Er gravide radiografer engstelige for å gjennomføre røntgen thorax på stue?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Er gravide radiografer engstelige for å gjennomføre røntgen thorax på stue?"

Transkript

1 Bacheloroppgave i radiografi 07HBRAD RAD3902 Studentnummer: , Er gravide radiografer engstelige for å gjennomføre røntgen thorax på stue? Is there anxiety among pregnant radiographers to perform x-ray thorax on ward? Benedikte Jørgensen og Christopher Molvik Dølven Innlevert: 19/5/2010 Antall ord:8766 Høgskolen i Gjøvik, Avdeling for helse, omsorg og sykepleie

2 Sammendrag Bakgrunn: Vi har fått et inntrykk av at det kan være en engstelse blant kvinnelige radiografer for å gjennomføre røntgen thorax på stue. Vi lurer derfor på om det ligger noe bak dette eller om det bare er en intuisjon. Formålet ved denne oppgaven var å få et inntrykk av om gravide radiografers eventuelle redsel for å ta stuebilder er knyttet til virkeligheten? Metode: Vi har benyttet oss av en kvantitativ tilnærming ved å gjennomføre en spørreundersøkelse ved to sykehus i Oslo området. Spørreundersøkelsen ble gjennomført elektronisk. Resultatene har vi sammenlignet og diskutert opp mot relevant litteratur, og egne meninger. Resultater: På de to avdelingene fikk vi en svarprosent på 91 % og 67 %, totalt var det 21 kvinner som svarte på undersøkelsen. Av de 21 spurte i undersøkelsen var det ingen som var gravide på dette tidspunktet, men det var 11 som hadde vært gravid tideligere mens de hadde arbeidet som radiografer. Det var 16 kvinner som ville ha prøvd å unngå å gjennomføre røntgen thorax på stue, og for ti av disse var det fordi de var redd for strålefaren for fosteret. Konklusjon: Ved røntgen thorax på stue er det små doser som radiografen vil kunne motta, og man er langt i fra doser som vil kunne gi fosteret skader. Allikevel tar de fleste kvinnene ekstra forhåndsregler ved gjennomførelse av røntgen thorax på stue. Vi ser at det å ha god kunnskap om strålefysikk kan dempe engstelsen, og at radiografen dermed kan føle seg trygg nok til å ta røntgen thorax på stue.

3 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Bakgrunn og hensikt for oppgaven Radiograffaglig relevans Avgrensing Teori Den inverse kvadratlov Spredt stråling Blybeskyttelse Strålebiologi Stokastiske effekter Hva sier loven? Dosegrenser til foster hos gravide arbeidstakere Graviditet og røntgenstråling Metode Valg av metode Gjennomføring av målinger av spredt stråling på lab Forberedelser Utstyr til målingene Utførelse av målinger Utvalg Utforming av spørreskjema Pilotundersøkelse Utførelse av spørreundersøkelse Validitet og reliabilitet Validitet Reliabilitet... 18

4 4.0 Resultater Krysskorrelasjon av resultatene Diskusjon Gjennomførelse av spørreundersøkelse Resultater fra spørreundersøkelsen Er det forskjell blant beskyttelse av radiografene i forhold til alder? Graviditet og arbeidsoppgaver Utdanningssted Hvor ofte blir det gjennomført røntgen thorax på stue? Hvor mye av dosen som treffer pasienten kommer en meter rett ut til siden av pasienten ved røntgen thorax på stue? Hvor mye reduseres den opprinnelige stråledosen med, når man øker avstanden fra 1m til 2m? Rutiner og retningslinjer ved avdelingene Metodekritikk Tidligere forskning Avslutning Konklusjon Litteraturliste vedlegg 2

5 1.0 Innledning 1.1 Bakgrunn og hensikt for oppgaven Temaet for vår oppgave er strålevern med fokus på gravide radiografer, og vi har vinklet oss inn på mobil røntgen. Ut i fra dette har vi valgt følgende problemstilling: Er gravide radiografer engstelige for å gjennomføre røntgen thorax påstue? Dette er en undersøkelse som daglig blir gjort ved de fleste sykehus. Bakgrunnen for at vi valgte dette temaet er at vi begge kunne tenke oss å skrive om noe innenfor konvensjonell røntgen. Vi kom frem til at vi ville skrive om mobil røntgen og spredt stråling. Ved samtaler med vår veileder kom han med forslag om å vinkle oppgaven mot gravide radiografer. Ut i fra dette kom vi frem til at vi ville undersøke om det er en engstelse blant gravide radiografer for å gjennomføre røntgen thorax på stue. Dette var fordi vi selv har fått et inntrykk av at det kan være en bekymring blant gravide radiografer å gjennomføre røntgen thorax på stue når vi har vært i praksis. Vi lurer derfor på om det ligger noe bak dette, eller om det bare er en intuisjon. Er gravide radiografers eventuelle redsel for å ta stuebilder knyttet til virkeligheten? Dette er en oppgave som andre studenter og radiografer kan ha nytte av for å få mer kunnskap om strålevern, og holdninger kvinner har om det å skulle gjennomføre røntgen thorax på stue dersom de hadde vært gravide. 3

6 1.2 Radiograffaglig relevans Strålevern er noe som bør stå høyt hos alle radiografer, og er alltid et viktig tema blant radiografistudenter og radiografer. Spesielt viktig er det med tanke på om radiografen er gravid, og fortsatt skal jobbe med ioniserende stråling gjennom store deler av svangerskapet. God kunnskap om strålevern er avgjørende for å kunne utføre et sikkert arbeid innenfor radiografi samt at det øker trygghetsfølelsen til den som utfører røntgenundersøkelsen. 1.3 Avgrensing Vi vil kun å ta for oss en undersøkelse, røntgen thorax på stue. Vi valgte denne undersøkelsen siden vi har et inntrykk av at det er denne røntgenundersøkelsen som blir gjennomført oftest på stue, og derfor har størst relevans. For å få svar på problemstillingen har vi benyttet oss av en kvantitativ forskningsmetode ved å lage et spørreskjema. Spørreskjemaet har vi sendt ut til to sykehus i Oslo området. Grunnen til at vi valgte å gjennomføre spørreundersøkelsen i Oslo området var for å unngå den omfattende søknadsprosessen som nylig har blitt aktuell i Sykehuset Innlandet-HF. 4

7 2.0 Teori I dette kapitlet vil vi presentere aktuell teori som vi synes er viktig, og som belyser vår problemstilling. 2.1 Den inverse kvadratlov Denne matematiske betegnelsen sier at røntgenstrålenes intensitet vil minke omvendt proporsjonalt når avstanden fra strålekilden økes. Det betyr at intensiteten vil minke ca fire ganger når man dobler avstanden. Hvis en strålekilde bestråler et felt som er 50cm 2 på en meter avstand så vil feltet vokse til 200cm 2 ved to meter. Man kan si at en eventuell dose vil kunne minske med ca 75 % for hver gang man dobler avstanden. (Statens Institutt for Strålehygiene, 1997) Denne kunnskapen er noe alle radiografer burde ha i bakhodet når de skal på stue å fotografere. Spesielt viktig er det å tenke på den inverse kvadratlov når avstanden mellom radiograf og pasient er liten til å begynne med. Det å øke avstanden er ikke bare den enkleste, men også en av de beste metodene en radiograf kan redusere sin egen eksponering på. 5

8 2.2 Spredt stråling En negativ faktor ved røntgenstråling er dannelsen av spredt stråling. Ved mobil røntgen vil man være mer utsatt for dette siden man ikke har en blyvegg å stå bak. Ved røntgenstråling vil fotonene som røntgenstrålingen består av vekselvirke med pasienten. Noen av fotonene vil bli absorbert i pasienten, andre vil treffe detektoren, mens noen vil få retningen forandret. (Brateman 1999). Når fotoner treffer elektroner i pasienten, vil fotonene skifte retning, og overføre sin energi til et annet sted enn bildeplaten. Dette blir kalt spredt stråling. For at spredt stråling skal oppstå må energien til fotonet være større enn bindingsenergien til det aktuelle elektronet som fotonet vekselvirker med. Mengden med spredt stråling vil øke når man øker kv, og det vil også øke hvis pasienten har mye fett i primærfeltet. Strålefeltets størrelse har også en betydning for mengden spredt stråling som kan oppstå. (Bushong, 2008, Statens Institutt for Strålehygiene, 1997) 2.3 Blybeskyttelse Blyfrakk og mobil røntgenapparat er to ting som absolutt er relevant til hverandre. Ved bruk av mobil røntgenapparat har man ikke mulighet til å gå bak en blyvegg, og er derfor avhengig av andre skjermingsalternativer, som for eksempel blyfrakk. En blyfrakk kommer i forskjellige tykkelser og former. Anbefalingene av tykkelsen på blyfrakken varierer med hvilke arbeidsoppgaver man skal gjennomføre. Statens strålevern anbefaler en blytykkelse på 0,25 mm for arbeid i vanlige røntgenrom under fotografering. Denne tykkelsen er også god nok for røntgen thorax på stue. (Statens strålevern ) Det er ikke bare tykkelsen på blyfrakken som er det viktigste. I følge en rapport fra Nederland som omhandler bruken av blyfrakk i medisinsk radiologi forteller den at passformen noen ganger er like viktig som selve tykkelsen. Velger radiografen ut en blyfrakk ved kun å se på blytykkelsen, men ikke med tanke på passform vil nødvendigvis ikke den med mest bly være den som beskytter best. En blyfrakk som er 6

