivitetene - Institutt for forskning innen psykisk helse og rus Opplevelse av min hverdag hva som er viktig for meg «Hverdagen er så synlig at den blir usynlig» (Gullestad, 1989)

24 Å SKAPE SEG ET GODT HVERDAGSLIV «Ah jeg vil vel beskrive det å «komme seg» som å fungere normalt, i den forstand at.. Jeg jobber, og det tar en stor, stor del av min tid og mine krefter, antakeligvis for mye. Jeg er gift, og det er en veldig viktig del..med normal tenker jeg på å holde fast i alle de sakene som bare skal gjøres, som å handle og vaske og betale regninger og ha ressurser nok til å leve videre» - Institutt for forskning innen psykisk helse og rus

25 NETTVERK SAMLE GODE KREFTER Tenke strategisk Eks psykisk helsearbeids 7 punkter Stopp individualiseringen i forståelser og kunnskapsgrunnlag Forlate sykdomsmodellen som dominerende paradigme Lytt til folks erfaringer & tro på det de sier Folk må få hjelp når de selv mener de trenger det Mange måter å leve et liv på fokus på menneskerettigheter Fokus på personlig og faglig kompetanse, ikke bestemte profesjoner Unngå fragmentering i tjenester etablere ett tjenestenivå med en ledelse forankret lokalt Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 2008 & 2013.

26 NETTVERKSBYGGING - Institutt for forskning innen psykisk helse og rus Fellesskap innen hverdagsrehabilitering og recovery? Mer kontroll over eget liv Mestring av hverdagslivet slik personen ønsker å ha det Samarbeid med personen & nettverket Ny fagpersonrolle - kartleser & veiviser & medvandrer

27 RECOVERY Røtter i bruker- & aktivistmiljøer erfart kunnskap «nedenfra» Slektskap med hverdagsrehabilitering, salutogenese; resilience; helsebegrep; endringsstrategier, sosialt nettverksarbeid Personlig prosess & sosial prosess Hverdagslivet i fokus

28 RECOVERY Recovery handler om de ulike måter som personer med helseutfordringer aktivt arbeider med å håndtere situasjonen sin og skape seg et meningsfullt liv i lokalmiljøet. Egen innsatsen. Recovery orienterte praksiser er det fagpersoner gjør/tilbyr for å støtte personen i arbeid med å komme seg videre. Støtte på personlig nivå (relasjonen) og samfunnsnivå ( lobbyist, rettigh., antistigma, tilrettelegge, lokalmiljøutv)

29 RECOVERY SOM GRUNNLAGSTENKNING forutsetter å tro på det folk sier - i motsetning til å definere folks historier og handlinger som symptom eller patologi forutsetter interesse for folks liv - i motsetning til å ha fokus på det som defineres som symptom & avvik forutsetter å se betydningen av folks hverdag og omgivelser forutsetter anerkjennelse av menneskers erfaringer

30 ImROC: STRATEGIER RECOVERYORIENTERTE PRAKSISER Endre de daglige praksiser med brukere & nettverk som ikke er helhetlige & tilgjengelige & samarbeidsorienterte Forpliktende på alle nivå Bevissthet om stigma og brudd på rettigheter Likemannsarbeid & ansatte med egenerfaring Recoveryskole: Brukerstyrte & felles opplæringsprogram Recovery baserte dokumentasjonssystemer Fokus på mulighetene til et liv utenfor problemene Håpefulle praksiser

31 MOT TÅLE URO Framtidens ergoterapeuter som endringsagenter & barrierebrytere Samarbeide med bruker & pårørendemiljøer & motarbeide urett Være synlige på den offentlige arena Bidra til støttende miljøer & praksiser Medvandrere & samarbeidspartnere Tydeliggjøre hverdagslivets gullstandarder