Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Anita Grønsberg Johnston / Justis- og Deres dato Deres ref. beredskapsavdelingen /30527 Trondheim kommune - Byggesakskontoret Postboks 2300, Sluppen 7004 TRONDHEIM Klage - dispensasjon - oppsetting av LCD-tavle - Munkegata 26 - Residencekvartalet - Trondheim 402/193 - Fylkesmannen opphever kommunens vedtak og fatter nytt vedtak om avslag Fylkesmannen viser til kommunens ekspedisjon hit av hvor ovennevnte klagesak ble oversendt for behandling. Fylkesmannen vil beklage lang saksbehandlingstid, dette skyldes stor saksmengde hos oss. Sakens bakgrunn Trondheim kommune v/byggesakskontoret ga i delegasjonssak nr. FBR ETT 4168/11 av avslag på søknad om oppsetting av et lysskilt/lcd-tavle (ca. 32 kvm) på taket av Residence-bygningen beliggende på eiendommen gnr. 402 bnr Vedtaket ble fattet i medhold av plan- og bygningsloven (pbl.) 29-2 og Vedtaket ble i brev av påklaget av ansvarlig søker Plenum Trondheim AS på vegne av tiltakshaver Det norske oljeselskap ASA. Ved kommunens forberedende klagebehandling i sak FBR 110/11 av fant imidlertid Bygningsrådet å kunne ta klagen til følge, og fattet vedtak om å gi tillatelse til oppføring av LCD-tavle i henhold til søknad. I brev av påklaget Riksantikvaren kommunens vedtak i sak 110/11. Det ble her også anmodet om utsettende virkning av klagen. Denne anmodningen ble for øvrig avslått i Fylkesmannens beslutning av Ved den forberedende klagebehandling i sak 34/12 av fant Bygningsrådet at det ikke fremkom opplysninger i klagen som tilførte saken nye momenter som ga grunnlag for å endre vedtaket, og klagen ble således ikke tatt til følge. Saken ble deretter oversendt til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for endelig avgjørelse. I brev av fremsatte Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA Lars Selmar Alsaker kommentarer til klagen på vegne av tiltakshaver. Embetsledelse og Kommunal og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks E-post: postmottak@fmst.no Internett: Organisasjonsnummer:

2 2 I vedtak av opphevet Fylkesmannen kommunens vedtak grunnet rettsanvendelsesfeil som medførte ugyldighet. Saken ble deretter returnert til kommunen for ny behandling. Byggesakskontoret fattet i delegasjonssak nr. FBR BY 34/12 av vedtak om å gi dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelse 6.1 i medhold av pbl Riksantikvaren påklaget igjen kommunens vedtak i brev av , og det ble også denne gang anmodet om utsettende iverksetting av klagen. Denne anmodningen ble avslått av Fylkesmannen ved beslutning av Ved kommunens forberedende klagebehandling av opprettholdt kommunen sitt vedtak i sak 34/12. Saken ble deretter oversendt Fylkesmannen for endelig avgjørelse. I brev av presiserte ansvarlig søker og tavlen ikke skal plasseres over takmøne slik som lagt til grunn i kommunens behandling, og viser til vedlagte reviderte illustrasjoner. Det vises for øvrig til saken i sin helhet. Klagens innhold Riksantikvaren (heretter betegnet som klager) vil igjen fremholde torvet og dets bygninger som av nasjonal interesse. Det vises til at Munkegata 26 er en bygningstype det ikke finnes mange av i landet, med sin tidstypiske utforming som (opprinnelig) prominent hotellbygning. Klager vil eventuelt vurdere om bygningens eksteriør og torget er fredningsverdig. Klager fremholder at kommunen har pekt på en klar politisk vilje som argument for at det gis dispensasjon, og kan ikke se at dette i seg selv gir en forklaring på hvilke fordeler som skulle kunne komme av en dispensasjon. Klager gjør videre gjeldende at tiltakets størrelse vil visuelt tilsvare en fasadevegg for en mindre bygning oppe på taket av Residencebygningen, og når den i tillegg vil bli fylt med lys og levende bilder vil den oppfattes som et betydelig fremmedelement. Klager mener tålegrensen for torvet og bygget vil overskrides betydelig med et tiltak som dette, særlig tatt i betraktning at det allerede finnes et tilsvarende lysskilt på kjøpesenteret Trondheim Torg. Det pekes på at kommunen sier de ønsker å skape mer liv og bevegelse som fremmes ved tiltaket. Klager stiller seg spørrende til hvorfor dette er viktig på en skjerm på et hustak. I debatten rundt torvet har det virket mer relevant å planlegge for fysisk liv og bevegelse på bakkenivå på selve plassen som torget utgjør. Klager er videre av den formening at skiltet ikke føyer seg inn i noen overordnet plan for torvet.