9 tilpasset den aktuelle radiografen vil kunne redusere den effektive dosen til radiografen med 75 % til 90 % i motsetning til dersom radiografen ikke bærer blyfrakk. (Franken 2002) 2.4 Strålebiologi Det ble tidlig oppdaget at ioniserende stråling kunne gi biologiske virkninger på mennesker. Man kan dele inn de biologiske effektene ved ioniserende stråling i to grupper, deterministiske og stokastiske effekter.ved deterministiske effekter vil skadene komme kort tid etter bestråling av pasienten, oftest innen seks måneder. Selv om deterministiske effekter oppstår etter en viss tid blir de også kalt for akutte skader. Eksempler på akutte skader kan være håravfall og hudforbrenninger som vil opptre rimelig raskt. Noen deterministiske skader vil også kunne ha latenstid som for eksempel katarakt, denne skaden vil ikke oppstå like fort som håravfall og hudforbrenninger. (Statens strålevern ). Ved deterministiske skader vet vi i dag at stråledosen må være forholdsvis høy for at levende celler skal kunne drepes, og helt eller delvis miste sin funksjon. (Statens strålevern ). Virkningene av de stokastiske effektene vil ta mye lenger tid før de biologiske effektene observeres enn de deterministiske. Det kan gå flere måneder, eller år før man kan observere stokastiske effekter som oppstår ved gjentatte eksponeringer med lav stråledose. De akutte biologiske effektene vil dermed være avhengig av dosen. Jo større dose man har fått, desto større vil virkningen være. Dette blir kalt dose-effekt-kurve. (Henriksen, Thormod m.fl 1995) Vi vil ikke gå nærmere inn på de deterministiske effektene enn det vi har gjort, siden stråledosen for å oppnå slike effekter må være større enn 2 Gy. (Statens strålevern ). Ved røntgen thorax på stue vil den effektive stråledosen til pasienten være ca 0,02 msv, og det vil ikke være noen fare for deterministiske biologiske virkninger verken hos pasient eller radiograf. (Needham, Gillian 2003). Derimot vil det være aktuelt å gå nærmere inn på de stokastiske effektene siden disse effektene kan oppnås over tid ved lave stråledoser. 7

10 2.4.1 Stokastiske effekter Ved ioniserende stråling er kreft den mest kjente stokastiske effekten. Som nevnt tidligere vil de små dosene ikke gi noen akutte effekter, men over lang tid vil de potensielt sett kunne gi senskader. Disse skadene vil oppstå fra en celle som er skadet, også kalt modifisert celle. Dette vil si at dersom en modifisert celle ikke blir fullstendig helbredet vil skaden kunne bli videreført til nye celler gjennom celledeling. (Statens strålevern ). Statens strålevern antar at det ikke finnes noen nedre terskel for å ha en trygg avstand ved eksponering i forhold til å utvikle stokastiske effekter. Det er ikke mulig å få mer av de stokastiske effektene ved høyere dose, det vil si at enten så får du kreft, eller så får du det ikke. Sannsynligheten for å få stokastiske effekter vil derimot øke i takt med stråledosen. (Statens strålevern ) Senskader som oppstår vil kunne komme flere år etter bestråling, og kan være forskjellige typer kreft. I tilegg kan det forkomme skader på arvestoffet i kjønnscellene hos menn og kvinner. Dersom disse får egne barn vil dette kunne videreføres til barnet og gi alvorlige sykdommer. (Statens strålevern ) Nyere forskning viser at risikoen for slike arvelige skader er blitt redusert fra å ha en vektfaktor på 0,20 til 0,08 på gonadene. (ICRP 103, 2007) 8

11 2.5 Hva sier loven? Forskriften om arbeid med ioniserende stråling sier 6. følgende om omplassering av gravide arbeidstakere: Gravid arbeidstaker skal overføres til arbeid uten yrkesmessig eksponering for ioniserende stråling. (forskrift om arbeid med ioniserende stråling ) I tilegg er det kommentarer på 6 som sier: Bestemmelsen presiserer arbeidsgivers plikt til å omplassere gravide kvinner til arbeid hvor de ikke utsettes for yrkesmessig eksponering for ioniserende stråling. Overføring til annet arbeid bør skje så tidlig som mulig. (forskrift om arbeid med ioniserende stråling ) Videre sier de at: Omplassering er ikke nødvendig der skjermingstiltakene er dimensjonert slik at den yrkesmessige tilleggsbestrålingen ligger innenfor variasjonene i bakgrunnsstrålenivået. Det fremgår av forskrift om strålevern og bruk av stråling 21 første ledd bokstav e at det for gravide kvinner gjelder at dosen til fosteret ikke skal overstige 1 msv for den resterende delen av svangerskapet, dvs. etter at graviditet er kjent. (forskrift om arbeid med ioniserende stråling ) 9

12 2.6 Dosegrenser til foster hos gravide arbeidstakere Dersom en radiograf oppdager at hun er gravid er det viktig å informere arbeidsgiver så tidlig som mulig. Dette for at stråledosen ikke skal overstige den satte dosegrensen til fosteret på 1 msv, satt av Statens strålevern. (Statens strålevern ). Arbeidsgiver og arbeidstaker kan deretter planlegge arbeidet videre slik at stråledosen blir lavest mulig den resterende delen av svangerskapet. Vurderes stråledosen radiografen blir utsatt for i resterende del av svangerskapet til å være farlig høy, må arbeidstaker forandre på arbeidsoppgavene radiografen har på avdelingen. Dersom arbeidstaker har hatt samme arbeidsoppgaver den siste tiden, og det ikke kommer til å være forandringer på dette fremover er det naturlig å ta utgangspunkt i den monitorerte dosen hun har hatt, og sammenligne dette opp mot dosegrense for fostret. Statens strålevern mener at dersom dosen til fostret vurderes med sikkerhet til å være mindre enn 1mSv, kan kvinnen fortsette med de arbeidsoppgavene hun har hatt frem til graviditeten ble kjent uten å gjøre forandringer. Videre mener de at dersom dosen antas å være mindre enn 1 msv, kan kvinnen fortsette med det samme arbeidet som før, men eventuelt gjøre enkle forandringer som kan redusere stråledosen. Dersom dosen antas å være større enn 1 msv, har Staten strålevern bestemt at man må endre arbeidsoppgavene som kvinnen har, slik at man reduserer strålerisikoen for fostret. Dersom det er aktuelt kan kvinnen bli satt til og ikke jobbe med ioniserende stråling i det hele tatt resten av svangerskapet. (Statens strålevern ) 10

13 2.7 Graviditet og røntgenstråling Den første tiden av svangerskapet vil store doser kunne føre til deterministiske skader hos fosteret. Forskning tyder på at stråledosen må overstige 100 msv for at slike skader skal oppstå. (IRCP 103, 2007). Dette er langt mer enn den dosen som er satt for foster som er på 1 msv. (Statens strålevern ). Sentralnervesystemet til fosteret har en høy sensitivitet for stråling i uke 8 25 av svangerskapet, men det har høyest sensitivitet i uke Dette kan føre til alvorlige skader hos fosteret. Dersom fosteret blir utsatt for en dose på 100 mgy kan dette føre til at barnet vil bli født med en nedsatt IQ. En dose på 1000 mgy gir en høy sannsynlighet for at barnet vil bli født med sterkt psykisk utviklingshemning. Fra uke 16 vil sentralnervesystemet bli mer og mer motstandsdyktig, men er fortsatt mottakelig for skader. (ICRP 84, 2000). Fosteret vil i tillegg være utsatt for stokastiske effekter ved økende stråledose på samme måte som voksne og barn. Risikoen for slike stokastiske effekter kan være kreft i ungdomsårene. Sannsynligheten for dette er større dersom fosteret blir utsatt for stråling i den senere delen av graviditeten. (Statens strålevern ). 11

