Regional plan for lokalisering av tømmerhavn i Drammens- /Oslofjorden. Forslag til planprogram,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regional plan for lokalisering av tømmerhavn i Drammens- /Oslofjorden. Forslag til planprogram,"

Transkript

1 Regional plan for lokalisering av tømmerhavn i Drammens- /Oslofjorden Forslag til planprogram, Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen november 2018

2 Innhold 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Bakgrunn Formål APlanprosess Dagens situasjon FØRINGER Nasjonale føringer Regionale føringer (Buskerud og Vestfold) Kommunale føringer PLANFAGLIGE RAMMER Avgrensning av utredningsområde Tidsperspektiv Plandokumenter KUNNSKAP OG UTREDNINGER Eksisterende kunnskap Faktorer å vurdere løsninger utfra Lokaliteter fra tidligere undersøkelser og foreløpig konklusjon Nytt kunnskapsbehov ORGANISERING OG GJENNOMFØRING AV PLANARBEIDET Organisering Medvirkning og gjennomføring REFERANSER Side 2 av 34

3 Forord Rammer for utarbeiding av Regional plan for lokalisering av tømmerhavn i Drammens/Oslofjorden er fastsatt i dette planprogrammet. Planarbeidet ledes av ei styringsgruppe med følgende medlemmer: Ordfører i Lier kommune, Gunn Cecile Ringdal Bystyremedlem i Drammen kommune, Fredrik A. Haaning Vara ordfører Ringerike kommune, Dag E. Henaug Fylkesmannen, Otto Galleberg NHO, Grete K. Berg LO, Jan Petter Gundersen Akademia, Geir Berg Fylkesvaraordfører Buskerud fylkeskommune, Olav Skinnes (leder) Styringsgruppas forslag til plandokumenter skal til fylkespolitisk sluttbehandling Foreliggende planprogram ble utarbeidet høsten 2018/vinter Det legges opp til at forslaget til regional plan skal foreligge sommer Dette vil sendes på høring og offentlig ettersyn høsten 2019 før sluttvedtak i fylkestinget. Spørsmål om planarbeidet kan rettes til prosjektleder Anette Olshausen, tlf eller e-post anetteo@bfk.no [Sted], [Navn Navnesen] [Tittel] Side 3 av 34

4 1. Bakgrunn og formål 1.1 Bakgrunn Totalt skipes ca m 3 virke ut over Lierstranda tømmerhavn i dag. Dette er Norges største havn for utskiping av tømmer, og helt avgjørende for skogbruket på Østlandet. Denne ligger i et område som skal omdannes til Fjordbyen med høy utnyttelse til bolig og næring. Skognæringens behov for havn for utskipning av tømmer til avtakere i inn og utland, og videreføring av havn som del av råvarehåndteringen til en mulig ny tømmerforbrukende bedrift på Tofte (Silva Green Fuel), er den direkte årsaken for at dette regionale planarbeidet igangsettes. Et evt. nytt Silva Green Fuel på Tofte planlegges ut fra et tømmerforbruk på ca 1,2 mill kbm virke. Statkraft og Sødra som eiere av Silva Green Fuel har besluttet å investere 500.mill kr i et demonstrasjonsanlegg, og vil beslutte evt. investering til 5-6 mrd kroner i En viktig forutsetning for å investere, er at de er sikret en langsiktig løsning for sin råvareforsyning. En varig løsning på havnespørsmålet er en viktig premiss for at disse investeringene blir en realitet. En langsiktig løsning er også en viktig forutsetning for fremtidige investeringer i skogindustrien. I sak FT 20/18 vedtok fylkestinget å be administrasjonen igangsette en regional planprosess. I det regionale planarbeidet skal skognæringens behov avveies mot øvrige samfunnsmål som påvirker arealpolitikken omkring Drammens-/Oslofjorden, og gjennom denne avveiningen vil det vise seg om skognæringens behov kan dekkes, og evt. hvordan. 1.2 Formål Et viktig utgangspunkt for å finne riktig innretning av denne regionale planen er at skogsvirke som bearbeides har 5 til 7 ganger høyere samfunnsnytte enn råstoff som eksporteres. Tiltak i denne planen bør legge til rette for at bearbeidingen kan skje nasjonalt. Tre tilnærminger til lokalisering. Råstoffleverandøren har et behov for kostnadseffektiv distribusjon av tømmer til industri i Norge, Sverige og i land utenfor Skandinavia Den regionale industrien har et behov for effektiv vareforsyning fra nærområdet, som Sødra Cell Tofte, Treklyngen, Hellefoss etc. Det er et behov for et bærekraftig og langsiktig transportsystem for skognæringen som er robust i forhold til byutvikling, krav til reduserte utslipp av klimagasser og svingninger i etterspørselen Side 4 av 34

5 For å kunne finne riktig lokalisering vil det også være viktig å avklare hva som skal lokaliseres. I Figur 1-1 vises litt skjematisk hvilke funksjoner en tømmerterminal for skip kan ha. Det som krever minst areal er beskrevet til venstre og så blir arealbehovet større jo lenger til høyre i figuren en beveger seg. Figur 1-1 En tømmerterminal for skip kan ha ulike oppgaver Formålet med planarbeidet er å finne lokalitet for etablering av tømmerhavn i Drammens-Oslo fjorden som sikrer at den blir en sentral del av transportsystemet i den økonomien der verdiskapningen er basert på bærekraftig utnyttelse av fornybare biologiske ressurser (bioøkonomi). Dette dokumentet, planprogrammet for lokalisering av tømmerhavn, beskriver planarbeid og utredningstema nærmere. Planarbeidet skal bidra til at beslutningen om lokalisering av ny tømmerhavn tas på best mulig grunnlag. 1.3 Planprosess Dokumentet du nå leser er markert med en oransje ring i Figur 1-2. Planprogrammet følges deretter opp med en planprosess hvor eksisterende kunnskap gjennomgås og ny beslutningsrelevant informasjon innhentes. I denne fasen vil det sammen med berørte parter arbeides fram en plan for lokalisering av tømmerhavn. Hvis utfallet blir at en lokalitet peker seg ut som et aktuelt sted for tømmerhavn kan det være aktuelt å bruke regional planbestemmelse etter pbl En slik bestemmelse kan fastsette at det for et tidsrom av inntil ti år nedlegges forbud mot at det blir iverksatt særskilt angitte byggeeller anleggstiltak uten samtykke innenfor nærmere avgrensede geografiske områder, eller bestemme at slike tiltak uten slikt samtykke bare kan iverksettes i samsvar med godkjent arealplan etter denne lov. Dette vil sikre tid til å gjennomføre nødvendig planleggings arbeid for å etablere en havn Side 5 av 34

6 Et annet mulig utfall er at det ikke finnes en egnet lokalitet for ny tømmerhavn i Buskerud. Det kan da være aktuelt å avslutte planarbeidet uten å fremme et forslag til regional plan. Figur 1-2 Mulig planprosess. Dette dokumentet er planprogrammet 1.4 Dagens situasjon Generelt Noen trender: Mer konkurranse om tømmeret, både internt i Norge og høyere etterspørsel fra andre land (inkl. Østen) Avvirkningen vil øke (kun ca. 45 % av tilveksten på landsbasis blir avvirket) Industrien spesialiseres, dvs. at enkelte virkekvaliteter ikke foredles i regionen (som bjørk og furu massevirke i dag) Det etableres nye fabrikker rettet mot internasjonale markeder med et råstoffbehov som ikke kan ivaretas i egen region alene Betydelig og kritisk knapphet på havnearealer i Oslofjorden/ Drammensfjorden for ivaretakelse av sjøbasert næringsutvikling og transport av løst, uensartet stykkgods og bulkprodukter Side 6 av 34

7 Noen nøkkeltall for skogproduksjonen i 2017 er oppsummert i Tabell 1-1. Tabell 1-1 Nøkkeltall for skogproduksjon i 2017 (Kilde: Statistisk sentralbyrå) Noen størrelser Kubikkmeter (m3) Omsetning til industriformål for hele landet Eksport av skogsvirke Import av skogsvirke Eksportandel til utlandet (primært Sverige) 29% Omsetning til industriformål i Buskerud Omsetning Viken Skog (inkl. Numedal, Valdres, Hadeland) Omsetning til industriformål Buskerud, Vestfold og Oppland Tilvekst produktivt skogsareal Buskerud, Vestfold og Oppland Andel av tilvekst som ble avvirket 59% Noen nøkkeldata knyttet til infrastruktur og transport: Transport av råstoff ut av Buskerud skjer både med skip, tog og lastebil. Det lastes tømmer over andre terminaler, som Holmen (skip), Nybyen (bane) og Hensmoen (bane), av mer eller mindre fast karakter Industrien kjøper transporten fra oppsamlingsstedet i skogen. For råstoff med lav verdi (som massevirke) kan transportkostnaden utgjøre inntil 40 % av råstoffkostnaden, avhengig av avstand. Transportkostnaden har direkte virkning på industriens betalingsvilje for råstoffet til skogeieren. Biltransport er konkurransedyktig alternativ for transporter på opptil kilometer. Dersom tømmerterminalen lokaliseres i ytterkanten av nedslagsfeltet (som i Oslofjorden) vil det begrense markedsområdet dersom jernbane til kaikanten ikke kan anvendes Prinsipielt kan avstandskostnadene skisseres som vist i Figur 1-3. Her er skjæringspunktet mellom transport på bil og transport på tog ved km. Er avstanden lenger vil det i dagens situasjon være lønnsomt å gjennomføre transporten med tog. Side 7 av 34

8 Figur 1-3 Prinsipiell skisse som viser konkurranseflatene mellom bil, tog og båt og hvordan den endres med transportavstanden. Den blå ringen markerer skjæringspunktet mellom bil og tog som i dagens situasjon ligger på km (Kilde: Viken skog) Det vil være viktig å se på hva BaneNor kan tilby og hvilke planer som kan være aktuelle framover. Figur 1-4 viser oversikt over jernbanestrekninger i området og eksisterende tømmerterminaler. Figur 1-4 Oversikt over jernbanestrekninger. Tømmerterminaler i bruk er merket med et grønt punkt, mens tømmerterminaler som ikke er i bruk er merket med et grått punkt med grønn ring (Kilde: BaneNor.no) Lokalt og regionalt I dag er det en stor tømmerhavn på Lierstranda. Denne ligger i et område som skal omdannes til Fjordbyen med høy utnyttelse til bolig og næring. Foreløpig har tømmerhavnen anledning til å drive fram til For at næringen som leverer tømmer og bruker tømmer skal våge å investere har de signalisert at de er helt avhengig av en kai som kan regnes med i lang tid framover. Side 8 av 34

9 I følge Drammens virketerminal (DVT) ligger det an til en omsetning på ca m 3 tømmer over Lierstranda tømmerterminal i Dette fordeler seg på forskjellig type som listet opp i Tabell 1-2 Tabell 1-2 Oversikt over type virke som leveres til dagens tømmerterminal på Lierstranda Type virke Sagtømmer Massevirke Biovirke Beskrivelse tømmerstokker som er lange, tykke og rette nok til å skjæres til planker og bord stokker som er korte og med liten diameter og brukes til bygningsplater, papir, papp, kartong som i dag i hovedsak er flis til fjernvarmeanlegg, men som i framtiden kan bli en råvare i produksjonen av f.eks. biodiesel Når det tas ut skog i dag er fordelingen mellom sagtømmer og masse/biovirke 60/40. Dette er illustrert i Feil! Fant ikke referansekilden. Figur 1-5 Illustrasjon på fordelingen mellom sagtømmer og virke som tas ut i dagens skogsdrift For å få et bilde av kostnadsfordeling med dagens situasjon har Viken Skog funnet noen tall for forskjellig type virke. Det er vanskelig å si noe generelt, men det kan allikevel gi et bilde av kostnadsfordelingen slik den var i Illustrasjon på kostnadsfordeling er vist i Figur 1-6. Side 9 av 34

10 Figur 1-6 Typisk kostnadsfordeling for tømmer over Lierstranda (2017, Kilde: Viken Skog) Lierstranda tømmerhavn har, ifølge Skog-Data, et leveringsområde som vist i Figur 1-7. Dette betyr at 70% av skogen som tømmeret hentes fra ligger nærmere enn 100 km. Figur 1-7 Leveringsområde til Lierstranda tømmerhavn. 70% av virke hentes innenfor det innerste feltet, deretter 25% i området utenfor og tilslutt 5% ytterst. Kilde: "Tømmerhavn for Drammensregionen, Forprosjektrapport», Skog-Data Side 10 av 34

11 2. Føringer 2.1 Nasjonale føringer Nasjonale forventninger Hvert fjerde år legger regjeringen fram nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Regjeringens nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ble vedtatt Disse har hovedfokus på: Gode og effektive planprosesser Bærekraftig areal- og samfunnsplanlegging Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Viktige stortingsmeldinger Meld.st.6 ( ) Verdier I vekst Konkurransedyktig skog og trenæring» ble behandlet av stortinget 19. januar Denne baserer seg delvis på SKOG22 som er en nasjonal strategi for skog- og trenæringen. Det slås fast at skognæringen er viktig for Norge. Dette er en av få komplette verdikjeder i Norge. Næringen er basert på landets rike og fornybare skogressurser. Det er anslått at det i dag utnyttes mindre enn halvparten av det som årlig vokser i skogene våre. De globale trendene og trevirkets egenskaper som råstoff for en rekke bruksområder gir store markedsmuligheter for norsk skognæring, hvorav følgende er vurdert til å være særlig aktuelle: Tre i urbane bygg og næringsbygg Rehabilitering, ombygging og tilbygg Trebaserte konstruksjoner, isolasjonsmaterialer, bygningsplater og andre byggprodukter. Nisjeprodukter innen fiberbasert emballasje Hygieneprodukter Nye produkter som funksjonskjemikalier til oljesektoren, proteiner og additiver til fiskefor og husdyrfor, reduksjonsmidler og bindemidler til karbonprodukter i prosessindustrien Mikrofibrillert cellulose/nanocellulose og nye produkter basert på disse komponentene Trefiberkompositter (trefiberarmert plast), biokjemikalier og bioplast Energibærere som biodrivstoff, bioolje og pellets Meld. St. 31 ( ) «Garden som ressurs marknaden som mål Vekst og gründerskap innan landbruksbaserte næringar» Denne ser på potensiale for landbruksbasert næring utenom tradisjonell jord og skogbruk og hva som skal til. Andre dokumenter Regjeringens bioøkonomistrategi ble lagt fram i Strategien skal bidra til å øke verdiskapning og nye arbeidsplasser, redusere klimagassutslipp og gi en mer effektiv og lønnsom utnyttelse av naturressursene. Noen av tiltakene det pekes på i strategien er: Gradvis opptrapping i bruk av biodrivstoff fram mot 2020 Etablere ordning for å utbedre flaskehalser på det offentlige vegnettet, som er til hinder for effektiv tømmertransport Videreutvikle skogsvegnettet Aktiv skogkultur og planteforedling Side 11 av 34

12 Sentrale lovverk Plan og bygningsloven Regionale planer skal følge de føringer og rammer plan- og bygningslovens kap. 8 gir for regionale planer. Sentralt her er virkning av planer og de prosesskrav loven setter. Havne- og farvannsloven Lovens formål er at den bl.a. skal «legge til rette for effektiv og sikker havnevirksomhet som ledd i sjøtransport og kombinerte transporter samt for effektiv og konkurransedyktig sjøtransport av personer og gods innenfor nasjonale og internasjonale transportnettverk» I Nasjonal offentlig utredning (NOU) 2018:4 beskrives det at Kommunalt eierskap er dominerende i norske havner. Dagens regler om havnekapital hindrer i realiteten kommunen som eier i å ta utbytte av overskudd fra havnevirksomheten. Flertallet i utvalget som har utarbeidet NOUen ser det slik at adgang til å ta utbytte vil kunne stimulere til et mer aktivt eierskap enn dagens regelverk. Utvalgets flertall foreslår derfor at det åpnes for at den kommunale eier kan ta utbytte fra overskuddet i havnevirksomheten og at slikt utbytte kan benyttes til andre formål enn havnevirksomhet. Utredningen ble overlevert Samferdselsdepartementet 1. mars Regionale føringer (Buskerud og Vestfold) Buskerud fylkeskommune (sentrale planer) Regional planstrategi for Buskerud Regional planlegging skal fylle følgende tre dimensjoner: Gi strategisk retning til samfunnsutviklingen Mobilisere privat sektor, kulturliv og lokalsamfunn Samordne og koordinere offentlig innsats og virkemiddelbruk Klima og miljø Norge har gått inn i globale avtaler med klare mål om kutt i klimautslipp. Norge har påtatt seg forpliktelse om minst 40 % utslippsreduksjon i 2030, sammenlignet med Reduserte utslipp fra transportsektoren er ett av fem prioriterte innsatsområder for klimapolitikken. Norges kutt må skje gjennom nasjonale, regionale og lokale beslutninger. Buskerudsamfunnet må ta sin del. Klimautslippene i Buskerud er i stor grad knyttet til veitrafikk. Til sammen utgjør utslippene fra tunge og lette kjøretøy over halvparten av alle utslipp til luft i Buskerud (SSB). Regional plan for næringsutvikling og verdiskaping Planen skal legge til rette for en fremtidsrettet og bærekraftig utvikling av næringslivet i Buskerud. Planen skal være førende og angi prioriteringer for arbeidet innenfor næringsutvikling i årene fremover. Næringslivet, virkemiddelaktører, kompetansetilbydere og offentlig sektor har i fellesskap utarbeidet planen. Areal- og transportplan for Buskerudbyen Hovedstrategien er at flest mulig nye boliger og arbeidsplasser skal etableres innenfor fem regionale utviklingsområder. De skal utvikles som knutepunkt for kollektivtrafikk. 2 av de utvalgte områdene er, det sentrale Drammen samt på sikt Lierstranda. Side 12 av 34

13 Regional plan for areal og transport i Buskerud skal se arealbruk og transportutvikling i sammenheng med sikte på - arealbruk som sikrer attraktive lokalsamfunn og styrker næringslivets konkurransekraft - arealbruk som sikrer naturressurser, miljø, folkehelse og livskvalitet, samt samfunnssikkerhet og beredskap - et trygt og effektivt transportsystem som ivaretar miljø og helse - reduserte klimagassutslipp Vestfold fylkeskommune (sentrale planer) Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) I denne planen er det bland annet satt viktige samfunnsmål som at: - Transportsystemet er miljøvennlig, sikkert og effektivt - Vestfold er et foregangsfylke for reduserte klimagassutslipp og miljøvennlig energibruk Til hvert av samfunnsmålene er det utarbeidet utdypende målbeskrivelse, strategier og retningslinjer. Retningslinjene er knyttet til hvordan de enkelte målene skal behandles i arealplanene. Planen er under rullering. Samfunnsmålene i gjeldende plan er videreført i høringsutkastet. I tillegg skisserer den nye planen 40 retningslinjer som skal legges til grunn for areal- og transportplanlegging i Vestfold. Regional transportplan Transportplanen skal avklare målsettinger, virkemidler og tiltak i ulike geografiske områder. Formålet med planen er å: Vurdere effekten av anvendte strategier og tiltak Vurdere om målene løser transportutfordringene i regionen Konkretisere målene i konkrete delmål Foreslå aktuelle strategier og virkemidler for å nå målene Planarbeidet skal gjennomføres med utgangspunkt i samfunnsmålet for transport som er vedtatt i Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA): Transportsystemet er miljøvennlig, sikkert og effektivt Høringsforslag til ny regional transportplan er p.t. til offentlig ettersyn. Høringsfristen er satt til 3. desember. I planen deles hovedutfordringene for utvikling av transportsystemet i tre perspektiver: Et mer effektivt, miljøvennlig og sikkert transportsystem Reduserte negative virkninger fra transport Tilstrekkelig med midler til å utvikle transportsystemet Regional plan for klima og energi Regional plan for intermodal godstransport i Vestfold og Telemark Regional plan for intermodal godstransport har som formål å flytte en større andel av godstransportarbeidet fra vei til bane og sjø. Hovedmålet for planarbeidet er at Telemark og Vestfold skal være et nasjonalt knutepunkt for miljøvennlig transport av gods på sjø og bane. Av planens fem strategier heter det i strategi nummer to at fylkene sammen skal arbeide for at vilkår for transport av gods på Vestfoldbanen/Bratsbergbanen blir gode. Side 13 av 34

14 2.3 Kommunale føringer Det er spesielt kommuneplanens arealdel som er aktuell. Oversikt over gjeldende plan er listet opp i Tabell 2-1 under. Kommuneplanene er en del av underlaget som lokalitetene vurderes opp mot. Tabell 2-1 Oversikt over gjeldende arealdel av kommuneplanen Kommune Planstatus Asker Kommuneplanens arealdel Røyken Kommuneplanens arealdel Hurum Kommuneplanens arealdel Lier Kommuneplanens arealdel , Kommunedelplan for Fjordbyen, kommunedelplan for Rv 23, kommunedelplan for Gullag Drammen Kommuneplanens arealdel , pågående detaljregulering for Holmen Svelvik Kommuneplanens arealdel Sande Kommuneplanens arealdel for Holmestrand Kommuneplanens arealdel Re Kommuneplanens arealdel Side 14 av 34

15 3. Planfaglige rammer 3.1 Avgrensning av utredningsområde Utredningsområdet er mer omfattende enn det som til slutt vil bli definert som plangrense og planområde. Dette for å sikre all relevant kunnskap i og omkring planområdet (influensområde). Denne regionale planen kan bare ha planområde innenfor Buskerud fylke hvor Buskerud fylkeskommune er regional planmyndighet. Samtidig er det et ønske om å finne den beste løsningen uavhengig av om den ligger innenfor Buskeruds grenser eller utenfor. Planen vil derfor ha geografisk planavgrensning som vist på kartet i Figur 3-1 men vurderingene for å finne den beste løsningen vil se på et større område. Hvis det i løpet av planprosessen finnes en lokalitet for etablering av kai kan det være aktuelt å bruke regional planbestemmelse. Bestemmelsen kan fastsette at det for et tidsrom av inntil ti år nedlegges forbud mot at det blir iverksatt særskilte angitte bygge- eller anleggstiltak uten samtykke innenfor nærmere avgrensede geografiske område, eller bestemme at slike tiltak uten slikt samtykke bare kan iverksettes i samsvar med godkjent arealplan etter Plan og bygningsloven. (PBL 8-5. Regional planbestemmelse). Figur 3-1 Planavgrensningen er markert med svart linje mens området som vil undersøkes er markert med gjennomsiktig grønt Side 15 av 34

16 3.2 Tidsperspektiv Planen kan ha et 12 års perspektiv, men planbestemmelse 8-5 har en tidsbegrensning på 10 år. Det antas at det ikke vil være behov for rullering. 3.3 Plandokumenter Regional plan for lokalisering av tømmerhavn i Drammen- Oslofjorden skal ha et detaljeringsnivå som er mer grovmasket enn kommuneplanene, men som sikrer sammenheng til, og gir forutsigbarhet for, videre kommunal arealplanlegging. Det er viktig at den gir klare føringer for framtidig kommunal, fylkeskommunal og statlig forvaltning innenfor planområdet. Følgende dokumenter skal utarbeides: Plankart (juridisk dokument) Bestemmelse(r) til plankart (juridisk dokument) Planbeskrivelse med konsekvensutredning (KU) Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Vedlegg til den regionale planen: o Oppsummering av innspill til planforslaget i høringsperioden med fylkeskommunens kommentarer til disse o Fagrapporter Side 16 av 34

17 4. Kunnskap og utredninger 4.1 Eksisterende kunnskap Et viktig kunnskapsgrunnlag for dette planarbeidet er relevante fagrapporter på nasjonalt nivå. I tillegg vil det være nyttig å se på utredninger som er gjort knyttet til varestrømmene for skogvirke som er gjort for andre deler av landet for å se om dette kan være overførbart eller kan brukes som utgangspunkt for å etablere kunnskapsgrunnlag for vårt arbeid. Dette kan i tillegg til nasjonale strategier og føringer være: Godspakke Innlandet og utredninger som ligger til grunn Strategisk plan for utvikling av Grenland Havn IKS 2016 Lokalisering trevirketerminal, tre rapporter fra Cowi 2018 De tre rapportene knyttet til søk etter lokaliteter for lokalisering av trevirketerminal som ble gjennomført på bestilling av Drammens virketerminal (DVT) gjennomgår mulige lokaliteter for en tømmerkai med utgangspunkt i tømmernæringens kriterier. Alle lokalitetene som er gjennomgått vises i Figur 4-1. Det vises også til oversikten over rapportene i slutten av dette dokumentet. 4.2 Faktorer å vurdere løsninger utfra For å vurdere løsninger vil det være viktig å se på en rekke faktorer som ikke bare undersøker selve kai/havn men også hele logistikk løsningen fra skog og fram til bruker av skogen. Dette må også vurderes med hensyn på at løsningen tåler endringer i markedet. Sentrale kriterier for en ny tømmerhavn vil være: Vareflyten i skognæringen, på kort og noe lenger sikt Transportnettet som havneterminalen inngår i Havneterminalens oppgaver Havneterminalens kapasitet Øvrige rammebetingelser, som hensynet til annen arealanvendelse, samordning med inngående varestrømmer og når en ny terminal må være i drift I Tabell 4-1 satt opp foreløpig forslag til kriterier delvis basert på kriteriene satt opp av næringen, men også kriterier som skal ivareta hensynet til andre. Tabell 4-1 Forslag til faktorer når løsning for tømmerhavn skal vurderes Faktor Underbygger verdiskaping i Norge Tidshorisont for etablering Planstatus og potensielt oppstartstidspunkt Grov vurdering av kostnader Beskrivelse av hva som skal vurderes Løsningen legger til rette for verdiskapning i Norge Kai bør være på plass innen 2022 Infrastruktur fram til kai kan muligens komme over litt tid, dette gjelder spesielt etablering av sidespor for jernbane Behov for formelle planbehandlinger og om det er stor fare for at planprosesser kan stoppe opp som følge av konflikter med nasjonale, regionale eller lokale hensyn Krav til investeringer både ved etablering av selve kaifronten, og et areal til et lager for å samle opp tømmer fram til det kommer en båt (baklager), infrastruktur og eventuelle tiltak som utløses av etableringen av kaien Side 17 av 34

18 Faktor Sikkerhet for helse og miljø Belastning for befolkningen Synergi effekter ved samlokalisering Sambruk av kai Geografisk Plassering sett opp mot hvor tømmeret genereres Arealstørrelse Vei Jernbane Beskrivelse av hva som skal vurderes Trafikkøkning på land vil øke sannsynligheten for trafikkulykker Nærhet til områder med mange boliger og mennesker eller spesielt sårbar natur. Utslipp til vann og vurdering i forhold til mulig resipient Trafikkbelastning på vei og sjø (støy) Belastning som følge av havnedrift (støy) Visuell påvirkning Kan det være aktuelt/mulig med etablering av virksomhet som kan ha fordeler med å ligge ved en kai. Mulige synergi effekter ved samlokalisering med eksisterende eller framtidig virksomhet Utfra drift av selve tømmerkaien reduseres effektiviteten av kaien ved sambruk. Over tid vil kaien måtte forholde seg til både import og eksport av tømmer og det kan være at for å sikre trygghet for at investeringene skal være riktige/lønnsomme må det være en kai som kan brukes til flere typer varer. For at havnen skal dekke den tiltenkte regionen må den lokaliseres på vestsiden av Oslofjorden, og helst ikke lenger sør enn Horten. Hovedvolumet som skal skipes ut fra denne havnen kommer fra øvre Buskerud og Akershus, og en lokalisering for langt sør vil medføre behov for landbasert frakt over lengre avstander enn ønsket. Området tilknyttet havnen må være minimum 15 dekar. Det er ønske om mulighet for et baklager. Dette arealet bør være på dekar. Veisystemet frem til havnen må tåle belastningen fra tømmertransporten. Kjøretøy lengde: anslås i dag til meter Kjøretøy vekt: anslås i dag til tonn. Effektiviteten og lønnsomheten i tømmertransporten forutsetter at det kjøres med den til enhver tid maksimalt tillatte totalvekt i Norge (være det 52, 56, 60, 65, 70 eller 80 tonn). Kø-belastede strekninger og bytrafikk bør så langt det lar seg gjøre unngås. Det antas et gjennomsnitt på 100 biler i uka pr. dag. Dette tallet varierer imidlertid relativt mye. Det kan være alt fra biler pr uke. Mulighet for kobling mot jernbane er ikke avgjørende for driften, men kan på sikt være ønskelig da det kan bidra til en mer effektiv og miljøvennlig drift. Det kan i tillegg øke området som kaien kan betjene. Om en skal benytte jernbane for frakt av tømmer, vil det beste være om det er mulig å få et spor inn på terminalen. Jernbanenettverket i Drammensregionen er foreløpig tungt belastet, så en overføring av tømmertransport fra vei til bane vil sannsynligvis kreve omfattende innvesteringer i jernbaneinfrastrukturen Kai Lengde på kaifronten må være minst like lang som båtene som legger til altså meter. Kaifronten kan gjerne være 200 meter da dette vil åpne for en ytterligere effektivisering med plass til to båter samtidig. Det er ønskelig å benytte kaifronten til mellomlagring i lasteprosessen slik at båtens eget personell kan laste på ved ankomst. Farled Det er et absolutt krav om at båtene som benyttes til frakt kan komme til havnen. De båtene som benyttes i dag har en kapasitet på tonn, men det bør på sikt tas høyde for båter på tonn. Det vil på sikt melde seg et behov for lokalisering med større dybder i havnebasseng og farled. Dette betyr at kaifronten må ha en dybde på rundt 7, men helst 14 meter. Side 18 av 34

19 4.3 Lokaliteter fra tidligere undersøkelser og foreløpig konklusjon Lokaliteter fra tidligere undersøkelser Med utgangspunkt i faktorene som er listet opp foran er dokumentasjonen av lokalitetene som er markert i Figur 4-1 gjennomgått utfra det som ligger i Cowi rapportene og lokal kunnskapen. Figur 4-1 Oversikt over lokaliteter som er gjennomgått av COWI på vegne av DVT Under gjennomgås alle lokalitetene i forhold til status i kommuneplanens arealdel. Lokalitetene vises med oransje ring i utsnitt av kommuneplanens arealdel. Nummereringen er den samme som i Figur 4-1. Med utgangspunkt i faktorene som er listet opp foran er dokumentasjonen av lokalitetene som gjennomgått utfra det som ligger i Cowi rapportene og lokal kunnskapen. Alle lokalitetene gjennomgås raskt under. Side 19 av 34

20 Lokalitet nr. 1, Bjerkåsholmen i Asker kommune Området er i kommuneplanen avsatt til friluftsområde og nåværende småbåthavn Problematisk å komme seg til, både med bil og tog. Det vil dreie seg om km vei som må utbedres. Området er tungt utnyttet i dag så det kreves en del for å frigi nok areal på land Det er mulig å etablere tilstrekkelig lang kai og havneareal ved oppfylling. Foreløpig vurdering: Tas ikke med videre Figur 4-2 Bjerkåsholmen (Kartkilde: kommuneplanen for Asker) Lokalitet nr. 2, Slemmestad sentrum i Røyken kommune Området er i kommuneplanen avsatt til framtidig sentrumsformål og næringsbebyggelse på land. I vann er det avsatt til farled og småbåthavn. Områdeplan vedtatt i 2018 legger ytterligere opp til utvikling av boliger i Slemmestad. Figur 4-3 Slemmestad (Kartkilde: kommuneplanen Røyken) Problematisk å komme seg til over fastlandet, både med bil og tog. Det vil dreie seg om km vei som må utbedres. Alternativet ligger i Slemmestad sentrum som er under transformasjon og sentrumsutvikling. Både planmessig og at det allerede er etablert boliger tett på det aktuelle området for kai gjør det krevende å etablere en tilfredsstillende løsning. Foreløpig vurdering: Tas ikke med videre Side 20 av 34

21 Lokalitet nr. 3, Sætre i Hurum kommune Området er satt av til eksisterende næringsbebyggelse med båndlegging etter andre lover- framtidig. Området som er undersøkt ligger på Engene. Problematisk å komme seg til over fastlandet, både med bil og tog. Det vil dreie seg om km vei som må utbedres. Veien passerer bl.a. en barneskole. Figur 4-4 Sætre (Kartkilde: kommuneplanen i Hurum) langsikt Området på land er for lite i forhold til minimums areal som kreves for å etablere tømmerhavn. Det vil være krevende å få til nok areal også på Foreløpig vurdering: Tas ikke med videre Lokalitet nr. 4 Storsand Sandtak i Hurum kommune Figur 4-5 Storsand (kilde: kommuneplanen i Hurum) Området er avsatt til nåværende småbåthavn med og nåværende kombinert bebyggelse og anleggsformål, samt småbåthavn framtidig. Arealmessig gunstig. Nok areal og ikke noen umiddelbare interessekonflikter. Krevende i forhold til nivåforskjell for å komme ned til havneområde. Området ligger noe langt unna der tømmeret tas ut så det kreves gode løsninger for transport på land. Kan være vanskelig da sidespor fra jernbane som ligger så langt unna eksisterende jernbanespor er lite sannynslig. Ikke noen umiddelbare konflikter. Foreløpig vurdering: Tas med videre Side 21 av 34

22 Lokalitet nr. 5. Sødra Cell - Tofte i Hurum kommune Området er avsatt til nåværende bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, med hensynsone landbruk. På land er arealet avsatt til framtidig kombinert bebyggelse og anleggsformål. Arealmessig gunstig. Nok areal og ikke noen umiddelbare interessekonflikter. Krevende i forhold til adkomst på land fylkesveg 281 må utbedres på flere strekninger. Foreløpig vurdering: Tas ikke med videre Figur 4-6 Tofte (Kilde: kommuneplanen i Hurum) Lokalitet nr. 6 Folakroken og 7 Lahellholmen i Røyken kommune Figur 4-7 Folakroken i Hyggen og Lahellholmen (kilde: kommuneplanen i Røyken) Lokalitet 6, Folakroken er i kommuneplanen avsatt til nåværende friluftsområde og småbåthavn. Hensynsone bevaring naturmiljø og hensyn friluftsliv, samt hensyn brann og eksplosjonsfare. Lokalitet 7, Lahellholmen, er i kommuneplanen avsatt til nåværende friluftsområde med hensynsone friluftsliv og brann og eksplosjonsfare. Folakroken Problematisk å komme seg til over fastlandet, spesielt med tog. I kommuneplanen er det lagt en hensynssone friluftsområde og småbåthavn. Bruken av området i dag er helt annerledes enn tømmerhavn virksomhet. Sannsynligvis relativt store interessekonflikter Foreløpig vurdering: Tas ikke med videre Lahellholmen Problematisk å komme seg til over fastlandet, både med bil og tog. Strekningen som må utbedres på veien er relativt kort. Side 22 av 34

23 I kommuneplanen avsatt til frilufts formål og brukes i dag til dette. Det antas at det vil være svært konflikt fylt å gjennomføre utfyllinger og etablering av kaifront da det ligger relativt tett på et populært bade- og friluftsområde. Foreløpig vurdering: Tas ikke med videre Lokalitet nr 8 Gullaugodden, 9 Gilhusbukta og 10 Lierstranda i Lier kommune Figur 4-8 Gullaugodden, Gilhusbukta og Lierstranda (kilde: kommuneplanen i Lier) Lokalitet 8, Gullaugodden er avsatt til framtidig friområde, samt småbåthavn. Kommunedelplan for Gullaug fortsetter som egen planprosess. Lokalitet 9, Gilhusbukta samt 10, Lierstranda er avsatt til framtidig bebyggelse og anlegg med hensynsone faresone flomfare og båndlegging nåværende for regulering etter plan og bygningsloven. «Liers viktigste utviklingsområder er Lierbyen (Lier sykehus), Lierstranda (Gilhus Drammen grense) og Gullaug (Dyno/ Orica)» (planbeskrivelse til kommuneplanen). Gullaugodden Tidligere industriområde som har vært vurdert til mulig lokalitet for sykehus. Sykehus er nå besluttet lagt på Brakerøya. Transport på land både på vei og jernbane krever utbedring, nyetablering av infrastruktur men på kortere avstander. Foreløpig vurdering: Tas med videre Gilhusbukta Kommuneplanen fastsetter området som framtidig bebyggelse og anlegg og inngår som en del av Fjordbyen. Det er igangsatt områdeplan for fjordbyen. Foreløpig vurdering: Tas ikke med videre Lierstranda Kommuneplanen fastsetter området som framtidig bebyggelse og anlegg og inngår som en del av Fjordbyen. Det er igangsatt områdeplan for fjordbyen. Side 23 av 34

24 Denne lokaliteten foreslås ikke tatt med videre, men vurderes med tanke på en avvikling som synkroniseres med utvikling av ny havn. Foreløpig vurdering: Tas ikke med videre Lokalitet nr. 11 og nr. 12 i Drammen kommune Figur 4-9 Holmen og Solumsbukta (Kartkilde: kommuneplanen i Drammen) Lokalitet 11, Holmen er i kommuneplanen avsatt til nåværende havn samt framtidig havn. Lokalitet 12, Solumsbukta er avsatt til nåværende næringsbebyggelse med hensynsone friluftsliv. Holmen Det er regulert med en utvidelse av eksisterende havn. Dette forutsetter sambruk av kai da Drammen havn allerede bruker eksisterende og vil bruke framtidig kaifront. Kan være utfordrende med tømmertransport på bil da de må gjennom et svært trafikkbelastet område. Det er et jernbanespor inn til havneområdet. Reguleringsplan for Holmen ble førstegangsbehandlet i Drammen formannskap Hensikten med områdereguleringen er å legge til rette for økende aktivitet og arealbruk på Holmen i tråd med kommuneplanens forutsetning. Utviklingen av Holmen skal bidra til å realisere planlagte byutviklingstiltak i Drammen, og avlaste Drammen bys sentrale områder på Sundland, Nybyen, Tangen, og Brakerøya. Planen legger til rette for utfylling av nye områder og utvikling av Holmen som et intermodalt logistikknutepunkt med tilknytning til havn, jernbane og vei. Utvidelse av jernbaneterminalen inngår i dette. Utfyllingen av utvidet havneområde på Holmen har et års perspektiv, grunnet stort dyp der Holmen skal utvides. Drammen kommunes prioritet ifbm. arealbruk på havna er å få relokalisert gods- og logistikkvirksomhet som i dag beslaglegger arealer sentralt i byen, samt nødvendige utvidelsesarealer for eksisterende industri på Holmen. Det foreligger flere innsigelser til reguleringsplanen, som kommunen søker å få løst før saken legges frem til sluttbehandling. Foreløpig vurdering: Tas med videre Side 24 av 34

25 Solumsbukta Området ligger i et område med nåværende bebyggelse, området er bare så vidt stort nok. Ligger relativt nært hovedveisystem. Ligger tett på boligbebyggelse og friområde. Veien må utbedres og det er lite sannsynlig at det vil være realistisk å etablere jernbaneforbindelse ut til område. Foreløpig vurdering: Tas ikke med videre Lokalitet nr. 13 Tørkopp og nr. 14 Svelvikveien i Svelvik kommune Lokalitet 13, Tørkopp er i kommuneplanen avsatt til nåværende næringsbebyggelse og nåværende ferdsel. Figur 4-10 Tørkopp (Kartkilde: kommuneplanen i Svelvik) Området er i dag regulert til eksisterende næringsområde. Området brukes i dag av en gipsfabrikk og det kreves store utfyllinger for å sikre nødvendig kai areal på land. Veien må utbedres og det er lite sannsynlig at det vil være realistisk å etablere jernbaneforbindelse. Foreløpig vurdering: Tas ikke med videre Lokalitet 14, Svelvikveien er i kommuneplanen avsatt til nåværende råstoffutvinning og nåværende friluftsområde. Største utfordring er fylkesveien som ligger tett inntil kyststripen. Kort avstand til vei. Lite konflikt med eksisterende bruk rundt. Det er lite sannsynlig at det vil være realistisk å etablere jernbaneforbindelse Foreløpig vurdering: Tas med videre Figur 4-11 Svelvikveien (Kartkilde: kommuneplanen i Svelvik) Side 25 av 34

26 Lokalitet nr. 15 Langdokk i Sande kommune Langdokk er i kommuneplanen avsatt til næringsvirksomhet, friområde, småbåthavn og friluftsområde Største utfordring er fylkesveien som ligger tett inntil kyststripen og bratt terreng som krever store uttak av masser for å få nødvendig areal Det er lang vei fra E18 og ut. Jernbane etablering er lite sannsynlig da det må kobles til Vestfoldbanen hvor det gjennomgående ikke planlegges med gods på nåværende tidspunkt. Foreløpig vurdering: Tas med videre Figur 4-12 Langdokk (Kartkilde: kommuneplanen i Sande) Lokalitet nr.16 Hydro og nr. 17 Mulvika i Holmestrand kommune Lokalitet 16 ligger ved Hydro sitt anlegg i byen. Området er avsatt til næringsbebyggelse med hensynssone 390 «annen fare». Figur 4-13 Hydro aluminium og Mulvika (Kartkilde: kommuneplanen i Holmestrand) Området er avsatt til næringsbebyggelse og Hydro aluminium ligger her. Adkomst gjennom byen vil sannsynligvis være det som er vanskeligst å få til da det er en tett kvartalsstruktur og tømmertrafikken vil måtte gå igjennom bysentrum. Foreløpig vurdering: Tas ikke med videre Lokalitet 17 ligger i tilknytning til Felleskjøpets område i Mulvika og er satt av til framtidig kombinert bebyggelse og anleggsformål samt framtidig småbåthavn. Området er satt av til framtidig kombinert bebyggelse og anleggsformål samt framtidig småbåthavn. Arealet på land er litt lite, men det antas at det kan være mulig å fylle ut noe. Det er kort vei til E18 og det kan være mulig med sambruk med godsterminal som er planlagt på Kopstad. Foreløpig vurdering: Tas med videre Side 26 av 34

27 Lokalitet nr. 18 Snekkestad i Re kommune Snekkestad er satt av til småbåthavn og friluftsområde Området er satt av til småbåthavn og friluftsområde. Området brukes til friluftsliv i dag. Det vil sannsynligvis være svært konfliktfylt å etablere en tømmerhavn. Foreløpig vurdering: Tas ikke med videre Figur 4-14 Snekkestad (Kartkilde: kommuneplanen i Re) Side 27 av 34

28 4.3.2 Foreløpig konklusjon Av de lokalitetene som det tidligere er pekt på foreslås de som er ringet ut i Figur 4-15 foreslått tatt videre. Det åpnes for at det kan være lokaliteter som ikke foreløpig har blitt undersøkt som kan være aktuelle. Dette kan være områder som f.eks. Smørstein eller Bukkerøya som utfra dagens situasjon ikke er pekt ut. Det kan under planarbeidet komme ny kunnskap som f.eks. endringer knyttet til drift av kai eller at det kommer nye jernbanetraseer eller veier eller at markedssituasjonen det skal legges til rette for endres. Figur 4-15 Lokaliteter som er undersøkt videre og som foreløpig foreslås tatt med videre Side 28 av 34

29 4.4 Nytt kunnskapsbehov Et viktig grunnlag for lokalisering av tømmerhavn er å se på hvilke mulige utviklingsretninger som finnes for skognæringen og industri som bruker virke som råstoff. Vi må se på den helhetlige terminalstrukturen for transport av skogsvirke, ut over lokaliseringen av en ny tømmerhavn. Dette vil kunne danne grunnlaget for å gjennomføre riktige investeringer knyttet til infrastruktur, både inn i landet med veg, jernbane og tømmerterminaler og plassering av tømmerhavn. Fremtidsbilde (Scenario) Det er ønskelig å bruke tre mulige fremtidsbilder for å kunne vurdere hva som kan være den beste løsningen over tid. Det foreslås at det tegnes ut tre fremtidsbilder. 1. Fremtidsbilde rettes mot å etablere en helhetlig terminalstruktur for transport med skip og tog i regionen, med tømmer som den primære varegruppe. 2. Fremtidsbilde rettes mot å etablere en ny industrihavn i regionen for det grovere godset som i dag ikke får plass på Holmen. Trenden er at det er betydelig knapphet på havnearealer i Oslofjorden/ Drammensfjorden for ivaretakelse av sjøbasert næringsutvikling og transport av løst, uensartet stykkgods og bulkprodukter. Det forventes en økt industriell bearbeiding av skogråstoffet i kombinasjon med vekst i avvirkningen i Drammensfjordens nedslagsfelt. 3. Fremtidsbilde rettes mot å finne en ny lokalisering for nåværende terminal på Lierstranda, uten større endringer i varestrømmene. Annet kunnskapsbehov Kunnskap om skognæringen og mulige utviklingsretninger Tømmerterminaler, innenlands-havn og synergieffekter Hvordan påvirker havn/ikke havn i Drammensfjorden og Oslofjord strømmene av tømmer (hvor vil da tømmeret fraktes) Verdien av en havn konsekvens hvis det ikke blir havn i dette området Skognæringen i globalsammenheng klimapåvirkning, stabilitet og robusthet i næringen Nye typer båter kapasitet og miljøhensyn som igjen gir mulighet for ny organisering av havnevirksomhet Side 29 av 34

30 5. Organisering og gjennomføring av planarbeidet 5.1 Organisering Styringsgruppe Arbeidet ledes av en styringsgruppe på politisk nivå. I tillegg kan politisk nivå ta med seg administrativ støtte hvis de ønsker det. Det vises til Tabell 5-1 som viser en oversikt over hvem som stiller og hvilken rolle de har. Tabell 5-1 Oversikt over styringsgruppens medlemmer Organisasjon Rolle Person Lier kommune Ordfører Gunn Cecilie Ringdal Lier kommune Rådmann Bente Gravdal Drammen kommune Bystyremedlem Fredrik A. Haaning Drammen kommune Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Ringerike kommune Varaordfører Dag E. Henaug Ringerike kommune Ass. rådmann Terje Dahlen Fylkesmannen Fungerende assisterende fylkesmann Otto Galleberg NHO Fungerende regiondirektør Grete Karin Berg LO Distriktssekretær Jan Petter Gundersen Flowchange Akademia Geir Berg Buskerud fylkeskommune Fylkesvaraordfører, Sp Olav Skinnes Buskerud fylkeskommune Konstituert fylkesrådmann Kjersti Bærug Hulbakk Administrativ arbeidsgruppe En administrativ arbeidsgruppe skal følge planarbeidet tett. Arbeidsgruppen skal delta i drøftingsmøter og bidra med sin fagkompetanse. Det vises til Tabell 5-2 som viser en oversikt over hvem som stiller og hvilken rolle de har. Tabell 5-2 Oversikt over medlemmene i administrativ arbeidsgruppe Organisasjon Rolle Person Lier kommune Næringslivskontakt Kjartan Askim Drammen kommune Rådgiver Frode Graff Ringerike kommune Næringssjef Harriet Slaaen Fylkesmannen i Buskerud Fagsjef landbruks og miljøvernavdelingen Helge Nordby LO leder for avdeling 6 i Fellesforbundet John Erik Molin NHO Ikke avklart Ikke avklart Prosjektledelse Fylkeskommunens Utviklingsavdeling har prosjektlederansvar, og med det ansvar for løpende prosess, framdrift og sekretariat. Anette Olshausen er prosjektleder. Side 30 av 34

31 Referanseforum Det vil bli invitert til åpne drøftings- og/eller høringsmøter for dialog og drøfting med eksterne aktører. Dette betegnes som referanseforum. I Tabell 5-3 er listet opp de mest sentrale til å delta i slike møter. I tillegg kommer aktører knyttet til enkelt lokaliteter. Tabell 5-3 Oversikt over foreløpig aktørliste Rolle Andre Fylkeskommune Fylkesmann Havn Infrastruktur Interesse organisasjon Kommune Kommune Virksomhet Foreningen mot støy Fornminneforeningen Forum for natur og friluftsliv Innovasjon Norge Jordvernforeningen Naturvernforbundet Oslofjordens friluftsråd Akershus fylkeskommune Telemark fylkeskommune Vestfold fylkeskommune Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold Drammen havn Grenland Havn Larvik havn Oslo Havn Bane NOR Jernbanedirektoratet Kystverket Statens vegvesen LO NHO Virke Asker kommune Drammen kommune Holmestrand kommune Hurum kommune Lier kommune Re kommune Side 31 av 34

32 Rolle Næringsaktør Statlig myndighet Virksomhet Sande kommune Svelvik kommune AT skog Bergene Holm Drammens regionens virkesterminaler Mjøsen skog Nor Tømmer Norges skogeierforbund Norske Skog Norskog Statkraft Viken AT Market Viken skog Direktoratet for mineralforvaltning Fiskeridirektoratet Mattilsynet NVE Region Sør Riksantikvaren Ekstern konsulentbistand Behovet for konsulentbistand til faglige utredninger og prosessledelse vurderes fortløpende. 5.2 Medvirkning og gjennomføring Medvirkning Regional plan utarbeides etter plan- og bygningslovens kapittel 8, kapittel 3 om roller og ansvar, og kapittel 5 om medvirkning. Alle offentlige organ har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres saksfelt eller deres egne planer og vedtak. Det forutsettes også at organisasjoner og institusjoner deltar. Regionale planer skal ha et langsiktig perspektiv. Regional plan vedtas av fylkestinget som er regional planmyndighet. Det er særlig viktig at regionale planer gjør en avveiing og avklaring mellom forskjellige interesser over sektor- og kommunegrenser, og samordning og forpliktende samarbeid mellom mange aktører i gjennomføringen. Regional plan for lokalisering av tømmerhavn har betydning for alle som driver med skog, tømmer og massevirke i hele regionen. Planen er både tematisk og geografisk innrettet. I arbeidet vil det være nødvendig med samspill med Vestfold fylkeskommune som har to regionale planprosesser i gang som begge vil berøre mulig areal for tømmerhavn. Det gjøres ikke planlegging i en felles prosess, men i separate prosesser i de to fylkene. Dialogen om avveiing mellom de ulike samfunnsinteressene og samordning mellom kommunene, fylke, stat og andre private og offentlige organer skal gi langsiktig og helhetlig retning i utviklingen. Side 32 av 34

33 For at den regionale planen skal bli fulgt opp og gjennomført er det avgjørende at alle forvaltningsnivå har et eierskap til den regionale planen. Arbeidet med den regionale planen må derfor forankres både politisk og administrativt. Planprogram: Plan- og bygningsloven 8.3 -Regional planmyndighet utarbeider forslag til planprogram i samarbeid med berørte kommuner og statlige myndigheter, jf Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn med minst seks ukers frist. Buskerud fylkeskommune ønsker innspill til utarbeidelse av planprogrammet. Det er derfor sendt ut et varsel i forkant av arbeidet med planprogram. Etter høringen behandles innkomne merknader og det foretas eventuelle justeringer/ bearbeidelse før planprogrammet sendes til planmyndighet for vedtak. Planprogrammet fastsettes politisk av Buskerud fylkeskommune. På planarbeidets nettside blir aktuell informasjon lagt ut fortløpende Gjennomføring Arbeidet med denne regionale planen gjennomføres i tre faser. Først fase er prosessen med å utarbeide og vedta planprogrammet, innhente ny kunnskap og til slutt selve planfasen. I Figur 5-1 Skisse til framdriftsplan Tidspunkt for møter i styringsgruppe, arbeidsgruppe og referanseforum vurderes fortløpende. Side 33 av 34

34 6. Referanser Cowi. (2017). Development of new timber terminal. fase 2. Cowi. (2017). Lokalisering trevirketerminal, fase 1: Silingsprosess. Cowi. (2017). Lokalisering trevirketerminal, fase 3 Sammendrag og anbefaling. Drammen, V. (2018). Tømmerhavn for Drammensregionen. Østlandssamarbeidet. (2018). Prosjektplan, Transportinfrastruktur og verdiskapning i skognæringa på Østlandet. Side 34 av 34

Regional plan for lokalisering av tømmerhavn i Drammens- /Oslofjorden. Planprogram, vedtatt av fylkesutvalget 13. mars 2019

Regional plan for lokalisering av tømmerhavn i Drammens- /Oslofjorden. Planprogram, vedtatt av fylkesutvalget 13. mars 2019 Regional plan for lokalisering av tømmerhavn i Drammens- /Oslofjorden Planprogram, vedtatt av fylkesutvalget 13. mars 2019 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen mars 2019 Innhold 1. BAKGRUNN OG FORMÅL...

Detaljer

Vår saksbehandler Bente Bjerknes, tlf , Hilde Reine, tlf Vår referanse 2017/ UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO

Vår saksbehandler Bente Bjerknes, tlf , Hilde Reine, tlf Vår referanse 2017/ UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Saksframlegg Vår saksbehandler Bente Bjerknes, tlf. 32 80 87 59, Hilde Reine, tlf. 32 80 86 61 Vår referanse 2017/13103-18 UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Fylkesutvalget 18.04.2018 Fylkestinget 26.04.2018 Regional

Detaljer

REGIONAL PLAN LOKALISERING TØMMERHAVN I DRAMMENS-/OSLOFJORDEN. Styringsgruppens møte 27. juni 2018

REGIONAL PLAN LOKALISERING TØMMERHAVN I DRAMMENS-/OSLOFJORDEN. Styringsgruppens møte 27. juni 2018 REGIONAL PLAN LOKALISERING TØMMERHAVN I DRAMMENS-/OSLOFJORDEN Styringsgruppens møte 27. juni 2018 Agenda 1. Velkommen og presentasjonsrunde 2. Styringsgruppens oppgave og mandat 3. Samarbeid i styringsgruppen

Detaljer

Gruppe for lokalkunnskap Regional plan for lokalisering av tømmerhavn i Drammens- /Oslofjorden

Gruppe for lokalkunnskap Regional plan for lokalisering av tømmerhavn i Drammens- /Oslofjorden UTVIKLINGSAVDELINGEN Vår dato 10.04.2019 Vår referanse 2018/9424 Vår saksbehandler Anette Olshausen, 47 85 32 90 Til Deltagere i gruppe for lokalkunnskap Kopi Gruppe for lokalkunnskap Regional plan for

Detaljer

Vår referanse 2018/ xx Formål med møtet Regional plan for lokalisering av tømmerhavn i Drammens- /Oslofjorden, Møte 2 i infrastrukturgruppen

Vår referanse 2018/ xx Formål med møtet Regional plan for lokalisering av tømmerhavn i Drammens- /Oslofjorden, Møte 2 i infrastrukturgruppen Referat Deltakere Leder terminaler BaneNOR, Kjell Ivar Maudal Rådgiver Jernbanedirektoratet, Torgeir Dalene Styreleder Drammenregionens Virkesterminaler, Stig Hellerud Assisterende havnedirektør Drammen

Detaljer

Kunnskapsgruppe infrastruktur Regional plan for lokalisering av tømmerhavn i Drammens- /Oslofjorden

Kunnskapsgruppe infrastruktur Regional plan for lokalisering av tømmerhavn i Drammens- /Oslofjorden UTVIKLINGSAVDELINGEN Vår dato 10.04.2019 Vår referanse 2018/9424 Vår saksbehandler Anette Olshausen, 47 85 32 90 Til Deltagere i kunnskapsgruppe infrastruktur Kopi Kunnskapsgruppe infrastruktur Regional

Detaljer

DRAMMENSREGIONENS VIRKESTERMINALER AS (DVT AS) Stig Hellerud Styreleder. Historie

DRAMMENSREGIONENS VIRKESTERMINALER AS (DVT AS) Stig Hellerud Styreleder. Historie (DVT AS) Stig Hellerud Styreleder Historie Lierstranda tømmerterminal var sentral i forsyningen til Tofte Cellulosefabrikk helt frem til fabrikken ble lagt ned i 2013. Etter nedleggelse kjøpte Statkraft

Detaljer

Referat fra møte med Frier Vest og Telemark fylkeskommune

Referat fra møte med Frier Vest og Telemark fylkeskommune Referat Deltakere Daglig leder Frier Vest as Magnar Brekka Havnedirektør Grenlandhavn Finn Flogstad Steinar Kvisle, konsulent for Frier Vest as Telemark fylkeskommune: Fylkesvaraordfører Hans Edvard Askjer

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 12/ Arkivsaksnr.: 12/ Dato: HØRING - REGIONAL PLANSTRATEGI FOR BUSKERUD

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 12/ Arkivsaksnr.: 12/ Dato: HØRING - REGIONAL PLANSTRATEGI FOR BUSKERUD SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 12/7151-3 Arkivsaksnr.: 12/7151-3 Dato: 22.08.2012 HØRING - REGIONAL PLANSTRATEGI FOR BUSKERUD 2013-2016 ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING

Detaljer

Skogstrategi i Buskerud

Skogstrategi i Buskerud Skogstrategi i Buskerud - Skogoppsynet sin rolle Bø 23. april 2015 Seniorrådgiver Helge Nordby Situasjonen i skogbruket i dag - med fokus på skogindustri Nedlagt produksjon av papir/cellulose Tofte, Follum,

Detaljer

Kommuneplanen på 1,2, 3 og 4

Kommuneplanen på 1,2, 3 og 4 Kommuneplanen på 1,2, 3 og 4 Historien om en kommuneplan som sitter fast hos en stat som vil styre Norges største byutviklingsprosjekt og en grønn glorie 1 1. Hva er kommuneplan? 2. Hovedtrekk i kommuneplan

Detaljer

Nasjonale forventninger til planleggingen. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

Nasjonale forventninger til planleggingen. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Nasjonale forventninger til planleggingen Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Nasjonale forventninger Utarbeides av regjeringen hvert fjerde år, jf pbl. 6-1 Legges til grunn for

Detaljer

Innføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016

Innføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016 Innføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016 Temaer Ansvarsfordeling og delegering Plan- og bygningslovens formål Nasjonale forventninger Plansystemet og plantyper Planprosess

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi Fylkeskommunens rolle Rådgiver Britt Kjensli, Sortland 4. april 2011 03.04.11 1 Planhierarkiet Nasjonale forventninger til regional/kommunal planlegging Nasjonalt nivå

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q62 Arkivsaksnr.: 14/9689-67 Dato: 28.09.2015 KOMMUNEDELPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR INTERCITYSTREKNINGEN AV VESTFOLDBANEN;

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Forslag til Regional plan for areal og transport i Buskerud - høring og offentlig ettersyn

Forslag til Regional plan for areal og transport i Buskerud - høring og offentlig ettersyn UTVIKLINGSAVDELINGEN Jf. adresseliste Vår dato: 26.06.2017 Vår referanse: 2017/14652-1 Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Hilde Reine, tlf. 32 80 86 61 Forslag til Regional plan for areal

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Fylkesutvalget Tømmerhavn i Drammensområdet, status

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Fylkesutvalget Tømmerhavn i Drammensområdet, status Saksframlegg Vår saksbehandler Bente Bjerknes, tlf. 32 80 87 59 Vår referanse 2017/13103-16 UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Fylkesutvalget 14.03.2018 Tømmerhavn i Drammensområdet, status I sak FU 65/17 tok

Detaljer

http://o/ Innledning 3 Forslag til planprogram 3 Planprogrammets formål 3 Føringer 4 Organisering av planprosessen 4 Informasjon og medvirkning 5 Kommuneplanens samfunnsdel 5 Kommuneplanens arealdel 7

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 15.30

MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 15.30 EIDSBERG KOMMUNE Ungdomsrådet MØTEINNKALLING 02.05.2013/TOA Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 13.05.2013 Tid: 15.30 Eventuelle forfall meldes til Tone Åsrud Reime innen onsdag 08.05.13 kl 13.00 tlf.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtested: Politikerrommet, Heggin I Møtedato: Tid: 18.30

MØTEINNKALLING. Møtested: Politikerrommet, Heggin I Møtedato: Tid: 18.30 EIDSBERG KOMMUNE Eldrerådet MØTEINNKALLING 30.04.2013/MSL Møtested: Politikerrommet, Heggin I Møtedato: 13.05.2013 Tid: 18.30 Eventuelle forfall meldes til Mimi K. Slevigen innen onsdag 8. mai kl. 1300

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

KOMMUNEPLANENS AREALDEL Side 1 av 8 NOTODDEN KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING Saksnr. Utvalg Møtedato 72/17 Kommunestyret 05.10.2017 Saksbehandler: Harald Sandvik Arkivkode: PLAN 142 Arkivsaksnr: 17/895 KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

KOMMUNEPLANENS AREALDEL FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2019 2030 1. Innledning... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.1 Formål... 2 2. Føringer... 3 2.2 Nasjonale føringer... 3 2.2 Regionale føringer... 3 3. Visjon... 3 4.

Detaljer

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel

Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Mandal kommune Teknisk forvaltning MANDAL KOMMUNE Planprogram for områderegulering av Jåbekk Fengsel Forord Mandal kommune har igangsatt planarbeid med utarbeiding av områderegulering for Jåbekk fengsel.

Detaljer

Regional plan for lokalisering av tømmerhavn i Drammens- /Oslofjorden oppsummering av innkomne merknader til varsel om oppstart

Regional plan for lokalisering av tømmerhavn i Drammens- /Oslofjorden oppsummering av innkomne merknader til varsel om oppstart Regional plan for lokalisering av tømmerhavn i Drammens- /Oslofjorden oppsummering av innkomne merknader til varsel om oppstart Innledning Det ble 6. desember sendt melding om oppstart av planarbeidet

Detaljer

Kommuneplanprosessen. Fra kommuneplan til arealplan. Oddvar Brenna Fagansvarlig Plan

Kommuneplanprosessen. Fra kommuneplan til arealplan. Oddvar Brenna Fagansvarlig Plan Kommuneplanprosessen Fra kommuneplan til arealplan Oddvar Brenna Fagansvarlig Plan Tema for dagen Hva er en kommmuneplan? Avmystifisere og gi grunnleggende kunnskap om verktøyet og prosess Hvilken kunnskap

Detaljer

Regional planstrategi - innhold og prosess

Regional planstrategi - innhold og prosess Regional planstrategi - innhold og prosess Møte med statlige organer, organisasjoner og institusjoner 1. september 2011 Bakgrunn: Regional planstrategi - Ny pbl av 2009 - plikt til å utarbeide RP - En

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER OPPSTARTSMØTE 9. MAI 2014, TYRIFJORD HOTELL ELLEN KORVALD, BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /10 Kommunestyret /10

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /10 Kommunestyret /10 Horten kommune Vår ref. 10/6602 09/5285-31 / FE-142, REGP- 99002 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Kommuneplanens arealdel 2011-2022 Vedtak av planprogram Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 15.03.2010

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan Planstrategi Kommuneplanen Arealdelen Samfunnsdelen Av Tore Rolf Lund, Møte AP 11.januar 2012 Kommunal planlegging Omfatter Kommunal planstrategi

Detaljer

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid

Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Regional plan for Nordfjella Planarbeidets rammer status og videre arbeid Kommunale informasjonsmøter januar og februar 2012 Ellen Korvald prosjektleder Et oppdrag fra Miljøverndepartementet til fylkeskommunene,

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 88/ PlanID Reguleringsplan for Tømmeråsegga grustak. Forslag til offentlig høring.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 88/ PlanID Reguleringsplan for Tømmeråsegga grustak. Forslag til offentlig høring. 1 Meråker kommune Arkiv: 2012003 Arkivsaksnr: 2012/788-8 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 88/13 03.10.2013 PlanID 2012003 Reguleringsplan for Tømmeråsegga

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/709 Arkiv: 140 Saksbehandler: Kjartan Askim Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret Fastsettelse av

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret 1 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/3237 Arkiv: 140 Saksbehandler: Jon Arvid Fossum Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret Planprogram

Detaljer

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Plansystemet etter plan- og bygningsloven Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Lovens formål Fremme bærekraftig utvikling Bidra til samordning av statlige, regionale og kommunale oppgaver

Detaljer

Vår referanse 2018/ xx Formål med møtet Regional plan for lokalisering av tømmerhavn i Drammens- /Oslofjorden, Møte 1 i infrastrukturgruppen

Vår referanse 2018/ xx Formål med møtet Regional plan for lokalisering av tømmerhavn i Drammens- /Oslofjorden, Møte 1 i infrastrukturgruppen Referat Deltakere Leder terminaler Bane NOR, Kjell Ivar Maudal Rådgiver Jernbanedirektoratet, Torgeir Dalene Styreleder Drammenregionens Virkesterminaler, Stig Hellerud Assisterende havnedirektør Drammen

Detaljer

REGIONAL PLANLEGGING. Klekken

REGIONAL PLANLEGGING. Klekken REGIONAL PLANLEGGING Klekken 03.11.2015 Rollen som regional planmyndighet Fylkeskommunen har ansvar for det regionale plansystemet som omfatter: regional planstrategi regionale planer regional planbestemmelse

Detaljer

PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR GRANEISTØLEN OG BAKKOTJEDNET I ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR GRANEISTØLEN OG BAKKOTJEDNET I ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM DETALJREGULERINGSPLAN FOR GRANEISTØLEN OG BAKKOTJEDNET I ETNEDAL KOMMUNE 12.11.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Alternativvurderinger...

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM Endring av kommuneplanens arealdel 2019-2030 Innhold 1 Innledning... 1 Bakgrunn... 1 Avgrensning av planen... 2 Dagens situasjon... 2 2 Rammer og premisser for planarbeidet... 3

Detaljer

Interregional Plan for Intermodal godstransport i Vestfold og Telemark. Høringskonferanse, 27. februar 2015

Interregional Plan for Intermodal godstransport i Vestfold og Telemark. Høringskonferanse, 27. februar 2015 Interregional Plan for Intermodal godstransport i Vestfold og Telemark Høringskonferanse, 27. februar 2015 Per Kvaale Caspersen, Vestfold fylkeskommune Olav Risholt, Telemark fylkeskommune Hensikten med

Detaljer

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Prosjektleder Ellen Korvald Nore og Uvdal 12. mai 2009: Utgangspunkt for prosjektet Planprogrammets rammer Lokale prosesser Oppdrag fra

Detaljer

Planprogram for revisjon av RPBA - Høringsuttalelse

Planprogram for revisjon av RPBA - Høringsuttalelse Vår ref. 17/22914 17/2043-1 / Saksbehandler: Tore Rolf Lund Planprogram for revisjon av RPBA - Høringsuttalelse Administrasjonens forslag 1. Formannskapet i Horten kommune vil i hovedsak støtte forslaget

Detaljer

Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Fra evaluering til revisjon ved Fylkesordfører Rune Hogsnes Et attraktivt & bærekraftig Vestfold RPBA fra evaluering til revisjon RPBA er en plan for hele Vestfold Initiativ fra kommunene Planen ble vedtatt

Detaljer

Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Spesialrådgiver Tom Hoel

Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Spesialrådgiver Tom Hoel Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven Spesialrådgiver Tom Hoel Disposisjon 1) Om regelverket for konsekvensutredning (KU) 2) Hva er gode nok utredninger av overordnete planer? Veileder for

Detaljer

Kommuneplan for Færder kommune

Kommuneplan for Færder kommune Kommuneplan for Færder kommune Planprogram - Kommuneplanens samfunnsdel - Utfyllende bestemmelser og retningslinjer til arealdelene - Arealplankartet for Tjøme vedtatt 03.09.2015 videreføres - Arealplankartet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Varsel om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av planprogram for områderegulering av Herbergåsen næringspark

SAKSFRAMLEGG. Varsel om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av planprogram for områderegulering av Herbergåsen næringspark Arkivsak: 2017/1093-30 Arkiv: L12 Saksbehandler: Maria Runden SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for teknikk, næring og kultur 30.01.2018 Formannskapet 06.02.2018 Varsel om oppstart av planarbeid

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kommuneutvikling Kommunestyre. 1.gangsbehandling - utlegging av forslag til offentlig ettersyn

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kommuneutvikling Kommunestyre. 1.gangsbehandling - utlegging av forslag til offentlig ettersyn Aure kommune Arkiv: 2013/0014 Arkivsaksnr: 2013/1426-158 Saksbehandler: Dag-Bjørn Aundal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for kommuneutvikling Kommunestyre Kommuneplanens arealdel 2014-2026

Detaljer

Gods og logistikk i Osloregionen - Drammens rolle

Gods og logistikk i Osloregionen - Drammens rolle Gods og logistikk i Osloregionen - Drammens rolle Knutepunkt for bane, vei og sjø I Drammen møtes: - E18, E134, RV23, - Drammensbanen, Sørlandsbanen, Bergensbanen, (Vestfoldbanen ikke gods), - Sjøveien

Detaljer

Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess

Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess PIA KARINE HEM MOLAUG og TINE EILEN GUNNES Kristiansand, 1. november 2018 Lovens formål, jf. 1-1 Fremme bærekraftig utvikling, for den enkelte, samfunnet

Detaljer

Temaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017

Temaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017 Temaplan klima Tjenestekomiteen 18. april 2017 Tidligere plan Kommunedelplan for energi og klima. Vedtatt i kommunestyret 28. mars 2009. Status: gått ut på dato. Ny plan Kommunal planstrategi: vedtak om

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 1 Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges 1 PLANBESKRIVELSE 3 Alle planer skal

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN SAK 18/14 REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN Saksopplysning Buskerud fylkeskommune arrangerte oppstartsmøte for Regional areal- og transportplan for Buskerud 9. mai. Deltakinga frå Hallingdal var sterkt

Detaljer

Trøndelagsplanen

Trøndelagsplanen Trøndelagsplanen 2018 2030 - Vi knytter fylket sammen Regionalt planforum Leif Harald Hanssen trondelagfylke.no fb.com/trondelagfylke To faser 2017 2019 2020 Fase 1 Omstillingsfase Fokus på samordning,

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 17/447 HØRING AV REGIONALE PLANER Saksbehandler: Knut Johansen Arkiv: 121 &13 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/17 Kommunalt råd for funksjonshemmede 06.04.2017 5/17

Detaljer

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

Trøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen

Trøndelagsplanen Vi knytter fylket sammen Trøndelagsplanen 2018 2030 - Vi knytter fylket sammen Møte med Trondheimsregionen 15.12. 2017 Direktør for Plan og næring Trude Marian Nøst Samfunnsutviklerrollen Tre dimensjoner ved samfunnsutvikling

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng og Trine-Marie Fjeldstad Leknes, fredag 1. mars Foto: Bjørn Erik Olsen Innhold Kommuneplanlegging tilpasset utfordringene i Nordland Planstrategi og kommuneplan Overordnede

Detaljer

Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014

Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014 Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014 Alta kommune, Avd. for Samfunnsutvikling Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 1.1 Kommuneplanens Arealdel... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Formål...

Detaljer

Planprogram DETALJREGULERING LANGMYRA SØR GRATANGEN KOMMUNE

Planprogram DETALJREGULERING LANGMYRA SØR GRATANGEN KOMMUNE 2017 Planprogram DETALJREGULERING LANGMYRA SØR GRATANGEN KOMMUNE Innhold 1. Innledning... 2 1.1 Hensikten med planprogrammet... 2 2. Formålet med planarbeidet... 3 3. Planprosessen... 3 3.1 Framdriftsplan...

Detaljer

Regional planbestemmelse. Et nytt verktøy for regional planlegging

Regional planbestemmelse. Et nytt verktøy for regional planlegging Et nytt verktøy for regional planlegging Hva er Regional planbestemmelse? En juridisk bindende bestemmelse Innebærer byggeforbud mot nærmere angitte tiltak Bestemmelsen er tidsbegrenset Skal knyttes til

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Hovedutvalg Oppvekst /18 3 Hovedutvalg Helse og omsorg

Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /18 2 Hovedutvalg Oppvekst /18 3 Hovedutvalg Helse og omsorg Hadsel kommune Saksutskrift Arkivsak-dok. 18/01551-1 Arkivkode Saksbehandler Øyvind Bjerke Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 14.06.2018 69/18 2 Hovedutvalg Oppvekst 13.06.2018 9/18 3 Hovedutvalg

Detaljer

IBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009

IBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009 IBESTAD KOMMUNE Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009 Hvorfor Arealplan? Gjennom arealplanarbeidet får en synliggjort konsekvensene av ulike måter å bruke

Detaljer

Næringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg

Næringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg Næringsområde på Berg Blomdals Maskin AS Planprogram reguleringsplan for Berg 19.12.2017 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Formålet med planarbeidet... 3 1.2 Hva skal et planprogram inneholde?... 3 1.3 Rettslig

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Thea Sandsbråten Solum Arkiv: GNR 36/21 Arkivsaksnr.: 18/17

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Thea Sandsbråten Solum Arkiv: GNR 36/21 Arkivsaksnr.: 18/17 SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Thea Sandsbråten Solum Arkiv: GNR 36/21 Arkivsaksnr.: 18/17 GNR 36 BNR 21 FASTSETTING AV PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOSSHEIM Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret

Detaljer

Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkivsaksnr.: 11/ Dato: *

Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkivsaksnr.: 11/ Dato: * SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/15440-1 Dato: * BYSTRATEGI FOR DRAMMEN 2013-2036, 2. GANGS BEHANDLING AV RÅDMANNENS FORSLAG TIL PLANPROGRAM INNSTILLING TIL: Formannskap

Detaljer

Tømmer og marked - industriutvikling. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018

Tømmer og marked - industriutvikling. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018 Tømmer og marked - industriutvikling Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018 Viken Skog SA Viken Skog er Norges største skogsamvirke Ca. 9 500 andelseiere Salgsinntekter

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/ 1 Meråker kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/604-2 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/12 06.09.2012 Kommunestyret 85/12 01.10.2012 Forslag til utarbeidelse

Detaljer

Områdeplan for Skillemoen industriområde Prosjektbeskrivelse 3. Desember 2013

Områdeplan for Skillemoen industriområde Prosjektbeskrivelse 3. Desember 2013 Områdeplan for Skillemoen industriområde Prosjektbeskrivelse 3. Desember 2013 Alta kommune, Avd. for Samfunnsutvikling 1. Prosjektnavn Skillemoen industriområde. 2. Bakgrunn I KP Arealdel, vedtatt 21.06.2011,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Lisbeth Friberg Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 17/3165

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Lisbeth Friberg Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 17/3165 SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Lisbeth Friberg Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 17/3165 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR TEMPELSETER, DJUPSJØEN OG EGGEDAL SENTRUM OG FOR NOREFJELL 2019-2035

Detaljer

Revidering av Kommuneplanens samfunnsdel og Kommuneplanens arealdel

Revidering av Kommuneplanens samfunnsdel og Kommuneplanens arealdel Revidering av Kommuneplanens samfunnsdel og Kommuneplanens arealdel Revidering vedtatt i Planstrategi 2017-2020 Planene inngår i plan- og styringssystemet beskriver hvordan vi samordner planer beskriver

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/ Arkiv: 140

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/ Arkiv: 140 SAKSFRAMLEGG Formannskapet Arkivsaksnr.: 12/4035-20 Arkiv: 140 REVIDERING AV KOMMUNEPLANEN - OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLAN FOR RINGERIKE TIL PERIODEN 2013-2025 Forslag til vedtak:

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

Forslagsstiller: Vega kommune Plan og utvikling Teknisk avdeling Kommune: Vega Dato:

Forslagsstiller: Vega kommune Plan og utvikling Teknisk avdeling Kommune: Vega Dato: NORDMYRA INDUSTRIOMRÅDE GLADSTAD FORSLAG TIL PLANPROGRAM/REGULERINGSENDRING Oversiktskart planområde/gladstad Sentrum Forslagsstiller: Vega kommune Kommune: Vega Dato: 6.9.2018 Innhold 1. Innledning 1.1

Detaljer

Høringsuttalelser planprogram kommunedelplan klima og energi

Høringsuttalelser planprogram kommunedelplan klima og energi Høringsuttalelser planprogram kommunedelplan klima og energi 2021-2030. Nr. Høringsuttalelse Vurdering Bane NOR 1 Ingen merknad Tas til orientering. Statens Vegvesen 1 «Klima, klimaendringer og klimatilpasning

Detaljer

Oppsummering og vurdering av innspill - planprogram kommunedelplan klima og energi

Oppsummering og vurdering av innspill - planprogram kommunedelplan klima og energi Oppsummering og vurdering av innspill - planprogram kommunedelplan klima og energi 2021-2030. Nr. Innspill: Kommunedirektørens vurdering: Bane NOR 1 Ingen merknad Tas til orientering. Statens Vegvesen

Detaljer

330 SOKNEDALSVEIEN FASTSETTING AV PLANPROGRAM

330 SOKNEDALSVEIEN FASTSETTING AV PLANPROGRAM 330 SOKNEDALSVEIEN 5-27 - FASTSETTING AV PLANPROGRAM Arkivsaksnr.: 12/5314 Arkiv: L12 Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet 12.03.2013 110/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 07.10.2013

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR RINGERIKSREGIONEN. Orientering for kommunestyret i Hole kommune 17.Juni 2019

REGIONAL PLAN FOR RINGERIKSREGIONEN. Orientering for kommunestyret i Hole kommune 17.Juni 2019 REGIONAL PLAN FOR RINGERIKSREGIONEN Orientering for kommunestyret i Hole kommune 17.Juni 2019 Bakgrunn for planarbeidet Vedtatt i Regional planstrategi for Buskerud 2017-2020 De store statlige infrastrukturprosjektene

Detaljer

PLAN KOMMUNEPLAN FOR RENNESØY AREALDELEN, INNSTILLING TIL 1.GANGS BEHANDLING

PLAN KOMMUNEPLAN FOR RENNESØY AREALDELEN, INNSTILLING TIL 1.GANGS BEHANDLING Rennesøy kommune Arkivsak-dok. 16/01380-119 Saksbehandler Inger Narvestad Anda Saksgang Møtedato Hovedutvalg for plan, miljø og utvikling 06.06.2018 PLAN 2017001 KOMMUNEPLAN FOR RENNESØY 2017-2030 - AREALDELEN,

Detaljer

Plansystemet etter ny planlov

Plansystemet etter ny planlov Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet

Detaljer

Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov

Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov Del I: Plan og prosess Trygg i myndighetsrollen Bruk av kursmateriellet Dette er et kurs/veiledningsmateriell for folkevalgte. Kurset omhandler plan- og bygningsloven

Detaljer

PLANPROGRAM

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR FITJAR MEKANISKE VERKSTED, FITJAR GNR/DNR 65/100,47,120,156,71 FITJAR KOMMUNE PLANPROGRAM - 26.08.2013 Revisjon 21.10.2013 Avgrensmg av pianområde 1 INNHOLD BAKGRUNN 1.1 Forskrift om

Detaljer

Foredling i Norge forutsetter effektiv infrastruktur Carsten Dybevig, styreleder Treforedlingsindustrien

Foredling i Norge forutsetter effektiv infrastruktur Carsten Dybevig, styreleder Treforedlingsindustrien Foredling i Norge forutsetter effektiv infrastruktur Carsten Dybevig, styreleder 18. september 2019 Industriens visjon: grønn vekst gjennom innovasjon og fornybare råvarer Norske naturressurser er et konkurransefortrinn,

Detaljer

Gods- og logistikkhåndtering i Osloregionen

Gods- og logistikkhåndtering i Osloregionen Gods- og logistikkhåndtering i Osloregionen Samarbeidsrådet for Osloregionen Drammen 18. april 2018 Roger Kormeseth Forventet vekst i godsvolumer grunnprognosen i NTP De lange linjene på 2000-tallet o

Detaljer

Lilleheilsodden FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Lilleheilsodden FORSLAG TIL PLANPROGRAM Lilleheilsodden FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagsstiller: Malin Holm Gangstø Kommune: Bindal Dato: 24.04.2018 Innhold 1. Innledning...4 1.1 Formålet med planarbeidet...4 1.2 Planprogram...4 2. Beskrivelse

Detaljer

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene 1. Formål Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato:

Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 05.10.2016 A-sak. Kommunal planstrategi 2015-19 med tilhørende forslag om å rullere Kommuneplanens arealdel og å oppheve

Detaljer

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel 2014-2024 Høringsforslag vedtatt av FOS 16. oktober 2013 Høringsfrist: 28. november 2013 Innhold

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL M/KYSTSONE

KOMMUNEPLANENS AREALDEL M/KYSTSONE KOMMUNEPLANENS AREALDEL M/KYSTSONE 2016-2022 Innhold: Plankart Planbestemmelser Planbeskrivelse + Vedlegg Se s. 9 Planbeskrivelsen Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50

Detaljer

Varestrømmer i Innlandet

Varestrømmer i Innlandet Varestrømmer i Innlandet Østerdalskonferansen 2017 Geir Berg Innlandet - En «lastebilregion» med mye gjennomgangstrafikk Antall biler per døgn (ÅDT) 2016 Antall kjøretøy Tunge kjøretøy E6 Dombås 4 289

Detaljer

Fylkesplan for Trøndelag

Fylkesplan for Trøndelag Fylkesplan for Trøndelag 2018-2030 Utkast til planprogram Vedtatt i fylkestinget i Nord-Trøndelag.. Vedtatt i fylkestinget i Sør Trøndelag 0 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og rammer for planarbeidet...

Detaljer

Utvalg Møtedato Utvalgssak Planutvalget /18 Kommunestyret /18. Arkivsak ID 18/82 Saksbehandler Jochen Caesar

Utvalg Møtedato Utvalgssak Planutvalget /18 Kommunestyret /18. Arkivsak ID 18/82 Saksbehandler Jochen Caesar Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Planutvalget 11.06.2018 033/18 Kommunestyret 19.06.2018 049/18 Arkivsak ID 18/82 Saksbehandler Jochen Caesar Områderegulering Ballstad havn - Fastsetting av planprogram

Detaljer