JANUAR 2017 DRAMMENSREGIONENS VIRKESTERMINALER AS LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS

Transkript

1 JANUAR 2017 DRAMMENSREGIONENS VIRKESTERMINALER AS LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS

2 ADRESSE COWI AS Nedre Strandgate 3 4. etasje, Magasinet 3015 Drammen TLF WWW cowi.no JANUAR 2017 DRAMMENSREGIONENS VIRKESTERMINALER AS LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS OPPDRAGSNR. DOKUMENTNR. A VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT Forprosjekt fase 1: Silingsprosess ASBS OYBE

3 LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS 3 INNHOLD 1 Bakgrunn for silingsprosessen Bakgrunn og mål for eksporthavn for trevirke vest for Oslofjorden Samlokalisering med planlagt ny intermodal godsterminal Behov og krav knyttet til drift av eksporthavn for trevirke 5 2 Beskrivelse av alternativer Bjerkåsholmen, Asker kommune Slemmestad sentrum, Røyken kommune Sætre, Hurum kommune Storsand Sandtak, Hurum kommune Sødra Cell Tofte, Hurum kommune Lierstranda, Lier kommune Holmen, Drammen kommune Solumsbukta, Drammen kommune Tørkop, Svelvik kommune Svelvikveien, Svelvik kommune Langdokk, Sande kommune Hydro Aluminium, Holmestrand kommune Mulvika, Holmestrand kommune Snekkestad, Re kommune 48 3 Oppsummering og anbefaling 50

4 LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS 4 1 Bakgrunn for silingsprosessen Denne rapporten er fase 1 i forprosjektprosessen med å finne ny permanent lokalisering for eksporthavn for trevirke fra skogsområdene i Telemark, Vestfold, Buskerud og deler av Akershus. Rapporten er utarbeidet av COWI AS på oppdrag for Drammensregionens Virkesterminaler AS. Silingsrapporten dokumenterer den innledende overordnede silingsprosessen som er gjennomført for å sikte forprosjektet inn mot et håndterbart antall alternativer, før det gjøres en mer detaljert vurdering av disse lokaliseringene. Den videre vurderingen vil finne sted i fase 2 og 3 av forprosjektet. Det er viktig å påpeke at forprosjekt ikke vil være en fullverdig konsekvensutredning. Forprosjektet vil imidlertid være et godt utgangspunkt for en fremtidig planprosess etter plan- og bygningsloven der offentlige myndigheter vil kunne stille krav til full konsekvensutredning. 1.1 Bakgrunn og mål for eksporthavn for trevirke vest for Oslofjorden For år siden var det et underskudd av trevirke på Østlandet. Papirfabrikkene på Tofte, Follum, Union og Petterson utnyttet alt trevirke som ble produsert i Telemark, Vestfold, Buskerud, Akershus og Østfold. Det var altså et importbehov av trevirke for å oppfylle produksjonsmålene i bransjen. Etter hvert som disse fabrikkene en etter en avviklet sin foredling av trevirke, ble importsituasjonen snudd på hodet, og regionen satt igjen med et råvareoverskudd som skogbruket måtte få solgt ut av landet. Det meste av overskuddet fra områdene nord og øst for Oslo samles opp og eksporteres over grensen til Sverige, enten på bil eller på jernbane. Dette er imidlertid ikke en effektiv løsning for det som tas ut vest for Oslofjorden. Beste løsning for dette området er eksport med båt. I tillegg eksporteres tømmer av mellomkvalitet (pallevirke) på båt.

5 LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS 5 Import og eksport av trevirke er en relativt enkel prosess som er fullt mulig å gjennomføre i liten skala ved mange mindre kaianlegg og i regi av mange små aktører. Dette vil imidlertid medføre en komplisert oppfølgingsprosess for å sikre de totale rammene for markedet. Det ble derfor raskt konkludert med at det vil være langt mer hensiktsmessig å samle all import- og eksportvirksomhet ved ett anlegg på vestsiden av Oslofjorden, ment å betjene hele regionens behov. Et slikt anlegg ble først etablert på området til Drammen Havn på Tangen i Drammen. Etter noen år ble det imidlertid vedtatt transformasjons- og utbyggingsplaner for området på Tangen, og virketerminalen ble re-lokalisert til et område på Lierstranda, tidligere ble benyttet som lokal terminal for trevirke tilknyttet papirfabrikken på Tofte i Hurum. Terminalen på Lierstranda er dimensjonert til å håndtere dobbelt så stort råvarevolum som den gjør pr. dags dato. Dette er et bevisst grep da terminalen fungerer som en volumventil i markedet. Området trevirketerminalen ligger på i dag er imidlertid en del av den planlagte utbyggingen av Fjordbyen på Lierstranda. Dette er en utbygging som tar sikte på å etablere en ny bydel med sjøfront mellom det nye planlagte sykehuset på Brakerøya i Drammen og Gullaug i Lier. Terminalens drift på området er innvilget midlertidig tillatelse / dispensasjon, men denne gjelder i utgangspunktet kun til sommeren Hovedmålet for silingsprosessen vil derfor være å finne en eller flere alternative lokaliteter som kan sikre områdene på vestsiden av Oslofjorden de nødvendige rammene for eksport- og mulig fremtidig importvirksomhet av trevirke både på relativt kort sikt (5-15 år) og på lang sikt (15+ år). 1.2 Samlokalisering med planlagt ny intermodal godsterminal Innledende i prosessen ble det fremmet forslag om at forprosjektet burde se på om det kunne være et alternativ med samlokalisering med ny planlagt stor jernbane-sjøterminal i Vestfold/Telemark. Det viser seg at denne store jernbane-sjøterminalen er planlagt å ligge i Porsgrunn, og den er derfor ikke innenfor det geografiske området som er utgangspunktet for den nye trevirketerminalen. 1.3 Behov og krav knyttet til drift av eksporthavn for trevirke Det ligger et sett ønsker, behov og krav til grunn for alternativsøket og silingsprosessen knyttet til identifisering av nye lokasjoner for trevirketerminal. Disse kriteriene er utarbeidet i tett samarbeid med oppdragsgiver, og gjøres kort rede for i tabellen under:

6 LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS 6 Faktor Absolutte krav Andre behov/krav Utfordringer Geografisk plassering For at havnen skal dekke den tiltenkte regionen må den lokaliseres på vestsiden av Oslofjorden, og helst ikke lenger sør enn Horten. Hovedvolumet som skal skipes ut fra denne havnen kommer fra øvre Buskerud og Akershus, og en lokalisering for langt sør vil medføre behov for landbasert frakt over lengre avstander enn ønsket. Arealstørrelse Området tilknyttet havnen må være minimum 15 dekar Ønske om et areal på dekar for å ha mulighet til å ha et bak-lager Driften kan klare seg med minimumsareal, men da blir det mindre fleksibilitet i løsningen. Det er liten sesongvariasjon i mengde trevirke som tas ut. Det er imidlertid mye større variasjon som følge av markedskonjekturer. Større areal kan medføre høyere kostnader i forbindelse med leie/kjøp Sambruk av kai Det ønskes ikke en løsning som legger opp til sambruk av kai-fronten. Det kan være mulig å finne løsninger der en logistisk sambruk kan fungere, men selve lasteområdet ønskes skjermet fra annen aktivitet Erfaring tilsier at en deling av lasteområdet vil være til hinder for effektiv drift. Utfordringene rundt sambruk er i stor grad knyttet til utnyttelse av kaifronten. Eventuelt sambruk vil derfor kreve klart definerte rutiner rundt båtenes kai-tid. Det er viktig at trevirketerminalen får et eget bak-lager Teknisk infrastruktur / bygg En effektiv terminal er ikke avhengig av stor og omfattende bygningsmasse: Det holder lenge med en god kaifront og et bygg Driften av trevirketerminalen er relativt enkel å relokalisere til andre eksisterende havneanlegg.

7 LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS 7 med kontor/målestasjon Etablering av ny kaifront er imidlertid langt mer omfattende Vei Det er et absolutt krav at veisystemet frem til havnen tåler belastningen fra tømmertransporten. Kjøretøy lengde: anslås i dag til meter Kjøretøy vekt: anslås i dag til tonn. Effektiviteten og lønnsomheten i tømmertransporten forutsetter at det kjøres med den til enhver tid maksimalt tillatte totalvekt i Norge (være det 52, 56, 60, 65, 70 eller 80 tonn) Kø-belastede strekninger og bytrafikk bør så langt det lar seg gjøre unngås. Det antas et gjennomsnitt på 100 biler i uka pr. dag. Dette tallet varierer imidlertid relativt mye. Det kan være alt fra biler pr uke Jernbane Mulighet for kobling mot jernbane er ikke avgjørende for driften, men kan på sikt være ønskelig da det kan bidra til en mer effektiv og miljøvennlig drift Om en skal benytte jernbane for frakt av tømmer, vil det beste være om det er mulig å få et spor inn på terminalen. Jernbanenettverket i Drammensregionen er foreløpig tungt belastet, så en overføring av tømmertransport fra vei til bane vil sannsynligvis kreve omfattende innvesteringer i jernbaneinfrastrukturen Tilgjengelighet Kai Lengde på kaifronten må være minst like lang som båtene som legger til altså meter Kaifronten kan gjerne være 200 meter da dette vil åpne for en ytterligere effektivisering med plass til to båter samtidig. Det er ønskelig å benytte kaifronten til mellomlagring i lasteprosessen slik at båtens eget personell kan laste I en mellomperiode vil en nødløsning med bruk av lekter som kaifront lik den som er i bruk på Lierstranda i dag kunne fungere. Etablering av ny kai er svært kostnadskrevende. En ideell løsning vil derfor være å finne en eksisterende kai som kan utnyttes til trevirketerminal

8 LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS 8 på ved ankomst Farled Det er et absolutt krav om at båtene som benyttes til frakt kan komme til havnen De båtene som benyttes i dag har en kapasitet på tonn, men det bør på sikt tas høyde for båter på tonn. Det vil på sikt melde seg et behov for lokalisering med større dybder i havnebasseng og farled =Dypvannshavn

9 LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS 9 2 Beskrivelse av alternativer Under presenteres en rekke lokaliseringsalternativer for ny eksporthavn for trevirke. Under hvert alternativ gis det en kort beskrivelse av området som vurderes, samt en overordnet vurdering av muligheter og utfordringer knyttet til etablering av kai-anlegg, adkomst via overordnet veisystem, mulighet for kobling mot jernbane, og vurderinger rundt farled for større lasteskip. Hvert alternativ oppsummeres deretter med en kort vurdering av om det vil egne seg for etablering av eksporthavn for trevirke, henholdsvis på kort sikt (5-15 år) og eventuelt på lengre sikt (+15 år). Denne vurderingen presenteres i en enkel tabellform med fargekoding: Egner seg ikke for etablering av eksporthavn for trevirke Kan egne seg for etablering av eksporthavn for trevirke dersom det gjennomføres middels til store tilpasningstiltak Egner seg godt for etablering av eksporthavn for trevirke uten at det vil måtte gjennomføres tiltak Tabell 1: Fargekoding vurderingstabell Under følger videre et kart der alle de vurderte alternativene er avmerket med sine respektive nummereringer. Beskrivelsen og vurderingene av alternativene er gjort i egne underkapitler

10 LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS 10 Kart over indre Oslofjord/Drammensfjorden med oversikt over alle lokalitetene som er vurdert i denne rapporten

11 LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS Bjerkåsholmen, Asker kommune Alternativet ligger ca. 26 km fra Lierstranda (dagens lokalisering) Alternativet omfatter et område som ligger rett nord for Slemmestad sentrum på grensen mellom Akershus og Buskerud. I dag brukes sjøfronten og områdene rett innenfor delvis til småbåthavn, og delvis til bilparkering. I skråningen mellom fv.165 og fjorden ligger det i tillegg en rekke bedrifter med noe variert næringsfokus. Flere av disse opererer innenfor vare- og tjenesteyting mot fritidsbåtmarkedet. Arealstørrelse Den etablerte småbåthavnen med tilhørende arealer utgjør mellom 15 og 30 dekar. I tillegg kommer skråningen opp mot næringsområdene. Det aktuelle havneområdet vil med en ombygging egne seg godt som kai-anlegg for eksport av trevirke. Det vil være mulig å etablere nødvendig areal for den daglige driften, samt avsette områder for et bak-lager. Dette vil imidlertid gå på bekostning av de konstruksjoner og virksomheter som befinner seg på området i dag. Sambruk av kai Ingen av næringsinteressene i området bruker i dag det eksisterende kaiområdet til storskala logostikkvirksomhet som kan medføre interesser rundt sambruk av kaianlegget. En fremtidig utbygging vil imidlertid kunne utløse

12 LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS 12 nyetablering av andre interesser i eller i nærheten av området da det kan være arealer tilgjengelig for dette. Teknisk infrastruktur/bygg Dersom hele eller deler av området skal bygges om til å dekke behovet for en eksporthavn for trevirke, vil det være tilstrekkelig med arealer tilgjengelig for å etablere nødvendig teknisk infrastruktur og bygg. Vei Området er ikke i umiddelbar nærhet til det overordnede veinettet. Adkomst fra E18 er raskest fra avkjøring i Asker der tømmertransporten vil måtte følge fv.167 og fv.165 ut til avkjøring ned mot Bjerkåsholmen. Denne ruta er ca. 11 km fra E18 og ut til området. Alternativt kan transporten kjøre rv.23 fra Lier/Drammen til avkjøring fv.165 mot Røyken/Slemmestad ut til avkjøring ned mot Bjerkåsholmen. Denne ruta er ca. 7,5 km fra avkjøring rv.23 og ut til området. Fylkesveiene nordover (i Asker) har begrensning på maksimum 22 meter lange tømmervogntog (men 60 tonn), men sørover i Hurum er det ingen slik begrensning (24 meter og 60 tonn). Adkomsten fra fv.165 og ned til området går via Eternittveien (maksimum 19,5 meter og 50 tonn) og Bjerkåsveien (generelt for uspesifiserte kommunale veier i Asker maksimum 19,5 meter og 40 tonn). Jernbane Det er ikke jernbanelinje i umiddelbar nærheten til lokasjonen i dag. Nærmeste stasjon er Heggedal stasjon. Denne ligger bare ca. 5 km unna, men det er veldig smale og trange veier mellom området og stasjonen, så det er lite ideelt å kjøre tømmerbiler på strekningen. I tillegg vil all tømmertransport på jernbane sørfra måtte gjennom en skiftebevegelse på Asker stasjon. Beliggenhet i regionen tilsier videre at det er lite sannsynlig at det vil etableres et nytt spor ut til området. Kai Lokasjonen har ikke tilstrekkelig utbygd kai-løsning for de båtene som benyttes til eksport av tømmer. Det antas imidlertid at etablering av nytt kaianlegg med tilstrekkelig dimensjonering vil være mulig. Farled Området ligger i nærhet til farleden for de store passasjer- og frakteskipene som går inn og ut av Oslofjorden. Adkomst med større skip anses derfor som mulig. Det er imidlertid en undervannsmur (Jeteen) mellom Hurum-landet og øya

13 LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS 13 Oscarsborg som sannsynligvis tvinger større båter til å følge farleden på østsiden av Håøya for å komme til Sætre. Egnethet 5-15 års horisont Området er dårlig egnet som en midlertidig løsning da det ikke er plass til nødvendig anlegg uten at det gjøres tiltak som vil få store konsekvenser for dagens arealbruk +15 års horisont Arealmessig utgjør området en grei plassering for en langsiktig løsning. Det vil være mulig å etablere nødvendig lengde på kai-front, og det vil være plass til å legge til rette for nødvendige arealer for baklager av trevirke. Det vil imidlertid være utfordrende å få til en god adkomst for tømmerbilene da de siste km vil bli på til dels smale og svingete fylkesveier som går gjennom tett befolkede områder. Området har heller ikke ideell beliggenhet i forhold til kobling mot jernbane Tabell 2: Vurdering av alternativ Bjerkåsholmen, Asker kommune

14 LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS Slemmestad sentrum, Røyken kommune Alternativet ligger ca. 26 km fra Lierstranda (dagens lokalisering) Alternativet omfatter bryggefronten i Slemmestad sentrum i Røyken kommune, Buskerud, der det i dag er et etablert havneanlegg. Kai-anlegget og området rett innenfor kaien er utnyttet til nærings- og industriformål, og benyttes i dag av Norcem Slemmestad. Deler av sentrum av Slemmestad er imidlertid under ombygging til bolig- og handelsformål, og det bør tas utgangspunkt i at utviklingen i området vil gå i retning av generell transformasjon fra industri til bolig og handel. Arealstørrelse Dagens industriområde omfatter ca. 60 dekar. For å få plass til ny eksporthavn for trevirke vil en del av dette arealet måtte om-prioriteres, og dagens nærings- og industri vil måtte flyttes eller struktureres på annen måte. Det forutsetter videre at nærings- og industriområdet ikke erstattes med annet arealformål som bolig og handel. Sambruk av kai Kai-anlegget benyttes i dag av næringsvirksomheten som holder til på området. Ved en eventuell etablering av ny eksporthavn vil en del av dagens virksomhet måtte vike plass, og det blir da usikkert om det vil bli behov for en eventuell sambruk av kai-anlegget. Sambruk må imidlertid påberegnes som sannsynlig. Teknisk infrastruktur/bygg Det er en del bygg og andre konstruksjoner relatert til næringsvirksomheten på området i dag. Disse vil ikke uten videre kunne tilpasses behovet knyttet til drift

15 LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS 15 av eksporthavn for trevirke, og det må derfor påberegnes omfattende ombygging og/eller etablering av ny teknisk infrastruktur og nødvendige bygg. Vei Området er ikke i umiddelbar nærhet til det overordnede veinettet. Adkomst fra E18 er raskest fra avkjøring i Asker der tømmertransporten vil måtte følge fv.167 og fv.165 ut til avkjøring ned mot Bjerkåsholmen. Denne ruta er ca. 12 km fra E18 og ut til området. Alternativt kan transporten kjøre rv.23 fra Lier/Drammen til avkjøring fv.165 mot Røyken/Slemmestad ut til avkjøring ned mot Bjerkåsholmen. Denne ruta er ca. 6,5 km fra avkjøring rv.23 og ut til området. Fylkesveiene nordover (i Asker) har begrensning på maksimum 22 meter lange tømmervogntog (men 60 tonn), men sørover i Hurum er det ingen slik begrensning (24 meter og 60 tonn). Adkomsten fra fv.165 og ned til området går via Vaterlandsveiene i Røyken (maksimum 22 meter og 50 tonn) og private industriveier i Slemmestad. Jernbane Det er ikke jernbanelinje i umiddelbar nærheten til lokasjonen i dag. Nærmeste stasjon er Heggedal stasjon. Denne ligger bare ca. 5 km unna, men det er veldig smale og trange veier mellom området og stasjonen. Beliggenhet i regionen tilsier videre at det er lite sannsynlig at det vil etableres et nytt spor ut til området. Kai Det er et etablert kai-anlegg i Slemmestad sentrum. Det antas at kai-anlegget har tilstrekkelig dyphavnsløsning. Farled Området ligger i nærhet til farleden for de store passasjer- og frakteskipene som går inn og ut av Oslofjorden. Adkomst med større skip antas derfor som mulig. Det er imidlertid en undervannsmur (Jeteen) mellom Hurum-landet og øya Oscarsborg som sannsynligvis tvinger større båter til å følge farleden på østsiden av Håøya for å komme til Sætre.

16 LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS 16 Egnethet 5-15 års horisont Området fremstår som høyt utnyttet slik det er i dag. Det må derfor gjennomføres store tiltak for å frigjøre nødvendige arealer til etablering av teknisk infrastruktur for drift av eksporthavn for trevirke +15 års horisont Alternativet ligger i Slemmestad sentrum, et område som er under transfomasjon og sentrumsutvikling. Det vil derfor på sikt sannsynligvis ikke være ønskelig med eksporthavn for trevirke på området Tabell 3: Vurdering av alternativ Slemmestad sentrum, Røyken kommune

17 LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS Sætre, Hurum kommune Alternativet ligger ca. 25 km fra Lierstranda (dagens lokalisering) Området som kan være aktuelt for lokalisering av nytt kai-anlegg ligger på østsiden av neset som skjermer Sætre fra fjorden. Vestsiden av neset ligger eksponert mot Sætre sentrum, og bukta (Sætrepollen) er i dag grunn, med en stor etablert småbåthavn. Østsiden av neset er derimot mer tilgjengelig for etablering av en større kai med dypvannstilrettelegging. Området er bygd ut med et lite kai-anlegg tilknyttet bedriften Chemring Nobel AS. Arealstørrelse Dagens kai-område utgjør ca. 6 dekar. Det er begrenset med arealer tilgjengelig for en etablering av nytt eksportanlegg for trevirke. Det vil være mulig å få til en god løsning for kai-front med tilstrekkelig lengde og dybde, men det vil på grunn av terrengform være utfordrende å få til nok arealer til å etablere driftsområde og et bak-lager for mellomlagring av trevirke. Sambruk av kai Det antas at det vil være ønskelig med sambruk av kai-anlegget med fabrikken som ligger på området i dag.

18 LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS 18 Teknisk infrastruktur/bygg Det er begrenset med arealutvidelsesmulighet i området, men etablering av nødvendig teknisk infrastruktur og bygg knyttet til drift av eksportanlegget antas å være mulig. Vei Adkomst til området fra overordnet veisystem vil følge rv.23 fra Drammen/Lier til avkjøring mot fv.289 Sætrebakken. Denne følges deretter videre ca. 2,5 km, gjennom Sætre sentrum, og ut til avkjøring mot Chemring Nobels område på Engene. Alternativt kan transporten følge rv.23 videre til avkjøring mot fv.281 Søndre Sætrevei. Denne følges deretter ca. 3 km nordover til avkjøring mot Chemring Nobels område på Engene. Søndre Sætrevei har imidlertid en begrensning på maksimum 19,5 meter lange tømmervogntog som er maksimalt 50 tonn tunge. Langs Engene ligger dessuten Sætre skole (1-7 trinn) som må passeres på vei ut til området. Ingen av disse småveiene fra rv.23 og ut til området egner seg derfor i utgangspunktet for de største tømmerbilene. Jernbane Det er ikke jernbanelinje i nærheten av lokasjonen i dag. Beliggenhet i regionen tilsier videre at det er lite sannsynlig at det vil etableres et nytt spor ut til området. Kai Det er i dag etablert et lite kai-anlegg på østsiden av neset Engene. Det antas at dette kan utvides med ny kaifront for å få plass til de største skipene. Farled Området ligger i nærhet til farleden for de store passasjer- og frakteskipene som går inn og ut av Oslofjorden. Adkomst med større skip annas derfor som mulig. Det er imidlertid en undervannsmur (Jeteen) mellom Hurum-landet og øya Oscarsborg som sannsynligvis tvinger større båter til å følge farleden på østsiden av Håøya for å komme til Sætre.

19 LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS 19 Egnethet 5-15 års horisont Utfordringene med mangel på omlastingsområder gjør området uegnet som eksporthavn for trevirke på kort sikt det vil bli altfor omfattende å etablere tilstrekkelig arealer for en slik drift +15 års horisont Også på lengre sikt er mangelen på tilgjengelige arealer med på å gjøre etablering vanskelig Tabell 4: Vurdering av alternativ Sætre, Hurum kommune

20 LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS Storsand Sandtak, Hurum kommune Alternativet ligger ca. 27 km fra Lierstranda (dagens lokalisering) Området ligger i Hurum kommune, i Buskerud, rett på andre siden av Oslofjorden fra Drøbak. Terrenget faller bratt ned mot fjorden før det flater litt ut mot strandsonen. Deler av området er i dag utnyttet til sandtak, fritidsbåthavn, båtopplag og parkering. Områdets sjøfront er dominert av utfyllinger som har resultert i relativt store grusflater få meter over vannflaten, med potensial for utnyttelse til logistikkarealer og bak-lager til eksempelvis trevirkehåndtering. Arealstørrelse Grusflaten/utfyllingen rett innenfor området der den ytre fritidsbåt-havna ligger utgjør ca. 15 dekar. I tillegg til dette er det dekar bundet opp i parkeringsplasser og administrasjonsarealer for sandtaket og den indre fritidsbåthavna. Det antas derfor at det vil være tilstrekkelig med arealer tilgjengelig på området for driften av eksporthavnløsning, inkludert mulighet for å etablere et bak-lager for mellomlagring av trevirke. Sambruk av kai Det er i dag ingen storstilt havneaktivitet i området som vil tilsi at det vil være aktuelt med sambruk av kaianlegget.

21 LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS 21 Teknisk infrastruktur/bygg Storsand Sandtak og fritidsbåthavnen har noen bygninger på området som de benytter i sin drift, men disse ligger inn mot den indre fritidsbåthavnen. Det er imidlertid store nok ledige arealer til å etablere nødvendige bygg for håndtering av tømmereksport på området. Vei Området ligger i nærheten av det vestre tunnel-utløpet på den undersjøiske Oslofjordtunnelen på rv.23. Rv.23 er fra Lier/Drammen og ut til tunellen dimensjonert med god nok standard til å tåle tømmertransport, og fv.281 Storsandveien fra krysset med rv.23 og opp til avkjøringen til Færgestadveien er godkjent for tømmerbiler som er 24 meter lange og inntil 60 tonn. Storsandveien er til dels smal og svingete, og går gjennom flere gårdstun. Denne strekningen er imidlertid bare på snaut 2 km. Færgestadveien videre er en ca. 1,5 km lang, løs grusvei, og den er stedvis veldig bratt ned mot fjorden. Den har i dag også en begrensning på maksimum 12,4 meter lange tømmervogntog som er maksimalt 32 tonn tunge. Den egner seg derfor ikke for de store tunge tømmerbilene som benyttes i transport, og en tømmerhavn på denne lokasjonen vil derfor bety at man må se på etablering av en ny adkomst til området. Jernbane Det er ikke jernbanelinje i nærheten av lokasjonen i dag. Beliggenhet i regionen tilsier videre at det er lite sannsynlig at det vil etableres et nytt spor ut til området. Kai Lokasjonen har ikke tilstrekkelig utbygd kai-løsning for de båtene som benyttes til eksport av tømmer. Det antas at fjorden er såpass dyp og med så skrånende havbunn at etablering av en dypvannshavn vil være mulig. Farled Området ligger i umiddelbar nærhet til farleden for de store passasjer- og frakteskipene som går inn og ut av Oslofjorden. Adkomst med større skip antas derfor som mulig. Området ligger rett sør for undervannsmuren Jeteen.

22 LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS 22 Egnethet 5-15 års horisont Det er utfordringer knyttet til tømmerbiladkomst til området slik det ligger i dag. Dette krever tiltak som kan bli omfattende, og ikke nødvendigvis realistiske å gjennomføre på kort sikt. Det er i tillegg ikke kai på området som kan håndtere de store båtene som benyttes i virksomheten. Dette kan imidlertid løses med lasting fra lekter +15 års horisont På lengre sikt vil det kunne etableres nytt kai-anlegg på området, og veiforbindelsen ned til området vil kunne utbedres. Området vil da være en god plassering for fremtidig eksporthavn for trevirke Tabell 5: Vurdering av alternativ Storsand Sandtak, Hurum kommune

23 LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS Sødra Cell Tofte, Hurum kommune Alternativet ligger ca. 45 km fra Lierstranda (dagens lokalisering) Området er tidligere drevet som tremasse-fabrikk i regi av Sødra Cell. Denne driften er i dag lagt ned. I 2014 ble det undertegnet en avtale mellom Sødra Cell og Statkraft om etablering av et produksjonsanlegg for biodrivstoff basert på restmasse fra skogsdrift på området. I forbindelse med den tidligere tremassefabrikken er det store arealer tilgjengelig for mellomlagring av trevirke, og det er allerede etablert kai-front i forbindelse med den tidligere driften. Arealstørrelse Det ubebygde området i tilknytning til fabrikken på Tofte utgjør ca dekar. I tillegg kommer ca. 50 dekar med produksjons- og lagerbygninger på området. De store åpne asfalterte og grusede plassene kan fint benyttes til bak-lager og logistikkområder i forbindelse med en eksporthavn for trevirke.

24 LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS 24 Sambruk av kai Dersom det startes opp produksjon av biodrivstoff på det gamle fabrikkområdet vil det kunne oppstå situasjoner der det kan være aktuelt med sambruk av kaifronten. Dette vil i Toftes tilfelle mest sannsynlig gå fint å organisere da både trevirkeeksport og logistikk i tilknytning til produksjon av biodrivstoff forholder seg til de samme råvareleverandørene, og langt på vei kan ha sambruksinteresser som går begge veier. Teknisk infrastruktur/bygg Det er god plass til å etablere nødvendig teknisk infrastruktur og bygg knyttet til driften av en eksporthavn. Vei Adkomst via vei til Tofte vil være med rv.23 ut til avkjøring mot fv.281. Denne ruten medfører ca. 17 km på fv.281, en vei som er tillatt for tømmerbil med 24 meter lengde og 60 tonn, men som har partier som er smale, svingete og går gjennom bebyggelse. Veien er derfor ikke ideell for tømmertransport i stor skala. Alternativt vil det kunne velges en rute fra rv.23, via avkjøring til fv.289 og videre til fv.281. Denne ruten er 24 km lang, er også tillatt for tømmerbil med 24 meter lengde og 60 tonn, men veien er i bedre stand med mindre svinger og trange partier. Jernbane Det er ikke jernbanelinje i nærheten av lokasjonen i dag. Beliggenhet i regionen tilsier videre at det er lite sannsynlig at det vil etableres et nytt spor ut til området. Kai Det er i dag etablert et kai-anlegg tilpasset håndtering av trevirke på området. Denne kaien ligger i tillegg slik plassert at det vil la seg gjøre å utvide den om det blir behov for det. Farled Området ligger i umiddelbar nærhet til farleden for de store passasjer- og frakteskipene som går inn og ut av Oslofjorden. Adkomst med større skip antas derfor som mulig.

25 LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS 25 Egnethet 5-15 års horisont Hovedinnvendingen mot å plasser en ny eksporthavn for trevirke i Tofte ligger i at adkomst med tømmerbiler til dette området fra det overordnede veinettet kan være utfordrende. Spesielt fv.281, men også fv.289, er stedvis smal, svingete og ligger relativt tett på boligbebyggelse. For å få til en akseptabel transportrute for såpass stort volum tømmer vil det derfor måtte investeres en god del i tiltak på fylkesveiene ut til Tofte, noe som gjør det uaktuelt å etablere eksporthavn her på kort sikt +15 års horisont En etablering av eksporthavn for tømmer i Tofte vil på lang sikt kunne være mulig dersom det gjøres tiltak for å oppgradere fv.281, og muligens fv.289, slik at det blir fremkommelighets- og trafikksikkerhetsmessig forsvarlig å kjøre de store tømmerbilene på disse strekningene. Dette vil være dyre og tidkrevende tiltak Tabell 6: Vurdering av alternativ Sødra Cell Tofte, Hurum kommune

26 LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS Lierstranda, Lier kommune Dette alternativet samsvarer langt på vei med dagens lokalisering. Området har en god driftsmessig beliggenhet, men kommunens planer for Lierstranda og Fjordbyen er ikke forenelige med denne typen næringsdrift på området. Området planlegges utbygd til bolig- og andre byformål. Det er en pågående prosess med søknad om forlengelse av den midlertidige dispensasjonen for tømmerhavndrift på området, men man kan ikke gå ut i fra at dette medfører en løsning som kan betegnes som permanent. Gilhusbukta rett øst for dagens lokasjon er planlagt utfylt. Et kortsiktig alternativ kan være å benytte dette nye landområdet i en mellomperiode mens det jobbes med å få etablert en permanent løsning for eksporthavn et annet sted. En positiv bi-effekt av en slik løsning vil være at det nyutfylte området vil komprimeres av aktiviteten på eksporthavnen. Arealstørrelse Dagens område er mer enn stort nok for å dekke det daglige behovet knyttet til drift av eksporthavn for tømmer. Det er i tillegg mer enn nok areal for å kunne håndtere et bak-lager av trevirke om det skulle bli behov for det. Sambruk av kai Slik anlegget ligger i dag er det ikke relevant med sambruk av kai-fronten.

27 LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS 27 Teknisk infrastruktur/bygg Nødvendige bygninger for drift av tømmerhavnen er etablert på området i dag, men trenger en oppgradering om driften skal lokaliseres her på lengre sikt. Dette vil ikke være noen stor sak å gjennomføre. Vei Adkomst til området er fra E18 via rv.23/fv.282. Dette er veier som tåler belastningen tømmertransporten medfører, men det er også et område som er tungt trafikkert med utfordringer knyttet til kø. Jernbane Det er jernbane i umiddelbar nærhet, men ikke separat spor ut på selve området i dag. Det har imidlertid vært et spor ut på området tidligere, så det antas at det vil være arealmessig mulig å reetablere det om ønskelig. Kai Dagens kai-løsning via lekter er ikke å regne som permanent. Den er etablert som en nød-løsning for å legge til rette for anløp av båter som er store nok til frakte trevirke. Dette fungerer likevel relativt greit, og vil være en akseptabel løsning for en mellomperiode. Farled Farleden inn i Drammensfjorden er tilstrekkelig dyp for store skip mye større enn de som i dag benyttes til frakt av tømmer og trevirke. Skipene må passere gjennom sundet ved Svelvik for å komme inn i Drammensfjorden. Egnethet 5-15 års horisont Området kan i prinsippet fortsette å fungere som midlertidig eksporthavn i en periode der det jobbes med en permanent løsning annet sted. Det vil da kunne være aktuelt å fortsette driften på det området den er i dag, eller eventuelt flytte den til den planlagte utfyllingen øst for området, i Gilhusbukta. Området vil dermed kunne egne seg godt for videre virksomhet en del år til +15 års horisont Med bakgrunn i Lier kommunes planer for Fjordbyen vil det ikke være aktuelt med permanent lokalisering av eksporthavn for trevirke på Lierstranda Tabell 7: Vurdering av alternativ Lierstranda, Lier kommune

28 LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS Holmen, Drammen kommune Alternativet ligger ca. 4 km fra Lierstranda (dagens lokalisering) Det foreligger planer for å fylle ut den lille vika på østsiden av øya Holmen i munningen av Drammenselven. Denne lokasjonen vil kunne være en god plassering for en eksporthavn for tømmer. Arealstørrelse Ved å fylle igjen bukten på Holmen vil det kunne etableres minimum 30 dekar med nytt havneområde. Det fremtidige utfyllingsområdet antas å kunne være av tilstrekkelig størrelse for eksporthavnanlegget samt et bak-lager for mellomlagring av trevirke. Sambruk av kai Holmen er i dag en travel havn for import av blant annet biler. Denne aktiviteten har i dag den plassen den trenger, men det er lett å se for seg at en utvidelse av arealene og kai-fronten på Holmen vil kunne generere økt aktivitet som igjen vil medføre et behov for å vurdere sambruk av kai-front mellom eksport av trevirke og annet.

29 LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS 29 Teknisk infrastruktur/bygg Det antas å ville være gode muligheter for etablering av nødvendig teknisk infrastruktur og de bygningene som skal til for å drifte en eksporthavn for trevirke på området som planlegges fylt ut. Vei Adkomsten til området er fra E18 via fv.282. Holmenbrua fra Bragernes til Holmen over Bragernesløpet er en utfordring for tyngre vogntog da den er i dårlig stand og har strenge begrensninger på akseltrykk (maksimalt 50 tonn). Oppgradering av denne broen er et kommende prosjekt i regi av Statens vegvesen. Det er imidlertid også mulig å ankomme Holmen sørfra for eksempel via E18 Bangeløkka, eller ved omkjøring via Bragernestunnelen/Øvre Sund bru, hvor det er tillatt med tømmerbiler som er 24 meter og 60 tonn. En annen utfordring er trafikkmengden på veinettet i denne delen av Drammen. Det er mye kø på disse veiene, og spesielt i rushtrafikken morgen og ettermiddag. Jernbane Det er jernbane i umiddelbar nærhet til området, og det er også etablert et sidespor ut på Holmen. Det kan imidlertid være en trafikkavviklingsutfordring knyttet til å benytte jernbanen for storskala tømmertransport til Holmen da jernbanens utnyttelsesgrad på sporene i Drammen er meget høy som den er, og all transporten på sidesporet til Holmen benytter sporene på Drammen stasjon for snubevegelser og adkomst til området. Det er også et spørsmål om det er plass nok innenfor området til å håndtere losse-prosessen fra tog og over på lager/båt, men dette er det godt mulig det går å løse. Kai Holmen har i dag flere kai-anlegg som har mulighet for anløp av relativt store skip. Dette burde det være mulig å bygge videre på. Farled Farleden inn i Drammensfjorden er tilstrekkelig dyp for store skip mye større enn de som i dag benyttes til frakt av tømmer og trevirke. Skipene må passere gjennom sundet ved Svelvik for å komme inn i Drammensfjorden.

30 LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS 30 Egnethet 5-15 års horisont Utnyttelsen av Holmen er i dag langt på vei maksimert. Dette betyr at en etablering av eksporthavn for trevirke på området vil måtte gjøres over tid ettersom det fylles ut i fjorden. I tillegg er Holmenbrua en utfordring da den er begrenset til 50 tonn akseltrykk +15 års horisont På lengre sikt vurderes det til at Holmen vil være en god lokalisering for ny permanent eksporthavn for trevirke. Området er sentralt, og forholdene ligger til rette for at det kan på sikt kan etableres god tilgjengelighet for skip, bil, og muligens tog Tabell 8: Vurdering av alternativ Holmen, Drammen kommune

31 LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS Solumsbukta, Drammen kommune Alternativet ligger ca. 12 km fra Lierstranda (dagens lokalisering) Området er tidligere benyttet som tankanlegg for olje- og bensinprodukter. Dette er virksomhet som ikke lenger drives fra området, så det bør være tilstrekkelige arealer tilgjengelig for tømmereksport. Arealstørrelse Asfaltplassen der olje- og bensinhavna lå tidligere er ca. 15 dekar. Området slik det ligger i dag er dermed akkurat stort nok i forhold til det behovet som ligge til grunn for drift av eksporthavn for trevirke. Det er imidlertid ikke veldig mye plass tilgjengelig for et bak-lager, så om dette skal fungere optimalt vil det ideelt sett være behov for noe utfylling i fjorden. Sambruk av kai Det er så langt ikke identifisert andre bedrifter i nærheten av området som vil være aktuelle i forbindelse med sambruk av kai-anlegget.

32 LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS 32 Teknisk infrastruktur/bygg Området har ikke nødvendige bygninger som kan tilpasses behovet en eksporthavn for trevirke har. Dette er det imidlertid mulig å få oppført på de tilgjengelige arealene. Vei Adkomst til området er i første omgang fra E18 med avkjøring i Eik-krysset. Derfra må transporten følge fv.31 til kobling ned til fv.319 via Oscar Kiærs vei. Fv.31 er ikke veldig egnet for denne typen transport, den er oppgitt å tåle 50 tonn tunge vogntog som er 19,5 meter lange. Fv.31 Oscar Kiærs vei egner seg ikke for denne typen transport. Den er bratt og med krappe svinger, i tillegg til at den fungerer som boligadkomstvei (40 km/t med humper) for mange boliger. Fv.319 den lille biten det er snakk om fungerer greit nok for tyngre transport. Alternativ adkomst er fv.319 via Rundtom i Drammen. Denne ruten er tillatt for 24 meter lange og 60 tonn tunge vogntog, men går igjennom mye tett bebyggelse mellom Drammen sentrum og Solumstrand. Det er planlagt ny fv.319 mellom E18 og Vestfold grense/tørkop. Området vil ikke nyte godt av denne planlagte nye veien da den vil lede trafikken ned på fv.319 ganske mye lenger sør for området, og veien mellom området og denne nye koblingen er mye dårligere. Jernbane Det er ikke jernbanelinje i nærheten i dag. Beliggenhet i regionen og topografi langs fjorden inn mot Drammen sentrum tilsier videre at det er lite sannsynlig at det vil etableres et nytt spor ut til området. Kai Lokasjonen har ikke tilstrekkelig utbygd kai-løsning for de båtene som benyttes til eksport av tømmer. Dette antas det imidlertid fult mulig å etablere dersom havnen lokaliseres her på permanent basis. Ellers vil det på kort sikt være mulig med løsning med lasting fra lekter. Farled Farleden inn i Drammensfjorden er tilstrekkelig dyp for store skip mye større enn de som i dag benyttes til frakt av tømmer og trevirke. Skipene må passere gjennom sundet ved Svelvik for å komme inn i Drammensfjorden.

33 LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS 33 Egnethet 5-15 års horisont Den største utfordringen knyttet til etablering av havn i dette området er adkomst med bil. De aktuelle veiene egner seg dårlig for de store tømmerbilene som benyttes. I tillegg er området i minste laget i forhold til muligheten for etablering av bak-lager +15 års horisont Den største utfordringen knyttet til etablering av havn i dette området er adkomst med bil. De aktuelle veiene egner seg dårlig for de store tømmerbilene som benyttes. I tillegg er området i minste laget i forhold til muligheten for etablering av bak-lager Tabell 9: Vurdering av alternativ Solumsbukta, Drammen kommune

34 LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS Tørkop, Svelvik kommune Alternativet ligger ca. 21 km fra Lierstranda (dagens lokalisering) Området ligger mellom fv.319 Svelvikveien og Drammensfjorden, på arealer som i dag er tungt utnyttet til produksjonsarealer tilknyttet gips-fabrikken NorGips. NorGips får noe råvarer levert via båt, og det er derfor etablert et mindre kai-anlegg på området i dag. Arealstørrelse Området til Gips-fabrikken er i dag ca. 60 dekar. Området er i dag fullt utnyttet av gips-fabrikken som ligger på området. En etablering av ny eksporthavn for trevirke vil derfor kreve en betydelig utfylling i fjorden for å skaffe mer landareal for å dekke behovet knyttet til havneområdet og bak-lager for trevirke. Sambruk av kai En etablering i dette området vil naturlig kunne medføre et ønske om sambruk av kai-front med den industrien som ligger på området i dag.

35 LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS 35 Teknisk infrastruktur/bygg Området har i dag ikke plass til etablering av nødvendig teknisk infrastruktur eller nødvendige bygg for håndtering av eksport av trevirke. Dette må derfor etableres på utfyllingene i fjorden. Vei Adkomst til området er i første omgang fra E18 med avkjøring i Eik-krysset. Derfra må transporten følge fv.31 til kobling ned til fv.319 via Oscar Kiærs vei. Fv.31 er ikke veldig egnet for denne typen transport, den er oppgitt å tåle 50 tonn tunge vogntog som er 19,5 meter lange. Fv.31 Oscar Kiærs vei egner seg ikke for denne typen transport. Den er bratt og med krappe svinger, i tillegg til at den fungerer som boligadkomstvei (40 km/t med humper) for mange boliger. Et alternativ for å unngå fv.31 er fv.319 via Rundtom i Drammen. Denne ruten er tillatt for 24 meter lange og 60 tonn tunge vogntog, men går igjennom mye tett bebyggelse mellom Drammen sentrum og Solumstrand. Fv.319 fra Solumstrand ut til Tørkop er smal og svingete, og går gjennom flere gårdstun med bygninger tett på veiskulder. Statens vegvesen har planlagt ny Svelvikvei mellom Eik-krysset på E18 og fv.319 ved Tørkop. Om denne veien bygges vil adkomsten til området bli god. Jernbane Det er ikke jernbanelinje i nærheten i dag. Beliggenhet i regionen og topografi langs fjorden inn mot Drammen sentrum tilsier videre at det er lite sannsynlig at det vil etableres et nytt spor ut til området. Kai Det er etablert et mindre kai-anlegg for betjening av gips-fabrikken som ligger mellom fv.319 og fjorden. Dette anlegget vil måtte utvides for å kunne betjene trevirkeeksport. Farled Farleden inn i Drammensfjorden er tilstrekkelig dyp for store skip mye større enn de som i dag benyttes til frakt av tømmer og trevirke. Skipene må passere gjennom sundet ved Svelvik for å komme inn i Drammensfjorden.

36 LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS 36 Egnethet 5-15 års horisont Området er nesten 100% utnyttet i dag, så det vil kreve omfattende utfylling i fjorden for å ta det i bruk som eksporthavn. I tillegg er veiadkomsten lite egnet for tømmertransport +15 års horisont Området er nesten 100% utnyttet i dag, så det vil kreve omfattende utfylling i fjorden for å ta det i bruk som eksporthavn. Selv om det er planlagt ny fv.319 mellom E18 og Tørkop, er dette fortsatt langt frem i tid, og dagens veiadkomst er lite egnet for tømmertransport Tabell 10: Vurdering av alternativ Tørkop, Svelvik kommune

37 LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS Svelvikveien, Svelvik kommune Alternativet ligger ca. 30 km fra Lierstranda (dagens lokalisering) Området ligger langs fv.319 Svelvikveien rett nord for Svelvik sentrum. Området er i dag et sand/grustak på vestsiden av fylkesveien, med en liten pir for anløp av mindre fraktebåter for transport av massene som tas ut på østsiden av veien. Arealstørrelse Området mellom fv.319 Svelvikveien og fjorden er ca. 2 dekar. Områdene vest for veien er dekar. Området er i utgangspunktet stort nok til å dekke behovet for nødvendige arealer for drift av eksporthavn for trevirke. Det vil imidlertid være nødvendig med utfylling i fjorden i forbindelse med etablering av kai-anlegg. Det er et stort minus for området at veien deler arealet i to. Sambruk av kai Det vil ikke være aktuelt med sambruk av kai-anlegget når det først er etablert. Dagens bruk av området med utskiping av sand/grus vil ikke kunne fortsette om det etableres et anlegg for eksport av trevirke på området.

38 LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS 38 Teknisk infrastruktur/bygg Det vil være plass til å etablere nødvendig teknisk infrastruktur og nødvendige bygg på området. Det vil imidlertid være en utfordring at det meste av det tilgjengelige arealet i dag ligger på feil side av fylkesveien i forhold til fjorden, og veien blir dermed en barriere. Vei Adkomst til området er i første omgang fra E18 med avkjøring i Eik-krysset. Derfra må transporten følge fv.31 til kobling ned til fv.319 via Oscar Kiærs vei. Fv.31 er ikke veldig egnet for denne typen transport, den er oppgitt å tåle 50 tonn tunge vogntog som er 19,5 meter lange. Fv.31 Oscar Kiærs vei egner seg ikke for denne typen transport. Den er bratt og med krappe svinger, i tillegg til at den fungerer som boligadkomstvei (40 km/t med humper) for mange boliger. Et alternativ for å unngå fv.31 er fv.319 via Rundtom i Drammen. Denne ruten er tillatt for 24 meter lange og 60 tonn tunge vogntog, men går igjennom mye tett bebyggelse mellom Drammen sentrum og Solumstrand. Statens vegvesen har planlagt ny Svelvikvei mellom Eik-krysset på E18 og fv.319 ved Tørkop. Om denne veien bygges vil forbindelsen ut til Tørkop bli god. Fra Tørkop og ut til området er veien bredere og av nyere dato, noe som gjør den mer egnet til de større tømmerbilene. Dette er imidlertid områder med stedvis boligbebyggelse, og selv om det er avstand mellom vei og bebyggelse vil en økning i tungtransport være lite populært blant beboere. Jernbane Det er ikke jernbanelinje i nærheten i dag. Beliggenhet i regionen og topografi langs fjorden inn mot Drammen sentrum tilsier videre at det er lite sannsynlig at det vil etableres et nytt spor ut til området. Kai Lokasjonen har ikke tilstrekkelig utbygd kai-løsning for de båtene som benyttes til eksport av tømmer. Det er etablert et lite anlegg knyttet til lasting av sand fra et masseuttak i området, men det er ikke snakk om store skip i denne virksomheten. En midlertidig løsning med lasting fra lekter kan være en løsning, men det vil være utfordrende med lite tilgjengelig areal mellom vei og fjord. Det antas imidlertid at fjorden er dyp nok utenfor området til at det kan etableres ny dypvannshavn. Farled Farleden inn i Drammensfjorden er tilstrekkelig dyp for store skip mye større enn de som i dag benyttes til frakt av tømmer og trevirke. Skipene må passere gjennom sundet ved Svelvik for å komme inn i Drammensfjorden.

39 LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS 39 Egnethet 5-15 års horisont Fv.319 deler området i to. I tillegg er det vanskelig å utnytte områdets potensiale på kort sikt grunnet bratt terreng og vanskelig tilgjengelighet til den vestre delen +15 års horisont For å få til en god utnyttelse av området bør det sees på å legge om fv.319 slik at området som skal benyttes av eksporthavnen blir sammenhengende. Dette vil mest sannsynlig være tiltak som er kostbare å gjennomføre Tabell 11: Vurdering av alternativ Svelvikveien, Svelvik kommune

40 LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS Langdokk, Sande kommune Alternativet ligger ca. 35 km fra Lierstranda (dagens lokalisering) Området består av en grusutfylling mellom fv.319 Sandebuktveien og Sandebukta, samt et par grusplasser i skråningen på nordsiden av veien. Grusplassen mellom fjorden og veien benyttes i dag til sporadisk parkering i forbindelse med fritidsfiske og bading. Arealstørrelse Området mellom fv.319 og fjorden er i dag ca. 3 dekar. Områdene nord for fv.319 er anslagsvis dekar, men er mindre anvendelige grunnet skrått terreng. Totalt sett antas det imidlertid at det skal være nok arealer innenfor området til å dekke behovet til drift og bak-lager. Det er et stort minus for området at veien deler arealet i to.

41 LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS 41 Sambruk av kai Det vil i utgangspunktet ikke være naturlig med sambruk av kai-fronten på anlegget da det ikke er annen havnerelatert næring i nærheten. Teknisk infrastruktur/bygg Det er ikke bygg på området som kan oppfylle kravene knyttet til drift av en eksporthavn for trevirke. Ved etablering av et anlegg på området, vil det imidlertid være mulig å etablere nødvendig teknisk infrastruktur og andre nødvendige bygg. Vei Adkomst til området vil naturlig være fra Bergseng-krysset på E18, videre sørover på fv.313 til Sande, og videre på fv.319 forbi Selvik til Langdokk. Disse veiene er tillatt for tømmerbiler som er opp til 24 meter og 60 tonn. Fv. 319 passerer for øvrig forbi Selvik skole (1.-7.trinn). Jernbane Vestfoldbanen har stasjon i Sande ca. 8 km nord-vest for området. Det vil dermed i teorien være mulig å etablere en ny godsforbindelse ned til området. Dette vil imidlertid være en kostbar investering. Tømmertog nordfra langs Vestfoldbanen er dessuten avhengig av å snu i Drammen, noe som er trafikkavviklingsmessig utfordrende, og som kan gjøre det mindre lønnsomt med en slik form for transport langs Vestfoldbanen. Kai Lokasjonen har ikke utbygd kai-løsning for de båtene som benyttes til eksport av tømmer. En midlertidig løsning med lasting fra lekter kan sannsynligvis etableres før en permanent kai bygges. Det antas at fjorden er dyp nok til at det kan etableres dypvannshavn her på sikt. Farled Mest sannsynlig vil det være mulig å føre store nok skip inn til havnen.

42 LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS 42 Egnethet 5-15 års horisont Fv.319 deler området i to. I tillegg er det vanskelig å utnytte områdets potensiale på kort sikt grunnet bratt terreng og vanskelig tilgjengelighet til den nordre delen +15 års horisont For å få til en god utnyttelse av området bør det sees på å legge om fv.319 slik at området som skal benyttes av eksporthavnen blir sammenhengende. Dette vil mest sannsynlig være tiltak som er kostbare å gjennomføre Tabell 12: Vurdering av alternativ Langdokk, Sande kommune

43 LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS Hydro Aluminium, Holmestrand kommune Alternativet ligger ca. 48 km fra Lierstranda (dagens lokalisering) Området er et industriområde beliggende i Holmestrand sentrum. Arealene er i dag tilknyttet Hydro Aluminium. Arealstørrelse Hydro Aluminium sin industritomt er i dag ca. 95 dekar. Området er langt på vei bebygd med lager- og produksjonshaller tilknyttet Hydro Aluminiums drift. Det antas dermed å være lite ledige arealer innenfor området slik det ligger i dag. En etablering av ny eksporthavn for trevirke på området vil forutsette at Hydro Aluminiums drift på området skaleres ned, eller at det kan fylles ut i fjorden for å skaffe mer arealer. Sambruk av kai Hydro Aluminium benytter ikke sjøfronten i tilknytning til området til anløp av skip. Det antas imidlertid at det vil kunne være aktuelt med noe sambruk av kaifronten om det etableres en ny havn.

44 LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS 44 Teknisk infrastruktur/bygg Det ligger i dag mange bygninger på området. Det kan antas at noen av disse byggene vil kunne bygges om slik at de kan fungere som nødvendige bygg for driften av eksportterminalen. Dette må i tilfelle avklares med Hydro Aluminium. Vei Adkomst til området vil i all hovedsak være fra E18 med avkjøring i Bentserudkrysset. Videre vil det være naturlig å følge fv.315 og Hvittingfossveien ned til Holmestrand sentrum og området. Veiene er tillatt for tømmerbiler som er opp til 24 meter og 60 tonn. Jernbane Vestfoldbanen går gjennom Holmestrand sentrum. Holmestrand stasjon er nybygd, og åpnet høsten Dette var et prosjekt som medførte at ny stasjon ble etablert inne i en fjellhall vest for sentrum, og det gamle stasjonsområdet/jernbanetraseen gjennom sentrum er dermed ikke lenger i bruk for persontrafikk. Ved en eventuell etablering av ny eksporthavn for trevirke i Holmestrand må det utredes om det er mulig å koble havnen på Vestfoldbanen via deler av denne gamle traseen, eller om det må finnes andre løsninger. Tømmertog nordfra langs Vestfoldbanen er dessuten avhengig av å snu i Drammen, noe som er trafikkavviklingsmessig utfordrende, og som kan gjøre det mindre lønnsomt med en slik form for transport langs Vestfoldbanen. Kai Det er allerede etablert havn for store skip rett nord for området. Innenfor området er det imidlertid ikke etablert egen havn, men det antas at det kan være mulig å etablere kai-front langs store deler av Hydro Aluminiums områder. Farled Det antas at fjorden er dyp nok til at det kan etableres dypvannshavn i tilknytning til området. Egnethet 5-15 års horisont Høy utnyttelsesgrad i dag medfører at det er uaktuelt med kortsiktig løsning for ny havn +15 års horisont Etablering på lengre sikt forutsetter enten at Hydro Aluminium senker arealbehovet sitt i området, eller at det fylles ut i fjorden. I tillegg er området en sentral del av Holmestrand sentrum, og det er naturlig å se for seg at en fremtidig byutvikling i Holmestrand vil omfatte Hydros anlegg Tabell 13: Vurdering av alternativ Hydro Aluminium, Holmestrand kommune

45 LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS Mulvika, Holmestrand kommune Alternativet ligger ca. 48 km fra Lierstranda (dagens lokalisering) Området ligger ved Mulvika rett sør for Holmestrand sentrum. Området er i dag en grusplass i all hovedsak benyttet som midlertidig lagerplass og riggområde for Infranord Rigg. Nord på området ligger Felleskjøpets kornmottak for Holmestrand. Arealstørrelse Det er ca dekar tilgjengelig areal i området i dag. Det antas i tillegg at det vil være mulig å fylle noe ut i fjorden. Dermed er det anslagsvis tilstrekkelig tilgjengelig arealer innenfor området til å kunne etablere nødvendig driftsarealer. Det burde med bevisste grep også være mulig å legge til rette for et bak-lager på området.

46 LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS 46 Sambruk av kai Det er ikke næring med utnyttelse av kai-fronten innenfor området i dag. Det vil derfor ikke være naturlig med sambruk av kai-fronten. Teknisk infrastruktur/bygg Det ligger i dag noen eldre haller for næringsdrift på området. Det kan vurderes om disse kan bygges om for å oppfylle krav til teknisk infrastruktur og bygninger knyttet til eksport av trevirke. Om de ikke er mulige å bygge om, er det tilgjengelig arealer for etablering av nye anlegg på området. Vei Adkomst til området vil i all hovedsak være fra E18 med avkjøring i Bentserudkrysset. Videre vil det være naturlig å følge fv.315 og Hvittingfossveien og deretter Botneveien ned til Skolegaten og området. Veiene er tillatt for tømmerbiler som er opp til 24 meter og 60 tonn. Jernbane Vestfoldbanen går gjennom Holmestrand sentrum. Holmestrand stasjon er nybygd, og åpnet høsten Dette var et prosjekt som medførte at stasjonen ble etablert inne i en fjellhall vest for sentrum, og det gamle stasjonsområdet/jernbanetraseen gjennom sentrum er dermed ikke lenger i bruk for persontrafikk. Ved en etablering av ny eksporthavn for trevirke i Mulvika må det utredes om det er mulig å koble havnen på Vestfoldbanen via deler av denne gamle traseen, eller om det må finnes andre løsninger. Tømmertog nordfra langs Vestfoldbanen er dessuten avhengig av å snu i Drammen, noe som er trafikkavviklingsmessig utfordrende, og som kan gjøre det mindre lønnsomt med en slik form for transport langs Vestfoldbanen. Kai Det er i dag ikke etablert kai-anlegg for større båter i området. Det er noen mindre løsninger med flytebrygger og en småbåt-pir helt nord i området. Det antas imidlertid at det kan etableres en ny kai-front langs store deler av området slik at båter som skal benyttes for frakt av trevirke kan legge til. Mulvika har grunner innerst mot sør, men det bør være mulig å unngå disse ved etablering av kai-anlegget. Farled Det antas at fjorden er dyp nok til at det kan etableres dypvannshavn i tilknytning til området så lenge kaien er lokalisert i den nordre delen av området.

47 LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS 47 Egnethet 5-15 års horisont Området mangler tilstrekkelig kai-anlegg, så en drift på kort sikt vil kreve at det benyttes løsning med lasting fra lekter +15 års horisont Området vil egne seg godt som fremtidig lokasjon for eksporthavn for trevirke så fremt det lar seg gjøre å etablere et godt kai-anlegg. Det er potensiale for god adkomstmulighet for både bil, båt og tog Tabell 14: Vurdering av alternativ Mulvika, Holmestrand kommune

48 LOKALISERING TREVIRKETERMINAL FASE 1: SILINGSPROSESS Snekkestad, Re kommune Alternativet ligger ca. 55 km fra Lierstranda (dagens lokalisering) Området består i dag av en småbåthavn, et skogs-/jordbruksområde, og en strand/grunne. En etablering av ny eksporthavn for trevirke i området vil medføre en omprioritering av disse arealene. Arealstørrelse Småbåthavnen som ligger på området i dag tar opp ca. 8 dekar. I tillegg er det tilgrensende skogs- og jordbruksarealer i området som kan benyttes til etablering av nødvendig driftsarealer og bak-lager. Sambruk av kai Det vil i utgangspunktet ikke være naturlig med sambruk av kai-fronten på anlegget da det ikke er annen havnerelatert næring i nærheten av området. Teknisk infrastruktur/bygg Det er ikke bygg på området som kan oppfylle kravene knyttet til drift av en eksporthavn for trevirke. Ved etablering av et anlegg på området, vil det imidlertid være nok arealer til å etablere nødvendig teknisk infrastruktur og andre nødvendige bygg.