Forfall meldes til Ida Odsæter på mobil eller e-post Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for plan, miljø og teknikk Dato: kl. 13:00 Sted: Formannskapssalen Forfall meldes til Ida Odsæter på mobil eller e-post Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøter: AP og KRF har gruppemøte i Formannskapssalen kl H, FRP og PP har gruppemøte på møterom Asbjørn Halvorsen kl Orienteringer: Sorteringsordning for glass og metall Våraksjonen SAKSKART Side Saker til behandling 5/19 16/ /19 14/ /19 17/ /19 14/ /19 15/ /19 18/ Konsekvensutredning rv 111 Hafslund - Dondern - Valg av alternativ Detaljreguleringsplan for Greåkerveien utlegging til offentlig ettersyn Detaljreguleringsplan for Grålumveien 40 A - utlegging til offentlig ettersyn Detaljreguleringsplan for Bergheim sluttbehandling (Ettersendes) Detaljreguleringsplan for Nordneset - Klagebehandling Samlet handlingsplan mot støy i byområdet Fredrikstad-Sarpsborg avsluttende behandling /19 19/ Engangsgriller - regulering av bruk 33 12/19 19/ Oppstartsnotat: Handlingsprogram mot engangsplast 36 13/19 18/ Forskrift om påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann, Sarpsborg kommune 40 1

2 14/19 13/ Underveismelding prosjekt utvikling av sentrumsgater 43 15/19 19/ Veinorm for Sarpsborg kommune - Høringsutkast 47 16/19 18/ Ny forskrift om tømming av private avløpsanlegg, Sarpsborg kommune, Østfold (slamforskriften) 49 17/19 16/ Underveismelding - Avfallsplan /19 19/ Referatsaker Utkast til Lokal forskrift om forebygging og tilsyn med byggverk, virksomheter, områder m.m., Sarpsborg kommune 58 2/19 16/ Protokoll Utvalg for plan, miljø og teknikk Sarpsborg 15.mars 2019 Tor Egil Brusevold Leder Ida Odsæter Sekretær 2

3 Saker til behandling 5/19 Konsekvensutredning rv 111 Hafslund - Dondern - Valg av alternativ Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Laila Vestby Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /19 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Laila Vestby og Terje Gjelten Bakken Kommunedirektørens innstilling: 1. Alternativ 3 Optimalisert legges til grunn for det videre reguleringsarbeidet. 2. Allé langs rv. 111 ved Hafslund skole er en rest/videreføring av den gamle alléen som gikk østover fra Hafslund Hovedgård. Denne må hensyntas gjennom planarbeidet og konsekvensutredningen endres tilsvarende. Med dette tillegget har konsekvensutredningen en tilfredsstillende gjennomgang av de aktuelle tema for området, og ytterligere utredninger anses ikke nødvendig. 3. Planarbeidet legger til rette for sambruksfelt med kantstopp/busslommer. Vedlegg: 1. Kart over varslet planområde 2. Rv. 111 Hafslund-Dondern Konsekvensutredning, datert Temakart naturmangfold 4. Temakart friluftsliv, by- og landskapsbilde 5. Temakart landskapsbilde 6. Temakart kulturmiljø 7. Notat om sambruksfelt og kollektivfelt, datert Sammendrag: Dette er et felles, likelydende saksframlegg for Fredrikstad og Sarpsborg kommuner, samt Østfold fylkeskommune. Rv. 111 mellom Hafslund og Dondern er en av de mest trafikkerte innfartsårene til Sarpsborg, noe som påvirker både trafikantene og nærområdet på flere måter. Strekningen er et høyt prioritert prosjekt i Bypakke Nedre Glomma, og er et av de bompengeutløsende prosjektene i Sarpsborg. Strekningen skal utvides med 2 sambruks-/kollektivfelt, i tillegg til bedre tilrettelegging for gående og syklende. Med forventet befolkningsvekst vil transportbehovet øke, og det vil ha avgjørende betydning for bymiljøet at flere reiser kollektivt, sykler eller går. 3

4 Statens vegvesen har startet arbeidet med å utarbeide en detaljreguleringsplan med konsekvensutredning og med teknisk detaljplan. Dette er for å planlegge og sikre gjennomføring av prosjektet. Konsekvensutredning foreligger nå. Planarbeidet utløser krav om konsekvensutredning fordi det innenfor planområdet står eiker som omfattes av forskrift om utvalgt naturtype hul eik. Følgende tema er konsekvensutredet: Naturmangfold Friluftsliv/by- og bygdeliv Landskapsbilde Kulturarv Konsekvensutredningen er utarbeidet som en samlerapport for disse temaene, og vil følge planbeskrivelsen som vedlegg. 3 alternativer er konsekvensutredet: Alternativ 1 Utvidelse mot sør (sør) Alternativ 2 Utvidelse mot nord (nord) Alternativ 3 Optimalisert (opt.) Alternativ 3 optimalisert er rangert som det beste utbyggingsalternativet, da det kommer best ut på alle fagtema. Samlet har også dette alternativet noe negativ konsekvens, sammenlignet med referansealternativet. Kommunedirektøren støtter anbefalingen om å legge alternativ 3 Optimalisert til grunn for det videre reguleringsarbeidet. Kommunedirektøren gikk opprinnelig inn for en regulering med kantstopp i kollektivfelt på strekningen. Saken ble behandlet i styringsgruppa for Bypakke Nedre Glomma 7. mars. Rådmannsutvalgets innstilling ble vedtatt, med unntak av at styringsgruppa vil regulere for «sambruksfelt med kantstopp/busslommer» istedenfor «kollektivfelt med kantstopp». Innstillingen er korrigert i tråd med dette. Utredning: Dette er et felles, likelydende saksframlegg for Fredrikstad og Sarpsborg kommuner, samt Østfold fylkeskommune. Hensikten er å avklare hvilket alternativ fra konsekvensutredning for rv. 111 Hafslund Dondern som skal legges til grunn for videre planarbeid. Rv. 111 mellom Hafslund og Dondern er en av de mest trafikkerte innfartsårene til Sarpsborg, noe som påvirker både trafikantene og nærområdet på flere måter. Strekningen er et høyt prioritert prosjekt i Bypakke Nedre Glomma. Prosjektet er et av de bompengeutløsende prosjektene i Sarpsborg, der det er lagt til grunn at strekningen skal utvides med 2 sambruks-/kollektivfelt, i tillegg til bedre tilrettelegging for syklende og gående. Med forventet befolkningsvekst vil transportbehovet øke, og det vil ha avgjørende betydning for bymiljøet at flere reiser kollektivt, sykler eller går. Det er et overordnet mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange (Nullvekstmålet), med unntak av gjennomgangstrafikk mellom viktige forbindelser som i dette tilfellet er mellom E6 og E18. Siden gjennomgangstrafikken ansees å utgjøre en liten andel på denne strekningen legges likevel nullvekstmålet til grunn. Videre gjelder Bypakke Nedre Glommas fem hovedmål for dette prosjektet. 4

5 Statens vegvesen har startet et arbeid med en detaljreguleringsplan med konsekvensutredning og teknisk detaljplan, for å planlegge og sikre gjennomføring av prosjektet. Statens vegvesen utførte en forstudie på strekningen i Hensikten med forstudien var å belyse mulighetsrommet for utvidelse av rv. 111 Hafslund - Dondern for å gi plass til tosidig kollektivfelt, tosidig anlegg for syklister og gående, samt en bedring av kryssingsmuligheter for fotgjengere og syklister. Forstudien vurderte to alternativer; alternativ sør (all veiutvidelse mot sør) og alternativ nord (all veiutvidelse mot nord). I tillegg til de to alternativene fra forstudien er planarbeidet senere utvidet med et tredje alternativ Optimalisert. Alternativet er utformet for å ta større hensyn til naturtype hul eik og Borgen folkepark, enn det de to øvrige alternativene gjør. Naturtype hul eik har et særskilt vern gjennom lov og forskrift, fordi de er potensielle leveområder for opptil 1500 ulike arter. Beskrivelse av tiltaket. Det lagt til grunn for arbeidet at det skal være kollektivfelt og ikke sambruksfelt på strekningen. Dette er gjort fordi kollektivfelt best ivaretar målene i bypakka, blant annet om at transportveksten skal skje ved at flere reiser kollektivt, sykler og går. Statens vegvesen planlegger for utvidelse til tosidig kollektivfelt i rv. 111 Hafslunds gate mellom rundkjøringene ved Hafslund og Dondern. I rv. 111 Iseveien planlegges det for ensidig kollektivfelt, i vestgående retning, inn mot rundkjøringen ved Dondern, med en lengde på ca. 250 meter. I fv. 118 Skjebergveien planlegges det også ensidig kollektivfelt, i nordgående retning, inn mot rundkjøringen ved Dondern, med en lengde på ca. 100 meter. På grunn av mange kollektivreisende til og fra Hafslund skole, planlegges det for en busslomme med plass til to busser. Øvrige holdeplasser saneres, flyttes eller justeres sammenliknet med dagens plassering, og tilrettelegges for universell utforming. Nye plasseringer er basert på vurdering av behov og avstander mellom holdeplassene i området, samt tilpasset omgivelser og nye løsninger for fotgjengere og syklister langs strekningen. Langs kollektivfeltene planlegges det for kantstopp, da dette er mer effektivt for fremkommelighet for kollektivtrafikken enn busslommer, og i tillegg er mer arealbesparende. Det skal også tilrettelegges bedre for fotgjengere og syklister langs strekningen. Det innebærer tosidig tilbud langs rv. 111 Hafslunds gate, med sykkelvei med fortau på nordsiden og gang- og sykkelvei på sørsiden. Langs rv. 111 Iseveien tilrettelegges det for ensidig sykkelvei med fortau på nordsiden av veien, frem til Gamle Isevei (øst). Langs fv. 118 Skjebergveien planlegges det for ensidig gang- og sykkelvei på østsiden av veien mellom rundkjøringen ved Dondern og Haralds gate. Boligene i Tors gate (sør) vil få adkomst via gang- og sykkelveien. På vestsiden av fv. 118 Skjebergveien blir dagens situasjon opprettholdt. For å sikre gode muligheter for kryssing av rv.111 skal det planlegges for ny undergang øst for Ryes vei og øst for Snekkerstubakken. I tillegg legges det til rette for kryssing i plan av alle armene i rundkjøringen ved Dondern, med opphøyd gangfelt. Som følge av tiltak nevnt over vil plasseringen av rundkjøringen ved Dondern justeres, og størrelsen øker som følge av utvidelse til fire-felts vei. I tillegg er Tors gate (nord) påkoblet rundkjøringen i en fjerde arm, samt planlagt med tosidig fortau. 5

6 Nytt kollektivfelt i rv. 111 Iseveien, samt sykkelvei med fortau på nordsiden, medfører at veianlegget utvides mot sør. Dette berører eksisterende eiendommer langs sørsiden av veien. For å opprettholde sammenhengende kollektivfelt, samt å unngå konfliktpunkter ved at biler må krysse sykkelvei med fortau, må flere kryss og avkjørsler saneres som del av prosjektet. Dette berører Holteveien, Gangveien, Gamle Isevei (vest), avkjørsler til en rekke næringseiendommer på sør og nordsiden av rv. 111 Hafslunds gate, Haralds gate og Myraveien. Avkjørselssaneringene vil endre trafikkmønster i boliggatene på begge sider av veien. Ryes vei vil ikke bli stengt, men det forutsettes forbud mot venstresving inn og ut av veien. Øvrige kryss og avkjørsler vil bli opprettholdt, men flere blir flyttet eller justert for å tilpasses ny situasjon. Behovet for støytiltak langs strekningen skal vurderes i henhold til gjeldende regelverk, og det vil bli gjort støyberegninger av valgte alternativ som del av planarbeidet. Konsekvensutredning Planarbeidet utløser krav om konsekvensutredning fordi det innenfor planområdet står eiker som omfattes av forskrift om utvalgt naturtype hul eik. Følgende tema er konsekvensutredet: Naturmangfold Friluftsliv/by- og bygdeliv Landskapsbilde Kulturarv Det er ikke utarbeidet planprogram. Alle fagtemaene tar utgangspunkt i den samme referansesituasjonen, alternativ 0. Alternativ 0 beskriver dagens situasjon inkludert alle relevante, vedtatte planer med betydning (bevilgede midler) for tiltaket. 3 alternativer er konsekvensutredet: Alternativ 1 Utvidelse mot sør (sør) Alternativ 2 Utvidelse mot nord (nord) Alternativ 3 Optimalisert (opt.) Følgende momenter er i hovedsak felles for alternativene: Eksisterende rundkjøring ved Hafslund skole blir i stor grad uendret, kun med varierende, mindre justeringer i østlig del med tanke på kjørekurver, plassering av trafikkøy etc. Eksisterende gang- og sykkelvei sør for rv. 111 Hafslunds gate forbi Hafslund skole blir breddeutvidet til 3 meter. Det vil være noe ulik tilpasning til Ryes vei mot øst i alternativene. Eksisterende trær langs Hafslund skole (mellom rv. 111 og skolen) vil i stor grad kunne bevares i alle alternativene. Plassering av busslomme ved Hafslund skole og kantstopp på motsatt side, samt adkomst til disse, blir i prinsippet likt i alle alternativene. Næringsbygget (gnr./bnr. 1047/159) nord for Hafslund skole forutsettes revet. Rich. Bar (gnr./bnr. 1047/116) blir berørt i alle alternativene, men forutsettes revet i alternativ 2 og 3. Undergangen øst for Ryes vei blir liggende omtrent på samme sted som i dag. (Optimalisering i alternativ 3 viser at den bør skyves noe østover for å gi tilfredsstillende stigning på rampen opp til Ryes vei.) 6

7 Rv. 111 Hafslunds gate må heves over undergang ved Ryes vei for å bidra til mulighetene for universell utforming av stigninger på gang- og sykkelvei (jf. punktet over) Fortauet langs Rolighetsveien blir breddeutvidet til 2,5 meter. Alle avkjøringer mellom rundkjøringen ved Hafslund skole og Dondern stenges, med unntak av Ryes vei. Gang- og sykkelkobling mellom sykkelvei med fortau og Gamle Isevei blir i prinsippet lik i alle alternativer. Det vil komme lenger øst i alternativ 2 (nord) og 3 (optimalisert) enn i alternativ 1 (sør). Tverrprofilet og de fysiske løsningene for alle trafikantgrupper blir hovedsakelig de samme i alle alternativene, med unntak av løsning gjennom parken ved Rich. Bar og langs sørsiden av rv. 111 Hafslunds gate ved undergangen øst for Ryes vei. Eksisterende trerekke langs «det tidligere Østfoldmeieriet» (gnr./bnr. 1048/466 m.fl) må fjernes, da ny veigeometri (holdeplass, sykkelvei med fortau, samt rundkjøringens plassering og størrelse) kommer i konflikt med denne. Eiketreet i dagens rundkjøring ved Dondern må også fjernes, eventuelt flyttes. Plassering og dimensjonering av tosidig kantstopp rett vest for rundkjøring ved Dondern blir i prinsippet lik i alle alternativene. Rundkjøringen ved Dondern forskyves mot nord-øst og blir større i diameter for å ta hensyn til økt antall kjørefelt i armene, to kjørefelt i sirkulasjonsarealet, samt påkoblingen av Tors gate. Forskjellene i plassering mellom alternativene er minimal. Løsningene videre sørover langs fv. 118 Skjebergveien og østover langs rv. 111 Iseveien er like i alle alternativer. Tema naturmangfold Parken (gnr bnr. 10 fnr. 113) vest for Rich Bar er vurdert til å ha stor verdi, her står det hule eiker. Den samme vurderingen er gjort for eiken på Iseveien 4 Solheim gård (gnr bnr. 11). Trerekken (lind) langs tidligere Østfoldmeieriet (gnr bnr. 466) samt Borgen folkepark (Dondern) er vurdert til å ha noe verdi. Utvidelse av rv. 111 Hafslunds gate medfører i alle de tre alternativene at en trerekke med store, gamle lindetrær langs tidligere Østfoldmeieriet går tapt. Konsekvensen er imidlertid vurdert til å medføre bare noe miljøskade. Utvidelsen av rv. 111 Iseveien er lik i alle de tre alternativene, og kan medføre at rotsystemet til naturtype hul eik på Solheim gård berøres. Påvirkningen er vurdert til å kunne gi noe negativ konsekvens, men her vil skadereduserende tiltak i anleggsfase være viktig for å forebygge at eika får varige skader. Alternativ 1 - Utvidelse mot sør Alternativ 1 er i sum vurdert å gi middels negativ konsekvens for naturmangfold, og rangeres som nest beste alternativ. Vurderingen legger vekt på at utvidelse av rv.111 Hafslunds gate kommer så nær naturtype hul eik (eik 1) i parken ved Rich. Bar, at det er en risiko for at denne skades og dør. Videre vil utvidelse av fortau i Rolighetsveien kunne medføre skade på naturtype hul eik (eik 3). Alternativ 1 medfører at nordlige del av Borgen folkepark får ei veiskjæring. Verdiene for naturmangfold er imidlertid vurdert å være begrenset, og konsekvensen her er vurdert å medføre bare noe miljøskade. Alternativ 2 - Utvidelse mot nord Alternativ 2 er i sum vurdert å gi stor negativ konsekvens for naturmangfold. Dette alternativet medfører at naturtype hul eik (eik 1), og eik 2, går tapt i parken ved Rich. Bar. På samme måte som alternativ 1 vil utvidelse av fortau i Rolighetsveien kunne medføre skade på naturtype hul eik (eik 3). Alternativ 2 vil dermed kunne medføre at alle de tre store eikene 7

8 i parken ved Rich. Bar kan gå tapt. Borgen folkepark vil imidlertid ikke berøres i større grad, og konsekvensen her vurderes å bli ubetydelig. Alternativ 3 - Optimalisert Alternativ 3 er i sum vurdert å gi noe negativ konsekvens for naturmangfold, men rangert som det beste alternativet. Dette alternativet er utformet for å unngå at naturtype hul eik i parken ved Rich. Bar må fjernes. Videre er veiutvidelse og sykkelvei med fortau forsøkt lagt lengst mulig unna stammen på eik 2, slik at risiko for skade på rotsystemene reduseres. På samme måte som alternativ 1 og 2, vil utvidelse av fortau i Rolighetsveien kunne medføre skade på naturtype hul eik (eik 3) i parken ved Rich. Bar. Borgen folkepark vil imidlertid ikke berøres i større grad, tilsvarende som for alternativ 2. Tema friluftsliv/by- og bygdeliv For dette temaet er anlegget til Borgen IL gitt stor verdi. Borgen Folkepark, Hafslund skoler og parken (gnr bnr. 10 fnr. 113) ved Rich Bar er gitt middels verdi. En lekeplass (gnr bnr. 1 fnr. 280) ved Ragnhilds gate og en lekeplass (gnr 1048 bnr. 1 fnr. 279) ved Haralds gate er vurdert til liten verdi. Planene for endringer i fv. 118 Skjebergveien, utvidelse av rv. 111 Iseveien og beslag av deler av utearealet mellom skolen og rv. 111 Hafslundsgate ved Hafslund ungdomsskole er i praksis lik for alle alternativene, og konsekvensen for Mobakken idrettsplass, grøntområdet i Haralds gate og lekeplassen i Ragnhilds gate blir ubetydelig. Arealet ved Hafslund ungdomsskole har imidlertid liten grad av tilrettelegging for aktivitet og synes å ha begrenset funksjon for lek og opphold i forhold til resten av skolens utearealer. Alternativ 1 - Utvidelse mot sør Alternativ 1 vurderes samlet å gi noe negativ konsekvens, og fremstår som det nest beste av de tre alternativene for fagtemaet friluftsliv/by- og bygdeliv. Alternativ 1 medfører at søndre deler av parken ved Rich. Bar går tapt til veianlegg. Veiutvidelsen berører Borgen folkepark med en stor veiskjæring nærmest rv. 111 Hafslunds gate, i utkanten av parkområdet. Arealet er likevel relativt begrenset i forhold til parkens størrelse og berører ikke de mest brukte delene av parken. Utvidelse av rv.111 Iseveien legger beslag på et marginalt areal av grøntområdet ved Haralds gate. Konsekvensen vurderes å bli ubetydelig da grøntområdets lekeplass ligger et stykke fra veien og arealet nærmest rv. 111 Iseveien ikke synes å være mye i bruk. Konsekvensen for nærmeste lekeplass i Ragnhilds gate vurderes også å bli ubetydelig. Alternativ 2 - Utvidelse mot nord Alternativ 2 vurderes samlet å gi middels negativ konsekvens for temaet friluftsliv/by- og bygdeliv, og rangeres dermed som det dårligste alternativet. Parken ved Rich. Bar går i praksis tapt til veiformål og veifylling. Bare restarealer mot Rolighetsveien blir igjen. Konsekvensen av dette er vurdert såpass negativt at alternativet rangeres dårligst av de tre alternativene Borgen folkepark blir i dette alternativet i veldig liten grad berørt. Veiutvidelsen tar noe av parkarealet nærmest dagens gate, men arealet vurderes å være så lite at det ikke gir noen konsekvenser. 8

9 Alternativ 3 - Optimalisert Alternativ 3 vurderes samlet å gi noe negativ konsekvens. Dette alternativet fremstår som det beste av de tre alternativene for temaet friluftsliv/by- og bygdeliv. Årsaken er at det i sum vurderes å gi minst skader på parken ved Rich. Bar og Borgen folkepark, selv om konsekvensgraden er vurdert å bli den samme som i alternativ 1. Alternativ 3 medfører at søndre deler av parken ved Rich. Bar går tapt til veianlegg, og sykkelvei m/fortau planlegges anlagt gjennom selve parken. Borgen folkepark blir, på samme måte som alternativ 2, i veldig liten grad berørt og konsekvensen er vurdert å være ubetydelig. Tema landskapsbilde Borgen folkepark er vurdert til å ha stor verdi. Området nord og vest for Hafslund skoler er vurdert til middels verdi sammen med Iseveien 8. Området på to sider av rv. 111 fra rundkjøringen ved Borgen folkepark og østover til Iseveien senter (gnr bnr. 267) har noe verdi. Resterende del av planområdet er uten betydning. Utvidelse av rv.111 Iseveien er lik for alle alternativer, og har størst negativ innvirkning på private hager langs den sørlige siden av veien. Nytt veianlegg krever beslag av hageareal, og enkelte hus må saneres eller mister den grønne bufferen mot veien. Hagelandskapets karakter vil bli svekket gjennom påvirkningen av tiltaket. Veianlegget vurderes i noe grad å berøre den sørlige delen av rotsystemet til eika på Solheim (LB06), og treet kan bli varig skadet. Ellers vil nytt veianlegg forbedre dette området (LB05 Iseveien midt). Alternativ 1 - Utvidelse mot sør Alternativ 1 vurderes samlet å gi noe negativ konsekvens, og fremstår som det dårligste av de tre alternativene for fagtema landskapsbilde. Alternativ 1 medfører at søndre deler av parken ved Rich. Bar går tapt til veianlegg, der sykkelvei m/fortau og skråningsutslag berører parken. Borgen folkepark blir berørt av en stor veiskjæring som påvirker både nær- og fjernvirkning av parken. Inngrepet berører opp mot 30 meter av parken sammenliknet med dagens situasjon. Dette fører til at store deler av furuskogen mot rv. 111 Hafslunds gate går tapt, samt den naturlige terrengformasjonen. Alternativ 2 - Utvidelse mot nord Alternativ 2 vurderes samlet å gi noe negativ konsekvens for fagtema landskapsbilde. Alternativet rangeres som bedre enn alternativ 1 da Borgen folkepark blir bevart. Alternativ 2 medfører at parken ved Rich. Bar går tapt til veiformål og veifylling. Flere store trær må fjernes, og dermed forsvinner det visuelle særpreget trærne gir til området. Borgen folkepark blir i dette alternativet i veldig liten grad berørt. Veiutvidelsen tar noe av parkarealet nærmest rv. 111 Hafslund gate, men arealet vurderes å være så lite at det ikke gir noen konsekvenser. Alternativ 3 - Optimalisert Alternativ 3 vurderes samlet å gi ubetydelig konsekvens, og fremstår som det beste av de tre alternativene for fagtema landskapsbilde. Veianlegget vil, som i alternativ 1 og 2, ikke kunne bevare lindetrærne langs rv. 111 Hafslunds gate, men reetablering av ny trerekke i bred grøntrabatt (4m) vil på lang sikt gi gode visuelle kvaliteter til veistrekningen. 9

10 Alternativ 3 medfører at de sørligste deler av parken ved Rich. Bar går tapt til veianlegg, og sykkelvei m/fortau planlegges å gå gjennom selve parken. Likevel vil opplevelsen av en grønn og frodig park bevares, samt at naturtype hul eik og flere store trær søkes bevart. Borgen folkepark blir, på samme måte som alternativ 2, i veldig liten grad berørt, og konsekvensen er vurdert å være ubetydelig. Tema kulturarv Jordet nord for Hafslund skoler er vurdert til stor verdi. Middels verdi er vurdert for Iseveien 8, Borgen folkepark og området nord for Gamle Isevei. Hafslund skoler er vurdert til noe verdi. Hovedkonklusjonen på konsekvensutredningen for fagtema kulturarv er at ingen av de tre alternativene gir vesentlig negativ konsekvens, og forskjellen mellom alternativene er heller ikke stor. I og med at alle alternativene gir noe negative konsekvenser vil det være best for fagtema kulturarv å holde seg til 0-alternativet. Selv om det vurderes å være liten forskjell på alternativene er det likevel mulig å rangere dem. Alternativ 1 - sør er rangert som nummer 2, grunnet det fysiske inngrepet i Borgen folkepark. Alternativ 2 nord er rangert som nummer 3, fordi det tar størst areal av et fredet kulturminne nord for Hafslund skoler. Alternativ 3 optimalisert er rangert som nummer 1. Det forutsetter minst inngrep av alternativene. Samlet vurdering av alle tema. Alternativ 3 optimalisert er rangert som det beste utbyggingsalternativet, med en samlet konsekvens som er noe negativ. Alternativ 3 er det beste alternativet for alle fagtema. Oppsummert kan konsekvens for temaene samlet vises slik: Fagtema Alt. 0 Alt. 1 - Sør Alt. 2 - Nord Alt. 3 - Optimalisert Naturmangfold 0 Middels negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Noe negativ konsekvens Friluftsliv/by- og bygdeliv 0 Noe negativ konsekvens Landskapsbilde 0 Noe negativ konsekvens Middels negativ konsekvens Noe negativ konsekvens Noe negativ konsekvens Ubetydelig konsekvens Kulturarv 0 Noe negativ konsekvens Noe negativ konsekvens Noe negativ konsekvens

11 Avveining Forhold tilknyttet parken ved Rich. Bar med særlig risiko for skade av naturtype hul eik (eik 1), samt inngrepet i Borgen folkepark med konsekvens for landskapsbilde tillegges vekt. Ødeleggelse av parken ved Rich. Bar og naturtype hul eik (eik 1 og 3) er vektlagt. Forhold tilknyttet parken ved Rich. Bar og Borgen folkepark, gir totalt sett minst skade. Samlet konsekvens 0 Noe negativ konsekvens Middels negativ konsekvens Noe negativ konsekvens Samlet rangering Forklaring til rangering Nest beste alternativet i 3 av 4 fagtemaer. Utslagsgivende er rangeringen som dårligste alternativ for landskapsbilde. Dårligste alternativet i 3 av 4 fagtemaer, og klart dårligst ved samlet konsekvens. Beste alternativ i alle fagtemaer, og ved samlet konsekvens. Tilleggsvurdering Som en del av konsekvensutredningen er det gjort en tilleggsvurdering som omhandler alternativenes påvirkning på handlingsrommet for kvartalet mellom rv. 111 Hafslundsgate og Gamle Isevei og Tors gate, «det tidligere Østfoldmeieriet». Det er gjort en sammenstilling av kvartalets påvirkning som følge av veiprosjektet sammen med vurderingene som er gjort med de øvrige fagtemaene som er utredet. Utbygging av et nytt veianlegg gir utslag på arealbruken langs strekningen, og alle alternativene vil medføre at avkjørsler i tilknytning til rv. 111 Hafslundsgate blir stengt og at adkomst må løses via kommunalt veinett. Kvartalet «det tidligere Østfoldmeieriet» vil få adkomst fra Tors gate og/eller Gamle Isevei i fremtidig situasjon. Isolert sett vil alternativ 0 (dagens situasjon) være det alternativet som gir kvartalet størst mulighetsrom og potensiale for fortetting. Alternativ 1 vurderes nest best, da det gir minst arealbeslag, til tross for utsyn til et «sår» i landskapet som følge av inngrep i Borgen folkepark. Alternativ 2 og 3 vurderes å være like dårlige med hensyn til arealbeslag. Alternativ 2 gir noe mindre arealbeslag i kvartalet, enn alternativ 3, men samtidig utsyn til et mer dominerende veganlegg. Alternativ 3 gir minst mulighetsrom, men med noe høyere kvalitet, enn alternativ 2. Vurderingen er at alternativ 3 optimalisert, selv om det gir minst mulighetsrom men med noe høyere kvalitet enn alternativ 2, samlet sett er det beste alternativet Feltbruk Hensikten med prosjektet er å finne løsninger som ivaretar riksveiens rolle som gjennomfartsåre og fremkommelighet for næringstransport, samtidig som kollektivtrafikken gis økt prioritering sammenlignet med dagens situasjon. Det er ut fra dette gjort vurderinger av hvordan de nye kjørefeltene i prosjektet skal brukes. 11

12 Kollektivfelt gir god prioritet til kollektivtrafikken, og vil gjøre denne reiseformen mer attraktiv. Sambruksfelt vil til en viss grad redusere bussenes fremkommelighet, samtidig som sambruksfelt øker biltrafikken med %. Selv om vegstrekningen ikke direkte omfattes av nullvekstmålet, er prosjektets vurdering at det ikke skal legges opp til å øke kapasiteten på veien ved etablering av sambruksfelt. Både fordi det ikke bør tilrettelegges for økt trafikk inn mot Sarpsborg sentrum, men også fordi prosjektet ivaretar behovet for fremkommelighet for alle trafikantgrupper som følge av andre tiltak. Vegvesenet anbefaler derfor å etablere kollektivfelt istedenfor sambruksfelt i dette prosjektet. Det anbefales videre å planlegge for kantstopp for buss, unntatt ved Hafslund skole østgående, der det planlegges busslomme. Kommunedirektørens vurdering. Med unntak av ovennevnte, mener kommunedirektøren at konsekvensutredningen har utredet de temaene som er aktuelle for området, og den gir en grundig gjennomgang av temaene. Det anses ikke å være et behov for ytterligere utredninger. Alléen langs rv. 111 ved Hafslund skole er en rest/videreføring av den gamle alléen som gikk østover fra Hafslund Hovedgård. I reguleringsplan for gang- og sykkelvei langs rv. 111 (planid 26017), vedtatt , er trærne markert på plankartet, og med en slik reguleringsbestemmelse i 4: «Trær som på plankartet er spesielt avmerket skal bevares. Trærne kan imidlertid erstattes av nye trær av samme type etter hvert som de blir saneringsmodne». Kommunedirektøren mener at alléen er et viktig kulturhistorisk element som må hensyntas. Konsekvensutredningen må endres i henhold til dette. Alternativ 3 optimalisert gir totalt sett minst skade både i parken ved Rich. Bar og i Borgen Folkepark, som begge inneholder viktige kvaliteter og funksjoner for området i form av naturtype hule eiker og verdifulle landskapselementer. Alternativet 3 - optimalisert gir minst mulighetsrom i form av arealstørrelse for kvartalet med det tidligere Østfoldmeieriet, men det gjenstår på en annen side et betydelig areal tett inntil en viktig transportakse som kan transformeres til bolig- og næringsformål. Kommunedirektøren støtter derfor Statens vegvesen anbefaling om at det utarbeides reguleringsplan etter prinsippene beskrevet for alternativ 3- optimalisert. Tiltaket vil medføre at næring som i stor grad er basert på at det er direkte avkjøring fra riksveien vil kunne få svekket kundegrunnlag. Dette kan for eksempel gjelde serveringssteder, deriblant Rich Bar, og bensinstasjoner. I slike tilfeller forutsetter Sarpsborg kommune at veiholder innløser eiendommene. I tidligere behandlinger av Bypakke Nedre Glomma er det lagt til grunn at strekningen Hafslund-Dondern skal utvides med to kollektiv/sambruksfelt. Kommunedirektøren mener det er riktig å legge til grunn 0-vekstmålet i valg av fremtidig løsning, og dermed planlegge for kollektivfelt. God fremkommelighet for kollektivtrafikken vektlegges. Kantstopp for buss er en god løsning for kollektivreisende, samtidig som det reduserer arealbehovet. Arealbesparende løsninger er viktige fordi det vil redusere inngrepene ved blant annet Borgen folkepark og på Meieritomta. Kommunedirektøren stilte seg derfor opprinnelig bak en regulering av kantstopp på strekningen. Med kantstopp vil det være lite hensiktsmessig å ha sambruksfelt som medfører vesentlig omfang av annen trafikk enn kollektivkjøretøy i feltet. Sambruksfelt medfører en antatt kapasitetsøkning for personbiltrafikk på %, og er derfor i strid med nullvekstmålet. 12

13 Ved behandling av saken i styringsgruppa for Bypakke Nedre Glomma 7. mars ble rådmannsutvalgets innstilling vedtatt, med unntak av at styringsgruppa vil regulere for «sambruksfelt med kantstopp/busslommer» istedenfor «kollektivfelt med kantstopp». Kommunedirektøren har valgt å korrigere sin innstilling i tråd med dette. Behandling i Bypakke Nedre Glomma: Styringsgruppa for Bypakke Nedre Glomma behandlet saken den 7. mars Rådmannsutvalget fremmet følgende forslag til vedtak: 1. Alternativ 3 Optimalisert legges til grunn for det videre reguleringsarbeidet. 2. Allé langs rv. 111 ved Hafslund skole er en rest/videreføring av den gamle alléen som gikk østover fra Hafslund Hovedgård. Denne må hensyntas gjennom planarbeidet og konsekvensutredningen endres tilsvarende. Med dette tillegget har konsekvensutredningen en tilfredsstillende gjennomgang av de aktuelle tema for området, og ytterligere utredninger anses ikke nødvendig 3. Planarbeidet legger til rette for kollektivfelt med kantstopp. Styringsgruppa gjorde følgende vedtak: 1. Alternativ 3 Optimalisert legges til grunn for det videre reguleringsarbeidet. 2. Allé langs rv. 111 ved Hafslund skole er en rest/videreføring av den gamle alléen som gikk østover fra Hafslund Hovedgård. Denne må hensyntas gjennom planarbeidet og konsekvensutredningen endres tilsvarende. Med dette tillegget har konsekvensutredningen en tilfredsstillende gjennomgang av de aktuelle tema for området, og ytterligere utredninger anses ikke nødvendig. 3. Planarbeidet legger til rette for sambruksfelt med kantstopp/busslommer. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen for Sarpsborg kommune. Miljø: Innenfor planområdet står det eiker som omfattes av forskrift om utvalgt naturtype hul eik. Med valgt alternativ er disse ivaretatt så langt det er mulig. Folkehelse: Det planlegges for bedre tilrettelegging for gange og sykkel. På nordsiden av rv. 111 planlegges det sykkelvei med fortau, og på sørsiden gang- og sykkelvei. 13

14 6/19 Detaljreguleringsplan for Greåkerveien utlegging til offentlig ettersyn Arkivsak-dok. 14/ Saksbehandler Maria Skåren Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /19 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Svein M Agnalt Kommunedirektørens innstilling: Forslag til detaljreguleringsplan for Greåkerveien 121, utarbeidet i målestokk 1:1000 og datert , legges ut til offentlig ettersyn sammen med tilhørende reguleringsbestemmelser, datert Område B/F/K1 (Greåkerveien 123) tas ut av planen. Plankart, reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse endres tilsvarende. Vedlegg: 1. Plankart, datert Reguleringsbestemmelser, datert Planbeskrivelse, datert Sammendrag av innkomne merknader med forslagsstillers kommentarer, datert Sammendrag: SG Arkitekter AS har på vegne av forslagsstiller Kamperhaug boligutvikling AS utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan for Greåkerveien 121. Hensikten med reguleringssaken er å tilrettelegge for konsentrert boligbebyggelse og utnytte et område som i dag ligger brakk, ved å transformere et eldre verkstedsområde til boliger. Planområdet ligger nederst i en sydvendt helling mellom Greåkerveien og Glomma, 5 km fra Sarpsborg sentrum og 10 km fra Fredrikstad sentrum. Planforslaget omfatter eiendommene gnr/bnr 2077/66 og 422, og deler av tilstøtende vei- og elveareal. Området er ca. 40 daa stort. Området er i kommuneplanens arealdel disponert til framtidig bebyggelse og anlegg. Området er uregulert. Planforslaget er utarbeidet som en detaljreguleringsplan. Kommunedirektøren anbefaler at detaljreguleringsplan for Greåkerveien 121 legges ut til offentlig ettersyn. Planforslaget omfattet opprinnelig også Greåkerveien 123 (område B/F/K1), men dette foreslås i samråd med forslagsstiller tatt ut av planforslaget. 14

