Recoveryorienterte praksiser - hva og hvordan?
|
|
- Oddvar Markussen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Recoveryorienterte praksiser - hva og hvordan? Bengt Karlsson, professor og leder av Senter for psykisk helse og rus, Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Høgskolen i Sørøst-Norge Studiested Drammen.
2 Sammen om mestring H.dir. (2014) s : Recovery er et faglig perspektiv som tar utgangspunkt i at bedring er en sosial og personlig prosess, hvor målet er at den enkelte kan leve et meningsfullt liv til tross for de begrensningene problemet kan forårsake (55). Myndiggjøring og gjenvinning av kontroll over eget liv er sentrale elementer i bedringsprosessen. Tiltakene som iverksettes støtter opp under brukerens egen bedringsprosess (bedringsorientert praksis). I nordiske studier er recovery belyst med fokus på samfunnsforhold, levekår og sosiale prosesser. Hjemmet, arbeid og aktivitet, utdanning, penger, sosiale arenaer, lokalmiljøet, venner og familie er tillagt stor betydning for bedringsprosessen. «Å komme seg» eller recovery foregår på hverdagslivets ulike arenaer og er uavhengig av varierende behandlingsideologier. Recovery handler om å utvikle måter å håndtere ulike psykiske problemer på, og ikke minst de sosiale konsekvensene av problemene. Recoveryperspektivet legger til grunn at tjenesteutøveren anser brukeren som ekspert på seg selv og formidler tro på at han eller hun kan utvikle seg og få et bedre liv. Relasjonen mellom bruker og tjenesteutøver må preges av likeverdighet, åpenhet, ærlighet og tillit. Tjenesteutøveren må bistå brukeren i å utvikle ferdigheter, nettverk og støtte, slik at hun eller han kan ta mest mulig ansvar for eget liv (56).
3 Sentrale temaer: Recovery og røtter Recovery og faglige tradisjoner Recovery og faglige fornyelser Om recoveryorienterte praksiser og tjenester Noen siste (?) kritiske tanker om recovery og recoveryorienterte praksiser og håp om forandringer
4 Recovery og røtter: 1845: «Alleged Lunaticcs Friends Society» (ALFS): Endre lovverket for bruk av tvang, bedre forholdene ved asylene og bedre den almene forståelsen av psykiske vansker. 1963: Den amerikanske borgerrettsbevegelsen Dr. Martin Luther King: Anerkjennelse av likeverd for alle borgere, alle borgere skal like rettigheter, muligheter for vekst og utvikling. 1965: Judy Chamberlain: «Mentalisme» som formidling av undertrykkelse utstøting p.g.a. psykiske helsevansker, fokus på almene rettigheter og menneskerettigheter. 1970: «The psychiatric survivor movement» aktivisme mot stigmatisering og marginalisering og for inklusjon som borgere med full deltakelse i samfunnet Patricia Deegan sentral aktør.
5 Recovery og røtter: Norge: FFO stiftes i 1950 med målsetting om samfunnsmessig likestilling og deltakelse for alle med ulike former av funksjonsnedsettelse. Mental Helse etableres i 1978 under slagordet «Nervetrøbbel angår oss alle», siden er flere bruker- og pårørendeorganisasjoner innen feltet psykisk helse og rus kommet til. Fokus på aktive deltakelse i endringer av tjenester og lovgiving med fokus på menneskerettigheter, autonomi og rettssikkerhet. 2013: Norge ratifiserer Konvensjonen som ivaretar menneskerettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Likestillingsombudet kritisk til praktiseringen i Norge (2015).
6 Recovery og røtter oppsummert: Recovery som borger og rettigheter og frihet - Røtter i bruker- og aktivistbevegelser Betoning av erfaringsbasert kunnskap fra personene det gjelder - Kunnskap utviklet gjennom levde erfaringer og levd liv Vokst ut fra kritikk mot inhumane møter med de som skal hjelpe og krenkelser i samfunnet og tjenester - Dehumaniserende og humaniserende praksiser og endringer Fornuft/ ufornuft og normalitet/avvik kunnskap/makt og makt/kunnskap Psykisk helsevansker som almen- og mellommenneskelige fenomener Likeverd og verdighet - Respekt og anerkjennelse Fokus på person og borger
7 Recovery og faglige tradisjoner Begrepet recovery introduseres i USA på 1970-tallet som et opprør mot den dominerende psykiatriserende forståelsen av psykisk helse- og rusvansker. Opprøret fremmer andre måter å forstå psykisk helse- og rusvansker som en prosess, som en del av livet og at vanskene ikke er kronifiserende. Forandring muliggjøres gjennom valgmuligheter, fokus på mening og ulike aspekter av livskvalitet og humaniserende tjenestetilbud - KS:»Hva er viktig for deg?» Utviklingen av innholdet i recovery og recoveryorienterte tjenester har siden særlig blitt videreutviklet i USA, Australia, New Zealand, Skottland, England og i Skandinavia.
8 Recovery og faglige tradisjoner: «Recovery handler om å skape seg et meningsfullt og tilfredsstillende liv, slik som personene selv definerer det, med eller uten symptomer og problemer som kan komme og gå. Recovery som en personlig prosess beskrives med ulike dimensjoner.; håp og tro på egne muligheter, opplevelse av mening, ta kontroll og anerkjenne at helseproblemene kun er en begrenset del av en selv. Håndtere problemer både personlig og sosiale, arbeide for et leveverdig liv, oppleve tilhørighet, læring og utvikling og relasjoner og samarbeid med andre. Recovery kan foregå med eller uten hjelp fra profesjonelle». (Shepherd, Boardman & Slade, 2008)
9 Recovery og faglige tradisjoner Recovery er et mangfold av perspektiver, forståelser og praksiser: Personlige prosesser - personens innsats for å få et godt liv- med/uten problemer Sosiale prosesser - sosiale vilkår og betingelser Naturlige prosesser - uten profesjonell hjelp Åndelige prosesser - søke mening, tilhørighet i religiøse og spirituelle miljøer Kliniske prosesser - «målbare behandlingsresultater av recovery» - «Recovery in the bin» Som et livet og livet. «Life is not an outcome».
10 Recovery og faglige tradisjoner: Syv evidensbaserte påstander om recovery og psykisk helse: 1. Recovery vurderes best av personen selv 2. Mange personer med psykiske helseproblemer kommer seg 3. Dersom en person ikke lenger oppfyller kriteriene for en psykisk lidelse, har de ikke den lidelsen lenger 4. Diagnoser utgjør ikke noe robust evidensgrunnlag 5. Samarbeid med fagfolk er en av mange veier til recovery 6. Noen personer velger å ikke bruke psykiske helsetjenester 7. Psykisk helseproblemer har ulik betydning i folks liv. (Slade & Longdon, 2015).
11 Recovery og faglige tradisjoner: Citizenship/borgere Salutogenese Holisme person i kontekst Resilience Empowerment Shared decision making Personsentret samarbeid Recovery Felles humanistisk grunnlag og syn på menneske
12 Recovery og faglige fornyelser: Recovery er en subjektiv prosess i samspill med alle og alt rundt personen Det handler om å ta tilbake alt som er tapt: rettigheter, roller, ansvar, avgjørelser, muligheter, støtte og hjelp Det handler ikke om å bli kvitt symptomer, men å ha et liv Om hvordan komme seg dit og hvordan andre kan hjelpe. Holde håpet levende Fastholde personen som erfarende subjekt med intensjoner og meninger med og om eget liv. Laurie Curtis (1998)
13 Recovery og faglige fornyelser: Påminnelse om det grunnleggende i alt hjelpearbeid; likeverd, anerkjennelse og samarbeid Ingen kan forandres utenfra forandringen kjenner sin egne veier og kan inviteres Personens erfaringer og levd liv som kunnskapsbase Individ forstått som udelelig og sammensatt Person i kontekst med fokus på det daglige og sosiale livet se ressurser og muligheter Forstå samfunnsforhold inkludert tjenester som skaper problemer eller hindrer folks utvikling Egen mening og forståelse av situasjonen. Personen må ha kontrollen selv Forstå løsningene i det daglige og hvordan overkomme hinder. Fokus på valgmuligheter.
14 Recovery og faglige fornyelser: Recovery utfordrer: Et mangfold av kunnskapsformer anerkjennelse av den subjektive erfaringsbaserte kunnskapen på lik linje med alle andre kunnskapsformer Recovery som personlig evidensgrunnlag Utfordrer ekspertveldet, pakkeforløp, nasjonale behandlingsveiledere og retningslinjer Utfordrer den instruktive sykdomsmodellen med tilhørende instrumentalisering Utfordrer dagens rammebetingelser og finansieringsordninger som muliggjør andre samarbeidsformer Andre «resultatmål» og et annet språk alt lar seg ikke mål eller veies
15 Om recoveryorienterte praksiser og tjenester: Recovery-orienterte praksiser og tjenester (IMROC): Det fagpersoner gjør eller tilbyr for å støtte personen i arbeid med å komme seg videre. Støtte på personlig nivå (relasjonen) og organisasjons- & samfunnsnivå (lobbyist, rettigheter, antistigma, lokalmiljøutvikling). Det understrekes at recovery-orientering innebærer et paradigmeskifte. Praksisene og tjenestene må forankres i en forståelse av recovery som ulike måter som personer med helseproblemer arbeider med å håndtere situasjonen sin og skape seg et meningsfullt liv i lokalmiljøet. Egeninnsats- med og/eller uten profesjonell hjelp.
16 Om recoveryorienterte praksiser og tjenester: Sentrale prinsipper for recoveryorienterte praksiser (IMROC): 1. Fremme medborgerskap støtte personen i arbeidet med å få et meningsfullt liv i sitt lokalmiljø med vekt på rettigheter, sosial inklusjon og samfunnsutvikling 2. Støtte til personens egne recoverymål lydhørhet og solidaritet med personens egne mål og ønsker for sitt liv, vektlegge valgmuligheter, likemannsarbeid og helhet 3. Samarbeidsrelasjoner partnerskap og likeverd 4. Organisasjonsmessig lojalitet ledelse, kultur og rammebetingelser som muliggjør radikale forandringer
17 Om recoveryorienterte praksiser og tjenester: Sentrale prinsipper for recoveryorienterte praksiser: 30 dokumenter fra seks ulike land gjennomgått og analysert (Le Boutillier m.fl., 2011): 1. Fremme medborgerskap (støtte personen i arbeidet med å få et meningsfullt liv i lokalmiljøet med fokus på rettigheter, sosial inkludering, lokalmiljøutvikling), 2. Organisasjonsmessig lojalitet (ledelse, kultur og rammebetingelser som muliggjør radikale endringer), 3. Støtte til personens egen recoverymål (lydhørhet og lojalitet til personens mål og ønsker for livet sitt, vektlegge valgmuligheter, likemannsarbeid og helhet) 4. Samarbeidsrelasjoner (partnerskap og likeverd).
18 Om recoveryorienterte praksiser og tjenester: Recoveryorienterte praksiser: Se mulighetene i å samle kulturer og miljøer som representerer en motsats mot individorientert og forenklede forståelser. Opptatt av personens nettverk og hverdagsliv, økonomi, bosituasjon, arbeid, bivirkninger, deltakelse og inklusjon - og maktforhold Utvikle og vise alternativer Fra dag 1 inkludere bruker & pårørendemiljøer i utviklingsarbeidet Mer kontroll over eget liv Mestring av hverdagslivet slik personen ønsker å ha det Samarbeid med personen og nettverket Endret fagpersonrolle kartleser, veiviser og medvandrer
19 Om recoveryorienterte praksiser og tjenester: Strategier for utvikling av recoveryorienterte praksiser og tjenester (IMROC): Endre de daglige praksiser med brukere og nettverk som ikke er helhetlige, tilgjengelige og samarbeidsorienterte Forpliktende på alle nivå. Fokus på ledelse Bevissthet om stigma og brudd på rettigheter Likemannsarbeid og ansatte med egenerfaring- hybride ansatte Recoveryskole: Brukerstyrte og felles opplæringsprogram Recovery baserte dokumentasjons- og evalueringssystemer Styrke mulighetene til et liv utenfor problemene Håpefulle praksiser
20 Om recoveryorienterte praksiser og tjenester: Ulike strategier for utvikling: «Bottom-up»-prosess, der det starter med et lokalt samarbeid mellom brukere, pårørende og fagpersoner. «Top-down»-prosess med implementering av konkrete modeller Miljøer som ser nødvendigheten av et paradigmeskifte for å kunne snakke om en helhetlig recoveryorientert praksis. Endring av hele organisasjonen Miljøer som innfører mer avgrensede recoverymodeller, som brukes sammen med ulike andre behandlings- og rehabiliteringstilbud
21 Om recoveryorienterte praksiser og tjenester: Forhold som kan se ut til å fremme en helhetlig recoveryorientert praksis er: Utvikle hele organisasjonen, alle må involveres, tydelig ledelse og lederforankring er nødvendig, Å avklare hvordan recovery forstås og hva en recoveryorientert tjeneste konkret innebærer og består av Å forstå at dette er endringer som handler om et paradigmeskrifte Felles kunnskapsutvikling, læring mellom ulike grupper og å lære av hverandre Vektlegge likeverdige samarbeidsformer Utvikle recoveryorienterte kartleggings- og evalueringsverktøy samt resultatmål og Nødvendige endringer og tilpasninger av økonomiske, driftsmessige og administrative prosedyrer.
22 Om recoveryorienterte praksiser og tjenester: Forhold som kan se ut til å hemme en helhetlig recoveryorientert tjeneste er: 1) Manglende erkjennelse av de betydelige barrierer som skal håndteres, slik som tradisjonelle arbeidsmåter som må snus og fagpersonroller som skal endres. I stedet for å ha fokus på tilpasning og compliance med behandlingen, skal et samarbeid med brukere og pårørende være grunnlaget for praksisene og 2) Recovery som en tilleggstjeneste, noe som foregår ved siden av eksisterende tjenester.
23 Om recoveryorienterte praksiser og tjenester: Erfaringer med utvikling av recoveryorienterte tjenester og praksiser nasjonalt og internasjonalt: Noen sentrale strategier i denne praksisutviklingen er: 1) Recoveryutdanning, som tilbys både bruker, fagpersoner og pårørende. 2) Kulturendring i tjenesten, hvor språk, samvær- og samarbeidsformer er sentralt. 3) Brukeransettelser og brukerstyrte tjenester utvikles og tas mer i bruk. Brukeres erfaringskunnskap integreres med fagkunnskap. 4) Recoverybaserte kartleggings- og evalueringsverktøy og resultatmål benyttes. 5) Et recoverymål kan være: Å ha arbeid, å ha et hjem, å trene, å ha kontroll på symptomer, å redusere medisiner med bivirkninger og å trives. Recovery handler om å få et godt liv. 6) Pårørende og andre støttepersoner kan spille en betydningsfull rolle i brukerens bedringsprosess. Recovery kan foregå på ulike vis og med eller uten hjelp fra fagpersoner. Noen miljøer og relasjoner kan være støttende, mens andre kan være barrierer.
24 Om recoveryorienterte praksiser og tjenester: UTFORDRINGER som recoveryorientering har for helse-, sosial- og velferdspolitikken og tjenestene: 1. Utvidet kunnskapsgrunnlag, andre fagpersonroller og personalsammensetninger 2. Forholde seg til sosiale strukturer og mangfold 3. Det betyr endring og tilpasning av rammebetingelser og finansieringsordninger som muliggjør andre samarbeidsformer mellom fagpersoner og de som trenger hjel 4. Det betyr andre resultatmål og et mer humant språk.
25 Om recoveryorienterte praksiser og tjenester: Betydningen av politiske vedtak og forankring; Bodø, Hillerød, Bergen, Sandnes betydningen av politisk forankring Det ER både både noe nytt og noe gammelt Person Individ ikke individualisering individ betyr udelelig altså et individ utgjør en helhet. Retten til å være annerledes presset mot å være normal instrumentalisering Subjektontologien - folk velger kan ikke forandres utenfra og praksis kommer først apropos implementering. Forholdet mellom lidelse og alle har en psykisk ledelse forsøk på kolonialisering og ta herredømme over andres opplevelse i med det gode som fortropp nomaliseringspøkelse og individualisering På tide med ståsteder!!! Nei til instrumentalisering. Ja til mangfold og forskjellighet
26 Noen siste (?) kritiske tanker om recovery og recoveryorienterte praksiser og håp om forandringer:? Er recovery og recoveryorienterte praksiser mulig gitt krav om standardisering, objektive målinger og kunnskapsmessig og økonomisk ensretting? Økonomisk og kunnskapsmessig effektivitet og styring - Standardisering, byråkratisering og sentralisering?? Paradoksale motsetninger mellom recorveryorientering mot det personorienterte og den individualiserte psykiatriske sykdomsforståelsen?? Er recovery «bare» en ny bølge som går over ved å bli sosialisert inn i det gamle kom som du er og bli som oss? «Dette har vi alltid gjort» Ekspertvelde og disiplinerte fagpersoner og selvrapporterende disiplinering? Kolonialisering?? Hva med antistigmatisering, sosial inklusjon, deltakelse som borgere hvor alle har en psykisk helse? - Diagnostiserende kulturer og individualiserende problemfokus?
Recoveryorienterte praksiser en introduksjon
Recoveryorienterte praksiser en introduksjon Recovery historiske røtter og ulike forståelser Hva innebærer recoveryorientert hjelp? Hvor starter vi? Laurie Curtis (1998) Recovery er en prosess Det handler
DetaljerRecovery personers erfaringer med hva som hjelper
27. 28. august 2015 Scandic Fornebu Recovery personers erfaringer med hva som hjelper Marit Borg Senter for psykisk helse og rus, Høgskolen i Buskerud og Ves:old Tema i fokus Recovery historiske rø9er
DetaljerOttar Ness
Ottar Ness ottar.ness@ntnu.no Konferansen Relasjoner i ord og handling 11. mai 2017 1 Verdigrunnlaget i Opptrappingsplanen En person med psykiske problemer må ikke bare ses som pasient, men som et helt
Detaljer- Institutt for forskning innen psykisk helse og rus. Ergoterapeuter for nye samfunnsutfordringer
Ergoterapeuter for nye samfunnsutfordringer ERGOTERAPEUTERS KOMPETANSE - Institutt for forskning innen psykisk helse og rus Ergoterapeuter er mer opptatt av løsninger enn av problemer, og tenker annerledes
DetaljerHvordan gjøre brukerstemmen til en støtte i lederskapet?
Hvordan gjøre brukerstemmen til en støtte i lederskapet? Seminarledere: Avdelingsleder Anne Beate Sætrang, Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling, Oslo universitetssykehus og Klinikksjef Eva Karin
DetaljerRecovery. Reidar P. Vibeto
Recovery Reidar P. Vibeto Recovery veien å gå? «Sentrale perspektiver som empowerment og recovery bør prege tjenesteytingen» (Helsedirektoratet, 2014) Recovery «Hvorfor kan dere ikke se mer etter det friske
DetaljerRecovery. Reidar P. Vibeto Spesialrådgiver Klinisk sosionom Master i klinisk helsearbeid
Recovery Reidar P. Vibeto Spesialrådgiver Klinisk sosionom Master i klinisk helsearbeid Recovery veien å gå? «Sentrale perspektiver som empowerment og recovery bør prege tjenesteytingen» (Helsedirektoratet,
DetaljerVelkommen til fagkonferansen om Recovery: Rus og psykisk helse
Velkommen til fagkonferansen om Recovery: Rus og psykisk helse Recovery er brukernes grep om egen bedringsprosess Recovery påvirker tjenesteutviklingen Tjenestenes innretning og forståelse av Recovery
DetaljerRecovery og recoveryorienterte tjenester et grunnlag for samhandling
Recovery og recoveryorienterte tjenester et grunnlag for samhandling Fra rapporten: Insentiver for god samhandling i lokalbasert rus og psykisk helsearbeid Ottar Ness Høgskolen i Sørøst-Norge Kristian
DetaljerHistorikk Ulike perspektiver Erfaringskunnskap Sentrale prinsipper for recoveryorienterte praksiser: hva skal til?
Recovery perspektiver og praksiser Historikk Ulike perspektiver Erfaringskunnskap Sentrale prinsipper for recoveryorienterte praksiser: hva skal til? Recovery 1) Røtter i bruker- & aktivistmiljøer erfart
DetaljerPakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten
Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten Snakker vi myke eller harde pakker her? Hvem er avsender? Sommer 2017 sendte Helsedirektoratet ut høring for ;
DetaljerVerdigrunnlag. for rus og psykisk helsearbeid i Rogaland og Sunnhordland
Verdigrunnlag for rus og psykisk helsearbeid i Rogaland og Sunnhordland 2 Mange aktører i ulike roller Vi er personer med psykiske helseutfordringer eller avhengighetsproblematikk, pårørende, bruker- og
DetaljerMestring og myndighet i egen bedringsprosess ergoterapeutens rolle. Norsk Fagkongress i ergoterapi 2017 Kårhild Husom Løken
Mestring og myndighet i egen bedringsprosess ergoterapeutens rolle Norsk Fagkongress i ergoterapi 2017 Kårhild Husom Løken Hvem er jeg? Utdannet ergoterapeut i Oslo i 1984 Jobbet i psykisk helsevern på
Detaljer«Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør. Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA
«Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA Brukerperspektiv, potensiale til noe stort Reell brukermedvirkning, synliggjøring og bruk av brukeres kunnskap-
DetaljerRecovery. «Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 24.10.2014 (stian.biong@hbv.no)
«Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 24.10.2014 (stian.biong@hbv.no) Total recovery Clinical recovery Natural recovery Personal recovery Social recovery Recovering of a life Pat
DetaljerKvar vil me med desse tenestene? Om ein helsepolitisk spagat. Trond F. Aarre
Kvar vil me med desse tenestene? Om ein helsepolitisk spagat. Trond F. Aarre Kva dreier spagaten seg om? Sprikande mål for tenesta Sprikande verkemiddel Sprikande forståing av problema Sprikande mål eit
DetaljerSenter for psykisk helse og rus
Senter for psykisk helse og rus Livskvalitet ved samtidige lidelser. Hva kan sykepleiere bidra med? Stian Biong, 08.05.2017 10.05.2017 HØGSKOLEN I I BUSKERUD OG OG VESTFOLD SENTER FOR FOR PSYKISK HELSE
Detaljer«Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing)
«Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 16.09.2015 (stian.biong@hbv.no) Total recovery Clinical recovery Natural recovery Personal recovery Social recovery Recovering of a life Pat
DetaljerRecovery. Reidar P. Vibeto
Recovery Reidar P. Vibeto Recovery «Hvorfor kan dere ikke se mer etter det friske og mindre etter det syke?» Recovery Recovery handler om å jakte etter resurser i seg selv, enten alene eller sammen med
DetaljerHåndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune
Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,
DetaljerRECOVERY ET NYTT PERSPEKTIV!?
RECOVERY ET NYTT PERSPEKTIV!? Hva er det ikke? En egen teoretisk modell En egen terapiform Noe som gjør at annen kunnskap ikke er viktig Snarere er det noe som gjør at all den kunnskapen vi har og alle
DetaljerModell for lokalbasert samarbeid ved samtidige problemer
Modell for lokalbasert samarbeid ved samtidige problemer Utviklet ved Senter for psykisk helse og rus, Høgskolen i Buskerud og Vestfold Publisert i artikkelen: Ness, O., Karlsson, B., Borg, M., Biong,
Detaljerrecoveryverksteder.no
Har du spørsmål, ta kontakt: Therese.Austrheim.Johnson@usn.no Tlf 92 20 69 87 Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune recoveryverksteder.no Håndbok I
DetaljerErfaringskonsulenter i tjenestene - gevinster og utfordringer
Erfaringskonsulenter i tjenestene - gevinster og utfordringer Tone Larsen Hoel & Tormod Klovning Sarpsborg 04.09.18. Plan Kort om Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse Erfaringskonsulenter
DetaljerPerspektiver på bedringsorientert omsorg
Perspektiver på bedringsorientert omsorg ISPS fagkonferanse, Hamar 23/1-2015 Jan Kåre Hummelvoll Høgskolen i Buskerud og Vestfold Bedring som personlig reise Vi prøver å komme oss igjen på våre særegne
DetaljerRecovery erfaringer fra Sandnes
Recovery erfaringer fra Sandnes Steinar Trefjord, mestringsenheten, Sandnes kommune 15.11.2016 Begrepet recovery og recoverystøttende praksis Personlig recovery Anthony 1993 Namsos Frykt Lov-plattform
DetaljerBrukerorienterte tjenester og recoverystøtte Ledernettverk Ytre Helgeland
Brukerorienterte tjenester og recoverystøtte Ledernettverk Ytre Helgeland NAPHA ved Gretha Evensen Hva vi skal snakke om Hva er Napha Brukerorienterte tjenester Hva sier Helsemyndighetene Hva er og hva
DetaljerRecoverydannelse i Drammen kommune og Nedre Eiker kommune
Senter for psykisk helse og rus Høgskolen i Sørøst-Norge Fakultet for helsevitenskap Forskningsrapport Nr 1 2018 Recoverydannelse i Drammen kommune og Nedre Eiker kommune Rose-Marie Bank Marit Borg Tommy
DetaljerMøteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse
Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Definisjon Psykisk helse er evne til å mestre tanker, følelser, sosiale relasjoner for å kunne fungere i hverdagen. Alle
DetaljerLikeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar
Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret
DetaljerRecovery og samhandlende praksiser
Recovery og samhandlende praksiser Fylkesmannens fag- og erfaringskonferanse 6. des, 2017 Tore Dag Bøe Universitetet i Agder Patricia Deegan Fra «schizofren» - til å reformere psykisk helsefeltet «My humanity
DetaljerEva Karin Løvaas
Nasjonal retningslinje for rusbehandling Behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet Eva Karin Løvaas evlo@bergensklinikkene.no 2016 nas.retn. Behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer
DetaljerRecovery i lys av Helse og omsorgstjenesteloven Muligheter og utfordringer. KRON mars 2017 v/ Steinar Trefjord
Recovery i lys av Helse og omsorgstjenesteloven Muligheter og utfordringer KRON mars 2017 v/ Steinar Trefjord Forutsetning KRON ER EI TANKESMIE!!!!!! Dette er mine innfallsvinkler til Helse- og omsorgstjenesteloven
DetaljerHelsepedagogogikk. Recovery og roller i endring. Cathrine V. Storesund
Helsepedagogogikk Recovery og roller i endring Brukermedvirkning Pasient- og brukerrettighetsloven 3 1. «pasienten/brukeren har rett til å medvirke i valg, utforming og anvendelse av tilbud, både ved planlegging
Detaljer-den beste starten i livet-
Verdiplakaten Jesus Kristus til nye generasjoner -den beste starten i livet- Barnehagefellesskap www.barnehagefellesskap.no 1 av 8 Den beste starten i livet Innhold Innledning Visjonen Loven, rammeplanen
DetaljerAlternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv
Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv Samarbeidsprosjekt mellom SME og Kompetansesenter for erfaringskompetanse Norvoll, Bjørgen, Storvold & Husum Gjennomgang av forskning og
DetaljerBrukeren skal være viktigste aktør. Kr.sand 4. desember Siri Bjaarstad Faglige rådgiver
Brukeren skal være viktigste aktør Kr.sand 4. desember Siri Bjaarstad Faglige rådgiver «Sammen om mestring» Veileder i lokalt psykisk helse- og rusarbeid for voksne Verktøy for kommuner og spesialisthelsetjeneste
DetaljerSEPREP Læringsnettverk innen psykisk helse og rus. Pernille Næss
SEPREP 21.01.16 Læringsnettverk innen psykisk helse og rus Pernille Næss «Sammen om mestring»: Brukeren skal være viktigste aktør Pasientens helsevesen Et grunnleggende spørsmål er: Hvis pasienten fikk
Detaljer«Recoveryverksteder - fellesarenaer for utvikling, samarbeid og kunnskap»
«Recoveryverksteder - fellesarenaer for utvikling, samarbeid og kunnskap» Recoveryverksteder i Asker > Et samarbeid mellom Høyskolen i Buskerud og Vestfold, Asker kommune med støtte fra Ekstrastiftelsen,
DetaljerPresentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no
Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv
DetaljerProfesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
DetaljerSamhandling NAV og kommunale tjenester.
Samhandling NAV og kommunale tjenester. Erfaringer og gode grep 02.11.17 Anne Kari Grimstad, NAV sjef Mariann Meisal, leder sone for psykisk helse Sunndal kommune Siw Teksum, veileder/fagansvarlig rus
DetaljerFN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Supported desicion making CRPD
FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Supported desicion making CRPD KS Læringsnettverk psykisk helse og rus Stavanger 10.06.15 Liv Skree og Mette Ellingsdalen Menneskerettighetsutvalget
DetaljerForskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012
Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser
DetaljerInkludering på hvilke premisser? Oslo 09.04.2013
Inkludering på hvilke premisser? Oslo 09.04.2013 1 Fra segregering til inkludering Spesialskoleloven av 1951 Segregering som det rådende prinsipp Spesialundervisning i samsvar med reparasjonsprinsippet
DetaljerMålet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske storting 1998)
Opptrappingsplanen for psykisk helse Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske storting 1998) Psykisk helse En levekårsreform Mennesker med psykiske problemer
DetaljerSAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER november
SAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR ----------------- PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER 4. 5- november Jeanette Rundgren og Atle Holstad KoRus-Øst 5H molekylet Helse = det som trengs for
DetaljerSenter for psykisk helse og rus
Senter for psykisk helse og rus Om sko, metaforer og betydningen av phronesis. Stian Biong, 20.11.2014 28.11.2014 HØGSKOLEN I I BUSKERUD OG OG VESTFOLD SENTER FOR FOR PSYKISK HELSE HELSE OG OG RUS RUS
DetaljerNy brukerrolle - ny fagpersonrolle. Recoverynettverk Rogaland februar 2017 Gretha Evensen og Arve Almvik, NAPHA
Ny brukerrolle - ny fagpersonrolle Recoverynettverk Rogaland 14.-15. februar 2017 Gretha Evensen og Arve Almvik, NAPHA 2 Ei blid sol og rom for å utfordre komfortsonen Vi må bort med skråsikkerheten -
DetaljerVidere i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen
Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Kristiansand 20. august 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Samfunnsdeltakelse, mennesket som borger
DetaljerRecoveryorienterte praksiser
Recoveryorienterte praksiser En systematisk kunnskapssammenstilling FORFATTERE: Marit Borg, Bengt Karlsson og Anne Stenhammer Rapport nr 4/2013 Utgitt: 2013 Utgiver: Nasjonalt kompetansesenter for psykisk
DetaljerPsykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA
Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER
DetaljerEt helhetlig blikk på ny rammeplan og noen skråblikk
Et helhetlig blikk på ny rammeplan og noen skråblikk Konferanse 12-13.juni 2017 Tromsø. Implementering av reformer i barnehagen barnehagemyndighetens rolle. Betty Steinsvik, UiT Rammeplanens grunnpilarer:
DetaljerKommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe
Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon
DetaljerFra brudd til sammenheng Individuell Plan
Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig
DetaljerANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?
Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk
DetaljerFN-konvensjonen: to problemstillinger. Inger Marie Lid førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus
FN-konvensjonen: to problemstillinger Inger Marie Lid førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus ingermarie.lid@hioa.no Funksjonshemming er relasjonell FN-konvensjon: struktur Artikkel 1: formål og
DetaljerFRITIDSAKTIVITETER, FRITID MED BISTAND ALTERNATIVER TIL STØTTEKONTAKT OG AVLASTNING V/ SENIORRÅDGIVER ANDERS MIDTSUNDSTAD. Bodø, 2.
FRITIDSAKTIVITETER, FRITID MED BISTAND ALTERNATIVER TIL STØTTEKONTAKT OG AVLASTNING V/ SENIORRÅDGIVER ANDERS MIDTSUNDSTAD Bodø, 2. november 2016 FELLES ANSVAR Hvordan kan kommunene i samarbeid med frivillig
DetaljerÅrsplan Furulunden barnehage 2017/2018.
Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018. Innledning Barnehagen drives etter lov om barnehager med forskrifter. Årsplanen med progresjonsplan gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven og
DetaljerTrøndelagsmodellen for folkehelsearbeid - Systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid
Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid - Systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid Professor Monica Lillefjell, NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU Senter for helsefremmende forskning,
DetaljerRecoveryorienterte praksiser
Recoveryorienterte praksiser En systematisk kunnskapssammenstilling FORFATTERE: Marit Borg, Bengt Karlsson og Anne Stenhammer Rapport nr 4/2013 Utgitt: 2013 Utgiver: Nasjonalt kompetansesenter for psykisk
DetaljerEt sted mellom 1av2 og 1av3 vil i løpet av livet få en psykisk lidelse. Legger vi til at de som rammes vil ha pårørende vil ingen i landet (eller
Mental Helses visjon er at alle har rett til et meningsfylt liv og en opplevelse av egenverd og mestring. Vi arbeider for økt åpenhet, forebygging av psykiske helseplager og et bedre helsetilbud. For å
DetaljerSamarbeidsbasert forskning mellom Asker kommune og Høgskolen i Buskerud og Vestfold
Samarbeidsbasert forskning mellom Asker kommune og Høgskolen i Buskerud og Vestfold v/rådgiver Trine Hoff, Asker kommune Innlegg KS læringsnettverk okt 2015 Tema Kommunens ansvar vedrørende forskning Fra
DetaljerMedisinsk avstandsoppfølging
Nasjonalt velferdsteknologiprogram Medisinsk avstandsoppfølging Temadag på St. Olavs Hospital HF, Trondheim Siw H. Myhrer, seniorrådgiver, Helsedirektoratet Forventninger satt i Prop. 1 S for budsjettåret
Detaljeru PROGRAM ROP-DAGEN Recovery i praksis Oslo Kongressenter u 13. januar 2015 Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse
u PROGRAM ROP-DAGEN Recovery i praksis Oslo Kongressenter u 13. januar 2015 Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse k lidelse RECOVERY I PRAKSIS - Å OPPNÅ BEDRING MED ELLER
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3
Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar
DetaljerSamhandlingsteamet i Bærum
Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN 2014-2017
VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...
DetaljerBufdirs arbeid med CRPD. Karen-Sofie Pettersen, Bufdir
Bufdirs arbeid med CRPD I Karen-Sofie Pettersen, Bufdir Hvorfor er CRPD viktig? Menneskerettighetene er ikke noe ekstra, men en anerkjennelse av rettighetene alle mennesker her. Noen er mer utsatt for
DetaljerRelasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/
Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv
DetaljerFundament for god praksis Tekst: Oda Brandbu og Jan Endre Jansen
Fundament for god praksis Tekst: Oda Brandbu og Jan Endre Jansen Vi har møtt vernepleier og nå ansatt som seniorrådgiver og leder for et veiledningsteam i EFF enhet for funksjonshemmede i Sandnes kommune
DetaljerModell for lokalbasert samarbeid ved samtidige problemer
Modell for lokalbasert samarbeid ved samtidige problemer Utviklet ved Senter for psykisk helse og rus, Høgskolen i Buskerud og Vestfold Publisert i artikkelen: Ness, O., Karlsson, B., Borg, M., Biong,
DetaljerNasjonale helsepolitiske føringer psykisk helsevern og bruk av tvang. v/spesialrådgiver Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet
Nasjonale helsepolitiske føringer psykisk helsevern og bruk av tvang v/spesialrådgiver Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Grunnleggende: Det handler om retten til å gjenvinne kontrollen over eget
DetaljerUniversell utforming i et etisk perspektiv
Universell utforming i et etisk perspektiv Akershus fylkeskommune 7. april 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Etikk: samfunnsdeltakelse, mennesket som borger
DetaljerRecovery- orientert praksis. Faglige rådgiver Gaute Strand 19. nov. 2014
Recovery- orientert praksis Faglige rådgiver Gaute Strand 19. nov. 2014 2 Recovery-perpektivet Tro på og mål om at folk selv opplever meningsfulle liv tross ulike utfordringer og begrensninger Ingen er
DetaljerBedringsprosesser slik brukere ser det...
Bedringsprosesser slik brukere ser det... Bedringsprosess som begrep og kunnskapsfelt Et liv underveis personens egen rolle Andre som hjelper En ny profesjonalitet? Det konkrete hverdagslivet Arbeid, hjem,
DetaljerHva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø
Hva er Økologisk økonomi? Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Utfordringer For å skape livskraftige økosystemer og samfunn må vi utvikle en økonomi som:
DetaljerINNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET
THOMAS OWREN OG SØLVI LINDE, VERNEPLEIERUTDANNINGEN, HØGSKOLEN I BERGEN: INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET ANGÅENDE KVALIFIKASJONSMÅL FOR VERNEPLEIERE Innledning Vi oppfatter at vernepleiere har en viktig
DetaljerDe ressurskrevende brukerne innen psykisk helsearbeid - samhandling og organisering - SINTEF Helse, 2007
De ressurskrevende brukerne innen psykisk helsearbeid - samhandling og organisering - SINTEF Helse, 2007 NORSK SAMMENDRAG Problemstilling og metode Målsetningen for prosjektet er (1) å øke kunnskapen om
DetaljerEmpowerment og Brukermedvirkning
1 Empowerment og Brukermedvirkning Helsepedagogikk-kurs LMS-SiV 12. oktober 2016 2 Et pasient-sukk «Det er så vanskelig å være pasient på en annens arbeidsplass!» Pasient Hva ligger det bak dette sukket,
DetaljerVeiledning som fag og metode
Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode er et område som handler om generelle veiledningsferdigheter tuftet på en bred veiledningsfaglig tradisjon. En karriereveileder
DetaljerHelt ikke stykkevis og delt
Helt ikke stykkevis og delt Et samhandlingsprosjekt innen psykisk helse i Nord-Tr Trøndelag mellom kommunen, HNT, NAV og Mental Helse ASU 4. april 2013, v/ Olav Bremnes, prosjektleder (olav.bremnes@hnt.no)
DetaljerVil nettbasert individuell plan medføre bedre hverdagsliv for langtidsbrukere av det psykiske helsevernet?
Vil nettbasert individuell plan medføre bedre hverdagsliv for langtidsbrukere av det psykiske helsevernet? Regional Fou - konferanse 2007 Helse Midt - Norge Førsteamanuensis Solfrid Vatne Høgskolen i Molde,
DetaljerErfaringskonsulent innen psykisk helse og rus hva er det? Marianne Finstad, Erfaringskonsulent, NSLH HF og Astrid Weber, Erfaringskonsulent, UNN HF
Erfaringskonsulent innen psykisk helse og rus hva er det? Marianne Finstad, Erfaringskonsulent, NSLH HF og Astrid Weber, Erfaringskonsulent, UNN HF Brukermedvirkning Brukerperspektivet Brukerkunnskap Erfaringskompetanse
DetaljerLæreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
DetaljerHelt ikke stykkevis og delt
Samhandlingsprosjekt psykisk helse i Nord-Trøndelag 2010-2014 Helt ikke stykkevis og delt Koordinatorsamling, Sykehuset Levanger 5.11.2015 Olav Bremnes Bakgrunn for prosjektet. Hvordan ville vi organisert
DetaljerMiljøterapi med unge voksne. i et recovery-perspektiv
Miljøterapi med unge voksne i et recovery-perspektiv To temaer som utfordrer brukerstyring og recovery-begrepet De unge Miljøterapeutiske avdelinger Hvem er de yngste i døgnbehandling? Hva er felles? Ungdomstid,
DetaljerOslo SRHR står for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.
Oslo 28.02.19 Innspill til høring om forslag til nasjonale retningslinjer (fase 2) Nasjonalt SRHR 1 -nettverk vil takke for muligheten til å sende skriftlig innspill til høring om forslag til nasjonale
DetaljerSammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne
Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale arbeidet Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3
Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar
Detaljer«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren»
Oslo 16. oktober 2015 «Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids-
DetaljerTilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning Temadag for eiere av private familiebarnehager v/anne
DetaljerFra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet
Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet Kårhild Husom Løken, Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune/leder for styringsgruppa i K8 Gardermoen 10.11.11 8 kommuner i DPS Hamar
DetaljerImplementering av ny rammeplan Arendal Line Melvold
Implementering av ny rammeplan Arendal 2018 Line Melvold Først og fremst En energisk og positiv inngang til en fantastisk mulighet for å implementere rammeplan Jeg har tillit til at dere barnehagelærerne
DetaljerIndividuell plan Koordinator Koordinerende enhet. Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud
Individuell plan Koordinator Koordinerende enhet Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud 12.02.15 FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne I prinsippet fører den
DetaljerEgenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning
Egenerfaring hvordan kan den brukes? Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Brukerrådseminaret 2015 «Sammen med pasienten utvikler vi
DetaljerNye tider Nye utfordringer Ny Lov
Tvang og tvangsparagrafer innen psykisk helsetjeneste Trondheim 18.01.11 Nye tider Nye utfordringer Ny Lov Psykisk helsevernloven en diskriminerende, stigmatiserende og utdatert lov Mette Ellingsdalen
DetaljerKunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, 19.10.10 Professor Senter for praksisrettet utdanningsforskning Innledning og avgrensning Det er vanskelig å gi et sikkert svar på tittelen på fordraget Kunnskapsløftet
DetaljerUlikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,
Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene
DetaljerSUPPORTED EMPLOYMENT. Stine Øby- Teamleder SE-Akershus, Din Utvikling Konferanse Unge med psykiske lidelser og løsninger i arbeidslivet
SUPPORTED EMPLOYMENT Stine Øby- Teamleder SE-Akershus, Din Utvikling Konferanse Unge med psykiske lidelser og løsninger i arbeidslivet 25.04.18 Jeg følte jeg møtte en som hadde tro på meg og ikke bare
Detaljer