3 3 Hva angår pbl gjør klager gjeldende at det er feil å kalle tiltaket en moderne kontrast. Skiltet er ikke mer enn en rektangulær flate, og innebærer ikke en arkitektonisk godt utført addisjon. Klager kan ikke se at det er redegjort for stillaset som også var nevnt i forrige klage. Avslutningsvis påpekes at tiltaket i saksfremlegget beskrives som «LED/LCDtavle vil ikke bli plassert over gesims». Tiltaket er tidligere blitt beskrevet som omsøkt oppsatt på taket av bygningen, altså over gesims, og klager stiller seg undrende til denne formuleringen. Det vises for øvrig til klagen i sin helhet. Fylkesmannen bemerker: Klagefrist og klagerett Klagen anses rettidig fremsatt av person med rettslig klageinteresse, jfr. fvl. 28 og 29. Fylkesmannens kompetanse som klageinstans Fvl. 34 gir det rettslige utgangspunkt for Fylkesmannens kompetanse i klagesaker. Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken og kan også ta hensyn til nye omstendigheter. Fylkesmannen skal vurdere de synspunkter klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av klageren. Der Fylkesmannen er klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkeskommune, skal det legges vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Fylkesmannen kan stadfeste, oppheve eller fatte nytt vedtak i saken. Planstatus Den omsøkte eiendom er omfattet av kommuneplanens arealdel vedtatt Eiendommen er lokalisert i område med formål nåværende bybebyggelse. Eiendommen er videre omfattet av reguleringsplanen R 0118AV Munkegata 26, gnr./bnr. 402/193, 402/354 Residencekvartalet, vedtatt Bygningen på eiendommen er regulert til kombinertformålet forretning/kontor og spesialområdet bevaring av bygning. Det er videre inntatt påskrivning i plankartet at bygning (Residence) og hvelvkjeller skal bevares. Av særlig interesse er reguleringsbestemmelse 6.1 hvor det blant annet fremgår at: «Bygningen vist med omriss for bevaring på plankartet tillates ikke revet. Bygningen tillates ombygd, påbygd eller modernisert under forutsetning av at eksteriøret beholdes uendret eller føres tilbake til opprinnelig utseende.» Rettslig utgangspunkt LCD-tavlen vil være i strid med reguleringsbestemmelse 6.1, og tiltaket er dermed betinget av en dispensasjon fra denne bestemmelsen. Vilkårene for å gi dispensasjon fremgår av pbl som blant annet sier at: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller

4 4 hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.» Dette innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Når det gjelder dispensasjon fra planer kan det på generelt grunnlag sies at de ulike planene som oftest er blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Dispensasjoner må heller ikke undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Vurderingen av lovens vilkår for å kunne dispensere, vil være et rettsanvendelsesskjønn. Forvaltningslovens regel om å vektlegge det kommunale selvstyre kommer således i betraktning kun ved interesseavveiningen om dispensasjon skal gis når lovens formelle vilkår for å gi dispensasjon er oppfylt. Rettslig vurdering Saksbehandlingen I henhold til pbl foreligger det varslingsplikt overfor naboer når det søkes om dispensasjon. Tiltaket er imidlertid ikke nabovarslet som en dispensasjonssak, og ansvarlig søker har bedt om dispensasjon fra bestemmelsen om nabovarsling. Kommunen har uttalt følgende til dette i sak 34/12: «Det kan ikke gis dispensasjon i medhold av pbl for utsending av nabovarsler, jf. pbl andre avsnitt siste setning. I utgangspunktet skulle dispensasjonen vært nabovarslet. Trondheim kommune finner imidlertid at dette kan repareres ved at dette vedtak sendes i kopi til alle som har mottatt nabovarsel. Dermed blir de gjort kjent med at det kreves dispensasjon for at tavlen kan oppføres og har rettslig klageinteresse i saken. Kommunen vil også vise til at akkurat det