STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE"

Transkript

1 STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport. 1980:2 KVALITETSKONTROLL AV RØNTGENDIAGNOSTIKKUTSTYR En katalog over anbefalte metoder og nødvendig måleutstyr. Arbeidsgruppe. Norsk forening for medisinsk strålingsfysikk. State Institute of Radiation Hygiene Østerndalen Østerås l g 8 0 N o r W a y ISBN

2 INNHOLD I. INNLEDNING Side 1.1. Bakgrunn for arbeidet * 1.2. Oversikt! 1.3. Hvorfor kvalitetskontroll Hvordan katalogen bør leses Utvalg av kontrollmetoder Programmer for kvalitetskontroll Statistiske forhold i målingene Grunnlag for krav til røntgendiagnostikkutstyr Generelle rccningslinjer ved kontrollmålinger Oversikt over metoder 8 II. METODER FOR KVALITETSKONTROLL ,. Generator, røntgenrør Kontroll av kv-verdi Kontroll av ma-verdi eller mas-verdi Måling av strålemengde fra røntgenrør Forløp av dosehastighet i luft under eksponering. Eksponeringstid Kontroll av fokusstørrelse Røntgenfotograferingssystemer Systemkontroll Forsterkningsfolier, kassetter,filmvekslere Fremkalling / film Eksponeringsautomatikk 36

3 11.3. Bildeforsterker/TV-systemer 43 II.3.1. Systemkontroll 45 II Bildeforsterker Automatisk belysningskontroll Dosehastighet i luft inn på bildeforsterker Konvensjonell tomografi Snittnivå Form og orientering av objektflaten 57 II Forstørrelse Oppløsning i snittflaten Tomografibevegelse Eksponeringsforløp 63 II Eksponeringsautomatikk 64 II Snitt-tykkelse Sammenbygget fantom Systemkontroll 71 II. 5 Datatomografi (CT) 73 II.5.1. Generelle prinsipper for malinger og fantornkonstruksjon 75 II.5.2. Kontrastskala 7 7 II.5.3. Statistisk støy 78 II,.5,.4. Romlig oppløsning i bildeplanet 79 II,.5,.5. Hva kan sees ved lav konsentrasjon 7 9 II, Snitt-tykkelse 80 II,.5,.7. Stråledoser 82 II.,5..8. Artefakter 82 II.,5. 9. CT-tall for vann, uniformitet, avhengighet av fantomstørrelse 32 II Doseprofil 82 II Halvverdilag 84 II Bilde på skjerm/ fotografisk bilde 84 II Systemkontroll 84

4 II.6 II.6.1. III. IV. II.6.2. II.6.3. II II..6,.5. II II,,6..7. Strålehygieniske kontrollmetoder 85 Lekkasjestråling fra rørhette og blender 87 Skjerming mot primærstråling 91 Skjerming mot sekundærstråling 95 Sentrering av primærstralingen og sammenfall 98 mellom lysfelt og strålefelt Automatisk feltinnblending 100 Filtrering i strålegangen 101 Sentrering av fokusert raster 105 MÅLEUTSTYR 108 REFERANSER 112 APPENDIX 1. KORT FORKLARING AV BEGREPER 116 A. Generelle begreper B. Begreper konvensjonell tomografi 120 APPENDIX 2. KORT OM STATISTIKK I MALINGENE l 2 1 SUMMARY 127

5 - 1 - I. INNLEDNING 1.1. Bakgrunn for arbeidet. I flere land har det i de senere år vært arbeidet aktivt med fysiske probleraer i forbindelse med røntgendiagnostikk. Noen fysikere her i landet har også arbeidet med slike problemer, og har sett et behov for å samle en del av de erfaringer som har direkte med praktisk drift av røntgendiagnostikkavdelinger å gjøre. Norsk forening for medisinsk strålingsfysikk startet i februar 1977 en arbeidsgruppe for å vurdere kvalitetskontroll av røntgendiagnostikkutstyr. Følgende har vært med i gruppen : Steinar Backe Arne Dahler Jon Flatby Atle Honne Lars Lantto Finn Welde : Statens Institutt for Strålehygiene : Haukeland Sykehus : Statens Institutt for Strålehygiene : Det Norske Radiumhospital : Rikshospitalet : Ullevål Sykehus Arbeidet som presenteres her vender seg først og fremst til medisinske strålingsfysikere som arbeider/kommer til å arbeide på dette området. Det legges imidlertid opp til at det også skal kunne være til nytte for radiologer, serviceingeniører, radiografer o.a. og at det skal kunne brukes ved kommunikasjon mellom gruppene Oversikt. Arbeidsgruppen har laget en katalog over anbefalte metoder for kvalitetskontroll av røntgendiagnostikkutstyr eg over nødvendig måleutstyr. En liste over referanser er inkludert. Katalogen redegjør for hvilke kontroller som er viktige med tanke på jevn kvalitet i bildeproduksjonen, strålehygiene og drift av avdelingen.

