Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid"

Transkript

1 Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid D A G 3 EPDS og utvikling av samtaleferdigheter Dag 3 side 1

2 Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, R.BUP Øst og Sør Hovedmålsettinger: Styrking av tiltak som fremmer sped- og småbarns psykiske helse Være brobygger mellom praksisfelt, undervisning og forskning, mellom første- og annenlinjetjenesten innen området utsatte sped- og småbarn Bidra til å utvikle, evaluere og kvalitetssikre systematiske tiltak både i første- og annenlinjetjenesten og tverrsektorielle samarbeidsmodeller Resultatmålet er at flere sped- og småbarn og deres familier får tilpasset og effektiv hjelp på et tidligst mulig tidspunkt 5 regionsentre, RKBU og R-BUP Dag 3 side 2

3 Program for dag 3 Utvikling, samspill og tilknytning Psykiske reaksjoner i forbindelse med svangerskap og barseltid Innføring i Edinburghmetoden Skjemaet og støttesamtalen Samtaleferdigheter og gruppeøvelser Dag 3 side 3

4 Hvorfor er det viktig å tilby psykisk helsehjelp i svangerskap- og barseltid? Graviditetsfasen med sine 9 måneder gir en unik mulighet for utvikling av det psykologiske svangerskapet Alle gravide har nytte av å bli møtt med empati og innlevelse der de gis anledning til å utforske forventninger; både de gledesfylte og de angstfylte Opplevelser av stress, konflikter, depresjon og angst kan forstyrre det psykologiske svangerskapet, og skape vansker i møtet med barnet Opplevelser av depresjon og angst kan belaste parforholdet og dermed relasjonen til mors viktigste støttespiller i barnets første leveuker Hjerneutviklingen er spesielt rask i fosterstadiet og det første spedbarnsåret og svært sensibel for bl.a. stress og lite sensitive omsorgspersoner Kilde: Slinning, K. & Eberhard-Gran, M Dag 3 side 4

5 Viktige trekk i hjerneutviklingen Sped- og småbarnsalder (inkl. fosterstadiet) er en viktig formingsperiode for utvikling av hjernens synapsenettverk og i denne perioden legges det til grunn utviklingsveier som kan være vanskelige å endre senere Både etableringen av synapser mellom nevroner og programmeringen av nevrokjemisk respons, er avhengig av erfaring. Den mest sensitive perioden for denne utformingen er de første årene. Konsekvenser for resten av levetiden. (Balbernie 2001) Dag 3 side 5

6 Viktige trekk i hjerneutviklingen Dag 3 side 6

7 En transaksjonell forståelse av utvikling Utvikling er en prosess hvor barnet endres i samspill med sine omgivelser over tid, samtidig som barnet med sine individuelle karakteristika også påvirker og endrer sine omgivelser (Sameroff, 1998). Dag 3 side 7

8 Moren, spedbarnet og dyaden Den dyadiske interaksjonen kan bli svekket både på grunn av risiko knyttet til mor og av risiko knyttet til spedbarnet Mor: mentale helseproblemer, rusproblemer, lav sosio økonomisk status og høyt nivå av foreldrestress (e.g. Field, 1984, 1995; Hans, 1992; Hoff et al., 2002; Kelly, 1992, 1998) Spedbarnet: eksponert for rus, stress el. l. i mors liv, lave fødselsparametre, reguleringsvansker og vanskelig temperament (f. eks. høy reaktivitet og negativ emosjonalitet) (e.g. Hans & Jeremy, 2001; Moe & Slinning, 2001; Mäntymaa et al., 2006) Dag 3 side 8

9 Transaksjonell forståelse ved f.eks nedstemthet Dag 3 side 9 Barnet er altfor villig til å samarbeide til å tilpasse seg de voksne. Jesper Juul ditt kompetente barn

10 Konsekvenser av tidlige belastninger Det er beskrevet både strukturelle og funksjonelle nevrobiologiske konsekvenser av tidlige belastende hendelser (Gross 2004, som ref. i Myhre et al 2006). Eks. barn utsatt for omsorgssvikt, alvorlige psykologiske traumer, fysisk mishandling, seksuell misbruk av barn i de første leveår, kan føre til feil oppkobling av nerveforbindelsene i hjernen (Schore, 1994). Slike endringer kan være varige eller forbigående. Vet ikke nok om hva som gjør slike endringer varige. Hjernens iboende plastisitet gir betydelig potensial for læring og tilpasning, men også sårbarhet. Uheldig påvirkning/manglende stimulering kan ha alvorlige konsekvenser for senere fungering. Dag 3 side 10

11 Det psykologiske svangerskapet Det handler om: Kontakt med følelser og fantasier åpner for innlevelse i og tilstedeværelse sammen med barnet Refleksjon: Hva fikk jeg med meg fra mine foreldre på godt og vondt Hvem blir jeg som foreldre Barnet jeg var og barnet jeg venter Hvordan vil min partner være som omsorgsperson og hvordan kan vi leve sammen i en ny virkelighet Dag 3 side 11

12 Mannens reaksjoner Noen menn øker sin følsomhet, sitt engasjement og sin omsorg Noen menn kan få økende somatiske plager Noen menn utagerer ved overmot økt alkoholforbruk mer overtidsarbeid Utroskap En studie viser at 2% gravide var utsatt for vold (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) Studier viser også sammenheng mellom fødselsdepresjon og vold Dag 3 side 12

13 Fedre som pårørende Ny emosjonell og praktisk dimensjon når mor er syk og de må ta hovedansvaret Revurdering av forholdet til partner Ideen om seg selv som mann, far og forholdet til barnet og parhorholdet i nytt lys Praktiske endringer: i forhold, til partner, barnet og jobb Mulighet og mestring I møte med hjelpeapparatet: sårbarhet, tillit, informasjonsbehov, familieperspektiv Dag 3 side 13