samme tiltaket er tidligere blitt nabovarslet uten at det fremkom merknader. Tiltaket stiller seg ikke noe annerledes nå og har dessuten hatt mye oppmerksomhet i media og anses derfor å være godt kjent for alle interesserte. Bakgrunnen for å gjøre det på denne måten er at saken nå har pågått lenge og at det er ønskelig med en hurtig avgjørelse i saken. Kommunen finner derfor å kunne frita for nabovarsling og anser naboenes interesse for ivaretatt ved at de får kopi av vedtaket og dermed mulighet til å påklage dette.» Som kommunen påpeker, kan det ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Det foreligger således en saksbehandlingsfeil ved at tiltaket ikke er nabovarslet som en dispensasjonssak. Fvl. 41 angir virkningen av en slik feil, og det fremgår av nevnte bestemmelse at vedtaket likevel vil være gyldig «når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold». Fylkesmannen er enig med kommunen i at denne saksbehandlingsfeilen må anses reparert ved at naboer har mottatt kopi av vedtaket med mulighet for å

5 5 påklage dette. Naboenes rettsstilling må således anses ivaretatt, og feilen vil ikke få virkninger for vedtakets gyldighet. Det fremgår videre av pbl fjerde punktum at regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis tillatelse til dispensasjon. Det er påpekt av klager at de ikke har fått denne muligheten. Kommunen har ved den forberedende klagebehandling gitt følgende kommentarer til dette: «Lovens forarbeider inneholder ingen nærmere beskrivelse av kriteriene for når et offentlig organs saksområde skal anses direkte berørt. Plikten til å forelegge søknader for regionale og statlige fagmyndigheter må ligge på kommunen, selv om dette ikke er uttrykt direkte i lovteksten. At visse offentlige organer er gitt uttalerett, innebærer ikke at de er gitt vetorett eller skal godkjenne en dispensasjonssøknad. Uttaleretten innebærer heller ikke at vedkommende myndighet blir part i forvaltningslovens forstand, jf. forvaltningsloven 2. Forarbeidene viser til plan- og bygningsloven 19-2, 4. ledd 2 pkt i forhold til betydningen av en negativ uttalelse av offentlig myndighet. ( ) Imidlertid er antikvariske myndigheter blitt hørt og informert om saken, de er hørt gjennom henvendelser til fylkesantikvaren, det vises blant annet i denne forbindelse til brev fra Sør-Trøndelag fylkeskommune av » Fylkesmannen vil bemerke at høringsregelen skal sikre at fylkeskommunale og statlige myndigheter får uttale seg før det treffes dispensasjonsvedtak, samt at vedkommende sektormyndighet gis en reell mulighet til å kunne påklage vedtaket. Bestemmelsen er en pliktregel i den forstand at berørte myndigheter «skal» gis mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon. Dersom det fattes et vedtak uten at denne plikten er overholdt, vil det være å anse som en saksbehandlingsfeil. Fylkesmannen finner at klager er en berørt myndighet i herværende sak, og viser til tidligere klage av hvor det blant annet er påpekt at torvet er et byrom som det er knyttet særskilte nasjonale kulturhistoriske interesser til. Fylkesmannen mener det vanskelig kan sies å være tilstrekkelig hva angår høring av sektormyndigheter at kommunen har henvendt seg til fylkesantikvaren, men finner uansett ikke dette å være avgjørende i saken. For det tilfelle man legger til grunn at berørte myndigheter ikke er hørt og det hefter en saksbehandlingsfeil ved vedtaket, har likevel Riksantikvaren mottatt kopi av vedtaket med mulighet for å påklage dette. Fylkesmannen finner således at feilen må anses reparert, og den vil ikke få følger for ugyldighetsvurderingen etter fvl. 41. Selv om feilene ikke får følger for vedtakets ugyldighet vil dog Fylkesmannen få påpeke at en slik etterfølgende varsling/orientering som her er foretatt både hva angår nabovarsel samt sektorhøring, fremstår som en uheldig form for saksbehandling.