14 3.0 Metode Her vil vi presentere den aktuelle metoden vi har brukt for å tilnærme oss kunnskap i forhold til vår problemstilling. 3.1 Valg av metode Vi har valgt å bruke en kvantitativ forskningsmetode, ved og gjennomføre en spørreundersøkelse for å innhente kunnskap. Dette egnet seg best til vår problemstilling siden vi ikke har funnet noe konkret litteratur på om det er en engstelse blant gravide radiografer å ta røntgen thorax på stue. Vi gjennomførte spørreundersøkelsen elektronisk, og kun blant kvinnelige radiografer. Siden vi har et spørsmål om hvor mye av dosen radiografene tror kommer en meter rett ut til siden av pasienten ved røntgen thorax på stue, gjennomførte vi lab målinger på dette. 3.2 Gjennomføring av målinger av spredt stråling på lab For å kontrollere korrekt svar på spørsmålet om stråledosen en meter rett ut fra siden av pasienten gjorde vi målinger på dette. Det ble også målt huddose til pasienten. Vi valgte å gjennomføre målingene på røntgen laben på Høgskolen i Gjøvik Forberedelser Vi forhørte oss med Anders Widmark angående måleutstyr som passet til de målingene vi skulle gjøre. Anders forhørte seg videre med Bengt Erik Johansson, og ut ifra hans anbefalinger fikk vi låne Unfors PSD til måling av huddosen på pasienten, og Unfors EDD 30 til måling av den spredte strålingen. 12

15 3.2.2 Utstyr til målingene Linjal (til å måle avstanden en meter 90 grader rett ut fra pasienten, og avstanden fra pasient til røntgenrør) Tape (til å feste måleutstyr på fantom) Stativ til å feste dioden på måleutstyret slik at den ble i riktig høyde i forhold til fantomet. Thoraxfantom (Laborel) Røntgenapparat på Høgskolen i Gjøvik (Siemens. Multix top med generator polydoros LX50) Unfors EDD 30 (måling av spredt stråling) Unfors PSD (måling av huddose til pasient) Utførelse av målinger Anders hadde ikke mulighet til å være med på selve målingene, men vi hadde gått igjennom på forhånd hvordan vi skulle gjennomføre målingene. Dersom vi skulle ha fantomet i sengen mens vi gjorde eksperimentet ville vi ikke få riktig høyde på 150 cm fra røntgenrøret til bildeplaten. Fantomet måtte derfor legges på gulvet, og vi gjennomførte målingene derifra. Bildefeltet ble stilt inn på 40x43 cm siden det er denne størrelsen på bildeplater som blir brukt på stuefotografering av thorax. Vi hadde en avstand på en meter 90 grader rett ut til siden fra stråleinngangen på fantomet, og plasserte måleutsyret for spredt stråling (Unfors EDD 30) på stativet så det ble i lik høyde som fantomet. Måleutstyret for huddosen til pasienten (Unfors PSD) ble plassert midt i sentreringspunktet, ca midt på sternum. Vi utførte tre målinger. Eksponeringsinnstillingene som ble brukt var følgende: 90 kv og 2,5 mas, 100 kv og 13

16 2,5 mas og 110 kv og 2,5 mas. Ved alle målingene ble det brukt samme avstand, og samme størrelse på bildefeltet. Eksponeringsverdiene ble brukt fordi det var innenfor disse verdiene vi hadde sett blitt brukt ute i praksis. Ut i fra de tre målingene fikk vi følgende resultater: 90 kv og 2,5 mas gav en huddose på 60,4 µgy, og en spredt stråling på 0,110 µgy. 100 kv og 2,5 mas gav en huddose på 74,01 µgy, og en spredt stråling på 0,124 µgy. 110 kv og 2,5 mas gav en huddose på 89,96 µgy, og en spredt stråling på 0,153 µgy. Resultatene ovenfor er direkte avlesning fra måleapparatene vi brukte da vi gjorde målingene. Dette ble gjort fordi vi kun hadde behov for et anslag av den spredte dosen som ville komme en meter 90 grader rett ut fra fantomet. 3.3 Utvalg Spørreundersøkelsen ble gjennomført på to forskjellige sykehus i Oslo området. Sykehusene ble kodet som sykehus 1 og sykehus 2. Det var anonymt og frivillig og delta på spørreundersøkelsen. 14

17 3.4 Utforming av spørreskjema Når det kom til å utforme spørreskjemaet valgte vi først å ha med noen generelle opplysninger om radiografen. Dette var spørsmål som alder, ansiennitet, utdanningssted, arbeidssted, og om radiografen er eller har vært gravid mens hun har arbeidet som radiograf. Dette spurte vi om for å se om det kunne være noen sammenheng mellom de generelle opplysningene, og videre svar. Spørsmålet om hvor ofte det tas røntgen thorax på stue har vi valgt å ha med siden vi ville se om vår oppfatning av hvor ofte dette ble gjennomført stemte. For å få et lite inntrykk av hvilke kunnskaper radiografene har om strålehygiene har vi spørsmålene om hvor mye av dosen radiografen tror det vil være en meter ut i fra pasienten, og hvor mye dosen vil bli redusert ved å øke avstanden fra en meter til to meter. De neste spørsmålene omhandler om radiografen vil unngå å ta røntgen thorax på stue. Dette gjenspeiler nødvendigvis ikke engstelse, men det kan også være stressende, og slitsomt å gjennomføre for en gravid radiograf. På neste spørsmål har vi gått nærmere inn på om det er en engstelse hos de kvinnelige radiografene, eller om det er noe annet som lå bak for at de ikke ville gjennomføre røntgen thorax på stue. Vi lurte også på om kvinnene ville ha beskyttet seg annerledes dersom de hadde vært gravide, og skulle ta røntgen thoax på stue enn om de ikke var det. Her har vi satt opp åtte forskjellige alternativer i tillegg til at de kan notere andre tiltak enn det vi har nevnt. Videre i undersøkelsen spurte vi om det hadde vært aktuelt med andre arbeidsoppgaver som ikke innebar ioniserende stråling under svangerskapet. De to siste spørsmålene omhandler om det finnes rutiner innenfor strålevern for gravide radiografer. Dersom det er slike rutiner har vi spurt om radiografene synes disse er gode nok. Spørreundersøkelsen lagde vi elektronisk på en nettside som heter freeonlinesurveys.com. Se vedlegg 1. Vi lagde i tilegg et følgebrev til avdelingene med informasjon om oppgaven vår og hvem vi var som vi sendte ut i forkant. Se vedlegg 2. 15

18 3.5 Pilotundersøkelse Før vi gjennomførte spørreundersøkelsen gjorde vi en pilotundersøkelse på fire av våre kvinnelige medstudenter, for å se om de oppfattet spørsmålene slik vi mente å stille dem. Vi fikk tilbakemelding på tre av spørsmålene, og dette gjorde at vi måtte endre på setningsoppbygningen og noen små skrivefeil før vi utførte selve spørreundersøkelsen. 3.6 Utførelse av spørreundersøkelse For å finne aktuelle steder for å gjennomføre spørreundersøkelsen begynte vi med å ringe sykehus i Oslo området for å høre hvordan de stilte seg til saken. Der vi fikk positiv tilbakemelding på telefon på at de var villig til å være med på spørreundersøkelsen, sendte vi mail med følgebrevet. Deretter ble det holdt kontakt gjennom mail og telefon for å avtale tid for å gjennomføre spørreundersøkelsen. Vi fikk positiv tilbakemelding fra tre sykehus på telefon, men kun to av de fulgte videre opp på mail, og videre avtaler. Vi avtalte med sykehusene slik at vi fikk komme til begge sykehusene på samme dag. På avdelingene på sykehusene ble vi tatt i mot av personen vi hadde hatt kontakt med, og ble tildelt et ledig rom hvor vi gjennomførte spørreundersøkelsen. Kontaktpersonene våre hadde informert de andre radiografene meget godt på avdelingen og var klare til å gjennomføre spørreundersøkelsen. Vi hadde selv med bærbar pc, og mobilt internett siden vi var avhengig av dette for å få gjennomført undersøkelsen. Undersøkelsen foregikk ved at en og en radiograf var inne hos oss mens de svarte på spørsmålene. Vi var i samme rom mens de svarte, og det var mulighet for dem å spørre oss dersom det var noe som var uklart. Av de 21 som svarte på undersøkelsen var det kun en som lurte på noe angående et spørsmål. Dette var på spørsmålet om hvilke andre tiltak radiografene ville gjort dersom de skulle gjennomføre røntgen thorax på stue dersom de var gravid. Her var det flere svaralternativer, og radiografen lurte på var om hun kunne svare på flere samtidig. 16

