STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE

Transkript

1 STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1981:2 STRÅLEVERN VED VETERINÆRMEDISINSK RØNTGENDIAGNOSTIKK. ANSVARSFORHOLD, APPARATUR OG ARBEIDSTEKNIKK. Steinar Backe State Institute of Radiation Hygiene Østerndc-len Østerås Norway 1981

2 STRÅtEVERN VED VETERIN.WMEDISINSK RØNTGENDIAGNOSTIKK ANSVARSFORHOLD, APPARATUR OG ARBEIDSTEKNIKK Steinar Backe Statens Institutt for Strålehygiene I. Innledning. Bruk av røntendiagnostikk i veterinærmedisin gjør det påkrevet f. gi rettningslinjer for anlegg og arbeidsrutiner slik at personalet og andre sikres best mulig beskyttelse mot stråling. Vi skal her gi et kort resymé av ansvarsforhold, krav til apparatur og anbefalinger om arbeidsteknikk. Norske bestemmelser om strålevern baserer seg på rekommandasjoner gitt av ICRP (ref. 2) og de nordiske land i samarbeid (ref. 4). Et kort resymé av dette og av dosegrenser og størrelser i dosimetri er gitt i ref. 1. II. Ansvarsforhold. I forskriftene av 1976 (ref. 3) angis blant annet følgende i 5 (med instituttet menes Statens Institutt for Strålehygiene): "Eier av anlegg apparater og stoffer m.v. er ansvarlig for at de plikter som pfllegges ham etter loven og disse forskrifter blir etterkommet. Den som forestflr driften av anlegg og apparater m.v. plikter ft p^se at de ikke brukes i strid med forskrifter eller pftbud fra instituttet. Han plikter f- melde fra til eieren, hvis anlegg eller apparater antas f lide av mangier som kan medføre fare for noens liv eller helbred. Blir manglene ikke rettet, skal han melde fra til instituttet." Eier mft surge for et system slik at ansvarskjeden er fastlagt og bevisstgjort innen virksomheten. Egenkontroll er en nødvendig forutsetning for en effektiv strålehygiene, og eier ms legge forholdene til rette for en slik egenkontroll. Enkelte vil kanskje stusse over det

3 2 som er nevnt over. Den misforståelse har en viss utbredelse at Statens Institutt for Strålehygiene til enhver tid og på ethvert sted har ansvaret for strålehygienen. Dette er ikke tilfelle og ville være praktisk umulig. SIS må her sammenlignes med andre sentrale tilsynsorganisasjoner. I 4 i forskriftene av 1976 (ref. 3) angis blant annet: "Hye anlegg n.v. og utvidelser eller større forandringer ved eksisterende anlegg m.v., skal meldes til instituttet før arbeidet settes i gang, og må ikke tas i bruk før instituttet har gitt tillatelse til det." "Før salg eller bruk av apparater og materiell m.v. finner sted skal melding gis til instituttet som kan forby salg og bruk før det er godkjent." Alle planer om nye anlegg og forandringer av eksisterende anlegg skal altså foielegges SIS til vurdering. Under bsstemte forutsetninger (tilfredstillende skjerming o.s.v.) gis tillatelse til installasjon og prøvedrift. Etter behandling av planene regner en med at det bare vil kunne bli mindre korreksjoner av strålevernet. Generelle retningslinjer for skjerming av apparatur og anlegg er gitt i ref. 1. Anlegget kontrolleres så snart SIS har anledning til dette. Etter kontroll gis skriftlig rapport, eventuelt med spesielle krav til anlegg og arbeidsteknikk. Slike krav skal gjøres kjent for alle som arbeider ved et anlegg. De strålehygieniske forhold for de ansatte ved en virksomhet kan bedres ved at det finnes en instruks hvor de nødvendige generelle og spe3ielle strålevernetil tak er satt opp. Instruksen skal kjennes og overholdes av alle som arbeider ved anlegget. Instruksen skal godkjennes av SIS. Frekvensen av den kontroll som foretas av SIS er lav. Ved medisinske anlegg går det gjerne 4-5 år mellom hver omfattende kontroll. En større innsats ligger for øyeblikket langt utcnfor institutcets kapasitet. Når det gjelder kontrol 1 av anlegg må en derfor ha et system basert på egenkontroll som nevnt over.