15 Utredning: Bakgrunn for saken SG Arkitekter AS har på vegne av forslagsstiller Kamperhaug boligutvikling AS utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan for Greåkerveien Bakgrunnen for reguleringssaken er å tilrettelegge for konsentrert boligbebyggelse og utnytte et område som i dag ligger brakk, ved å transformere et eldre verkstedsområde til boliger. Beskrivelse av området Planområdet ligger nederst i en sydvendt helling mellom Greåkerveien og Glomma, 5 km fra Sarpsborg sentrum og 10 km fra Fredrikstad sentrum. Planområdet strekker seg fra 0 9 meter over havet, men det aller meste av arealet ligger på et flatt platå 2-5 meter over havet. Planforslaget omfattet opprinnelig både Greåkerveien 121 og 123. Greåkerveien 123 er i samråd med forslagsstiller tatt ut av planforslaget før offentlig ettersyn, da felt B/F/K1 ikke var ferdig bearbeidet og detaljert. Planforslaget omfatter dermed eiendommene gnr/bnr 2077/66 og 422, samt deler av tilstøtende vei- og elveareal. Områdets areal var oppgitt å være ca. 57 daa. B/F/K1 utgjør omtrent 17 daa av dette. Planområdet huset tidligere Sarpsborg Mek. Verksted, som i sin tid var en stor og viktig bedrift i distriktet, og hadde i perioder ca. 500 ansatte. Denne bedriften ble avviklet på begynnelsen av 1990-tallet, og siden har området vært benyttet til ulike virksomheter, blant annet ny mekanisk virksomhet, åleoppdrett og produksjon av lystbåter. De senere år har området i det vesentligste vært benyttet til lager. Planforslaget berører ikke dyrkbar mark. I forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplan for Sandesund-Greåker har kommunen fått utarbeidet en verneverdivurdering. Greåkerveien 121 (T3) er i rapporten klassifisert med stor kulturhistorisk og arkitektonisk verdi og med stort potensial for transformasjon. Bygningsmassen (T3) som tidligere utgjorde Sarpsborg mekaniske verksted har sammen med båtslippen, som er den eneste gjenværende i området, stor kulturhistorisk verdi. Midtfløyen av «T3», som nå bare er synlig fra nord, ble oppført i 1933 og slippen ble bygget i Den vestligste hallen ble bygget mot slutten av 1940-tallet, mens fasaden mot Glomma og den østligste delen av bygget ble oppført rundt 1960 og Forholdet til andre planer Området er i gjeldende kommuneplan , vedtatt , disponert til framtidig bebyggelse og anlegg. Området omfattes av en hensynssone med krav om felles planlegging for strekningen Sandesund Greåker. I fylkesplanen, Østfold mot 2050, inngår området i nåværende tettbebyggelse. I «Hovedsykkelveier i Sarpsborg og Fredrikstad», delstrekning 3.2, framkommer det at det er behov for tilrettelegging med tosidig sykkelfelt. Strekningen er ikke prioritert. Området er uregulert. Området inngår i en sone der det er varslet reguleringsarbeid for ny fv 109 Rolvsøysund bru-alvim. Beskrivelse av planforslaget Planforslaget er utarbeidet som en detaljreguleringsplan. I forbindelse med planutarbeidelsen har det vært viktig for kommunen å ivareta det historisk viktige bygningsmiljøet i området, verkstedhallen og båtslippen. Det viste seg imidlertid at 15

16 verkstedhallen var i dårlig forfatning, og at det ville medføre store kostnader å rehabilitere den til en aktuell bruk i dag. Kommunedirektøren har derfor foreslått at bygget kan rives, men at ny bygning må gjenspeile skipsbyggingsvirksomheten på området, med bygningsform og materialvalg. I tillegg må hovedstrukturen i slippen bevares. Det tillates at den kan rehabiliteres i kombinasjon med reguleringsformålene park og lekeplass. Området foreslås regulert til bebyggelse og anlegg (bolig, forretning, kontor, lekeplass, renovasjonsanlegg og energianlegg), samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (vei, fortau, annen veigrunn og parkering), grønnstruktur (park, vegetasjonsskjerm og kombinert grønnstrukturformål) og bruk og vern av sjø vassdrag (ferdsel, havneområde i sjø og småbåthavn). Planen inneholder hensynsoner for støy, flomfare, skredfare og bevaring av kulturmiljø. Disse er etter SOSI-standarden illustrert med skravurer. Området planlegges utnyttet for boligblokker med parkeringskjeller og mulighet for næringsarealer. Gjesteparkering og vegarealer legges til nordsiden av bygningene, mens leke- og uteoppholdsarealer legges mellom blokkene og langs elvefronten. Kaifronten vil rustes opp og tilrettelegges for rekreasjon og uteopphold, og vil åpnes for allmenheten. Det er også ønskelig å innrede arealene mot kaifronten med fellesfunksjoner eller nærings- og kontorvirksomhet for å motvirke at det oppstår døde fasader mot elvefronten. Disse må opparbeides i en vanntett utførelse. I tillegg opparbeides det leke- og uteoppholdsarealer langs vestsiden av bygningene ved å ta i bruk «slippen». Det tilrettelegges for en småbåthavn langs planområdet, samt mulighet for fergeanløp. Dagens bebyggelse har en takhøyde på opptil 20,4 m. o. h. Planen åpner for at deler av den nye bebyggelsen vil kunne ligge syv etasjer høyere enn dette (42 m. o. h.). For å skape variasjon i bygningsmassen og samtidig kunne tilby boliger i øvre prisklasse med takterrasse, er det lagt opp til at store deler av bygningsmassen kan settes opp i 8-12 etasjer, mens resten av bebyggelsen blir 4-6 etasjer. Byggehøydene styres av regulert byggehøyde som deler bygningsvolumene opp i ni ulike soner der maksimal byggehøyde er oppgitt på plankartet. I tillegg er det gitt unntak for takryttere og tekniske installasjoner. Med utgangspunkt i det sannsynlig tilgjengelige arealet vil det være plass til 260 boenheter innenfor BFK2-3. Antallet vil avhenge av leilighetsstørrelsen, andelen næringsarealer og tilgangen på uteoppholdsarealer. Området planlegges utbygd over tid. Rekkefølgebestemmelser Det er knyttet rekkefølgebestemmelser til henholdsvis rammetillatelse, igangsettingstillatelse og midlertidig brukstillatelse/ferdigattest. Krav før rammetillatelse kan gis Innenfor område H570_2 skal det foreligge uttalelse fra fylkeskonservatoren i Østfold til nye bygninger og konstruksjoner For hvert byggetrinn skal det i nødvendig grad legges ved utomhusplan, geoteknisk vurdering av framtidige tiltak innenfor hensynssone for ras- og skredfare og tiltaksplan for grunnforurensing for tiltak innenfor bestemmelsesområde #3 Krav før igangsettingstillatelse kan gis Eksisterende bebyggelse innenfor hensynssone H570_2 skal bestå inntil igangsettingstillatelse for ny bebyggelse er gitt 16

17 Det skal foreligge dokumentasjon på hvordan omkringliggende bebyggelse ivaretas med tanke på støy og støv under bygg- og anleggsperioden. Krav før midlertidig brukstillatelse/ferdigattest kan gis Tilhørende leke- og uteoppholdsarealer innenfor BFK2 BFK3 skal være ferdig opparbeidet. Lekeplass (L), renovasjonsanlegg (RE), parkanlegg (GP), kaifront/grønnstruktur (GKG1-2) og vegetasjonsskjerm (GV2) skal være ferdigstilt før brukstillatelse for tilstøtende nye bygninger gis. Parkområde og lekeområde ved slippen (H570_1) skal være ferdigstilt før bygninger innenfor BFK2 gis brukstillatelse. Felles veier innenfor planområdet (V2 og F2), samt offentlig fortau fram til jernbaneundergang (F1) skal være ferdigstilt. Frisiktsonene skal etableres samtidig med veianlegget. Statens vegvesen skal godkjenne byggeplan for tiltak på og langs fylkesveg 557 før gjennomføring. Innenfor BFK2 BFK3 skal nødvendige støydempende tiltak være opparbeidet. Avbøtende tiltak må gjennomføres dersom grenseverdier overskrides. For en mer utførlig beskrivelse henvises til planbeskrivelsen. Planprosess Det ble varslet oppstart av reguleringsarbeidet med annonse i Sarpsborg Arbeiderblad , og fagmyndigheter, rettighetshavere og grunneiere ble varslet med brev. Oppstart av planarbeidet ble kunngjort på Sarpsborg kommunes nettside De merknader og innspill som er kommet inn i forbindelse med planutarbeidelsen er nærmere kommentert av forslagsstiller i vedlegg til planbeskrivelsen, som følger saken som en del av plandokumentene. Kommunedirektøren har ingen merknader til de kommentarer forslagsstiller har gjort i forhold til innspillene. Grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Det er saksbehandler for den enkelte reguleringssak som har ansvaret for å ivareta medvirkning og tilrettelegging. Området er et tidligere industriområde, og har aldri vært ment for lek og opphold. Våren 2012 ble det gjort barnetråkkregistreringer ved Tindlund barneskole og det ble ikke registrert aktiviteter i området. Kommunedirektøren mener hensynet til barn og unge er tilfredsstillende ivaretatt gjennom planforslaget. Avklaring om konsekvensutredning Kapittel 3.3 i planbeskrivelsen har en gjennomgang av om det må utarbeides konsekvensutredning (KU), og prosjektet er vurdert etter forskrift om konsekvensutredning (FOR ). Vurdering: Det ønskede tiltaket omfattes ikke av vedlegg I, nr. 30, og det utløses derfor ikke krav om KU etter 6. 17

18 Det ønskede tiltaket omfattes av vedlegg II, punkt 11. bokstav j (næringsbygg, herunder kjøpesentre som ikke inngår i pkt. 10 b, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formå), samt, punkt 12. bokstav b (lystbåthavn) og må derfor vurderes etter 10. Deler av bygningsmassen er gitt en vernegrad gjennom registreringer av kulturminner på strekningen Sandesund Greåker, men er ikke underlagt noe formelt vern. Planforslaget krever at deler av anlegget skal bevares og at nye tiltak i området skal understreke historien ved at de utformes med utgangspunkt i det bestående. Tiltaket vil ikke etter forskriftens 10 kunne få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn. Planen må derfor ikke konsekvensutredes. For øvrig henvises det til planbeskrivelsen. Kommunedirektøren slutter seg til denne vurderingen. Forholdet til naturmangfoldloven Planbeskrivelsen omhandler forholdet til naturmangfoldloven i kapittel 10. Det er ikke registrert forekomster av truede dyr eller planter, viktige naturtyper eller kulturlandskap i området eller tilstøtende arealer. Det er imidlertid registret noen svartelistede ballastarter (Kanadagullris). Kunnskapsgrunnlaget anses som tilstrekkelig for å utelukke skade på viktige, biologiske interesser. Utbyggingen skjer som en transformasjon av et areal som i stor grad er asfalt. Etter kommunedirektørens vurdering har kapitlet en tilfredsstillende gjennomgang av problemstillinger tilknyttet planforslaget. Behov for grunnerverv Som en del av utbyggingen må det bygges fortau fra reguleringsområdet og fram til eksisterende undergang under jernbanelinjen. Forslagsstiller må sikre seg rettigheter til grunnen for opparbeidelse av vei/fortau/gang- og sykkelvei. Grunnen tilhører i dag Statens vegvesen, som har bedt om at areal for gående og syklende sikres. Vurdering av planforslaget. Kommunedirektøren mener at området B/F/K1 slik det ser ut nå, er for lite bearbeidet til at området kan legges ut til offentlig ettersyn. For at slippen skal bli det attraktive området det er ment å være, er det viktig å ivareta blant annet åpenhet og gode solforhold. Byggegrensen ligger veldig nær slippen, ca. 2 meter lenger vekk enn eksisterende bygg, og bebyggelsen er vesentlig høyere enn dagens høyde (kote 21 er foreslått). Bebyggelsens plassering og høyde er ikke godt nok bearbeidet. Forslagsstiller og kommunen er enige i at B/F/K1 tas ut av reguleringsplanen. Planforslaget med tilhørende bestemmelser og planbeskrivelse gir forøvrig en tilfredsstillende beskrivelse av tiltaket. Det tilsendte materiale var komplett Med denne omforente endringen anbefaler kommunedirektøren at detaljreguleringsplan for Greåkerveien 121 legges ut til offentlig ettersyn. 18

19 Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen for Sarpsborg kommune. Miljø: Det er ikke registrert forekomster av truede arter innenfor planområdet. Det er forurenset grunn innenfor planområdet. I forbindelse med utbyggingen skal det utarbeides en tiltaksplan håndtering av disse massene. Folkehelse: Området ligger gunstig plassert mellom Sarpsborg og Fredrikstad, og begge sentre kan nås med sykkel innen 30 minutter. Kaifronten åpnes for allmennheten. 19

20 7/19 Detaljreguleringsplan for Grålumveien 40 A - utlegging til offentlig ettersyn Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Maria Skåren Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /19 Innstillingssak. Medsaksbehandler: Terje Gjelten Bakken Kommunedirektørens innstilling: Forslag til detaljreguleringsplan for Grålumveien 40 A, utarbeidet i målestokk 1:1000 og datert , legges ut til offentlig ettersyn sammen med tilhørende reguleringsbestemmelser, datert Vedlegg: 1. Plankart, datert Reguleringsbestemmelser, datert Planbeskrivelse, datert Sammendrag av innkomne merknader med forslagsstillers kommentarer Sammendrag: BAS Arkitekter AS har på vegne av Total Eiendom AS utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan for Grålumveien 40 A. Formålet med planen er å fortette en eiendom fra frittliggende enebolig til en helhetlig, konsentrert boligbebyggelse fordelt på flere mindre volumer med tilhørende infrastruktur og leke- og uteoppholdsarealer. Antall boenheter i planforslaget anslås til ca. 11, og forutsetter riving av eksisterende enebolig på eiendommen. Planområdet ligger i direkte tilknytning til fylkesvei 114 Grålumveien, på østsiden av veien, mellom Greåker og Grålum. Avstand til Greåker sentrum er ca. 500 meter i luftlinje. Avstand til Sarpsborg sentrum er ca. 4,2 km i luftlinje. Planområdets areal er ca. 2,7 daa. Området er i kommuneplanens arealdel disponert til bebyggelse og anlegg. Planområdet grenser til varslet avgrensning for kommunedelplan for InterCity, men planforslaget kommer ikke i konflikt med kommunedelplanen. Området er uregulert. De merknader og innspill som er kommet inn i forbindelse med planutarbeidelsen er i alt vesentlig imøtekommet. Planforslaget er utarbeidet som en detaljreguleringsplan. Kommunedirektøren anbefaler at reguleringsplan for Grålumveien 40 A legges ut til offentlig ettersyn. 20

21 Utredning: Bakgrunn for saken BAS Arkitekter AS har på vegne av Total Eiendomsutvikling AS utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan for Grålumveien 40 A. Formålet med reguleringsplanen er å fortette en eiendom fra frittliggende enebolig til en helhetlig, konsentrert boligbebyggelse fordelt på flere mindre volumer med tilhørende infrastruktur og leke- og uteoppholdsarealer. Beskrivelse av området Planområdet ligger i direkte tilknytning til fylkesvei 114 Grålumveien, på østsiden av veien, mellom Greåker og Grålum. Avstand til Greåker sentrum er ca. 500 meter i luftlinje. Avstand til Sarpsborg sentrum er ca. 4,2 km i luftlinje. Planområdet er i dag en bebygd eneboligtomt. Store deler av eiendommen ligger i bratt, hellende terreng fra øst ned mot fylkesveien, og tomten fremstår som til dels uopparbeidet/naturtomt. Planområdets areal er ca. 2,7 daa. Forholdet til andre planer Området er i gjeldende kommuneplan disponert til bebyggelse og anlegg. Varslet planavgrensning for kommunedelplan for InterCity grenser til dette planområdet. Dette planforslaget kommer ikke i konflikt med kommunedelplan for InterCity. Området er uregulert. Tilstøtende arealer er regulert gjennom følgende reguleringsplaner: Greåkerdalen Mallin (planid 21039), vedtatt Greåkerfjellet (planid 21057), vedtatt , sist endret Seterveien (planid 21020), vedtatt Tindlund park (planid 21059), vedtatt , sist endret Beskrivelse av planforslaget Området foreslås regulert til blokkbebyggelse (BBB), renovasjonsanlegg (f_bre), lekeplass (f_blk), kjørevei (o_svk), annen veigrunn teknisk anlegg (o_svt) og naturområde (o_gn). Det er regulert sikringssone frisikt til eiendommens avkjørsel. Planforslaget fortetter en eiendom for frittliggende enebolig til et helhetlig område for konsentrert boligbebyggelse. Bebyggelsen foreslås delt opp i tre volumer på rekke som trappes ned mot fylkesvei 114. Antall boenheter i planforslaget anslås til ca. 11. Endelig antall vil avhenge av størrelse på leiligheter og omfang av endelig utbygging. Høyder på ny bebyggelse er angitt ved maks gesimshøyde på kote 36,5, tilsvarende inntil 4 etasjer (inkludert sokkel med parkeringskjeller). Reguleringsbestemmelsene sikrer at bebyggelsens utforming tilpasses terreng og omgivelser ved å stille krav om minimum 4 meter inntrekking av etasjer i bygg over parkeringskjeller. Parkering løses i felles sokkeletasje under den sørligste delen av bebyggelsen. Boligene vil ha felles adkomst via eksisterende avkjørsel til fv. 114, som flyttes noe mot nord for å ivareta bedre sikt. Areal for lek (f_blk) er plassert slik at solforholdene er gode, og reguleringsbestemmelsene sikrer at nødvendig støyskjerming ivaretas. Tilgang til eksisterende grøntdrag øst på 21

22 eiendommen sikrer sammen med lekeplass kravene til minste uteoppholdsareal. Planforslaget forutsetter at eksisterende enebolig rives. For en mer utførlig beskrivelse henvises til planbeskrivelsen. Planprosess Det ble varslet oppstart av reguleringsarbeidet med annonse i Sarpsborg Arbeiderblad , og fagmyndigheter, rettighetshavere og grunneiere ble varslet med brev og epost. Oppstart av planarbeidet ble kunngjort på Sarpsborg kommunes nettside Det kom inn seks innspill til planarbeidet. Innspillene er i alt vesentlig imøtekommet. Innspillene er nærmere kommentert av forslagsstiller i vedlegg 4. Kommunedirektøren har ingen merknader til de kommentarer forslagsstiller har gitt til de innkomne innspillene. Grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Det er saksbehandler for den enkelte reguleringssak som har ansvaret for å ivareta medvirkning og tilrettelegging. Det ble i 2012 gjennomført Barnetråkkregistreringer der barneskolene deltok. Registreringen viser at det ikke er stier eller barnetråkk på eller gjennom eiendommen, og heller ikke at barn bruker eiendommen til lek. Eiendommen er i dag en privat boligtomt. Ved gjennomføring av planen vil det etableres et trygt lekeareal innenfor planområdet og være tilgang til grøntarealer. Arealet til lek har gode solforhold og vil bli skjermet for støy fra fylkesveien. Kommunedirektøren mener hensynet til barn og unge er tilfredsstillende ivaretatt gjennom planforslaget. Avklaring om konsekvensutredning Planforslaget er vurdert opp mot forskrift om konsekvensutredning for planer etter plan- og bygningsloven (FOR ). Planforslaget omfattes ikke av punktene i 2 eller 3. Konklusjonen er at verken planen eller tiltaket innenfor planområdet vil kunne få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn. Kommunedirektøren har derfor ikke funnet grunnlag for å kreve at planforslaget behandles etter forskrift om konsekvensutredninger. Forholdet til naturmangfoldloven Planbeskrivelsen redegjør i kap. 7.5 om forholdet til naturmangfoldloven. Etter kommunedirektørens vurdering har kapitlet en tilfredsstillende gjennomgang 8 12 samt øvrige problemstillinger i planforslaget tilknyttet naturmangfoldloven. Kommunedirektørens oppfatning er at den samlede påvirkningen som tiltaket utsetter økosystemet for er på et akseptabelt nivå. Behov for grunnerverv Grunnerverv er ikke nødvendig for å gjennomføre planen. Planforslaget berører ikke dyrket og/eller dyrkbar mark. Oppsummering Planforslaget er utarbeidet som en detaljreguleringsplan. 22

23 Planforslaget med tilhørende bestemmelser og planbeskrivelse gir en tilfredsstillende beskrivelse av tiltaket. Det tilsendte materiale var komplett Kommunedirektøren anbefaler at detaljreguleringsplan for Grålumveien 40 A legges ut til offentlig ettersyn. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen direkte økonomiske konsekvenser for Sarpsborg kommune. Miljø: Planområdet ligger i gangavstand til høyverdig kollektivtilbud og i nærheten av hovedruter for sykkel. Planområdet blir berørt av gul og rød støysone, men har reguleringsbestemmelser som fanger opp tiltak for å ivareta dette. Det er ikke registrert truede arter, eller viktig biologisk mangfold i planområdet. Folkehelse: Planforslaget legger til rette for areal til lek og uteoppholdsarealer. Areal til lek er plassert slik at det får gode solforhold, og reguleringsbestemmelsene sikrer at det vil skjermes mot støy fra fylkesveien. Det er i tillegg gang- og sykkelavstand til skole, barnehage, idrettshall, fotballbane og lekeplass. Reguleringsbestemmelsene sikrer at tiltak utformes etter prinsippene om universell utforming, slik at alle befolkningsgrupper sikres en best mulig tilgjengelighet. 23

24 8/19 Detaljreguleringsplan for Bergheim - sluttbehandling Arkivsak-dok. 14/ Saksbehandler Ole Ringsby Førland Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /19 2 Bystyret Saksdokument ikke ferdigstilt. Ettersendes til møtet 24

25 9/19 Detaljreguleringsplan for Nordneset - Klagebehandling Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler May Edith Huru Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /19 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Tonje Lervik og Svein M. Agnalt Kommunedirektørens innstilling: Klage på detaljreguleringsplan for Nordneset, vedtatt i bystyret , tas ikke til følge. Vedlegg: 1. Klagen fra Hege og Odd Are Jensen, datert Saksutskrift for detaljreguleringsplanens behandlinger i utvalget og bystyret 3. Plankart 4. Planbestemmelser 5. Planbeskrivelse 6. Sammendrag av innkomne innspill med forslagsstillers og Kommunedirektørens (rådmannens) kommentarer, datert Tinglyst rett til bruk av areal på eiendom 2096/422 i N-V hjørne, med kartutsnitt 8. Illustrasjon Sammendrag: Detaljreguleringsplan for Nordneset ble vedtatt av bystyret i Sarpsborg den , sak 75/18. Hege og Odd Are Jensen, Svingen 42, gnr 2096 bnr 379, beboere i planområdet, har påklaget vedtaket til Fylkesmannen. Klagen behandles av Sarpsborg kommune. De klager da de ikke samtykker i at Sarpsborg kommune skal ta av deres tomt for å utvide den offentlige kjøreveien Svingen. De eier i utgangspunktet en liten tomt (ca. 568 m 2 ), og den vil bli enda mindre (dvs.ca. 560 m 2 ) om kommunen skal ta ca. 8 m 2 areal til utvidelse av vei fra den. Dersom ikke klagen tas til følge ser de seg nødt til å måtte parkere i veien, fordi deres parkeringsplass inne på egen tomt blir ødelagt. Eksisterende veibredde i «Svingen» er pr. d.d. kun 5 og 6 meter, med eiendommer som ligger tett inntil veien på begge sider. Den tilfredsstiller ikke dagens krav til veibredde med den økende trafikken som det nye planområdet vil medføre. Planen innebærer derfor en minimal breddeutvidelse av «Svingen» til gjennomgående 7 meter uten kantstein. Dette avviker fra kommunens veinorm om 9 meters bredde. Veibredden vil på det meste, i nordøstre hjørne, komme ca. 0,45m inn på klagers eiendom, og ca. 0,25m på det minste. Til sammen utgjør det et areal på ca. 7,9m 2. Målinger viser at det er mulig å parkere en bil inne på eiendommen også etter utvidelsen av veibredden i Svingen, eventuelt ved bruk av et område hjemmelshaver har tinglyst rett til å benytte. 25

26 Kommunedirektøren mener at beboerne langs den offentlige veien «Svingen» er forsøkt hensyntatt i reguleringsplanen, da veibredden er satt til minimal utvidelse. Kommunedirektøren anbefaler at klagen ikke tas til følge og at klagen oversendes Fylkesmannen i Oslo og Viken for behandling. Utredning: Saken gjelder klage på detaljreguleringsplan for Nordneset. Planen ble behandlet i Utvalg for plan, miljø og teknikk den , sak 41/18, og vedtatt i bystyret den , sak 75/18. Vedtaket ble varslet på kommunens nettsider og i Sarpsborg Arbeiderblad, i tillegg til ved brev datert Klagefristen ble satt til Det har kommet én klage på vedtaket. Klagepart Klagerne er Hilde og Odd Are Jensen, hjemmelshaver av Svingen 42, 1734 Hafslundsøy. Adressen er i planområdet. Anførsler Klagerne viser til at de «ikke samtykker til at Sarpsborg Kommune skal ta av deres tomt for å utvide den offentlige kjøreveien. De eier i utgangspunktet en liten tomt og mindre blir den om kommunen skal forsyne seg av den som de vil. Dersom ikke klagen tas til følge ser de seg nødt til og daglig parkere i veien fordi kommunen har vedtatt å ødelegge deres parkeringsplass inne på deres egen tomt.» Kommunedirektøren forstår det som at klagerne ønsker at vedtaket skal oppheves eller omgjøres, som en følge av at det er innregulert veiareal på klagernes eiendom. Som en del av klagebehandlingen ble klagen sendt til berørte parter og naboer til planområdet den , med frist for tilbakemeldinger satt til den Det er ikke kommet inn noen merknader. Kommunedirektørens vurdering Klagen kom fram til kommunen den og er dermed rettidig fremsatt, jf. forvaltningsloven (fvl.) 29 første ledd. Klagerne må være parter eller ha rettslig klageinteresse for å ha klagerett, jf. fvl. 28 første ledd. Som beboere i planområdet, er klagerne å regne som parter, og de har følgelig klagerett. Kommunedirektøren forstår klagerne dithen at de kun klager på at det er innregulert veiareal på deres eiendom. Sarpsborg kommune har som planmyndighet anledning til å regulere annen persons eiendom. Detaljreguleringsplanen er i tråd med kommunens arealplan, jf. PBL og 12-3, og kommunedirektøren mener at reguleringsplanen er saklig og godt begrunnet. Dagens bredde på «Svingen» tilfredsstiller ikke dagens krav til veibredde med den økende trafikken som det nye planområdet vil medføre. Den nye bredden på Svingen utvides gjennomsnittlig med ca.1-2 m, slik at veien blir 7 m bred uten kantstein. Dette for at en vil ta minimalt av areal fra tilliggende eiendommer. Med bakgrunn i at den eksisterende veibredde i «Svingen» pr. d.d. kun er 5 og 6 m, og at eiendommene ligger tett inntil veien på begge sider, er veibredden blitt vurdert i samarbeid med de kommunale veimyndighetene til å måtte avvike fra kommunens veinorm om 9 m 26

27 veibredde. Planen innebærer derfor en minimal breddeutvidelse av «Svingen» til gjennomgående 7 m uten kantstein. Veibredden vil på det meste, i nordøstre hjørne, komme ca. 0,45m inn på klagers eiendom, og ca. 0.25m på det minste. Til sammen utgjør det et areal på ca. 7,9m 2. I 2017 utvidet grunneier sin garasje slik at den minste avstanden til deres eiendomsgrense i vest mot kommunal vei ble ca. 1,98m. Med utvidelse av ny veibredde vil den minste avstanden fra ny veilinje til garasje være på ca. 1,72m. I 2018 fikk grunneier tinglyst rett til å benytte en del av det nordvestlige hjørnet på naboeiendommen 2096/422. Utførte målinger i kommunens kartdatabase viser at det er mulig å parkere en bil inne på eiendommen også etter utvidelsen av veibredden i Svingen, men da på forsiden av garasjen. En del av det tinglyste området på naboeiendommen kan også benyttes, forutsatt at dette ikke er til hinder for fri ferdsel. Målingene viser også at det eksisterende gjerde mot kommunal vei på det meste er satt opp ca. 0,3m inn på kommunens eiendom. Kommunedirektøren mener at naboene langs den offentlige veien «Svingen» hensyntas i reguleringsplanen på en best mulig måte, da veibredden vil bli utvidet minimalt ut fra behovet. Det er etter kommunedirektørens vurdering ikke feil ved skjønnsutøvelsen eller rettsanvendelsen, og planen er forsvarlig utarbeidet og saklig begrunnet. Kommunedirektøren anbefaler at klagen ikke tas til følge og at klagen oversendes Fylkesmannen i Oslo og Viken for behandling. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ikke relevant ved vurdering av klage Miljø: Ikke relevant ved vurdering av klage Folkehelse: Ikke relevant ved vurdering av klage 27

28 10/19 Samlet handlingsplan mot støy i byområdet Fredrikstad- Sarpsborg avsluttende behandling Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Elizabeth Austdal Paulen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /19 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Liv-Torill Osland Lunde Kommunedirektørens innstilling: Samlet handlingsplan mot støy i byområde Fredrikstad-Sarpsborg vedtas. Vedlegg: 1. Samlet handlingsplan mot støy i byområdet Fredrikstad-Sarpsborg Sammendrag: Samlet handlingsplan mot støy for Fredrikstad og Sarpsborg kommune er utarbeidet som en del av strategisk støykartlegging for byområdet Fredrikstad-Sarpsborg. Støy er et av miljøproblemene som rammer flest mennesker i Norge i dag. Økt fortetting, færre friområder og rask byvekst fører til stadig flere støykonflikter. Det er derfor viktig at kommunens arealplanlegging ikke medfører en forverring av støysituasjonen eller nye støyplager. Anleggseiere er etter forurensningsforskriften selv ansvarlige for støykartlegging og utarbeidelse av en handlingsplan mot støy for sine kilder. Dette innebærer at Fredrikstad og Sarpsborg kommuner har ansvar for utarbeidelse av handlingsplan for kommunale veier, Statens vegvesen region Øst og Østfold fylkeskommune for riks- og fylkesveiene og Bane NOR for jernbanetraséer. Det ble i 2017 gjennomført en støykartlegging av byområdet Fredrikstad-Sarpsborg. Støykartleggingen ble fulgt opp med en handlingsplan. Handlingsplanen gjelder for hele byområdet og omfatter støytiltak for vei og jernbane. Det er et krav at handlingsplanen, i tillegg til tiltak mot støy, skal omfatte tiltak rettet mot å bevare «stille områder». Fredrikstad har hatt ansvar for å koordinere og sammenstille resultater av støykartleggingen for alle anleggseierne. Planen har vært på høring. Det er ikke kommet høringsinnspill i Sarpsborg. For kommunen som planmyndighet vektlegger handlingsplanen at det skal tas hensyn til støy i arealplanleggingen ved blant annet å verne om stille områder. Det er også viktig at det tas hensyn til støyfølsom bebyggelse i regulerings- og byggesaker. 28

29 For kommunen som veieier er viktige tiltak i handlingsplanen fartsdempende tiltak og å legge bedre til rette for sykkel og gange. Et annet tiltak er etablering av normalladepunkter på offentlige parkeringsplasser. Utredning: Bakgrunn: Støy er en av de miljøforurensningene som rammer flest mennesker i Norge i dag. Økt fortetting, færre friområder og rask byvekst fører til stadig flere støykonflikter. Det er derfor viktig at kommunens arealplanlegging ikke medfører en forverring av støysituasjonen eller generer nye støyplager. Strategisk kartlegging av støy er pålagt gjennom forurensningsforskriften, og omfatter utendørs støynivå fra veier, jernbane, flyplasser, havnevirksomhet og industri. Kartleggingen er gjennomført og ble rapportert til Fylkesmannen i Østfold i Handlingsplan mot støy, er en oppfølging av denne kartleggingen. Handlingsplanen ble første gang utarbeidet i 2013, og er nå oppdatert. Anleggseiere er selv ansvarlige for utarbeidelse av en handlingsplan mot støy for sine kilder. Dette innebærer at Fredrikstad og Sarpsborg kommuner har ansvar for utarbeidelse av handlingsplan for kommunale veier, Statens vegvesen region Øst og Østfold fylkeskommune for riks- og fylkesveiene og Bane NOR for jernbanetraséer. Som den kommunen med flest innbyggere, har Fredrikstad hatt ansvar for å koordinere og sammenstille resultater av støykartleggingen for alle anleggseierne. Konsulentfirmaet Brekke & Strand Akustikk AS har bistått kommunen i arbeidet med koordineringen og den endelige sammenstillingen av handlingsplanen. Handlingsplanen skal sikre at det tas hensyn til støy i arealplanleggingen ved blant annet å verne om stille områder, og stille krav til at det tas hensyn til støyfølsom bebyggelse i regulerings- og byggesaker. Tiltak beskrevet i handlingsplanen må samordnes og ses i sammenheng med annet arbeid som gjøres i tilknytning til arealdisponering og transportarbeidet i regionen. Handlingsplanen har vært på høring i begge kommuner. Det er kommet ett høringsinnspill. Dette omhandler en skole i Fredrikstad, og behandles lokalt. Innspillet er tatt til orientering, og har ikke ført til endring av innholdet i handlingsplanen. En oppsummering og vurdering av høringsinnspill er lagt til i kapittel 8.2. Endelig handlingsplan skal behandles av bystyret i begge kommuner. Forurensningsforskriften setter krav til offentliggjøring og medvirkning. En samlet rapport over støykartleggingen ble derfor lagt ut på kommunenes nettsider. Vedtatt handlingsplan rapporteres til Fylkesmannen i Østfold. Fylkesmannen rapporterer videre til Miljødirektoratet. Miljødirektoratet skal rapportere dataene til EU innen utgangen av året. Støykartlegging og handlingsplan mot støy , skal revideres hvert 5.år, neste gang i Strategisk støykartlegging Den strategiske støykartleggingen som handlingsplanen tar utgangspunkt i, gir et grovt bilde av støysituasjonen og en oversikt over støyproblemet. Den definerer hvilke veier som peker seg ut med et beregnet høyt utendørs støynivå, og samtidig de boliger, skoler og helseinstitusjoner med mer, som er berørt og støyutsatt. 29

30 Som planmyndighet har kommunen et ansvar for at areal- og transportplanleggingen løses på en måte som bidrar til mindre støyplager for kommunens befolkning. I forbindelse med den pågående rulleringen av kommuneplanens arealdel i Sarpsborg, utarbeides det arealbruksbestemmelser som skal knyttes til støysonene definert i støyvarselkartene. Kart og bestemmelser skal inngå i kommuneplanens arealdel ved neste revisjon og deretter benyttes i plan- og byggesaksarbeid i et forebyggingsøyemed. Som veieier har kommunen ansvar for å redusere støyplagene fra kommunale veier. Tiltak knyttet til dette er oppsummert i egen tabell under handlingsplan. Resultater fra støykartleggingen i byområde Fredrikstad Sarpsborg Støykartlegging av byområde Fredrikstad - Sarpsborg viser følgende hovedtrekk: Vei Totalt for alle kommunale-, riks- og fylkesveier Ca personer (30 % av befolkningen) i Fredrikstad/Sarpsborg er utsatt for veitrafikkstøy over 55 db. 55 db er anbefalt grenseverdi ved planlegging av nye boliger. Dette er nærmest identisk med tallene fra Ca personer (8 % av befolkningen) i Fredrikstad/ Sarpsborg er utsatt for veitrafikkstøy over 65 db. 65 db er så høyt støynivå at dagens regelverk fraråder bygging av nye boliger (jf. Retningslinje T-1442). Dette er en økning på over 800 personer fra Av dette utgjør kommunale veier i Sarpsborg følgende: Over 8300 personer (15 % av befolkningen) i Sarpsborg er utsatt for veitrafikkstøy fra kommunale veier over 55 db ved sin bolig. 55 db er anbefalt grenseverdi ved planlegging av nye boliger (jf. Retningslinje T-1442). Ca personer (4 % av befolkningen) i Sarpsborg er utsatt for veitrafikkstøy over 65 db ved sin bolig. 65 db er så høyt støynivå at dagens regelverk fraråder bygging av nye boliger (jf. Retningslinje T-1442). Jernbane Ca personer (1,5 % av befolkningen) i Fredrikstad/Sarpsborg er utsatt for jernbanestøy over 55 db. Dette er en nedgang på ca personer fra Ca. 300 personer (0,24 % av befolkningen) i Fredrikstad/Sarpsborg er utsatt for jernbanestøy over 65 db. Dette er en nedgang på ca personer fra

31 Tiltak som planmyndighet For kommunen som planmyndighet vil de viktigste tiltakene være knyttet til å løse areal- og transportplanleggingen på en måte som tar hensyn til støysituasjonen for kommunens befolkning. I regulerings- og byggesaker må det tas hensyn til støyfølsom bebyggelse. Areal- og transportplanleggingen må også ta sikte på å redusere bilbruken. Et sentralt tiltak er bevaring av «stille områder». Definering og utvelgelsen av stille områder som ble foretatt i forrige handlingsplan skal sikre spesielt sårbare sentrumsnære områder mot økt støybelastning. Sarpsborg kommune har valgt å ha fokus på stille områder i sentrum, og har valgt ut områder som tilfredsstiller kriterier knyttet til tilgjengelighet og beliggenhet i tillegg til støynivå. Områdene er lokalisert slik at alle beboere i sentrum har tilgang til stille område i rimelig avstand. I høringsutkastet til ny sentrumsplan er stille områder synliggjort i temakart for grønnstruktur og sikret planmessig mot økt støynivå i bestemmelsen i 4.6 e): Ny og vesentlig utvidelse av støyende virksomhet i henhold til de til enhver tid gjeldende statlige retningslinjer for støy i arealplanleggingen, skal søkes lokalisert og utformet slik at støypåvirkningen i stille områder forblir uendret eller dempes. Kollektiv-, gang-, og sykkel- eller trafikkreguleringstiltak som ikke endrer støyforholdene vesentlig i stille soner vil kunne gjennomføres uten samtidig utbedring av støyforholdene. Ved etablering av nye parker og byrom skal stillhet vektlegges som en kvalitet man tar hensyn til ved utforming. Tiltak som veieier Som veieier har kommunen ansvar for å redusere støyplagene fra kommunale veier. Tiltak for å redusere støy fra kommunal vei i Sarpsborg kan ses i tabellen under: 1 Fartsdempende tiltak Nedsatt hastighet i områder med store støyplager, og der støyskjerming er kostbart. Effekten på støy er avhengig av bl.a. faktorer som andel tungtrafikk og fartsnivå. 2 Sykkel og gange Forbedre infrastruktur for sykkel. Holdningsskapende arbeid og informasjon for å øke bruk av kollektivtransport og sykkel og gange. 3 Miljøvennlig drivstoff/infrastruktur Etablering av normalladepunkter ved offentlige p-plasser 4 Innhenting av trafikkdata Iverksette trafikktelling iht. telleplan Handlingsplanen omfatter også tiltak mot støy fra jernbane og riks- og fylkesveier. Det er anleggseier som er ansvarlig for tiltak mot støy for sine kilder. Anleggseier her er hhv. Bane NOR, Statens vegvesen region Øst og Østfold fylkeskommune. 31

32 Vurdering: Kommunedirektøren mener den foreliggende handlingsplanen er et godt grunnlag for det videre arbeidet med å redusere og forebygge støyplager i Sarpsborg. Kommunedirektøren anbefaler at handlingsplanen vedtas. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Tiltak som foreslås i handlingsplanen må søkes innarbeidet i kommunens kommende handlingsplaner og budsjetter. Miljø: Støy er uønsket lyd og er definert som forurensning etter forurensningsloven. Fravær av støy er også en forutsetning for at kulturmiljø, frilufts- og rekreasjonsområde skal ha full verdi. Folkehelse: Støyplager kan føre til dårlig helse, søvn og trivsel. Uforstyrret søvn er en forutsetning for god fysiologisk og mental helse. Tiltak mot støy i Sarpsborg vil bedre folkehelsen. 32

33 11/19 Engangsgriller - regulering av bruk Arkivsak-dok. 19/ Saksbehandler Kristine Molkersrød Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /19 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Madeleine Nicolaysen, Virksomhet kommunalteknikk Bengt Andre Formoe Odsbu, Område advokattjenester Kommunedirektørens innstilling: Sarpsborg kommune innfører ingen regulering av bruk av engangsgriller. Sammendrag: Saken gjelder muligheter for regulering av bruk av engangsgrill i Sarpsborg kommune. Representant Frank Vigart Thune Eriksen (MDG) fremmet i bystyremøtet en interpellasjon om forbud mot bruk av engangsgriller i Sarpsborg kommune. Bystyret vedtok følgende: «Rådmannen fremmer sak til politisk behandling om hvorvidt Sarpsborg kommune har mulighet til å regulere bruk av engangsgrill, og om kommunen i så fall bør gjøre det. Dette vurderes både generelt og særskilt for steder med allment tilgjengelige grillplasser.» Kommunedirektøren kan ikke finne noen hjemmel til å regulere bruken av engangsgriller spesifikt, utover de generelle bestemmelser som allerede eksisterer med hensyn til brannforebygging og forsøpling. Kommunedirektøren anbefaler ingen nye tiltak utover den tilretteleggingen som finnes for grilling og engangsgriller i Sarpsborg i dag. Utredning: Bakgrunn for saken: Representant Frank Vigart Thune Eriksen (MDG) fremmet i bystyremøtet en interpellasjon om forbud mot bruk av engangsgriller i Sarpsborg kommune (sak 56/18). Interpellanten ønsket å innføre dette gjennom å endre forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sarpsborg kommune, Østfold. I svar fra ordføreren kom det frem at det er tvilsomt om kommunen kan innføre et forbud gjennom denne forskriften. Ordføreren sa seg imidlertid enig med interpellanten i at engangsgriller kan forsøple naturen og friområder, samt føre til brann. Bystyret vedtok følgende: «Rådmannen fremmer sak til politisk behandling om hvorvidt Sarpsborg kommune har mulighet til å regulere bruk av engangsgrill, og om kommunen i så fall bør gjøre det. Dette vurderes både generelt og særskilt for steder med allment tilgjengelige grillplasser.» 33

34 Negative effekter ved å benytte engangsgriller: Engangsgriller kan utgjøre en fare for brann, særlig ved tørt vær og tørre somre. Det kan oppstå brann hvis engangsgrillen ikke pakkes ordentlig ut før bruk, dersom den ikke plasseres på egnet underlag og hvis den ikke slukkes ordentlig før den kastes. Bruk av engangsgriller kan føre til forsøpling ved at de ikke kastes/fjernes etter bruk. Fugler kan være med på å spre søppel ut over større områder særlig hvis det er matrester igjen på grillen. Forsøpling tiltrekker seg også skadedyr. Engangsgriller er et "bruk og kast"-produkt, noe som er negativt for miljøet. Bruk av engangsgriller kan føre til luftforurensing, men dette gjelder også bruk av alle typer grillanretninger som benytter kull. Følgende lovverk har blitt vurdert i denne saken: I forskrift om brannforebygging, 3 stilles det generelle krav til aktsomhet når aktivitet som kan medføre brann gjennomføres. Det er forbud mot å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og annen utmark i perioden 15. april til 15. september med mindre det åpenbart ikke kan medføre brann. Det er videre i bestemmelsen gitt hjemmel til å vedta et forbud ved spesielt stor brannfare mot å gjøre opp ild eller behandle brannfarlige gjenstander i bestemte områder utover denne perioden. Brannsjefen legger ned forbud mot bruk av åpen ild når brannfaren er stor i og i nærheten av skog og annen utmark. Dette kan også gjelde engangsgriller. I forskrift om politivedtekt, Sarpsborg kommune, Østfold, 5-1 er det generelt forbud mot å henlegge/kaste avfall på, ut over eller i umiddelbar nærhet til offentlig sted. Denne vedtekten inkluderer også forsøpling ved bruk av engangsgrill. I tillegg har forurensningsloven et generelt forbud mot forsøpling, jf. 28. Gjennom forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sarpsborg kommune, Østfold, er åpen brenning og brenning av avfall i småovner forbudt, med visse unntak. Et av disse unntakene omfatter åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser, jf. 5a). Formålet med denne forskriften «[ ] er å forhindre forurensing og helseproblemer [ ]». Det er kun adgang til å regulere åpen brenning ut fra en vurdering av lokale forurensningsmessige formål. Denne forståelsen er også bekreftet av Miljødirektoratet. Engangsgriller vil normalt ikke medføre luftforurensing av betydning, så en regulering av bruken ut fra hensynet lokal (luft)forurensing i Sarpsborg er vanskelig å begrunne. Skulle man likevel regulere bruk av engangsgriller gjennom denne forskriften vil det neppe være saklig grunn til å skille mellom luftforurensning fra engangsgriller og fra andre grillinnretninger basert på kull. Man ville derfor måtte ha innført et generelt forbud mot bruk av grillinnretninger som potensielt kan medføre luftforurensning. Kommunedirektøren vurderer problematikken med luftforurensning fra grillinnretninger som så liten at dette vurderes som uaktuelt å gå videre med. Kommunedirektøren er ikke kjent med at andre kommuner har et forbud mot bruk av engangsgriller. Det ble diskutert å regulere bruken av engangsgriller i en park i Oslo. Oslo kommune har ikke funnet hjemmel til å forby bruk av engangsgriller. Her ble det isteden innført "engangsgrillfri sone" i parken og oppfordret til bruk av fellesgriller. I tillegg har de et samarbeid med nærliggende butikker og jobber noe med holdningsskapende arbeid. Andre tiltak for å motvirke brannfare og forsøpling: 34

35 I Sarpsborg er det plassert ut flere faste grillinnretninger fordelt på titalls forskjellige lokasjoner. Dette er en blanding av stålgriller og stengriller. De faste grillinnretningene er hendige med tanke på brannfare og avfall. I tillegg er det plassert ut egne avfallsdunker egnet for å ta imot engangsgriller i Sarpsborg kommune. Disse dunkene har regelmessig tilsyn og tømming. Kommunedirektøren har inntrykk av at dette fungerer tilfredsstillende. Bruk av holdningskampanjer er et mulig virkemiddel for å bidra til bevisstgjøring rundt bruken av engangsgriller. Her kan det informeres om viktigheten av å sørge for å plassere grillen på egnet underlag, samt viktigheten av å sørge for at grillen er tilstrekkelig slukket før den kastes. Her kan det også oppfordres til bruk av flerbruksgriller/faste grillinnretninger til allmenn bruk der det finnes. Konklusjon: Kommunedirektøren kan ikke finne noen hjemmel til å regulere bruken av engangsgriller spesifikt, utover de generelle bestemmelser som allerede eksisterer med hensyn til brannforebygging og forsøpling. Kommunedirektøren anbefaler derfor at Sarpsborg kommune ikke vedtar reguleringer om bruk av engangsgriller. Det er allerede tilrettelagt for bruk av grill og avhending av engangsgriller/grillkull i friområder i Sarpsborg. Kommunedirektøren vurderer løpende om det er behov for å utvide disse tiltakene. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen konsekvenser, gitt at det ikke gjennomføres nye tiltak. Miljø: Ingen endringer i nåværende påvirkning, gitt at det ikke gjennomføres nye tiltak. Folkehelse: Det finnes ingen betydelige negative konsekvenser ved bruk av engangsgrill så lenge grillen brukes og avhendes på forsvarlig måte. Grilling kan være positivt for folkehelsa ved at det kan skape trivsel og være sosialt. 35

36 12/19 Oppstartsnotat: Handlingsprogram mot engangsplast Arkivsak-dok. 19/ Saksbehandler Sunniva Eide Sunde Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /19 Saksordførersak. Saksordfører: Line Olsen(Ap) Medsaksbehandlere: Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Ingen Sammendrag: Saken omhandler behandling av bystyrets vedtak om utredning av interpellasjonen om en plastfri Sarpsborg kommune. Kommunedirektøren anbefaler at det utarbeides et handlingsprogram mot engangsplast. Handlingsprogrammet skal beskrive konkrete og gjennomførbare tiltak mot engangsplast i Sarpsborg. Plastfrie kommunale arrangementer vil være et av tiltakene. Utredning: Bakgrunn Etter interpellasjon fra Annar Hasle(KRF) ble følgende forslag fremmet og vedtatt på bystyremøtet : 1. Bystyret ber Kommunedirektøren utrede i hvilken grad Sarpsborg kan bli en plastfri kommune. Saken kommer tilbake til bystyret for politisk behandling. 2. Alle kommunale arrangementer skal i størst mulig grad være plastfrie. Det innebærer at vi unngår bruk av engangsutstyr laget av plast. Miljøkonsekvenser knyttet til plastforsøpling Produksjon og forbruk av plast regnes som en av vår tids største miljøutfordringer. Det anslås at åtte millioner tonn plastavfall årlig finner veien til verdenshavene, og tallet er stadig økende. Plastavfall på avveie er spesielt problematisk på grunn av lang nedbrytningstid, og fordi plasten fragmenteres til mindre partikler, såkalt mikroplast. En framtredende egenskap ved disse ørsmå plastpartiklene er evnen til å trekke til seg miljøgifter fra ulike utslippskilder. Forskning har vist at mikroplastpartiklene tas opp i næringskjeden, og på denne måten finner miljøgiftene til slutt veien tilbake til vårt eget matfat. Minst like alvorlig er det at marint avfall 36

37 årlig tar livet av mer enn en million sjøfugl, hundretusenvis av marine pattedyr og et ukjent antall fisk over hele verden. Plastfri Sarpsborg kommune Bystyrets vedtak om å «utrede i hvilken grad Sarpsborg kan bli en plastfri kommune» gir rom for ulike tolkninger. Begrepet «plastfri» kan tolkes slik at all bruk av plast skal utgå. På grunn av plastprodukters avgjørende rolle i dagens samfunn, mener kommunedirektøren at dette er lite hensiktsmessig, og at det heller bør fokuseres på en reduksjon og utfasing i bruken av engangsartikler fremstilt av plast. Dette harmonerer også med hvordan det er presisert at «plastfri» skal forstås i pkt. 2 i interpellasjonen («vi unngår bruk av engangsutstyr laget av plast»). Videre kan begrepet «kommune» vise til både kommunen som institusjon og kommunen som geografisk område. Kommunedirektøren anbefaler en geografisk tilnærming, der målet må være å redusere bruken av engangsplastartikler både i kommunale institusjoner så vel som hos kommunens innbyggere. Kommunedirektøren stiller seg positiv til bystyrets initiativ om å begrense plastforurensning i Sarpsborg kommune. På et overordnet nivå må forbruksmønsteret anses å henge sammen med mengde plastavfall som produseres. Et første steg for å redusere plastavfall må derfor være at kommunen som institusjon samt den enkelte forbruker tar bevisste valg og endrer eget forbruksmønster. I enkelte tilfeller kan det være hensiktsmessig å erstatte engangsprodukter laget av plast med andre egnede, biologisk nedbrytbare engangsprodukter, mens det i andre tilfeller kan være mer formålstjenlig å erstatte engangsprodukter laget av plast til fordel for flergangsprodukter. Det vil ved slike vurderinger være viktig å ta hensyn til ressursavtrykkene til ulike produkter. I tilfeller der engangsartikler av plast vanskelig lar seg erstatte, vil det være nødvendig å sørge for en god avfallshåndtering som tar sikte på å unngå at plastproduktene til slutt havner i naturen og i havene. Kommunen og kommuneadministrasjonen bør i denne sammenhengen fremstå som foregangsfigurer. Eksempelvis vil det være viktig å sørge for at innkjøpsavtaler av forbruksmateriell i størst mulig grad tar sikte på å unngå engangsartikler laget av plast. Reduksjon i bruken av engangsartikler av plast hos kommunens innbyggere vil kunne styrkes gjennom holdningsskapende arbeid, eksempelvis i skolen, på arbeidsplasser og i det offentlige rom. Utover forebyggende tiltak mot ytterligere plastforurensning i naturen, anser kommunedirektøren det som viktig at det ryddes opp i allerede eksisterende forurensning. Her kan barnehagene og skolen gis en viktig rolle ved at det legges opp til dager der barn og ungdom deltar i plukking av plastforsøpling. Det er også mulig å igangsette økonomiske incentiver, eksempelvis panteordninger for plastavfall, for å inndrive mest mulig av den plasten som allerede befinner seg ute i naturen. Det kan nevnes at et tilsvarende tiltak allerede er igangsatt i Østfold fylke gjennom initiativet Kystlotteriet- et samarbeid mellom ulike aktører som tar sikte på å rydde kystlinja for marin forsøpling og gi den ny verdi gjennom premiering. Det er enighet i EU om endelig innhold i et direktiv for å begrense enkelte plastprodukter. Direktivet, som ventelig blir formelt vedtatt våren 2019, inneholder blant annet et omsetningsforbud mot en rekke engangsartikler av plast (bl.a. Q-tips, bestikk og sugerør). 37