19 3.7 Validitet og reliabilitet Validitet Validitet står for relevans og gyldighet. Det som måles, må ha relevans og være gyldig for det problemet som undersøkes. (Dalland 2007, s.48) Oppgaven gir validitet ved at vi har spurt kvinnelige radiografer om hvordan de ser på det å gjennomføre røntgen thorax på stue dersom de hadde vært gravid. Siden det ikke var noen av kvinnene som var gravide da vi gjennomførte spørreundersøkelsen vil dette være med på å svekke resultatene som vi har fått fra spørreskjemaet. Likevel har over halvparten av kvinnene vært gravide tidligere i jobbsammenheng, og har egne erfaringer om dette temaet. Spørreundersøkelsen er gjennomført på radiologisk avdeling ved to sykehus. Vi fikk en svarprosent på 91 % på sykehus 1, og en svarprosent på 69 % på sykehus 2. Vi var på sykehusene kun en dag, og har tatt svarprosenten ut i fra dette og antall som var på jobb den dagen. Vi vil si oss fornøyd med antall svar vi fikk fra de to sykehusene vi var på den aktuelle dagen. I følge Halvorsen 2002, står det at det ikke finnes en standard på hvor høy svarprosenten bør være. Videre står det at noen mener svarprosenten bør være på 75 %, mens andre mener den ikke behøver være på mer enn 60 %. Ut i fra resultatene vi har fått har vi fått et lite inntrykk av hvordan radiografene ser på det å skulle gjennomføre røntgen thorax på stue dersom de var gravid. Likevel er ikke resultatene omfattende nok til at vi kan trekke konklusjoner til andre avdelinger. Resultatene vil derfor kun ha en relevans for de to sykehusene vi har gjennomført undersøkelsen på. 17

20 3.7.2 Reliabilitet Reliabilitet betyr pålitelighet, og handler om at målinger må utføres korrekt, og at eventuelle feilmarginer angis. (Dalland 2007, s.48-49) Vi valgte å lage spørreskjemaet elektronisk. Dette åpner for feil ved at respondentene kan trykke på feil svaralternativ i forhold til det de egentlig mener. I forhold til bearbeidingen av resultatene er det liten sjanse for at det skal bli feil siden alt kommer opp i prosenter og tall. Dersom respondentene har svart på et av spørsmålene de ikke skulle svart på vil dette gjøre at svarprosenten blir feil, og vi må regne ut dette selv. Vi hadde et slikt tilfelle i noen av spørsmålene våre. Her valgte vi å luke ut disse feilene for så å regne ut riktig svarprosent. Vi føler at vi har vært nøyaktig i det arbeidet vi har gjort, og at det som står i oppgaven stemmer i forhold til det som er blitt svart av radiografene. Dersom vi skulle bedt de samme respondentene svare på spørreskjemaet en gang til kan det være at vi hadde fått andre svar enn det vi fikk første gangen fordi det virker som noen av spørsmålene har vært uklare. Likevel mener vi at en del av feilsvarene vi har fått skyldes at respondentene ikke har lest spørsmålene godt nok. 18

21 4.0 Resultater I dette kapittelet vil vi presentere resultatene fra spørreundersøkelsen vi gjennomførte. På sykehus 1 fikk vi en svarprosent på 91 %, og på sykehus 2 fikk vi en svarprosent på 69 %. I tilegg har vi laget krysskorrelasjon av resultater vi synes var interessante. I figurene ser vi antall svar i y-aksen, og svaralternativene på x-aksen. Vi har også lagt til svarprosenten for hvert svaralternativ over hver søyle. Alder Det var en kvinne som var mellom år, fem kvinner som var mellom år, to kvinner som var mellom år, en kvinne mellom år, fire kvinner som var mellom år og åtte kvinner var 51 år og eldre. (figur 1) Figur 1: Viser aldersfordelingen på respondentene. 19

22 Er du gravid nå? Ingen av kvinnene vi spurte var gravide på nåværende tidspunkt. (figur 2) Figur 2: Viser antall radiografer som var gravide. 20

23 Har du vært gravid mens du har jobbet som radiograf? 11 kvinner har vært gravid mens de har arbeidet som radiograf, og 10 kvinner har ikke vært gravide mens de har jobbet som radiograf. (figur 3) Figur 3: Viser antall radiografer som har vært gravid mens de har arbeidet som radiograf. 21

24 Utdanningssted Dette var et åpent spørsmål hvor respondentene kunne skrive inn svaret selv. Av de spurte var det en kvinne som ikke svarte på dette og en som skrev radiograf. Dette kan vi ikke tolke som noe sted. (figur 4) Utdanningssted Oslo Gjøvik Trondheim Antall Figur 4: Viser hvor respondentene tok radiografiutdannelsen sin. Arbeidssted Dette spørsmålet var også åpent slik at respondentene kunne skrive selv. Her har vi kodet svar som sykehus 1 og sykehus 2. (figur 5) Arbeidssted Sykehus 1 Sykehus 2 Antall Figur 5: Viser fordelingen blant radiografene ved de to avdelingene. 22

25 Hvor lenge har du arbeidet som radiograf? Det var fem stykker som har jobbet som radiograf i mindre enn fire år, det var fem stykker som har jobbet som radiograf i fem til ti år, ingen som har jobbet mellom år mens det var 11 stykker som har jobbet i 16 år eller mer. (figur 6) Figur 6: Viser antall år radiografene har jobbet i yrket. 23

26 Hvor ofte mener du at det blir gjennomført røntgen thorax på stue? 20 stykker mener det blir gjennomført røntgen thorax på stue daglig, en mener det blir tatt ukentlig mens det er ingen som mener det blir tatt månedlig. (figur 7) Figur 7: Viser hvor ofte radiografene mener det blir tatt røntgen thorax på stue. 24

27 Hvor mye av dosen som treffer pasienten tror du kommer 1 meter rett ut til siden av pasienten ved røntgen thorax på stue? Tre radiografer tror at 10 % av dosen som treffer pasienten kommer en meter rett ut til siden. 12 stykker tror dosen vil være 1 %, fire tror dosen vil være 0,1 %, og to tror dosen vil være 0,01 %. (figur 8) Figur 8: Viser hvor mye av dosen radiografene tror kommer 1 meter rett ut til siden for pasienten ved røntgen thorax på stue. 25

28 Hvor mye reduseres den opprinnelige stråledosen med, når man øker avstanden fra 1meter til 2 meter? En radiograf mener at den opprinnelige stråledosen vil reduseres med 35 % når man øker avstanden fra 1 til 2 meter. Tre radiografer mener stråledosen vil reduseres med 40 %, syv mener stråledosen vil reduseres med 50 %, ingen mener den reduseres med 65 %, mens ti stykker mener 75 % av stråledosen vil reduseres. (figur 9) Figur 9: Viser hvor mye radiografen tror den opprinnelige stråledosen blir redusert med ved å øke avstanden vekk fra pasienten fra 1 meter til 2 meter. 26

29 Ville du prøvd å unngå å gjennomføre røntgen thorax på stue dersom du var gravid? 16 radiografer sier de ville prøvd å unngå å ta røntgen thorax på stue dersom de var gravide, og fem radiografer ikke ville unngått dette. (figur 10) Figur 10: Viser antall radiografer som ville prøvd å unngå å ta røntgen thorax på stue. 27

30 Hvis du ville prøvd å unngå å gjennomføre røntgen thorax på stue dersom du var gravid: Var dette fordi du mener det kan være en reel strålerisiko for fosteret? Ti radiografer mener at det var fordi de mente det kunne være en reel strålerisikorisiko for fosteret dersom de gjennomførte røntgen thorax på stue, mens syv radiografer mente at det var andre grunner. (figur 11) Figur 11: Viser antall radiografer som ville unngått å ta røntgen thorax på stue dersom de var gravid, og som mener dette var fordi de mener det kan være en reel strålerisiko for fosteret. 28