14 Utvikling av det psykologiske svangerskapet hos mor og far Det er store individuelle forskjeller. Det kan skje gjennom hele svangerskapet og også etter fødsel og likevel gå bra, men det kan også være et faresignal dersom prosessen ikke kommer i gang. Dette er en ubevisst prosess som inneholder både kognitive og emosjonelle elementer som bidrar til evnen til å forestille seg et annet menneske. Dag 3 side 14

15 Barnets medfødte sosiale kompetanse Spedbarnet viser preferanse fra fødselsøyeblikket når mor snakker og det kan snu seg mot lyden av mors stemme Spedbarnet kan gjenkjenne morens ansikt Spedbarnet viser flere kontaktsignaler helt fra begynnelsen av, ofte er de svært kortvarige Spedbarnet viser også mange pausesignaler helt fra begynnelsen av Spedbarnet kan imitere flere uttrykk og gester Spedbarnet er helt avhengig av beskyttelse og omsorg for å overleve Spedbarnet påvirkes gjennom rytmer og mønstre som det bærer med seg gjennom implistitte hukommelsesmekanismer Plastisiteten innebærer stort potensial for læring og utvikling og er derfor svært sårbar for miljøet Dag 3 side 15

16 Tilknytning Medfødt biologisk forutsetning i barnet for å skape tilknytning. Miljøbetingelsene bestemmer tilknytnings-type Individuelle forskjeller i tilknytning kan forstås som ulike atferdsstrategier for å mestre stress En selvbeskyttende strategi Et mønster i en spesifikk relasjon Lærer barn å bruke kontekst-spesifikk strategi for å forbli trygge Lærer barn å skape mening av informasjon Dag 3 side 16

17 Tilnytningsmønstre Trygg: foreldrene er sensitive og responsive. Barnet kan konsentrere seg om andre ting. Utrygg unnvikende: foreldrene er relativt avvisende. Barnet må klare seg selv. Utrygg ambivalent: foreldrene er lite sammenhengende. Barnet må passe på. Utrygg desorganisert: foreldrene foretar overgrep, utagerer eller ruser seg. Barnet står i en uløselig situasjon. Dag 3 side 17

18 Hvilken strategi er best? Alle er best for noen problem Ingen er best for alle problem Vi behøver alle for å være trygge Strategien skaper trygghet Dag 3 side 18

19 Hva fremmer trygg tilknytning? Inntoning: moren bringer egen indre tilstand i samklang med barnet. Skjer umiddelbart uten å innebære kognitive prosesser. Matching av følelsen barnet uttrykker: må være avpasset i tid og intensitet. Barnet opplever en indre tilstand av balanse og sammenheng i eget sinn og kropp. Tilknytningspersonen er tilstede, beskytter og trøster Dag 3 side 19

20 Tidlig tilknytning og senere helseproblem Trygg tilknytning Utrygg tilknytning Unngående og ambivalent Utrygg tilknytning Desorganisert 10% psykiske lidelser i voksen alder 17 % psykiske lidelser i voksen alder 55 % psykiske lidelser i voksen alder Dag 3 side 20

21 Vi vet altså at: Spedbarnet har medfødt sosial kompetanse Mødres psykiske og fysiske helse i svangerskapet har betydning for fosterutviklingen og det nyfødte barnets helse og tidlige tilknytning Sped-og småbarns tidlige erfaringer har stor betydning for hjernens endelige utvikling Sårbare sped- og småbarn krever spesielt tilrettelagt omsorg for å sikre en optimal utvikling Tidlig inntreden av problemer har sterk sammenheng med vansker på senere alderstrinn når det er mange risikofaktorer stabilt til stede over tid I familier der både foreldre og barn er sårbare, slik som i familier hvor foreldrene har rusproblemer, er risikoen størst for en uheldig utvikling, og det er i særlig overfor disse familiene det er behov for tidlig innsats Dag 3 side 21

22 Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid Postpartum blues (barseltårer) 50-80% Symptomer på nedstemthet 8-15% Fødselspsykose 1-2 NB. Andre medisinske tilstander (stoffskiftesykdom) Dag 3 side 22

23 Ulike begreper Pre: før Post: etter Natal (fra natalis): tidspunkt for fødsel Partum (fra partus): fødsel Svangerskapsdepresjon: oppstår i løpet av svangerskapet Fødselsdepresjon: antyder at selve fødselen er en direkte årsak til postpartumdepresjon Postpartumdepresjon: etterfødselsdepresjon eller barseldepresjon Dag 3 side 23

24 Kjennetegn ved fødselsdepresjon Nedstemthet/tristhet/manglende glede Spenning/angst og uro Lav selvfølelse/skyldfølelse/selvbebreidelse Avvisning av barnet eller klamring til barnet Konsentrasjonsproblemer Aggresjon og irritasjon Somatiske plager Forstyrrelser med hensyn til mat og søvn Tanker om å skade seg selv og barnet Dag 3 side 24

25 Risikofaktorer Tidligere depresjoner eller angst Depresjoner under graviditeten Dårlig forhold til partner Dårlig relasjon til egne foreldre, utrygg tilknytningsstil Lav sosial støtte, lite sosialt nettverk Negative livshendelser eller tap siste 12 mnd Fattigdom Fremmedspråklig Arbeidsløs Dag 3 side 25

