Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid

Transkript

1 Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid D A G 3 EPDS og utvikling av samtaleferdigheter Dag 3 side 1

2 Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, R.BUP Øst og Sør Hovedmålsettinger: Styrking av tiltak som fremmer sped- og småbarns psykiske helse Være brobygger mellom praksisfelt, undervisning og forskning, mellom første- og annenlinjetjenesten innen området utsatte sped- og småbarn Bidra til å utvikle, evaluere og kvalitetssikre systematiske tiltak både i første- og annenlinjetjenesten og tverrsektorielle samarbeidsmodeller Resultatmålet er at flere sped- og småbarn og deres familier får tilpasset og effektiv hjelp på et tidligst mulig tidspunkt 5 regionsentre, RKBU og R-BUP Dag 3 side 2

3 Program for dag 3 Utvikling, samspill og tilknytning Psykiske reaksjoner i forbindelse med svangerskap og barseltid Innføring i Edinburghmetoden Skjemaet og støttesamtalen Samtaleferdigheter og gruppeøvelser Dag 3 side 3

4 Hvorfor er det viktig å tilby psykisk helsehjelp i svangerskap- og barseltid? Graviditetsfasen med sine 9 måneder gir en unik mulighet for utvikling av det psykologiske svangerskapet Alle gravide har nytte av å bli møtt med empati og innlevelse der de gis anledning til å utforske forventninger; både de gledesfylte og de angstfylte Opplevelser av stress, konflikter, depresjon og angst kan forstyrre det psykologiske svangerskapet, og skape vansker i møtet med barnet Opplevelser av depresjon og angst kan belaste parforholdet og dermed relasjonen til mors viktigste støttespiller i barnets første leveuker Hjerneutviklingen er spesielt rask i fosterstadiet og det første spedbarnsåret og svært sensibel for bl.a. stress og lite sensitive omsorgspersoner Kilde: Slinning, K. & Eberhard-Gran, M Dag 3 side 4

5 Viktige trekk i hjerneutviklingen Sped- og småbarnsalder (inkl. fosterstadiet) er en viktig formingsperiode for utvikling av hjernens synapsenettverk og i denne perioden legges det til grunn utviklingsveier som kan være vanskelige å endre senere Både etableringen av synapser mellom nevroner og programmeringen av nevrokjemisk respons, er avhengig av erfaring. Den mest sensitive perioden for denne utformingen er de første årene. Konsekvenser for resten av levetiden. (Balbernie 2001) Dag 3 side 5

6 Viktige trekk i hjerneutviklingen Dag 3 side 6

7 En transaksjonell forståelse av utvikling Utvikling er en prosess hvor barnet endres i samspill med sine omgivelser over tid, samtidig som barnet med sine individuelle karakteristika også påvirker og endrer sine omgivelser (Sameroff, 1998). Dag 3 side 7

8 Moren, spedbarnet og dyaden Den dyadiske interaksjonen kan bli svekket både på grunn av risiko knyttet til mor og av risiko knyttet til spedbarnet Mor: mentale helseproblemer, rusproblemer, lav sosio økonomisk status og høyt nivå av foreldrestress (e.g. Field, 1984, 1995; Hans, 1992; Hoff et al., 2002; Kelly, 1992, 1998) Spedbarnet: eksponert for rus, stress el. l. i mors liv, lave fødselsparametre, reguleringsvansker og vanskelig temperament (f. eks. høy reaktivitet og negativ emosjonalitet) (e.g. Hans & Jeremy, 2001; Moe & Slinning, 2001; Mäntymaa et al., 2006) Dag 3 side 8

9 Transaksjonell forståelse ved f.eks nedstemthet Dag 3 side 9 Barnet er altfor villig til å samarbeide til å tilpasse seg de voksne. Jesper Juul ditt kompetente barn