31 Hvorfor ville du ikke prøvd å unngå å gjennomføre røntgen thorax på stue dersom du var gravid? Dette var et åpent spørsmål hvor kvinnene selv kunne begrunne hvorfor de ikke hadde noen betenkeligheter med å ta røntgen thorax på stue. Det som gjentar seg i sitatene radiografene selv skrev er at fem stykker mener avstanden er såpass lang til pasienten ved eksponering at dette ikke vil ha noe å si for fosteret. De resterende fem svarene vi fikk har ikke samsvar med spørsmålet vi stilte. Dette var svar som gikk på at radiografene ville unngått å gjennomføre røntgen thorax på stue på grunn av stråledosen som kunne være skadelig for fosteret. 29

32 Dersom du var gravid, og skulle ta en røntgen thorax på stue ville du da ha beskyttet deg annerledes enn om du ikke var gravid? 12 radiografer mener de ville ha beskyttet seg annerledes dersom de var gravid og skulle tatt en røntgen thorax på stue. De siste ni radiografene ville ikke beskyttet seg mer enn vanlig. (figur 12) Figur 12: Viser antall radiografer som ville beskyttet seg annerledes dersom de var gravid, og skulle gjennomført røntgen thorax på stue. 30

33 Hvis du ville beskyttet deg annerledes dersom du var gravid og skulle ta røntgen thorax på stue, hva ville du gjort? Her kunne radiografene krysse av på flere alternativer. Seks stykker mente de ville ha brukt blyfrakk, to stykker mente de ville ha brukt dobbel blyfrakk, seks stykker ville ha gått lenger unna pasienten enn vanlig når de eksponerte, to stykker ville vært mer nøye med innstillingene, en ville ha senket kv, ingen ville ha senket mas, ingen ville ha senket både kv og mas samtidig, og seks stykker kunne ha fått annet helsepersonell til og eksponert for dem. Ingen svarte noen annet på det åpne svaralternativet.(figur 13) Figur 13: Viser hva radiografene ville gjort annerledes dersom de var gravid og skulle ta røntgen thorax på stue. A: Blyfrakk på meg selv B: Dobbel blyfrakk på meg selv C: Gå lengre unna enn vanlig når du eksponerer D: Være mer nøye med innstillinger slik at det er større sjanse for at du slipper å ta nytt bilde. E: Senke kv F: Senke mas G: Senke både kv og mas H: Kunne fått annet helsepersonell på den aktuelle avdelingen du var og tok bilde på til å eksponere for deg, mens du selv gikk ut av rommet. I: Annet 31

34 Ville du hatt andre arbeidsoppgaver ved radiologisk avdeling som ikke innebar ioniserende stråling i perioden du var gravid? 13 radiografer mente de ville hatt andre arbeidsoppgaver ved radiologisk avdeling dersom de var gravide, mens åtte sa nei til dette. (figur 14) Figur 14: Viser antall kvinner som ville hatt andre arbeidsoppgaver som ikke innebar ioniserende stråling i perioden de var gravid. 32

35 Finnes det egne rutiner innenfor strålevern for gravide radiografer på din radiologiske avdeling? 15 kvinner sa at de hadde egne rutiner innenfor strålevern for gravide på sin avdeling. Ingen svarte at de ikke hadde noen rutiner for dette. Seks stykker var ikke sikre på om de hadde slike rutiner på sin avdeling. (figur 15) Figur 15: Viser antall kvinner som vet at de har egne rutiner innenfor strålevern for gravide radiografer på sin avdeling. 33

36 Dersom du vet at det finns egne rutiner innenfor strålevern for gravide radiografer på din radiologiske avdeling, synes du disse er gode nok til at du kan føle deg trygg nok til å jobbe som radiograf dersom du hadde vært gravid? 16 kvinner mener disse rutinene er gode nok til at de kan føle seg trygge i sitt arbeid på radiologisk avdeling når de er gravide. Ingen mener at rutinene er direkte for dårlig. En vet ikke om de er gode nok eller ikke. (figur 16) Figur 16: Viser antall kvinner som vet de har egne rutiner for gravide radiografer på sin radiologiske avdeling, og om de synes disse er gode nok til å føle seg trygg i sitt arbeid som radiograf. 34

37 4.1 Krysskorrelasjon av resultatene Figur 17 viser antall som har vært gravide mellom år, og de over 36 år. Det er to stykker mellom år som har vært gravide, mot ni stykker over 35 år som har vært gravide. Har du tidligere vært gravid mens du har jobbet som radiograf? Ja Nei år 2 6 >35 år 9 4 Figur 17: Viser antall radiografer som har vært gravide og ikke i jobbsammenheng i de to aldergruppene. 35

38 Figur 18 viser aldersgruppene opp mot annerledes beskyttelse dersom de var gravid. I aldersgruppen på de under 36 år er det fem som vil bruke blyfrakk, tre som ville gått lenger unna enn vanlig når de eksponerer, og tre som ville fått annet helsepersonell til å eksponere for dem. Av de over 36 år er det en som ville hatt på blyfrakk, to som ville brukt dobbel blyfrakk, tre som ville gått lengre unna enn vanlig når de eksponerte, to som ville vært mer nøye med innstillingene, en som ville senket kv, og tre som ville fått annet helsepersonell til å eksponere for dem. Hva ville du gjort annerledes ved beskyttelse av deg selv dersom du var gravid og skulle gjennomføre røntgen thorax på stue? Aldersgruppe Under 36 år Over 36 år Blyfrakk på meg selv 5 1 Dobbel blyfrakk på meg selv 2 Gå lengre unna enn vanlig når du eksponerer 3 3 Være mer nøye med innstillinger slik at det er større sjanse for at du slipper å ta nytt bilde 2 Senke kv 1 Senke mas Senke både kv og mas Kunne fått annet helsepersonell på den aktuelle avdelingen du var og tok bilde på til og eksponerer for deg, mens du selv gikk ut av rommet 3 3 Figur 18: Viser antall svar fordelt på de to aldersgruppene på spørsmålet om de ville beskyttet seg annerledes dersom de var gravide og skulle ta røntgen thorax på stue. 36

39 Figur 19 viser oversikten over de som har vært gravid, og de som ikke har vært gravide mens de har jobbet som radiograf, og hva de svarte på om de ville hatt andre arbeids oppgaver. Det er ti av 11 som har vært gravide, og som ville hatt andre arbeidsoppgaver som ikke innebærer ioniserende stråling. Av de som ikke har vært gravide er det tre av syv som ville hatt andre arbeidsoppgaver. Ville du hatt andre arbeidsoppgaver på radiologisk avdeling som ikke innebærer ioniserende stråling i perioden du var gravid? Vært gravid Ikke vært gravid Ja 10 3 Nei 1 7 Figur 19: Viser antall svar fra spørsmålet om radiografen har vært gravid eller ikke satt opp mot om de ville hatt andre arbeidsoppgaver i perioden de var gravid. 37

40 Figur 20 viser ansiennitet opp mot hvor mye den opprinnelige stråledosen reduseres med ved å øke avstanden fra en meter til to meter. I gruppen som har arbeidet mellom 0 4 år er det en som har svart at stråledosen reduseres med 40 %, to som sier 50 % og to som sier det er 75 %. Av de som har jobbet mellom 5 10 år er det en som mener stråledosen blir redusert med 35 %, en som mener 40 %, og tre som mener 50 % blir redusert. I den siste aldersgruppen på de som har jobbet i mer enn 15 år er den en som mener stråledosen blir redusert med 40 %, to som mener 50 % og åtte som sier det er 75 % som blir redusert. Hvor mye reduseres den opprinnelige stråledosen med, når man øker avstanden fra 1m til 2 m? Ansiennitet 0-4 år 5-10 år år >15 år 35 % 1 40 % % % 75 % 2 8 Figur 20: Viser antall svar fra spørsmålet om hvor mye av den opprinnelige stråledosen de tror blir redusert ved å øke avstanden fra en meter til to meter satt opp motansienniteten til radiografene. 38

41 Figur 21 viser svarene til de radiografene som ikke ville unngått å ta røntgen thorax på stue, opp mot hvor mye den opprinnelige stråledosen blir redusert ved å øke avstanden fra en meter til to meter. Her vet alle som ikke ville unngått å ta røntgen thorax på stue at dosen reduseres med 75 %. Hvor mye reduseres den opprinnelige stråledosen med, når man øker avstanden fra 1 m til 2 m? 35 % 40 % 50 % 65 % 75 % 5 Figur 21: Viser antall svar fra de radiografene som ikke ville unngått å ta røntgen thorax på stue opp mot hvor mye den opprinnelige stråledosen blir redusert med når man øker avstanden fra en meter til to meter. 39

42 5.0 Diskusjon I dette kapittelet vil vi ta for oss resultatene vi fikk fra spørreskjemaet, og sette dette opp mot aktuell teori og diskutere dette videre. Vi vil også ta for oss metodekritikk. 5.1 Gjennomførelse av spørreundersøkelse Ved gjennomførelsen av spørreundersøkelsen hadde vi fått tildelt et ledig rom hvor vi hadde en og en radiograf inne hos oss mens de svarte. Det at vi var i samme rom kan ha medført at de følte seg mer stresset og overvåket enn om de hadde vært alene. Likevel virket det ikke som om dette var noe problem. Vi synes i det store og hele at gjennomføringen ved de to sykehusene gikk veldig fint, og at radiografene var motiverte, og interesserte. 5.2 Resultater fra spørreundersøkelsen Er det forskjell blant beskyttelse av radiografene i forhold til alder? Vi fikk en spredning på alderen blant de spurte radiografene som delte seg i nesten to like store grupper. Vi valgte å dele inn i to aldersgrupper fordi vi så et skille som var omtrent like store. Det var en ung gruppe på alderen fra 22 til 35, og en eldre gruppe fra 36 år og oppover. Den sistnevnte gruppen hadde et overtall på fem stykker. Vi ser at det er ni av de over 36 år som har vært gravide, mot to stykker som er mellom 22 og 35 år som har vært gravid. Se figur 17 i resultatdel. Dette er også en grunn for at vi delte gruppen slik, siden vi har et stort overtall av de som har vært gravid i den eldre gruppen. I gruppen på de over 36 år var det 46 % som ville beskyttet seg annerledes. Av de under 36 år er det hele 75 % som ville gjort andre tiltak for og beskyttet seg. 40

43 Av de tingene som radiografen kunne krysse av på hva de ville gjort annerledes ser vi at det er mye likheter blant begge aldergruppene. Den største forskjellen er at de under 36 år har et større antall blant de som ville brukt blyfrakk enn de over 36 år. Det vi ikke vet her er om de over 36 år eventuelt bruker blyfrakk hver gang de tar stuethorax, og ikke ser på dette som et ekstra alternativ de ville gjort for å beskytte seg. Ved bruk av blyfrakk så ser man at en kan reduserer dosen til seg selv med opptil 90 %. (Franken 2002) Et annet tiltak som peker seg ut blant begge gruppene er at de ville fått annet helsepersonell til og eksponert for seg, mens de selv gikk ut av rommet. Dette var noe overraskende, og vi trodde ikke dette kom til å være et punkt som utpekte seg. Her gir radiografen over ansvaret til annet helsepersonell som ikke er faglig utdannet til å gjennomføre røntgenundersøkelser. I følge lov om strålevern og bruk av stråling 7, Opplæring og utdanning sier den: I virksomhet som omfattes av loven, skal de ansatte og andre tilknyttede personer i nødvendig utstrekning ha utdanning eller opplæring, som sikrer at de har tilstrekkelige kvalifikasjoner eller kunnskap innen strålevern og sikker bruk av stråling. (Lov om strålevern og bruk av stråling 2000). Det kan være at personell på den aktuelle avdelingen ved disse sykehusene har fått opplæring innenfor strålevern som gjør at de kan utføre denne type undersøkelse. Likevel vil vi tro at det kun dreier seg om å eksponere, og at radiografen har stilt inn og gjort alt annet klart slik vi stilte spørsmålet i spørreundersøkelsen. Totalt var det seks stykker som ville ha fått annet helsepersonell til å eksponere for dem, dette fordelte seg likt blant begge aldersgruppene, og sykehusene vi var på. Figur 18 i resultatdelen viser nøyaktig hvordan fordelingen er blant de to aldersgruppene i forhold til beskyttelse. 41

44 5.2.2 Graviditet og arbeidsoppgaver På spørsmålet om det var noen av radiografene som var gravid nå, var det ingen av dem som var gravid på dette tidspunktet. Dette gjør at vi ikke får noen holdninger på hva gravide radiografer føler og tenker om det å skulle ta en røntgen thorax på stue i den perioden de faktisk er gravide. Derimot var det 11 radiografer som hadde vært gravide tidligere, og som hadde arbeidet som radiograf. Det var ti som ikke hadde vært gravide tidligere. Det er hele 10 av 11 (91 %) som har vært gravide i jobbsammenheng tidligere som ville hatt andre arbeidsoppgaver som ikke innebar ioniserende stråling dersom de hadde vært gravide nå. Av de som ikke har vært gravide før er det kun tre av ti (30 %) som ville ønsket å ha andre arbeidsoppgaver. Se figur 19 i resultatdel. Vi kan tenke oss at det er en sammenheng med at det var hele 91 % av de som hadde vært gravide i jobbsammenheng før som ville ha valgt andre arbeidsoppgaver dersom de hadde hatt mulighet til dette. Det kan være tungt å skulle gå på stue å fotografere, og ha med seg mobil røntgenapparat i tilegg til at det kan bli mye tung forflytning av pasienter. Ser vi på de som ikke har vært gravide i jobbsammenheng svarte 30 % av dem at de ikke ville ha hatt andre arbeidsoppgaver. Når det er en så stor forskjell så kan man lett tenke seg at det er noe med å jobbe som gravid radiograf som ikke er så lett å forstå før man har vært i den situasjonen selv. Når vi ser på spørsmålet om radiografene ville unngått å ta røntgen thorax på stue dersom de var gravid ser vi at det ikke er noen store forskjeller i gruppen som har vært gravide, og de som ikke har vært det. Det var 80 % av de som hadde vært gravide som ville unngått å ta en røntgen thorax på stue mot 73 % som ikke hadde vært gravide. Ut i fra de som ville prøvd å unngå å ta røntgen thorax på stue ser vi at det er likt blant begge gruppene at det er 62,5 % som ville unngått å ta røntgen thorax på stue fordi de mener det kan være en reel strålerisiko for fosteret. 42

45 5.2.3 Utdanningssted Ut i fra svarene ser vi at de fleste radiografene er utdannet i Oslo, i tillegg er det to fra Trondheim, og en fra Gjøvik. Vi hadde en tanke om å se om det var noen sammenheng mellom andre svar, og utdanningssted når vi lagde spørsmålene. Det vi ser nå er at et stort flertall er utdannet i Oslo, og det vil ikke ha noe nytteverdi å sette dette opp mot andre spørsmål Hvor ofte blir det gjennomført røntgen thorax på stue? Her har alle bortsett fra en svart at det blir tatt daglig. Den siste mener at det blir tatt ukentlig. Dette spørsmålet valgte vi å ha med for å styrke relevansen til oppgaven, og vi ser at dette er en prosedyre som blir gjennomført daglig Hvor mye av dosen som treffer pasienten kommer en meter rett ut til siden av pasienten ved røntgen thorax på stue? Dette var et spørsmål hvor vi fikk et lite inntrykk av hvordan stråledosekunnskapen til radiografene var. Vi ser at svarene har fordelt seg utover alle svaralternativene med en hovedvekt på at de tror at 1 % av dosen kommer rett ut til siden. Vi har ved egne målinger gjort undersøkelser på dette. Gjennomsnittet fra de tre målingene vi gjorde viser at det er ca 0,17 % av stråledosen som kommer en meter rett ut til siden. Det vil si at flertallet av radiografene tror dosen er høyere enn det den egentlig er. Det at radiografene tror dosen er høyere enn den egentlig er kan være med på å gjøre at noen av radiografene helst vil unngå å gjennomføre røntgen thorax på stue. I følge ICRP 84 må stråledosen til foster være over 100 msv for at det skal oppstå skader. Vi ser at ved røntgen thorax på stue vil stråledosen som radiografen kan motta være langt under det som er satt av ICRP 84 for å utvikle skader hos fosteret. 43

