Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid"

Transkript

1 Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid EPDS og utvikling av samtaleferdigheter DAG DEL EN Dag 3 del en side 1

2 Program for første del av dagen Psykiske reaksjoner i forbindelse med svangerskap og barseltid Opplæring i Edinburghmetoden Skjemaet og støttesamtalen Samtaleferdigheter og gruppeøvelser Dag 3 del en side 2

3 Hvorfor er det viktig å tilby psykisk helsehjelp i svangerskap- og barseltid? Graviditetsfasen med sine 9 måneder gir en unik mulighet for utvikling av det psykologiske svangerskapet Alle gravide har nytte av å bli møtt med empati og innlevelse der de gis anledning til å utforske forventninger; både de gledesfylte og de angstfylte Opplevelser av stress, konflikter, depresjon og angst kan forstyrre det psykologiske svangerskapet, og skape vansker i møtet med barnet Opplevelser av depresjon og angst kan belaste parforholdet og dermed relasjonen til mors viktigste støttespiller i barnets første leveuker Hjerneutviklingen er spesielt rask i fosterstadiet og det første spedbarnsåret og svært sensibel for bl.a. stress og lite sensitive omsorgspersoner Kilde: Slinning, K. & Eberhard-Gran, M Dag 3 del en side 3

4 Konsekvenser av en ubehandlet depresjon Depresjon er en lidelse som stjeler energi og opplevd tilstedeværelse Nedstemthet kan lett gå over i en depresjon som mange opplever som en uutholdelig vond tilstand Depresjon kan forstyrre opplevelsen av barnet i magen eller spedbarnet og dermed de psykologiske båndene som er drivkraften i å forstå barnet Dag 3 del en side 4

5 Konsekvenser av en ubehandlet depresjon forts. Samlivsproblemer Problemer i andre forhold (arbeid, venner, familie etc.) Isolasjon og ensomhet Dag 3 del en side 5

6 Lavterskeltiltak: Psykologisk støttebehandling i kommunehelsetjenesten Evidens for positiv effekt: Identifisering av mødre med depresjonssymptomer kombinert med psykologisk støttebehandling gitt av helsesøstre, ga vedvarende lavere forekomst av depresjon et år etter fødselen sammenlignet med deprimerte som kun hadde vanlig oppfølging ved helsestasjonen Kilde: Morell et al 2009; Glavin, 2009 Dag 3 del en side 6

7 Edinburghmetoden; Kartlegging og behandling av depresjon i svangerskap og barseltid % har moderate til høye depresjonssymptomer i perinatalfasen Selvutfyllingsskjemaer som EPDS gir mulighet for brukermedvirkning og egen refleksjon Flertallet av kvinner som fyller ut EPDS-skjema har ikke rapport om ubehag (Buist mfl. 2006), mange opplever det som positivt EPDS har gode måleegenskaper Positiv effekt av støttesamtaler er dokumentert (Morell, 2009) Dag 3 del en side 7

8 Edinburghmetoden; Kartlegging og behandling av depresjon i svangerskap og barseltid forts. Screening med EPDS forutsetter en umiddelbar empatisk dialog og tilbakemelding til alle kvinner uavhengig av graden av vansker Forutsetter at det er lagt til rette for et differensiert og lett tilgjengelig støtte- og behandlingstilbud Dag 3 del en side 8

9 Ulike begreper Pre: før Post: etter Natal (fra natalis): tidspunkt for fødsel Partum (fra partus): fødsel Svangerskapsdepresjon: oppstår i løpet av svangerskapet Fødselsdepresjon: antyder at selve fødselen er en direkte årsak til postpartumdepresjon Postpartumdepresjon: etterfødselsdepresjon eller barseldepresjon Dag 3 del en side 9

10 Presiseringer Det finnes ikke belegg for at postpartum depresjon er en egen type depresjon som skiller seg vesentlig fra depresjon som oppstår i andre perioder av livet Flere forskningsfunn tyder imidlertid på at barselperioden kan være en følelsesladet fase som hos noen kan utløse gamle bekymringer Søvnmangel, problemer med amming, følelse av stort ansvar, tretthet og fysiske plager kan alle være med på å utløse depresjon Til tross for relativ omfattende forskning er det foreløpig ingen støtte for ideen om at hormonelle faktorer i vesentlig grad bidrar til å utløse en barseldepresjon Kilde: Musters et al. BMJ 2008 Dag 3 del en side 10

11 Utvikling av moderskapet Det handler om: Kontakt med følelser og fantasier åpner for innlevelse i og tilstedeværelse sammen med barnet Refleksjon: Hva fikk jeg med meg fra mine foreldre på godt og vondt Hvem blir jeg som foreldre Barnet jeg var og barnet jeg venter Hvordan vil min partner være som omsorgsperson og hvordan kan vi leve sammen i en ny virkelighet Dag 3 del en side 11

12 Mannens reaksjoner Noen menn øker sin følsomhet, sitt engasjement og sin omsorg Noen menn kan få økende somatiske plager: hodepine tannpine kvalme vektøkning Noen menn utagerer ved overmot økt alkoholforbruk mer overtidsarbeid utroskap Dag 3 del en side 12

13 Utvikling av det psykologiske svangerskapet hos mor og far Det er store individuelle forskjeller. Det kan skje gjennom hele svangerskapet og også etter fødsel og likevel gå bra, men det kan også være et faresignal dersom prosessen ikke kommer i gang. Dette er en ubevisst prosess som inneholder både kognitive og emosjonelle elementer som bidrar til evnen til å forestille seg et annet menneske. Dag 3 del en side 13

14 Hva slags dialog trenger den gravide Fokus på relasjonen; hvem har du i magen? (følelser) Barnets kompetanse (kunnskap) Forholdet til egen mor; hva kan du ta med deg? Lete etter det gode (NB.: med forsiktighet) Styrke foreldrenes selvfølelse; løfte frem deres spesielle betydning Respektere symptomene; normalisere, men ikke bagatellisere Ivaretakelse; inngi håp, men også realisme Dag 3 del en side 14

15 Vi får drahjelp av evolusjonen, forstadier til tilknytningsatferd hos nyfødte Spedbarnet viser preferanse fra fødselsøyeblikket når mor snakker og det kan snu seg mot lyden av mors stemme Spedbarnet kan gjenkjenne morens ansikt Spedbarnet viser flere kontaktsignaler helt fra begynnelsen av, ofte er de svært kortvarige Spedbarnet viser også mange pausesignaler helt fra begynnelsen av Spedbarnet kan imitere flere uttrykk og gester Spedbarnet er helt avhengig av beskyttelse og omsorg for å overleve Spedbarnet påvirkes gjennom rytmer og mønstre som det bærer med seg gjennom implistitte hukommelsesmekanismer Dag 3 del en side 15

16 EPDS The Edingburgh Postnatal Depression Scale Cox, Holden & Sagovsky, 1987 Screeningsinstrument, selvrapporteringsskala Oversatt til 40 språk Validert i mange land, bl.a. i 2 norske studier Kan brukes av helsestasjonspersonell som er trenet i metoden Godt grunnlag for samtale om depresjon og psykisk helse Forutsetter kunnskap om nedstemthet og depresjoner i perinatalperioden EPDS er ikke tilstrekkelig for å sette diagnosen depresjon og erstatter ikke en klinisk vurdering EPDS er kun et hjelpemiddel for å fokusere på depressive plager Krever opplæring og veiledning («the scale is only as good as the person using it») Dag 3 del en side 16

17 Dag 3 del en side 17

18 Oversatt til norsk ved Eberhard-Gran, M. Dag 3 del en side 18

19 Koding av EPDS-skjema 1. Jeg har kunnet le og se det komiske i en situasjon (0) like mye som vanlig (1) ikke riktig så mye som jeg pleier (2) klart mindre enn jeg pleier (3) ikke i det hele tatt 6. Jeg har følt at det har blitt for mye for meg (3) ja, jeg har stort sett ikke fungert i det hele tatt (2) ja, iblant har jeg ikke klart å fungere som jeg pleier (1) nei, for det meste har jeg klart meg bra (0) nei, jeg har klart meg like bra som vanlig 2. Jeg har gledet meg til ting som skulle skje (0) like mye som vanlig (1) noe mindre enn jeg pleier (2) klart mindre enn jeg pleier (3) nesten ikke i det hele tatt 3. Jeg har bebreidet meg selv uten grunn når noe gikk galt (3) ja, nesten hele tiden (2) ja, av og til (1) ikke særlig ofte (0) nei, aldri 4. Jeg har vært nervøs eller bekymret uten grunn (0) nei, slett ikke (1) nesten aldri (2) ja, i blant (3) ja, veldig ofte 7. Jeg har vært så ulykkelig at jeg har hatt vanskelig med å sove (3) ja, for det meste (2) ja, i blant (1) ikke særlig ofte (0) nei, ikke i det hele tatt 8. Jeg har følt meg nedfor eller ulykkelig (3) ja, det meste av tiden (2) ja, ganske ofte (1) ikke særlig ofte (0) nei, ikke i det hele tatt 9. Jeg har vært så ulykkelig at jeg har grått (3) ja, nesten hele tiden (2) ja, veldig ofte (1) ja, det har skjedd i blant (0) nei, aldri 5. Jeg har vært redd eller fått panikk uten grunn (3) ja, svært ofte 10. Tanken på å skade meg selv har streifet meg (2) ja, noen ganger (3) ja, nokså ofte (1) sjelden (2) ja, av og til (0) nei, aldri (1) ja, så vidt (0) aldri

20 Enkle skåringsprosedyrer ( Eberhardt-Gran & Slinning, Berle mfl, 2003) Hvert ledd gis en skåre mellom 0 3 Totalsummen varierer fra 0 30 Skåre 0 9: symptomer innen normalvariasjonen Skåre 9 11: mulig depresjon, vurder støttesamtaler Score 12 eller høyere: høy sannsynlighet for depresjon, bør utredes Sumskårene formidles ikke direkte til mor, de benyttes kun som et hjelpemiddel til å få et første innblikk i hvordan mor har det, og tas som utgangspunkt i samtalen som følger umiddelbart etter utfyllingen. Sumskåren kan benyttes ved viderehenvisninger for å gi et bilde av hvor alvorlig mors depresjonssymptomer er. Skriv inn en kort observasjon i barnets journal. Dag 3 del en side 20

21 Praktisk bruk av Edinburghmetoden Informasjonsskriv deles ut i begynnelsen av svangerskapet og ved helsesøsters hjemmebesøk etter fødsel Jordmor og helsesøster informerer om psykisk sårbarhet i svangerskap og barseltid og hvorfor alle kvinner får tilbud om deltakelse i Edinburgh-metoden Informasjonsskrivet forklarer EPDS-skjemaet og rutiner for journalføring, oppbevaring og eventuelt henvisningsmuligheter Kvinnen selv fyller ut skjemaet mens hun sitter i ro og fred på helsesøster eller jordmors kontor. Det tar ca 5 10 minutter å fylle ut EPDS-skjemaet og jordmor/helsesøster gjennomgår svarene med kvinnen selv Koding av EPDS-skjemaet krever liten tid etter litt øvelse. Det sentrale er samtalen og hva som fremkommer i denne, ikke selve sumskåren (sumskåren skal ikke brukes i samtalen). Dag 3 del en side 21

22 Eksempel på informasjonsskriv til foreldrene Dag 3 del en side 22

23 Journalføring dokumentasjon Under svangerskapet skrives nødvendig informasjon inn i helsekort for gravide. Videreformidling av informasjon avtales med kvinnen (informert samtykke). Etter 6 uker Dersom Edinburgh-metoden ikke avdekker noe som krever videre oppfølging skrives en nøytral tekst i barnets helsekort, som f.eks «EPDS utført». Dersom kvinnen skal følges opp med videre samtaler skrives «EPDS utført, oppretter generell journal på mor», øvrig informasjon skrives i den generelle journalen som opprettes. Videreformidling av informasjon avtales med kvinnen (informert samtykke) Dag 3 del en side 23

24 Kjennetegn ved fødselsdepresjon Nedstemthet/tristhet/manglende glede Spenning/angst og uro Lav selvfølelse/skyldfølelse/selvbebreidelse Avvisning av barnet eller klamring til barnet Konsentrasjonsproblemer Aggresjon og irritasjon Somatiske plager Forstyrrelser med hensyn til mat og søvn Tanker om å skade seg selv og barnet Dag 3 del en side 24

25 Risikofaktorer Tidligere depresjoner Depresjoner under graviditeten Dårlig forhold til partner Lav sosial støtte Negative livshendelser siste 12 mnd Fattigdom Fremmedspråklig Arbeidsløs Dag 3 del en side 25

26 En fødselsdepresjon er viktig å oppdage og behandle fordi opplevelsen og konsekvensene kan bli så store Omgivelsene forventer at mor er glad og lykkelig Går glipp av en viktig psykologisk periode i livet Opplevelsen av å være betydningsfull for barnet gir vekst, mens opplevelse av å være «verdiløs» er vanskelig og vond Spedbarnet er skapt for samspill og utforsking i mikromiljøet sammen med mor og far Samspill og hjerneutvikling er nøye sammenvevd Felles støttende opplevelser gjennom svangerskap og barseltid skaper et viktig fundament for et godt samliv Dag 3 del en side 26

27 Barnets reaksjon på mors depresjon Avhenger av depresjonens alvorlighetsgrad, varighet og i hvilken grad det påvirker mors sensitivitet overfor barnet, fars psykiske helse og andre risikofaktorer Spedbarnet kan utvikle: selvreguleringsvansker; søvn, mat, våkenhet oppmerksomhetsvansker uro og irritabilitet tilbaketrekkende atferd og svak blikkontakt mindre motstandskraft mot stress mindre evne til å balansere følelser (emosjonsreguleringsvansker) Samspillets flyt og rytme påvirkes Dag 3 del en side 27

28 DAG FILM NRK Puls 9. november 2009 DEL EN Dag 3 del en side 28

29 Anbefalinger avdekke og tilby hjelp Systematisk bruk av EPDS på alle Anerkjenne alle svar Tilby støttesamtaler ved moderate depresjoner eller om det fremkommer noe i den umiddelbare samtalen som krever oppfølging. Motiver for viderehenvisning ved alvorligere depresjoner. Jordmor/helsesøster bør motta regelmessig veiledning av psykolog eller andre med behandlingskompetanse. Dag 3 del en side 29

30 Fordeler ved bruk av EPDS Alle får tilbudet, ingen stigmatisering Krever kun en rask titt på det utfylte skjemaet for å starte samtalen Åpner opp for å snakke om følelser Mor får tid til å tenke selv og er med på å sette agendaen Strukturerer samtalen med mor Tydeliggjør hvem som trenger viderehenvisning Gir trygghet for at flere fødselsdepresjon blir oppdaget og behandlet Dag 3 del en side 30

31 Risiko ved bruk av EPDS Økt sjanse for misbruk av skalaen ved mangelfull opplæring og veiledning Manglende ivaretakelse av foreldre etter at de har fortalt om hvordan de har det Noen foreldre som kommer med vanskelige følelser, har opplevd å bli avvist med et skjema i stedet for å bli lyttet til Noen jordmødre/helsesøstre tilbyr ikke støttesamtaler ved moderate depresjoner på tross av opplæring og veiledning Avdekke alvorlige problemer uten rutine for henvisning til fastlege og viderehenvisning til spesialisthelsetjenesten Manglende tilbud i spesialisthelsetjenesten Helsesøster eller jordmors sensitivitet kan avgjøre hvor mye kvinnen forteller? Dag 3 del en side 31

32 Øvelse Tenk på en mor du har hatt kontakt med i det siste og fyll ut skjemaet med hennes stemme Deretter skårer du skjemaet Steve Lovegrove/ScanStockPhoto Dag 3 del en side 32

33 Øvelse Gå sammen to og to. En er jordmor eller helsesøster og den andre er kvinnen som kommer til konsultasjon Ønsk velkommen til helsestasjonen og presenter informasjonsskrivet Etter 5 minutter bytter dere roller Refleksjoner i plenum: Hvordan ble du ønsket velkommen? Hvordan ble verktøyet presentert? Ble gangen i konsultasjonen tydelig? Andre refleksjoner? (Tidsbruk ca. 20 min til sammen) Dag 3 del en side 33

34 Øvelse: De som skårer lavt på EPDS Jeg ser du har sovet godt og hatt lite bekymringer den siste uken. Beskriver det hverdagen din? Hvem er dine viktigste støttepersoner? Hva er det de bidrar med som gjør at du opplever å ha det godt? Gå sammen to og to. En er jordmor eller helsesøster og den andre er kvinnen som kommer til konsultasjon. Bytt etter hvert på rollene. Gi mor tilbakemelding ut fra lav EPDS skåre Spør mor om det er noe annet hun vil ta opp Da ønsker jeg deg og mannen din et fortsatt godt svangerskap Vi sees om Hvilken følelse satt du igjen med etter konsultasjonen Dag 3 del en side 34

35 De som har moderate skårer får umiddelbart en støttesamtale pluss tilbud om ny samtale Forskning viser at støttesamtaler hjelper 80 % av kvinnene med moderate depresjoner Forutsetter at samtalene har utgangspunkt i forståelse av teori, praksis og at «lytteren» også er villig til å observere seg selv i dialogen Forutsetter tid og egnet rom Forutsetter veiledning for å styrke egen dialogkompetanse Dag 3 del en side 35

36 Den gode dialogen Anerkjennelse Respekt Ekthet Empati; innsikt,forståelse og innlevelse i det kvinnen forteller om Reflekterer utsagn som forsterker, klargjør og utdyper kvinnens indre opplevelse Dag 3 del en side 36

37 Døråpnere Nonverbale Ansiktsuttrykk Øyekontakt Kroppsspråk Berøring Stemmens klang Nonverbalt følge Stillhet Verbal Stille spørsmål Speile følelser Sammenfatte Gjenta nøkkelord Oppmuntre Reformulere Pauser Fra kommunikasjon i praksis Tom og Hilde Eide Dag 3 del en side 37

38 Forutsetninger Størst mulig overensstemmelse mellom det verbale og det nonverbale Et budskap får gjennomslag på grunn av hjelperens måte å være på Frampå: hjelperen tar plass Mer bakoverlent: mor får rom Helbredelse ligger som mulighet i dypet av individet selv Dag 3 del en side 38

39 Underveis Under felles utforsking er det sentralt at den profesjonelle lytter og bekrefter: Verbal bekreftelse Formidler tydelig at du har hørt og forstått deres budskap (dette betyr ikke at du må være enig med dem) Lytter aktivt til det foreldrene sier Demper foreldrenes evt. angst og uro Får dem til å snakke mer Bruk korte anerkjennende kommentarer som «jeg forstår», «ja», «huff da», «så bra» osv. Kan gjenta ord som foreldrene sier Be om mer informasjon: «kan du fortelle mer om det», «bare fortsett» osv. Dag 3 del en side 39

40 Å forstå det foreldrene sier Hvis du ikke er helt sikker på om du har forstått det foreldrene sier, må du bekrefte på andre måter, for eksempel: «Du føler» «Sett fra ditt ståsted» «Det jeg hører du sier» Hvis du overhodet ikke forstår hva foreldrene mener, kan du for eksempel si: «Kan det være at» «Jeg lurer på» «Jeg tror du sier» Dag 3 del en side 40

41 Øvelse: Oppmuntrende ferdigheter Gå sammen to og to. Den ene er helsesøster, jordmor eller helsearbeider og den andre er en kvinne som har skåret 10 på EPDS Hjelperen starter med et åpent spørsmål. Når den andre begynner å fortelle viser hjelperen interesse og gir rom ved å bruke uttrykk som «fortell videre», «kan du si litt mer om det». Understøtt med å følge opp verbalt og nonverbalt i tillegg Unngå å gi råd eller komme med forslag Bytt roller slik at begge får øve seg Dag 3 del en side 41

42 Refleksjon Hvordan var det å oppmuntre? Hvordan var det å bli oppmuntret? Andre ting? BananaStock Dag 3 del en side 42

43 Øvelse: Aktiv lytting Fortsett på historien fra i stad. Hjelperen skal nå innta en mer lyttende posisjon i samtalen Start med et åpent spørsmål (hva eller hvordan) om hvordan mor har det. Hjelperen skal så lytte aktivt og gi tett nonverbal og verbalt følge ved eksempel interesserte nikk og korte uttrykk som «mm», «ja», «jeg forstår» Bruk 3 minutter hver på denne oppgaven Dag 3 del en side 43

44 Refleksjon Hvordan var det å følge den andre, og støtte uten å gripe inn? Hvordan var det å bli fulgt på denne måten? Hvordan utviklet samtalen seg? Andre ting? Dag 3 del en side 44

45 Hindringer i aktiv lytting Forutintatthet (fordommer) Manglende innlevelse og om den andre Forhastede slutninger Antakelser om innholdet Uoppmerksomhet Selektiv lytting Overdreven snakking selv Utålmodighet engasjement Frykt og usikkerhet Antakelse om at feilen er hos den andre Distraksjon Tidspress Støy og uro Dag 3 del en side 45

46 Hvordan møte kvinner med alvorlig depresjon Vis medfølelse og innlevelse Det er viktig med et åpent, men direkte spørsmål om kvinnen har tatt opp problemstillingene hun nå forteller om med fastlegen Spør etter tidligere erfaringer med hjelpere Tillatelse til samtaler med fastlegen (og evt. andre) Dag 3 del en side 46

47 Å inngi håp Vår erfaring er at det oppleves som hjelpsomt å motta støtte nettopp i denne fasen Det er stadig flere innen behandlingsapparatet som er spesielt interessert i nettopp dette å være gravid eller å være spedbarnsmor Det er mange gravide og barselkvinner som har et behov og velger å motta hjelp Forskning viser faktisk at tilbakevendende depresjon kan forebygges dersom kvinnen får kontakt og behandling nettopp i svangerskapog barseltid Dag 3 del en side 47

48 Avslutning Dette er like viktig som å starte på en god måte Du kan vise til at du må avslutte om ti minutter Bruk litt tid på avslutningen Hva har dere snakket om? Hva har evt. blitt avtalt? Ble hensikten med samtalen oppnådd? Hvordan opplevde kvinnen samtalen? Hva er det som gjenstår? Ny avtale! Dag 3 del en side 48

49 Etterarbeid Sett av noen minutter til dette Sikre egen utvikling lær av egne erfaringer og faglige refleksjoner Hva gikk bra/mindre bra? Hvorfor ble det slik? Hva formidlet kvinnen? Hva bør du huske til neste gang? Hva lærte du som også er nyttig for samtaler med andre foreldre? Behov for veiledning/refleksjon sammen med kollega? Dag 3 del en side 49

Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid

Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid D A G 3 EPDS og utvikling av samtaleferdigheter Dag 3 side 1 Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, R.BUP Øst og Sør Hovedmålsettinger:

Detaljer

Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid

Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid D A G 3 EPDS og utvikling av samtaleferdigheter Dag 3 side 1 Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, R.BUP Øst og Sør Hovedmålsettinger:

Detaljer

Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid

Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid D A G 3 EPDS og utvikling av samtaleferdigheter Dag 3 side 1 Program for dag 3 Psykiske reaksjoner i forbindelse med svangerskap og barseltid Innføring i

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Empatisk kommunikasjon

Empatisk kommunikasjon . Empatisk kommunikasjon D A G 1 D E L TO Dag 1 del to side 1 Matrise for samtaleform MI Støttesamtaler Mål/hensikt Styrke motivasjon for endring Styrke det psykologiske svangerskapet Støtte og bekrefte

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

LAG TRE LINJER FRA 0 10 PÅ ARKET FORAN DEG. Hvor viktig er det for meg å gjøre endringer i min kliniske praksis?

LAG TRE LINJER FRA 0 10 PÅ ARKET FORAN DEG. Hvor viktig er det for meg å gjøre endringer i min kliniske praksis? ØVELSER 3 personer i hver gruppe Øvelsene kan gjøres i rekkefølge (dersom det er tid) eller gruppen velger de øvelsene som virker interessante. Plansjene som ligger ved kan være til hjelp under øvelsene

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

God rådgiveratferd Empatisk kommunikasjon

God rådgiveratferd Empatisk kommunikasjon DAG God rådgiveratferd Empatisk kommunikasjon DEL TO Dag 1 del to side 1 Matrise for samtaleform MI Støttesamtaler Mål/hensikt Styrke motivasjon for endring Styrke det psykologiske svangerskapet Plattform/holdningssett

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

Hvem skal trøste knøttet?

Hvem skal trøste knøttet? Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING:

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING: FRA BEKYMRING TIL HANDLING: Gjøre noe med det! Tidlig intervensjon innen psykisk helse, alkohol og vold. Introduksjonskurs i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre.

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling

Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Kontroll over kvernetanker og vedvarende grubling Torkil Berge og Arne Repål 1 Å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative «kvernetanker» som kvikksand

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel

Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel Innledning: Det er en glidende overgang mellom normalbruk og problemfylt bruk av rusmidler. Folkehelseperspektivet kan være utgangspunktet for å

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Mamma Mia Et webprogram for gravide og nybakte foreldre. V/Elin O. Kallevik Spedbarnsnettverket, RBUP

Mamma Mia Et webprogram for gravide og nybakte foreldre. V/Elin O. Kallevik Spedbarnsnettverket, RBUP Mamma Mia Et webprogram for gravide og nybakte foreldre V/Elin O. Kallevik Spedbarnsnettverket, RBUP Internett er en effektiv kanal: DIGITAL MEDIA WEB, MOBILE PHONES, DIGITAL TV Tilgjengelighet Anonymitet

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Barns utviklingsbetingelser

Barns utviklingsbetingelser 1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin

Detaljer

Kontroll over vedvarende grubling og bekymring

Kontroll over vedvarende grubling og bekymring Kontroll over vedvarende grubling og bekymring Psykolog Torkil Berge Det å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative kvernetanker som kvikksand som

Detaljer

Hvem står ansvarlig?

Hvem står ansvarlig? Opplæringsprogrammet Tidlig intervensjon innen psykisk helse, alkohol og vold. Introduksjonskurs i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre. Hvem står ansvarlig?

Detaljer

Å leve med traumet som en del av livet

Å leve med traumet som en del av livet Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

NÅR LIVET TRENGER SEG PÅ. Tanker på stram line. Stavanger 24.05.14

NÅR LIVET TRENGER SEG PÅ. Tanker på stram line. Stavanger 24.05.14 NÅR LIVET TRENGER SEG PÅ Tanker på stram line Stavanger 24.05.14 Arne Repål Ord for dagen Hvordan fungerer hjernen? Sammenhengen mellom tanker og følelser Om å leve livet motstrøms Utviklingen av bevissthet

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Livet er ikke for amatører.. OG SAMLIV KAN VÆRE RENE RISIKOSPORTEN!

Livet er ikke for amatører.. OG SAMLIV KAN VÆRE RENE RISIKOSPORTEN! Livet er ikke for amatører.. OG SAMLIV KAN VÆRE RENE RISIKOSPORTEN! Den gode samtalen om oss UTFORDRINGER OG MULIGHETER Hva kjennetegner en god samtale? Samtalens kraft og mulighet POSITIVT Vi møter hverandre

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

ADBB Alarm Distress Baby Scale

ADBB Alarm Distress Baby Scale ADBB Alarm Distress Baby Scale Et verktøy for å bedømme tilbaketrekningsatferd hos små barn Hvordan dette kan være et nyttig samarbeidsverktøy mellom kommunehelsetjenesten og BUP i samarbeidet om de aller

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Svangerskapsomsorg og forebygging av depresjon

Svangerskapsomsorg og forebygging av depresjon Fra praksis Svangerskapsomsorg og forebygging av depresjon Barseldepresjoner rammer hardt fordi det vekker skam og skyldfølelse når gleden og morsfølelsen uteblir. Disse vanskelige følelsene deles sjelden,

Detaljer

Nasjonalt Diabetesforum, 22-23.04.15

Nasjonalt Diabetesforum, 22-23.04.15 Nasjonalt Diabetesforum, 22-23.04.15 PS 4. Behandlingsmålenes psykologiske sider: BS, HbA1c, LDL/HDL, BT, IQ/EQ, fysisk aktivitet. Tallenes psykologi-behandlingens tyranni v/psykologspesialist Randi Abrahamsen

Detaljer

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Vibeke Moe, Førsteamanuensis/Psykologspesialist Klinikk for barn og familier, Psykologisk institutt, UiO

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Filmklipp far og sønn i butikken Refleksjon Hva tenker jeg om det som skjer? Hvilke tanker og følelser

Detaljer

Ekstern høring revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på temaet Vold og seksuelle overgrep mot gravide

Ekstern høring revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på temaet Vold og seksuelle overgrep mot gravide 1 Helsedirektoratet v/rådgiver Kjersti Kellner Dato 4. februar 2014 Deres ref.: 13/10865-1 Kjersti Kellner Vår ref.: MPH Ekstern høring revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

05.11.15. Hva har vi oversett? (Keyes, 2005;2009) Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes, 2012)

05.11.15. Hva har vi oversett? (Keyes, 2005;2009) Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes, 2012) Regional Nettverkskonferanse Bodø, 05-06.11.15 Helsefremmende arbeid: Med fokus på styrker og ressurser Lisa Vivoll Straume Ph.D / Faglig leder Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes,

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO

Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO Forstå grunnlag for kommunikasjon og interaksjon mellom mennesker i en arbeidssituasjon, som for eksempel mellom leder/underordnet, mann/kvinne, ung/gammel, frisk/syk

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Motiverende intervju- og endringsfokusert veiledning i arbeid med

Motiverende intervju- og endringsfokusert veiledning i arbeid med Motiverende intervju- og endringsfokusert veiledning i arbeid med Overvekt blant barn og unge Konferanse i Tune rådhus 9. mars 2016 Anne Høiby 1 Definisjon av MI MI er en samarbeidende samtalestil som

Detaljer

KOMMUNIKASJONSFERDIGHETER

KOMMUNIKASJONSFERDIGHETER KOMMUNIKASJONSFERDIGHETER Dag 1 del to side 1 Kommunikasjonsferdigheter FREMME EMPATISK LYTTING GJENNOM Bekrefte Åpne spørsmål Oppsummere Reflektere Dag 1 del to side 2 Bekreftelse Å kjenne seg bekreftet

Detaljer

Psykologspesialist Ragnhild Onsøien

Psykologspesialist Ragnhild Onsøien Hvordan snakke med foreldre når en er bekymret for barnet Psykologspesialist Ragnhild Onsøien 2012 Lært atferd for å få sin vilje Faren snakker ikke med han Atferd som del av mønster Tidligere erfaringer

Detaljer

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Familie fra Eritrea som har vært i Norge i tre år, bosatte flyktninger. De har en jente på 5 mnd. og en gutt på 3 år. Far snakker

Detaljer

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Karakteristika som man finner hos foreldre til barn utsettes for omsorgssvikt:

Detaljer

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Håkon Stenmark Psykolog, Spesialist i klinisk psykologi Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Funn

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til

Detaljer

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus «Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter

Detaljer

COACHING I PPT LANDSDELSSAMLING ALTA 19.09.2012

COACHING I PPT LANDSDELSSAMLING ALTA 19.09.2012 COACHING I PPT LANDSDELSSAMLING ALTA 19.09.2012 TANKESETT RELASJON FERDIGHETER METODIKK PERSONLIG COACHINGROLLE COACHING/veiledningsHUSET Handle Lære Skape Endre Filosofi Psykologi Kom.teori Ledelse Susann

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Behandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015

Behandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015 Behandling - en følelsesmessig mulighet Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015 Emosjonell kompetanse Å gjenkjenne følelser Å kommunisere følelser Å tåle følelser Følelser en historie Gamle Hellas Middelalderen

Detaljer

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Studentoppgave 1. klasse, deltid Innledning Jeg vil i denne oppgaven skrive om barns selvfølelse og selvbilde, og hvordan den voksnes rolle i det

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Ergoterapeut Mari Aanensen Enhet for fysikalsk medisin og forebygging Sørlandet sykehus Kristiansand HVORFOR KAN DETTE VÆRE NYTTIG FOR DERE? Større innsikt

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK. 1 Definisjon på mobbing: 1. «mobbing er når en person gjentatte ganger over en viss tid blir utsatt

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

starter lenge før fødsel

starter lenge før fødsel 29 Foreldreskap tidlig i livet: Å bli mamma starter lenge før fødsel I et svangerskap gjennomgår kvinnen en reorganisering av psyken, som gjør henne bedre forberedt til å ta ansvar for barnet ved fødselen.

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014 Kriseteamskulen fordjupningsdag 6 Meir om psykososial førstehjelp og omsorg psykolog, spesialkonsulent RVTS-Vest med moment henta frå «Psykososial Førstehjelp, en Felthåndbok» til norsk ved NKVTS (2011)

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens Samhandling og kommunikasjon med personer med demens Synnøve Bremer Skarpenes Fagkonsulent/vernepleier/prosjektkoordinator NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Hvordan du gjør det er kanskje viktigere

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Heidi Jacobsen Psykolog Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør. Helsesøsterkongressen,

Detaljer

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq

Detaljer

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å

Detaljer