10 Konsekvenser av tidlige belastninger Det er beskrevet både strukturelle og funksjonelle nevrobiologiske konsekvenser av tidlige belastende hendelser (Gross 2004, som ref. i Myhre et al 2006). Eks. barn utsatt for omsorgssvikt, alvorlige psykologiske traumer, fysisk mishandling, seksuell misbruk av barn i de første leveår, kan føre til feil oppkobling av nerveforbindelsene i hjernen (Schore, 1994). Slike endringer kan være varige eller forbigående. Vet ikke nok om hva som gjør slike endringer varige. Hjernens iboende plastisitet gir betydelig potensial for læring og tilpasning, men også sårbarhet. Uheldig påvirkning/manglende stimulering kan ha alvorlige konsekvenser for senere fungering. Dag 3 side 10

11 Det psykologiske svangerskapet Det handler om: Kontakt med følelser og fantasier åpner for innlevelse i og tilstedeværelse sammen med barnet Refleksjon: Hva fikk jeg med meg fra mine foreldre på godt og vondt Hvem blir jeg som foreldre Barnet jeg var og barnet jeg venter Hvordan vil min partner være som omsorgsperson og hvordan kan vi leve sammen i en ny virkelighet Dag 3 side 11

12 Mannens reaksjoner Noen menn øker sin følsomhet, sitt engasjement og sin omsorg Noen menn kan få økende somatiske plager Noen menn utagerer ved overmot økt alkoholforbruk mer overtidsarbeid Utroskap En studie viser at 2% gravide var utsatt for vold (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) Studier viser også sammenheng mellom fødselsdepresjon og vold Dag 3 side 12

13 Fedre som pårørende Ny emosjonell og praktisk dimensjon når mor er syk og de må ta hovedansvaret Revurdering av forholdet til partner Ideen om seg selv som mann, far og forholdet til barnet og parhorholdet i nytt lys Praktiske endringer: i forhold, til partner, barnet og jobb Mulighet og mestring I møte med hjelpeapparatet: sårbarhet, tillit, informasjonsbehov, familieperspektiv Dag 3 side 13

14 Utvikling av det psykologiske svangerskapet hos mor og far Det er store individuelle forskjeller. Det kan skje gjennom hele svangerskapet og også etter fødsel og likevel gå bra, men det kan også være et faresignal dersom prosessen ikke kommer i gang. Dette er en ubevisst prosess som inneholder både kognitive og emosjonelle elementer som bidrar til evnen til å forestille seg et annet menneske. Dag 3 side 14

15 Barnets medfødte sosiale kompetanse Spedbarnet viser preferanse fra fødselsøyeblikket når mor snakker og det kan snu seg mot lyden av mors stemme Spedbarnet kan gjenkjenne morens ansikt Spedbarnet viser flere kontaktsignaler helt fra begynnelsen av, ofte er de svært kortvarige Spedbarnet viser også mange pausesignaler helt fra begynnelsen av Spedbarnet kan imitere flere uttrykk og gester Spedbarnet er helt avhengig av beskyttelse og omsorg for å overleve Spedbarnet påvirkes gjennom rytmer og mønstre som det bærer med seg gjennom implistitte hukommelsesmekanismer Plastisiteten innebærer stort potensial for læring og utvikling og er derfor svært sårbar for miljøet Dag 3 side 15

16 Tilknytning Medfødt biologisk forutsetning i barnet for å skape tilknytning. Miljøbetingelsene bestemmer tilknytnings-type Individuelle forskjeller i tilknytning kan forstås som ulike atferdsstrategier for å mestre stress En selvbeskyttende strategi Et mønster i en spesifikk relasjon Lærer barn å bruke kontekst-spesifikk strategi for å forbli trygge Lærer barn å skape mening av informasjon Dag 3 side 16

17 Tilnytningsmønstre Trygg: foreldrene er sensitive og responsive. Barnet kan konsentrere seg om andre ting. Utrygg unnvikende: foreldrene er relativt avvisende. Barnet må klare seg selv. Utrygg ambivalent: foreldrene er lite sammenhengende. Barnet må passe på. Utrygg desorganisert: foreldrene foretar overgrep, utagerer eller ruser seg. Barnet står i en uløselig situasjon. Dag 3 side 17

18 Hvilken strategi er best? Alle er best for noen problem Ingen er best for alle problem Vi behøver alle for å være trygge Strategien skaper trygghet Dag 3 side 18

19 Hva fremmer trygg tilknytning? Inntoning: moren bringer egen indre tilstand i samklang med barnet. Skjer umiddelbart uten å innebære kognitive prosesser. Matching av følelsen barnet uttrykker: må være avpasset i tid og intensitet. Barnet opplever en indre tilstand av balanse og sammenheng i eget sinn og kropp. Tilknytningspersonen er tilstede, beskytter og trøster Dag 3 side 19

20 Tidlig tilknytning og senere helseproblem Trygg tilknytning Utrygg tilknytning Unngående og ambivalent Utrygg tilknytning Desorganisert 10% psykiske lidelser i voksen alder 17 % psykiske lidelser i voksen alder 55 % psykiske lidelser i voksen alder Dag 3 side 20

21 Vi vet altså at: Spedbarnet har medfødt sosial kompetanse Mødres psykiske og fysiske helse i svangerskapet har betydning for fosterutviklingen og det nyfødte barnets helse og tidlige tilknytning Sped-og småbarns tidlige erfaringer har stor betydning for hjernens endelige utvikling Sårbare sped- og småbarn krever spesielt tilrettelagt omsorg for å sikre en optimal utvikling Tidlig inntreden av problemer har sterk sammenheng med vansker på senere alderstrinn når det er mange risikofaktorer stabilt til stede over tid I familier der både foreldre og barn er sårbare, slik som i familier hvor foreldrene har rusproblemer, er risikoen størst for en uheldig utvikling, og det er i særlig overfor disse familiene det er behov for tidlig innsats Dag 3 side 21

22 Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid Postpartum blues (barseltårer) 50-80% Symptomer på nedstemthet 8-15% Fødselspsykose 1-2 NB. Andre medisinske tilstander (stoffskiftesykdom) Dag 3 side 22

23 Ulike begreper Pre: før Post: etter Natal (fra natalis): tidspunkt for fødsel Partum (fra partus): fødsel Svangerskapsdepresjon: oppstår i løpet av svangerskapet Fødselsdepresjon: antyder at selve fødselen er en direkte årsak til postpartumdepresjon Postpartumdepresjon: etterfødselsdepresjon eller barseldepresjon Dag 3 side 23

24 Kjennetegn ved fødselsdepresjon Nedstemthet/tristhet/manglende glede Spenning/angst og uro Lav selvfølelse/skyldfølelse/selvbebreidelse Avvisning av barnet eller klamring til barnet Konsentrasjonsproblemer Aggresjon og irritasjon Somatiske plager Forstyrrelser med hensyn til mat og søvn Tanker om å skade seg selv og barnet Dag 3 side 24

25 Risikofaktorer Tidligere depresjoner eller angst Depresjoner under graviditeten Dårlig forhold til partner Dårlig relasjon til egne foreldre, utrygg tilknytningsstil Lav sosial støtte, lite sosialt nettverk Negative livshendelser eller tap siste 12 mnd Fattigdom Fremmedspråklig Arbeidsløs Dag 3 side 25

26 Konsekvenser av en ubehandlet depresjon Nedstemthet kan gå over i en depresjon Depresjon kan forstyrre opplevelsen av barnet i magen eller spedbarnet og dermed de psykologiske båndene som er drivkraften i å forstå barnet Samlivsproblemer Problemer i andre forhold (arbeid, venner, familie etc.) Isolasjon og ensomhet Kan påvirke relasjonen til partner Påvirker familiestruktur og rollefordeling i den nyetablerte familien Dag 3 side 26