46 5.2.6 Hvor mye reduseres den opprinnelige stråledosen med, når man øker avstanden fra 1m til 2m? Dette spørsmålet går også på stråledosekunnskaper, da spesielt den inverse kvadratlov. Den inverse kvadratloven sier at røntgenstrålenes intensitet vil minke omvendt proporsjonalt når avstanden fra strålekilden økes. (Statens Institutt for Strålehygiene 1997) Dette spørsmålet mener vi er viktig i forhold til nettopp det å skulle være i samme rom som man eksponerer som man ofte er på stue thorax dersom man ikke har mulighet til å gå ut av rommet. Vi ser på svarene at ti stykker vet at dosen blir redusert med så mye som 75 % ved å øke avstanden vekk fra pasienten fra en meter til to meter. Dette er noe vi syntes flere av radiografene burde vite siden det er et såpass enkelt grep å ta noen skritt tilbake, og minske stråledosen til seg selv betraktelig. I sammenheng med ansiennitet ser vi at det er 73 % av de som har jobbet i 16 år eller mer som vet dette mot 40 % av de som ikke har jobbet mer en i fem år. Ingen av de som har jobbet mellom fem og ti år visste at det var 75 % av stråledosen som ble redusert. Se figur 20 i resultatdel. Vi hadde en forforståelse bak dette spørsmålet da vi lagde det om at det ville være en høyest riktig svarprosent blant de som var ferdig senest med radiografistudiet. Dette trodde vi fordi de hadde teorien ferskere i hodet enn de som har lengre ansiennitet. Det at det var de som hadde jobbet lengst som hadde høyest svarprosent kan være at når de begynte som radiograf var det nødvendig å stille inn alt på apparatene manuelt, og derfor fikk mer kjennskap til parameter og virkningene av disse. Ser vi på apparatene i dag så blir det mer heldigitalt som gjør at maskinene regner ut og måler seg fram til de riktige parametrene selv. Likevel kan dette utfallet også være helt tilfeldig. Når vi så på de som ikke ville unngått å ta røntgen thorax på stue visste alle disse fem at dosen ville reduseres med 75 % ved å øke avstanden fra pasienten fra en meter til to meter. De sier også som grunn for at de ikke ville unngått å ta røntgen thorax på stue at det er fordi de mener de har god nok avstand vekk fra pasienten når de eksponerer. Vi kan med dette si at god kunnskap om strålfysikk kan være en avgjørende faktor for at 44

47 radiografene kan føle seg trygge nok til å gjennomføre røntgen thorax på stue. Se figur 21 i resultatdel Rutiner og retningslinjer ved avdelingene Ut i fra om det finnes egne rutiner og retningslinjer for gravide, og om radiografene synes disse er bra nok kommer det frem at det ved sykehus 1 er det 50 % som sier de har egne rutiner og retningslinjer for gravide. Resterende 50 % sier de ikke vet om de har dette. Av de som sier de har egne rutiner og retningslinjer for gravide er alle fornøyde med disse. Ved sykehus 2 er det 91 % sier de har egne rutiner og retningslinjer for gravide, og alle disse mener disse er gode nok. Det vi ser ved sykehus 2 er at det er flere yngre radiografer enn det er på sykehus 1. Det er også flere som har vært gravide, og jobbet som radiograf ved sykehus 2 enn ved sykehus 1. Vi kan tenke oss at siden det er flere som har vært gravide på sykehus 2 har disse satt seg inn i, og vet at det er egne rutiner for gravide radiografer. Siden det også er flere yngre radiografer ved sykehus 2 kan det også være at disse har satt seg inn i gjeldende rutiner for gravide arbeidstakere ved sykehuset selv fordi de er i alderen hvor det er normalt at man kan bli gravid. I følge statistisk sentralbyrå var gjennomsnittsalderen for førstegangsmødre ca 28 år i (Statistisk sentralbyrå 2010) En annen ting kan være at de ved sykehus 2 har vært flinkere til å opplyse radiografene om de ulike retningslinjene de har for arbeidstakerne. 45

Oppgave 1. passende figur. vektleggess 6poeng. Evne til. b) Den 1,444 mgy. Hva. blir da den. Sensorveiledning: 2poeng. stråleintensitet.

Oppgave 1. passende figur. vektleggess 6poeng. Evne til. b) Den 1,444 mgy. Hva. blir da den. Sensorveiledning: 2poeng. stråleintensitet. Til sammen 100 poeng, 23 spørsmål. Oppgave 1 Sensorveiledning BRA110, Strålefysikkk og strålevern 5. november 2010. 15 poeng a) Beskriv den inverse kvadratlov, både med ord og med formel. Illustrer og

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Østfold og Akershus Arbeidsdepartementet Overordnet enhet: Direktoratet for, med kontor i Trondheim Organisert

Detaljer

Rapport: Undersøkelse utseendepress

Rapport: Undersøkelse utseendepress Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken?

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Innlevert av 7. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2013 Vi var med i forskningskampanjen der vi målte temperaturen hjemme

Detaljer

Benytter du dine rettigheter?

Benytter du dine rettigheter? Benytter du dine rettigheter? Om innsyn, opplysningsplikt og personvernerklæringer Delrapport 3 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv Tekna-rapport 3/2015 Forord Tekna gjennomførte i juli og august 2015 en spørreundersøkelse blant Teknas

Detaljer

Tanker rundt diverse tema

Tanker rundt diverse tema Tanker rundt diverse tema Nasjonal møtearena for strålevernansvarlige 02. november 2010 Rune Hafslund Strålevernansvarlig i Helse Bergen HF DET ER TRYGG STRÅLEBRUK I HELSE BERGEN HF Kort introduksjon Krav

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

ERFARINGER MED STRÅLEBRUKSUNDERVISNING FOR OPERASJONSPERSONELL. Av Ingvild Dalehaug, fysiker ved Haukeland Universitetssykehus

ERFARINGER MED STRÅLEBRUKSUNDERVISNING FOR OPERASJONSPERSONELL. Av Ingvild Dalehaug, fysiker ved Haukeland Universitetssykehus ERFARINGER MED STRÅLEBRUKSUNDERVISNING FOR OPERASJONSPERSONELL Av Ingvild Dalehaug, fysiker ved Haukeland Universitetssykehus Nyansatt fysiker innen CT og røntgen ved seksjon for medisinsk fysikk i Bergen.

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Livskvalitet hos RFA-pasientene

Livskvalitet hos RFA-pasientene Livskvalitet hos RFA-pasientene 1 INNLEDNING Hensikten med spørreundersøkelsen er å få mer kunnskap om hvilken grad av livskvalitet pasienter opplever seks måneder etter radiofrekvensablasjon, og hvor

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte?

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Innlevert av 5-7 ved Samfundet skole, Egersund (Eigersund, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Vi er tre jenter i fra 6 og 7 klasse. Vi

Detaljer

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan

Detaljer

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011 Brukerundersøkelse om medievaktordningen Januar 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er en evaluering av medievaktordningen ILKO. Medievaktordningen er en døgnkontinuerlig telefonvakttjeneste som har vært

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

Persondosimetri i forhold til operasjonsavdeling

Persondosimetri i forhold til operasjonsavdeling Persondosimetri i forhold til operasjonsavdeling Marit Bergmo og Julie Haglund Strålevernkoordinatorer Sykehuset Østfold Statens Stråleverns Novembermøte 13 november 2012 Brukes persondosimeter på operasjonsstuer?

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Presentasjon Bacheloroppgave 25

Presentasjon Bacheloroppgave 25 Presentasjon Bacheloroppgave 25 Studenters bruk av sosiale medier i utdanning og næringsliv Av Kim André Bjerkestrand og Håkon Olesen Hvem tildelte oppgaven? Høgskolen i Sør-Trøndelag Oppgavestiller: Thor

Detaljer

Observera att de frågor som skall transformeras redan är vända i den här versionen.

Observera att de frågor som skall transformeras redan är vända i den här versionen. Rererense: Eide CM (1991) Livsorienterig, livsstil och helsevaner en spørreundersøkelse av niondeklasse-elever. Universitetet i Bergen, Institute of Nursing Science. Observera att de frågor som skall transformeras

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

Ofot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer.

Ofot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer. Oslo kommune Bydel Østensjø Østensjø barneverntjeneste Oppfølgingstjenesten, Ofot Resultater fra brukerundersøkelse for tiltak hybel med oppfølging. Ofot laget en brukerundersøkelse der vi ønsket å få

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

Pasientinformasjon ved Sykehuset Østfold

Pasientinformasjon ved Sykehuset Østfold Pasientinformasjon ved Sykehuset Østfold Helene Heier-Baardson Strålevernskoordinator/fysiker, Avdeling for Bildediagnostikk helene.heier-baardson@so-hf.no 43. Informasjons-og veiledningsplikt Virksomheten

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011.

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. Jenter og SMERTE og gutter Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. 1 Innholdsfortegnelse Innhold s. 2 Deltagere s. 2 innledning s. 3 Problemstilling s. 3 Begrensninger

Detaljer

Drikkevaner mellom jenter og gutter

Drikkevaner mellom jenter og gutter Drikkevaner mellom jenter og gutter I undersøkelsen vår ville vi finne ut om det fantes noen forskjell på alkoholbruken blant unge jenter og gutter på Horten Videregående skole. Vi har tatt med en del

Detaljer

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om

Detaljer

Hva skal vi forske på?

