Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid. Program for dag 3. Psykiske reaksjoner i forbindelse med svangerskap og barseltid

Transkript

1 Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid 3DAG EPDS og utvikling av samtaleferdigheter Brønnøy, Sømna og Vega Karin Von Doesum og Maren Weum Dag 3 side 1 Program for dag 3 Psykiske reaksjoner i forbindelse med svangerskap og barseltid Innføring i Edinburghmetoden Skjemaet og støttesamtalen Samtaleferdigheter og gruppeøvelser Dag 3 side 2 Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid Postpartum blues (barseltårer) 50 80% Symptomer på nedstemthet 8 15% Fødselspsykose 1 2 Stress Angst Alvorlig psykisk lidelse NB! Andre medisinske tilstander (stoffskiftesykdom) Dag 3 side 3 1

2 Ulike begreper Pre: før Post: etter Natal (fra natalis): tidspunkt for fødsel Partum (fra partus): fødsel Perinatal: perioden rundt fødsel Svangerskapsdepresjon: oppstår i løpet av svangerskapet Fødselsdepresjon: antyder at selve fødselen er en direkte årsak til postpartumdepresjon Postpartumdepresjon: etter fødselsdepresjon eller barseldepresjon Dag 3 side 4 Kjennetegn ved fødselsdepresjon/barseldepresjon Nedstemthet / tristhet / manglende glede Spenning /angst og uro Lav selvfølelse / skyldfølelse / selvbebreidelse Avvisning av barnet eller klamring til barnet Konsentrasjonsproblemer Aggresjon og irritasjon Somatiske plager Forstyrrelser med hensyn til mat og søvn Tanker om å skade seg selv og barnet Gleder seg ikkje over å være mamma Lite akseptert å snakke om å føle seg nedfor Dag 3 side 5 Risikofaktorer for utvikling av vansker i svangerskap og barseltid Tidligere depresjoner eller angst Depresjoner under graviditeten Dårlig forhold til partner Dårlig relasjon til egne foreldre, utrygg tilknytningsstil Lav sosial støtte, lite sosialt nettverk Negative livshendelser eller tap siste 12 mnd Fattigdom Fremmedspråklig Arbeidsløs Tenårings mødre Enslige mødre Dag 3 side 6 2

3 Konsekvenser av en ubehandlede depressive symptomer Nedstemthet kan gå over i en depresjon Depresjon kan forstyrre opplevelsen av barnet i magen eller spedbarnet og dermed de psykologiske båndene som er drivkraften i å forstå barnet Samlivsproblemer Problemer i andre forhold (arbeid, venner, familie etc.) Isolasjon og ensomhet Kan påvirke relasjonen til partner Påvirker familiestruktur og rollefordeling i den nyetablerte familien Dag 3 side 7 Presiseringer Det finnes ikke belegg for at postpartum depresjon er en egen type depresjon som skiller seg vesentlig fra depresjon som oppstår i andre perioder av livet Flere forskningsfunn tyder imidlertid på at barselperioden kan være en følelsesladet fase som hos noen kan utløse gamle bekymringer Søvnmangel, problemer med amming, følelse av stort ansvar, tretthet og fysiske plager kan alle være med på å utløse depresjon Til tross for relativ omfattende forskning er det foreløpig ingen støtte for ideen om at hormonelle faktorer i vesentlig grad bidrar til å utløse en barseldepresjon Kilde: Musters et al. BMJ 2008 Dag 3 side 8 Påvirkning av depresjon på utviklingen av fosteret i svangerskapet é Kortisol nivå og hjerte rytme, hjerneutvikling (Fast-baby s) Lav fødselsvekt Komplikasjoner under fødsel Prematuritet Vanskelig temperament Mer ADHD ê Sosio-emosjonell, motirsk og kognitiv utvikling (Kinsella & Monk, 2009; Van de Bergh et al., 2005) 3

4 Foreldres psykiske vansker kan påvirke barnets utvikling over tid og tar ulik form på forskjellige tidspunkter i barnets liv Spedbarnsalder Uro og irritabilitet Utviklingsforsinkelser Vanskelig temperament Utrygg/desorganisert tilknytning Tidlig småbarnsalder Selvreguleringsvansker (atferd, emosjoner) Lav stresstoleranse Vansker i samspill med andre Skolealder Lære-og atferdsvansker (lavere IQ) Oppmerksomhetsvansker Dårlig sosial kompetanse Lav selvfølelse Ref: Azak, S. (2012) Dag 3 side 10 Påvirkning av barnet som viser seg første leveår Foreldres psykiske sykdom oppstår på et tidspunkt når: Spebarn er maksimalt avhengig av sine foreldre spedbarn er svært følsomme for andres kommunikasjon Barnets medfødte sosiale kompetanse Spedbarnet viser preferanse fra fødselsøyeblikket når mor snakker, og det kan snu seg mot lyden av mors stemme Spedbarnet kan gjenkjenne morens ansikt Spedbarnet viser flere kontaktsignaler helt fra begynnelsen av, ofte er de svært kortvarige Spedbarnet viser også mange pausesignaler helt fra begynnelsen av Spedbarnet kan imitere flere uttrykk og gester Spedbarnet er helt avhengig av beskyttelse og omsorg for å overleve Spedbarnet påvirkes gjennom rytmer og mønstre som det bærer med seg gjennom implistitte hukommelsesmekanismer Dag 3 side 12 4

5 En transaksjonell forståelse av utvikling Utvikling er en prosess hvor barnet endres i samspill med sine omgivelser over tid, samtidig som barnet med sine individuelle karakteristika også påvirker og endrer sine omgivelser (Sameroff, 2000). Dag 3 side 13 Foreldre barn samspill og hjerneutvikling Foreldre barn samspill og co-regulering i spedbarnsalderen kan være grunnleggende komponenter for en optimal hjerneutvikling og for spedbarnets psykiske helse (Schore, 2001; Siegel, 2001) Dag 3 side 14 Viktige trekk i hjerneutviklingen Sped-og småbarnsalder (inkl. foster-stadiet) er en viktig formingsperiode for utvikling av hjernens synapse-nettverk og i denne perioden legges det til grunn utviklingsveier som kan være vanskelige å endre senere. Konsekvenser for resten av levetiden. Både etableringen av synapser mellom nevroner og programmeringen av nevrokjemisk respons, er avhengig av erfaring. Den mest sensitive perioden for denne utformingen er de første årene. (Balbernie 2001) Dag 3 side 15 5

6 Konsekvenser av tidlige belastninger Det er beskrevet både strukturelle og funksjonelle nevrobiologiske konsekvenser av tidlige belastende hendelser Slike endringer kan være varige eller forbigående. Vet ikke nok om hva som gjør slike endringer varige. Hjernens iboende plastisitet gir betydelig potensial for læring og tilpasning, men også sårbarhet. Uheldig påvirkning/manglende stimulering kan ha alvorlige konsekvenser for senere fungering. Dag 3 side 16 Betydningen av tilknytning Medfødt biologisk forutsetning i barnet for å skape tilknytning. Miljøbetingelsene bestemmer tilknytnings-type. Individuelle forskjeller i tilknytning kan forstås som ulike atferdsstrategier for å mestre stress. Tilknytning ses som en nødvendig del av barnets sosiale og emosjonelle utvikling. Barns tilknytning blir etablert i det ande levehalvår og konsolidert i alderen mnd. Dag 3 side 17 Tilknytning Affektiv forbindelse som en person danner i forhold til en annen bestemt person, slik at de kan være forent over avstand og tid Handler om barnets evne til å søke omsorg, støtte, hjelp og beskyttelse fra omsorgsperson Defineres både som tilknytningsatferd (tendens til å søke nærhet til og kontakt med omsorgsperson) og som et varig følelsesmessig bånd knyttet til en spesiell person Bowlby mente at menneskets tilknytningsatferd har biologiske røtter, knyttet til overlevelse. Dag 3 side 18 6

7 Trygg tilknytning: Trygghet og tillit Veksling mellom utforskning og nærhet Viktig med sensitive foreldre og postiv foreldre-barninteraksjon Et barn lærer å utvikle selvtillit og forholde seg til andre mennesker. Barnet lærer også å regulere sine følelser og søke støtte ved behov Circle of security Dag 3 side 20 7

8 Tilknytningsmønstre Trygg (60%) Foreldrene er sensitive og responsive. Barnet kan konsentrere seg om utforskning. Utrygg unnvikende (10%) Foreldrene er relativt avvisende. Barnet må klare seg selv. Utrygg ambivalent (15%) Foreldrene er uforutsigbare og lite sammenhengende. Barnet må passe på. Utrygg desorganisert (15%) Foreldrene foretar overgrep, utagerer eller ruser seg. Barnet står i en uløselig situasjon. Video: v=dh1m_zmo7gu Dag 3 side 22 Utrygg tilknytning Dag 3 side 23 Utrygg tilknytning? Utvikling av vansker Ikke automatikk : Tilknytning kan endres (f.eks hvis omsorgsgiver endrer seg) Utrygg tilknytning er bare en risikofaktor Men barn med utrygg tilknytning har høyere risiko Dag 3 side 24 8

9 Konsekvenser for relasjon og samspill Barn av deprimerte mødre er i risiko for skjevutvikling og psykiske lidelser Tilknytningsforstyrrelser 50 % utrygt tilknyttede Reguleringsvansker og sensitivitet for stress Større forekomst av protest og unngåelse hos småbarn Mindre sosialt kompetente Dag 3 side 25 Konsekvenser for relasjon og samspill forts. Høyere forekomst av atferdsvansker Seks ganger større risiko for å utvikle depresjon enn barn av ikkedeprimerte mødre, og for utvikling av angst, hyperkinetiske forstyrrelser og rusmisbruk Mødres grad av sensitivitet og positivt engasjement er en medierende faktor: sammenheng mellom depresjon og utrygg eller desorganisert tilknytning Ref: Azak, S., 2012: Differential developmental pathways among young children of depressed mothers, UiO. Dag 3 side 26 Still face experiment Dag 3 side 27 9

10 La oss se på mor-barn interaksjonen når en mor er deprimert Oppgave: Hva ser du? Dag 3 side 28 Deprimerte mødres interaksjon Trist og flat følelsesmessig Er mer engstelige og mindre følsomme og uinvolverte Snakker sjeldnere med barnet sitt Mer negativ kommunikasjon (irritert, sint) Gir mindre struktur og bruker mindre disiplin (o.a. Albright & Tamis-Lemonda, 2002; Field, 1984, 1998; Murray et al. 1996; Teti et al. 1995; Murray & Cooper, 1997, 2009 Radke-Yarrow, 1990) Dag 3 side 29 Betydningen av sensitive og responsive omsorgspersoner Mangler i responsivitet og bekreftelse, eller andre forstyrrelser i samspillet, vil kunne føre til mer eller mindre alvorlige psykiske og utviklingsmessige forstyrrelser dersom barnet ikke får andre korrigerende relasjonserfaringer Dette gjelder i særlig grad for sårbare barn Kvaliteten på samspillet er derfor av stor betydning både for kognitiv og emosjonell utvikling Dag 3 side 30 10

11 Tidlige selvreguleringsvansker og samspillsvansker Samspillsvansker er vanlig mellom høyrisiko-barn og foreldre (Field, 1983) Foreldre er ofte for aktive, pågående og kontrollerende, eller for tilbaketrukne og passive. Barna er lite oppmerksomme, stadig unnvikende i blikkontakt, urolige/kavete og viser et smalt repertoar av smil og tilfredse uttrykk og lyder. Dag 3 side 31 Sensitivitet i omsorg At man legger merke til og kan tolke barnets signaler Kjenner situasjoner som kan skape vansker Foregripe hvordan barnet vil reagere på visse situasjoner Ha en forståelse for barnets utviklingsnivå Fleksibel, men bestemt og trygg når det gjelder Konsistent i atferden overfor barnet At man kjenner barnets atferdsmessige individualitet Tidligere erfaringer gjør seg gjeldende i relasjoner Utvikling er kumulativ: tidlig erfaring legger grunnlaget for det som følger Dag 3 side 32 Øvelse i å observere Bruk av Ainsworth skala Minimum minutter observasjon To dimensjoner: Foreldre-sensitivitet Samarbeid versus avbrytelse Dag 3 side 33 11

12 Foreldre-sensitivitet Moren er oppmerksom på barnets signaler Moren leser barnets signaler riktig Moren gir respons som stemmer med signalene Moren er oppmerksom på "timing" i interaksjonen Morens følelser er autentiske, varme og positive Morens akseptering og tilgjengelighet Dag 3 side 34 Foreldre-sensitivitet 9. Svært sensitiv 7. Generelt sensitiv 5. Inkonsekvent sensitiv 3. Insensitiv 1. Svært lav sensitivitet Dag 3 side 35 Mulige forebyggende tiltak som øker sensitiviteten til deprimerte mødre Tidlig behandling av depresjon (allerede i svangerskapet) Psyko-edukasjon og stress mestrings trening gjennom svangerskapet Samspillsveiledning for deprimerte møøder og deres babyer, inkludert video-feedback, øke foreldrenes mentaliseringsevne, baby massasje og støtte grupper Hvis det er tid: Film om hjemmebesøks intervensjon til deprimerte mødre og deres babyer i Nederland Dag 3 side 36 12

13 Mentaliseringsevne hos foreldre Mentalisering: «Å se seg selv utenfra og andre innenfra» Forskning viser en sterk forbindelse mellom foreldres evne til å mentalisere leve seg inn i og forstå barnets indre psykologiske tilstand og utvikling av trygg tilknytning hos barnet Omvendt finnes en tilsvarende forbindelse mellom mangelfull mentaliseringsevne hos foreldre og utrygg tilknytning hos barnet Dag 3 side 37 Forutsetninger for mentalisering Forelderen er i stand til å utforske egne indre mentale tilstander Nysgjerrighet på og evne og vilje til å utforske hva som foregår i barnet Ser barnet som et separat individ Barnets mentaliseringskapasitet er avhengig av i hvilken grad omsorgspersonen er i stand til å forstå og leve seg inn i barnets indre mentale tilstand (affekttilstand, aktuelt ønske og forståelsesnivå) Dag 3 side 38 Parent-baby intervention (Brok & Van Doesum) Mål Forbedre kvaliteten på foreldre-barn samspill : mors sensitivitet og trygg tilknytning Målgruppe Psykisk syke foreldre (hovedsakelig mødre) som får behandling for sine psykiske problemer og har barn opptil 12 måneders alder Hjemmebesøk: 8-10 ganger Dag 3 side 39 13

14 Parent-baby intervention (Brok & Van Doesum) Strategi : Tidlig intervensjon tilpasset individuelle behov, hjemmebesøk (8-10 ganger), bedre sosial støtte Metoder: Video feedback: - forbedre positivt samspill - stimulere til nye positive samspillssituasjoner Kognitiv restrukturering, praktisk pedagogisk støtte, modellæring og baby-massasje Behandlingen av mor inngår ikke i hjemmebesøkene Far er alltid involvert Dag 3 side 40 Videoclip "Contact" Omhandler hjemmebesøk intervensjon for deprimerte mødre og deres spedbarn i Nederland Dag 3 side 41 Effekt studie Randomisert kontrollert studie med 71 deprimerte mødre og deres spedbarn (350 intervensjon, 36= kontroll gruppe: telefon support) Dag 3 side 42 14

15 Mors sensitivitet 9 poengs skala Dag 3 side 43 Tilknytning Sammenheng med trygg tilknytningsprofil Dag 3 side 44 Effekt studie Randomisert kontrollert studie med 71 deprimerte mødre og deres spedbarn (35 intervensjon, 36 i kontroll gruppe: telefon support Intervensjonen har en positiv effekt på mor-barn interaksjonen Barna i intervensjonsgruppen: Økt trygg tilknytning Økt sosial kompetanse Ingen forandring i atferdsproblemer Mødrenes depresjon avtar i begge gruppene: ingen forandring Mødre med høye nivåer av stress erfarer mindre effekt av intervensjonen Dag 3 side 45 15

16 Trening og forskning i Nord-Norge En gruppe fagfolk (jordmødre, helsesøstre, psykolog) har fått opplæring I Tromsø og Mo I Rana og Stokmarknes p_document_id=414948&p_dimension_id= Informasjon: marcela.douglas@uit.no RKBUNord Forskning på derprimerte mødre og deres spedbar, Universitetet I Troms, Psykologisk fakultet: Prof. Catharina Wang: catharina.wang@uit.no og Charlotte Reedtz: charlotte.reettz@uit.no (RKBU-Nord) Dag 3 side 46 3DAG Edinburgh-metoden Dag 3 side 47 Nye retningslinjer for helsestasjonen Foreldres psykiske helse: Foreldre bør få spørsmål om egen psykiske helse og trivsel (sterk anbefaling) Foreldrenes psykiske helse bør tas opp på hjemmebesøk 7 10 dager etter fødsel og være et gjennomgående tema i alle konsultasjoner for å sikre en god og trygg oppvekst for barnet Dag 3 side 48 16

17 Anbefaling: De fleste opplever en god start i det å skulle bli foreldre, og det er naturlig å føle seg usikker på hva som venter dem. Noen foresatte kan oppleve å slite med psykiske plager i starten, og det er viktig at disse oppdages og at hjelp kan gis tidlig Dag 3 side 49 Anbefaling forts: Depresjon hos foresatte kan være en risikofaktor for psykiske helseplager og utviklingsforstyrrelser hos barn. Foresatte som viser milde til moderate symptomer på depresjon bør gis tilbud om støttesamtaler på helsestasjon. Ved behov bør helsestasjon oppfordre til kontakt med fastlege for videre henvisning, eller kommunepsykolog der dette er tilgjengelig Det er et lederansvar å sikre gode samarbeidsrutiner med ansvarsfordeling mellom ulike helsefaggrupper tilknyttet helsestasjon Dag 3 side 50 Ved behov for ekstra oppfølging: I tillegg til de anbefalte konsultasjonene i helsestasjonsprogrammet, bør familien tilbys ekstra oppfølging når det er nødvendig Dag 3 side 51 17

18 Eksempler på situasjoner der det kan være behov for ekstra konsultasjoner: Når mor og/eller far viser tegn på depresjon eller andre psykiske vansker eller lidelser Ved bekymring/utfordringer knyttet til for eksempel amming, kosthold, søvn, vekt, trivsel og samspill Til familier som av ulike årsaker har behov for ekstra støtte eller veiledning Dersom barnet ikke går i barnehage Dag 3 side 52 EPDS The Edingburgh Postnatal Depression Scale Cox, Holden & Sagovsky, 1987 Kartleggingsverktøy, selvrapporteringsskala Består av ti spørsmål om symptomer på nedstemthet og depresjon de siste syv dager Har gode måleegenskaper. Validert i mange land, bl.a. i to norske studier, en dansk og en svensk Godt grunnlag for samtale om EPDS er ikke tilstrekkelig for å sette diagnosen depresjon og erstatter ikke en klinisk vurdering EPDS er kun et hjelpemiddel for å fokusere på depressive plager Dag 3 side 53 EPDS The Edinburgh Postnatal Depression Scale Cox, Holden & Sagovsky, 1987 Utviklet av den britiske psykiateren John Cox og kollegaer i 1987 Bakgrunn: I alvorlige tilfeller av depresjon vil det ganske ofte være innlysende at kvinnen trenger hjelp. I andre tilfeller er det ikke like tydelig for omverdenen, verken for den nærmeste familie eller for helsepersonell En del prøver å skjule sine problemer pga. følelse av skam over at de er nedstemt eller ikke føler den forventede morsfølelsen Cox JL. Holden JM, Sagovsky R. Detection of postnatal depression. Development of the 10-item Edinburgh Postnatal Depression Dag Scale. 3 side 54 BR J Psychiatry 1987; 150:

19 EPDS The Edinburgh Postnatal Depression Scale Cox, Holden & Sagovsky, 1987 Tiltaket består av to deler: Kvinnen får tilbud om å fylle ut EPDS-skjemaet med umiddelbart etterfølgende samtale om hvordan hun har det, om hun trenger videre oppfølging og hva som eventuelt kan være hjelpsomt (Svangerskapsuke og ved 6-ukers konsultasjonen på helsestasjonen) Tilbud om støttesamtaler med jordmor eller helsesøster der hvor EPDS-skåre og/eller samtalen etterpå viser behov for oppfølging Dag 3 side 55 Edinburghmetoden: Kartlegging, forebygging og tiltak Kartlegging med EPDS forutsetter en umiddelbar empatisk dialog og tilbakemelding til alle kvinner uavhengig av graden av vansker Forutsetter at det er lagt til rette for et differensiert og lett tilgjengelig støtte- og behandlingstilbud Dag 3 side 56 EPDS The Edingburgh Postnatal Depression Scale Cox, Holden & Sagovsky, 1987 EPDS er ikke tilstrekkelig for å sette diagnosen depresjon og erstatter ikke en klinisk vurdering EPDS er kun et hjelpemiddel for å fokusere på depressive plager Krever opplæring og veiledning («the scale is only as good as the person using it») Dag 3 side 57 19

20 Edinburghmetoden oppsummert: Selvutfyllingsskjemaer som EPDS gir mulighet for brukermedvirkning og egen refleksjon Flertallet av kvinner som fyller ut EPDS-skjema har ikke rapportert om ubehag (Buist m.fl 2006), mange opplever det som positivt EPDS har gode måleegenskaper Positiv effekt av støttesamtaler er dokumentert (Morell 2009) Dag 3 side 58 Flerkulturelt perspektiv EPDS oversatt til 57 språk (37 validerte) Oversatte, validerte skjema kan brukes uten spesielle tilpasninger (Cox et al., 2014) Kan bruke spørsmålene i en samtale der man ikke har skjema på morsmål Kan bruke tolk Dag 3 side 59 Dag 3 side 60 20

21 Oversatt til norsk ved Eberhard-Gran, M. Dag 3 side 61 Praktisk bruk av Edinburghmetoden Informasjonsskriv deles ut i begynnelsen av svangerskapet og ved helsesøsters hjemmebesøk etter fødsel Jordmor og helsesøster informerer om psykisk sårbarhet i svangerskap og barseltid og hvorfor alle kvinner får tilbud om deltakelse i Edinburgh-metoden Kvinnen selv fyller ut skjemaet mens hun sitter i ro og fred på helsesøster eller jordmors kontor. Det tar ca 5 10 minutter å fylle ut EPDS-skjemaet og jordmor/helsesøster gjennomgår svarene med kvinnen selv Dag 3 side 62 Øvelse 1 Fyll ut EPDS-skjemaet Husk at spørsmålene gjelder hvordan du har hatt det de siste syv dagene NB du trenger ikke å vise svarene til noen andre! Gå sammen to og to og samtal omkring: Var det noen av spørsmålene som var vanskelig å svare på eller forstå? Hvem kunne du tenke deg å samtale med om det du har fylt ut? Dag 3 side 63 21

22 Hvordan har du det egentlig? Dag 3 side 64 Være åpen og ærlig Dele følelser Dele tanker, ideer og meninger Utveksle informasjon På hilsen Kritikk Bebreidelse Kommunikasjonshuset Enkle skåringsprosedyrer ( Eberhardt-Gran & Slinning, Berle mfl, 2003) Hvert ledd gis en skåre mellom 0 3 Totalsummen varierer fra 0 30 Skåre 0 9: symptomer innen normalvariasjonen Skåre 9 11: mulig depresjon, vurder støttesamtaler Score 12 eller høyere: mulig sannsynlighet for depresjon, bør utredes Dag 3 side 66 22

23 Koding av EPDS-skjema 1. Jeg har kunnet le og se det komiske i en situasjon (0) like mye som vanlig (1) ikke riktig så mye som jeg pleier (2) klart mindre enn jeg pleier (3) ikke i det hele tatt 6. Jeg har følt at det har blitt for mye for meg (3) ja, jeg har stort sett ikke fungert i det hele tatt (2) ja, iblant har jeg ikke klart å fungere som jeg pleier (1) nei, for det meste har jeg klart meg bra (0) nei, jeg har klart meg like bra som vanlig 2. Jeg har gledet meg til ting som skulle skje 7. Jeg har vært så ulykkelig at jeg har hatt vanskelig med å (0) like mye som vanlig sove (1) noe mindre enn jeg pleier (3) ja, for det meste (2) klart mindre enn jeg pleier (2) ja, i blant (3) nesten ikke i det hele tatt (1) ikke særlig ofte (0) nei, ikke i det hele tatt 3. Jeg har bebreidet meg selv uten grunn når noe gikk galt (3) ja, nesten hele tiden 8. Jeg har følt meg nedfor eller ulykkelig (2) ja, av og til (3) ja, det meste av tiden (1) ikke særlig ofte (2) ja, ganske ofte (0) nei, aldri (1) ikke særlig ofte (0) nei, ikke i det hele tatt 4. Jeg har vært nervøs eller bekymret uten grunn (0) nei, slett ikke 9. Jeg har vært så ulykkelig at jeg har grått (1) nesten aldri (3) ja, nesten hele tiden (2) ja, i blant (2) ja, veldig ofte (3) ja, veldig ofte (1) ja, det har skjedd i blant (0) nei, aldri 5. Jeg har vært redd eller fått panikk uten grunn (3) ja, svært ofte 10. Tanken på å skade meg selv har streifet meg (2) ja, noen ganger (3) ja, nokså ofte (1) sjelden (2) ja, av og til (0) nei, aldri (1) ja, så vidt (0) aldri Enkle skåringsprosedyrer ( Eberhardt-Gran & Slinning, Berle mfl, 2003) Sumskårene formidles ikke direkte til mor, de benyttes kun som et hjelpemiddel til å få et første innblikk i hvordan mor har det Det er hva som kommer fram i samtalen med kvinnen, snarere enn skåren som avgjør hva man skal gjøre videre! Sumskåren kan benyttes ved viderehenvisninger for å gi et bilde av hvor alvorlig mors depresjonssymptomer er Dag 3 side 68 Angstleddene i EPDS-skjemaet Spørsmål 3,4 og 5 fanger i særlig grad opp engstelse og uro, og kalles angst-leddene i EPDS-skjemaet. Høy skåre på disse bør undersøkes videre i samtalen og kan ha betydning for den videre oppfølgingen Dag 3 side 69 23

24 OBS! Spørsmål 3: Har du de siste 7 dager bebreidet deg selv uten grunn når noe gikk galt? Spørsmål 4: Har du de siste 7 dager vært nervøs eller bekymret uten grunn? Spørsmål 5: Har du de siste 7 dager vært redd eller fått panikk uten grunn? Dag 3 side 70 OBS! Spørsmål 10: Har tanken på å skade deg selv streifet deg, de siste 7 dagene? Viktig å ha klare retningslinjer for hvordan man skal håndtere situasjonen hvis det kommer fram at kvinnen har hatt tanker om å skade seg selv Må alltid tas på alvor Gi beskjed om hvor kvinnen kan henvende seg dersom en akutt situasjon skulle oppstå Dag 3 side 71 Øvelse 1 forts Gjør en utregning av skåren på skjemaet du fylte ut NB du trenger ikke vise svaret til noen andre! Summing: Gir skåren du fikk et realistisk bilde av hvordan du har hatt det den siste uken? Dag 3 side 72 24

25 Øvelse 2 Gå sammen to og to. En er jordmor eller helsesøster og den andre er kvinnen som kommer til konsultasjon Ønsk velkommen og presenter EPDS-skjemaet: Etter fem minutter bytter dere roller Refleksjoner i plenum: Hvordan ble du ønsket velkommen? Hvordan ble verktøyet presentert? Ble gangen i konsultasjonen tydelig? Andre refleksjoner? (Tidsbruk ca. 20 min til sammen) Dag 3 side 73 Å få barn fører til store endringer i forhold til selvopplevelse og prioriteringer Det sårbare lille barnet trenger foreldre som er i stand til å forstå dets ordløse språk, og som gjennom det kan møte barnets behov Dette krever innlevelse og tilstedeværelse Dag 3 side 74 3DAG Fra å være handlingsorientert og rettet mot verden der ute, må foreldre vende seg innover mot det følelsesnære Dag 3 side 75 25

26 Personsentrert støttesamtale Prinsippene bygger på den amerikanske psykologen Carl Rogers klientsentrerte terapi Rogers, C (1990) Clientcentered Therapy. Its current practice, implications and theory. Constable London Dag 3 side 76 Carl Rogers 3DAG Dag 3 side 77 I støttesamtalen stilles det ikke spørsmål for å innhente informasjon, men først og fremst for å hjelpe mor til å komme i kontakt med sine egne tanker og følelser vende blikket innover i seg selv 3DAG Dag 3 side 78 26

27 Dialog som fremmer refleksjon Den sensitive og aksepterende lyttingen handler om å ha fokus på mors følelser og hjelpe henne til å identifisere og utforske følelsene. Utvikling av følelser hos mor og far er viktige for utviklingen av foreldrerollen og særlig viktig for kontakten med det ufødte og nyfødte barnet Jordmor eller helesesøster kan ved hjelp av støttesamtaler hjelpe mor til å øke sin følelsesbevissthet Dag 3 side 79 3DAG Å bli lyttet til med genuin oppmerksomhet og tilstedeværelse er for mange en sjelden og uvanlig opplevelse Dag 3 side 80 Detektor Dag 3 side 81 27

28 Personsentrert støttesamtale Carl Rogers I støttesamtaler er relasjonen mellom helsesøster/ jordmor (den som lytter) og mor (den som blir lyttet til) av avgjørende betydning Dag 3 side 82 René Brown on Empathy Dag 3 side 83 3DAG Å få dele tanker og følelser med en som ikke blir opprørt eller bagatelliserer eller avfeier og normaliserer, kan være svært lettende og gi et nytt perspektiv på det man tenker og føler Dag 3 side 84 28

29 Støttesamtaler Personsentrerte støttesamtaler er mer et holdningssett enn samtaleteknikk Ikke vitende holdning Aktiv lytting Unngå å gi råd Hjelpe personen til å vende blikket innover i seg selv, ikke en informasjonsinnhenting Dag 3 side 85 Dele følelser 3DAG Episode 6,5 Dag 3 side 86 Being With Å være sammen Trygghet s si rkelen For alle kjernefølelser (nysgjerrig, glede, tristhet, frykt, sinne, og skam) kan du tegne en sirkel. Plasser hver sirkel enten på innsiden, utsiden eller delvis på utsiden/innsiden i trygghetssirkelen basert på: din opplevelse som barn av hvor mye din omsorgsgiver var i stand til å "be with" og å hjelpe deg med å organisere de ulike kjernefølelsene. 29

30 Å være sammen med Dag 3 side 88 I støttesamtalen kan mor få hjelp til å utforske egne muligheter og løsninger Hvis jordmor eller helsesøster går for raskt til løsninger, vil mange føle seg avvist, og mor kan føle at hjelper ikke forstår hvordan hun har det Dag 3 side 89 Ny håndbok om støttesamtaler Edinburgh-metoden. Personsentrerte støttesamtaler ved nedstemthet og depressive symptomer i perinatalperioden en introduksjon for helsepersonell Bør leses og gjennomgås av alle som bruker Edinburghmetoden Dag 3 side 90 30

31 Det er viktig at alle som har fylt ut EPDS-skjemaet får en tilbakemelding selv om de har lav skåre! Dag 3 side 91 Øvelse 3: De som skårer lavt på EPDS Gå sammen to og to. En er jordmor eller helsesøster og den andre er kvinnen som kommer til konsultasjon. Bytt etter hvert på rollene. Gi mor tilbakemelding ut fra lav EPDS skåre Spør også mor om det er noe annet hun vil ta opp Hvilken følelse satt du igjen med etter konsultasjonen? Dag 3 side 92 Kommunikasjonsferdigheter (dag 1) Bekrefte personen kommentere positivt på styrke, forsøk og intensjon Å stille åpne spørsmål Oppsummere trekke sammen personens eget perspektiv på forandring Reflektere på hva personen sier aktiv lytting Dag 3 side 93 31

32 Den gode dialogen Anerkjennelse Respekt Ekthet Empati; innsikt,forståelse og innlevelse i det kvinnen forteller om Reflekterer utsagn som forsterker, klargjør og utdyper kvinnens indre opplevelse Dag 3 side 94 De som har moderate skårer får umiddelbart en støttesamtale pluss tilbud om ny samtale Forskning viser at støttesamtaler hjelper 80 % av kvinnene med moderate depresjoner Forutsetter at samtalene har utgangspunkt i forståelse av teori, praksis og at «lytteren» også er villig til å observere seg selv i dialogen Forutsetter nok tid og egnet rom Forutsetter veiledning for å styrke egen dialogkompetanse Ref: Morell, 2009; Glasin, 2009 Dag 3 side 95 Øvelse 4: Oppmuntrende ferdigheter Gå sammen to og to. Den ene er helsesøster, jordmor eller helsearbeider og den andre er en kvinne som har skåret 10 eller høyere på EPDS Hjelperen starter med et åpent spørsmål. Når den andre begynner å fortelle viser hjelperen interesse og gir rom ved å bruke uttrykk som «fortell videre», «kan du si litt mer om det». Understøtt med å følge opp verbalt og nonverbalt i tillegg Unngå å gi råd eller komme med forslag Bytt roller slik at begge får øve seg Dag 3 side 96 32

33 Hvordan møte kvinner med alvorlig depresjon Vis medfølelse og innlevelse Det er viktig med et åpent, men direkte spørsmål om kvinnen har tatt opp problemstillingene hun nå forteller om med fastlegen Spør etter tidligere erfaringer med hjelpere Tillatelse til samtaler med fastlegen (og evt. andre) Dag 3 side 97 Anbefalinger avdekke og tilby hjelp Systematisk bruk av EPDS som del av Edinburghmetoden. Anerkjenne alle svar. Tilby støttesamtaler ved symptomer på nedstemthet og moderate symptomer på depresjon eller om det fremkommer noe i den umiddelbare samtalen som krever oppfølging. Motivér for viderehenvisning ved alvorlige symptomer på depresjon og vansker. Dag 3 side 98 Anbefalinger avdekke og tilby hjelp Jordmor/helsesøster bør motta regelmessig veiledning av psykolog eller andre med behandlingskompetanse. Hospitering/observasjon.. Dag 3 side 99 33

34 Journalføring dokumentasjon helsestasjon Dokumentasjon på systemnivå: bruk av Edinburgh-metoden bør nedfelles i prosedyre på helsestasjonen Forhold som påvirker barnets situasjon dokumenteres i barnets journal EPDS-skjemaer er journalopplysninger og skal håndteres som det Skjema skal scannes inn i mors journal Mor informeres om journalplikt og innsynsrett Dag 3 side 100 Journalføring dokumentasjon hos jordmor Under svangerskapet skrives nødvendig informasjon inn i helsekort for gravide. Videreformidling av informasjon avtales med kvinnen (informert samtykke). Dag 3 side 101 Fordeler ved bruk av EPDS Selvutfyllingsskjemaer som EPDS gir mulighet for brukermedvirkning og egen refleksjon Flertallet av kvinner som fyller ut EPDS-skjema har ikke rapport om ubehag (Buist m. fl., 2006), mange opplever det som positivt EPDS har gode måleegenskaper Positiv effekt av støttesamtaler er dokumentert (Morell, 2009) Dag 3 side

35 Risiko ved bruk av EPDS Dag 3 side 103 Være åpen og ærlig Dele følelser Dele tanker, ideer og meninger Utveksle informasjon På hilsen Kritikk Bebreidelse Kommunikasjonshuset Risiko ved bruk av EPDS Økt sjanse for misbruk av skalaen ved mangelfull opplæring og veiledning Det er ikke avsatt nok tid til etter at kvinnen har fylt ut skjemaet Manglende ivaretakelse av foreldre etter at de har fortalt om hvordan de har det Noen foreldre som kommer med vanskelige følelser, har opplevd å bli avvist med et skjema i stedet for å bli lyttet til Dag 3 side

36 Lisa Ekdahl Du var inte där för mig Dag 3 side 106 Risiko ved bruk av EPDS Noen jordmødre/helsesøstre tilbyr ikke støttesamtaler ved moderate symptomer på depresjon på tross av opplæring og veiledning Det avdekkes alvorlige problemer uten rutine for henvisning til fastlege og viderehenvisning til spesialisthelsetjenesten Manglende tilbud i spesialisthelsetjenesten Dag 3 side 107 Samarbeid om tiltaksnettverk Det må finnes et lett tilgjengelig og differensiert tiltaksnettverk for identifiserte kvinner der også barne- og familieperspektivet ivaretas. Andre tjenester: fastlege, BUP, DPS, kommunepsykolog, kommunal psykisk helsetjeneste, Andre tiltak: Marte Meo, ICDP, samspillveiledning, gruppetilbud, Tiltaksnettverket kartlegges og gjøres kjent for alle involverte. Andre tiltak: tilby kvinnen tiltak etter ønske og behov, tilpasset type vansker, varighet og alvorlighetsgrad Samarbeidsavtaler for å sikre et mest mulig helhetlig tjenestetilbud undertegnes mellom første- og andrelinje. Dag 3 side

37 Fokus på familien og tiltaksnettverk Barneperspektivet må ivaretas, barnet kan påvirkes av mors vansker Ha fokus på barnet, tilknytning, samspill og utvikling Tydeliggjøre barnet for foreldrene og arbeide med oppfatning av barnet Tilby mor hjelp Hvordan ser tiltaksnettverket ut i vår kommune? Hva har vi? Hva mangler vi? Hva kan vi gjøre for å videreutvikle samarbeid og samordning? Henvisningsmuligheter Ha fokus på far, parforholdet og sosialt nettverk Dag 3 side 109 Hva må vi fokusere på? Ha evnen til å fokusere på barnet på en måte som gjør mor nysgjerrig. Hvem er hun? Hvem er han? Skifte oppmerksomhet mellom mor ev. far og barn og innover i seg selv Mor og/eller far kan få opp vanskelige følelser. Hjelper må være villig til å være der. Må kanskje fokusere helt på mor for en periode, for så å hente barnet inn igjen, må da få far inn til barnet Må ha tiltakskjeden på plass både for mor og barn Må vite hva som er «bra nok» (Winnicott) Dag 3 side 110 3DAG Dag 3 side

38 EPDS på forskjellige språk file:///c:/users/olavesen/downloads/ Edinburgh%20Depression%20Scale%20Translated%20Government%20of%2 0Western%20Australia%20Department%20of%20Health.pdf Dag 3 side 112 Anbefalt litteratur: Perinatal Mental Health - The Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) Manual, 2nd edition 2014, John Cox, Jeni Holden, Carol Henshaw Helsestasjonstjenesten - Barns psykiske helse og utvikling, 2014, Hanne Holme et al Dag 3 side