Kommunedelplan oppvekst

Transkript

1 Kommunedelplan oppvekst Under følger utkast til målformuleringer innenfor to av fire strategier/fokusområder i kommunedelplan for oppvekst: Forebygging og medvirkning. Det må understrekes at dette er et uferdig dokument. Nederst i dokumentet ligger innspillene fra barn og unge og en oversikt over innspill fra gjennomførte medvirkningsmøter. 5.1 Forebygging Forebygging omfatter både universell forebygging/universelle tiltak og det som gjerne omtales som tidlig innsats. Forebygging dreier seg om å legge til rette for økt mestring, læring, utvikling, helse og livskvalitet ved å forhindre at problemer oppstår, eller ved å gjøre den enkelte og samfunnet bedre i stand til å møte de problemer som oppstår og derigjennom forhindre eller forsinke en forverring av problemene. Universell forebygging omfatter alle grupper i samfunnet, handler i stor grad om den brede innsatsen og omfatter dermed alle tiltak som fremmer utvikling og fysisk, psykisk og sosialt velvære og helse. Tidlig innsats retter seg på sin side mot grupper eller enkeltpersoner som har økt risiko for, eller allerede har utviklet, et problem. Målet er her å gi tilpasset hjelp tidlig slik at det opprettholdes en best mulig utvikling. Evne til tidlig inngripen med riktig kompetanse er kanskje den mest kritiske lenken både innen oppvekst og i hele helse- og omsorgskjeden. God tilgang på faglige vurderinger og utredninger når de første tegnene på problemer eller sykdom oppstår, betyr at tjenester og tiltak kan settes inn tidlig og ha optimal effekt. Det ligger åpenbare gevinster i dette, både på individ- og samfunnsnivå. Tidlig innsats handler om å få oversikt over utfordringene befolkningen og sette inn tiltak før det utvikler seg til varige problemer. Dette kan gjelde tidlig innsats i et barns læringsløp, i et sykdomsforløp eller ved funksjonsfall, men det er vel så viktig i et livsforløp. Å investere i barn og unges psykiske og fysiske helse er avgjørende i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Tidlig innsats rettet mot barn og unge bidrar til å legge grunnlaget for god livsmestring gjennom livet. Forebyggende og helsefremmende Universelle tiltak og tidlig innsats Hovedmål: Alle barn skal bli sett Slik vil vi ha det Dette må gjøres Alle barn skal glede seg til å gå i barnehagen og på skolen Alle barn skal ha mulighet til å delta jevnlig på minst en fritidsaktivitet Det jobbes aktivt for å forebygge krenkelser av barn og ungdom Alle barn og unge skal få eksistensiell erfaring Alle barn skal ha god oppfølging og omsorg Barndommen skal ha en egenverdi

2 Utfordringer i barns oppvekst skal oppdages, avdekkes og sette i gang tiltak så tidlig som mulig, hovedsakelig der de oppholder seg Barn skal oppleve mestring uten stress Alle barn skal ha realistiske læringsmål Alle tiltak har et perspektiv på å mobilisere det enkelte barn og unges ressurser 5.2 Medvirkning Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet fastslår at pasientenes behov skal settes i sentrum for utvikling og endring av helse- og omsorgstjenesten.: «Ingen beslutninger om meg uten meg.» Barns rett til medvirkning slås fast i FNs barnekonvensjon artikkel 12, noe som gjenspeiles bl.a. i barnehagelovens 3: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Medvirkningsprosesser bør gjennomføres innenfor alle typer offentlige tjenester, både på systemnivå og individnivå. Opplevelse av mestring forutsetter aktiv deltakelse i beslutningsprosesser, at enhver får uttrykke og påvirke prosesser og tiltak som berører en selv. Tjenestemottakere og pårørende skal gis større innflytelse over egen hverdag. Medvirkning Hovedmål: «Ingen beslutninger om meg uten meg» Slik vil vi ha det Dette må gjøres Barnets beste skal alltid gjelde Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det og barnets meninger skal tillegges vekt. (Barnekonvensjonen) Barnefamilier skal oppleve å få den tjenesten de trenger, til rett tid Dialog og inkludering er et innarbeidet prinsipp Barneperspektivet skal ligge til grunn for alt arbeid Alle ansatte har god relasjonskompetanse Familier skal føle seg trygge på at kommunen ønsker å bistå

3 Hva sier barn/unge selv? Under prosessen fram til denne planen er det gjennomført medvirkningsmøter med kommunens ungdomsråd og to elevråd i Ungdomsskolen. Møtene ble organisert med en kort innledning om planarbeid generelt og satt opp spørsmål med bakgrunn i de strategier som var vedtatt. Ungdommene ble utfordret på hva som vil være viktig for oppvekstmiljøet i Lillehammer de neste ti årene. Her følger et utdrag av tilbakemeldingene: For stor prestasjonskultur. Venner, skolemiljø, mat og søvn, generell helse, fritidsaktiviteter er viktig for å ha det bra Ønsker mer medvirkning Legge til rette for tidlig inkludering, motvirke samling av grupper med annen bakgrunn i samme klasse. God norskopplæring Psykisk helse som tema i skolen, øke omfang og tidligere i skoleløpet. Mer om livet generelt og det å være sammen Mer lek og flere sosiale aktiviteter i skolen og på tvers av skoler. Skole mer enn bare skole. Barn må glede seg til å gå på skolen. Bedre oppfølging, mindre klasser Bedre individuell oppfølging og tettere samarbeid hjem-skole, også på vdg. Mer synlig helsesøster og sosiallærer. De vet hvor de skal henvende seg, men de må være mer tilstede i elevmiljøet. Åpne for kontakt om utfordringer på nett. Barn må trygges på at det er normalt å ta kontakt. Ønsker noen å prate med, utfordringer tas ofte med venner Sosiallærer av begge kjønn og personlig egnethet er ønskelig Lettere å komme seg til fritidsaktiviteter, nærmiljø. Mer breddetilbud for å motvirke for høyt konkurransefokus. Oversikt over fritidstilbud for å fange opp de som ikke satser, også som oppslag i klasserom hvert år Viktig med felles tilbud for integrering av innvandrere Nettbruk er en nødvendighet Flere kulturelle aktiviteter og arrangementer for ungdom, motvirke ensomhet Rus er ikke et generelt stort problem, men misbruk må få større konsekvenser. Tema på foreldremøter Bedre metoder for å forebygge fravær og skulking Trygt på skolen og trygge skoleveier Sosiallærer på barneskoler og tilstrekkelig personale i barnehager og skoler Motvirke klespress, skoleuniform

4 SAMMENDRAG AV ALLE INNSPILL FOREBYGGING MEDVIRKNING Universelle tiltak Tidlig innsats Mer fritid inn i skole Øke sosial læring i skolen Må glede seg til å gå på skolen Tettere individuell oppfølging i skole Tetter samarbeid hjem/skole, også på vdg Enklere tilgang til fritidsaktiviteter, åpent for alle Større tilbud innen bredde, idrett og annen fritid, for stort konkurransefokus Oversikt over fritidstilbud hvert år Dempe forventninger til elever Måles ift andre verdier enn sluttprodukt Balanse mellom spesifikke krav og generelle ferdigheter, fokus fra hva vi har til hvem vi er Positivt og engasjerende for alle Fritidstilbud på app Ivareta de som fullfører Motvirke mobbing Aktiviteter for alle, lavterskeltilbud, bedre informasjon om tilbud Bevissthet rundt fattigdom God nok kvalitet i barnehagen Gjøre barn robuste og motstandsdyktige, god psykisk helse Bedre kvalitet SFO Tiltak for psykisk helse i barnehage og skole Ungdom vet hvor de skal, men bedre tilgjengelighet og tilstedeværelse Mer synlige rådgivere og helsesøstre på skolen Trygge barn på at det er normalt å be om hjelp Barn/unge må sees og ivaretas Fleksibilitet ift sammensetning av tiltak Innsats så tidlig som mulig Øke kompetansen i tidlig innsats Motvirke fravær og frafall tidlig PMTO/COS- veiledning for ettåringer i regi av barnehagen, men med helsepersonell Sosialisering av foreldre Skape trygge arenaer for observasjon Mer ressurser til PPT for barn med spesielle behov Minoritets språklige bør få hjelp ved skolestart Lytte til ungdom og deres spørsmål Brukerperspektiv Brukerens synspunkt må fram Hvordan kan kommunen være bidragsyter? Oversikt over tjenester må være oppdatert Ingen tjenester uten at bruker er med på å bestemme Opplevelse av å den Lytte til ungdom og deres spørsmål Brukerperspektiv Brukerens synspunkt må fram Hvordan kan kommunen være bidragsyter? Oversikt over tjenester må være oppdatert Ingen tjenester uten at bruker er med på å bestemme Opplevelse av og ha den tjenesten de trenger Forbedre kommunikasjon innad og utad Språket må være konkret, kreativt, inkluderende og alminnelig Fellesskap og engasjement Barnets beste i fokus Sikre god elevmedvirkning

5 Barnehage legger grunnlag for videre læring Kartlegge i barnehagene Tettere samarbeid ulike instanser Felles plan for lesing for alle skolene Kartlegge risikofaktorer for barn og unge, hvor de står i fare for å utvikle fysiske og psykiske vansker tjenesten de trenger Forbedre kommunikasjon innad og utad Språket må være konkret, kreativt, inkluderende og alminnelig Fellesskap og engasjement Barnets beste i fokus Sikre god elevmedvirkning