27 Presiseringer Det finnes ikke belegg for at postpartum depresjon er en egen type depresjon som skiller seg vesentlig fra depresjon som oppstår i andre perioder av livet Flere forskningsfunn tyder imidlertid på at barselperioden kan være en følelsesladet fase som hos noen kan utløse gamle bekymringer Søvnmangel, problemer med amming, følelse av stort ansvar, tretthet og fysiske plager kan alle være med på å utløse depresjon Til tross for relativ omfattende forskning er det foreløpig ingen støtte for ideen om at hormonelle faktorer i vesentlig grad bidrar til å utløse en barseldepresjon Kilde: Musters et al. BMJ 2008 Dag 3 side 27

28 Barnets reaksjon på mors depresjon Avhenger av depresjonens alvorlighetsgrad, varighet og i hvilken grad det påvirker mors sensitivitet overfor barnet, fars psykiske helse og andre risikofaktorer Spedbarnet kan utvikle: selvreguleringsvansker; søvn, mat, våkenhet oppmerksomhetsvansker uro og irritabilitet viser mindre tilknytningsatferd tilbaketrekkende atferd og svak blikkontakt mindre motstandskraft mot stress mindre evne til å balansere følelser (emosjonsreguleringsvansker) Samspillets flyt og rytme påvirkes Mindre berøring Dag 3 side 28

29 Lavterskeltiltak: Psykologisk støttebehandling i kommunehelsetjenesten Evidens for positiv effekt: Identifisering av mødre med depresjonssymptomer kombinert med psykologisk støttebehandling gitt av helsesøstre, ga vedvarende lavere forekomst av depresjon et år etter fødselen sammenlignet med deprimerte som kun hadde vanlig oppfølging ved helsestasjonen Målet er Tidlig Intervensjon slik at gravide og spedbarnsfamilier får tidlig hjelp Kilde: Morell et al 2009; Glavin, 2009; Kunnskapssenteret 2013 Dag 3 side 29

30 Edinburghmetoden: Kartlegging og behandling av depresjon i svangerskap og barseltid % har moderate til høye depresjonssymptomer i perinatalfasen Selvutfyllingsskjemaer som EPDS gir mulighet for brukermedvirkning og egen refleksjon Flertallet av kvinner som fyller ut EPDS-skjema har ikke rapport om ubehag (Buist m. fl., 2006), mange opplever det som positivt EPDS har gode måleegenskaper Positiv effekt av støttesamtaler er dokumentert (Morell, 2009) Dag 3 side 30

31 Edinburghmetoden: Kartlegging og behandling av depresjon i svangerskap og barseltid forts. Screening med EPDS forutsetter en umiddelbar empatisk dialog og tilbakemelding til alle kvinner uavhengig av graden av vansker Forutsetter at det er lagt til rette for et differensiert og lett tilgjengelig støtte- og behandlingstilbud Dag 3 side 31

32 EPDS The Edingburgh Postnatal Depression Scale Cox, Holden & Sagovsky, 1987 Screeningsinstrument, selvrapporteringsskala Oversatt til 40 språk Validert i mange land, bl.a. i 2 norske studier Kan brukes av helsestasjonspersonell som er trenet i metoden Godt grunnlag for samtale om depresjon og psykisk helse Forutsetter kunnskap om nedstemthet og depresjoner i perinatalperioden EPDS er ikke tilstrekkelig for å sette diagnosen depresjon og erstatter ikke en klinisk vurdering EPDS er kun et hjelpemiddel for å fokusere på depressive plager Krever opplæring og veiledning («the scale is only as good as the person using it») Dag 3 side 32

33 Dag 3 side 33

34 Oversatt til norsk ved Eberhard-Gran, M. Dag 3 side 34

35 Koding av EPDS-skjema 1. Jeg har kunnet le og se det komiske i en situasjon (0) like mye som vanlig (1) ikke riktig så mye som jeg pleier (2) klart mindre enn jeg pleier (3) ikke i det hele tatt 6. Jeg har følt at det har blitt for mye for meg (3) ja, jeg har stort sett ikke fungert i det hele tatt (2) ja, iblant har jeg ikke klart å fungere som jeg pleier (1) nei, for det meste har jeg klart meg bra (0) nei, jeg har klart meg like bra som vanlig 2. Jeg har gledet meg til ting som skulle skje (0) like mye som vanlig (1) noe mindre enn jeg pleier (2) klart mindre enn jeg pleier (3) nesten ikke i det hele tatt 3. Jeg har bebreidet meg selv uten grunn når noe gikk galt (3) ja, nesten hele tiden (2) ja, av og til (1) ikke særlig ofte (0) nei, aldri 4. Jeg har vært nervøs eller bekymret uten grunn (0) nei, slett ikke (1) nesten aldri (2) ja, i blant (3) ja, veldig ofte 7. Jeg har vært så ulykkelig at jeg har hatt vanskelig med å sove (3) ja, for det meste (2) ja, i blant (1) ikke særlig ofte (0) nei, ikke i det hele tatt 8. Jeg har følt meg nedfor eller ulykkelig (3) ja, det meste av tiden (2) ja, ganske ofte (1) ikke særlig ofte (0) nei, ikke i det hele tatt 9. Jeg har vært så ulykkelig at jeg har grått (3) ja, nesten hele tiden (2) ja, veldig ofte (1) ja, det har skjedd i blant (0) nei, aldri 5. Jeg har vært redd eller fått panikk uten grunn (3) ja, svært ofte 10. Tanken på å skade meg selv har streifet meg (2) ja, noen ganger (3) ja, nokså ofte (1) sjelden (2) ja, av og til (0) nei, aldri (1) ja, så vidt (0) aldri

36 Enkle skåringsprosedyrer ( Eberhardt-Gran & Slinning, Berle mfl, 2003) Hvert ledd gis en skåre mellom 0 3 Totalsummen varierer fra 0 30 Skåre 0 9: symptomer innen normalvariasjonen Skåre 9 11: mulig depresjon, vurder støttesamtaler Score 12 eller høyere: mulig sannsynlighet for depresjon, bør utredes Sumskårene formidles ikke direkte til mor, de benyttes kun som et hjelpemiddel til å få et første innblikk i hvordan mor har det, og tas som utgangspunkt i samtalen som følger umiddelbart etter utfyllingen. Sumskåren kan benyttes ved viderehenvisninger for å gi et bilde av hvor alvorlig mors depresjonssymptomer er. Dag 3 side 36

37 FILM D A G 3 Dag 3 side 37

38 Praktisk bruk av Edinburghmetoden Informasjonsskriv deles ut i begynnelsen av svangerskapet og ved helsesøsters hjemmebesøk etter fødsel Jordmor og helsesøster informerer om psykisk sårbarhet i svangerskap og barseltid og hvorfor alle kvinner får tilbud om deltakelse i Edinburgh-metoden Informasjonsskrivet forklarer EPDS-skjemaet og rutiner for journalføring, oppbevaring og eventuelt henvisningsmuligheter Kvinnen selv fyller ut skjemaet mens hun sitter i ro og fred på helsesøster eller jordmors kontor. Det tar ca 5 10 minutter å fylle ut EPDS-skjemaet og jordmor/helsesøster gjennomgår svarene med kvinnen selv Koding av EPDS-skjemaet krever liten tid etter litt øvelse. Det sentrale er samtalen og hva som fremkommer i denne, ikke selve sumskåren (sumskåren skal ikke brukes i samtalen). Dag 3 side 38

39 Eksempel på informasjonsskriv til foreldrene Dag 3 side 39

40 Bruk av oversettelser Validerte versjoner av EPDS Kulturelle forhold Bruk av tolk Likeverdige og gode helsetjenester Manglende bruk av tolk i helsevesenet Bruk av ikke-kvalifiserte tolker Tidkrevende Upraktisk Dårlig tilgjengelighet på gode tolker Dag 3 side 40