6 6 Kommunens dispensasjonsvurdering Kommunen har i sin dispensasjonsvurdering tatt utgangspunkt i at hensynet bak den aktuelle reguleringsbestemmelse er å bevare bygningen som del av fasadene som rammer inn torget i Trondheim, og lagt til grunn at bygningen er av betydning for torget som en representant for hvordan man har prøvd å «ta opp i seg noe av storslagenheten til de trepaleene som tidligere har omsluttet hele torget». Kommunen har deretter vektlagt at bygningens konstruksjon ikke blir skadelidende, samt at tiltaket ikke vil skjule taket. Kommunen viser til tiltakshavers redegjørelse for bruken av tavlen, og kan ikke se at den eksisterende lystavlen på torget vil være til hinder for det omsøkte tiltak. Kommunen har etter dette konkludert med at de samfunnsnyttige formål ved tavlen gjør at fordelene klart overstiger ulempene ved å dispensere. Ved den forberedende klagebehandling har kommunen utdypet sin vurdering, og det fremholdes blant annet at det vil være samsvar mellom tiltaket og den fremtidige utviklingen av Torget. Fylkesmannen har vurdert kommunens avveininger og klagers anførsler, og er kommet til et annet resultat enn kommunen. Fylkesmannen finner kommunens dispensasjonsvurdering å være noe knapp, og mener at kommunen i for liten grad har vurdert LCD-tavlen i forhold til bevaring av byggets eksteriør. Fylkesmannen finner det hensiktsmessig å hitsette fra kommunens vurdering på dette punkt: «Tavlen vil nok i en viss grad ta oppmerksomheten bort fra selve taket, men det betyr ikke at man ikke kan se taket og hvordan bygningen opprinnelig så ut. Dermed vil tiltaket være av en mindre inngripende karakter enn noe som totalt dekket taket eller øvrig fasade på bygget.» Fylkesmannen er enig i at LCD-tavlen ikke vil dekke taket i sin helhet, men er imidlertid av den formening at dette forholdet alene ikke kan anses å være av avgjørende betydning for hvordan tiltaket vil påvirke byggets eksteriør og følgelig den innvirkning tiltaket vil ha for torvet som byrom. Hvordan tavlen vil forringe kvaliteten ved taket er naturlig nok et vurderingstema som det må tas høyde for, men slik Fylkesmannen ser det vil altså det sentrale tema her være tavlens innvirkning på bygningens eksteriørmessige uttrykk i sin helhet. Det vil derfor ikke være riktig å isolere vurderingen til at tiltaket kun berører Residencebygningens takflate slik kommunen her har gjort, da dette vil bli en for snever vurdering (for ordens skyld bemerkes at det ble presisert i Fylkesmannens vedtak av , at LCD-tavlen vil medføre en endring av byggets uttrykk). Fylkesmannen finner på denne bakgrunn at kommunen ikke i tilstrekkelig grad har vurdert om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt, jfr. pbl annet ledd første punktum. Dette er å anse som en rettsanvendelsesfeil som i seg selv medfører at vedtaket blir ugyldig. Vedtaket må dermed oppheves.