38 Dersom direktivet blir vedtatt vil det også gjelde for EØS-land, herunder Norge. Direktivet er ventet å tre i kraft i løpet av I tillegg har også regjeringen gitt Miljødirektoratet oppdrag om å utrede tiltak for å redusere bruken og miljøkonsekvensene av engangsartikler i plast, med frist 30.april 2019, og i den forbindelse er en større rapport om temaet under utarbeidelse. Det er også flere kommuner som jobber med temaet, blant annet har Fredrikstad kommune vedtatt en egen handlingsplan mot plast. Kommunedirektøren anbefaler at Sarpsborg kommune lager et handlingsprogram mot engangsplast, der man blant annet med bakgrunn i kommende nasjonalt lovverk og utredningen fra Miljødirektoratet kommer fram til konkrete og gjennomførbare tiltak mot engangsplast i Sarpsborg. Plastfrie kommunale arrangementer Bystyrets vedtak pkt. 2 sier at alle kommunale arrangementer i størst mulig grad skal være plastfrie, hvilket innebærer at det unngås bruk av engangsutstyr laget av plast. Dette kan tolkes slik at det i størst mulig grad skal unngås å benytte plastprodukter ved eksterne arrangementer, som konserter på Sarpsborg scene og møter på biblioteket. En alternativ tolkning er at det ved alle arrangementer, både interne arrangementer som møter mellom kolleger på rådhuset og politiske møter, samt eksterne møter, skal jobbes for å unngå eller redusere bruken av plastprodukter. Kommunedirektøren anbefaler en tilnærming der alle kommunale arrangementer, både for interne og eksterne, skal være frie for engangsprodukter laget av plast. Kommunedirektørens anbefaling: Kommunedirektøren anbefaler at utvalget fatter følgende vedtak ved behandling av oppstartsnotatet: 1) Det videre arbeidet med saken tar sikte på å utarbeide et handlingsprogram mot engangsplast med målsetning om å komme fram til konkrete og gjennomførbare tiltak mot engangsplast i Sarpsborg. 2) Å unngå bruk av engangsplast ved kommunale arrangementer inngår som ett av tiltakene i handlingsprogrammet. 3)I arbeidet med handlingsprogrammet skal det legges opp til et samarbeid med ulike sektormyndigheter, næringsliv, lokale organisasjoner og innbyggere. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Økonomiske konsekvenser ved tiltak for å redusere bruken av engangsplastartikler utredes i forbindelse med videre arbeid med handlingsprogrammet. Miljø: Reduserte tilførsler av plastartikler til naturen vil kunne ha positiv effekt både på individ- og økosystemnivå i marine økosystemer og i ferskvannsøkosystemer. Redusert plastforsøpling vil i tillegg resultere i et visuelt mer innbydende naturlandskap. 38

39 Mindre produksjon av engangsplastartikler vil videre kunne ha en gunstig effekt på det totale karbonavtrykket. Folkehelse: Mikroplast har potensiale til å være en betydelig kilde til inntak av miljøgifter hos organismer i marine miljøer. Konsum av fisk og sjømat som inneholder miljøgifter, slik som PCB og dioksiner, vil kunne utgjøre en betydelig helserisiko, og det er derfor i samfunnets interesse at utslippene av plastpartikler begrenses. 39

40 13/19 Forskrift om påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann, Sarpsborg kommune Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Marthe Bøhaugen Evensen Saksgang Møtedato Saknr 2 Utvalg for plan, miljø og teknikk /19 3 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Signe Bergum, Bård Andersen Kommunedirektørens innstilling: Lokal forskrift om påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann i Sarpsborg kommune vedtas. Vedlegg: Forskrift om påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann, Sarpsborg kommune Sammendrag: Med påslippspunkt menes her bedrift eller eiendom som slipper annet enn vanlig sanitært avløpsvann (kloakk fra toalett og avløpsvann fra husholdning ellers), på det kommunale avløpsnett. Sarpsborg kommune som ledningseier er forurensningsmyndighet ved påslipp til kommunalt ledningsnett. Det er behov for en lokal forskrift om påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann for å kontrollere eksisterende påslippspunkter, samt for etableringen av nye. Den lokale forskriften skal også tilrettelegge og sikre at olje- og fettutskillere driftes riktig slik at man oppnår ønsket effekt og mindre forurensning på det kommunale nettet. Forslaget til forskrift har vært ute på høring i 12 uker, det har ikke kommet inn noen innspill til forskriften. Utredning: Bakgrunn og formål: Med påslippspunkt menes her bedrift eller eiendom som slipper annet enn vanlig sanitært avløpsvann (kloakk fra toalett og avløpsvann fra husholdning ellers), på det kommunale avløpsnett. Sarpsborg kommune som ledningseier er forurensningsmyndighet ved påslipp til kommunalt ledningsnett. Sarpsborg kommune har i dag registrert ca påslippspunkter rundt om i kommunen, men det antas at det reelle tallet for påslipp er langt høyere. En gjennomgang av antall virksomheter som er etablert og omfattes av kravene til olje- og/eller fettavskiller tilsier at det skal være nærmere 300 påslippspunkter i kommunen. Det er i dag mangelfull kontroll med de bedrifter som har installert olje- og/eller fettavskiller. Kommunen har derfor ikke kunnskap om hvor god effekt disse har, eller hvor jevnlig de tømmes. Når arbeidet med oppfølging av eksisterende tillatelser og tillatelse gis til nye påslippspunkter vil en lokal forskrift være et viktig verktøy. En lokal forskrift vil også gjøre det lettere for bedrifter å vite hvilke krav som stilles av kommunen, og sikre en likebehandling. 40

41 Forslaget til forskrift baserer seg på tidligere vedtatte forskrifter rundt om i andre kommuner, noe som er med på å gi et likelydende regelverk over store deler av landet. Forskriften vil også gjøre det enklere å foreta kontroller og oppfølging av påslippspunktene. Formålet er å minske forurensning og påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann til det kommunale nettet, slik at belastningen på renseanlegget på Alvim reduseres og kommunen oppfyller kravene i utslippstillatelsen fra Fylkesmannen. En bedre oppfølging av påslipp vil også føre til færre tilstoppinger i kommunale rør. I tillegg vil enhver bedrift ha et formalisert ansvar for å ha en beredskap i tilfelle forurensning skjer, dette kan være med på å redusere omfanget og konsekvensene dersom akutt forurensning oppstår. Hjemmelsgrunnlag: Hjemmelsgrunnlag oljeutskiller: Det følger av forurensningsforskriften kapittel 15 at kommunen har hjemmel til å fastsette lokal forskrift for oljeutskillere, jf. forurensningsforskriften 15-6 «Kommunen kan fastsette lokal forskrift dersom det er nødvendig ut i fra forurensningsmessige forhold eller brukerinteresser.» Kravene til innholdet i en slik forskrift følger av bestemmelsen i 15-7, som stiller krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann. Kravene i den lokale forskriften vil erstatte kravene i den sentrale forurensningsforskriften 15-7 jf. forurensningsforskriften 15-6 siste pkt. Hjemmelsgrunnlag påslipp: Det følger videre av forurensningsforskriften 15A-4 1. ledd at kommunen kan fastsette krav til påslipp i lokal forskrift for påslipp av avløpsvann til offentlig avløpsnett. I bestemmelsens bokstav B fremkommer det at kommunen kan sette krav om fettavskiller. Hjemmelsgrunnlag for tvangsmulkt: Kommunen vil også ha hjemmel til å fatte vedtak om tvangsmulkt i de tilfeller dette vurderes som nødvendig for å sikre etterlevelse av den lokale forskriften og regelverket. Denne hjemmelen følger av forurensningsforskriften 41-6 jf. forurensningsloven 73. Høring Utvalg for plan, miljø og teknikk besluttet den å sende forslaget til forskrift på høring den Forslaget har vært ute på høring i 12 uker, det har ikke kommet inn noen innspill. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Oppfølging av forskriften gjøres innenfor de eksisterende rammer til selvkostområde vann og avløp. Søknadsgebyr på kroner 1 900, og kontrollgebyr på kroner innarbeides i budsjett og handlingsplan. Miljø: Formålet med forurensningsforskriften del 4 om avløp er å beskytte miljøet mot uheldige virkninger av utslipp av avløpsvann. Det blir blant annet stilt krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann, både når utslippet går rett til omgivelsene og når utslippet går til kommunalt nett. Kravene er gitt i forurensningsforskriften kapittel 15. I kapittel 15 A, stilles det krav om påslipp. Det stilles krav om at virksomheter med utslipp av olje- eller fettholdig avløpsvann skal forbehandle avløpsvannet før påslipp til offentlig avløpsnett, og på den måten redusere mengden forurensende stoffer. 41

42 Ved påslipp av olje- eller fettholdig avløpsvann til kommunalt nett vil man ikke ha noe direkte miljøkonsekvens i det vannet slippes på. Derimot kan påslipp føre til miljøkonsekvenser senere i systemet. Forurensning i form av olje eller fett kan skape driftsproblemer i avløpsnettet og i renseprosesser, og kan føre til forurensning. Fett i rør kan føre til problemer som igjen kan påvirke miljøet. Fett kan avleire seg i ledningene og føre til gjentetting. Dette kan for eksempel føre til oppstuing av kloakk, oversvømmelser i kjellere, tilbakeslag i toalett og luktproblemer. Dersom noen av de tidligere problemene fører til tette rør, kan det oftere føre til at man får overløp av urenset kloakk til omgivelsene, blant annet kan kloakken havne i våre vannforekomster. Det kan for eksempel føre til forurensning av åpne bekker, elver og vann, grunnvann og drikkevannskilder. Fettet er også negativt med tanke på at det fører til korrosjon og økte reparasjons- og vedlikeholdskostnader for kommunalt nett, pumpestasjoner og renseanlegg. Dette kan igjen føre til driftsfeil, som i verste fall også kan bidra til at kloakk havner på avveie. Lekkasjer av olje kan skade natur- og miljøressurser. Det er derfor viktig at de kravene som stilles ved rensing av oljeholdig avløpsvann (altså spillvann eller overvann som inneholder motorolje, smørefett, parafin, white-sprit, bensin og lignende) blir fulgt. Når oljen kommer ut i miljøet vil det kunne føre både til forurenset grunn og forurenset vann. Oljen kan blant annet spre seg med grunnvannet, og havne i bekker, elver og innsjøer. Det skal ikke mye olje til før grunnvannet er så forurenset at det ikke kan brukes til drikkevann. Videre kan forurensning av bekker, elver og sjøer føre til dårlig vannkvalitet og skade på livet i vann. Olje i naturen kan dermed få store konsekvenser for det økologiske miljøet. Oljeholdig avløpsvann som går til renseanleggene kan forstyrre renseprosessen, og igjen fører til at vannet som ender i sjøen ikke er tilstrekkelig renset. Dersom oljeholdig avløpsvann kommer til rensestasjonen på Alvim kan dette føre til forurensning i slammet fra Alvim som i dag brukes til gjødsling av jorder som brukes til matproduksjon. Dersom dette slammet forurenses av olje vil kommunen måtte håndtere slammet som forurensede masser, noe som vil medføre store kostnader for kommunen istedenfor at slammet kan benyttes i matproduksjonen. Folkehelse: Mindre fett i avløpsrørene kan bidra til færre skadedyr i avløpsnettet, dette vil videre redusere risikoen for spredning av smitte fra skadedyr. Det er også positivt at behovet for bruk av kjemikalier i renseprosessen blir redusert. 42

43 14/19 Underveismelding prosjekt utvikling av sentrumsgater Arkivsak-dok. 13/ Saksbehandler Øystein Ulfeng Paulsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /19 Saksordførersak. Saksordfører: Tor Egil Brusevold(AP) Medsaksbehandlere: Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: Prosjektplan Sammendrag: Kommunedirektøren har siden behandling av oppstartsnotat oktober jobbet videre med utvikling av sentrumsgater. Det er utarbeidet en prosjektplan (vedlagt). For Pellygata anbefaler kommunedirektøren at enveiskjøring opprettholdes vest for Rosenkrantzgate. Her bør hensynet til de som går og sykler veie tyngst. I den østre delen av Pellygata ønsker kommunedirektøren å jobbe videre for å få til en løsning som åpner for kjøring begge retninger. Enveiskjøringer ellers i sentrum bør videreføres i de gatene hvor det allerede er innført, men kommunedirektøren vil ikke innføre flere enveiskjøringer. Kommunedirektøren foreslår også at belysningen i sentrumsgatene oppgraderes til smarte lys med fokus på at belysningen skal være helhetlig og gi et løft estetisk. Det vil jobbes videre med dialog med gårdeiere i de aktuelle gatene. Utredning: Utvalg for Plan, miljø og teknikk behandlet den oppstartsnotat om utvikling av sentrumsgater. Utvalget besluttet at det skulle jobbes videre med følgende: Avklare kjøremønster og funksjoner i Pellygata Avklare hvilke gater i sentrum som skal være enveiskjørte Vurdere fornyelsesprosjekter i Nils Hønsvaldsgate og Jernbanegata samt vestre del av Pellygata Oppstart av ett eller flere pilotprosjekter med smart-teknologi Etter dette har kommunedirektøren utarbeidet en prosjektplan og involvert Bykraft for å få tilbakemeldinger og innspill. Bykraft er samarbeidsorgan mellom politisk og administrativ ledelse i kommunen, Sarpsborg næringsforening og isarpsborg. 43

44 Funksjoner Menneskers oppførsel og livskvalitet påvirkes av de fysiske miljøene man oppholder seg i. For å få en attraktiv by bør den oppfordre til å oppholde seg der blant annet ved å ha sosiale møteplasser hvor det er hyggelig å være. For å få til dette, må hensynet til de som går og sykler ivaretas i gateutformingen. Det er ulik oppfatning av omgivelsene om en beveger seg i 5 km/ t (de som går) eller 30 km/t (de som kjører). Det betyr at det er ulike faktorer som bør legges til grunn om det er den som går som er i fokus enn om det er den som kjører bil som er i fokus. Kommunedirektøren anbefaler at dette legges til grunn ved utforming av gatene. Nils Hønsvaldsgate, Jernbanegata og vestre del av Pellygata bør utformes med fokus på de som går eller sykler, mens østre del av Pellygata i større grad kan tilrettelegges for bil og buss. Sykkel Pellygata er vedtatt som en del av hovedsykkelveinettet i Nedre Glomma og det er opparbeidet tosidig sykkelfelt. Kommunedirektøren har vurdert alternative gater for sykkeltrasé på nytt. En flytting av et eller begge sykkelfeltene til andre gater, vil kreve fjerning av parkeringsplasser og investeringer i oppgradering, samt veibane. Det vil ved oppgradering av veibane også være behov for større, kostbare vann- og avløpsutbedringer. Pellygata har dessuten en sentral og gunstig beliggenhet tett på gågata og torget. Ut ifra dette er Pellygata vurdert som den best egnede gaten, både med hensyn til plassering og kostnader for opparbeidelse. Det er ulike standarder for utforming av sykkelfelt. Feltene som er i Pellygata i dag er brede og romslige for syklister. I en by er det imidlertid viktig å tilpasse sykkelfeltene så godt som mulig ut ifra de fysiske forutsetninger som blant annet veibredden utgjør. Et toveis sykkelfelt på nordsiden av veien vil være en god nok løsning for sykkel, samtidig som hensynet til bil og buss ivaretas. Ved å gjøre dette, kan man også få toveiskjøring i Pellygata. Denne løsningen forutsetter godkjenning av Statens vegvesen som skiltmyndighet. De har tidligere vært negative til en slik løsning av hensyn til trafikksikkerheten ved kryssende trafikk over sykkelfeltet. De siste årene har lignende løsninger blitt etablert i andre byer og kommunen har derfor bedt om en ny vurdering. Hensynet til trafikksikkerhet må ivaretas og den fysiske utformingen, om sykkelfeltet skal farges, heves opp til fortausnivå eller på annen måte skilles fra veibanen vil drøftes når Statens vegvesen har godkjent en slik løsning. Kjøremønster Kommunedirektøren har vurdert enveiskjøringer i sentrum og anbefaler at kjøremønster i all hovedsak videreføres som det er i dag. Det innføres ikke flere enveiskjøringer. Kommunedirektøren vurderer om Pellygata bør åpnes for toveistrafikk mellom Rosenkrantzgate og Borregaardsbakken. Utkjøring til Borregaardsbakken foreslås som i dag kun for kollektivtrafikk. Dette vil gjøre trafikkavviklingen i sentrum enklere, da Pellygata er hovedveiforbindelsen gjennom store deler av sentrum. I forbindelse med åpning for toveistrafikk bør det vurderes om enkelte av sidegatene hvor det er enveiskjøring bør stenges for gjennomkjøring, eller opparbeides som gatetun. I den vestre delen av Pellygata, fra Rosenkrantzgate til Asbjørn Halvorsens plass, foreslår kommunedirektøren at enveiskjøring opprettholdes, noe som gir plass til en annen utforming av gaten med fokus på de som går og sykler og mer fysiske avgrensninger og grønne 44

45 innslag. Sykkelfeltet planlegges også der lagt om til toveis- felt på nordsiden av veien, på samme måte som for gatas østre del. Bussen vil fortsette å ha sin hovedrute østover gjennom Pellygata med forkjørsregulering og i krysset i Borregaardsbakken, mens fra øst vil bussen kjøre Kirkegata. For personbiler vil det være gjennomkjøring forbudt i enden av Pellygata, som i dag, for at busstrafikken skal bli prioritert og bli stående minst mulig i kø. Dette forslaget innebærer at det ikke etableres flere parkeringsplasser i Pellygata. Etter kommunedirektørens oppfatning er behovet tilstrekkelig ivaretatt med parkeringsområder i nærheten og muligheten for å parkere i nærliggende gater, blant annet Oskars gate. At østre del av Pellygata åpnes for toveis trafikk gjør også flere av parkeringsplassene lettere tilgjengelig. Smart belysning Bystyret vedtok i 2012 en belysningsplan for Sarpsborg. Kommunedirektøren anbefaler at det jobbes med belysning i de omtalte gatene med utgangspunkt i denne planen. Riktig lyssetting kan blant annet bidra til en større og rikere opplevelse av byens offentlige rom, inspirere til å ferdes mer i sentrum og fremheve positive særtrekk i byen. Ny intelligent og energisparende gatebelysning kan gi opp mot 70 prosent energibesparelse, og sensorer på lyktestolpene kan også brukes til andre formål i fremtiden. Kommunedirektøren anbefaler derfor at det lages en helhetlig plan for belysning i Pellygata og fra Asbjørn Halvorsens plass gjennom Nils Hønsvalds gate, Kirkeparken og til Kulåsparken. Det samme gjøres i Jernbanegata. Utbyggerne i kvartalet ved siden av rådhuset har også signalisert at de ønsker samarbeid om belysning i området. Dette vil gi mulighet til en helhet i belysning i sentrum. I denne sammenheng sees det også på hvordan et nytt inngangsparti til Kulåsparken kan henge sammen med det nye kvartalet og Kirkeparken ved at belysningen fortsetter inn i parken. Fornyelsesprosjekter i samarbeid med private aktører Kommunedirektøren mener at prosjekter i sentrum i størst mulig grad må gjøres samtidig som private aktører ønsker å utvikle sine eiendommer. Ved at kommunen og næringslivet samarbeider tettere om utvikling av byen vil prosjekter kunne bli bedre og mer tilpasset omgivelsene. Det er startet et arbeid for å kontakte gårdeiere i Nils Hønsvaldsgate og Jerbanegata, samt vestre del av Pellygata for å få til utvikling i samarbeid med aktører som planlegger oppgradering av sine gårder. Det er planlagt et møte med aktuelle gårdeiere 1.april. Midlertidighet Bruk av midlertidighet i byrommene er et grep andre kommuner har hatt stor suksess med.. Midlertidighet brukes for å få folk til å bruke sentrum mer og få de til å oppdage nye steder og kvaliteter i sentrum. Det kan for eksempel gjøres ved å etablere midlertidige løsninger som sittebenker, blomster, lekeapparater med mer, for å teste innbyggernes atferd når de fysiske miljøene endres. Midlertidige løsninger bør i større grad forsøkes i sentrum og spesielt i gatene Nils Hønsvalds gate og Jernbanegata. 45