4 3 III. Krav til apparatur. Apparatur og utstyr som brukes i veterinærmedisinsk røntgendiagnostikk har i hovedsak samme utforming som i medisinsk radiologi. Krav til apparatur og utstyr er derfor stort sett de samme. De viktigste kravene er angitt her: 1. Røntgenapparatets kontrollorganer skal være utstyrt slik at rørspennlng (kv), rørstrøm (ma) og eksponeringstid (s), eventuelt mas-verdi kan leses av. 2. Røntgenapparatet skal vrre utstyrt med et eksponeringsur som avbryter eksponeringen etter en p forh*nd innstilt eksponeringstid. Potpedal for utløsing av eksponering kan ofte vnere fordelaktig ved at en da far begge hendene frie til S holde dyret. 3- Blendere skal brukes til å begrense primcrstrålen til de omrsder som er av diagnostisk interesse. Blendersystemet skal være konstruert slik at det sammen med rørhette ikke gir større lekkasjestrftling enn tillått. Blendersystemet skal være regulerbart. Apparatur som brukes i radiografi skal vnre utstyrt med lysvisir hvor lysfeltet angir tverrsnittet av priuærstrfilen. lysfelt og strftlefelt skal stemme overens til 1^ av fokusavstanden. lysfeltet skal vere sa sterkt at det tydelig definerer strf-lefeltet ved vanlig rombelysning. 4. Den permanente totale filtreringen i strnlegangen skal ikke være mindre enn: 2 un Al for høyspenninger opp til 100 kv 3 nn Al for høyspenninger over 100 kv 5. Apparatet skal vsre utstyrt slik at det ikke er mulig a stille inn kortere fokus-hud avstander enn 30 an.

5 4 6. Installasjoner uten separate kontrollrom skal være utstyrt med eksponeringskabel av en slik lengde at eksponeringen kan utløses fra en beskyttet eksponeringsplass eller i tilstrekkelig avstand fra røntgenrøret. Hcsponeringskabelen kan med fordel være 3-4 meter lang og skal ikke være kortere enn 2 meter. Dette gjelder spesielt mobile røntgenapparater. 7. Dersom arbeidsbordet ikke er spesielt beregnet og utstyrt for radiograf i, skal bordet utstyres med en primrerstrålef anger. Denne bør vere av 2 nm bly og skal med god margin dekke de største strålefelt som brukes. Blyplaten bør plasseres på bordplaten slik at kassetten kan leggss rett på denne. Dette vil gi minst spredt stråling. Bly skal males eller tildekkes p annen måte. 8. Mobile røntgenapparater skal bare benyttes dersom det er upraktisk * bruke faste installasjoner. Por mobile røntgenapparater gjelder de krav som er gitt over følgende: samt 9. Transportable røntgenapparater som bare brukes til radiografi skal ikke kunne brukes til gjennomlysning. Bryter for valg av gjennomlysning skal da være blokkert. Mobile røntgenapparater som skal brukes til gjennomlysning skal vure utstyrt med bildeforsterker. Da gjennomlysning blir lite brukt i veterinærundersøkelser, vil de spesielle kravene for slik apparatur ikke bli gjengitt her. Opplysninger om krav til slik apparatur kan f*s ved henvendelse til SIS. De viktlgste krav til beskyttelsesmidler og utstyr er: 10. Blyguomiforkle med blyekvivalens pn minst 0.25 mn bly skal finnes lett tilgjengelig for alle son skal oppholde seg 1 røntgenrom under eksponering. Blygumistykker og hansker for ytterlige re beskyttelse av hender og armer skal forefinnes.

6 5 11. Ved bruk av vinklet eller horisontal stråleretning bør det forefinnes en mekanisk holder for filmkassetten. Under ingen omstendighet skal filmkassetten holdes direkte i hånden under eksponering. Kassettholdere med lange handtak og støtter skal forefinnes ved arbeid med spesielle stråleretninger og for radiografi av store dyr. IV. Arbeidsteknikk. God arbeidsteknikk er av vesentlig betydning for strfilebeskyttelsen av personalet. Bruk av røntgen i veterinærmedisin skiller seg pa enkelte junkter fra de prosedyrer som brukes i medisinsk radiologi. Dette skyldes særlig problemer med " ffi dyr til å holde seg i ro under undersøkelser. Dette har konsekvenser for arbeidsteknikken og for hvordan personalet skal beskytte seg mot stråling. Her er angitt retningslinjer for hvordan personalet kan oppnå rimelig beskyttelse mot straling: 1. Når det er praktisk mulig skal røntgenundersøkelser foregå i rom spesielt beregnet for dette. Hvis dyrets størrelse gjør dette upraktisk, bør undersøkelsen foregå i områder spesielt avsatt til dette formal, og hvor undersøkelsen kan foregå med tilstrekkelig strålebeskyttelse av personalet og andre som oppholder seg i tilstøtende omrflder, eller forbipasserende. 2. Unødig opphold i røntgenram eller rror røntgenapparat ved eksponering skal ikke forekomme. Kun de personer som har nødvendige oppgåver kan oppholde seg i røntgenrom eller nær røntgenapparat ved eksponering. Alle andre skal forlate rontgenrommet og oppholde seg bak str*leskjerraede vegger utenfor røntgenrommet. j. Dersom det er praktisk mulig, skal de son utfører en røntgenundersøkelse og son m8 oppholde seg i røntgenrom eller r»r røntgenapparat under eksponering sti bak strnlesikre skjenner, eller bak annen tilfredstillende beskyttelse (betongvegg e.l.). Hvis dette ikke er praktisk mulig, skal personalet som oppholder seg i røntgenrom eller nrcr røntgenapparat bnre blygummiforklar. Blyekvivalensen