Hva skal vi forske på? Hva skal vi forske på? Nysgjerrigpermetoden.no (http://www.nysgjerrigpermetoden.no/) er et verktøy der vi kan opprette et arbeidsområde på nett for å arbeide med et prosjekt. Nysgjerrigpermetoden er en

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet. 7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Hvorfor ser vi lite i mørket?

Hvorfor ser vi lite i mørket? Hvorfor ser vi lite i mørket? Innlevert av 5A ved Volla skole (Skedsmo, Akershus) Årets nysgjerrigper 2015 Hei til dere som skal til å lese dette prosjektet! Har dere noen gang lurt på hvorfor vi ser lite

Detaljer

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg Seksjonsoverlege Anne-Cathrine Braarud Næss Ullevål Universitetssykehus 1 Medisinsk Etiske Grunntanker Gjør mest mulig godt for

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Er det flest pensjonister i Gran sentrum, en vanlig hverdag, midt på dagen?

Er det flest pensjonister i Gran sentrum, en vanlig hverdag, midt på dagen? Er det flest pensjonister i Gran sentrum, en vanlig hverdag, midt på dagen? Innlevert av 7. ved Trintom (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2013 Vi i 7.klasse på Trintom skole hadde lyst til å forske etter

Detaljer

APPENDIX. 1. Questionnaire used in Paper II. 2. Questionnaire used in Paper IV (pregnant women). 3. Questionnaire used in Paper IV (physicians)

APPENDIX. 1. Questionnaire used in Paper II. 2. Questionnaire used in Paper IV (pregnant women). 3. Questionnaire used in Paper IV (physicians) APPENDIX 1. Questionnaire used in Paper II. 2. Questionnaire used in Paper IV (pregnant women). 3. Questionnaire used in Paper IV (physicians) Evaluering av RELIS svar vedrørende legemidler og graviditet

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN TIL DENNE LEKSJONEN Fokus: Gjeteren og sauene hans Tekster: Matteus 18:12-14; Lukas 15:1-7 (Salme 23; Joh.10) Lignelse Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Lignelseshylla

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Er det forskjell på når barn får sin første mobil? Klasse: 5.trinn Skole: Koppang skole (Stor-Elvdal, Hedmark) Antall deltagere (elever): 23 Dato: 30.04.2009 Side

Detaljer

Går tiden fortere jo eldre man er, og i tilfelle hvorfor er det sånn?

Går tiden fortere jo eldre man er, og i tilfelle hvorfor er det sånn? Går tiden fortere jo eldre man er, og i tilfelle hvorfor er det sånn? Innlevert av 7B ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2012 Ansvarlig veileder: Berit Aspesletten Antall deltagere (elever):

Detaljer

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Bakgrunnsinformasjon Oppdragsgiver Virke Kontaktperson Sophie C. Maartmann-Moe Hensikt Avdekke befolkningens syn på nye muligheter

Detaljer

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport 1 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner...

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Undersøkelse om justering av kommunegrensene på Austra

Undersøkelse om justering av kommunegrensene på Austra Undersøkelse om justering av kommunegrensene på Austra Gjennomført av Sentio Research Norge Mai 2018 Om undersøkelsen Fylkesmannen i Trøndelag, i samarbeid med Fylkesmannen i Nordland, har fått i oppdrag

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Innlevert av 6 ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en 6. klasse på Sanne skole som har jobbet med nysgjerrigper.

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 150 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Snillfjord kommune. Datamaterialet

Detaljer

Fysiker på besøk eller med fast arbeidssted ved foretaket

Fysiker på besøk eller med fast arbeidssted ved foretaket Fysiker på besøk eller med fast arbeidssted ved foretaket Etter initiativ fra Helse Nord ble det opprettet KDF (Kompetansesenter for Diagnostisk Fysikk) i Tromsø 2008. Denne løsningen ble valgt bl.a. etter

Detaljer

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset

Detaljer

Utvikling av retningslinjer for varsling av uhell og uønskede hendelser til Statens strålevern

Utvikling av retningslinjer for varsling av uhell og uønskede hendelser til Statens strålevern Utvikling av retningslinjer for varsling av uhell og uønskede hendelser til Statens strålevern Novembermøtet 2014 Ingrid Espe Heikkilä Gardermoen, 18.11.14 www.nrpa.no 19: Varslingsplikt ved ulykker og

Detaljer

Nysgjerrigper 2012. Kjerringråd om hvordan man unngår å gråte når man skjærer løk

Nysgjerrigper 2012. Kjerringråd om hvordan man unngår å gråte når man skjærer løk Nysgjerrigper 2012 Kjerringråd om hvordan man unngår å gråte når man skjærer løk En kartlegging av hvilke kjerringråd som eksisterer og i hvilken grad disse rådene fungerer 5.trinn Spangereid skole Våren

Detaljer

Overslag FRA A TIL Å

Overslag FRA A TIL Å Overslag FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til overslag 2 2 Grunnleggende om overslag 2 3 Å gjøre overslag 6 4 Forsiktighetsregler 7 4.1 Når overslaget ikke

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh Scene for mann og kvinne. Manuset ligger på NSKI sine sider. INT. S LEILIGHET. SEN ETTERMIDDAG. Det er åpent. Hei. Hallo kan jeg hjelpe deg? Jeg heter Cynthia

Detaljer

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Sluttrapport prosjekt Brukerinvolvering Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Hva betyr egentlig brukerinvolvering? Hva skal til for å få dette til i praksis?

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover.

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover. Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1 Ikke intensjoner om å bli leder. Spurt. Veldig eierskap. Min «baby». Jentene hans. Var som en

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift.

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. APPENDIKS Til: Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. Intervju benyttet i: Johansen S, Hølen JC, Kaasa S, Loge JH, Materstvedt

Detaljer

Møtesaksnummer 41/15. Saksnummer 14/00194. Dato 3. november 2015. Kontaktperson Nina Bachke. Sak

Møtesaksnummer 41/15. Saksnummer 14/00194. Dato 3. november 2015. Kontaktperson Nina Bachke. Sak Møtesaksnummer 41/15 Saksnummer 14/00194 Dato 3. november 2015 Kontaktperson Nina Bachke Sak Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn spørreundersøkelse blant landets nyfødt- og fødeavdelinger

Detaljer

«Utviklende både faglig og personlig» en evalueringsstudie

«Utviklende både faglig og personlig» en evalueringsstudie «Utviklende både faglig og personlig» en evalueringsstudie Fagseminar om simulering 17.-18. juni 2015 Førstelektor Jill Flo og høgskolelektor Elisabeth K Flaathen HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene

Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene i Norge? Trond Danielsen og Hilgunn Olsen Oslo, 31.1.2014 1. Innledning I uke 37 2013 gjennomførte

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

SPØRREUNDERSØKELSE FOR ARBEIDSTAKERE PÅ VTA MIDTUN VEKST AS HØSTEN 2013

SPØRREUNDERSØKELSE FOR ARBEIDSTAKERE PÅ VTA MIDTUN VEKST AS HØSTEN 2013 SPØRREUNDERSØKELSE FOR ARBEIDSTAKERE PÅ VTA MIDTUN VEKST AS HØSTEN 2013 Tabell 1 1.Svært misfornøyd 2.Ikke helt fornøyd 3.Fornøyd 4.Svært fornøyd 1) INFORMASJON OM JOBBEN: Vet du hvilke avdelinger vi har

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Resultater for ortopedisk poliklinikk, Helse Stavanger HF

Resultater for ortopedisk poliklinikk, Helse Stavanger HF Pasienterfaringsundersøkelse 2014. Resultater for ortopedisk poliklinikk, Helse Stavanger HF Innhold Bakgrunn:... 2 Gjennomføring:... 2 Om spørreskjemaet:... 2 Om resultatpresentasjonen:... 3 Om resultatene/kommentar

Detaljer

Statistikk - case høst 2007. Institutt for samfunnsøkonomi

Statistikk - case høst 2007. Institutt for samfunnsøkonomi Institutt for samfunnsøkonomi Case i: MET 80061 Statistikk Utleveringsdato: 06.12.07, kl. 09.00 Eksamen avholdes:20.12.07, kl. 09.00-12.00 Totalt antall sider: 6 Generelt Caset vil være gjenstand for ca.

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE 2016

BRUKERUNDERSØKELSE 2016 BRUKERUNDERSØKELSE 2016 Innhold 1 Oppsummering... 3 2 Innledning... 3 1 Opplegg og metode... 3 2 Utvalg... 4 3 Svarprosent/respondentene... 4 Kommentarer til resultatene... 5 1 Kjennskap og erfaring om

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer