Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid

Transkript

1 Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid D A G 3 EPDS og utvikling av samtaleferdigheter Dag 3 side 1

2 Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, R.BUP Øst og Sør Hovedmålsettinger: Styrking av tiltak som fremmer sped- og småbarns psykiske helse Være brobygger mellom praksisfelt, undervisning og forskning, mellom første- og annenlinjetjenesten innen området utsatte sped- og småbarn Bidra til å utvikle, evaluere og kvalitetssikre systematiske tiltak både i første- og annenlinjetjenesten og tverrsektorielle samarbeidsmodeller Resultatmålet er at flere sped- og småbarn og deres familier får tilpasset og effektiv hjelp på et tidligst mulig tidspunkt 4 regionsentre, RKBU og R-BUP Øst og SØr Dag 3 side 2

3 Program for dag 3 Psykiske reaksjoner i forbindelse med svangerskap og barseltid Innføring i Edinburghmetoden Skjemaet og støttesamtalen Forsking Erfaringer Problemstillinger knyttet til praksis Vedtak i Prioriteringsrådet Dag 3 side 3

4 Hvorfor er det viktig å tilby psykisk helsehjelp i svangerskap- og barseltid? Graviditetsfasen med sine 9 måneder gir en unik mulighet for å støtte utvikling av det psykologiske svangerskapet Opplevelser av stress, konflikter, depresjon og angst kan forstyrre det psykologiske svangerskapet, og skape vansker i møtet med barnet Barnets utvikling kan påvirkes Hjerneutviklingen er spesielt rask i fosterstadiet og det første spedbarnsåret og svært sensibel for bl.a. stress og lite sensitive omsorgspersoner Dag 3 side 4 Kilde: Slinning, K. & Eberhard-Gran, M. 2010

5 Viktige trekk i hjerneutviklingen Sped- og småbarnsalder (inkl. fosterstadiet) er en viktig formingsperiode for utvikling av hjernens synapsenettverk og i denne perioden legges det til grunn utviklingsveier som kan være vanskelige å endre senere Både etableringen av synapser mellom nevroner og programmeringen av nevrokjemisk respons, er avhengig av erfaring. Den mest sensitive perioden for denne utformingen er de første årene. Konsekvenser for resten av levetiden. (Balbernie 2001) Dag 3 side 5

6 En transaksjonell forståelse av utvikling Utvikling er en prosess hvor barnet endres i samspill med sine omgivelser over tid, samtidig som barnet med sine individuelle karakteristika også påvirker og endrer sine omgivelser (Sameroff, 1998). Dag 3 side 6

7 Barnets medfødte sosiale kompetanse Spedbarnet viser preferanse fra fødselsøyeblikket når mor snakker og det kan snu seg mot lyden av mors stemme Spedbarnet kan gjenkjenne morens ansikt Spedbarnet viser flere kontaktsignaler helt fra begynnelsen av, ofte er de svært kortvarige Spedbarnet viser også mange pausesignaler helt fra begynnelsen av Spedbarnet kan imitere flere uttrykk og gester Spedbarnet er helt avhengig av beskyttelse og omsorg for å overleve Spedbarnet påvirkes gjennom rytmer og mønstre som det bærer med seg gjennom implistitte hukommelsesmekanismer Plastisiteten innebærer stort potensial for læring og utvikling og er derfor svært sårbar for miljøet Dag 3 side 7

8 Transaksjonell forståelse ved f.eks nedstemthet Dag 3 side 8 Barnet er altfor villig til å samarbeide til å tilpasse seg de voksne. Jesper Juul ditt kompetente barn

9 Moren, spedbarnet og dyaden Den dyadiske interaksjonen kan bli svekket både på grunn av risiko knyttet til mor og av risiko knyttet til spedbarnet Mor: mentale helseproblemer, rusproblemer, lav sosio økonomisk status og høyt nivå av foreldrestress (e.g. Field, 1984, 1995; Hans, 1992; Hoff et al., 2002; Kelly, 1992, 1998) Spedbarnet: eksponert for rus, stress el. l. i mors liv, lave fødselsparametre, reguleringsvansker og vanskelig temperament (f. eks. høy reaktivitet og negativ emosjonalitet) (e.g. Hans & Jeremy, 2001; Moe & Slinning, 2001; Mäntymaa et al., 2006) Dag 3 side 9

10 Konsekvenser av en ubehandlet depresjon Nedstemthet kan gå over i en depresjon Depresjon kan forstyrre opplevelsen av barnet i magen eller spedbarnet og dermed de psykologiske båndene som er drivkraften i å forstå barnet Samlivsproblemer Problemer i andre forhold (arbeid, venner, familie etc.) Isolasjon og ensomhet Påvirker familiestruktur og rollefordeling i den nyetablerte familien Dag 3 side 10

11 Barnets reaksjon på mors depresjon Avhenger av depresjonens alvorlighetsgrad, varighet og i hvilken grad det påvirker mors sensitivitet overfor barnet, fars psykiske helse og andre risikofaktorer Spedbarnet kan utvikle: selvreguleringsvansker; søvn, mat, våkenhet oppmerksomhetsvansker uro og irritabilitet viser mindre tilknytningsatferd tilbaketrekkende atferd og svak blikkontakt mindre motstandskraft mot stress mindre evne til å balansere følelser (emosjonsreguleringsvansker) Samspillets flyt og rytme påvirkes Mindre berøring Dag 3 side 11

12 Konsekvenser av tidlige belastninger Det er beskrevet både strukturelle og funksjonelle nevrobiologiske konsekvenser av tidlige belastende hendelser (Gross 2004, som ref. i Myhre et al 2006). Eks. barn utsatt for omsorgssvikt, alvorlige psykologiske traumer, fysisk mishandling, seksuell misbruk av barn i de første leveår, kan føre til feil oppkobling av nerveforbindelsene i hjernen (Schore, 1994). Slike endringer kan være varige eller forbigående. Vet ikke nok om hva som gjør slike endringer varige. Hjernens iboende plastisitet gir betydelig potensial for læring og tilpasning, men også sårbarhet. Uheldig påvirkning/manglende stimulering kan ha alvorlige konsekvenser for senere fungering. Dag 3 side 12

13 Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid Postpartum blues (barseltårer) 50-80% Symptomer på nedstemthet 8-15% Fødselspsykose 1-2 NB. Andre medisinske tilstander (stoffskiftesykdom) Dag 3 side 13

14 Risikofaktorer Tidligere depresjoner eller angst Depresjoner under graviditeten Dårlig forhold til partner Dårlig relasjon til egne foreldre, utrygg tilknytningsstil Lav sosial støtte, lite sosialt nettverk Negative livshendelser eller tap siste 12 mnd Fattigdom Fremmedspråklig Arbeidsløs Dag 3 side 14

15 Det psykologiske svangerskapet Det handler om: Kontakt med følelser og fantasier åpner for innlevelse i og tilstedeværelse sammen med barnet Refleksjon: Hva fikk jeg med meg fra mine foreldre på godt og vondt Hvem blir jeg som foreldre Barnet jeg var og barnet jeg venter Hvordan vil min partner være som omsorgsperson og hvordan kan vi leve sammen i en ny virkelighet Dag 3 side 15

16 Utvikling av det psykologiske svangerskapet hos mor og far Det er store individuelle forskjeller. Det kan skje gjennom hele svangerskapet og også etter fødsel og likevel gå bra, men det kan også være et faresignal dersom prosessen ikke kommer i gang. Dette er en ubevisst prosess som inneholder både kognitive og emosjonelle elementer som bidrar til evnen til å forestille seg et annet menneske. Dag 3 side 16

17 Lavterskeltiltak: Psykologisk støttebehandling i kommunehelsetjenesten Evidens for positiv effekt: Identifisering av mødre med depresjonssymptomer kombinert med psykologisk støttebehandling gitt av helsesøstre, ga vedvarende lavere forekomst av depresjon et år etter fødselen sammenlignet med deprimerte som kun hadde vanlig oppfølging ved helsestasjonen Målet er Tidlig Intervensjon slik at gravide og spedbarnsfamilier får tidlig hjelp Kilde: Morell et al 2009; Glavin, 2009; Kunnskapssenteret 2013 Dag 3 side 17

18 Edinburghmetoden: Kartlegging og behandling av depresjon i svangerskap og barseltid % har moderate til høye depresjonssymptomer i perinatalfasen Selvutfyllingsskjemaer som EPDS gir mulighet for brukermedvirkning og egen refleksjon Flertallet av kvinner som fyller ut EPDS-skjema har ikke rapport om ubehag (Buist m. fl., 2006), mange opplever det som positivt EPDS har gode måleegenskaper Positiv effekt av støttesamtaler er dokumentert (Morell, 2009) Dag 3 side 18

19 Edinburghmetoden: Kartlegging og behandling av depresjon i svangerskap og barseltid forts. Screening med EPDS forutsetter en umiddelbar empatisk dialog og tilbakemelding til alle kvinner uavhengig av graden av vansker Forutsetter at det er lagt til rette for et differensiert og lett tilgjengelig støtte- og behandlingstilbud Dag 3 side 19

20 EPDS The Edingburgh Postnatal Depression Scale Cox, Holden & Sagovsky, 1987 Screeningsinstrument, selvrapporteringsskala Oversatt til 40 språk Validert i mange land, bl.a. i 2 norske studier Kan brukes av helsestasjonspersonell som er trenet i metoden Godt grunnlag for samtale om depresjon og psykisk helse Forutsetter kunnskap om nedstemthet og depresjoner i perinatalperioden EPDS er ikke tilstrekkelig for å sette diagnosen depresjon og erstatter ikke en klinisk vurdering EPDS er kun et hjelpemiddel for å fokusere på depressive plager Krever opplæring og veiledning («the scale is only as good as the person using it») Dag 3 side 20

21 Dag 3 side 21

22 Oversatt til norsk ved Eberhard-Gran, M. Dag 3 side 22

23 Koding av EPDS-skjema 1. Jeg har kunnet le og se det komiske i en situasjon (0) like mye som vanlig (1) ikke riktig så mye som jeg pleier (2) klart mindre enn jeg pleier (3) ikke i det hele tatt 6. Jeg har følt at det har blitt for mye for meg (3) ja, jeg har stort sett ikke fungert i det hele tatt (2) ja, iblant har jeg ikke klart å fungere som jeg pleier (1) nei, for det meste har jeg klart meg bra (0) nei, jeg har klart meg like bra som vanlig 2. Jeg har gledet meg til ting som skulle skje (0) like mye som vanlig (1) noe mindre enn jeg pleier (2) klart mindre enn jeg pleier (3) nesten ikke i det hele tatt 3. Jeg har bebreidet meg selv uten grunn når noe gikk galt (3) ja, nesten hele tiden (2) ja, av og til (1) ikke særlig ofte (0) nei, aldri 4. Jeg har vært nervøs eller bekymret uten grunn (0) nei, slett ikke (1) nesten aldri (2) ja, i blant (3) ja, veldig ofte 7. Jeg har vært så ulykkelig at jeg har hatt vanskelig med å sove (3) ja, for det meste (2) ja, i blant (1) ikke særlig ofte (0) nei, ikke i det hele tatt 8. Jeg har følt meg nedfor eller ulykkelig (3) ja, det meste av tiden (2) ja, ganske ofte (1) ikke særlig ofte (0) nei, ikke i det hele tatt 9. Jeg har vært så ulykkelig at jeg har grått (3) ja, nesten hele tiden (2) ja, veldig ofte (1) ja, det har skjedd i blant (0) nei, aldri 5. Jeg har vært redd eller fått panikk uten grunn (3) ja, svært ofte 10. Tanken på å skade meg selv har streifet meg (2) ja, noen ganger (3) ja, nokså ofte (1) sjelden (2) ja, av og til (0) nei, aldri (1) ja, så vidt (0) aldri

24 Enkle skåringsprosedyrer ( Eberhardt-Gran & Slinning, Berle mfl, 2003) Hvert ledd gis en skåre mellom 0 3 Totalsummen varierer fra 0 30 Skåre 0 9: symptomer innen normalvariasjonen Skåre 9 11: mulig depresjon, vurder støttesamtaler Score 12 eller høyere: mulig sannsynlighet for depresjon, bør utredes Sumskårene formidles ikke direkte til mor, de benyttes kun som et hjelpemiddel til å få et første innblikk i hvordan mor har det, og tas som utgangspunkt i samtalen som følger umiddelbart etter utfyllingen. Sumskåren kan benyttes ved viderehenvisninger for å gi et bilde av hvor alvorlig mors depresjonssymptomer er. Dag 3 side 24

25 Tidlig intervensjon med kartlegging Dag 3 side 25

26 Praktisk bruk av Edinburghmetoden Informasjonsskriv deles ut i begynnelsen av svangerskapet og ved helsesøsters hjemmebesøk etter fødsel Jordmor og helsesøster informerer om psykisk sårbarhet i svangerskap og barseltid og hvorfor alle kvinner får tilbud om deltakelse i Edinburgh-metoden Informasjonsskrivet forklarer EPDS-skjemaet og rutiner for journalføring, oppbevaring og eventuelt henvisningsmuligheter Kvinnen selv fyller ut skjemaet mens hun sitter i ro og fred på helsesøster eller jordmors kontor. Det tar ca 5 10 minutter å fylle ut EPDS-skjemaet og jordmor/helsesøster gjennomgår svarene med kvinnen selv Koding av EPDS-skjemaet krever liten tid etter litt øvelse. Det sentrale er samtalen og hva som fremkommer i denne, ikke selve sumskåren (sumskåren skal ikke brukes i samtalen). Dag 3 side 26

27 Eksempel på informasjonsskriv til foreldrene Dag 3 side 27

28 Anbefalinger avdekke og tilby hjelp Systematisk bruk av EPDS på alle Anerkjenne alle svar Tilby støttesamtaler ved moderate depresjoner eller om det fremkommer noe i den umiddelbare samtalen som krever oppfølging. Motiver for viderehenvisning ved alvorligere depresjoner. Jordmor/helsesøster bør motta regelmessig veiledning av psykolog eller andre med behandlingskompetanse. Dag 3 side 28

29 Fordeler ved bruk av EPDS Alle får tilbudet, ingen stigmatisering Krever kun en rask titt på det utfylte skjemaet for å starte samtalen Åpner opp for å snakke om følelser Mor får tid til å tenke selv og er med på å sette agendaen Strukturerer samtalen med mor Tydeliggjør hvem som trenger viderehenvisning Gir trygghet for at flere fødselsdepresjon blir oppdaget og behandlet Dag 3 side 29

30 Risiko ved bruk av EPDS Økt sjanse for misbruk av skalaen ved mangelfull opplæring og veiledning Manglende ivaretakelse av foreldre etter at de har fortalt om hvordan de har det Noen foreldre som kommer med vanskelige følelser, har opplevd å bli avvist med et skjema i stedet for å bli lyttet til Noen jordmødre/helsesøstre tilbyr ikke støttesamtaler ved moderate depresjoner på tross av opplæring og veiledning Avdekke alvorlige problemer uten rutine for henvisning til fastlege og viderehenvisning til spesialisthelsetjenesten Manglende tilbud i spesialisthelsetjenesten Helsesøster eller jordmors sensitivitet kan avgjøre hvor mye kvinnen forteller? Dag 3 side 30

31 Bruk av oversettelser Validerte versjoner av EPDS Kulturelle forhold Bruk av tolk Likeverdige og gode helsetjenester Manglende bruk av tolk i helsevesenet Bruk av ikke-kvalifiserte tolker Tidkrevende Upraktisk Dårlig tilgjengelighet på gode tolker Dag 3 side 31

32 Journalføring dokumentasjon Under svangerskapet skrives nødvendig informasjon inn i helsekort for gravide. Videreformidling av informasjon avtales med kvinnen (informert samtykke). Etter 6 uker Dersom Edinburgh-metoden ikke avdekker noe som krever videre oppfølging skrives en nøytral tekst i barnets helsekort, som f.eks «EPDS utført». Dersom kvinnen skal følges opp med videre samtaler skrives «EPDS utført, oppretter generell journal på mor», øvrig informasjon skrives i den generelle journalen som opprettes. Videreformidling av informasjon avtales med kvinnen (informert samtykke) Dag 3 side 32

33 De som skårer lavt på EPDS Jeg ser du har sovet godt og hatt lite bekymringer den siste uken. Beskriver det hverdagen din? Hvem er dine viktigste støttepersoner? Hva er det de bidrar med som gjør at du opplever å ha det godt? Dag 3 side 33

34 De som har moderate skårer får umiddelbart en støttesamtale pluss tilbud om ny samtale Forskning viser at støttesamtaler hjelper 80 % av kvinnene med moderate depresjoner Forutsetter at samtalene har utgangspunkt i forståelse av teori, praksis og at «lytteren» også er villig til å observere seg selv i dialogen Forutsetter tid og egnet rom Forutsetter veiledning for å styrke egen dialogkompetanse Dag 3 side 34

35 Egenskaper ved hjelper som fremmer mentalisering hos foreldre Engasjement, interesse og varme Genuinitet Ønske om å forstå andre, ikke-vitende holdning Anerkjennende holdning Stimulere til undring, utforsking og nysgjerrighet på eget og andres sinn Det uforståelige kan bli forståelig gjennom utforsking og dialog Dag 3 side 35

36 Verbal bekreftelse Under felles utforsking er det sentralt at den profesjonelle lytter og bekrefter: Formidler tydelig at du har hørt og forstått deres budskap (dette betyr ikke at du må være enig med dem) Lytter aktivt til det foreldrene sier Samtalen kan bidra til å dempe angst og uro hos foreldre Stimulerer til videre refleksjon og utforsking av temaet Bruk korte anerkjennende kommentarer som «jeg forstår», «ja», «huff da», «så bra» osv. Kan gjenta ord som foreldrene sier Be om mer informasjon: «kan du fortelle mer om det», «bare fortsett» osv. Dag 3 side 36

37 Å forstå det foreldrene sier Hvis du ikke er helt sikker på om du har forstått det foreldrene sier, må du bekrefte eller utforske videre for å forstå meningen i det som sies, for eksempel: «Du føler» «Sett fra ditt ståsted» «Det jeg hører du sier» Hvis du overhodet ikke forstår hva foreldrene mener, kan du for eksempel si: «Jeg lurer på» «Forstår jeg deg riktig når jeg tror du sier» «Kan du forklare hva det betyr for deg» Dag 3 side 37

38 Hvordan møte kvinner med alvorlig depresjon Vis medfølelse og innlevelse Det er viktig med et åpent, men direkte spørsmål om kvinnen har tatt opp problemstillingene hun nå forteller om med fastlegen Spør etter tidligere erfaringer med hjelpere Tillatelse til samtaler med fastlegen (og evt. andre) Dag 3 side 38

39 Prioriteringsrådet: Nasjonalt råd anbefaler at screening for barseldepresjon på det nåværende tidspunkt ikke innføres som et nasjonalt tilbud Dag 3 side 39

40 Grunnlag for kartlegging av barseldepresjon 1. Depressive tilstander er vanlige i denne perioden 2. Det finnes effektive behandlingsmetoder for depresjon 3. Det finnes et egnet screeningsinstrument; EPDS (Buist mfl. 2002). 4. Flertallet av kvinnene som har fylt ut EPDS, har ikke rapportert om noe ubehag i den sammenheng (Buist mfl. 2006). Dag 3 side 40

41 Nasjonal screening av barseldepresjon? 1. Ingen studier som har vurdert effekt og ressursbruk i Norge. 2. Er helsevesenet organisert på en måte som er godt nok tilpasset metoden? 3. Ikke enighet om grensen for positiv test. 4. Ingen brukerundersøkelser som har vurdert hvordan testen blir mottatt blant norske kvinner.

42 Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten (Helsedirektoratet 2009): «Det bør være rutiner for identifikasjon av depresjon i svangerskap og fødsel, og faglig kompetanse og resurser til å følge opp familiene som fanges opp». Det presiseres eller anbefales ikke hvordan dette skal gjøres Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen (Sosial- og helsedirektoratet 2005): «Lege eller jordmor bør fange opp gravide som har depressive symptomer. Jordmor bør ved behov henvise dem til allmennlege» Det presiseres ikke hvordan dette skal gjøres. Dag 3 side 42

43 Antenatal and postnatal mental health: Clinical management and service guidance 2007 (NICE guidelines 2007): Depression in the first postnatal year is relatively common and may have a lasting impact on the woman, her baby and other family members Nationella riktlinjer för vård vid depression och ångestsyndrom (Socialstyrelsen 2010): En egentlig depression påverkar inte bara kvinnans egen hälsa, utan också föraldraparets relation, och kan ge långvariga negativa effekter på barnets utveckling Dag 3 side 43

44 Effekt av Edinburgh-metoden? En randomisert kontrollert studie av nærmere 4000 britiske kvinner underbygger nytteeffekten av Edinburgh-metoden som også er funnet i tidligere studier Kilder: Morell et al. BMJ 2009; Holden et al. BMJ 1989; Wickberg & Hwang, J Affect Disord 1996 Kunnskapssenteret rapporterte at screening kombinert med ulike oppfølgingstiltak i barseltiden kan redusere forekomsten av depressive symptomer fra 10 til 6 % Kunnskapssenteret, 2013 Dag 3 side 44

45 PCA: personsentrert tilnærming Basert på Carl Rogers klientsentrerte tilnærming En av de eldste og lengst etablerte veilednings- og psykoterapiformer En av få psykologiske behandlinger som er utviklet som en tilnærming til ulike livsaspekter, som utdanning, grupper, personlige relasjoner, konfliktløsning og organisasjoner. God metode for lytting og hjelp Holden (1989): bedre outcome enn ved vanlig helsestasjonsveiledning Dag 3 side 45

46 PCA og depresjon Depresjon er en prosess mer enn en tilstand, hele tiden en kontinuum av følelser og fungering Å vedkjenne seg depresjon er en prosess, som kan forandre og inkludere et forhold med en selv og andre Å jobbe med den enkeltes subjektive opplevelser betyr at hjelperen er åpen for å forstå hva klientens depresjon betyr (i motsetning til en diagnose) Dag 3 side 46

47 PCA og psykologisk holdningssett Prinsipper: Identifisering av nødvendige og tilstrekkelige forhold for terapeutisk eller hjelpende relasjon Holdninger og ferdigheter hos hjelperen Øvelse i metoden Utvikling av holdninger og ferdigheter Bruk av manual ved målsetning Opplæringen: Et klima av tillit, deltageren beslutningstager, hjelpe deltagerne til å verdsette seg selv, utvikle glede og ønske om å vite i følelsesmessig og intellektuell utforsking Dag 3 side 47

48 Oppmerksom på: Utvikle tillit Deltagelse Aksept Glede Nysgjerrighet Gruppeprosesser viktig for å oppmuntre til personlig deling og erfaringsutveksling Morell: sammenlignbart med mer dyptgående psykoterapi Dag 3 side 48

49 Er støttesamtaler og bruk av EPDS kostnadseffektivt? Økonomisk evaluering av metoden parallelt med RCT. Økonomiske fordeler ved å benytte primærhelsetjenesten I tillegg fordeler i form av alternativ tilbud til tradisjonell helsehjelp, akseptabelt og destigmatiserende. Dag 3 side 49

50 Kvinners opplevelse ved depresjon (Morell, 2009) Gjenkjenner vansker og handler ut fra det Søker hjelp indirekte for baby som en måte å søke egen hjelp på Følger ofte råd fra familie og venner Opplever hjelpesøkerprosessen som vanskelig Spesielt å innrømme vansker og opplevelsen av ikke å lykkes Ønsker å framstå som mestrende Redd for at barnet skal tas fra dem Redd for hva andre tenker om dem Opplever ekstra press fra andre mødre som framstår som mestrende eller vellykkede Avslår tilbud om støttesamtale med helsesøster dersom de ikke opplever å få følelsesmessig støtte eller som de ikke kjente, eller ikke var fornøyd med Dag 3 side 50

51 Kvinners opplevelse av symptomene Normalt å ha det ille? Vanskelig å innrømme følelser, late som alt er bra, vise at de er gode mødre Vet at alt ikke er bra, men vet ikke hva de skal gjøre med det Føler skyld, at de er dårlige, burde føle lykke og fullkommenhet Kvinner vil ofte prøve å mestre på egenhånd Gråt Ute av stand til å håndtere Søvnmangel Nedsatt stemningsleie Bekymret (for ubetydelige ting) Sinne/irritabilitet Isolert Opplevelse av å være uten støtte Dag 3 side 51

52 Barrierer for å søke hjelp Kvinner opplever hjelpesøkeprosessen som vanskelig Spesielt å innrømme vansker og opplevelsen av ikke å lykkes Ønsker å framstå som mestrende Redd for at barnet skal tas fra dem Redd for å framstå som ute av stand til å ta vare på barnet og redd for hva andre vil tenke Opplever ekstra press fra andre mødre som framstår som mestrende eller vellykkede Avslått tilbud om samtale med helsesøstre der de opplever at de ikke kan få følelsesmessig støtte eller som de ikke kjente, eller ikke var fornøyd med Dag 3 side 52

53 Barrierer for å søke hjelp Ikke-mestrende opplevelse: Redd for at helsesøster ikke tror de mestrer Redd for at andre tror de ikke mestrer Redd for at deltagere i grupper ikke tror de mestrer «Jeg ville være så perfekt og gjøre alt riktig, men jeg visste ikke hvordan eller hva jeg skulle gjøre» Dag 3 side 53

54 Relasjon til helsesøster «Jeg trodde det bare var snoking, det var slik jeg trodde hjemmebesøket var. For at de skal se om du gjør noe galt med barnet. Jeg forsto ikke at det ikke var det, det handler om å holde familier sammen, ikke oppløse dem». Dag 3 side 54

55 Effekt av helsesøsters arbeid «Hun hjalp meg, hun fikk meg til å forstå hvorfor jeg følte som jeg gjorde Jeg tror ikke jeg ville hatt det som jeg har det nå hvis hun ikke hadde kommet fordi det er jeg som mest har snakket. Jeg tror det hjalp meg fordi jeg kan forstå hvordan jeg føler, framfor bare å få spørsmål fra andre. Det fikk meg til å finne ut hva jeg skulle gjøre for å få det bedre». «Jeg skylder henne mye og det fikk meg til å bli mer åpen og alt». Dag 3 side 55

56 Relasjon til helsesøster «Jeg tror at fordi min helsesøster ringte ofte og kom på hjemmebesøk, utgjorde forskjellen på bli deprimert og føle seg litt elendig og kunne dra seg opp. Jeg synes hun gjorde en stor forskjell». Dag 3 side 56

57 Opplevelser av samtaler De som mottok støttesamtaler rapporterte i stor grad om positive opplevelser. De understreket verdien i mulighet til en-til-en samtaler. Støttesamtaler oppleves ikke bare som akseptabelt, men som suksessfulle. Ideell støtte: nærmest alle kvinner som mottok støttesamtaler så på dette som den ideelle formen og ville ikke ha noen annen type intervensjon. En kvinne ønsket veiledning da hun opplevde at hun fikk råd og informasjon. De som valgte å ikke motta støttesamtaler, ønsket en form for veiledning, mulighet for å snakke med noen og at noen forsto dem. Dag 3 side 57