Vedtak for gode tjenester. Fagkurs, Williams syndrom 6. juni 2017

Transkript

1 Vedtak for gode tjenester Fagkurs, Williams syndrom 6. juni 2017

2 Krav til utformingen «Tjenestetilbudet til den enkelte kan ikke være mindre omfattende eller på annen måte ligge under det som til enhver tid oppfattes som en forsvarlig minstestandard» Fra Veileder i saksbehandling «Det er noen i kommuneadministrasjonen som hevder vi er for nærme brukerne, de er redd for at vi rett og slett gir for gode tjenester. De ønsker at vi skal opptre mer nøytralt, og et redskap for å sikre dette er at vi kanskje må begynne å saksbehandle andre distrikt enn de vi selv er plassert i, for å skape avstand til brukerne. Men vi har standarder å følge, og bystyret står ikke over Norges lover» Fra Masteroppgave (Stokke 2011)

3 Vedtak om personlig assistanse - praktisk bistand og opplæring Personlig assistanse er hjelp til og opplæring i alle dagliglivets gjøremål i og utenfor hjemmet, herunder hjelp til en meningsfull fritid og samvær med andre Av stor betydning for den enkeltes livskvalitet Lovens begrep «personlig assistanse» er valgt for å understreke viktigheten av brukermedvirkning og brukerstyring i tjenesten Det skal legges stor vekt på hvordan brukeren selv ønsker assistansetilbudet utformet Tjenesten omfatter tilnærmet alle voksne med WS

4 Hva er formålet med loven? 1. forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne 2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer 3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre 4. sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud 5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov 6. sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet 7. bidra til at ressursene utnyttes best mulig (Helse- og omsorgstjenesteloven, 1-1)

5 Noen premisser for saksbehandlingen og beslutningen Forvaltningsloven Så godt opplyst som mulig 17 Innsynsrett 18 Skriftlig vedtak 23 Skriftlig begrunnelse 24 Innhold i begrunnelsen 25 De regler vedtaket bygger på De faktiske forhold som er lagt til grunn Hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn

6 Aktiv omsorg Rundskriv I- 5/2007 Dagliglivets gjøremål er mer enn rene omsorgsoppgaver ta del i hverdagslivets opplevelser og aktiviteter opprettholde kontakt med familie og sosialt nettverk holde seg orientert være i fysisk aktivitet være aktiv med utgangspunkt i egne engasjement og interesser Forebygging

7 Det diagnosespesifikke.. Omsorgsfulle, stor empati Tillitsfulle Utfordringer rundt motivasjon Vondter Nedsatt fysisk aktivitet Motorikk, bindevev, tilstivning av ledd, holdningsforandringer Trettbarhet Engstelser, bekymringer og grublerier Spesifikke fobier Musikk Behov for bekreftelser Normalitetssøken Gjøre til lags Kan lure en

8 I eget hjem Trygghet Sosialt nettverk Opprettholde kognitive og motoriske/ fysiske ferdigheter Opplevelse av helhet samarbeid mellom hjem, foreldrehjem og arbeidsplass Like forventninger fra miljøpersonalet Jevnlige samtaler Oversikt Kontinuitet

9 På arbeidsplassen Tett oppfølging Selvinstruksjon Pauser og redusert arbeidstid Balanse mellom krav og ferdigheter Et eget arbeidsområde eller arbeidsliste Støyende og travle arbeidsomgivelser Obs produksjonskrav ved vekstbedrifter Ta hensyn til motoriske ferdigheter Variasjon i arbeidsoppgavene for kroppen og hodet for å ikke miste motivasjon/gå lei

10 Prosessen fram til et vedtak alle partene er fornøyd med.. Omstridt begrep; «godt nok» - I lovens forstand? - Etter faglige kriterier? - For personen og de foresatte sjøl? Saksbehandlingsveilederen Punkt 3.1 om tildeling av tjenester og utmåling av behovet Punkt 3.4 om detaljeringsgraden i vedtaket

11 Utforming av vedtak - detaljeringsgrad Vedtaket skal utformes slik at mottakeren vet hvilke tjenester som skal gis, i hvilket omfang og til hvilken tid Så konkret utformet at det skaper forutsigbarhet for pasienten/brukeren Også så fleksibelt at det tar høyde for normale svingninger i bistandsbehovet Ikke så spesifikt at det stadig må endres, eller ikke overlater noe til tjenesteutøvernes faglige vurderinger Heller ikke så lite spesifikt at tjenesteyternes kapasitet blir avgjørende (Punkt 3.4 i Veileder for saksbehandling)

12 Utforming av vedtak - formålsangivelse Bør angi hva som er målsetningen med de tjenester og tiltak som tilbys Dette bidrar til en forventningsavklaring Samtidig vil det bidra til å konkretisere og tydeliggjøre for tjenesteyterne hva som er formålet med tjenesten Foresatte vil ha bemanningsfaktoren fordi det gir trygghet. For brukere betyr det noe å få vedtaket tidsdefinert, fordi de dermed ikke skal måtte dele ressursene med naboen sin (Masteroppgave, Stokke 2011)

13 Utforming av vedtak - tidsangivelse Ingen krav om tidsfesting av omfang og tidspunkt Fleksibilitet vektlegges Tydelig angivelse av rammer og eventuelle mål, slik at vedtaket forplikter kommunen i tilstrekkelig grad, samtidig som det gir forutsigbarhet for pasient/bruker Viktig for (intern)kontroll og klage Av ulike grunner gir vi litt ekstra ressurser i vedtaket i en oppstartsperiode. Dette skal trygge beboeren, foresatte, men også utførerne slik at de kan senke skuldrene og kjenne seg trygge på at de har tiden de trenger til å bli godt kjent med beboeren. (Masteroppgave, Stokke 2011)

14 Vedtak uten timefesting Så klart og utvetydig at det ikke er noen tvil om hva som er innvilget eller avslått det kan påklages oppfyllelse kan kontrolleres Begrunnelse som viser hvorfor vilkårene for tjenesten er oppfylt kommunen mener at de innvilgede tjenestene dekker nødvendige behov på en forsvarlig måte

15 Gode vedtak betinger gode søknader - skap en referanseramme Hovedtrekkene ved diagnosen Dokumentasjon, f. eks. Frambus nettsider, Genereviews, Rarelink, Orphanet, artikler Diagnosespesifikke konsekvenser på ulike områder Beskrivelse av person, funksjon og bistandsbehov Unngå slagsiden der den voksne med diagnose i for stor grad får lov til å definere bistandsbehovet og dermed som oftest nedskalerer det

16 En studie om kunnskapsinnhenting Tas beslutninger i forbindelse med saksbehandling av sjeldne og lite kjente tilstander på sviktende kunnskapsgrunnlag i kommunene? - En studie av kommunal saksbehandling og voksne med Williams syndrom Manglende forforståelse og referanse til innholdet i søknaden Manglende viten om hvor man finner relevant kunnskap, den er ikke-eksisterende eller den er vanskeligere tilgjengelig Spredt, fragmentert og ofte lite viten om hva diagnosen innebærer, både i et leve med perspektiv og mer relatert til spesifikke fagområder som medisin, psykologi, pedagogikk etc. Krever aktiv tilnærming til nye arenaer for kunnskap og informasjon, for eksempel sykehusavdelinger, habiliteringstjenesten, kompetansesentre. Brukerkunnskap får økt betydning og status

17 Oppsummert, det gode vedtaket Voksne med WS roper ikke høyest - ekstra viktig med et detaljert vedtak Trygghetsskapende tiltak Tid til samtaler grad av hjelp vs grad av selvstendighet, sorg rundt annerledeshet Motivasjon og veiledning rundt trening og kosthold Annen helseoppfølging Tiltak knyttet til ADL Kjærester og seksualitet Tiltak knyttet til sosial kompetanse Angstforebyggende tiltak.. Ved å legge seg på normer for «godt nok» i saksbehandlingen vil trolig en del av disse momentene enten reduseres i omfang eller kanskje ikke vedtaksfestes i det hele tatt