26 Konsekvenser av en ubehandlet depresjon Nedstemthet kan gå over i en depresjon Depresjon kan forstyrre opplevelsen av barnet i magen eller spedbarnet og dermed de psykologiske båndene som er drivkraften i å forstå barnet Samlivsproblemer Problemer i andre forhold (arbeid, venner, familie etc.) Isolasjon og ensomhet Kan påvirke relasjonen til partner Påvirker familiestruktur og rollefordeling i den nyetablerte familien Dag 3 side 26

27 Presiseringer Det finnes ikke belegg for at postpartum depresjon er en egen type depresjon som skiller seg vesentlig fra depresjon som oppstår i andre perioder av livet Flere forskningsfunn tyder imidlertid på at barselperioden kan være en følelsesladet fase som hos noen kan utløse gamle bekymringer Søvnmangel, problemer med amming, følelse av stort ansvar, tretthet og fysiske plager kan alle være med på å utløse depresjon Til tross for relativ omfattende forskning er det foreløpig ingen støtte for ideen om at hormonelle faktorer i vesentlig grad bidrar til å utløse en barseldepresjon Kilde: Musters et al. BMJ 2008 Dag 3 side 27

28 Barnets reaksjon på mors depresjon Avhenger av depresjonens alvorlighetsgrad, varighet og i hvilken grad det påvirker mors sensitivitet overfor barnet, fars psykiske helse og andre risikofaktorer Spedbarnet kan utvikle: selvreguleringsvansker; søvn, mat, våkenhet oppmerksomhetsvansker uro og irritabilitet viser mindre tilknytningsatferd tilbaketrekkende atferd og svak blikkontakt mindre motstandskraft mot stress mindre evne til å balansere følelser (emosjonsreguleringsvansker) Samspillets flyt og rytme påvirkes Mindre berøring Dag 3 side 28

29 Lavterskeltiltak: Psykologisk støttebehandling i kommunehelsetjenesten Evidens for positiv effekt: Identifisering av mødre med depresjonssymptomer kombinert med psykologisk støttebehandling gitt av helsesøstre, ga vedvarende lavere forekomst av depresjon et år etter fødselen sammenlignet med deprimerte som kun hadde vanlig oppfølging ved helsestasjonen Målet er Tidlig Intervensjon slik at gravide og spedbarnsfamilier får tidlig hjelp Kilde: Morell et al 2009; Glavin, 2009; Kunnskapssenteret 2013 Dag 3 side 29

30 Edinburghmetoden: Kartlegging og behandling av depresjon i svangerskap og barseltid % har moderate til høye depresjonssymptomer i perinatalfasen Selvutfyllingsskjemaer som EPDS gir mulighet for brukermedvirkning og egen refleksjon Flertallet av kvinner som fyller ut EPDS-skjema har ikke rapport om ubehag (Buist m. fl., 2006), mange opplever det som positivt EPDS har gode måleegenskaper Positiv effekt av støttesamtaler er dokumentert (Morell, 2009) Dag 3 side 30

31 Edinburghmetoden: Kartlegging og behandling av depresjon i svangerskap og barseltid forts. Screening med EPDS forutsetter en umiddelbar empatisk dialog og tilbakemelding til alle kvinner uavhengig av graden av vansker Forutsetter at det er lagt til rette for et differensiert og lett tilgjengelig støtte- og behandlingstilbud Dag 3 side 31

32 EPDS The Edingburgh Postnatal Depression Scale Cox, Holden & Sagovsky, 1987 Screeningsinstrument, selvrapporteringsskala Oversatt til 40 språk Validert i mange land, bl.a. i 2 norske studier Kan brukes av helsestasjonspersonell som er trenet i metoden Godt grunnlag for samtale om depresjon og psykisk helse Forutsetter kunnskap om nedstemthet og depresjoner i perinatalperioden EPDS er ikke tilstrekkelig for å sette diagnosen depresjon og erstatter ikke en klinisk vurdering EPDS er kun et hjelpemiddel for å fokusere på depressive plager Krever opplæring og veiledning («the scale is only as good as the person using it») Dag 3 side 32

33 Dag 3 side 33

34 Oversatt til norsk ved Eberhard-Gran, M. Dag 3 side 34

35 Koding av EPDS-skjema 1. Jeg har kunnet le og se det komiske i en situasjon (0) like mye som vanlig (1) ikke riktig så mye som jeg pleier (2) klart mindre enn jeg pleier (3) ikke i det hele tatt 6. Jeg har følt at det har blitt for mye for meg (3) ja, jeg har stort sett ikke fungert i det hele tatt (2) ja, iblant har jeg ikke klart å fungere som jeg pleier (1) nei, for det meste har jeg klart meg bra (0) nei, jeg har klart meg like bra som vanlig 2. Jeg har gledet meg til ting som skulle skje (0) like mye som vanlig (1) noe mindre enn jeg pleier (2) klart mindre enn jeg pleier (3) nesten ikke i det hele tatt 3. Jeg har bebreidet meg selv uten grunn når noe gikk galt (3) ja, nesten hele tiden (2) ja, av og til (1) ikke særlig ofte (0) nei, aldri 4. Jeg har vært nervøs eller bekymret uten grunn (0) nei, slett ikke (1) nesten aldri (2) ja, i blant (3) ja, veldig ofte 7. Jeg har vært så ulykkelig at jeg har hatt vanskelig med å sove (3) ja, for det meste (2) ja, i blant (1) ikke særlig ofte (0) nei, ikke i det hele tatt 8. Jeg har følt meg nedfor eller ulykkelig (3) ja, det meste av tiden (2) ja, ganske ofte (1) ikke særlig ofte (0) nei, ikke i det hele tatt 9. Jeg har vært så ulykkelig at jeg har grått (3) ja, nesten hele tiden (2) ja, veldig ofte (1) ja, det har skjedd i blant (0) nei, aldri 5. Jeg har vært redd eller fått panikk uten grunn (3) ja, svært ofte 10. Tanken på å skade meg selv har streifet meg (2) ja, noen ganger (3) ja, nokså ofte (1) sjelden (2) ja, av og til (0) nei, aldri (1) ja, så vidt (0) aldri