41 Øvelse Gå sammen to og to. En er jordmor eller helsesøster og den andre er kvinnen som kommer til konsultasjon Ønsk velkommen til helsestasjonen og presenter informasjonsskrivet Etter 5 minutter bytter dere roller Refleksjoner i plenum: Hvordan ble du ønsket velkommen? Hvordan ble verktøyet presentert? Ble gangen i konsultasjonen tydelig? Andre refleksjoner? (Tidsbruk ca. 20 min til sammen) Dag 3 side 41

42 Journalføring dokumentasjon Under svangerskapet skrives nødvendig informasjon inn i helsekort for gravide. Videreformidling av informasjon avtales med kvinnen (informert samtykke). Etter 6 uker Dersom Edinburgh-metoden ikke avdekker noe som krever videre oppfølging skrives en nøytral tekst i barnets helsekort, som f.eks «EPDS utført». Dersom kvinnen skal følges opp med videre samtaler skrives «EPDS utført, oppretter generell journal på mor», øvrig informasjon skrives i den generelle journalen som opprettes. Videreformidling av informasjon avtales med kvinnen (informert samtykke) Dag 3 side 42

43 Anbefalinger avdekke og tilby hjelp Systematisk bruk av EPDS på alle Anerkjenne alle svar Tilby støttesamtaler ved moderate depresjoner eller om det fremkommer noe i den umiddelbare samtalen som krever oppfølging. Motiver for viderehenvisning ved alvorligere depresjoner. Jordmor/helsesøster bør motta regelmessig veiledning av psykolog eller andre med behandlingskompetanse. Dag 3 side 43

44 Fordeler ved bruk av EPDS Alle får tilbudet, ingen stigmatisering Krever kun en rask titt på det utfylte skjemaet for å starte samtalen Åpner opp for å snakke om følelser Mor får tid til å tenke selv og er med på å sette agendaen Strukturerer samtalen med mor Tydeliggjør hvem som trenger viderehenvisning Gir trygghet for at flere fødselsdepresjon blir oppdaget og behandlet Dag 3 side 44

45 Risiko ved bruk av EPDS Økt sjanse for misbruk av skalaen ved mangelfull opplæring og veiledning Manglende ivaretakelse av foreldre etter at de har fortalt om hvordan de har det Noen foreldre som kommer med vanskelige følelser, har opplevd å bli avvist med et skjema i stedet for å bli lyttet til Noen jordmødre/helsesøstre tilbyr ikke støttesamtaler ved moderate depresjoner på tross av opplæring og veiledning Avdekke alvorlige problemer uten rutine for henvisning til fastlege og viderehenvisning til spesialisthelsetjenesten Manglende tilbud i spesialisthelsetjenesten Helsesøster eller jordmors sensitivitet kan avgjøre hvor mye kvinnen forteller? Dag 3 side 45

46 Øvelse Tenk på en mor du har hatt kontakt med i det siste og fyll ut skjemaet med hennes stemme Deretter skårer du skjemaet Steve Lovegrove/ScanStockPhoto Dag 3 side 46

47 Øvelse: De som skårer lavt på EPDS Jeg ser du har sovet godt og hatt lite bekymringer den siste uken. Beskriver det hverdagen din? Hvem er dine viktigste støttepersoner? Hva er det de bidrar med som gjør at du opplever å ha det godt? Gå sammen to og to. En er jordmor eller helsesøster og den andre er kvinnen som kommer til konsultasjon. Bytt etter hvert på rollene. Gi mor tilbakemelding ut fra lav EPDS skåre Spør mor om det er noe annet hun vil ta opp Da ønsker jeg deg og mannen din et fortsatt godt svangerskap Vi sees om Hvilken følelse satt du igjen med etter konsultasjonen Dag 3 side 47

48 De som har moderate skårer får umiddelbart en støttesamtale pluss tilbud om ny samtale Forskning viser at støttesamtaler hjelper 80 % av kvinnene med moderate depresjoner Forutsetter at samtalene har utgangspunkt i forståelse av teori, praksis og at «lytteren» også er villig til å observere seg selv i dialogen Forutsetter tid og egnet rom Forutsetter veiledning for å styrke egen dialogkompetanse Dag 3 side 48

49 Støttesamtaler Muligheter gjennom: Den ufrivillige gjenkalling skaper mulighet for endring Kan få kontakt med det som er fortrengt Refleksjonens betydning Kan foreta utsortering i fht partner, tydeliggjøre seg selv, egne følelser og behov Kan finne nye strategier Dag 3 side 49

50 Den gode dialogen Anerkjennelse Respekt Ekthet Empati; innsikt,forståelse og innlevelse i det kvinnen forteller om Reflekterer utsagn som forsterker, klargjør og utdyper kvinnens indre opplevelse Dag 3 side 50

51 Egenskaper ved hjelper som fremmer mentalisering hos foreldre Engasjement, interesse og varme Genuinitet Ønske om å forstå andre, ikke-vitende holdning Anerkjennende holdning Stimulere til undring, utforsking og nysgjerrighet på eget og andres sinn Det uforståelige kan bli forståelig gjennom utforsking og dialog Dag 3 side 51

52 Døråpnere Nonverbale Ansiktsuttrykk Øyekontakt Kroppsspråk Berøring Stemmens klang Nonverbalt følge Stillhet Verbal Stille spørsmål Speile følelser Sammenfatte Gjenta nøkkelord Oppmuntre Reformulere Pauser Fra kommunikasjon i praksis Tom og Hilde Eide Dag 3 side 52

53 Forutsetninger Størst mulig overensstemmelse mellom det verbale og det nonverbale Et budskap får gjennomslag på grunn av hjelperens måte å være på Frampå: hjelperen tar plass Mer bakoverlent: mor får rom Helbredelse ligger som mulighet i dypet av individet selv Dag 3 side 53

54 Verbal bekreftelse Under felles utforsking er det sentralt at den profesjonelle lytter og bekrefter: Formidler tydelig at du har hørt og forstått deres budskap (dette betyr ikke at du må være enig med dem) Lytter aktivt til det foreldrene sier Samtalen kan bidra til å dempe angst og uro hos foreldre Stimulerer til videre refleksjon og utforsking av temaet Bruk korte anerkjennende kommentarer som «jeg forstår», «ja», «huff da», «så bra» osv. Kan gjenta ord som foreldrene sier Be om mer informasjon: «kan du fortelle mer om det», «bare fortsett» osv. Dag 3 side 54

55 Å forstå det foreldrene sier Hvis du ikke er helt sikker på om du har forstått det foreldrene sier, må du bekrefte eller utforske videre for å forstå meningen i det som sies, for eksempel: «Du føler» «Sett fra ditt ståsted» «Det jeg hører du sier» Hvis du overhodet ikke forstår hva foreldrene mener, kan du for eksempel si: «Jeg lurer på» «Forstår jeg deg riktig når jeg tror du sier» «Kan du forklare hva det betyr for deg» Dag 3 side 55

56 Øvelse: Aktiv lytting Hjelperen skal nå innta en lyttende posisjon i samtalen Start med et åpent spørsmål (hva eller hvordan) om hvordan mor har det. Hjelperen skal så lytte aktivt og gi tett nonverbal og verbalt følge ved eksempel interesserte nikk og korte uttrykk som «mm», «ja», «jeg forstår» Bruk 3 minutter hver på denne oppgaven Dag 3 side 56

57 Refleksjon Hvordan var det å følge den andre, og støtte uten å gripe inn? Hvordan var det å bli fulgt på denne måten? Hvordan utviklet samtalen seg? Andre ting? Dag 3 side 57

58 Hindringer i aktiv lytting Forutintatthet (fordommer) om den andre Forhastede slutninger Antakelser om innholdet Uoppmerksomhet Selektiv lytting Overdreven snakking selv Utålmodighet Manglende innlevelse og engasjement Frykt og usikkerhet Antakelse om at feilen er hos den andre Distraksjon Tidspress Støy og uro Dag 3 side 58

59 Hva gjør samtalen hjelpsom? Oppfatter hjelpen som positiv Intersubjektivitet Anerkjennelse Dag 3 side 59

60 Øvelse: Oppmuntrende ferdigheter Gå sammen to og to. Den ene er helsesøster, jordmor eller helsearbeider og den andre er en kvinne som har skåret 10 på EPDS Hjelperen starter med et åpent spørsmål. Når den andre begynner å fortelle viser hjelperen interesse og gir rom ved å bruke uttrykk som «fortell videre», «kan du si litt mer om det». Understøtt med å følge opp verbalt og nonverbalt i tillegg Unngå å gi råd eller komme med forslag Bytt roller slik at begge får øve seg Dag 3 side 60

61 Refleksjon Hvordan var det å oppmuntre? Hvordan var det å bli oppmuntret? Andre ting? BananaStock Dag 3 side 61

62 Hvordan møte kvinner med alvorlig depresjon Vis medfølelse og innlevelse Det er viktig med et åpent, men direkte spørsmål om kvinnen har tatt opp problemstillingene hun nå forteller om med fastlegen Spør etter tidligere erfaringer med hjelpere Tillatelse til samtaler med fastlegen (og evt. andre) Dag 3 side 62

63 Å inngi håp Vår erfaring er at det oppleves som hjelpsomt å motta støtte nettopp i denne fasen Det er stadig flere innen behandlingsapparatet som er spesielt interessert i nettopp dette å være gravid eller å være spedbarnsmor Det er mange gravide og barselkvinner som har et behov og velger å motta hjelp Forskning viser faktisk at tilbakevendende depresjon kan forebygges dersom kvinnen får kontakt og behandling nettopp i svangerskapog barseltid Dag 3 side 63

64 Avslutning Dette er like viktig som å starte på en god måte Du kan vise til at du må avslutte om ti minutter Bruk litt tid på avslutningen Hva har dere snakket om? Hva har evt. blitt avtalt? Ble hensikten med samtalen oppnådd? Hvordan opplevde kvinnen samtalen? Hva er det som gjenstår? Ny avtale! Dag 3 side 64

65 Etterarbeid Sett av noen minutter til dette Sikre egen utvikling lær av egne erfaringer og faglige refleksjoner Hva gikk bra/mindre bra? Hvorfor ble det slik? Hva formidlet kvinnen? Hva bør du huske til neste gang? Hva lærte du som også er nyttig for samtaler med andre foreldre? Behov for veiledning/refleksjon sammen med kollega? Dag 3 side 65

66 Kvinners opplevelse (Morell, 2009) Gjenkjenner vansker og handler ut fra det Søker hjelp indirekte for baby som en måte å søke egen hjelp på Følger ofte råd fra familie og venner Opplever hjelpesøkerprosessen som vanskelig Spesielt å innrømme vansker og opplevelsen av ikke å lykkes Ønsker å framstå som mestrende Redd for at barnet skal tas fra dem Redd for hva andre tenker om dem Opplever ekstra press fra andre mødre som framstår som mestrende eller vellykkede Avslår tilbud om støttesamtale med helsesøster dersom de ikke opplever å få følelsesmessig støtte eller som de ikke kjente, eller ikke var fornøyd med Dag 3 side 66

67 Samarbeid om tiltaksnettverk Det må finnes et lett tilgjengelig og differensiert tiltaksnettverk for identifiserte kvinner der også barne- og familieperspektivet ivaretas. Andre tjenester: fastlege, BUP, DPS, kommunepsykolog, kommunal psykisk helsetjeneste, Andre tiltak: Marte Meo, ICDP, samspillveiledning, gruppetilbud, Tiltaksnettverket kartlegges og gjøres kjent for alle involverte. Andre tiltak: tilby kvinnen tiltak etter ønske og behov, tilpasset type vansker, varighet og alvorlighetsgrad Samarbeidsavtaler for å sikre et mest mulig helhetlig tjenestetilbud undertegnes mellom første- og andrelinje. Dag 3 side 67