7 7 Fylkesmannen fatter nytt vedtak om avslag Fylkesmannen finner saken tilstrekkelig opplyst til å fatte nytt vedtak, jfr. fvl. 34 fjerde ledd. All den tid saken nå er til annen gangs klagebehandling hos Fylkesmannen, taler gode grunner for at det blir fattet et realitetsvedtak i saken slik at søker kan få en endelig avklaring. Fylkesmannen legger til grunn at tavlen ikke vil komme over mønet i henhold til ansvarlig søkers opplysninger i brev av LCD-tavlens mål er opplyst å være 784x384 cm. Den er videre beskrevet å være plassert over gesims, men ikke over mønet på bygningen. Tavlen er opplyst å skulle benyttes som en informasjonskanal på torget, den kan brukes som klokke, værvarsler, til varsling om trafikk og til informasjon om kulturaktiviteter. Videre kan det vises program og promotionfilmer for ulike aktiviteter under store kulturarrangementer i byen, og også direkte overføringer på skjermen av spesielle begivenheter. Kun i korte sekvenser skal Det norskes logo og nyheter fra selskapet vises, men foruten det skal tavlen ikke være kommersiell i den form at det vises produktreklame. Fylkesmannen vil påpeke at klager er Direktorat for kulturminneforvaltning som blant annet har ansvar for at den statlige kulturminnepolitikken blir gjennomført. Fylkesmannen mener derfor at klagers anførsler må tillegges betydelig vekt i denne saken. Fylkesmannen er enig med klager i at tiltakets størrelse samt det forhold at skjermen vil bli fylt med lys og levende bilder, vil oppfattes som et fremmedelement på bygget. Fasaden som er med på å ramme inn torget vil således i stor grad bli påvirket, hvilket igjen vil ha innvirkning på hvordan torget oppleves som plassrom. Fylkesmannen tiltrer således klagers anførsler på dette punkt. Hva angår tavlens opplyste bruksområde, må dette sies å i stor grad å være tilsvarende bruk av eksisterende informasjonstavle på kjøpesenteret Trondheim Torg. Fylkesmannen har fått opplyst at Nordic Arena eier sistnevnte skjerm, og den er per dags dato utleid til Adresseavisen. Adresseavisen benytter skjermen til nyheter og værmeldinger, og det er muligheter for andre aktører å leie skjermen for annonsering. Skjermen benyttes videre i forbindelse med diverse arrangementer samt aktiviteter/hendelser på torvet. Fylkesmannen kan derfor ikke se hvilken samfunnsnytte omsøkte tiltak vil ha, utover den nytten eksisterende skjerm allerede har. Trondheim kommune har egne retningslinjer for skilt og reklame i kommunen vedtatt Det fremgår blant annet følgende av disse retningslinjene: «2.4. Det tillates ikke oppføring av variable skilt- eller reklameinnretninger på historiske eller antikvariske bygg og i kulturelt viktige områder i byen.» Det presiseres at disse retningslinjene ikke er juridisk bindende, men Fylkesmannen mener at retningslinjenes punkt 2.4 med formål å bidra til ensartet og forutsigbar praktisering av kommunens skjønnsmessige vurdering av skilt- og reklameinnretninger må tillegges betydning i saken. Dette særskilt ettersom en dispensasjon i herværende sak kan danne presedens for etablering av skilt/reklameinnretninger på andre historiske bygninger i Trondheim.