36 Enkle skåringsprosedyrer ( Eberhardt-Gran & Slinning, Berle mfl, 2003) Hvert ledd gis en skåre mellom 0 3 Totalsummen varierer fra 0 30 Skåre 0 9: symptomer innen normalvariasjonen Skåre 9 11: mulig depresjon, vurder støttesamtaler Score 12 eller høyere: mulig sannsynlighet for depresjon, bør utredes Sumskårene formidles ikke direkte til mor, de benyttes kun som et hjelpemiddel til å få et første innblikk i hvordan mor har det, og tas som utgangspunkt i samtalen som følger umiddelbart etter utfyllingen. Sumskåren kan benyttes ved viderehenvisninger for å gi et bilde av hvor alvorlig mors depresjonssymptomer er. Dag 3 side 36

37 FILM D A G 3 Dag 3 side 37

38 Praktisk bruk av Edinburghmetoden Informasjonsskriv deles ut i begynnelsen av svangerskapet og ved helsesøsters hjemmebesøk etter fødsel Jordmor og helsesøster informerer om psykisk sårbarhet i svangerskap og barseltid og hvorfor alle kvinner får tilbud om deltakelse i Edinburgh-metoden Informasjonsskrivet forklarer EPDS-skjemaet og rutiner for journalføring, oppbevaring og eventuelt henvisningsmuligheter Kvinnen selv fyller ut skjemaet mens hun sitter i ro og fred på helsesøster eller jordmors kontor. Det tar ca 5 10 minutter å fylle ut EPDS-skjemaet og jordmor/helsesøster gjennomgår svarene med kvinnen selv Koding av EPDS-skjemaet krever liten tid etter litt øvelse. Det sentrale er samtalen og hva som fremkommer i denne, ikke selve sumskåren (sumskåren skal ikke brukes i samtalen). Dag 3 side 38

39 Eksempel på informasjonsskriv til foreldrene Dag 3 side 39

40 Bruk av oversettelser Validerte versjoner av EPDS Kulturelle forhold Bruk av tolk Likeverdige og gode helsetjenester Manglende bruk av tolk i helsevesenet Bruk av ikke-kvalifiserte tolker Tidkrevende Upraktisk Dårlig tilgjengelighet på gode tolker Dag 3 side 40

41 Øvelse Gå sammen to og to. En er jordmor eller helsesøster og den andre er kvinnen som kommer til konsultasjon Ønsk velkommen til helsestasjonen og presenter informasjonsskrivet Etter 5 minutter bytter dere roller Refleksjoner i plenum: Hvordan ble du ønsket velkommen? Hvordan ble verktøyet presentert? Ble gangen i konsultasjonen tydelig? Andre refleksjoner? (Tidsbruk ca. 20 min til sammen) Dag 3 side 41

42 Journalføring dokumentasjon Under svangerskapet skrives nødvendig informasjon inn i helsekort for gravide. Videreformidling av informasjon avtales med kvinnen (informert samtykke). Etter 6 uker Dersom Edinburgh-metoden ikke avdekker noe som krever videre oppfølging skrives en nøytral tekst i barnets helsekort, som f.eks «EPDS utført». Dersom kvinnen skal følges opp med videre samtaler skrives «EPDS utført, oppretter generell journal på mor», øvrig informasjon skrives i den generelle journalen som opprettes. Videreformidling av informasjon avtales med kvinnen (informert samtykke) Dag 3 side 42

43 Anbefalinger avdekke og tilby hjelp Systematisk bruk av EPDS på alle Anerkjenne alle svar Tilby støttesamtaler ved moderate depresjoner eller om det fremkommer noe i den umiddelbare samtalen som krever oppfølging. Motiver for viderehenvisning ved alvorligere depresjoner. Jordmor/helsesøster bør motta regelmessig veiledning av psykolog eller andre med behandlingskompetanse. Dag 3 side 43

44 Fordeler ved bruk av EPDS Alle får tilbudet, ingen stigmatisering Krever kun en rask titt på det utfylte skjemaet for å starte samtalen Åpner opp for å snakke om følelser Mor får tid til å tenke selv og er med på å sette agendaen Strukturerer samtalen med mor Tydeliggjør hvem som trenger viderehenvisning Gir trygghet for at flere fødselsdepresjon blir oppdaget og behandlet Dag 3 side 44

45 Risiko ved bruk av EPDS Økt sjanse for misbruk av skalaen ved mangelfull opplæring og veiledning Manglende ivaretakelse av foreldre etter at de har fortalt om hvordan de har det Noen foreldre som kommer med vanskelige følelser, har opplevd å bli avvist med et skjema i stedet for å bli lyttet til Noen jordmødre/helsesøstre tilbyr ikke støttesamtaler ved moderate depresjoner på tross av opplæring og veiledning Avdekke alvorlige problemer uten rutine for henvisning til fastlege og viderehenvisning til spesialisthelsetjenesten Manglende tilbud i spesialisthelsetjenesten Helsesøster eller jordmors sensitivitet kan avgjøre hvor mye kvinnen forteller? Dag 3 side 45

46 Øvelse Tenk på en mor du har hatt kontakt med i det siste og fyll ut skjemaet med hennes stemme Deretter skårer du skjemaet Steve Lovegrove/ScanStockPhoto Dag 3 side 46

47 Øvelse: De som skårer lavt på EPDS Jeg ser du har sovet godt og hatt lite bekymringer den siste uken. Beskriver det hverdagen din? Hvem er dine viktigste støttepersoner? Hva er det de bidrar med som gjør at du opplever å ha det godt? Gå sammen to og to. En er jordmor eller helsesøster og den andre er kvinnen som kommer til konsultasjon. Bytt etter hvert på rollene. Gi mor tilbakemelding ut fra lav EPDS skåre Spør mor om det er noe annet hun vil ta opp Da ønsker jeg deg og mannen din et fortsatt godt svangerskap Vi sees om Hvilken følelse satt du igjen med etter konsultasjonen Dag 3 side 47

48 De som har moderate skårer får umiddelbart en støttesamtale pluss tilbud om ny samtale Forskning viser at støttesamtaler hjelper 80 % av kvinnene med moderate depresjoner Forutsetter at samtalene har utgangspunkt i forståelse av teori, praksis og at «lytteren» også er villig til å observere seg selv i dialogen Forutsetter tid og egnet rom Forutsetter veiledning for å styrke egen dialogkompetanse Dag 3 side 48

49 Støttesamtaler Muligheter gjennom: Den ufrivillige gjenkalling skaper mulighet for endring Kan få kontakt med det som er fortrengt Refleksjonens betydning Kan foreta utsortering i fht partner, tydeliggjøre seg selv, egne følelser og behov Kan finne nye strategier Dag 3 side 49

50 Den gode dialogen Anerkjennelse Respekt Ekthet Empati; innsikt,forståelse og innlevelse i det kvinnen forteller om Reflekterer utsagn som forsterker, klargjør og utdyper kvinnens indre opplevelse Dag 3 side 50

51 Egenskaper ved hjelper som fremmer mentalisering hos foreldre Engasjement, interesse og varme Genuinitet Ønske om å forstå andre, ikke-vitende holdning Anerkjennende holdning Stimulere til undring, utforsking og nysgjerrighet på eget og andres sinn Det uforståelige kan bli forståelig gjennom utforsking og dialog Dag 3 side 51

52 Døråpnere Nonverbale Ansiktsuttrykk Øyekontakt Kroppsspråk Berøring Stemmens klang Nonverbalt følge Stillhet Verbal Stille spørsmål Speile følelser Sammenfatte Gjenta nøkkelord Oppmuntre Reformulere Pauser Fra kommunikasjon i praksis Tom og Hilde Eide Dag 3 side 52

53 Forutsetninger Størst mulig overensstemmelse mellom det verbale og det nonverbale Et budskap får gjennomslag på grunn av hjelperens måte å være på Frampå: hjelperen tar plass Mer bakoverlent: mor får rom Helbredelse ligger som mulighet i dypet av individet selv Dag 3 side 53

54 Verbal bekreftelse Under felles utforsking er det sentralt at den profesjonelle lytter og bekrefter: Formidler tydelig at du har hørt og forstått deres budskap (dette betyr ikke at du må være enig med dem) Lytter aktivt til det foreldrene sier Samtalen kan bidra til å dempe angst og uro hos foreldre Stimulerer til videre refleksjon og utforsking av temaet Bruk korte anerkjennende kommentarer som «jeg forstår», «ja», «huff da», «så bra» osv. Kan gjenta ord som foreldrene sier Be om mer informasjon: «kan du fortelle mer om det», «bare fortsett» osv. Dag 3 side 54

55 Å forstå det foreldrene sier Hvis du ikke er helt sikker på om du har forstått det foreldrene sier, må du bekrefte eller utforske videre for å forstå meningen i det som sies, for eksempel: «Du føler» «Sett fra ditt ståsted» «Det jeg hører du sier» Hvis du overhodet ikke forstår hva foreldrene mener, kan du for eksempel si: «Jeg lurer på» «Forstår jeg deg riktig når jeg tror du sier» «Kan du forklare hva det betyr for deg» Dag 3 side 55

56 Øvelse: Aktiv lytting Hjelperen skal nå innta en lyttende posisjon i samtalen Start med et åpent spørsmål (hva eller hvordan) om hvordan mor har det. Hjelperen skal så lytte aktivt og gi tett nonverbal og verbalt følge ved eksempel interesserte nikk og korte uttrykk som «mm», «ja», «jeg forstår» Bruk 3 minutter hver på denne oppgaven Dag 3 side 56

57 Refleksjon Hvordan var det å følge den andre, og støtte uten å gripe inn? Hvordan var det å bli fulgt på denne måten? Hvordan utviklet samtalen seg? Andre ting? Dag 3 side 57

58 Hindringer i aktiv lytting Forutintatthet (fordommer) om den andre Forhastede slutninger Antakelser om innholdet Uoppmerksomhet Selektiv lytting Overdreven snakking selv Utålmodighet Manglende innlevelse og engasjement Frykt og usikkerhet Antakelse om at feilen er hos den andre Distraksjon Tidspress Støy og uro Dag 3 side 58

59 Hva gjør samtalen hjelpsom? Oppfatter hjelpen som positiv Intersubjektivitet Anerkjennelse Dag 3 side 59

60 Øvelse: Oppmuntrende ferdigheter Gå sammen to og to. Den ene er helsesøster, jordmor eller helsearbeider og den andre er en kvinne som har skåret 10 på EPDS Hjelperen starter med et åpent spørsmål. Når den andre begynner å fortelle viser hjelperen interesse og gir rom ved å bruke uttrykk som «fortell videre», «kan du si litt mer om det». Understøtt med å følge opp verbalt og nonverbalt i tillegg Unngå å gi råd eller komme med forslag Bytt roller slik at begge får øve seg Dag 3 side 60

61 Refleksjon Hvordan var det å oppmuntre? Hvordan var det å bli oppmuntret? Andre ting? BananaStock Dag 3 side 61

62 Hvordan møte kvinner med alvorlig depresjon Vis medfølelse og innlevelse Det er viktig med et åpent, men direkte spørsmål om kvinnen har tatt opp problemstillingene hun nå forteller om med fastlegen Spør etter tidligere erfaringer med hjelpere Tillatelse til samtaler med fastlegen (og evt. andre) Dag 3 side 62

63 Å inngi håp Vår erfaring er at det oppleves som hjelpsomt å motta støtte nettopp i denne fasen Det er stadig flere innen behandlingsapparatet som er spesielt interessert i nettopp dette å være gravid eller å være spedbarnsmor Det er mange gravide og barselkvinner som har et behov og velger å motta hjelp Forskning viser faktisk at tilbakevendende depresjon kan forebygges dersom kvinnen får kontakt og behandling nettopp i svangerskapog barseltid Dag 3 side 63

64 Avslutning Dette er like viktig som å starte på en god måte Du kan vise til at du må avslutte om ti minutter Bruk litt tid på avslutningen Hva har dere snakket om? Hva har evt. blitt avtalt? Ble hensikten med samtalen oppnådd? Hvordan opplevde kvinnen samtalen? Hva er det som gjenstår? Ny avtale! Dag 3 side 64

65 Etterarbeid Sett av noen minutter til dette Sikre egen utvikling lær av egne erfaringer og faglige refleksjoner Hva gikk bra/mindre bra? Hvorfor ble det slik? Hva formidlet kvinnen? Hva bør du huske til neste gang? Hva lærte du som også er nyttig for samtaler med andre foreldre? Behov for veiledning/refleksjon sammen med kollega? Dag 3 side 65

66 Kvinners opplevelse (Morell, 2009) Gjenkjenner vansker og handler ut fra det Søker hjelp indirekte for baby som en måte å søke egen hjelp på Følger ofte råd fra familie og venner Opplever hjelpesøkerprosessen som vanskelig Spesielt å innrømme vansker og opplevelsen av ikke å lykkes Ønsker å framstå som mestrende Redd for at barnet skal tas fra dem Redd for hva andre tenker om dem Opplever ekstra press fra andre mødre som framstår som mestrende eller vellykkede Avslår tilbud om støttesamtale med helsesøster dersom de ikke opplever å få følelsesmessig støtte eller som de ikke kjente, eller ikke var fornøyd med Dag 3 side 66

67 Samarbeid om tiltaksnettverk Det må finnes et lett tilgjengelig og differensiert tiltaksnettverk for identifiserte kvinner der også barne- og familieperspektivet ivaretas. Andre tjenester: fastlege, BUP, DPS, kommunepsykolog, kommunal psykisk helsetjeneste, Andre tiltak: Marte Meo, ICDP, samspillveiledning, gruppetilbud, Tiltaksnettverket kartlegges og gjøres kjent for alle involverte. Andre tiltak: tilby kvinnen tiltak etter ønske og behov, tilpasset type vansker, varighet og alvorlighetsgrad Samarbeidsavtaler for å sikre et mest mulig helhetlig tjenestetilbud undertegnes mellom første- og andrelinje. Dag 3 side 67

Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid

Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid EPDS og utvikling av samtaleferdigheter DAG DEL EN Dag 3 del en side 1 Program for første del av dagen Psykiske reaksjoner i forbindelse med svangerskap og

Detaljer

Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid

Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid D A G 3 EPDS og utvikling av samtaleferdigheter Dag 3 side 1 Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, R.BUP Øst og Sør Hovedmålsettinger:

Detaljer

Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid

Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid D A G 3 EPDS og utvikling av samtaleferdigheter Dag 3 side 1 Program for dag 3 Psykiske reaksjoner i forbindelse med svangerskap og barseltid Innføring i

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R

Detaljer

ADBB Alarm Distress Baby Scale

ADBB Alarm Distress Baby Scale ADBB Alarm Distress Baby Scale Et verktøy for å bedømme tilbaketrekningsatferd hos små barn Hvordan dette kan være et nyttig samarbeidsverktøy mellom kommunehelsetjenesten og BUP i samarbeidet om de aller

Detaljer

Hvem skal trøste knøttet?

Hvem skal trøste knøttet? Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Filmklipp far og sønn i butikken Refleksjon Hva tenker jeg om det som skjer? Hvilke tanker og følelser

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING:

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING: FRA BEKYMRING TIL HANDLING: Gjøre noe med det! Tidlig intervensjon innen psykisk helse, alkohol og vold. Introduksjonskurs i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre.