46 Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Det er i handlingsplan og budsjett avsatt 12 millioner kroner i investeringsmidler til utvikling av sentrumsgater. Miljø: Ikke vurdert Folkehelse: Et hyggelig sentrum med sosiale møteplasser vil være positivt og oppfordre folk til å være mer ute i bevegelse og møte andre mennesker. Dette er positivt både for den fysiske og psykiske helsen til befolkningen. Kommunedirektørens anbefaling: Kommunedirektøren anbefaler følgende vedtak ved behandling av underveismeldingen. 1) Det jobbes videre med vurderinger av om Pellygata kan åpnes for toveistrafikk i den østre delen og hvordan veien skal fysisk utformes for å ivareta hensyn til de som går, sykler, kjører bil og buss. Østfold kollektivtrafikk og Statens vegvesen involveres i vurderingen. 2) Det utarbeides en plan for bruk av smart teknologi for belysning i området og som samtidig hever det estetiske inntrykket av sentrumsgatene. Belysningen bør danne en helhet fra Pellygata til Kulåsparken. 3) Det gjøres fortløpende midlertidige mindre kostnadskrevende tiltak. Dette kan være blant annet blomster, benker og lekeapparater. 4) Kommunedirektøren gjennomfører samtaler med gårdeiere i området for å identifisere mulige samarbeidsprosjekter. 46

47 15/19 Veinorm for Sarpsborg kommune - Høringsutkast Arkivsak-dok. 19/ Saksbehandler Øystein Ulfeng Paulsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /19 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Terje Gjelten Bakken, Jan Aas, Lars Holmen, Einar Olavesen Trond Klausen, Harald Andreas Gøthesen og Sten Erik Knive. Kommunedirektørens innstilling: Saken sendes på høring til offentlige og private institusjoner og organisasjoner som skal benytte vegnormalene, eller som skal ivareta brukerinteresser, før saken fremmes til endelig behandling. Vedlegg: 1. Revidert Veinorm for Sarpsborg kommune 2. Vedlegg- innspill på ny veinorm 3. Kart over bebyggelse soner 4. Normblad Sammendrag: Veinormen er revidert for å være i overenstemmelse med gjeldende lovverk og planer. Det er i tillegg gjort endringer i minstekrav til utforming av veier. Ved mindre trafikkerte veier er det åpnet for en alternativ løsning med bruk av grøfter i stedet for kantstein og sluk. I spredt bebyggelse er anbefalt veiprofil tilpasset forventet trafikkmengde. Utredning: Sarpsborg kommunes veinorm ble sist revidert , og skal nå revideres på nytt. Veinormen gir generelle rammer for utforming og standard på det kommunale veinettet og gir utfyllende bestemmelser for planlegging og prosjektering av veier og gater. Normene for planlegging og bygging av veier følger i utgangspunktet Statens vegvesen håndbok N 100 Veg og Gateutforming, håndbok N200 Vegbygging og andre relevante håndbøker. Kommunen kan fravike veinormalene for kommunal vei innenfor rammer som er beskrevet i forskriftene. Siden forrige revidering har det kommet flere innspill til veinormen. Et av ønskene har vært større fleksibilitet i forhold til kommunal overtakelse av private veier. Kommunedirektøren har vurdert innspillet og ønsker å endre veinormen slik at denne fleksibiliteten synliggjøres bedre. Utfordringer knyttet til overvannshåndtering har kommet mer i fokus de senere årene. Veinormen er nå justert slik at mulighetene for å finne fleksible løsninger for å håndtere overvann er bedre. 47

48 Kommunedirektøren foreslår følgende hovedendringer i veinormen; Revidering og oppdatering i henhold til gjeldende lover og forskrifter, planer og håndbøker. Det er i punkt 3 lagt til en presisering om at Sarpsborg kommune har handlingsrom til å fravike fra normalene og minstekravene i veinormen. Pkt ,veiprofil er endret for å imøtekomme utforming av enveiskjørte gater. Pkt , krav til kantstein er endret for veier med ÅDT (gjennomsnittlig daglig trafikkmengde) mindre enn 250. Punkt 3.1.3, veiprofil er revidert i henhold til N100 for veier med mindre eller større trafikkmengde på 300 ÅDT (gjennomsnittlig daglig trafikkmengde) Pkt : Det er lagt til en presisering omkring hovedprinsippet for håndtering av overvann fra veiareal. Overvannet skal ikke føres inn i det kommunale ledningsnettet, men føres fram til nærmeste naturlige resipient/vannvei. Dette medfører at det kan fremmes pålegg til utbyggere om å opparbeide et eget overvannssystem for å håndtere overflatevann. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Ingen direkte økonomiske konsekvenser. Større muligheter i veinormen for å fravike minstekravene i forbindelse med overtakelse av private veier kan medføre økte drifts- og vedlikeholdskostnader til vei hvis endringen medfører at kommunen tar over flere veier fra private. Miljø: Ingen vesentlige konsekvenser Folkehelse: Ingen vesentlige konsekvenser 48

49 16/19 Ny forskrift om tømming av private avløpsanlegg, Sarpsborg kommune, Østfold (slamforskriften) Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Harald Andreas Gøthesen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /19 2 Bystyret Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Signe Bergum, Elizabeth Austdal Paulen, Bård Andersen Kommunedirektørens innstilling: Forslag til ny forskrift om tømming av private avløpsanlegg gjeldende for Sarpsborg kommune vedtas. Vedlegg: - Forslag til ny forskrift om tømming av private avløpsanlegg, Sarpsborg kommune, Østfold - Gjeldende lokale forskrift om tømming av slam Sammendrag: Lokal forskrift om tømming av slam foreslås endret til å gjelde tømming av private avløpsanlegg fra og med De viktigste endringene er: - Dagens ordning med etterskuddsvis fakturering av tømming avvikles. Alle abonnenter med slamanlegg må betale et fast årsgebyr uavhengig av om anlegget tømmes eller ikke. - Tømmehyppigheten skjerpes for helårsboliger med slamanlegg uten vannklosett. Minimumskravet til tømming endres her fra hvert tredje år til annethvert år. Kommunedirektøren har vurdert om også andre enn kommunen kan tømme slamanlegg. I henhold til sentralt regelverk (forurensningsloven 26), er det kommunens plikt å samle inn slam. Det anbefales ikke å la andre enn kommunen utføre denne oppgaven. Forskriften har vært ute på høring. Det kom ingen innspill under høringen. Kommunedirektøren foreslår å vedta ny forskrift om tømming av private avløpsanlegg, Sarpsborg kommune, Østfold. Utredning: I planprogrammet til avfallsplanen er det foreslått å utrede ordningen for tømming av private avløpsanlegg: «Renseteknologi for avløpsvann er stadig i utvikling, og det tillates bygd forskjellige typer minirenseanlegg i kommunen. Det bør utredes om det fortsatt er hensiktsmessig at kommunen har én entreprenør for tømming av avløpsrenseanlegg og tette tanker for avløpsvann eller om den skal tillate også andre å tømme disse. I dag faktureres tømming av private avløpsanlegg etterskuddsvis, og kommunens slamtømmeforskrift krever årlig tømming av disse. Det bør vurderes om kommunen skal kreve et årsgebyr, som inkluderer en tømming og kontroll av anlegget, istedenfor å fakturere etterskuddsvis for utført tømming.» Dette er bakgrunnen for saken. 49

50 Dagens slamforskrift omfatter alle registrerte grunneiendommer som ligger i Sarpsborg kommune, der det er slamanlegg. Forskriften gjelder grunneiere, festere og andre som benytter seg av kommunens slamtømmeordning. Forskrift om slamtømming er hjemlet i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 26 tredje ledd, 30 annet ledd og tredje ledd og november behandlet utvalget forslag til ny forskrift, og vedtok at den skulle legges ut på høring. Etter høringsfristens utløp hadde det ikke kommet inn noen innspill. Hensikten med endringene: - bedre kontroll med private avløpsanlegg, som sikrer miljømessig forsvarlig håndtering - tillempe mer enhetlig praksis i forhold til nabokommunene - gjøre ordningen mindre kostbar å administrere - Nye rensemetoder gjør det nødvendig med et mer dekkende navn. Det foreslås å endre navnet på forskriften til «Forskrift om tømming av private avløpsanlegg» Det foreslås at ny forskrift skal gjelde fra Slamtømmeordningen har en årlig kostnad på 2,6 millioner kroner. Det er registrert 1612 private avløpsanlegg i kommunen, som kommunen har enerett på å tømme. Nær 90 % av anleggene skal minst tømmes årlig. Resten skal tømmes hvert 2. eller 3. år. Sju prosent av anleggene har liten kapasitet i forhold til bruken og må tømmes oftere enn minimumskravet om årlig tømming. Disse får dermed en merkostnad for hver ekstratømming. Dagens ordning er at tømminger faktureres etterskuddsvis. Dette innebærer at hvis anlegget et år ikke tømmes, slipper abonnenten å betale. Denne ordningen motiverer ikke abonnentene til å tømme anleggene. Tanker som burde vært tømt, blir ikke tømt, noe som kan føre til at septik renner ut i omgivelsene. Kommunedirektøren ønsker at alle med et privat avløpsanlegg skal betale et fast, årlig gebyr til kommunen, som inkluderer tømming av anlegget etter forskriften 8. I 10 om gebyr foreslås dette presisert slik: «Selv om tilsynet og tømmingen gjennomføres sjeldnere enn hvert år, skal et årlig gebyr betales til Sarpsborg kommune.» Ved å innføre et fast årsgebyr, som inkluderer en fast tømmefrekvens, vil kommunen sikre at alle anlegg blir tømt regelmessig, men ikke nødvendigvis hvert år. Tømmefrekvensen er bestemt av type anlegg. Dette reduserer risikoen for overløp og forurensning fra fulle tanker. Et fast og årlig gebyr vil motivere til hyppigere tømming av alle anlegg og gi bedre kontroll. Tabell 1. Dagens satser for slamtømming (2019) Avgiftstype Sats (kr inkludert mva) Slamtømmegebyr for 0-3 m 3 tank Tilleggsgebyr per m 3 for tanker over 3 m Slamtømming er en selvkosttjeneste. Det foreslås å forenkle ved å gå over til et årlig gebyr, som inkluderer 1 tømming, uavhengig av størrelsen på anlegget. De årlige kostnadene per anlegg vil da utgjøre kr per år. Hyppigere tømming medfører ekstragebyr. Til sammenligning har eiendommer tilknyttet kommunens avløpsnett, det vil si uten eget slamanlegg, et årsgebyr på kr (inkludert mva.). Det vil bli 557 kr dyrere i året for de som har de minste anleggene (1 990 kr i tabellen over), men de vil fremdeles betale kr ( ) mindre enn de som er knyttet til kommunens avløpsnett. Abonnenter med større tank enn 4 m 3 og behov for en årlig tømming, vil på sin side spare på en omlegging. Fredrikstad kommune har samme prismodell som foreslås i Sarpsborg, med et årsgebyr, som inkluderer en fast tømmefrekvens. Her er årsgebyret kr

51 Uavhengig av forskriftsendringen, forventes at prisen på slamtømming vil stige. Dette begrunnes med at stadig flere har koblet seg til det kommunale nettet, slik at leverandørens enhetskostnader per tømming dermed blir større. Det er nå langt å kjøre mellom hvert anlegg i forhold til tidligere. Nåværende kontraktspartner har for 2019 krevd en høyere pris, som følge av disse endrede forutsetningene. Kommunedirektøren har foretatt en markedsvurdering som viser at prisene som oppgis for denne type oppdrag er vesentlig høyere enn de var i 2018 iht. kontrakt. Dette alene vil bidra til at gebyret for slamtømming vil øke med ca. 30 %, og dermed nærme seg kostnadsnivået i Fredrikstad. Kommunedirektøren foreslår ulik tømmefrekvens for fritidsboliger og helårsboliger fordi forurensningsforskriften gjør det samme. Det skal være strengere for boliger enn fritidsboliger. I forhold til gjeldende forskrift er dette en innstramming for helårsboliger med slamanlegg uten vannklosett. Minimumskravet til tømming skjerpes her fra hvert tredje år til annethvert år. Følgende er endret og presisert i 8 om tømmefrekvens: «Øvrige slamanlegg hos boliger skal tømmes hvert andre år». Disse vil få et årsgebyr som utgjør halvparten av ordinært gebyr. Kommunedirektøren har vurdert om også andre enn kommunen kan tømme private avløpsanlegg. I henhold til sentralt regelverk (forurensningsloven 26), er det kommunens plikt å samle inn slam. Det anbefales ikke å la andre enn kommunen utføre denne oppgaven fordi kommunen dermed risikerer å miste oversikten over hvor slammet havner. Det er gjort undersøkelser i nabokommuner som viser at ingen bruker andre aktører til denne oppgaven. Kommunedirektøren foreslår å vedta ny forskrift om tømming av private avløpsanlegg, Sarpsborg kommune, Østfold. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Slamtømming er et selvkostområde. Foreslåtte endring i forskriften vil ikke medføre vesentlig endring av totalkostnaden, men kostnaden for den enkelte abonnent vil endres noe. En eventuell endring i forskrift om tømming av slam, med foreslåtte endring i avgiftssatser, vil innarbeides i budsjettet og handlingsplan for Miljø: Foreslåtte endring vil redusere risikoen for utslipp fra slamanleggene. Folkehelse: Ved forurensning fra slamanlegg kan drikke- og badevann bli ødelagt. Foreslåtte gebyrendring og innstramming i tømmehyppigheten er i tråd med formålet med forskriften; å sikre helsemessig tilfredsstillende innsamling og transport av slam. 51

52 17/19 Underveismelding - Avfallsplan Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Svein-Erik Svendsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /19 Saksordførersak. Saksordfører: Tor Egil Brusevold Medsaksbehandlere: Bård Andersen, Ole Ringsby Førland, Sten Erik Haraldsen Knive Saksordførers innstilling: Legges fram i møtet Vedlegg: 1. Utkast til avfallsplan Sammendrag: Det er laget et utkast til avfallsplan , som beskriver mål og strategier fram mot Det gjenstår layout og noe på innhold før utvalget blir forelagt et høringsutkast før sommeren. Deponiet i Gatedalen er snart fullt. Infrastruktur for oppsamling av deponigass og sigevann må selv etter at deponiet er fullt driftes og vedlikeholdes. Arealene i Gatedalen bør derfor også i framtiden, etter at deponiet er fullt, i størst mulig grad benyttes til avfallsformål slik at denne aktiviteten ikke trenger å legge beslag på nye arealer i kommunen. Det jobbes med å etablere et ettersorteringsanlegg i samarbeid med andre kommuner i Østfold. Forhandlinger og utredning i forbindelse med plassering av anlegget og avtaler med FREVAR har tatt noe lengre tid enn opprinnelig planlagt. Fredrikstad kommune har nå tilbudt en ny tomt på Øra, som styringsgruppen for prosjektet er positivt innstilt til under forutsetning av at det gjøres grunnundersøkelser og en del avklaringer vedrørende bl.a. infrastruktur. En gjenvinningsstasjon kan finansieres via renovasjonsgebyr eller via brukerbetaling. Avfall og renovasjon er et selvkostområde og hovedprinsippet er at «forurenser skal betale». Brukerbetaling på gjenvinningsstasjonen oppfyller i størst grad dette prinsippet. Samtidig har kommunen plikt til å ha et tilbud for levering av husholdningsavfall % av kostnadene ved et gjenvinningsanlegg er faste kostnader, noe som betyr at det kan være riktig å delfinansiere anlegget via renovasjonsgebyret. Utredning: I saken gis en orientering om status for arbeidet med ny avfallsplan for kommunen, som skal legges ut på høring til sommeren. Det ble vedtatt planprogram for arbeidet med ny avfallsplan

53 Planprogrammet beskriver noen punkter som skal vurderes i utarbeidelse av en ny avfallsplan: Ambisjoner innenfor avfallshåndtering Informasjon og holdningsskapende arbeid Oppsamling og kildesortering Innsamling Mottak Behandling av avfall Forsøplingsproblematikk Avfallsplan for småbåthavner Tømming av private avløpsanlegg Finansiering Regionalt samarbeid Det har tidligere vært behandlet to underveismeldinger som omhandlet nytt ettersorteringsanlegg for avfall og én underveismelding om videreutvikling av Gatedalen miljøanlegg og vurdering av renovasjon i egenregi. I tillegg er slamtømmeordningen vurdert og ny forskrift har vært ute på høring og blir lagt fram for behandling i egen sak. Det legges opp til at selve planen skal være kort og lettfattelig med konklusjoner fra de vurderinger som planprogrammet beskriver. Avfallsplanen lages som en kommunedelplan som inneholder en langsiktig del med mål og strategier. De løpende tiltakene innarbeides i kommunens budsjett og handlingsplan som rulleres årlig. I planen vurderes det hvilke mål og strategier kommunen kan sette seg innenfor innsatsområdene: Forsøpling Forebygging av avfall Farlig avfall Materialgjenvinning Kundetilfredshet Kostnadseffektivitet. Gatedalen Gatedalen har behov for en oppgradering både med tanke på kundens opplevelse, kapasitet, de ansattes arbeidsforhold og effektiv betjening av kunder.. En ny gjenvinningsstasjon bør ta i bruk ny teknologi blant annet for betalingsløsninger, for å bedre opplevelsen og effektiviteten. Det er vedtatt at det skal etableres et øvingsområde for brann i Gatedalen. Som beskrevet i forrige underveismelding vurderes det å bygge en ny moderne gjenvinningsstasjon, som også kan inneholde kombinerte servicefunksjoner for øvingsområdet for brann. Ny oppmåling av fyllingshøyder for deponiet i Gatedalen viser at det nærmer seg fullt. Ifølge tillatelsen og avslutningsplanen skal det når deponiet er fullt etableres eng/parkområde der deponiet ligger. Dette arealet kan vanskelig benyttes til andre formål. Dessuten vil kommunen i all framtid ha krav på seg til å ha kontroll på sigevann og utslipp fra området. Ved å lage en ny avslutningsplan for deponiet og en ny driftsplan hvor det gamle deponiområdet fortsatt brukes til avfallsformål, slipper kommunen å flytte avfallshåndteringen til nye områder i kommunen. Reguleringsplanen for Gatedalen sier at: «Utviklingen av renovasjonsanlegget skal følge godkjent driftsplan for anlegget, som vedtas av kommunen. Hvis det oppstår behov for vesentlige endringer av driftsplanen, skal den revideres, og legges fram for godkjenning». Kommunedirektøren anbefaler at det utarbeides en ny driftsplan for Gatedalen miljøanlegg med nytt personalbygg og en mer moderne gjenvinningsstasjon. 53

54 Finansiering Prisene for levering av avfall til gjenvinningsstasjonen opptar mange. Drift av gjenvinningsstasjoner for husholdningsavfall er en del av selvkostområdet for husholdningsavfall. Brukerbetalingen på gjenvinningsstasjonen er derfor en del av dette og er med på å holde renovasjonsgebyret nede. Rapport nr. 7/2004 fra Norsk renholdsverksforening om Gjenvinningsstasjoner, vurdering av brukere, tilgjengelighet, finansiering og sikkerhet oppsummerer det slik: «Gjenvinningsstasjonene kan finansieres via renovasjonsgebyr eller via brukerbetaling. Brukerbetaling oppfyller i størst grad prinsippet om at «forurenser skal betale». Andre fordeler med brukerbetaling er bedre kostnadsriktighet, bedre trafikkavvikling og bedre kontroll overfor næringslivet. Betaling etter restavfall er mest treffsikker i forhold til prinsippet om at «forurenser betaler». Ved brukerbetaling vil eierne av stasjonen aktivt bli oppmuntret til å gi et best mulig tilbud, siden inntektene øker med antall besøk.» Samme rapport viser til brukerundersøkelse som viser at rundt 1/3 av husholdningene sjelden eller aldri benytter seg av gjenvinningsstasjonene, og at i denne gruppen er det mange husstander med én person og i aldersgruppen 60 år. Rundt 30 % av husstandene er storbrukere, dvs. mer enn 6 besøk det siste året. Kommunen har plikt til å ha et tilbud for levering av avfall fra husholdningene uavhengig av om de benytter det eller ikke. Avhengig av hvor store investeringer som er gjort i gjenvinningsstasjonen og hvor effektiv den er, så regner man med at % av kostnadene er variable, dvs. knyttet til hvor mye avfall som kommer inn. Øvrige kostnader er uavhengig av avfallsmengde. Dette taler for at det kan være riktig å delfinansiere gjenvinningsstasjonen over renovasjonsgebyret. Dersom en gjenvinningsstasjon i hovedsak skal finansieres over renovasjonsgebyret bør brukerbetalingen differensieres for innbyggere i Sarpsborg kommune kontra næringsdrivende og innbyggere fra andre kommuner. Det bør da vurderes innbyggerkort eller andre metoder for å identifisere de som har rett til den reduserte prisen for å levere avfall. Manglende brukerbetaling eller at prisene oppfattes som rimeligere eller mer forutsigbare, øker faren for lekkasje mellom nabokommuner. Brukerbetaling etter volum har den ulempen at det må baseres på skjønn. Fordelen er at det ikke krever noe særlig investering i utstyr og at taksering kan foregå på vei inn til anlegget i kombinasjon med kontroll og veiledning. Brukerbetaling etter vekt er lite forutsigbart for kunden, fordi han ikke har noen særlig mulighet til på forhånd å bedømme/forutsi prisen, og at betaling må skje etter at avfallet er kastet. Da har man ikke mulighet til å angre, og kunden må betjenes to ganger. Fordelen er at det kan måles og vekten er udiskutabel. Dessuten er den veldig rettferdig, i og med at det blir betalt etter mengde. Brukerbetaling etter type kjøretøy er vanskelig, fordi det kan være vanskelig å klassifisere kjøretøyet og at kjøretøyet ikke nødvendigvis reflekterer mengden avfall som leveres. Brukerbetaling etter antall leveranser gjenspeiler ikke kostnadene for å ta i mot avfallet så godt som når det blir veid. Dessuten innbyr dette til at kunder kjører med overlast. Fordelen er at det ikke krever noe særlig investering i utstyr og at taksering kan foregå på vei inn til anlegget i kombinasjon med kontroll og veiledning. 54

55 Brukerbetaling hos nabokommuner: Frevar: Personbil uten henger er gratis Privat varebil og bil med henger er kr 200,- pr gang. Movar: Metaller, Hageavfall, EE-avfall og farlig avfall er gratis Sortert avfall til gjenvinningsstasjonen er kr 930 pr tonn (minstepris kr 50,-) Rene masser er kr 30 pr tonn Murstein/takstein ol. er kr 310 pr tonn Halden: EE-avfall, papp og papir, plast, glass, rene fyllmasser og farlig avfall er gratis Sortert avfall til gjenvinningsstasjonen er kr 935 pr tonn Trevirke er kr pr tonn Jern og metall er kr 220 pr tonn Brukerbetaling i Sarpsborg er: Hageavfall, EE-avfall, glass- og metallemballasje, farlig avfall, plastemballasje, klær til gjenbruk, metaller, papp/papir, isopor er gratis Annet avfall med personbil er kr 50 pr gang Trevirke er kr 900 pr tonn Annet avfall er kr pr tonn Grafen viser hvor mye avfall som ble levert til gjenvinningsstasjonen i Gatedalen i 2018 utenom hageavfall. Grafen viser antall leveranser til gjenvinningsstasjonen i Gatedalen i 2018 uten om hageavfall. Antall leveranser av hageavfall antas å være

56 Som grafene viser så utgjør nesten halvparten av leveransene fra husholdninger leveranse med personbil for kr 50. I avfallsmengde, så utgjør de en liten andel. Gjennomsnittspris for levering av varebil eller bil med henger fra husholdninger var kr 202. For næring var den kr 555,- Ved å gå over til en fast pris også for husholdninger som kommer med varebil eller henger, vil det bli: mer forutsigbart for kunden ved samme sats som hos Frevar, vil færre innbyggere levere avfall til nabokommunen betjeningen i Gatedalen kan flytte fokus til kontroll og veiledning når de møter kunden istedenfor i forbindelse med betaling på vei ut av anlegget de som har lite avfall vil subsidiere de med mye avfall fare for sniking av næringsavfall for å redusere fare for overlast og utnyttelse av systemet, kan det vurderes om leveranser over totalvekt for bilen (f.eks kg eller kg) skal betale etter vekt. Kommunaldirektøren skal nå før høringsutkast til avfallsplan gjennomføre en spørreundersøkelse om bl.a. åpningstider og pris. Basert på dette og samtaler med nabokommuner vil kommunedirektøren foreslå prinsipper for brukerbetaling i høringsutkastet og innarbeide nye satser i budsjettet for Egenregi I underveismeldingen til utvalget , sak 55/18, ble et notat om vurdering av egenregi for innsamling av avfall behandlet. Dersom kommunen skal ta over innsamlingen i egenregi må det gjøres et vedtak om dette i bystyret, og det bør innarbeides i budsjett og handlingsplanen for å kunne være klar til å ta over renovasjon når dagens kontrakt går ut i Kommunedirektøren ønsker derfor å fremme egen sak om dette for bystyret i Ettersorteringsanlegg Bystyret vedtok en intensjonsavtale om etablering av et interkommunalt ettersorteringsanlegg for husholdningsavfall i Østfold sammen med Fredrikstad, Halden, Movar og IØR. I tidligere underveismelding for arbeidet med avfallsplan har det vært informert om utfordringer med å bli enige om tomt på Øra i Fredrikstad. Fredrikstad kommune har nå tilbudt å selge en passende tomt på Øra for etablering av 56

57 ettersorteringsamlegget. Det må imidlertid gjøres en del avklaringer før kommunedirektøren kan anbefale at denne tomten velges: - Reguleringsbestemmelser og begrensninger i bygg- og arealutnyttelse. Blant annet er det en bestemmelse om avstand mellom bygg og vei det må søkes dispensasjon fra. - Grunnforhold og konsekvenser for pæling og eventuell fjerning og deponering av masse. Det bør gjøres en grunnundersøkelse, eller undersøke om det har vært gjort undersøkelser i nærheten. - Veitilgang og veibeskaffenhet - Tilgang til vann, avløp og eventuelt fjernvarme - Bygghøyde - Avklare om det gamle deponiet formelt er avsluttet Kommunedirektøren jobber nå med nødvendige avklaringer. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: Tiltak og økonomiske konsekvenser av avfallsplan innarbeides i kommunens handlingsplan og budsjett. Tiltak som gjelder næringsrenovasjon må finansieres av kommunens ordinære driftsbudsjetter. Husholdningsrenovasjon finansieres gjennom brukerbetalinger og renovasjonsgebyr. Miljø: Nye krav, som må tas høyde for i ny avfallsplan, vil ha positiv betydning for miljøet. Effekten av tiltakene vil gå fram av forslag til ny avfallsplan. Folkehelse: Nye løsninger for avfallshåndtering kan bidra til bedre boforhold og mindre forsøpling. Kommunedirektørens anbefaling: Kommunedirektøren anbefaler følgende vedtak: Underveismeldingen legges til grunn for det videre arbeidet med avfallsplanen, sammen med planprogrammet og tidligere underveismeldingeri saken. 57

58 18/19 Utkast til Lokal forskrift om forebygging og tilsyn med byggverk, virksomheter, områder m.m., Sarpsborg kommune Arkivsak-dok. 19/ Saksbehandler Terje Surdal Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk /19 Innstillingssak. Medsaksbehandlere: Marianne Juul, Robin Ørjan Brynildsen, Turid Tindlund, Christian Emmerich, Jan Olav Olsen, Heidi Pedersen, Lars Erik Gutubakken, Linda Wiium Kommunedirektørens innstilling: Lokal forskrift om forebygging og tilsyn med byggverk, virksomheter, områder m.m. sendes på høring. Vedlegg: NOU 2012:4 Trygg hjemme Brannsikkerhet for risikoutsatte grupper (Trygg hjemme) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB rapport 2014): Brannsikkerhet for risikoutsatte grupper DSB og Helsedirektoratet (Veileder 2017); Samarbeid mellom kommunale tjenesteytere om brannsikkerhet for risikoutsatte grupper. Lokal forskrift om forebygging og tilsyn med byggverk, virksomheter, områder m.m. Sammendrag: I Norge er personer i risikoutsatte grupper overrepresentert i boligbranner med dødelig utfall. NOU 2012:14 Trygg hjemme Brannsikkerhet for risikoutsatte grupper (Trygg hjemme), sammen med den etterfølgende rapporten fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2014: Brannsikkerhet for risikoutsatte grupper, var begge sentrale ved oppstarten av Trygg hjemme prosjektet i Sarpsborg kommune november Siden etableringen av prosjektet er det arbeidet systematisk og tverrfaglig med en rekke ressurspersoner og kommuneområder, herunder blant annet med hensyn til tekniske tiltak, opplæring og kompetanse samt kartlegging og organisering av tilsynsaktiviteter i det forebyggende arbeidet overfor risikoutsatte grupper. Kommunen er ilagt en rekke oppgaver etter flere regelverk som direkte eller indirekte skal ivareta brannsikkerheten hos risikoutsatte grupper, men hjemmelsgrunnlaget i Brann- og eksplosjonsvernloven er avgrenset til særskilte brannobjekter og fyringsanlegg og favner ikke utsatte gruppers risiko for å omkomme i brann. En lokal forskrift vil styrke kommunens myndighetsutøvelse. Særlig ved mottak av bekymringsmeldinger overfor personer i risikoutsatte grupper vil kommunen få enklere adkomst til boenheter og virksomheter. 58

59 Utredning: Bakgrunn Ifølge nasjonal statistikk fra Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er risikoutsatte grupper, og særlig eldre, overrepresentert blant omkomne i branner. Økt levealder, kombinert med at flere i større grad enn før bor i egne hjem eller omsorgsboliger framfor institusjoner, var utviklingstrekk som lå til grunn for NOU 2012:14 Trygg hjemme Brannsikkerhet for risikoutsatte grupper (Trygg hjemme). Utvalgets hovedformål var å bidra til færre omkomne i brann i årene fremover; Hovedformålet med utvalgets arbeid er å få en vurdering av mulige tiltak og virkemidler som kan bedre brannsikkerheten til spesielt utsatte og sårbare grupper. Forebygging er her et nøkkelord. Det er et mål å finne gode, helhetlige og kostnadseffektive løsninger som tar hensyn til ulike risikogruppers (og enkeltindividers) forutsetninger for å ta ansvar for seg selv og egen brannsikkerhet. Det viktige samspillet mellom offentlige og private aktører skal vektlegges. Mandatet er ytterligere konkretisert, og det heter blant annet at: Utvalget skal legge til grunn en bred tolkning av hvem som anses å være særskilte risikogrupper med hensyn til brann. I tillegg til eldre med behov for assistanse, som bor i ordinære boliger eller omsorgsboliger, vil særskilte risikogrupper også omfatte andre personer med redusert boevne (funksjonshemninger, rus, psykiske problemer, demens og kognitiv svikt). Asylsøkere i asylmottak, arbeidsinnvandrere som er lite kjent med norsk sikkerhetskultur og personer som ikke eller i liten grad kan kommunisere på et skandinavisk språk eller engelsk, vil også anses som særskilte risikogrupper. Utredningen ble i 2014 fulgt opp av en rapport fra DSB, Brannsikkerhet for risikoutsatte grupper. Hovedfokus var samarbeidsmuligheter mellom kommunale tjenesteytere. Denne beskriver og vurderer ulike forslag til hvordan kommunene bør innrette seg for å legge til rette for samarbeid om risikoutsatte grupper, men også virkemidler staten kan benytte overfor kommunene for at samarbeid etableres og forankres, herunder juridiske, økonomiske og pedagogiske virkemidler. Rapporten viser at de fleste som omkommer i brann tilhører en risikoutsatt gruppe, at prosent omkommer i egen bolig og at brannhyppigheten hos eldre over 70 år er nesten fem ganger høyere enn hos befolkningen for øvrig. NOU 2012:4 Trygg hjemme og den etterfølgende rapporten fra DSB, ble i 2017 fulgt opp med en egen veileder av DSB og Helsedirektoratet; Samarbeid mellom kommunale tjenesteytere om brannsikkerhet for risikoutsatte grupper. Veilederen er tenkt å være et hjelpemiddel for kommunene i deres arbeid med å sørge for god brannsikkerhet hos hjemme-boende personer i risikoutsatte grupper. Sarpsborg kommune etablerte 8. november 2016, og med det allerede før veilederen forelå, et eget «Trygg hjemme prosjekt». Prosjektgruppen har bestått av representanter fra team bolig, team hjemmetjenesten, team byggesak og enhet eiendom foruten team forebyggende i brannvesenet. Det er i prosjektet jevnlig avholdt møter og utarbeidet statusrapporter. Ett av punktene i dette notatet omhandlet også organisering av tilsynsaktiviteter og eventuell utarbeidelse av lokal forskrift. 59

60 Lokal forskrift Kommuner er ilagt en rekke oppgaver etter flere regelverk som direkte eller indirekte skal ivareta brannsikkerheten hos risikoutsatte grupper. Sentralt regelverk på området; Brann- og eksplosjonsvernloven Forskrift om brannforebygging Helse- og omsorgstjenesteloven Helsepersonelloven Folkehelseloven Forskrift om habilitering og rehabilitering Pasient- og brukerrettighetsloven Lov om psykisk helsevern Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Brann- og eksplosjonsvernloven er den sentrale loven på brannområdet. Alle kommuner skal sørge for etablering og drift av et brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven på en effektiv og sikker måte ( 9 første ledd). Brannsikkerheten til risikoutsatte grupper er ett av flere hensyn som de generelle pliktene i loven skal ivareta. Etter forskrift om brannforebygging har kommunen en konkret plikt til å kartlegge utsatte grupper som har særskilt risiko for å omkomme i eller bli skadet av brann og til å planlegge samarbeid ( 14 og 15). Som utgangspunkt er hjemmelsgrunnlaget i Brann- og eksplosjonsvernloven avgrenset til særskilte brannobjekter og fyringsanlegg. Kommunen kan imidlertid gjennom lokal forskrift eller enkeltvedtak bestemme at det skal føres tilsyn med andre byggverk eller lignende. Enkeltvedtak gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer som skal varsles i forkant og være skriftlig med hjemmel i lov eller forskrift med underretning om klageadgang og klagefrist. De må videre begrunnes med hvorfor kravene i lovverket ikke oppfylles uten at tilsynsmyndigheten skisserer løsningsforslag (Forvaltningsloven 16, 23, 24, og 32). En lokal forskrift for boenheter og virksomheter med personer som faller innunder risikoutsatte grupper med tanke på å omkomme i brann, vil styrke kommunens myndighetsutøvelse gjennom mulighet til adkomst, og da særlig ved mottak av bekymringsmeldinger for risikoutsatte grupper. Raskere adkomst vil redusere risikoen for at noe skjer sammenlignet med den tiden det vil kunne ta å få adkomst ved å gå veien om enkeltvedtak. Konsekvenser økonomi, miljø og folkehelse: Økonomi: I rapporten fra DSB (2014) Brannsikkerhet for risikoutsatte grupper, har arbeidsgruppen konkludert med at kommunene ikke pålegges nye oppgaver gjennom arbeidet med å ivareta brannsikkerheten til risikoutsatte grupper. Det er derfor heller ikke foreslått økning i rammeoverføringen til kommunene, og det legges derfor til grunn at arbeidet må gjennomføres innenfor samme rammer som i dag. En lokal forskrift er kun ett av flere tiltak i kommunens arbeid med brannsikkerhet overfor risikoutsatte grupper og vil ikke medføre direkte kostnader. Forskriften vil sammen med øvrige tiltak snarere kunne ha et større samfunnsøkonomisk potensiale. Miljø: Ikke vurdert. Folkehelse: Ikke vurdert. 60

61 Saknr Arkivsak Tittel Dokumenter 2/19 16/ Protokoll Utvalg for plan, miljø og teknikk