7 6 skal ikke vssre mindre enn 0.25 mm. Hansker som dekker hele handen og handleddet skal benyttes, og blygummistykker for beskyttelse av underarm bar forefinnes og benyttes av de som må holde dyret under undersøkelsen. Blyekvivalensen skal ikke være mindre enn 0.25 nm og bør ikke vere mindre enn 0.5 nm ved bruk av røntgenapparatur som kan brukes opp til 150 kv. Det presiseres at blygummi bare er beregnet som beskyttelse for spredt stråling og skjenner dårlig for primærstråling. Alle kroppsdeler skal derfor holdes utenfor primnerstrålefeltet seiv om blygummibeskyttelse benyttes. Dersom det er mulig bør fikseringsanordninger og beroligende eller bedøvende midler benyttes på dyret slik at ingen behøver å oppholde seg i røntgenrommet ved eksponering. Dersom dette er praktisk umulig, og et antall personer må holde dyret rolig under eksponering, skal følgende betingelser være oppfylt: a) Dyret skal holdes av et nødvendig minimum antall personer. Alle skal oppholde seg i størst mulig avstand fra primferstrålefeltet. b) De som holder dyret skal bære blygumaiforklær og ha blygummihansker. De skal sikre seg at ingen deler av kroppen, seiv de deler som er dekket med blygummi, kommer inn i priararstrålen. c) Så langt det er mulig skal dyret holdes av personer som ikke regelmessig blir utsatt for stråling, f.eks. eieren av dyret. Det forutsettes da at vedkommende er over 18 år gammel og ikke er gravid. d) Uvis personalet må holde dyr under eksponering, bør det opprettes et system hvor et antall personer bytter om å ha denne nrbeidsoppgaven slik at ikke de samse personer blir strålebelastet hver gang. Det forutsettes 9t personer under 13 år og gravide kvinner blir utelukket fra slikt arbeid. De som regelmessig oppholder seg i røntgenrom under eksponering i forbindelse med nødvendige gjøremål skal bere persondoaimetre. Slike doelmetre f ås ved henvendelse til Statens Institutt for Strålehygiene.

8 7 6. Ved hjelp av lysvisir og blender skal strålefeltet avblendes til det området som er av diagnostisk interesse og strålefeltet skal aldri være større enn filmformatet. Blenderkantene skal være synlige på den fremkalte filmen. Sekundærstråling øker med økende strålefelt og innblending gir derfor mindre strålebelastning av de som oppholde seg nær dyret. Innblendingen skal være slik at det ikke foreligger risiko for at primærstrålen treffer de som assisterer ved undersøkelsen. 7. Filmkassett skal aldri holdes i hånden under eksponering. Ved vertikal stråleretning skal kassetten ligge pa et underlag eller i kassettskuff. Ved andre st.råleretninger bør det finnes mekaniske støtteanordninger for kassetten. Dersom kassetter må holdes manuelt ved eksponering skal det forefinnes kassettholdere med lange handtak eventuelt med statteben slik at den som holder kassett ikke får arm eller hand bestrålt av primærstrålen. 8. Undersøkelser av store dyr skaper spesielle problem fordi det sjelden er mulig å bedøve dyret. I tillegg er det ofte nødvendig å rette primærstrålen horisontalt. Ofte vil de som holder dyr og som holder støtteanordninger for kassett være konsentrert om dette og ikke i tilstrekkelig grad passe på å unr^å primærstrålen. Ved undersøkelse av bein er det ofte nødvendig å øke eksponeringsparametrene, noe som ytterligere forverrer situasjonen. Det er da meget viktig at strålefeltet blir avblendet tilstrekkelig og at kassettholdere med lange handtak blir benyttet. Ingen får oppholde seg i primærstrålens retning. Av andre invisninger kan nnvnes: 0. Ueksponert film skal lagres skjennet slik at primbrstråling eller spredt stråling ikke forhåndsbestråler filmen. 10. Filmkassetter med hurtige forsterkerfolier bør anvendes der krav til bildekvalitet ikke fordrer bruk av universalskjermer eller flntegnende skjenner. Dette gir lavere stråledoser til betjeningen idet eksponeringstidene kan senkes.

9 8 11. Dersom eier av dyret skal hold dyret alene eller være med å holde dyret skal vedkommende gis de nødvendige beskyttelsesmidler (forkle, hansker o.s.v.) og andre nødvendige opplysninger slik at strålebelastningen blir minst mulig. Den som er ansvarlig for driften ved et røntgenanlegg skal påse at beskyttelsesmidler blir brukt og at rettningslinjer for god arbeidsteknikk blir fulgt. SIS 50/1-81 Steinar Backe Referanser 1) Backe S. Offentlig strslevernskontroll og forskrifter ved anskaffelse og bruk av røntgenapparatur i veterinærmedisin. Norsk Veterinærtidsskrift 1978, 90, 3, 163-2) ICRP Publication 26 Recommendations of the International Commission on Radiological Protection. Annals of the ICRP Vol. 1, No 3, ) Kongelig resolusjon av 2T. januar Forskrifter om tilsyn med og bruk av anlegg, apparater og stoffer som avgir ioniserende strfllinp eller annen helsefarlig stråling. 4) Radiation Protection Recommendations in the Nordic Countries, Stockholm 1976.