STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE"

Transkript

1 ISSN RAPPORT STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE NATIONAL INSIITUII-: OF RADIATION HYGIF.NK Osterndalen 25 P O Box 55. N-1345 Osleras. Norway

2 STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE &S : 4 STRÅLEHYGIENISK ANALYSE AV MEDISINSK VIRKSOMHET I NORGE HOVEDOPPGAVE I BIOFYSIKK Integrert dose: Et grunnlag -for beregning av konsekvens ved røntgenundersøkelser. Hilde Merete Olerud National Institute of Radiation Hygiene Øatarndalan Østeria Norway

3 SUMMARY This thesis work is a part of the project " Radiation hygiene analysis of medical activities in Norway ". The main purpose is to develope a computer based analytical tool for evaluation of radiation hygiene quantities connected to diagnostic X-ray examinations. An important parameter is the quantity energy imparted. Energy imparted can be calculated from the exposure-area product. Necessary input for these calculations are taken from the litterature. The theory behind the conversion exposure-area product to energy imparted is discussed, with special attention to radiation dosimetry. This work also includes a measurement of energy imparted with TL-dosimetres in a water phantom. The results show good agreement between measured energy imparted and energy imparted calculated from the exposure-area product. The numeric values used in this work for the relationship between energy imparted and the ICRP quantities dose equivalent and "injury cases", are respectively 14,3 msv/j and 0,0002 "cases" per J. These values are discussed with reference to current litterature. The computer program will be described. For a selected X-ray examination, the program pick out key values from a database containing patient observations and do calculations of energy imparted, collective doses, and "injury cases". So far the volum in the database is to small for a total concegence analysis of the diagnostic X-ray activities in Norway. In order to demonstrate the potensial of the program, two examples will be given, chest and barium meal. The contributions to collective dose from these two examinations are respectively 55 mansv and 130 mansv.

4 SAMMENDRAG Dette arbeidet er en del av prosjektet "Strålehygienisk analyse av medisinsk virksomhet i Norge". En del av oppgaven har ligget i å kalibrere det måleinstrumentet som benyttes i prosjektet. Oppgavens hovedmålsetning er imidlertid en vurdering av størrelsen "integrert dose" ved røntgendiagnostiske undersøkelser. Integrert dose kan bestemmes ved hjelp av målt flateeksposisjon og teoretiske beregninger (Monte-Carlo metoder). I denne oppgaven blir resultater fra slike beregninger hentet fra litteraturen. Teorien for overgangen mellom flateeksposisjon og integrert dose vil bli behandlet, med spesiell vekt på dosimetri. Oppgaven inneholder også en måling av integrert dose med TLD i vannfantom. Integrert dose i et 15cm vannfantom, ved høyspenning og filtrering gitt som 100 kv og 3mm Al, og 20x20 cm 2 feltstørrelse, ble målt til (208^15)mJ. Ved to uavhengige teoretiske metoder ble, ved samme oppstilling, integrert dose beregnet fra flateeksposisjon til henholdsvis (218+46)mJ (Shr84) og (188+40)mJ (Ca84b). Integrert dose danner grunnlaget for å kunne beregne samfunnsmessig konsekvens av røntgenundersøkelser. Som mål for konsekvens brukes størrelsene "kollektivdose" og "injury cases", som avgitt av ICRF. Disse størrelsene blir belyst, sammen med grunnlaget for overgangen integrert dose til risiko. I oppgaven beregnes kollektivdoser og "injury cases" ved hjelp av relasjonene 14,3 msv/j og 0,0002 "cases" per J integrert dose. En viktig del av oppgaven har vært å utvikle et dataprogram for beregning av kollektivdoser og konsekvens ved røntgenundersøkelser. Deler av prosjektarbeidet og resultater fra tidligere prosjektrapporter blir brukt som grunnlagsmateriale i dette arbeidet. Viktig basisinformasjon er blant annet 2200 observasjonar av størrelsen flateeksposisjon ved ulike røntgenundersøkelser på norske sykehus. Observasjonane ligger lagret i en database. Nødvendig statistisk materiale som undersøkelseshyppighet, er også tilgjengelig. Dataprogrammet for beregning av integrert dose og konsekvens vil bli beskrevet. For en gitt undersøkelse vil programmet hente ut observerte verdier av flateeksposisjon fra databasen, beregne integrert dose, og videre bidraget til kollektivdose og "injury cases" fra undersøkelsen. Observasjonsmaterialet i databasen er forløpig for lite til å danne grunnlag for en total konsekvensberegning for røntgendiagnostisk virksomhet i Norge. I stedet illustreres potensialet i programmet ved å kjøre programmet for to røntgenundersøkelser, gitt son lungefotografering og dobbelkontrast ventrikkel. Bidraget til kollektivdose fra disse to undersøkelsene er henholdsvis 55 raansv og 130 mansv.

5 FORORD Denne oppgaven er i sin helhet utført eksternt ved Statens institutt for strålehygiene (SIS) i et samarbeid med Biofysisk Institutt ved Universitetet i Oslo med Thormod Henriksen som veileder. Min eksterne veileder har vært Gunnar Saxebøl ved SIS, som også er den drivende kraft bak prosjektet "En strålehygienisk analyse av medisinsk virksomhet i Norge" som denne oppgaven er en del av. Jeg vil være ham evig takknemlig for motivasjonen til et lengre studium, og kyndig veiledning underveis. For å vise min takknemlighet inviterer jeg nerved ham, og prosjektets tredje medarbeider Lars-Erik Lundgren, til en gigantisk feiring på by'n etter eksamen. Det praktiske arbeidet med denne oppgaven ble påbegynt høsten 1984, og er blitt gjennomført etter den tidsplan vi da skisserte. Ved siden av arbeidet med oppgaven har jeg arbeidet som ingeniør ved SIS dosimetrilaboratorium. Til tider har imidlertid dette arbeidet blitt nedprioritert, og jeg vil rette en stor takk til Instituttet, min sjef Jon Flatby i særdeleshet, for forståelse og oppmuntring under gjennomførelsen av hovedfagsarbeidet. En "forfatter" bruker gjerne å tilegne sitt "verk" til en person som står en nær. Jeg vil gjerne tilegne dette arbeidet til min sønn Henrik 10 mnd, som dessverre har fått se alt for lite til sin mor. Jeg lover at jeg skal forsøke å begrense min trang til a stadig trenge dypere ned i et materiale, slik at jeg neste våt kanskje kan få min første "eksamensfrie" vår på 23 år, og derved få bedre tid til familien. Altså TIL HENRIK SIS 23.februar 1987 ^IJdU Mwk (XsyA Hilde Merete Olerud

6 LESERVEILEDNING En vesentlig del av arbeidet i denne oppgaven, har ligget i programutvikling. Siden dette er en oppgave i Biofysikk, blir det imidlertid lagt vekt på det fysiske grunnlaget, mer enn på tekniske spesifikasjoner ved programraeringen. Interesserte kan selvfølgelig få se og demonstrert programmet, som er skrevet i FORTRAN. I denne oppgaven vil kun resultater fra kjøringene bli vist. Figurer og tabeller i oppgaven er nummerert kapittelvis. Tabellene er undermerket med romertall, for å skille dem fra figurene. Ligningene er nummerert gjennomgående som L nr. En del beregninger og resultater fra programmene er gitt i et Appendix. Sidenummerering i Appendix er merket A1-A31. Henvisninger kan være gjort til sidenummer (A side) eller direkte til figurer og tabeller i Appendix. I oppgaven vil det bli brukt en terminologi som hører hjemme i blant annet dosimetri og strålehygiene. En del av oppgaven er nettopp å gi en innføring i denne terminologien. En del ord og uttrykk som går på beskrivelse av røntgenapperatur og strålefelt, er stjernemerket i teksten og gitt i en ordliste bak Appendix. Litteraturhenvisningene er gitt bakerst, og består av en forkorting av forfatternavn, med det årstall arbeidet er utgitt.

7 INNHOLO SIDE INTRODUKSJON. 1.1 MOTIVASJON FOR ARBEIDET 1.2 PROSJEKTET "STRÅLEHYGIENISK ANALYSE AV MEDISINSK VIRKSOMHET I NORGE" Nllaetttng (or proejebtot Baeiainforaaajon Utvikling «v inilyitvtrhtly 1.3 HOVEOOPPGAVEARBEIDET SOM EN DEL AV PROSJEKTET Hiloetting far arbeidet Prtientnjan av arbeidet 1.4 VIKTIGE STRÅLEHYGIENISKE BEGREPER Grunn) eggor.de a Ir 11 ehy g i en i ak inndeling av etrlleekader St r a 1ehygienioke otarreleer i hiatoriak perapebtiv 1.5 SYSTEMET FOR DOSEBEGRENSNING I.B ARBEIDET MED DOSEBESPARENDE TILTAK 1.G.1 llenlgenapparatur Utdennelee-Teknlkk "Juati llcatien* 1.7 VIKTIGE ARBEIDER AV STRÅLEHYGIENISK 8ETY0NING Cenotlak elgnlflkent daao Organdooodata eg beregnlng av helkrep Heilag av ergaadaeer Organdeoar beregnet ved HC ae Saaaonllgalng eel'oa «Ilte eg Integrert daaa na et all fer rieika tndre atarre under edle Iaer 1.8 KONKLUDERENOE KOMMENTAR... 2 FYSISK. TEORETISK GRUNNLAG 2.1 DOSIMETRI Anelveloo av otrallaaeae lateaeltet Strålingane vekaei vi r kn Ing atd aalerle 2 I.J Vebeolvlrkalnaobeeflieleateao eg alibe attrvbb fer eaorgleveetalag I aaterle aagleelee av energi eg etrllokvali tel far Mlyenergetlehe I«laaetrlief a I % 2. I. 4. I nidlere eaergl 2.'.«.2 lllfllli energi ag ba I ever di I ag Iha baerberl deee 2.1.C Saaaaabeag aellea ele viktige eterreleene IIHI, («SMSISJtl

8 2.1.7 Elektronllkevekt 2.2 SAMMENHENG MELLOM FLATEEKSPOSISJON OG INTEGRERT DOSE F lateekepoei ajon Integrert dote Integrert dose beeteat fra f 1 ateekaposi ajen etter Shriapton'e aetode Energi f 1 uence per enhet ekopoeiajon Abeorbert energi f rakajon Forholdet aolloa integrert doae «g f 1 atceka po a i ajon Integrert doae betteat fra f 1 ateekapoai ajon etter Carlaaon'a aetode Integrert frakajon Forholdet aelloa integrert doae og f 1 ateekapoai ajon Lateralt tap av atra 11ngaenar gi 2.3 HELKROPPSEKVIVALENTEN SAMMENHENG MELLOM INTEGRERT OOSE OG RISIKO BRUK AV DATA FRA LITTERATUREN «5 3 FLATEEKSPOSISJON OG INTEGRERT OOSE; MALINGER OG BEREGNINGER KALIBRERING AV INSTRUMENT FOR MALING AV FLATEEKSPOSISJON Itekrivelae av alle i natruaentet Oiaaenter Planlegging av ka 1 i brer I ngen Itdntgeaapparatur StrllekvalIteter Lignlng.r lleeultater fra k» 1 lirer Ingen I 1J» Kalibrering ved averbardegeeaetr i Kalibrering ved underbardagoeaetr I Kalibrering etter Shrlapton'e aatade Faktorar av betydning fer ueifcberheter ved bruk av ka Iibreringakurver Rankladereade uaikkerheter ved brak av ba 11brer Ingef abta rer ler flatekaaaerrt 3.2 MALING AV INTEGRERT OOSE V.lg av U do.la.tre ag gladepraaedvra Kalibrering av nlleparlaelri eg eppatilllag Vennfe.tea.l aad plaeaerlng av Hl 1.2.J Hallager «f beregnl.ger 1.2.i Deaaltat av atlt Integrert deae 1.2.T Fahtar.r av belvdalag far aalbberk.t i allt Integrert deae kal Ibrerlagelakt.nr avleonlag tanelllllng av havepen.l.g ved ebepoaerlag Irak av eenter dybdadaaebarv* J aadre ve Ikkerheter le.kl.dere.de aeikkerbet.r l atlt l.tegr.rt daa* 3.3 INTEGRERT DOSE BEREGNET TEORETISK la la 3.4 RESULTATER AV MALT OG BEREGNET INTEGRERT OOSE OPPGITT MEO USIKKERHETER «2

9 4 UTVIKLING AV ANALYSEVERKTØY 4.1 TEKNISKE SPES I F I KASJONER 4.2 EGENUTVIKLEDE PROGRAMMER I PROSJEKTET 4.3 PROGRAMMET PAS-INT 4.4 EKSEMPLER PA BRUK AV ANALYSEVERKTØYET Ekaanpal 1. lungtfotograftr ing Ekttapt) 2. En vanlig aagt-tara undvrtdkelse 4.5 DISKUSJON OG VURDERING AV RESULTATENE Viktig! tlutning.r Fr i Ik 1 1 der i prggraaalt PAS-INT 4.6 SAMMENLIGNING MED ANORE PUBLISERTE DATA En aaaaanl I gning av Inttfrrrt daa* v«d ngrikf og angalakt undar*#k«1* r Farhalaal H /c vad dan anfalaka undaraakaiaan "Chcit" 4.7 VIOEREUTVIKLING AV PAS-I.-IT 4.8 AVSLUTTENDE KOMMENTAR APPENDIX SI OE Al-A3. OROLISTE SIDE «i- «3 LI TTEMTURHENVISNINGEft

10 1 1. INTRODUKSJON 1.1 MOTIVASJON FOR ARBEIDET Blant kunstige strålekilder, er det idag medisinsk bruk av stråling som gir det klart største bidraget til befolkningens samlede stråledose i(kollektivdose). Innen den medisinske bruk av stråling, er det tradisjonell røntgendiagnostikk som bidrar mest til kollektivdosen i industrialiserte land. Stråledoser gitt ved terapi, betyr lite for kollektivdosen, fordi det til tross for store individuelle doser, dreier seg om en liten gruppe av befolkningen. På samme måte vil doser til dem som arbeider med ioniserende stråling gi et beskjedent bidrag til den kollektive dose. Røntgendiagnostikk anses derfor av strålevernsmyndigheter i mange land for å være det feltet, der en ved dosebesparendende tiltak, kan oppnå mest i reduksjon av kollektiv dose. I hele etterkrigstiden har det derfor vært arbeidet med utvikling av røntgenapparatur og utstyr, med klart dosebesparende effekter. På den annen side har antall undersøkelser vist en jevn økning, og nye dosekrevende undersøkelser er tatt 1 bruk, slik at årlig kollektiv dose ffa medisinsk eksponering antas a ha vært lite forandret de senere år. UNSCEAR ( United Nations Scientific Conaltte on the Effects of Atomic Radiation) er en FN koalté, som arbeider med å samle publiserte data on disse problemstillingane. I folge deres rapporter foretas det i industrialiserte land ldag røntgenundersøkelser per tusen innbyggere, eksklusive dentalrøntgen. Absorbert dose til ulike organer ligger 1 oaridet 0,01-50 mgy per underaøkelse. Den årlige kollektive doseekvivalent fra diagnostisk radiologi anslas til 1000 mansv per al11lon lnnbyggere(unsc&2). For at disse størrelsane skal kunne bestemmes sar nøyaktig etterlyser komiteen «er statistisk materiale fra diagnostisk radiologi. Det henstllles om a rette oppmerksomheten om følgende kategorier av undersøkelsor:

11 2 1) Undersøkelser som på grunn av stort omfang vil bidra sterkt til kollektiv dose. 2) Undersøkelser der organer og vev med stor følsomhet for canceriaduksjon inngår. Med denne motivasjon ble det i 1982 ved Statens Institutt for Strålehygiene (SIS) startet et prosjekt med navn " Strålehygienisk analyse av medisinsk virksomhet i Norge ". Dette hovedfagsarbeidet er en del av prosjektet. 1.2 PROSJEKTET "STRÅLEHYGIENISK ANALYSE AV MEDISINSK VIRKSOMHET I NORGE" Prosjektet "Strålehygienisk analyse av medisinsk virksomhet" ble påbegynt i 1982 og prosjektet består av 3 hoveddeler: I) Kartlegging av undersøkelsesprofil og volum. II) Dosemålinger for ulike typer undersøkelser. III) Beregninger og analyser med tanke på strålehygienisk optimalisering. Prosjektet begrenses foreløpig til det røntgendlagnostiske området siden dette er en dominerende del av den medisinske sektor der stråling brukes Målsetting for prosjektet Det er flere formål med prosjektet, men den generelle målsetting er 6 få bedre Innsikt i den røntgendlagnostiske virksomhet med tanke på strålehygieniske vurdoringer. Innen denne hovedrammen kan enkelte konkrete målsattinger nevnes: 1) Prosjektet bygges opp slik at det blir mulig med moderat innsats é danne seg et bilde av den strålehygieniske kvalitet på røntgenavdelingene, enkeltvis eller på landsbasis. 2) Fremskaffe et noenlunde korrekt bilde av hva pasientdosene faktisk er for ulike typar av undersakeiser, samt hypplghet av disse undersøkelsene, ned Informasjonar om alder, kjønnsfordelinger etc. I

12 3 denne målsetting ligger også å undersøke variasjonen i pasientdoser. 3) Utvikle et analyseverktøy for å kunne vurdere effekt og konsekvens av strålehygieniske tiltak, enten dette skjer utfra en målsetting om reduksjon av pasientdoser, eller om tiltakene er motivert utfra medisinsk optimalisering. 4) Få tilstrekkelig materiale til å kunne sammenligne ulike undersøkelsesteknikker og metoder. Dette bør også kunne sees i lys av de rent medisinske fordeler og ulemper knyttet til de ulike metoder. 5) De data som etter hvert finnes i prosjektet kan også tenkes brukt som grunnlag for økonomiske og helsepolitiske vurderinger innen det røntgendiagnostiske felt Basisinformasjon Forutsetningen for å nå de skisserte målene, er ulike typer av basisinformasjon. Dette arbeidet ligger under prosjektdel I og II Prosjektdel I ansees forløpig avsluttet. En statistisk behandling av et innsamlet materiale på røntgenundersøkelser gir kjønns-og aldersfordeling av undersøkeisene (Sax82). Videre er undersøkelsesfrekvens med geografisk fordeling gitt i en rapport fra 1984 (Sax85). I fremtiden kan det selvsagt som følge av endringer i undersøkelsesprofil, bli nødvendig å oppdatere denne informasjonen. Prosjektdel II er under behandling. Ressursmessig vil en nødvendig statistikk ever pasientdoser ved ulike røntgenundersøkelser, kreve et målesystem som gir maksimal informasjon med minimal innsats. Et viktig poeng er også at målingen i minst mulig grad skal forstyrre undersøkelsen. En valgte å basere seg pa måling av størrelsen "flateeksposisjon". Målingen foregår ved A plassere et spesialkonstruert ionlsasjonskammer ved utgangen av røntgenrøret. Under måling skal en rekke andre parametere også noteres ned, slik at data fra en paslentmåling kan bestå av så mye som 25 variable. Status per 1986 er et samlet materiale på 2200 slike malinger.

13 Utvikling av analyseverktøy Parallelt med innsamlingen av grunnlagsmateriale, har det vært arbeidet med å utvikle et analyseverktøy som kan brukes til det videre arbeid i prosjektet. Dette arbeidet har ligget under prosjektdel III. Resultatene herfrå skal brukes under de ulike vurderingene som er skissert i prosjektets målsetninger. Med et stort antall observasjo ier, der hver observasjon inneholder verdier for opptil 25 forskjellige variable, sier det seg seiv at organisering og sanunenstilling av forskjellige opplysninger krever maskinell behandling. Det er nedlagt mye arbeid med å utvikle dataprogrammer som kan ta seg av disse oppgåvene. Programmone skal ta seg av alt fra registrering og statistisk behandling av basisinformasjon, til den fysiske og strålehygieniske behandlingen av dataene. I oppgavens kapittel 4 vil de dataprogrammene som er utviklet innen prosjektet bli beskrevet noe mer i detalj. Ellers henvises det til prosjektrapport fra 1986 (Lun87). 1.3 HOVEDOPPGAVEARBEIDET SOM EN DEL AV PROSJEKTET Dette hovedoppgavearbeidet er en del av prosjektdel III Målsetninqen for arbeidet 1) Kalibrering av instrumenter som brukes i prosjektdel II, for måling av "flateeksposisjon". 2) Finne fra litteraturen det teoretiske grunnlag for relasjonen mellom "flateeksposisjon" og "integrert dose" til pasienten. 3) Ved praktiske malinger, verifisere denne sanunenhengen. 4) Finne den videre sammenheng med "risiko" ved de ulike røntgenundersøkelfe r e.

14 5 5) Utvikle et FORTRAN-program som fra en database over alle observasjonene fra prosjektdel II, henter data fra en gitt undersøkelse, og beregner bidraget til kollektivdose fra denne undersøkelsen. I disse beregningene brukes også data fra prosjektdel I Presentasjon av arbeidet I dette innledende kapittelet gis en kort innføring i strålehygieniske begreper og prinsipper. Intensjonen er også å gi en grov historisk oversikt over utviklingen innen dette feltet. Det gis blant annet en oversikt over de arbeidene som danner grunnlag for oppgaven. I Kapittel 2 gis teorien for sammenhengen mellom "flateeksposisjon" og "integrert dose". Det innledes med en grundig gjennomgåelse av relevant dosimetri, som ansees nødvendig for forståelsen. Videre gis en oversikt over hvilke betraktninger som ligger til grunn for sammenhengen mellom integrert dose og "risiko" ved en røntgenundersøke1se. Kalibrering av prosjektets måleinstrument beskrives i Kapittel 3. Her gis også måledata og resultater fra de målingene som er gjort for å finne sammenhengen mellom flateeksposisjon og integrert dose. Målt integrert dose, og integrert dose beregnet fra flateeksposisjon blir sammenlignet. I Kapittel 4 beskrives programmene som er utviklet i tilknytning til prosjektet, med spesiell vekt på det programmet som er utviklet i tilknytning til denne oppgaven. Eksempler på bruk av programpakken gis, sammen med en sammenligning med tilsvarende publiserte data. Diskusjon i tilknytning til emner som tas opp i denne oppgaven er tatt opp i de respektive kapitlene. Det anses derfor unødvendig med et avsluttende konkluderende kapittel. 1.4 VIKTIGE STRÅLEHYGIENISKE BEGREPER I begrepet strålehygiene ligger å kunne tillate bruk av ioniserende stråling der det er nyttig og nødvendig, men samtidig kunne beskytte mennesker individuelt og kollektivt, for skadelige virkninger av ioniserende stråling.

15 Grunnleqqende strålehygienisk inndeling av stråleskader Skadelige virkninger av ioniserende stråling er kjent som somatiske og genetiske effekter. Somatiske skader er de skader som individet seiv påføres. Genetiske eller arvelige skader, er de skader som får følger for etterkommerne til det bestrålte individ. Skader av ioniserende stråling er videre delt opp i stokastiske og ikke stokastiske effekter. Stokastiske effekter er effekter der sannsynligheten for opptreden er gitt som funksjon av dose, uten nedre grenseverdi i dose. Ved ikke stokastiske effekter er skaden en funksjon dosen, og det finnes nedre verdier for når skaden opptrer, terskelverdier. Eksempler på somatiske,stokastiske skader er kreft og strålingsindusert leukemi. Ved lave doser regnes rioikoen for å utvikle kreft eller leukemi som dominerende strålingseffekter. Risiko for misdannelse av foster etter bestråling, regnes også som en stokastisk effekt. For de skader som omhandles i strålehygiene regnes genetiske skader som stokastiske effekter. Av ikke stokastiske effekter, tilknyttet spesifikke organer eller vev, kan nevnes skade på øyelinsene, forbrenning av hud, eller skader på hormonproduksjon eller egg med følgende nedsatt fertilitet eller midlertidig sterilitet. Slik diagnostikkvirksomheten drives i dag, vil med unntak av mulige uhell, pasientdosene ligge under alle terskelverdier for ikke stokastiske effekter Strålehygieniske størrelser 1 historisk perspektiv Wilhelm Conrad Røntgen oppdaget røntgenstrålene i Becquerel oppdagent fenomenet radioaktivitet i Tre år senere ble Radium første gang separert ut som grunnstoff av Marie Curie. Oppdagelsene førte til en utetrakt, intens forskningsvirksomhet. Med stor iver begynte man rundt i laboratorlene å eksperimentere uhemmet med strålene, og følgene uteble ikke. Ioniserende stråling har sterk virkning på menneskekroppen når stråledosene blir store nok, og det oppsto snart lettere og alvorlige forbrenninger. Klok av skade orpdaget man at det måtte utvises forsiktighet. Egnede instrumenter og et et målesystem for angivelse av strålemengde, var imidlertid

16 7 ikke utviklet enda i disse første årene etter Røntgen's oppdagelse. Som følge av dette mottok disse pionerene betydelige stråledoser, noen så store doser at en fikk effekter som håravfall og fingerskader med følgende amputasjon. Senere kunne kreftutvikling og leukemi påvises. Seiv et relativt lavenergetisk foton, for eksempel et foton i energiområdet forbundet med diagnostisk radiologi, kan gi opphav til rundt 10 ionepar, derav na Loniserende stråling. Denne egenskapen ved røntgenstrå] ar kjent allerede tidlig på 1900-tallet, og ble foreslå ; ra en metode for bestemmelse av dose. Problemet på denne ti.ic?n lå på instrumentsiden. Mange års forskning og utvikling førte i 1925 til at enheten røntgen (R) ble foreslått som enhet for røntgen "dose". Utviklingen av et kvantitativt mål for strålemengde var et meget viktig skritt fremover. På den Internasjonale Kongress for Radiologi i Stockholm i 1928 ble ICRP (International Commission on Radiological Protection) stiftet. Samtidig ble måleenheten røntgen akseptert. En røntgen var definert som den mengde røntgenstråling som medfører måling av en elektrostatisk ladningsenhet per kubikkcentimeter luft ved 0 C og 760mm Hg. Enheten røntgen er blitt redefinert mange ganger gjennom tidene. Først i 1962 ble røntgenenheten definert som en spesialenhet for "eksposisjon". I dagens definisjon er luftens masse trukket inn 1 stedet for volumet, og esu enheten er erstattet med SI-enheter. Dette er bakgrunnen for sammenhengen IR = 2,58-10" C/kg. Stiftelsen av ICRP danner opptakten til klarere retningslinjer for bruk av strålekilder, og etterhvert kom vedtak om bruk av beskyttelsesmidler, maksimalt tillatte doser osv. I Norge kom Lov om bruk av røntgenstråling i 1938, fulgt av to Kongelige resolusjonar i 1947 og Disse tidlige bestemmelsene bærer tydelig preg av de høyere stråledoser man relativt til 1 dag, mottok i arbeid med loniserende stråling. Det heter blant annet at "Hvis en ved legetilsyn finner tegn til skadar, særlig på huden, men også i indre organer (akutt eller kronisk dermatitt, eventuelt med nyperteratoser, abnorme pigmenteringer og kapilærforandringar, samt negleforandringer eller håravfall) hvor en stråleskade antas å være årsaken, så bør

17 8 arbeideren fjernes fra strålearbeidet i et passende tidsrom." (!!) Hvis forholdene var skremmende i disse første tiår for dem som arbeidet med ioniserende stråling, så var det ikke mindre skremmende på pasientsiden. Stråling ble i begynnelsen betraktet som vidundermedisin som kunne kurere alt. Radiumtabletter var å få kjøpt på apoteket helt frem mot 2.verdenskrig. Huddosene ved røntgenterapi var til dels store, erytemdosen var et vanlig mål for behandlingsdose. Definisjonen av røntgen er i dag helt presis, og inneholder størrelser som det går an å måle med stor grad av nøyaktighet. En innså imidlertid at det å måle ionisasjonen som røntgenstråler produserer i luft, forteller lite om biologiske effekter i et eksponert legeme. Likevel ver det først i 1954 at ICRU (International Commission on Radiation Units ) definerte størrelsen "Absorbert dore". I definisjonen ligger absorbert energimengde per masse-enhet. Absorbert dose ble tildelt enheten rad (radiation absorbed dose), der 1 rad = 100 erg per gram. Omregning til dagens SI-enheter gjøres ved 1 rad = IO" 2 Gy, der 1 Gy = 1 J/kg. "Integrert dose" ble definert av ICRU i For strålingsenergier typiske for diagnostisk radiologi, er integrert dose gitt ved differansen mellom innkommende strålingsenergi og strålingsenergi som unnslipper menneskekroppen i form av spredt ell-r transmittert stråling. I litteraturen blir også "avsatt energi" og "integrert energi" brukt som synonymer til integrert dose. Enheten til integrert dose er Joule (J). Absorbert dose og integrert dose, kan beregnes utfra malinger av eksposisjon i luft. For å kunne si noe videre om biologiske effekter av ioniserende stråling, trenger en kunnskapar om sammenhengen mellom dose og virkning. Mye av materialet som ligger til grunn for & kunne stadfeste en slik sammenheng, bygger på undersøkelser av overlevende etter atombombeeksplosjonene i Hiroshima og Nagasaki, og undersøkelser av pasienter som har gjennomgått stråleterapi. Det har også vært en utstrakt forskningsvirksomhet på planter, dyr og cellekulturar, der en har studert virkninger som celledød, kromosomforstyrrelser, mutasjoner og kreftutvikling som funksjon av dose. Det diskuteres stadig i hvilken grad resultater fra studier på dyr og planter er overførbare til mennesker. Problemet har også

18 9 ligget i at data over sammenhengen mellom dose og virkning er best kjent ved relativt høye doser. I forbindelse med utprøving av kjernevåpen rundt 1950 kom erkjennelsen at genetiske og somatiske effekter kan bli resultatet etter seiv relativt lave stråledoser av ioniserende stråling. Det var da naturlig at søkelyset ble rettet mot diagnostisk radiologi, og arbeidet med å eleminere unødvendige bidrag til befolkningsdose fra denne bestrålingen ble startet. På samme tid innså en at risiko ved eksponering for så lave doser kun kan finnas ut fra estimater, bygget på interpolasjon mellom kjent sammenheng mellom dose og virkning ved høye doser, og den antatte samme virkning ved lave doser. Data over sannsynligheter for induksjon av kreft i ulike organer, og i hvilken grad disse kreftformene er dødelige, var nødvendig, sammen med data for genetiske skader ved lave doser. Det er utviklet et uttall modeller mellom dose og virkning. Innen strålehygiene brukes i dag antakelsen om en lineær sammenheng, uten grenseverdi. Forskning innen biologi og medisin antyder at denne modellen vil overbestemme risikoen ved lave dose» og lave doserater. For høye doserater kan det motsatte være tilfelle. Problematikken er under stadig diskusjon. I 1962 introduseres "dose-ekvivalenten" H. H = DQN der Q er en kvalitetsfaktor som er forskjellig for ulike typer av ioniserende stråling (a,p,-y,nøytron) og N er produktet av alle andre faktorer av betydning for hvilken biologiske effekt den absorberte dose, D, medfører. Dose-ekvivalenten ble tildelt enheten rem (radiation equivalent man). 1 SI-systemet er doseekvivalenten tildelt enheten Sievert, der 1 Sv = 100 rem. Som et mål for total risiko i en befolkningsgruppe oppstod også begrepet "kollektiv dose", med enhet manrem, eller senere mansv. Summen av individuelle doser i en befolkning, gir kollektiv dose. Den totale kollektivdose fås ved å summere bidragene fra ulike kilder, foreksempel bidraget fra naturlige kilder, bidraget fra medisinsk bruk av stråling osv. Kollektiv dose er en sv.»rt viktig strålehygienisk størrelse. Ved innføringen av begrepet kollektivdose, går en fra å studere individuell risiko, til å se på samlet risiko for en sterre gruppe mennesket. Kollektiv dose danner grunnlag for å kunne si noe om framtidige dødsfall i en befolkning

19 10 som følge av ulike aktiviteter der stråling inngår. En har da mulighet til å beregne samfunnsmessig kostnad i form av tapte arbeidsår, og kostnad i form av sykehusbehandling av mennesker som er påført strålingsinduserte sykdommer. Gjennom femti og sekstiårene var man svært opptatt av den genetiske dose, og derved dosen til gonadene. Det ble foretatt undersøkelser i mange land for spesielt å finne den genetiske risiko for befolkningen som følge av medisinsk bruk av stråling. Det ble også foretatt adskillige malinger og beregninger av gonadedoser hos folk som brukte radium i selvlysende klokker. Et uttrykk for genetisk risiko fant en gjennom størrelsen "Genetisk signifikant dose" (Al). Etterhvert kom også stråleindusert leukemi mer i fokus, og følgende interessen for dosen til rød benmarg. Mot slutten av 70 årene ble oppmerksomheten også rettet mot strålingsinduserte abnormaliteter av andre typer. Bestråling av pasienter i røngendiagnostikk resulterer i høyst ulike doser til ulike de organer i kroppen. Ønsket om et mer sammensatt uttrykk for risiko oppstod. Dette ble gjort ved å velge ut et sett med de mest strålefølsomme crganer og vev. Dosene til disse organene ble så vektlagt etter risiko. Størrelsen "Somatisk doseindex" (A2) introduseres som et uttrykk for kumulativ somatisk risiko ved røntgenundersøkelser. Tankegangen bak utviklingen av somatisk doseindex ligner ICRP's utvikling av størrelsen "effektiv doseekvlvalent", også kalt helkroppsekvivalenten, i 1977 (ICRP77a). Forskjellen er at helkroppsekvivaleneten inneholder genetisk risiko i tillegg til somatisk. Helkroppsekvivalenten er dessuten primært utviklet som et uttrykk for risiko tilknyttet de som arbeider med ioniserende stråling, ikke for pasienter i røntgendiagnostikk. Formalismen bak helkroppsekvivalenten eller "Effektiv doseekvlvalent" er gitt i ICRP 26 fra ICRP'8 helkroppsekvivalent har fått stor gjennomslagskraft, også ved risikoestlmater innenfor diagnostisk radiologi, til tross for at størrelsen lkke primært er utviklet til dette formålet. Somatisk doseindex har foreløpig hatt liten gjennomslagskraft. ICRP definerer vldere i sin publikasjon 27 fra 1977, en "index of harm" (ICRP77b). Størrelsen skal fange opp både genetiske og somatiske effekter, og er belyst for ulike kjønn og aldersgrupper.

20 11 Midlet over kjønn og alder er gis en faktor som gir sammenhengen mellom effektiv doseekvivalent og et antall "injury cases". Data fra denne publikasjonen er, som helkroppsekvivalenten, egentlig utviklet for strålebeskyttelsesformål, men er blitt adoptert til bruk i risikoberegninger innen røntgendiagnostikk. Ved beregning av somatisk doseindex eller ekvivalent helkroppsdose, trengs data over organdoser. Slike data var sparsomrae på 70-tallet. En rekke rapporter fra ulike land har etter dette kommet, der en dels ved malinger, dels ved teoretiske beregninger, estimerer organdosene for ulike undersøke Iser, og deretter bruker ICRP'tprinsipper til å beregne kollektivdose og "risiko" for gjeldende befolkning som følge av røntgendiagnostikkvlrksomhet. På bakgrunn av ønsket om å kjenne konsekvenser av bestråling ved et vidt spekter av røntgenundersøkelser, er det forsøkt å forenkle metodene for beregning av risiko. ICRP's metode med å vektlegge organer og beregne effektiv doseekvivalent, vil kreve kjennskap til både strålefølsomhet og dose til hvert enkelt organ, for hver enkelt røntgenundersøkelse. Foruten usikkerheter i organ vektfaktorene, er bestemmeisen av organdosene komplisert, tidkrevende og usikker. En regner derfor at et estimat av risiko basert på total integrert dose under mange forhold kan gi et like godt bilde. Denne måten å angripe problemene på preger 80-årenes arbeider innen dette felt. Metoden fordrer at sammenhengen mellom integrert dose og ICRP' helkroppsekvivalent finnes en gang for alle. Senere kan risikoen beregnes ved måling av integrert dose. Dette vil være en vesentlig forenkling, og et meget egnet verktøy for strålehygieniske vurderinger. De undersøkelsene som bidrar mest til kollektivdose, er også de undersøkelsene som egner seg best til en slik forenkling.

RÅD STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING

RÅD STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING NO9200017 MSN M03-2130 RÅD 1981 :1 NEI-NO--197 STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING PUBLIKASJONSSERIEN SIS RÅD Publikasjonsserien SIS RÅD fra Statens institutt for strålehygiene

Detaljer

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden STATENS INSTITUTT POR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport. 1979:3 RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av Erling Stranden State Institute of Radiation Hygiene Øster/idalen

Detaljer

Oppgave 1. passende figur. vektleggess 6poeng. Evne til. b) Den 1,444 mgy. Hva. blir da den. Sensorveiledning: 2poeng. stråleintensitet.

Oppgave 1. passende figur. vektleggess 6poeng. Evne til. b) Den 1,444 mgy. Hva. blir da den. Sensorveiledning: 2poeng. stråleintensitet. Til sammen 100 poeng, 23 spørsmål. Oppgave 1 Sensorveiledning BRA110, Strålefysikkk og strålevern 5. november 2010. 15 poeng a) Beskriv den inverse kvadratlov, både med ord og med formel. Illustrer og

Detaljer

SIS Rapport 1980: 13 j STRALINGSUHELL MED DENTALRØNTGEN- APPARATUR. av Steinar Backe

SIS Rapport 1980: 13 j STRALINGSUHELL MED DENTALRØNTGEN- APPARATUR. av Steinar Backe SIS Rapport 1980: 13 j STRALINGSUHELL MED DENTALRØNTGEN- APPARATUR. av Steinar Backe STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1980: 13 STRÅLINGSUHELL MED DENTALRØNTGEN- APPARATUR. av Steinar Backe

Detaljer

T. Wøhni STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE. SIS Rapport 1982: 8. Dosestatistikk for yrkeseksponerte i 1981.

T. Wøhni STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE. SIS Rapport 1982: 8. Dosestatistikk for yrkeseksponerte i 1981. STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1982: 8 Dosestatistikk for yrkeseksponerte i 1981. T. Wøhni State Institute of Radiation Hygiene Bsterndalen 25 Os ter4s Korway INNLEDNING. Persondosimetritjenesten

Detaljer

SIS Rapport 1979:5 RAPPORT NORDISK KONTAKTMØTE I DOSEMETRI. ØSTERÅS(ved Oslo) 6.og 7.september 1979. J.Flatby, H.Fosmark, H.Bjerke

SIS Rapport 1979:5 RAPPORT NORDISK KONTAKTMØTE I DOSEMETRI. ØSTERÅS(ved Oslo) 6.og 7.september 1979. J.Flatby, H.Fosmark, H.Bjerke STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1979:5 RAPPORT NORDISK KONTAKTMØTE I DOSEMETRI ØSTERÅS(ved Oslo) 6.og 7.september 1979 av J.Flatby, H.Fosmark, H.Bjerke State Institute of Radiation Hygiene

Detaljer

Ny veileder om representative doser for røntgenundersøkelser. Eva G. Friberg Forsker Seksjon for dosimetri og medisinsk strålebruk

Ny veileder om representative doser for røntgenundersøkelser. Eva G. Friberg Forsker Seksjon for dosimetri og medisinsk strålebruk Ny veileder om representative doser for røntgenundersøkelser Eva G. Friberg Forsker Seksjon for dosimetri og medisinsk strålebruk Forskriftskrav (m/veiledere) 31 Virksomheten skal ha oversikt over representative

Detaljer

Nasjonal innsamling av lokale representative doser Forslag til revisjon av nasjonale referanseverdier Veien videre?

Nasjonal innsamling av lokale representative doser Forslag til revisjon av nasjonale referanseverdier Veien videre? Nasjonal innsamling av lokale representative doser Forslag til revisjon av nasjonale referanseverdier Veien videre? Eva G. Friberg Forsker Seksjon for dosimetri og medisinsk strålebruk Innhold Medisinsk

Detaljer

Representative aktiviteter/diagnostiske referansenivåer (DRN) innen nukleærmedisin

Representative aktiviteter/diagnostiske referansenivåer (DRN) innen nukleærmedisin Representative aktiviteter/diagnostiske referansenivåer (DRN) innen - Noen foreløpige resultater fra årets innsamling Gardermoen, 17.11.2008 Jan Frede Unhjem Definisjon av DRN (Council Directive 97/43

Detaljer

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1981:2 STRÅLEVERN VED VETERINÆRMEDISINSK RØNTGENDIAGNOSTIKK. ANSVARSFORHOLD, APPARATUR OG ARBEIDSTEKNIKK. Steinar Backe State Institute of Radiation Hygiene

Detaljer

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport X980:9 Stråling fra fjernsyns- og dataskjermer av Helge Aamlid State Institute of Radiation Hygiene Østerndalen 5 1980 1345 Østerås Norway 1. INNLEDNING

Detaljer

Sensorveiledning BRE102, R08, utsatt eksamen

Sensorveiledning BRE102, R08, utsatt eksamen Sensorveiledning BRE102, R08, utsatt eksamen Oppgave 1 a) Definer og forklar dosebegrepene absorbert dose, ekvivalent dose, effektiv helkroppsdose, DAP (dose areal produkt) og ESD (entrance surface dose).

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull Emnekode/navn Eksamensform : Radiografutdanning : R10 : BRA110 Strålefysikk og strålevern : Skriftlig eksamen

Detaljer

Utfordringer knyttet til statistisk analyse av komposittdata

Utfordringer knyttet til statistisk analyse av komposittdata ISSN 1893-1170 (online utgave) ISSN 1893-1057 (trykt utgave) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Utfordringer knyttet til statistisk analyse av komposittdata Steinar Løve Ellefmo 1,* 1 Institutt

Detaljer

Om strålevernet Om den nye forskriften. Om dosestørrelser knyttet til ulike modaliteter Hvem tar utfordringen?

Om strålevernet Om den nye forskriften. Om dosestørrelser knyttet til ulike modaliteter Hvem tar utfordringen? Ny strålevernslovgivning og behov for IT løsninger der RiS/PACS leverandørene vil være en sentral aktør. Hilde M. Olerud, dr.ing seksjonssjef, Statens Strålevern Om strålevernet Om den nye forskriften

Detaljer

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Østfold og Akershus Arbeidsdepartementet Overordnet enhet: Direktoratet for, med kontor i Trondheim Organisert

Detaljer

Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper

Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper Astrid Liland Figurer og illustrasjoner: Alexander Mauring CERAD workshop 26/8 2013 Det elektromagnetiske spekteret Atomets oppbygging Atomet består

Detaljer

Strålevernets behov for datainnsamling. EPI CT prosjektet. Status og planer for norsk deltagelse

Strålevernets behov for datainnsamling. EPI CT prosjektet. Status og planer for norsk deltagelse Strålevernets behov for datainnsamling EPI CT prosjektet Status og planer for norsk deltagelse E.G. Friberg*, T. Zhunussova, H.M. Olerud, A. Liland, T. Tynes, K. Kjærheim *Forsker, Seksjon Dosimetri og

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull Emnekode/navn Eksamensform : Radiografutdanning : R09 : BRE 103 Del 3 Strålefysikk, strålevern og apparatlære

Detaljer

Strålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster

Strålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster Strålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster Forelesning i FYSKJM4710 Eirik Malinen Deterministiske effekter Celler kan miste sin reproduktive kapasitet

Detaljer

Ioniserende stråling. 10. November 2006

Ioniserende stråling. 10. November 2006 Ioniserende stråling 10. November 2006 Tema: Hva mener vi med ioniserende stråling? Hvordan produseres den? Hvordan kan ioniserende stråling stoppes? Virkning av ioniserende stråling på levende vesener

Detaljer

Kvalitetskontroll ved UUS. Charlotte Kile Larsen Kompetansesenter for Diagnostisk Fysikk Ullevål Universitetssykehus HF

Kvalitetskontroll ved UUS. Charlotte Kile Larsen Kompetansesenter for Diagnostisk Fysikk Ullevål Universitetssykehus HF Kvalitetskontroll ved UUS Charlotte Kile Larsen Kompetansesenter for Diagnostisk Fysikk Ullevål Universitetssykehus HF KDF - røntgen 5,5 stillinger 18 sykehus 250 modaliteter sjekkes hvert år CT Gjennomlysning

Detaljer

Velkommen til Novembermøte 2013

Velkommen til Novembermøte 2013 Velkommen til Novembermøte 2013 Dialogforum mellom Strålevernet og strålevernkoordinatorer innen medisinsk strålebruk Eva G. Friberg, seksjonssjef Seksjon medisinsk strålebruk, Statens strålevern Gardermoen,

Detaljer

Strålevernet fullstendig medlem i nasjonalt system fra 2014

Strålevernet fullstendig medlem i nasjonalt system fra 2014 Strålevernet fullstendig medlem i nasjonalt system fra 2014 Eva G. Friberg Seksjonssjef, seksjon medisinsk strålebruk Kurs i nasjonalt system, 4. mai 2015 Hvem er Statens strålevern Fagmyndighet på område

Detaljer

Er gravide radiografer engstelige for å gjennomføre røntgen thorax på stue?

Er gravide radiografer engstelige for å gjennomføre røntgen thorax på stue? Bacheloroppgave i radiografi 07HBRAD RAD3902 Studentnummer: 070716, 070725 Er gravide radiografer engstelige for å gjennomføre røntgen thorax på stue? Is there anxiety among pregnant radiographers to perform

Detaljer

A/0860000^ '&-- 1985= 13

A/0860000^ '&-- 1985= 13 STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE A/0860000^ '&-- 1985= 13 SAMMENLIKNING AV DOSIMETRIEN VED DE 4 PERSONDOSIMETRILABORATORIENE I NORGE Tor Wøhni National institute of radiation hygiene Østerndalen 25

Detaljer

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1980:8 DOSER FRA BRUK AV SVEISEELEKTRODER LEGERT MED THORIUMOKSYB. av Erling Stranden- State Institute of RaSiation Hygiene Østerndalen 25 1345 Østerås 1980

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Oppgave 1. Det oppgis at dersom y ij er observasjon nummer j fra laboratorium i så er SSA = (y ij ȳ i ) 2 = 3.6080.

Oppgave 1. Det oppgis at dersom y ij er observasjon nummer j fra laboratorium i så er SSA = (y ij ȳ i ) 2 = 3.6080. EKSAMEN I: MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 28. FEBRUAR 2005 TILLATTE HJELPEMIDLER: KALKULATOR, TABELLER OG FORMLER I STATISTIKK (TAPIR FORLAG) OPPGAVESETTET BESTÅR AV 4 OPPGAVER PÅ

Detaljer

Kompetanse i SV og SB

Kompetanse i SV og SB Kompetanse i SV og SB Fokus utenfor radiologisk avdeling Novembermøte 3. november 2009 Eva G. Friberg, Anders Widmark, Marie Solberg og Tor Wøhni Seksjon Dosimetri og medisinsk strålebruk Introduksjon

Detaljer

STRÅLING I HOS I RELASJON TIL RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER. av Erling Stranden

STRÅLING I HOS I RELASJON TIL RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER. av Erling Stranden STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1980:1 STRÅLING I HOS I RELASJON TIL RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER av Erling Stranden Foredrag ved Nordisk Selskap for stråleverns temamøte på Geilo

Detaljer

Heldigitalisert radiologi. Tid for økt fokus på automatisk doseregistrering

Heldigitalisert radiologi. Tid for økt fokus på automatisk doseregistrering Heldigitalisert radiologi Tid for økt fokus på automatisk doseregistrering Eva G. Friberg Seksjonssjef, seksjon for dosimetri og medisinsk strålebruk Statens strålevern HelsIT 2012 Trondheim, torsdag 20.

Detaljer

Opplæring i strålevern og strålebruk. & Oppfølging av høye pasientdoser. utenfor radiologisk avdeling i Helse Vest. Evabeth Roseth Bruvoll

Opplæring i strålevern og strålebruk. & Oppfølging av høye pasientdoser. utenfor radiologisk avdeling i Helse Vest. Evabeth Roseth Bruvoll Opplæring i strålevern og strålebruk utenfor radiologisk avdeling i Helse Vest & Oppfølging av høye pasientdoser Evabeth Roseth Bruvoll -Strålevernkontakt, Stavanger universitetssjukehus -Strålevernkoordinator,

Detaljer

Undersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield.

Undersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield. Undersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield. Det er gjennomført en rekke undersøkelser med deltakere i alderen 18 til 70 år, som beviste effektiviteten av dette produktet.

Detaljer

AVVIKSHåNDTERING. Marie Solberg Novembermøte 02.11.2011

AVVIKSHåNDTERING. Marie Solberg Novembermøte 02.11.2011 AVVIKSHåNDTERING Marie Solberg Novembermøte 02.11.2011 Innhold HVA HVORFOR HVORDAN HVA...er et avvikssystem? BEHOV FOR KONTROLL MED KVALITET, SIKKERHET OG ØKONOMI Internkontroll Def. Internkontroll ihht

Detaljer

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder.

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder. Appendiks til Ingar Holme, Serena Tonstad. Risikofaktorer og dødelighet oppfølging av Oslo-undersøkelsen fra 1972-73. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 456 60. Dette appendikset er et tillegg til artikkelen

Detaljer

Velkommen til kurs i. Strålevern. UiT, 22. aug. 2008, 12.30-15.30. ved Jørgen Fandrem

Velkommen til kurs i. Strålevern. UiT, 22. aug. 2008, 12.30-15.30. ved Jørgen Fandrem Velkommen til kurs i Strålevern UiT, 22. aug. 2008, 12.30-15.30 ved Jørgen Fandrem 1 Tema Ioniserende stråling hva er ioniserende stråling? hvordan oppstår ioniserende stråling? karakteristikk av stålekilde

Detaljer

Strålevernet, nå en integrert del i metodevurderingen

Strålevernet, nå en integrert del i metodevurderingen Strålevernet, nå en integrert del i metodevurderingen Hva betyr dette for leverandørene? Eva G. Friberg Seksjonssjef, seksjon medisinsk strålebruk Dagsseminar i metodevurdering, 29. januar 2015 Hvem er

Detaljer

Kalibrering av DAP-meter

Kalibrering av DAP-meter Kalibrering av Per Otto Hetland, SSDL, Statens strålevern Gardermoen, 09.11.2007 Innhold Hva er et? Hvorfor kalibrere og kalibrere/verifisere røntgenutstyr? Hvordan kalibreres ved SSDL, Statens strålevern

Detaljer

Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy

Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy TØI rapport 79/25 Forfatter: Per G Karlsen Oslo 25, 22 sider Sammendrag: Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy Innledning Statens vegvesen har som målsetting at 95 %

Detaljer

- ioniserende stråling fra eksterne strålekilder

- ioniserende stråling fra eksterne strålekilder NEI-NO--730 NO9600047 Persondosimetri for yrkeseksponerte - ioniserende stråling fra eksterne strålekilder Strålevern HEFTE 8 ISSN 0804+929 November 1995 Statens strålevern Referanse: Persondosimetri for.irbeid.stakere

Detaljer

NOR/308R0353.00T OJ L nr./2008, p. 11-16

NOR/308R0353.00T OJ L nr./2008, p. 11-16 NOR/308R0353.00T OJ L nr./2008, p. 11-16 COMMISSION REGULATION (EC) No 353/2008 of 18 April 2008 establishing implementing rules for applications for authorisation of health claims as provided for in Article

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus Arv og miljø i stadig endring Per Holth professor, Høgskolen i Akershus Hvis målet er å skape debatt, har Harald Eia hatt stor suksess med TV-serien Hjernevask på NRK. Men hvis suksessen skal måles i hva

Detaljer

Prosjektbeskrivelsen består av

Prosjektbeskrivelsen består av Kvantitative hovedoppgaver: prosjektbeskrivelsen og litt om metode Knut Inge Fostervold Prosjektbeskrivelsen består av Vitenskapelig bakgrunn og problemformulering (ca 2 sider) Design og metode (ca 2-3

Detaljer

Kvalitetskontroll røntgen Dose til homogent fantom. Jacob Nøtthellen 18.11.2008

Kvalitetskontroll røntgen Dose til homogent fantom. Jacob Nøtthellen 18.11.2008 Kvalitetskontroll røntgen Dose til homogent fantom Jacob Nøtthellen 18.11.2008 A.Bakgrunn B.Metodikk C.Resultater D.Spin-off A.Bakgrunn Spørsmål fra radiolog etter kontroll av røntgenlab rundt 1990: Er

Detaljer

Mo V* Forskrifter av 8. april 1983 nr. 741 for solarier/høyfjellssoler. Delegering av myndighet. Uis-mf 9410

Mo V* Forskrifter av 8. april 1983 nr. 741 for solarier/høyfjellssoler. Delegering av myndighet. Uis-mf 9410 r f 7. Unntak. Instituttet kan på disse vilh & Brudd på vilkår. rptfde vilkår som er gitt av Sosialdepart teller som institutttet har satt for henholdsvis tilvirkning rarsel og om- setning av radioisotoper

Detaljer

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Livreddende og livsforlengende produkter HEH - Healthcare Solutions «Vi har satt ny standard innen Helse og Trening» HEH METODEN NAV UTDANNELSE OG TILBAKE

Detaljer

Tanker rundt diverse tema

Tanker rundt diverse tema Tanker rundt diverse tema Nasjonal møtearena for strålevernansvarlige 02. november 2010 Rune Hafslund Strålevernansvarlig i Helse Bergen HF DET ER TRYGG STRÅLEBRUK I HELSE BERGEN HF Kort introduksjon Krav

Detaljer

RAPPORT BRUK AV GONADESKJERMING I MEDISINSK RØNTGENDIAGNOSTIKK

RAPPORT BRUK AV GONADESKJERMING I MEDISINSK RØNTGENDIAGNOSTIKK IJ09100033 RAPPORT i's-1991 :1 BRUK AV GONADESKJERMING I MEDISINSK RØNTGENDIAGNOSTIKK PRINSIPPER OG BAKGRUNNSINFORMASJON STEINAR BACKE STATENS IN* RAPPORT SU - -1991 : 1 BRUK AV GONADESKJERMING I MEDISINSK

Detaljer

Brukerveiledning. Slim Guide fettkaliper

Brukerveiledning. Slim Guide fettkaliper Brukerveiledning Slim Guide fettkaliper En viktig del av et trenings- og kostholdsprogram er måling av framgang. Når målet er å gå ned i vekt, er målsetningen at mest mulig av vekttapet skal bestå av fett

Detaljer

Konstanskontroller flatrøntgen (DR) Sykehuset i Vestfold. Alle radiografer ved SiV og medisinsk fysiker Bente Konst

Konstanskontroller flatrøntgen (DR) Sykehuset i Vestfold. Alle radiografer ved SiV og medisinsk fysiker Bente Konst Konstanskontroller flatrøntgen (DR) Sykehuset i Vestfold Alle radiografer ved SiV og medisinsk fysiker Bente Konst Konstanskontroll Lysfelt / strålefelt AEC Homogenitet (Kliniske bilder) Metode Gjøres

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Psykologisk institutt PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Skriftlig skoleeksamen fredag 2. mai, 09:00 (4 timer). Kalkulator uten grafisk display og tekstlagringsfunksjon

Detaljer

5 Gy i huddose gjør det noe da? Steinar Tveiten Sentral strålevernkoordinator / Medisinsk fysiker Sørlandet sykehus HF

5 Gy i huddose gjør det noe da? Steinar Tveiten Sentral strålevernkoordinator / Medisinsk fysiker Sørlandet sykehus HF 5 Gy i huddose gjør det noe da? Steinar Tveiten Sentral strålevernkoordinator / Medisinsk fysiker Sørlandet sykehus HF Registrering og oppfølging av høye pasientdoser ved intervensjonsprosedyrer Prosedyren

Detaljer

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10. Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?

Detaljer

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Sammendrag: TØI-rapport 701/2004 Forfatter(e): Per G Karlsen Oslo 2004, 52 sider Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Med hensyn på trafikksikkerhet er det viktig at kjøretøy

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Explaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis

Explaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis Explaining variations in GPs' experiences with doing medically based assessments of work ability in disability claims. A survey data analysis Roland Mandal Forsker SINTEF Teknologi og Samfunn, avd. Helse,

Detaljer

Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall

Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall Farlig avfallskonferansen 2014 Solveig Dysvik, Seksjonsleder miljø og atomsikkerhet Haugesund, 18.09.2014 Statens strålevern Statens strålevern er et direktorat

Detaljer

Konvensjonell røntgen - vanlige røntgenbilder -

Konvensjonell røntgen - vanlige røntgenbilder - Ovl.Prof.Gunnar Kvam, rtg.avd. HS. Konvensjonell røntgen - vanlige røntgenbilder - Litt røntgenhistorie Røntgenrøret og røntgenapparatet Litt fysikk og teknikk Om røntgenstråler og billedkvalitet Gir det

Detaljer

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Boken har mange relevante, og i hovedsak norske eksempler på sykepleieforskning og gir en introduksjon til forskningsmetode for sykepleierutdanninger. Vurdering:

Detaljer

Revisjon av strålevernforskriften

Revisjon av strålevernforskriften Statens strålevern godt strålevern for samfunnet, den enkelte og miljøet Revisjon av strålevernforskriften Reidun D. Silkoset 5. november 2013 Regelverk per 2013 medisinsk strålebruk Basic safety standard

Detaljer

Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole

Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Ole Håvik Bjørkedal, Åge Johansen olehb@stud.ntnu.no, agej@stud.ntnu.no 18. november 2012 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan grunnleggende kretselementer opptrer

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 6 SIDER MERKNADER: Alle deloppgaver vektlegges likt.

OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 6 SIDER MERKNADER: Alle deloppgaver vektlegges likt. EKSAMEN I: MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 08. mai 2008 TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator: HP30S, Casio FX82 eller TI-30 Tabeller og formler i statistikk (Tapir forlag) OPPGAVESETTET

Detaljer

Energipolitikkens dilemma

Energipolitikkens dilemma Energipolitikkens dilemma Tsjernobyl Kyoto Teheran Det internasjonale stråleregimet IAEA UNSCEAR WHO ICRP EURATOM IAEA (Det internasjonale atomenergibyrået) FN-organ etablert i 1957 Målet er å akselerere

Detaljer

Statistisk behandling av kalibreringsresultatene Del 3. v/ Rune Øverland, Trainor Elsikkerhet AS

Statistisk behandling av kalibreringsresultatene Del 3. v/ Rune Øverland, Trainor Elsikkerhet AS Statistisk behandling av kalibreringsresultatene Del 3. v/ Rune Øverland, Trainor Elsikkerhet AS Denne artikkelserien handler om statistisk behandling av kalibreringsresultatene. Denne artikkelen har kalibreringskurve

Detaljer

Denne uken: kap. 6.1-6.2-6.3: Introduksjon til statistisk inferens. - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans

Denne uken: kap. 6.1-6.2-6.3: Introduksjon til statistisk inferens. - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans Denne uken: kap. 6.1-6.2-6.3: Introduksjon til statistisk inferens - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans VG 25/9 2011 Statistisk inferens Mål: Trekke konklusjoner

Detaljer

The possibilities of reducing radiation dose and improve image quality in CT diagnostics using advanced image processing

The possibilities of reducing radiation dose and improve image quality in CT diagnostics using advanced image processing The possibilities of reducing radiation dose and improve image quality in CT diagnostics using advanced image processing Anne Catrine Trægde Martinsen Doctoral Thesis Faculty of Medicine, University of

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

Gamma (radioaktiv) basert tetthetsmåling Av Rolf Skatvedt, Intertek West Lab AS

Gamma (radioaktiv) basert tetthetsmåling Av Rolf Skatvedt, Intertek West Lab AS Fra Styret: Styret hadde sitt første møte i denne perioden den 4. juni i Bergen. Lise Sletta Pettersen og Rolf Skatvedt ønskes velkommen som nye styremedlemmer. Styret vil også takke alle bidragsytere

Detaljer

Sammendrag. Internt notat. Til: Kirsten O. Lade Frå: Bedriftshelsetenesta Dato: 27.6.2013 Kopi: Verneombud

Sammendrag. Internt notat. Til: Kirsten O. Lade Frå: Bedriftshelsetenesta Dato: 27.6.2013 Kopi: Verneombud Internt notat Til: Kirsten O. Lade Frå: Bedriftshelsetenesta Dato: 27.6.2013 Kopi: Verneombud Emne: Vurdering av støyforhold ved ambulanseflyet Sammendrag Bedriftshelsetjenesten i Helse Møre og Romsdal

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 Generell informasjon om virksomheten: Navn på virksomhet: Foretaksnr.: Besøksadresse:, Postnr.:, Sted: Postadresse:, Postnr.:, Sted: Telefon:, Fax:, e-post: Internettadresse:

Detaljer

Sykefravær blant lærere. HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik

Sykefravær blant lærere. HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik Sykefravær blant lærere HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik Fra ide til realitet Ide lansert vår 2009 Rask avklaring med Uni-Rokkan senteret Interne diskusjoner h-2009 Politisk

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Så, hvordan lager man nye nerveceller?

Så, hvordan lager man nye nerveceller? Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Å omdanne hudceller til hjerneceller: et gjennombrudd innen forskning på Huntingtons

Detaljer

Sensorveiledning BRE 103 del 3, Strålefysikk, strålevern og apparatlære. 3. juni 2010.

Sensorveiledning BRE 103 del 3, Strålefysikk, strålevern og apparatlære. 3. juni 2010. Sensorveiledning BRE 103 del 3, Strålefysikk, strålevern og apparatlære. 3. juni 2010. Til sammen 100 poeng, 26 spørsmål. Oppgave 1 2 Figur 1 a) Figur 1 viser en prinsippskisse av en røntgengenerator.

Detaljer

Hvorfor er designet så viktig?

Hvorfor er designet så viktig? Din e Idé Protokoll/ prosjektbeskrivelse Design Prosjekt Hvorfor er designet så viktig? Det skal være en beskrivelse som forklarer hvordan forskningsaktiviteten kan fremskaffe robust og interessant ny

Detaljer

Dosemonitorering og rapportering - hvorfor og hvordan

Dosemonitorering og rapportering - hvorfor og hvordan Dosemonitorering og rapportering - hvorfor og hvordan Fokus på automatisering Eva G. Friberg Seksjonssjef Seksjon dosimetri og medisinsk strålebruk Statens strålevern Bakgrunn Medisinsk strålebruk er den

Detaljer

Bildekvalitetsforum. Erfaringer fra tverrfaglig projekt. Røntgenavdelingen UNN, Tromsø.

Bildekvalitetsforum. Erfaringer fra tverrfaglig projekt. Røntgenavdelingen UNN, Tromsø. Bildekvalitetsforum Erfaringer fra tverrfaglig projekt. Røntgenavdelingen UNN, Tromsø. Bildekvalitetsforum Hvorfor Fysikerne ønsket: Kartlegging av problemundersøkelser Utgangspunkt for optimaliseringsarbeid

Detaljer

Naturfag med miljølære

Naturfag med miljølære Naturfag med miljølære Emnekode: BFØ230_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester

Detaljer

Henvisning til radiologisk undersøkelse

Henvisning til radiologisk undersøkelse Henvisning til radiologisk undersøkelse -hvordan sikre riktig undersøkelse til riktig tid til riktig pasient? 09.03.2013 ASF Larsen, overlege, Rad. avd, SØ 1 Radiologi ved SØ 2012 100000 90000 80000 70000

Detaljer

Abstract. Hva en radiolog må vite om regelverk og internasjonale føringer/anbefalinger med fokus på berettigelse og optimalisering

Abstract. Hva en radiolog må vite om regelverk og internasjonale føringer/anbefalinger med fokus på berettigelse og optimalisering Abstract Hva en radiolog må vite om regelverk og internasjonale føringer/anbefalinger med fokus på berettigelse og optimalisering Den tyske vitenskapsmannen Wilhelm Conrad Röntgen oppdaget røntgenstrålen

Detaljer

Kap. 10: Inferens om to populasjoner. Eksempel. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

Kap. 10: Inferens om to populasjoner. Eksempel. ST0202 Statistikk for samfunnsvitere Kap. 10: Inferens om to populasjoner Situasjon: Vi ønsker å sammenligne to populasjoner med populasjonsgjennomsnitt henholdsvis μ 1 og μ. Vi trekker da ett utvalg fra hver populasjon. ST00 Statistikk for

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

å gjenkjenne regning i ulike kontekster å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt

å gjenkjenne regning i ulike kontekster å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt 13. mai 2014 å gjenkjenne regning i ulike kontekster å velge holdbare løsningsmetoder - gjennomføre å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt tolke resultater kunne gå tilbake og gjøre nye

Detaljer

TMA 4255 Forsøksplanlegging og anvendte statistiske metoder

TMA 4255 Forsøksplanlegging og anvendte statistiske metoder TMA 4255 Forsøksplanlegging og anvendte statistiske metoder Våren 2007 1 Om kurset Foreleser Øvingslærer Kurset er beregnet for studenter som ønsker en videreføring av grunnkurset i statistikk. Sentralt

Detaljer

PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN

PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder

Detaljer

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen, April 2014 1

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen, April 2014 1 April 2014 1 Det største hinderet for enhver form for kjernekraft er Radiofobi og radiofobiens hovedårsak er myndighetenes tiltak i forbindelse med kjernekraft-uhell og kjernekraft-ulykker Se Thormod Henriksens

Detaljer

Matteknologisk utdanning

Matteknologisk utdanning Statistikk, FO242N, AMMT, HiST 2. årskurs, 30. mai 2007 side 1 ( av 5) HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR MAT- OG MEDISINSK TEKNOLOGI Matteknologisk utdanning Kandidatnr: Eksamensdato: 30. mai 2007

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SKRIVING AV SLUTTRAPPORT VED BACHELOROPPGAVE

RETNINGSLINJER FOR SKRIVING AV SLUTTRAPPORT VED BACHELOROPPGAVE RETNINGSLINJER FOR SKRIVING AV SLUTTRAPPORT VED BACHELOROPPGAVE Det gis ulike anbefalinger for hvordan en prosjektrapport skal se ut. Noen krav til innhold og utseende er beskrevet i forslaget nedenfor.

Detaljer

Det sitter i klisteret

Det sitter i klisteret Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Proteiner som skrur av DNA ved Huntingtons sykdom: Mer enn hva man ser ved første

Detaljer

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 2-2015

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 2-2015 RAPPORT Legers forskrivning på blå resept Kontroll 2-2015 Legens reservasjon mot generisk bytte av legemidler 2014/2015 SAMMENDRAG... 3 1 INNLEDNING... 4 1.1 BAKGRUNN FOR KONTROLLEN... 4 1.2 VILKÅR FOR

Detaljer