RECOVERY ET NYTT PERSPEKTIV!?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RECOVERY ET NYTT PERSPEKTIV!?"

Transkript

1 RECOVERY ET NYTT PERSPEKTIV!?

2 Hva er det ikke? En egen teoretisk modell En egen terapiform Noe som gjør at annen kunnskap ikke er viktig Snarere er det noe som gjør at all den kunnskapen vi har og alle de egenskapene vi har er nyttige, men benyttet på en ny måte, satt inn i et annet rammeverk.

3 Hva er recovery? Tar utgangspunkt i det faktum at mange alvorlig psykisk syke blir bra eller helt frisk, med eller uten behandling og terapeutisk oppfølging Bygger på de tilfrisknede sin egen forståelse av sin situasjon, sin fungering og av hva som var til hjelp Total recovery fungerer godt uten hjelp eller behandling Sosial recovery fungerer godt med noe hjelp elelr behandling Recovery er en prosess, en måte å leve på, en holdning og en måte å møte hverdagens utfordringer. Det er ikke en fullstendig lineær prosess. Noen ganger er vår kurs uberegnelig og vi snubler, glir tilbake, omgrupperer og begynner på nytt igjen. Det avgjørende er å møte de utfordringer handicappet setter og å gjenetablere en ny og verdifull følelse av integritet og formål, både innenfor og utover handikappets begrensninger; håpet om å leve, arbeide og elske i et samfunn som man kan gi sitt betydningsfulle bidrag til. (Deegan 1988)

4 Fra å reparere feil til å finne ny mening og verdsatte roller Psykiatri røtter i en medisinsk biologisk modell Diagnose gir svært begrenset informasjon Må bli kjent med personen, og dens unike historie og hvordan han/hun forstår seg selv Pasientrollen gir rettigheter, og fritak fra ansvar, men skaper lett avhengighet, den dominerer lett hele livet Det handler om mening og hensikt med livet og hva som gir et godt liv, vurdert av personen selv Zaandam, Nederland som eksempel

5 Fra fagfolks stammespråk til brukerens egne ord og metaforer «Han er schizofren» - Å være en diagnose «Kronisk syk» - hva betyr det for håp? Åpen dialog benytte brukerens egne begreper Reise som metafor: (A. Topor) Nedturen, livet på bunnen, vendepunktet, oppturen, når er reisen over? Anerkjenne det tunge strevet for de som blir bedre

6 Fra diagnosetilnærming til individuell tilnærming Mange får flere og ulike diagnoser Behandlere kan være helt uenige Diagnosen sprer pessimisme Betydningen av den personlige relasjonen Relasjon teller 80% og metode 20% De fire fasene: Overveldet, kjemper mot, lever med, livet etterpå

7 Fra compliance til empowerment og egne valg Pasienten gjør ikke det vi ber han om Tar ikke medisiner, stiller ikke til avtaler Sjekk ut hvorfor er hensikten drøftet? Gir det plagsomme bivirkninger? Hjelper som medvandrer heller enn sjef Samarbeide om mål, mening og tiltak Viktig at brukeren selv eier målene, og veien dit Noen ganger er god hjelp å skape misnøye med dagens situasjon

8 Fra farmakologi til personlig medisin Psykofarmaka var en stort fremskritt da det kom Bivirkninger er et stort tema for brukerne Løsning gjennom kjemi bygger ikke mestring Personlig medisin er det som kan belønne den enkelte gjøre det som skaper gode følelser Eks kan være besøke en venn, ta en sjokolade, sex, male eller gå en tur Recovery forskningen avviser ikke farmakologi, men modifiserer betydningen av den Nye medikamentfrie tilbud etableres

9 Fra fagfolks innsats til å legge tilrette for vekst og tilfriskning Ikke bare trene på ferdigheter som hjelpere mener er nødvendige Legge til rette for personlig vekst og utvikling «Å skape gode livsvilkår» Bjarne Lemvik Blomst som metafor Trygghet, frihet, tilgang til sosial kontakt, verdsatte roller, tilhørighet og håp Vokse i kraft av egne ressurser med støtte og oppmuntring fra andre

10 Fra ekspert til medvandrer betydning for profesjonsrollen Rollene endres i retning likestilling Mye vi ikke forstår Ydmykhet for brukernes egen innsats Hjelpere som er åpne, undrende, nysgjerrige og mer coacher enn terapeuter Betydningen av den personlige kjemien Kragelund, Århus

11 Relasjonens betydning Hva er det i relasjonen som virker? De personlige egenskapene vektlegges som like viktige som fagkompetanse Ønske om å bli kjent med mennesket Viser egne følelser på en naturlig måte Empati og respekt med ekthet Være til å stole på Mange brukere snakker om den ene hjelperen som ble avgjørende De som holdt ut over tid holdt håpet oppe Regelbruddene

12 Fra håndtering av kriser til samarbeid om kriseplaner Mange nederlag ble verre av «hjelpen» som ble ytt Unngå krenkelser og traumer Bygge opp om mestring også i kriser Ikke bare «ta seg av», men la brukeren planlegge tiltak Men ikke svikte brukeren dersom det åpenbart er kritisk Det viktigste krisearbeidet skjer når det ikke er krise

13 Fra håpløshet og kronifisering til håp om et liv Hvordan gir informasjon til nysyke? Realitetsorientering må ikke bli håpkilling. Drømmer er viktige utdanning, kjæreste, jobb, reiser et liv. Profetiene som oppfyller seg selv Ikke love lettvint bedring men formidle håp Kreftforeningens likemannsarbeid noe å lære av?

14 Fra pasient til person utvikling av nye roller Vekk fra rigide upersonlige hjelperroller Utvikle likeverdighet endatil vennskapslignende profesjonalisme (Topor) Mer nærhet, større åpenhet, mer gjensidighet og kontinuitet i relasjonen Stockholm Søder som eksempel

15 Gode kilder til mer kunnskap 100 ideer til recoveryorientert arbeid RETHINK Mike Slade Hvordan gjenkjenne recoveryorientert praksis? Larry Davidson Bli en recoverydetektiv! Courtenay M. Harding Nordisk recoverykunnskap Norge - Marit Borg, Sverige - Alain Topor og Danmark Pernille Jensen Oppsummering

Recovery. Reidar P. Vibeto

Recovery. Reidar P. Vibeto Recovery Reidar P. Vibeto Recovery veien å gå? «Sentrale perspektiver som empowerment og recovery bør prege tjenesteytingen» (Helsedirektoratet, 2014) Recovery «Hvorfor kan dere ikke se mer etter det friske

Detaljer

«Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør. Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA

«Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør. Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA «Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA Brukerperspektiv, potensiale til noe stort Reell brukermedvirkning, synliggjøring og bruk av brukeres kunnskap-

Detaljer

Recovery. Reidar P. Vibeto Spesialrådgiver Klinisk sosionom Master i klinisk helsearbeid

Recovery. Reidar P. Vibeto Spesialrådgiver Klinisk sosionom Master i klinisk helsearbeid Recovery Reidar P. Vibeto Spesialrådgiver Klinisk sosionom Master i klinisk helsearbeid Recovery veien å gå? «Sentrale perspektiver som empowerment og recovery bør prege tjenesteytingen» (Helsedirektoratet,

Detaljer

Recovery. Reidar P. Vibeto

Recovery. Reidar P. Vibeto Recovery Reidar P. Vibeto Recovery «Hvorfor kan dere ikke se mer etter det friske og mindre etter det syke?» Recovery Recovery handler om å jakte etter resurser i seg selv, enten alene eller sammen med

Detaljer

Recovery-hjørne i ledergruppen, mestringsenheten, Sandnes kommune

Recovery-hjørne i ledergruppen, mestringsenheten, Sandnes kommune 1 Recovery-hjørne i ledergruppen, mestringsenheten, Sandnes kommune Ledergruppen i mestringsenheten består av 7 avdelingsledere, 1 prosjektleder, enhetsleder og rådgivere og administrasjonskonsulenter.

Detaljer

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,

Detaljer

Recovery. «Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 24.10.2014 (stian.biong@hbv.no)

Recovery. «Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 24.10.2014 (stian.biong@hbv.no) «Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 24.10.2014 (stian.biong@hbv.no) Total recovery Clinical recovery Natural recovery Personal recovery Social recovery Recovering of a life Pat

Detaljer

Brukeren skal være viktigste aktør. Kr.sand 4. desember Siri Bjaarstad Faglige rådgiver

Brukeren skal være viktigste aktør. Kr.sand 4. desember Siri Bjaarstad Faglige rådgiver Brukeren skal være viktigste aktør Kr.sand 4. desember Siri Bjaarstad Faglige rådgiver «Sammen om mestring» Veileder i lokalt psykisk helse- og rusarbeid for voksne Verktøy for kommuner og spesialisthelsetjeneste

Detaljer

Ny brukerrolle - ny fagpersonrolle. Recoverynettverk Rogaland februar 2017 Gretha Evensen og Arve Almvik, NAPHA

Ny brukerrolle - ny fagpersonrolle. Recoverynettverk Rogaland februar 2017 Gretha Evensen og Arve Almvik, NAPHA Ny brukerrolle - ny fagpersonrolle Recoverynettverk Rogaland 14.-15. februar 2017 Gretha Evensen og Arve Almvik, NAPHA 2 Ei blid sol og rom for å utfordre komfortsonen Vi må bort med skråsikkerheten -

Detaljer

Recovery erfaringer fra Sandnes

Recovery erfaringer fra Sandnes Recovery erfaringer fra Sandnes Steinar Trefjord, mestringsenheten, Sandnes kommune 15.11.2016 Begrepet recovery og recoverystøttende praksis Personlig recovery Anthony 1993 Namsos Frykt Lov-plattform

Detaljer

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1

Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi. 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Empowerment tenkning i møte med pasientene. Mestringsfilosofi 08.02.2011 Høgskolen i Gjøvik, 8. februar 2011 1 Hver pasient bærer sin egen lege inni seg. De kommer til oss og kjenner ikke denne sannheten.

Detaljer

Brukerorienterte tjenester og recoverystøtte Ledernettverk Ytre Helgeland

Brukerorienterte tjenester og recoverystøtte Ledernettverk Ytre Helgeland Brukerorienterte tjenester og recoverystøtte Ledernettverk Ytre Helgeland NAPHA ved Gretha Evensen Hva vi skal snakke om Hva er Napha Brukerorienterte tjenester Hva sier Helsemyndighetene Hva er og hva

Detaljer

Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten

Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten Snakker vi myke eller harde pakker her? Hvem er avsender? Sommer 2017 sendte Helsedirektoratet ut høring for ;

Detaljer

Psykisk helse og rus - hva viser fremtidskula? Olav Elvemo, prosjektleder læringsnettverk psykisk helse og rus

Psykisk helse og rus - hva viser fremtidskula? Olav Elvemo, prosjektleder læringsnettverk psykisk helse og rus Psykisk helse og rus - hva viser fremtidskula? Olav Elvemo, prosjektleder læringsnettverk psykisk helse og rus Fremtidens tjenester innen psykisk helse og rusfeltet Pasientens helsetjeneste - Pasientens

Detaljer

Helsepedagogogikk. Recovery og roller i endring. Cathrine V. Storesund

Helsepedagogogikk. Recovery og roller i endring. Cathrine V. Storesund Helsepedagogogikk Recovery og roller i endring Brukermedvirkning Pasient- og brukerrettighetsloven 3 1. «pasienten/brukeren har rett til å medvirke i valg, utforming og anvendelse av tilbud, både ved planlegging

Detaljer

Verdigrunnlag. for rus og psykisk helsearbeid i Rogaland og Sunnhordland

Verdigrunnlag. for rus og psykisk helsearbeid i Rogaland og Sunnhordland Verdigrunnlag for rus og psykisk helsearbeid i Rogaland og Sunnhordland 2 Mange aktører i ulike roller Vi er personer med psykiske helseutfordringer eller avhengighetsproblematikk, pårørende, bruker- og

Detaljer

Recovery- orientert praksis. Faglige rådgiver Gaute Strand 19. nov. 2014

Recovery- orientert praksis. Faglige rådgiver Gaute Strand 19. nov. 2014 Recovery- orientert praksis Faglige rådgiver Gaute Strand 19. nov. 2014 2 Recovery-perpektivet Tro på og mål om at folk selv opplever meningsfulle liv tross ulike utfordringer og begrensninger Ingen er

Detaljer

KLIENTEN SOM EKSPERT PÅ SEG SELV I ET MEDISINSK SYSTEM. Hvordan møte den rusavhengige? Bernadette Christensen Atferdsenteret

KLIENTEN SOM EKSPERT PÅ SEG SELV I ET MEDISINSK SYSTEM. Hvordan møte den rusavhengige? Bernadette Christensen Atferdsenteret KLIENTEN SOM EKSPERT PÅ SEG SELV I ET MEDISINSK SYSTEM Hvordan møte den rusavhengige? Bernadette Christensen Atferdsenteret Hva vil det si at klienten er ekspert på seg selv? Hva er terapeuten ekspert

Detaljer

Mestring og myndighet i egen bedringsprosess ergoterapeutens rolle. Norsk Fagkongress i ergoterapi 2017 Kårhild Husom Løken

Mestring og myndighet i egen bedringsprosess ergoterapeutens rolle. Norsk Fagkongress i ergoterapi 2017 Kårhild Husom Løken Mestring og myndighet i egen bedringsprosess ergoterapeutens rolle Norsk Fagkongress i ergoterapi 2017 Kårhild Husom Løken Hvem er jeg? Utdannet ergoterapeut i Oslo i 1984 Jobbet i psykisk helsevern på

Detaljer

SEPREP Læringsnettverk innen psykisk helse og rus. Pernille Næss

SEPREP Læringsnettverk innen psykisk helse og rus. Pernille Næss SEPREP 21.01.16 Læringsnettverk innen psykisk helse og rus Pernille Næss «Sammen om mestring»: Brukeren skal være viktigste aktør Pasientens helsevesen Et grunnleggende spørsmål er: Hvis pasienten fikk

Detaljer

«Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing)

«Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) «Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 16.09.2015 (stian.biong@hbv.no) Total recovery Clinical recovery Natural recovery Personal recovery Social recovery Recovering of a life Pat

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 Marit Sjørengen Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 INDIVIDUALITET ETIKK MEDMENNESKELIGHET EMPATI INTERESSE RESPEKT Med hovedvekt på etikk Ser jeg i litt i sammenheng med Kitwood`s kjærlighetsbegrep

Detaljer

Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv

Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv Samarbeidsprosjekt mellom SME og Kompetansesenter for erfaringskompetanse Norvoll, Bjørgen, Storvold & Husum Gjennomgang av forskning og

Detaljer

Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017

Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017 Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017 Hva er en relasjon? Kommunikasjon og samspill mellom to parter over tid + det

Detaljer

VEIVISERPROSJEKTET. Presentasjon Loen 31/ Veronika N. Hansen Prosjektmedarbeider

VEIVISERPROSJEKTET. Presentasjon Loen 31/ Veronika N. Hansen Prosjektmedarbeider VEIVISERPROSJEKTET Presentasjon Loen 31/10-2018 Veronika N. Hansen Prosjektmedarbeider DELPROSJEKTER Øke kunnskapen om recovery i tjenester og brukermiljøet. Sammvalgsprosjektet: Prosjekt i behandlings

Detaljer

KS læringsnettverk. Pilarer og gruppearbeid Recovery

KS læringsnettverk. Pilarer og gruppearbeid Recovery KS læringsnettverk Pilarer og gruppearbeid Recovery Hvorfor «pilarer»? Noen felles prinsipper for verdier og holdninger i tjenestene slik at den enkelte som trenger hjelp får det de har rett/krav på! Felles

Detaljer

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule Plan for sosial kompetanse Ytre Arna skule 2018-2019 Sosial kompetanse På Ytre Arna skole er vi opptatt av at alle barn skal få utvikle sin sosiale kompetanse, slik at de kan fungere godt som samfunnsborgere.

Detaljer

Hvordan gjøre brukerstemmen til en støtte i lederskapet?

Hvordan gjøre brukerstemmen til en støtte i lederskapet? Hvordan gjøre brukerstemmen til en støtte i lederskapet? Seminarledere: Avdelingsleder Anne Beate Sætrang, Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling, Oslo universitetssykehus og Klinikksjef Eva Karin

Detaljer

DEL 1 VÅR MILJØTERAPEUTISKE VIRKELIGHET Kapittel 1 Hvorfor velge miljøterapi som behandlingsform?.. 19

DEL 1 VÅR MILJØTERAPEUTISKE VIRKELIGHET Kapittel 1 Hvorfor velge miljøterapi som behandlingsform?.. 19 Innhold Forord... 7 Innledning... 11 DEL 1 VÅR MILJØTERAPEUTISKE VIRKELIGHET... 17 Kapittel 1 Hvorfor velge miljøterapi som behandlingsform?.. 19 Kapittel 2 Den miljøterapeutiske hverdagen på en barnevernsinstitusjon...

Detaljer

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning Marit Kirkevold Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap

Detaljer

Det gjør noe med meg at hun ikke kommer!

Det gjør noe med meg at hun ikke kommer! Det gjør noe med meg at hun ikke kommer! Presentasjon av prosjektstillingen og målsetting med denne. Hvordan lærere tenker om elever som sliter i skolehverdagen og hvordan de tenker om seg selv i dette

Detaljer

Lederstil Motivasjon

Lederstil Motivasjon Lederstil og Motivasjon Lederstilene: Autoritær Krever umiddelbar aksept Visjonær I stand til å forklare det store bildet Mellommenneskelig Skape harmoni, unngår negativ tilbakemeldinger og konfrontasjoner

Detaljer

HelART i Ulåsen barnehage

HelART i Ulåsen barnehage HelART i Ulåsen barnehage 2015 / 2016 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker

Detaljer

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN ÅRSPLAN 2018-2019 FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN VELKOMMEN Frelsesarmeens barnehager, Auglendsdalen, er en del av virksomheten Frelsesarmeens barnehager som består av til sammen 4 barnehager

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing blant barn

Detaljer

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykisk helse og rusteam/recovery Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle

Detaljer

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk

Detaljer

Møte med det krenkede mennesket. Heidi Hetland 2008

Møte med det krenkede mennesket. Heidi Hetland 2008 Møte med det krenkede mennesket Heidi Hetland 2008 Hvem er den psykiatriske pasienten Et tenkende mennesket med de samme behov og ønsker som andre Mer sårbar Opplever seg ofte stigmatisert og krenket Opplever

Detaljer

Forstår du meg doktor? Nidaroskongressen -03. Eivind Meland

Forstår du meg doktor? Nidaroskongressen -03. Eivind Meland Forstår du meg doktor? Nidaroskongressen -03 Eivind Meland Nærhetsetikk Nærhetsetikken - jeg er et medmenneske Emosjonell kompetanse som tidlig grunnlegges Grunnleggende for all annen etisk kompetanse

Detaljer

NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten

NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG Mestringsenheten Teoretiske bidrag for utvikling av nettverkstilnærminger/-møter bl.a.: John Barnes, sosiolog : den som regnes som opphavsmann for begrepet sosialt nettverk

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Revidert 9.04.18 Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing

Detaljer

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Egenerfaring hvordan kan den brukes? Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Brukerrådseminaret 2015 «Sammen med pasienten utvikler vi

Detaljer

Erfaringer med gruppetilbud fra et helsefremmende perspektiv

Erfaringer med gruppetilbud fra et helsefremmende perspektiv Erfaringer med gruppetilbud fra et helsefremmende perspektiv Åpen dag, Forum for rus og psykisk helse, 9. mars 2018. Tone Ringdal, Mottaksteam, Enhet for rus og psykisk helse, Horten kommune Litt om oss

Detaljer

«Recoveryverksteder - fellesarenaer for utvikling, samarbeid og kunnskap»

«Recoveryverksteder - fellesarenaer for utvikling, samarbeid og kunnskap» «Recoveryverksteder - fellesarenaer for utvikling, samarbeid og kunnskap» Recoveryverksteder i Asker > Et samarbeid mellom Høyskolen i Buskerud og Vestfold, Asker kommune med støtte fra Ekstrastiftelsen,

Detaljer

Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis

Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis 2 Holdning eller metode Ikke bare en teknikk eller metode, men en holdning til seg selv og andre mennesker, som fysisk og verbalt reflekterer en måte

Detaljer

Brukermedvirkning hvordan få det til i praksis

Brukermedvirkning hvordan få det til i praksis Brukermedvirkning hvordan få det til i praksis Tonje Krogseth og Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulenter ved Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Friskliv Læring - Mestring med brukerne

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Søkerorganisasjon: Mental Helse

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2015/FB Søkerorganisasjon: Mental Helse SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2015/FB16328 Prosjektnavn: Tankens kraft: kognitiv terapi ved sosial angstlidelse Søkerorganisasjon: Sammendrag Tankens kraft: Kognitiv terapi

Detaljer

Åpen dialog bak lukkede dører erfaringer med nettverksmøter ved avdeling Spesialpsykiatri. Akuttpsykiatrikonferansen 2019, Jorunn Sørgård us

Åpen dialog bak lukkede dører erfaringer med nettverksmøter ved avdeling Spesialpsykiatri. Akuttpsykiatrikonferansen 2019, Jorunn Sørgård us Åpen dialog bak lukkede dører erfaringer med nettverksmøter ved avdeling Spesialpsykiatri Akuttpsykiatrikonferansen 2019, Jorunn Sørgård us Kontekst Pasientene utredes og behandles for psykoselidelser

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Mål: Barna skal føle seg velkommen og trygge i barnehagen Personalet viser omsorg og får barna til å føle seg trygge gjennom gode rutiner Definisjon av mobbing: «Barn som utsettes

Detaljer

Recoveryorienterte praksiser en introduksjon

Recoveryorienterte praksiser en introduksjon Recoveryorienterte praksiser en introduksjon Recovery historiske røtter og ulike forståelser Hva innebærer recoveryorientert hjelp? Hvor starter vi? Laurie Curtis (1998) Recovery er en prosess Det handler

Detaljer

Vi er hverandres hverdag, også når det røyner på. Overlege/psykiater Karin Wang Holmen

Vi er hverandres hverdag, også når det røyner på. Overlege/psykiater Karin Wang Holmen Vi er hverandres hverdag, også når det røyner på Overlege/psykiater Karin Wang Holmen Oversikt Presentasjon Kreftens psykologi Hva gjør sykdom med vårt samliv? Samlivets faser Takle utfordringer Endring

Detaljer

TVANG I PSYKIATRIEN I ET BRUKERPERSPEKTIV

TVANG I PSYKIATRIEN I ET BRUKERPERSPEKTIV TVANG I PSYKIATRIEN I ET BRUKERPERSPEKTIV OM MEG Øyvind Bjelland Erfaringsformidler 2005 Økonom, telematiker, webdesigner Life og Business Coach Nlp master practitioner Kurs i helsepedagogikk Leder i Mental

Detaljer

Pårørendesamtaler med barn og og unge

Pårørendesamtaler med barn og og unge Forord Pårørendesamtaler med barn og og unge 6 Forord til boken ved Gunnar Eide pårørendesamtaler Denne boka handler om samtaler med barn og foreldre. Samtaler som tar sitt utgangspunkt i barn som pårørende

Detaljer

Trygg base. Å være en trygg base for plasserte barn Bergen

Trygg base. Å være en trygg base for plasserte barn Bergen Trygg base Å være en trygg base for plasserte barn 1 TRYGG BASE MODELLEN SOM RAMMEVERK FOR Rekruttering og vurdering av nye beredskapshjem Opplæring av nye beredskapshjem Observasjon av barnet Utviklingsprotokoll

Detaljer

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som

Detaljer

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske

Detaljer

Senter for psykisk helse og rus

Senter for psykisk helse og rus Senter for psykisk helse og rus Livskvalitet ved samtidige lidelser. Hva kan sykepleiere bidra med? Stian Biong, 08.05.2017 10.05.2017 HØGSKOLEN I I BUSKERUD OG OG VESTFOLD SENTER FOR FOR PSYKISK HELSE

Detaljer

Likemannsarbeid som styrker brukeren

Likemannsarbeid som styrker brukeren Likemannsarbeid som styrker brukeren Felles opplevelse som styrker Erkjennelse og bearbeiding av sjokket Ha noen å dele tankene med Å definere seg selv i forhold til de andre Veien ut av lært hjelpeløshet

Detaljer

Hordaland Fylkeskommune

Hordaland Fylkeskommune Positivt arbeidsmiljø felles ansvar - - en motivasjons- og inspirasjons- seminar ved Trond Edvard Haukedal Hordaland Fylkeskommune Arbeidsmiljødagen 2012 Bergen den 3 mai 2012 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME

RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME kunnskapsportal om prosesser inn og veier ut Jeg kan mye om radikalisering og voldelig ekstremisme 1. Ja 2. Nei Drøft to og to: Hva i ditt yrke gjør deg egnet til

Detaljer

Bedringsprosesser slik brukere ser det...

Bedringsprosesser slik brukere ser det... Bedringsprosesser slik brukere ser det... Bedringsprosess som begrep og kunnskapsfelt Et liv underveis personens egen rolle Andre som hjelper En ny profesjonalitet? Det konkrete hverdagslivet Arbeid, hjem,

Detaljer

recoveryverksteder.no

recoveryverksteder.no Har du spørsmål, ta kontakt: Therese.Austrheim.Johnson@usn.no Tlf 92 20 69 87 Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune recoveryverksteder.no Håndbok I

Detaljer

konsekvenser for miljøterapien

konsekvenser for miljøterapien Natt og dag - konsekvenser for miljøterapien Den 5. konferansen om tvang i psykisk helsevern, 2012 Reidun Norvoll, Senter for medisinsk etikk, UiO reidun.norvoll@medisin.uio.no Navn på studien Som natt

Detaljer

Fagdag for ledere av psykososiale kriseteam i region Midt

Fagdag for ledere av psykososiale kriseteam i region Midt Fagdag for ledere av psykososiale kriseteam i region Midt Rita Småvik rita.smavik@stolav.no RVTS-Midt (Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region midt Tlf: 72822022 Ledelse

Detaljer

Profesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi

Profesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi Anne Helgeland Dr.gradsavhandling Profesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi Et kvalitativt forskningsprosjekt Profesjonsetisk perspektiv fordi: Profesjoner/institusjoner er tillagt

Detaljer

INTRODUKSJON. Verdien av vårt varemerke bygger vi sammen.

INTRODUKSJON. Verdien av vårt varemerke bygger vi sammen. VÅRT VAREMERKE INTRODUKSJON Verdien av vårt varemerke bygger vi sammen. Dette er beskrivelsen av vår felles identitet vårt varemerke. Det tilhører oss alle, det er alles eiendom. Det er du og alle dine

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

Likemannsarbeid i rehabiliteringen

Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannen som rollemodell Hverdagskompetansen Spørsmål som ofte stilles Praktiske råd Rettighetsveiledning Selvhjelpsarbeid og egenutvikling 1 Likemannen som rollemodell

Detaljer

Åpen dialog relasjons og nettverksarbeid

Åpen dialog relasjons og nettverksarbeid Åpen dialog relasjons og nettverksarbeid Intet menneske er en øy, hel og ubeskåret i seg selv. Hvert menneske er et stykke av fastlandet, en del av det hele. John Donne (1572-1631) John Donne engelsk

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKERREPRESENTANT PÅ LÆRINGS- OG MESTRINGSSENTERET, HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL

TIL DEG SOM ER BRUKERREPRESENTANT PÅ LÆRINGS- OG MESTRINGSSENTERET, HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL TIL DEG SOM ER BRUKERREPRESENTANT PÅ LÆRINGS- OG MESTRINGSSENTERET, HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL I pasient- og pårørendeopplæring som avdelingene på sykehusene i Kristiansund og Molde gjennomfører i samarbeid

Detaljer

Hvorfor oppdages psykosepasienter så sent Og

Hvorfor oppdages psykosepasienter så sent Og Hvorfor oppdages psykosepasienter så sent Og hvorfor faller de så ofte ut av behandling. Jo Erik Brøyn Overlege Oslo universitetssykehus Faktorer som hindrer kontakt Faktorer ved pasienten Faktorer ved

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen

Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen 14.11.2017 Lege og forsker Michael de Vibe Mdevibe@online.no Disposisjon Pårørendes helse Trening i nærvær for pårørende Hva skaper helse Hva er nærvær?

Detaljer

Årsplan 2018 for Den tyske barnehagen Oslo. Versjonsnummer 1 - Godkjent av Samarbeidsutvalget 06/12/2017

Årsplan 2018 for Den tyske barnehagen Oslo. Versjonsnummer 1 - Godkjent av Samarbeidsutvalget 06/12/2017 Årsplan 2018 for Den tyske barnehagen Oslo Versjonsnummer 1 - Godkjent av Samarbeidsutvalget 06/12/2017 Om årsplanen og kommunens mål for barnehagene Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og

Detaljer

Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015

Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015 Å rsplan for Hol barnehage 2014-2015 med kalender og planoversikt Hol barnehage Natur og kulturbarnehagen Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon, Lov om barnehager, «Rammeplanen, Vedtekter for Hol kommune,

Detaljer

Å komme på besøk for en stund- åndelig/eksistensiell omsorg. Sykehusprest Helge Hansen, 25. april 2018

Å komme på besøk for en stund- åndelig/eksistensiell omsorg. Sykehusprest Helge Hansen, 25. april 2018 Å komme på besøk for en stund- åndelig/eksistensiell omsorg Sykehusprest Helge Hansen, 25. april 2018 Hvem bor her? Å være en gjest hos den andre Per 85 år Historien om et liv Hva er viktig for Per? God

Detaljer

Miljøterapi og sikkerhetspsykiatri et paradoks, eller? Ole Greger Lillevik, psykiatrisk sykepleier, førstelektor

Miljøterapi og sikkerhetspsykiatri et paradoks, eller? Ole Greger Lillevik, psykiatrisk sykepleier, førstelektor Miljøterapi og sikkerhetspsykiatri et paradoks, eller?, psykiatrisk sykepleier, førstelektor olelillevik@gmail.com De fleste pasientene i sikkerhetspsykiatrien har psykoseproblematikk, flere pasienter

Detaljer

Recovery og recoveryorienterte tjenester et grunnlag for samhandling

Recovery og recoveryorienterte tjenester et grunnlag for samhandling Recovery og recoveryorienterte tjenester et grunnlag for samhandling Fra rapporten: Insentiver for god samhandling i lokalbasert rus og psykisk helsearbeid Ottar Ness Høgskolen i Sørøst-Norge Kristian

Detaljer

Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes. v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam i Øvre Eiker kommune

Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes. v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam i Øvre Eiker kommune Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam 15-24 i Øvre Eiker kommune Bakgrunn for etableringen av Ressursteam 15-24 Stort frafall i skole/utdanning

Detaljer

VerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer

VerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer VerdiMelding RVTS fagmiljø innen psykiske traumer Hjelpere finner, forstår og hjelper barn, unge og voksne på en traumebevisst måte. VÅR DRØM «Et Traumebevisst Samfunn der mennesker som er krenket kjenner

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Barnet, familien og det offentlige. Januar 2011 John-Ingvard Kristiansen NLA Høgskolen jik@nla.no

Barnet, familien og det offentlige. Januar 2011 John-Ingvard Kristiansen NLA Høgskolen jik@nla.no Barnet, familien og det offentlige. Januar 2011 John-Ingvard Kristiansen NLA Høgskolen jik@nla.no Skape en større forståelse for foreldres verden. Utfordringer: Ideologi: Barn skal hjemme Lengre livsløp

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Kommunikasjon og gode samtaler med barn. Anne Kirsti Ruud

Kommunikasjon og gode samtaler med barn. Anne Kirsti Ruud Kommunikasjon og gode samtaler med barn Anne Kirsti Ruud 06.09.2016 MENING VERDIGHET ANERKJENNELSE Relasjonens betydning Undersøkelser av lærer elev relasjonen i norsk grunnskole. Betydning av voksen barn

Detaljer

Hjelper - kjenn deg selv

Hjelper - kjenn deg selv Hjelper - kjenn deg selv Noen ganger treffer den som trenger hjelp ømme og uforløste punkter i hjelperen. Etter ti års terapierfaring, opplevde psykiater Heidi Ranvik Jensen nettopp dette. Enhver hjelper

Detaljer

Ungdomstid med kronisk utmattelsessyndrom. tiltak nytter!

Ungdomstid med kronisk utmattelsessyndrom. tiltak nytter! Ungdomstid med kronisk utmattelsessyndrom (CFS) - tiltak nytter! Kirsti Almås, Lærings- og mestringssenteret, Barneklinikken - Rikshospitalet HF Innlegg på Ungdomsmedisinsk konferanse Lillestrøm 27. og

Detaljer

Hvordan sikre overganger fra BUP til DPS? Pårørende perspektiv

Hvordan sikre overganger fra BUP til DPS? Pårørende perspektiv Fra ung til ung voksen Hvordan sikre overganger fra BUP til DPS? Pårørende perspektiv ANNE-GRETHE TERJESEN ( LANDSSTYRELEDER I LPP) 20.05.2015 Dagens agenda Pårørende, Hvem er vi og hva slags roller har

Detaljer

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk PhD avhandling Gunvor Aasbø Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Pårørendes rolle, erfaring og behov som relasjonelle Individet

Detaljer

Hvordan mestre hverdagen? Pårørende perspektiv

Hvordan mestre hverdagen? Pårørende perspektiv Hvordan mestre hverdagen? Pårørende perspektiv ANNE-GRETHE TERJESEN ( LANDSSTYRELEDER I LPP) 05.06.2015 Agenda LPP og litt fakta om pårørende Statlige føringer Pårørende hvem er vi? De ulike rollene Prioriteringer

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder. Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og

Detaljer

PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE

PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE 01.01.2015 ULNA AS PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE Hvordan skape et positivt selvbilde hos barn? For at barnet skal utvikle et positivt selvbilde, må det møte positive holdninger fra barn og voksne.

Detaljer

Relasjon trener og utøver

Relasjon trener og utøver Prestasjonsutvikling 11/9-2010 Frode Moen Frode Moen Olympiatoppen Midt Norge 1 11. september 2010 Bakgrunn: Fag: Idrett, Informatikk, Pedagogikk, psykologi Utøver Kombinert frem til 1994 (3 år NSF B-lag

Detaljer

HelART i Ulåsen barnehage

HelART i Ulåsen barnehage HelART i Ulåsen barnehage 2016/2017 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker

Detaljer

Tromsø. Oktober 2014

Tromsø. Oktober 2014 Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There

Detaljer

Det viktige brukerperspektivet på veien fra avhengighet til rusfrihet

Det viktige brukerperspektivet på veien fra avhengighet til rusfrihet DeT ViKTiGe BRuKeRPeRSPeKTiVeT På VeieN FRA AVHeNGiGHeT TiL RuSFRiHeT 59 Av: Tone Skjellet, Kompetansesenter rus- region øst. Vi må ikke nødvendigvis lære nye metoder for å hjelpe alkoholavhengige til

Detaljer

Innhold. Sett hørt og forstått Ikke slipp dem! Sårbare unge i vanskelige møter Jeg kommer aldri til å glemme blikkene!...

Innhold. Sett hørt og forstått Ikke slipp dem! Sårbare unge i vanskelige møter Jeg kommer aldri til å glemme blikkene!... Innhold Forord... 9 Kapittel 1 Sett hørt og forstått... 11 Reidun Follesø, Cecilie Høj Anvik og Catrine Torbjørnsen Halås Hvem er de unge?... 11 Unges perspektiv på møter med fagfolk... 14 Det profesjonelle

Detaljer