8 8 Tiltakshaver har videre begrunnet dispensasjonssøknaden med at tiltaket vil bidra til å fremme reguleringsplanens formål om å skape økt aktivitet i Midtbyen, jfr. reguleringsbestemmelse 2. Til dette vil Fylkesmannen påpeke at nevnte reguleringsbestemmelse viser til at formålet med reguleringen er å legge til rette for økt aktivitet i Midtbyen gjennom utbygging og tilrettelegging av nye forretnings- og kontorlokaler i Trondheim sentrum. Fylkesmannen kan vanskelig se at omsøkte tiltak vil være medvirkende til en slik utbygging og tilrettelegging av lokaler som henvist til. Det skal nevnes at kommunen riktignok også har vist til at tiltakshaver har fått tillatelse til å henge informasjonsbannere på fasaden i forbindelse med ulike arrangementer i byen, og at tavlen vil erstatte dagens bruk av bannere slik at man unngår å dekke fasaden med bannere. Fylkesmannen er usikker på om dette forholdet kan sies å være av relevans. Dette grunnet at tiltakene må anses å ha så vidt forskjellig karakter, at de vanskelig kan sammenholdes mot hverandre. Det må også vektlegges at gjeldende reguleringsplan er fra 2009, og planens innhold har således nylig gjennomgått den påkrevde beslutningsprosess som skal ivareta alle planens nødvendige aspekter. Det skal i mindre grad være kurant å fravike en slik nyere plan. Etter ansvarlig søkers opplysninger sikrer festeanordningene at byggets fasade er i behold etter at tavlen eventuelt tas ned. Fylkesmannen vil imidlertid understreke at det primære vurderingstema er om tavlen vesentlig tilsidesetter hensynene bak bestemmelsen så lenge den er plassert på taket. Ansvarlig søkers opplysning på dette punkt må således tillegges mindre vekt. Fylkesmannen vil avslutningsvis få bemerke at kommunen har lagt til grunn at omsøkte tiltak ikke vil komme i strid med utviklingen av torvet ettersom det er politisk ønske å etablere tavlen på taket av Residencebygningen og den endelige utformingen av torvet også er en politisk beslutning. Fylkesmannen vil bemerke at dette kan fremstå som et uheldig utgangspunkt, men finner dog ikke grunn til å gå nærmere inn på dette forholdet. Fylkesmannen kan etter dette ikke se at det er godtgjort grunner som tilsier at en dispensasjon kan gis, og er av den formening at det omsøkte tiltak i vesentlig grad vil tilsidesette hensynene bak den aktuelle reguleringsbestemmelsen, jfr. pbl annet ledd første punktum. Dispensasjon kan følgelig ikke gis for det omsøkte tiltak, og søknaden avslås. Fylkesmannen finner det etter dette ikke nødvendig å vurdere tiltaket etter pbl og Konklusjon Fylkesmannen er etter ovenstående vurdering av den oppfatning at vedtaket er beheftet med rettsanvendelsesfeil som medfører ugyldighet. Vedtaket må dermed oppheves. Fylkesmannen finner saken tilstrekkelig opplyst til å fatte nytt vedtak i saken, jfr. fvl. 34. Fylkesmannen finner at tiltaket i vesentlig grad vil tilsidesette

9 9 hensynene bak reguleringsbestemmelse 6.1, jfr. pbl annet ledd første punktum, og dispensasjonssøknaden må avslås. Klagen er etter dette tatt til følge, og i medhold av pbl. 1-9 og Miljøverndepartementets rundskriv T-2/09 av fattes følgende vedtak: Trondheim kommune v/byggesakskontorets vedtak i delegasjonssak nr. FBR BY 34/12 av , oppheves. Fylkesmannen fatter nytt vedtak hvor søknad om etablering av LCD-tavle på Residencebygningen (gnr. 402 bnr. 193), avslås. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages videre i forvaltningen, jfr. fvl. 28. Partene anses underrettet ved gjenpart av dette brev. Med hilsen Mari Mogstad (e.f.) direktør Trond Flydal underdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi: Trondheim kommune Postboks 2300, Sluppen 7004 TRONDHEIM v/byantikvaren Plenum Trondheim AS Jarleveien TRONDHEIM Det norske Oljeselskap ASA Munkegata TRONDHEIM Riksantikvaren Postboks 8196 Dep 0034 OSLO Trondheim kommune Postboks 2300, Sluppen 7004 TRONDHEIM v/byantikvaren Plenum Trondheim AS Jarleveien TRONDHEIM Det norske Oljeselskap ASA Munkegata TRONDHEIM Riksantikvaren Postboks 8196 Dep 0034 OSLO