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen

Detaljer

Barns utviklingsbetingelser

Barns utviklingsbetingelser 1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin

Detaljer

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Vibeke Moe, Førsteamanuensis/Psykologspesialist Klinikk for barn og familier, Psykologisk institutt, UiO

Detaljer

Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk

Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk D A G 5 ETS, 13. april 2016 Ronny Wærnes og Sonja Aspmo, Bufetat Dag 5 side 1 BARNEPERSPEKTIVET Dag 5 side 2 Et barneperspektiv på foreldrenes problematikk

Detaljer

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Karakteristika som man finner hos foreldre til barn utsettes for omsorgssvikt:

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

Innlandsmodellen- Med barnet i mente

Innlandsmodellen- Med barnet i mente Innlandsmodellen- Med barnet i mente Behandlingslinjer for sped og småbarn som er i risiko på grunn av foreldrenes rusproblemer og/eller psykiske vansker Opplæringsprogrammet Tidlig Inn,arbeidsseminarer,

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Empatisk kommunikasjon

Empatisk kommunikasjon . Empatisk kommunikasjon D A G 1 D E L TO Dag 1 del to side 1 Matrise for samtaleform MI Støttesamtaler Mål/hensikt Styrke motivasjon for endring Styrke det psykologiske svangerskapet Støtte og bekrefte

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Håkon Stenmark Psykolog, Spesialist i klinisk psykologi Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Funn

Detaljer

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013 Liten i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU, NTNU Stavanger, 23/5-2013 Referanser i: Tidlig start i barnehage 80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det slik Noen foreldre

Detaljer

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Heidi Jacobsen Psykolog Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør. Helsesøsterkongressen,

Detaljer

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner Siw Lisbet Karlsen, seniorrådgiver BUFetat Kjersti Sandnes, psykologspesialist og universitetslektor RBUP Sensitiv omsorg Når foreldrene opplever

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Hvem står ansvarlig?

Hvem står ansvarlig? Opplæringsprogrammet Tidlig intervensjon innen psykisk helse, alkohol og vold. Introduksjonskurs i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre. Hvem står ansvarlig?

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Betydningen av tidlig intervensjon for utsatte spedbarnsfamilier

Betydningen av tidlig intervensjon for utsatte spedbarnsfamilier Betydningen av tidlig intervensjon for utsatte spedbarnsfamilier Kari Slinning, Dr.psychol/ forsker Nasjonal kompetansenettverk for sped-og småbarns psykiske helse, R-bup Helse Øst og Sør, og Nasjonalt

Detaljer

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens Samhandling og kommunikasjon med personer med demens Synnøve Bremer Skarpenes Fagkonsulent/vernepleier/prosjektkoordinator NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Hvordan du gjør det er kanskje viktigere

Detaljer

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014 Kriseteamskulen fordjupningsdag 6 Meir om psykososial førstehjelp og omsorg psykolog, spesialkonsulent RVTS-Vest med moment henta frå «Psykososial Førstehjelp, en Felthåndbok» til norsk ved NKVTS (2011)

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

DAG 3. Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid

DAG 3. Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid DAG 3 Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid TEMA: Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid Formål: Gi en kunnskapsbasert oversikt over psykiske reaksjoner i svangerskap og småbarnstid. Gjennomgå

Detaljer

LAG TRE LINJER FRA 0 10 PÅ ARKET FORAN DEG. Hvor viktig er det for meg å gjøre endringer i min kliniske praksis?

LAG TRE LINJER FRA 0 10 PÅ ARKET FORAN DEG. Hvor viktig er det for meg å gjøre endringer i min kliniske praksis? ØVELSER 3 personer i hver gruppe Øvelsene kan gjøres i rekkefølge (dersom det er tid) eller gruppen velger de øvelsene som virker interessante. Plansjene som ligger ved kan være til hjelp under øvelsene

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Hva trenger barnet mitt?

Hva trenger barnet mitt? Hva trenger barnet mitt? Mentaliseringsbasert miljøterapi og bruk av funksjonssirkelen som arbeidsverktøy i behandling av familier med kompleks problematikk Miljø -og familieterapeut Tora Fyksen Sommernes

Detaljer

05.11.15. Hva har vi oversett? (Keyes, 2005;2009) Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes, 2012)

05.11.15. Hva har vi oversett? (Keyes, 2005;2009) Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes, 2012) Regional Nettverkskonferanse Bodø, 05-06.11.15 Helsefremmende arbeid: Med fokus på styrker og ressurser Lisa Vivoll Straume Ph.D / Faglig leder Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes,

Detaljer

Nasjonalt Diabetesforum, 22-23.04.15

Nasjonalt Diabetesforum, 22-23.04.15 Nasjonalt Diabetesforum, 22-23.04.15 PS 4. Behandlingsmålenes psykologiske sider: BS, HbA1c, LDL/HDL, BT, IQ/EQ, fysisk aktivitet. Tallenes psykologi-behandlingens tyranni v/psykologspesialist Randi Abrahamsen

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

Svangerskapsomsorg og forebygging av depresjon

Svangerskapsomsorg og forebygging av depresjon Fra praksis Svangerskapsomsorg og forebygging av depresjon Barseldepresjoner rammer hardt fordi det vekker skam og skyldfølelse når gleden og morsfølelsen uteblir. Disse vanskelige følelsene deles sjelden,

Detaljer

God rådgiveratferd Empatisk kommunikasjon

God rådgiveratferd Empatisk kommunikasjon DAG God rådgiveratferd Empatisk kommunikasjon DEL TO Dag 1 del to side 1 Matrise for samtaleform MI Støttesamtaler Mål/hensikt Styrke motivasjon for endring Styrke det psykologiske svangerskapet Plattform/holdningssett

Detaljer

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Nevropsykologisk utvikling Lisa Austhamn Psykolog PPT Et barn - Tonje Tilknytningsmønstrene A. Unngående. Barnet har lært at omsorgspersonen ikke

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel

Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel Innledning: Det er en glidende overgang mellom normalbruk og problemfylt bruk av rusmidler. Folkehelseperspektivet kan være utgangspunktet for å

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Disposisjon Utgangspunkt Barn som bor hjemme Belastet omsorgssituasjon Motstandsdyktighet Relasjonskompetanse Barnehage

Detaljer

Tilknytning i barnehagen

Tilknytning i barnehagen Tilknytning i barnehagen May Britt Drugli Professor RKBU/NTNU og RBUP øst-sør Småbarnsdagene i Gausdal - 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Å være forankret i en tilknytningsrelasjon

Detaljer

Ekstern høring revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på temaet Vold og seksuelle overgrep mot gravide

Ekstern høring revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på temaet Vold og seksuelle overgrep mot gravide 1 Helsedirektoratet v/rådgiver Kjersti Kellner Dato 4. februar 2014 Deres ref.: 13/10865-1 Kjersti Kellner Vår ref.: MPH Ekstern høring revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen

Detaljer

Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker?

Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Utarbeidet av psykologtjenester i familiesentrene i Larvik Kommune, 2014 Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Det er mange

Detaljer

Hva trenger barna på SFO fra oss voksne?

Hva trenger barna på SFO fra oss voksne? Tilknytning i hverdagen Tilknytningsmønstre sang Hva trenger barna på SFO fra oss voksne? Stå i det og stå i det! Avvis ALDRI tilbake! Rekk ut hånden Vis at du er til å stole på Vis barnet tillit og at

Detaljer

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva

Detaljer

Mamma Mia Et webprogram for gravide og nybakte foreldre. V/Elin O. Kallevik Spedbarnsnettverket, RBUP

Mamma Mia Et webprogram for gravide og nybakte foreldre. V/Elin O. Kallevik Spedbarnsnettverket, RBUP Mamma Mia Et webprogram for gravide og nybakte foreldre V/Elin O. Kallevik Spedbarnsnettverket, RBUP Internett er en effektiv kanal: DIGITAL MEDIA WEB, MOBILE PHONES, DIGITAL TV Tilgjengelighet Anonymitet

Detaljer

God barndom = god helse i vaksen alder?

God barndom = god helse i vaksen alder? God barndom = god helse i vaksen alder? Arnold Goksøyr - Høgskulelektor/psykologspesialist Høgskulen i Sogn og Fjordane Uni Research Helse RKBU Vest Helse Førde arnold.goksoyr@hisf.no Tlf. 57 67 62 34

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

BHL-Tidlig Inn i Valdres

BHL-Tidlig Inn i Valdres BHL-Tidlig Inn i Valdres Behandlingslinjer for sped og småbarn som er i risiko på grunn av foreldrenes rusproblemer og/eller psykiske vansker Opplæringsprogrammet Tidlig Inn Eva Marianne Rønning Psykologspesialist

Detaljer

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre

Detaljer

Å leve med traumet som en del av livet

Å leve med traumet som en del av livet Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13 Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge Voksen- Barn relasjoner Nyere utviklingsteori? Plan for dagen modelllæring VIDEO Tidlig samspill som utgangspunkt for barnets utvikling Donald D. Winnicot

Detaljer

Livet er ikke for amatører.. OG SAMLIV KAN VÆRE RENE RISIKOSPORTEN!

Livet er ikke for amatører.. OG SAMLIV KAN VÆRE RENE RISIKOSPORTEN! Livet er ikke for amatører.. OG SAMLIV KAN VÆRE RENE RISIKOSPORTEN! Den gode samtalen om oss UTFORDRINGER OG MULIGHETER Hva kjennetegner en god samtale? Samtalens kraft og mulighet POSITIVT Vi møter hverandre

Detaljer

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD ADHD Norges fagkonferense 2009 Oslo 2.03.09 Helsestasjonens rolle Helsestasjonen er et lavterskeltilbud En trenger ikke henvisning for å få samtale med helsesøster

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

Rusmisbruk isolert og i kontekst

Rusmisbruk isolert og i kontekst Rusmisbruk isolert og i kontekst Rusmisbruk berører mange flere enn rusmisbrukeren ( Barn av - problematikken, traumatiserte foreldre til ungdommer med rusproblemer osv.) Yngre barn påvirkes mest av familien

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Sammen om god psykisk helse for de minste barna. Camilla Voss Psykologspesialist

Sammen om god psykisk helse for de minste barna. Camilla Voss Psykologspesialist Sammen om god psykisk helse for de minste barna Camilla Voss Psykologspesialist Forebygging av sykdom en målsetting i samhandlingsreformen Hva er god psykisk helse for småbarn? Hva trenger de for å utvikle

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Familie fra Eritrea som har vært i Norge i tre år, bosatte flyktninger. De har en jente på 5 mnd. og en gutt på 3 år. Far snakker

Detaljer

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning Finnes det emosjonelt sårbare barn og unge? Det biologiske

Detaljer

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

Skadepotensiale ved barnefattigdom. Professor, dr. Willy-Tore Mørch Det helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord

Skadepotensiale ved barnefattigdom. Professor, dr. Willy-Tore Mørch Det helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord Skadepotensiale ved barnefattigdom Professor, dr. Willy-Tore Mørch Det helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord Det store alvoret Små barn som lever under langvarig stress og angst får varige nevrobiologiske

Detaljer

Innhold. Innledning... 13 De universelle relasjonene marasim... 16. Historiene og lidelsen... 29

Innhold. Innledning... 13 De universelle relasjonene marasim... 16. Historiene og lidelsen... 29 Innledning................................................... 13 De universelle relasjonene marasim......................... 16 Båstenkning oss og dem................................... 19 De usynlige

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig???? Helsestasjonen Hva gjør vi egentlig???? Risør helsestasjon Ansatte på helsestasjonen 5 helsesøstre (2,93 stilling + 0,5 stilling tilknyttet asylmottaket) 1 jordmor (0,5 stilling) 1 sekretær (0,8 stilling)

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? Jeg vil at mitt mitt barn skal få det bedre enn jeg selv har hatt det. 2 Kommunepsykolog: Mulighetenes rom Oppdage

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer