Behandlet av Sakstype Møtedato Saknr 2 Utvalg for helse- og

Transkript

1 Arkivsak-dok. 16/14127 Arkivkode Saksbehandler Steinar Trefjord Behandlet av Sakstype Møtedato Saknr 2 Utvalg for helse- og Utvalgssaker /17 sosialtjenester Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne Behandling av utvalgssak SAKSPROTOKOLL Lovhjemling og kriterier for rus- og psykisk helsearbeid Utvalg for helse- og sosialtjenester har behandlet saken i møte sak 3/17 Møtebehandling Votering Rådmannens innstilling datert ble enstemmig vedtatt. Vedtak Utvalg for helse- og sosialtjenester godkjenner vilkår for rus- og psykisk helsearbeid som beskrevet i saken. Dokumentet er ikke signert da Sandnes kommune benytter elektronisk godkjenning.

2 Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Steinar Trefjord Behandles av Sakstype Møtedato Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne Behandling av utvalgssak Utvalg for helse- og sosialtjenester Utvalgssaker Lovhjemling og kriterier for rus- og psykisk helsearbeid Saken gjelder Mestringsenheten har utarbeidet forslag til nye vilkår for psykisk helse- og rustjenester som presenteres i denne sak. Saken gir også en oppdatert beskrivelsene av tjenestene som blir gitt i dag. Saken er behandlet i bruker- og pårørendeforum ved mestringsenheten Forumet stiller seg bak forslaget. ene foreslås gjelde fra 20. mars. I saken presenteres først generelt om hva som forventes av helse og omsorgstjenesten innen rus og psykisk helse. Deretter utdypes bakgrunn for vilkårene med vekt på målgrupper, forslag til vilkår, ivaretagelse av pasient- og brukerrettigheter og til sist litt om rutiner og samarbeid. Bakgrunn for saken Etter sammenslåingen av seksjon rusvern og psykisk helse til mestringsenheten i 2011 ble det samme år vedtatt vilkår for psykiske helsetjenester. Fordi en var i en omstilling med rusvern ble det ikke laget vilkår for rusarbeid samtidig. I 2012 kom ny helse- og omsorgstjenestelov som er felles for rus- og psykisk helsearbeid. Dette krever at både rus- og psykisk helsearbeid trenger en oppdatering med hensyn til lovhjemling av tjenestene og vilkår for tildeling. De nye vilkårene er hjemlet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (hol). Hva forventes i dag av helse- og omsorgstjenester innen rus- og psykisk helsearbeid. Pasienter og brukeres rett til «nødvendige helse- og omsorgstjenester» er gitt i Pasient- og brukerrettighetsloven og kommunens plikt til å sørge for dette følger av Helse- og omsorgstjenesteloven. Loven pålegger ikke kommunen en bestemt måte å imøtekomme pasienten/brukerens rettigheter på men at det er nødvendig med stor bredde i type tjenester innen rus- og psykisk helsearbeid, framkommer av helse- og omsorgstjenesteloven og av lovforarbeidet, Prop. 91 L. Det presiseres i lovforarbeidet at det forutsettes at rus- og psykisk helsearbeid inngår i alle de 6 punktene som listes opp under 3-2 i helse- og omsorgstjenesteloven: Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester. I tillegg understrekes det at 3-3. Helsefremmende og forebyggende arbeid også er relevant i innen rus- og psykisk helsearbeid. Side 1 av 7

3 I Sandnes Kommune har rådmannen delegert hovedansvaret for rus- og psykisk helsearbeid til voksne til mestringsenheten. Dette omfatter følgende tjenester, med henvisninger til helse- og omsorgstjenesteloven: 3-2: Utredning og behandling (pkt 4), Sosial og psykososial, habilitering og rehabilitering (pkt 5), Helsetjenester i hjemmet (pkt 6a), Personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt (pkt 6b) Plass i institusjon (pkt 6 c). 3-3: Velferds- og aktivitetstiltak for personer med rus eller psykiske vansker som har behov for det. 10-1, 2 og 3 Tjenester som omfatter rus og tvang. Tilbakeholdelse i institusjon og tiltak overfor gravide med rusmisbruk Tjenestene i mestringsenheten er de siste årene i stor grad utviklet i tråd med de nyeste lovkravene. Utarbeidet beskrivelse av tjenestene og nye forslag til vilkår benytter mye av de samme formuleringer som i lovtekstene. Generelt kan vi si at rus og psykisk helsearbeid krever mange ulike tilnærminger både for å forstå kompleksiteten i hva som skaper rus- og psykiske vansker og for å gi god hjelp. Innen dette feltet er det ingen enkle svar og derfor heller ingen forklaringsmodell som kan stå alene. Utgangspunktet vil alltid være å spørre brukeren «hva er viktig for deg?» Så er det fagpersonens rolle, i tett samarbeid med brukeren, å finne fram til hvilken støtte brukeren trenger for at han/hun skal finne sin vei til bedring, sin vei til mestring og finne motivasjon og støtte til å ta de gode valgene. For noen handler det om finne det gode liv på tross av vansker, symptom eller plager som en ikke så lett blir kvitt. Dette arbeidet krever både erfaringskompetanse og ulike fagkompetanser. Ikke minst kreves at tjenestene er fleksible og kan «snu seg rundt» og intensiveres i perioder det trengs. I andre perioder kan det være tilstrekkelig at bruker har den trygghet at han vet at han kan få hjelp «når det topper seg» og kan derfor leve med mindre oppfølging i lengre tid. Noen tjenester har karakter av å være kortvarige, med konkrete målsettinger brukeren ønsker å nå (for eksempel et mestringskurs), mens andre tjenester gis hyppig og over tid og bruker er avhengig av disse for å opprettholde et godt funksjonsnivå og et verdig liv. Målgrupper Det er blitt vanlig å dele inn målgruppene i tre hovedforløp, slik den siste nasjonale veileder for rusog psykisk helsearbeid anbefaler («Sammen om mestring») Hovedforløp 1: Milde og kortvarige problemer Hovedforløp 2: Kortvarige alvorlige problemer/lidelser og langvarige mildere problemer/lidelser Hovedforløp 3: Alvorlige langvarige problemer For å gi et lite bilde av brukergruppen, tar vi med noen få eksempler på problemområder i de tre forløpene: Forløp 1 milde og kortvarige problem: Angst, depresjon eller søvnvansker i mild eller moderat grad. Bruk av illegale rusmidler uten klar funksjonssvikt. Høyt alkoholkonsum uten tydelig skadelig bruk. Forløp 2 kortvarig og alvorlig problem: Akutte psykoser eller traumer med god prognose. Tidsbegrenset skadelig bruk av alkohol. Forløp 2 - langvarige mildere problemer: Langvarige mildere depresjoner eller angstlidelser, tilbakevennende depressive episoder, illegale rusmidler uten avhengighet, mindre alvorlige personlighetsforstyrrelser. Forløp 3 - alvorlige langvarige problemer: Medikament- eller rusmiddelavhengighet, alvorlig depresjon, alvorlige bipolare lidelser eller psykoselidelser, schizofreni. side 2 av 6

4 Sandnes kommune - rådmannen Det vil være glidende overganger mellom de ulike forløpene og den enkeltes problem og situasjon kan raskt endre seg. Dette krever tjenester som er preget av lett tilgjengelighet og fleksibilitet. Personer som opplever at de har problemer med å mestre hverdagen på grunn av psykiske vansker og/ eller rusproblem kan henvende seg muntlig eller skriftlig og be om hjelp. Samarbeidspartnere kan henvende seg etter samtykke fra bruker. Kartlegging kan vare inntil 3 måneder. Generelle vilkår. Alle som opplever at de har psykiske vansker og/ eller rusproblem kan henvende seg muntlig eller skriftlig og be om hjelp. Samarbeidspartnere kan henvende seg etter samtykke fra bruker. Kartlegging (utredning) (hol 3-2. punkt 4) Kommunal kartlegging (utredning) innen rus og psykisk helsearbeid skjer i et samarbeid mellom bruker og eventuelt pårørende. Hensikten er å utforske brukerens vansker og ressurser for å komme frem til en felles forståelse av behov og hvilke tjenester som kan være aktuelle. Er bestillingen tydelig fra brukeren og det ikke er alvorlig funksjonssvikt, er kartleggingen begrenset og kortvarig, ofte bare en kort samtale. I forløp 3 og i noen grad forløp 2 har utredningen ofte et mer helhetlig perspektiv med fokus på hele livssituasjonen til bruker og det gjøres en grundigere kartlegging over flere samtaler. Kartlegging kan også ha som mål å avklare evt behov for diagnostisering for evt alvorligere lidelser. Dette er mest relevant i forløp 1. Kartlegger tilbyr da hjelp til å komme i kontakt med andre instanser, oftest spesialisthelsetjenesten. I noen tilfeller er kartleggingsfasen en blanding av kartlegging, veiledning (los til andre tjenester utenfor kommunen) og samtaler med karakter av behandling/terapi. Noen ganger avklares raskt at tjenester ikke er aktuelle fordi problemene kan løses uten hjelp fra det offentlige. En kartlegningsperiode varierer fra en kort enkeltsamtale til flere samtaler over maksimalt tre måneder. Det er ikke spesielle vilkår for å starte en kartlegging utover de generelle vilkår som er nevnt over. Behandling (hol 3-2.4) / psykososial rehabilitering (hol 3-2.5) Behandling er en felles benevnelse på oppfølging som gis i en tidsavgrenset intervensjon med konkrete endrings- eller bedringsmål. Oppfølgingen bygger på gjennomført kartlegging og mål som er satt i tett samarbeid med bruker. Behandling skjer i form av en systematisk samtalebehandling individuelt eller i gruppe, ferdighetstrening eller i form av opplæring/mestringskurs. Sentrale elementer i behandlingen er støtte til selvhjelp, kognitiv terapi, relasjonsterapi, endringsterapi, musikkterapi, kunstterapi, nettverksmøte, eller andre anbefalte tilnærminger. Mestringsenheten vektlegger terapiformer som fremmer selvstendighet, selvhevdelse/empowerment og mestringsevne. Under behandling inngår også tilbud gjennom prosjektet «rask psykisk helsehjelp». Her tilbys personer i hovedforløp 1 terapisamtaler eller kurset «tankens kraft». Side 3 av 7

5 Psykososial rehabilitering har som mål å redusere negative sider og konsekvenser av en (lang) periode med rus eller psykisk sykdom. Psykososial rehabilitering er oppfølging hvor brukerne har definerte mål om å gjenvinne selvstendighet, bedre mestring av hverdagens utfordringer, bedre sosial fungering og deltagelse i samfunnet. Tverrfaglig samarbeid og individuell plan er ofte nyttig. Tiltak under psykososial rehabilitering kan inngå i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), hvor utdeling av medisin er en av oppgavene. Noen personer er vanskelig å nå med tanke på både utredning, diagnostisering og behandling/rehabilitering. Ofte er dette personer med samtidig alvorlig psykiske vanker og rusavhengighet. Kommunen har derfor satt sammen et team som består av bred kompetanse både fra kommunen og spesialisthelsetjenesten (FACT). Teamet jobber med utredning, behandling og psykososial rehabilitering. Noen tjenester gis også som helsetjenester i hjemmet (se under) Bruker og fagperson kommer i samarbeid fram til innholdet i hjelpen. Innholdet i tjenesten gjøres tydelig og forutsigbar for bruker, gjerne i form av enkle, skriftlige avtaler. Samarbeidspartnere kan henvende seg etter samtykke fra bruker. Utover de vilkår som er nevnt over i avsnittet generelle vilkår, må den som henvender seg ha ønske om endring og ønske å jobbe aktivt med egen bedringsprosess etter konkrete målsettinger for behandlingen/rehabiliteringen. Støtte fra helsepersonell vurderes som viktig for å nå målsettingene. Velferds- og aktivitetstiltak og opplyse/veilede til andre helsefremmende og sosiale tilbud (hol 3-3) En rekke tilbud organisert ut fra vårt mestringssenter i Julie Eges gate 6 eller mottaks- og oppfølgingssenter (MO-senter) i Langata 96. Eksempler er Åpen Cafè, volleyball, pilates, handverksarbeid, kunstuttrykk, trening, turer, matlagingskurs og andre kurs. Veiledning til å komme i kontakt med frivillige lag og organisasjoner. Det er ikke spesielle vilkår utover de generelle vilkår som er nevnt over. Helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse og aktivitetskontakt Helsetjenester i hjemmet og personlig assistanse (hol a og b) I lovforarbeidet til helse- og omsorgstjenesteloven bemerkes at helsetjenester i hjemmet og personlig assistanse i praksis ofte er vanskelig å skille. Dette fordi tjenestene glir over i hverandre og ofte utøves av samme person, samtidig. Tjenestene vil også ha elementer av både behandling og rehabilitering. Dette er tjenester som skal sikre hjelp og et verdig liv til den som er mest avhengig av hjelp, ofte over tid. Tjenestene er aktuelle ved langvarige problemer, nedsatt egenomsorgsevne, stor funksjonssvikt, isolasjon/ensomhet, store problemer i forhold til dagliglivets utfordringer, inaktivitet, slitsomme symptomer og lite eller krevende nettverk hvor en i stor grad er avhengig av sosialfaglig og helsefaglig hjelp over tid. Denne hjelpen gis i eller med utgangspunkt i hjemmet. Noen behov er klart medisinske eller knyttet til å administrere medisin. Fokus i helsetjenester i hjemmet og personlig assistanse er å hjelpe brukeren til det som gir best mulig liv og hjelpe brukerne til å se nye muligheter i livet gjennom motiverende samtaler. Fokus på pårørende, nettverk og deltagelse i samfunnet. Stressreduserende tiltak for å forebygge tilbakefall. Tiltak for ernæring og fysisk helse. Ofte er det behov for samarbeid med andre instanser og koordinering av tjenester, gjerne med bruk av individuell plan. Aktivitetskontakt ( 3-2.6b) Aktivitetskontakt tilsvarer støttekontakt. Tilbudet er for personer som er avhengig av side 4 av 7

6 mer tilrettelegging enn det som gis etter 3-3 (se over) for å bryte isolasjon og delta i aktiviteter. Aktivitetskontakt gis individuelt eller i gruppe. Utover de generelle vilkår som er nevnt over, skal det gjøres en faglig skjønnsvurdering av hjelpebehovet og fattes et enkeltvedtak. Vurderingen gjøres som en del av kartleggingen beskrevet over. Bruker må fylle ut egensøknad. I det faglige skjønnet vektlegges graden av funksjonssvikt relatert til: Egenomsorg Vansker med å mestre å bo og dekke grunnleggende behov Krevende symptombelastninger knyttet til psykiske lidelse eller rusatferd Isolasjonsproblematikk Verdig liv Opphold i institusjon (hol c) Kommunen tildeler noen få plasser i institusjon der tjenestene ikke klarer å gi tilstrekkelig trygghet og oppfølging etter 3-2. Personer kan bo sammen med andre i samme bygg hvor alle de andre beboerne også er tildelt institusjonsplass eller en bor sammen med personer som mottar timebaserte tjenester (for eksempel i et bofellesskap) eller det kjøpes plass i privat institusjon. Personer som opplever at de har problemer med å mestre å bo og dra omsorg for seg selv kan søke om tjenesten. Når det etter en faglig behovsvurdering konkluderes med at tjenesten ikke klarer å møte brukerens behov tilstrekkelig og på en forsvarlig måte etter a og b, og bruker ikke er i stand til å dra omsorg for seg selv, kan det innvilges plass i kommunal institusjon eller kostnadsdekning for plass i privat institusjon. Bruker må fylle ut egensøknad. Tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige (hol 10-1,2 og 3) Etter melding fra pårørende om omfattende rusmiddelbruk, vil helsepersonellet undersøke og vurdere om det er grunnlag for å fremme sak til Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker for tilbakeholdelse i institusjon uten samtykke fra bruker. Institusjon for behandling utpekes av spesialisthelsetjenesten. Punkt to gjelder undersøkelse, tilrettelegging og behandling av gravide rusmiddelavhengige. Initiativ kan tas fra helsepersonell eller andre med tilsvarende myndighet. 1. Tvangstiltak vurderes og evt iverksettes overfor personer med omfattende og vedvarende rusmisbruk. Andre hjelpetiltak har ikke vært tilstrekkelige. 2. Bruker er i tillegg gravid og det er overveiende sannsynlig at barnet vi blir født med skade. Ivaretagelse av pasient- og brukerrettigheter Skillet i pasient- og brukerrettighetsloven 2-7 mellom tjenester som krever enkeltvedtak og tjenester som ikke gjør det, skal blant annet sikre at ytelse av helsehjelp ikke byråkratiseres unødig. Samtidig har lovgiver også vurdert at det er behov for regler som sikrer forutsigbarhet og rettferdig fordeling av tjenester som har stor betydning for den enkelte, og hvor tilgangen vil være begrenset som følge av inngangskriterier og knappe ressurser. (Ny veileder for saksbehandling, 2016, IS-2442) side 5 av 7

7 I Mestringsenheten har vi fattet enkeltvedtak på alle tjenester på psykisk helse og rus med unntak av kriseintervensjoner og åpne tilbud som kafè og noen aktiviteter. I dag er alle tjenester samlet i samme lov (helse- og omsorgstjenesteloven) og rus- og psykisk helsearbeid er i dag mangfoldig, skal møte et stort spenn i målgrupper og et stort spenn i type tjenester. Det er derfor naturlig å hjemle tjenester i flere paragrafer, som beskrevet over. Dette får som konsekvens at noen tjenester tildeles etter enkeltvedtak mens andre avtales direkte mellom fagperson og bruker eller etter en fordeling i et «fordelingsmøte». Tjenester etter enkeltvedtak Brukere og pasienter som i stor grad er avhengige av rus- eller psykisk helsehjelp for å mestre hverdagen og krevende symptom/rus tildeles etter behovsvurdering i form av et enkeltvedtak. Det samme gjelder personlig assistanse og aktivitetskontakt som er beregnet for personer med betydelige funksjonsnedsettelser. Den faglige behovsvurderingen vil vektlegge graden av avhengigheten av hjelp og graden av funksjonsnedsettelser innen gitte områder (se tjenestene) Intensjonen med vedtak er å sikre at de som trenger nødvendige helse- og omsorgstjenester aller mest, for å leve et vanlig og verdig liv, får det. Bruker har rett på en grundig behovsvurdering og innhold og omfang av tjenestene skal beskrives detaljert slik at bruker vet hva han eller hun kan forvente av hjelp og hva som evt kan klages på. Bruker skal kunne klage på selve vedtaket, altså tjenestens navn (innhold) og omfang (antall timer). Her er klageretten i tillegg til pasientrettighetsloven 7-2 også hjemlet i forvaltningsloven 27. Tjenester som avtales direkte mellom fagperson og bruker eller etter en fordeling i et «fordelingsmøte». Intensjonen er lett tilgjengelige tjenester, rask hjelp og fleksible tjenester, med minst mulig byråkrati fra henvendelsen kommer til hjelpen gis. Basert på hva som kommer frem i den første og senere samtaler vil den ansatte og den som søker hjelp, i fellesskap komme frem til innhold i tjenesten. Hjelpen vil være målrettet og tidsbegrenset og ha konkrete endrings-/bedringsmål som brukeren ønsker å nå. Bruker kan klage på tjenestene som gis. Klagen kan omfatte kvaliteten på helsehjelpen, eller helsepersonells oppførsel, jf Pasient- og brukerrettighetsloven 7-2. Begge disse «veier» inn til tjenester skal sikre brukerens rettigheter etter pasient- og brukerrettighetsloven. I tillegg skal kartlegging, tildeling og tjenester følges med gode rutiner for tilbakemeldinger til brukere som mottar tjenestene om innholdet i og omfanget av hjelpen. Det samme gjelder krav til journalføring, koordinering og samarbeid. Det kan være glidende overganger mellom de ulike forløpene og den enkeltes problem og situasjon kan raskt endre seg. Dette krever en fleksibilitet i tjenestene som vi vil tilstrebe. Rutiner og samarbeid Rutiner ved henvendelse, søknad og vedtak: Helse- og omsorgstjenester gis på grunnlag av henvendelse eller søknad fra bruker selv. Alle som selv opplever at de har problemer med å mestre hverdagen på grunn av psykiske vansker eller rusproblem kan ta kontakt eller søke. Det kreves ingen henvisning fra andre, men ofte vil det være aktuelt å be om tilleggsopplysninger fra andre helsekontakter eller andre viktige personer brukeren oppgir. Noen tjenester har mer spesifiserte vilkårr og dette fremgår under hver enkelt tjeneste som beskrives under. Ved henvendelse om tjenester foretas en fordeling av hvem som hjelper hvem fra et eller flere tverrfaglige «fordelingsteam». Det er et mål at fordelingsteam også har brukerkompetanse hos en eller flere av medlemmene. Noen tilbud gis i form av «drop in» da gis hjelpen direkte der og da, uten å gå veien om tildelingsteamet. Ved søknad om tjenester etter a-c benyttes felles egensøknad for helse- og omsorgstjenester. Når det gjelder behov for helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse eller aktivitetskontakt gjøres det en faglig behovsvurdering (utredning). Vedtak fattes av mestringsenhetens vedtaksteam som består side 6 av 7

8 av en med psykisk helsefaglig kompetanse, en med rusfaglig kompetanse, en psykolog og administrasjonskonsulent. Forslag til vedtak: Utvalg for helse- og sosialtjenester godkjenner vilkår for rus- og psykisk helsearbeid som beskrevet i saken. Rådmannen i Sandnes, Elin Selvikvåg kommunaldirektør Trude Lønning enhetsleder Vedlegg: Dokumentet er ikke signert da Sandnes kommune benytter elektronisk godkjenning. side 7 av 7