Recovery i lys av Helse og omsorgstjenesteloven Muligheter og utfordringer. KRON mars 2017 v/ Steinar Trefjord

Transkript

1 Recovery i lys av Helse og omsorgstjenesteloven Muligheter og utfordringer KRON mars 2017 v/ Steinar Trefjord

2 Forutsetning KRON ER EI TANKESMIE!!!!!! Dette er mine innfallsvinkler til Helse- og omsorgstjenesteloven og lovforarbeidet prop 91 L--- ikke er jeg jurist og ikke er jeg forvaltningsekspert --- Kan jeg skape noen tanker meninger uenigheter?

3 Recovery utfordrer Recovery utfordrer den som vil jobbe med det brukeren! (4 recovry-arbeidsoppgaver, Mike Slade) Å støtte den som jobber med sin recovery utfordrer fagpersoner gir jeg støtte på de riktige tingene? og har jeg støtte i lovverket for å jobbe recoverystøttende være «personorientert» som helsearbider?

4 Recovry gir muligheter Det spørs om jeg er villig til å være i det «grønne feltet» der jeg utfordrer min verdier etc (jf Ragnhild i går) og utfordrer mitt syn på fagpersonrollen? Ja, det er muligheter hvis jeg leser helseog omsorgstjenesteloven med recoverybriller på!

5 Avslutningsvis - mener jeg Vi trenger ingen ny lov! Vi må tolke begrepene i loven ut fra et recoveryperspektiv vi har rett til det! Vi må vekte recoveryperspektivet TYNGRE enn det biomedisinske perspektivet når vi leser og tolker loven Vi har støtte i loven til å utvikle et recoveryfundert tjenestedesign!

6 Avslutningsvis - mener jeg I går vi leter etter nye navn på ting hvorfor? Fordi vi sitter fast i tradisjonell tenkning for eksempel rundt begrep som diagnostisering, behandling vedtaksformuleringer er ikke garantister for kvalitet og at rettigheter blir innfridd! Vi skal gi tjenester etter HOTjenesteloven og de skal være forsvarlige. Jeg har tro på recoveryfilosofien som et fundament for fag og praksis også ut fra plikter etter HOTj.loven

7 Pasient- og brukerrettightsloven 2-1 a.rett til nødvendig hjelp fra kommunens helseog omsorgstjeneste Pasient og bruker har rett til nødvendige helseog omsorgstjenester fra kommunen. Pasient og bruker har rett til et verdig tjenestetilbud i samsvar med helseog omsorgstjenesteloven 4-1 første ledd, bokstav b. Loven sier lite detaljert om hva dette er

8 Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2

9 Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 NB! Dette betyr ikke (bare) at også personer med psykisk lidelse eller ruslidelse har rett på helsetjenester, (selv om det tragisk nok må understrekes) men det betyr også at rus- og psykiske heletjenester skal forstås integrert i alle 6 punktene.

10 Psykisk helsearbeid og rusarbeid i Prop. 91 L 91 L sier: tjenester til personer med psykisk lidelse og ruslidelse forutsettes å støtte: Nødvendige prosesser som styrker mestring og egenomsorg, funksjonsevne, samhandling og tilpasning i lokalsamfunnet.

11 Kap 4: Krav til forsvarlighet, Krav til forsvarlighet er en rettslig standard og et stort tema Forsvarlighetskravet for helseog omsorgstjenesten er forankret i anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer. Hvilken kunnskap? Brukerkunnskap, erfaringskunnskap inn i fagfeltet

12 Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 Prop. 91 L: Hvilke tjenester kommunen plikter å gjøre tilgjengelig for befolkningen vil følge av 1) en tolkning av begrepet «nødvendige helseog omsorgstjenester» og 2) den opplisting av tjenester som særlig følger av lovforslaget 3-2 første ledd.

13 Psykisk helsearbeid og rusarbeid i Prop. 91 L Tung kritikk mot lovforslaget fra blant annet brukerog pårørendeorganisasjoner, Helsedirektoratet, Rådet for psykisk helse og Helsetilsynet Frykter at psykisk helse og rus lett vil bli nedprioritert i kommunen dersom det ikke nevnes særskilt i loven Departementet opprettholdt lovformuleringer men understreket at psykiske helsetjenester, psykisk helsearbeid, rustjenester og rusarbeid er sidestilt med somatikk Og dep. gjorde mange presiseringer i lovforarbeidet:

14 Psykisk helsearbeid og rusarbeid i Prop. 91 L Departementet legger til grunn at disse tjenestene er en integrert del av kommunens ansvar for helseog omsorgstjenester som faller inn under den overordnede reguleringen av helseog omsorgstjenester i 3-2 første ledd nr 1 til nr 6, og slik er en del av kommunens sørge-for ansvar. (Prop side ) I forarbeidet til 3-2 fremheves det spesifikt at i alle 6 nummeralternativene skal det være fokus på psykisk syke og personer med ruslidelse.

15 Psykisk helsearbeid og rusarbeid i Prop. 91 L I P91L understrekes at samme fagperson ofte vil tilby tjenester som er beskrevet i flere av nummeralternativene i 3-2 Det understrekes også at tjenestene ikke alltid er organisert ut fra nummeralternativene.

16 A Helse- og omsorgstjenesteloven 1 formål vi skal: forebygge, utrede, diagnostisere og behandle. B tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling, forebygge sosiale problemer, sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov, med respekt for den enkeltes integritet og verdighet

17 A Helse- og omsorgstjenesteloven 1 formål vi skal: forebygge, Her utrede, kan vi diagnostisere tenke sykdom og behandle. B tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling, forebygge sosiale problemer, sikre at den enkelte får mulighet Her til å må leve vi tenke og bo person selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov, med respekt for den enkeltes integritet og verdighet

18 Handler A om det egentlige og B bare om måten A blir utført på? Eller er B det egentlige? Hvor finner vi det som er virksomt?

19 Forskning Behandle molekyler eller behandle folk Trond Aarre, psykiater «tror mindre og mindre på at «det» sitter ï molekylene og mer på at det sitter mellom folk i relasjonene» Trond Hatling fordeling av forskningsmidler over 90% til medisinsk forskning. Minimalt i kommunene. Hvor vi leter etter kunnskap, handler om hva vi tror er virksomt!!!

20 Selve loven forventer altså mye fokus på personen - i vid forstand og vi trenger derfor et kunnskapsgrunnlag som (også) vektlegger dette perspektivet. Recovery representerer dette perspektivet. Da snakker jeg om recovery som filosofi, kunnskapsfelt og forskningsfokus for å utvikle praksis som bidrar til bedring.

21 Hva er behandling? Skal behandling forstås i denne rammen? Symptom-diagnostiseringdiagnose/lidelse-behandling, den medisinske forståelsesrammen, dvs behandling av lidelsen/diagnosen

22 Hva er behandling? Eller åpner loven for å forstå behandling i denne rammen? «jeg opplever å ikke ha det greit på grunn av rus eller vanskelige tanker/følelser jeg trenger hjelp for å oppdage (kartlegge) ressurser, vansker, ønsker og mål- for å avklare og komme fram til hva jeg kan gjøre og hva andde kan støtte meg med = «behandling» av personen

23 Hva er behandling? Vi må innta behandlingsbegrepet og gi det et bredere innhold, så lenge det finnes i lovteksten. Ikke akseptere at medisinsk forståelse skal ha hele eierforholdet til begrepet

24 Hva er diagnostistering? = navn på noe som er definert i et diagnosesystem? = samarbeid om kartlegging i en kommunal ramme --- ikke for å komme fram til diagnose, men for gjennom samarbeid komme fram til nyttig støtte fra fagperson. Støtte som er i takt med brukers recoveryprosess. --- også forventningsavklaring

25 Hva er viktig for deg? BrukerOla: Å oppleve den optimale rusen FagKari: Der ser dere vi kan ikke spørre slik? FagKari har glemt den personlige egenskapen «NYSGJERRIGHET» FagKari tror hun er viktigere enn hun er. Hun tror hun skal møte alle behov hos brukerola

26 Psykisk helsearbeid og rusarbeid i Prop. 91 L kan utføres av en rekke profesjonsgrupper og det kan skje innenfor ulike arenaer. HVORFOR FREMHEVES DET? Og hvorfor er begrepet HERUNDER tatt inn?

27 Psykisk helsearbeid og rusarbeid i Prop. 91 L Det understrekes særlig at kommunens habiliterings- og rehabiliteringstjenester ikke bare skal være av medisinsk art, men også dekke sosiale og psykososiale behov Og i den sammenheng nevnes det spesifikt at det må sikres helhetlig oppfølging av mennesker med psykiske lidelser, rusmiddelavhengighet, varig nedsatt funksjonsevne og mennesker som må omstille seg i forhold til bolig, arbeid og sosial deltagelse som følge av sykdom eller skade.

28 Departementet sine merknad til 3-2 6a) Med helsetjenester i hjemmet siktes det i og for seg ikke til noen klart definerte tjenester, Det er ikke innført noen rettslige grenser for omfang og type tjenester. Dette vil bero på en forsvarlighets- og hensiktsmessighetsvurdering Hensikten er å tydeliggjøre at det dreier seg om ulike helsetjenester

29 Departementet sine merknad til 3-2 6b) Begrepet personlig assistanse er valgt for å understreke viktigheten av brukermedvirkning og brukerstyring av tjenesten. Personlig assistanse omfatter også deltagelse i fritidsaktiviteter Personlig assistanse kan også organiseres som bistand til organisert deltagelse i aktivitetsgrupper og individuelt tilrettelagte tilbud i samarbeid

30 Departementet sine merknad til 3-2 6b) Nytt er at man har krav på opplæring som pasient. Altså ikke bare krav på opplæring i dagliglivets gjøremål, jf. tidligere sosialtjenesteloven. Det understrekes at det her ofte er nødvendig med tverrfaglig kompetanse --- jf ulike mestringskurs, kurs knyttet til selvfølelse, selvhevdelse, stressmestring, kunstterapi, musikk

31 Departementet sine merknad til a) og b) og det fortelles oss at det kan være utfordrende å etablere et skille mellom a) og b) og det fortelles oss at a) og b) også kan være en del av en helhetlig oppfølging som også omfatter behandling (4) og rehabiliteringer (5)

32 Psykisk helsearbeid og rusarbeid i Prop. 91 L Hjelpen må være helhetlig og grunnes på dialog og samhandling med bruker og samarbeid mellom personal

33 Psykisk helsearbeid og rusarbeid i Prop. 91 L Prop. 91 L fremhever disse behovene som sentrale innen psyk og rus: Hjelp til å oppnå bedring og mestring i forhold til å fungere godt i livet på ulike arenaer og i forhold til psykisk lidelse og ruslidelse, symptomer og avhengighet. Fokus vil ofte være utenfor hjemmet og handle om hjelp til ulike typer omstillinger for brukeren.

34 Sandnes kommune vil utvikle gode og kunnskapsbaserte rus- og psykiske helsetjenester i tråd med lovkrav og for eksempel «sammen om mestring» ( ) Tjenester som er lett å nå, kommer raskt i gang, avklares i kartleggingssamarbeid, fleksible, målrettede, forutsigbare, individuelt tilpasset, endres etter brukertilbakemeldinger

35 Psykisk helsearbeid og rusarbeid i Prop. 91 L Sandnes kommune har tradisjon for å hjemle tjenester her Nå vil vi hjemle tjenester i 2-4,5 og 6 og 3-3

36 Psykisk helsearbeid og rusarbeid i Prop. 91 L Tjenester etter 3-2. nr 6 a-b skal gis etter individuelle vedtak (så sant tjenestene er beregnet til å vare lenger enn 2 uker) og 5 krever ikke enkeltvedtak

37 Kommunens rus- og psykiske helsetjenester skal omfatte; * Kartlegging (utredning) (hol 3-2.4) * Behandling/ rehabilitering (hol og 5) * Heletjenester i hjemmet og personlig assistanse (hol a og b) * Aktivitetskontakt (hol a og b) * Plass i institusjon (hol c) * Velferds- og aktivitetstilbud (hol 3-3)) Og noen til ( 10)

38 Sak til politisk behandling Om kartlegging, behandling/rehab, helsetj i hjemmet Vilkår generelle (det vamlige) til spesielle for a)-d) Vedtak eller avtales direkte, basert på faglig tillit (jf tillitsreformen i Oslo)

39 Helse- og omsorgstjenesteloven Bestemmelsen sier ikke noe om hvilke tiltak HOTj skal arbeide for blir iverksatt, men gir tjenesten anledning til å utvise nytenkning og kreativitet Vi skal gi tjenester etter HOTjenesteloven og de skal være forsvarlige. Vi har tro på recoveryfilosofien som et fundament for fag og praksis også ut fra plikter etter HOTj.loven