6 - 2 - Katalogen er ment å være et grunnlag i følgende situasjoner: - Spesifisering og oppfølging av krav til utstyr ved innkjøp. - Følging av jevnhet (reproduserbarhet) i bildeproduksjonen. - Følging av utstyr med tanke på service, reparasjon og utskifting. - Feilsøking (avgjøre om feil foreligger og avgrense eventuell feil nærmere) ved spørsmål om mangier vedrørende bildekvalitet og funksjon av utstyret. Katalogen dekker de funksjoner ved utstyret som har direkte med røntgenstråling og bildedannelse å gjøre. Dette er et område som faglig dekkes av medisinske strålingfysikere. Arbeidsgruppen har ikke vurdert konkret hva som er god bildekvalitet. Det forutsettes at bildekvalitet er definert og kvalitetskontrollen skal sørge for at denne bildekvaliteten holdes. Katalogen omhandler heller ikke direkte valg av røntgenutstyr til forskjellige formål. Gjennomføring av kvalitetskontroll vil imidlertid gi en del av grunnlaget for slike valg. Det brukes følgende inndeling av kontrollmetoder:?22!j!s2u 2lI Kontroll som gjøres ved mottak av utstyr i samarbeid med leverandør for å kontrollere at spesifikasjoner holdes og/eller som referanse for senere kontrollmålinger ESEt2S!i!jJS2D E2lI Kontroll av deler av et røntgensystem med fast periode. XS ffil 2Strgll Enkel og hyppig kontroll av funksjonen til røntgensystemet (fotograferingssystem eller gjennomlysningssystem) som helhet.

7 Hvorfor kvalitetskontroll. Kvalitetskontroll som beskrevet her, gir grunnlag for å oppnå følgende fordeler: - Jevnt god kvalitet i bildeproduksjonen - Færre omeksponeringer, færre kasserte bilder (øker kapasitet, sparer film, reduserer pasientdoser). - Optimal utnyttelse av utstyr - Lettere feilsøking ved mangier vedrørende bildekvalitet eller funksjon av utstyret. Forutsetningen for dette er oppfølging av kontroller med justeringer og service. Alt i alt gir dette forbedret strålehygiene i og med at det fører til en bedre utnyttelse av strålingen som gis. Kvalitetskontroll bør følges av en analyse av hvorfor filmer kasseres og hvordan antall kasserte filmer avhenger av innsats med kvalitetskontroll. Nytten av kvalitetskontroll kan delvis vurderes på denne måten, mens det delvis er vanskeligere å vurdere nytten i økonomiske termer Hvordan katalogen bør leses. Ved beskrivelse av metoder for kvalitetskontroll er det for hver gruppe utstyr, f.eks. røntgenfotograferingssystemer først forklart hvorfor de forskjellige kontroller bør gjøres. Dette bør leses også av personer som ikke er interessert- kontrollmetodene i detalj. Disse redegjørelsene er uthevet (på farget bakgrunn) for å lette oversikten. For hver kontrollmetode er det også angitt om metoden er egnet til mottakskontroll (MOT),periodisk kontroll (PER) eller systemkontroll (SYS). Symbolene er brukt for å lette oversikten. Generelle og sentrale begreper forklares kort i appendix 1. I teksten er disse begrepene merket x '(eksempel: Den inverse kvadratlov

8 - A Utvalg av kontrollmetoder. Metoder som anbefales bør i størst mulig utstrekning følge relevante internasjonale normer. Metodene som anbefales medfører kun unntaksvis inngrep i apparaturen og det er ellers lagt vekt på å gjøre dem så enkle og lite resurskrevende som mulig. Ved kontroller der flere metoder er aktuelle, er én behandlet i detalj, mens det er referansar til de andre. Der det er mulig, er det også lagt opp til at flere parametre kontrolleres samtidig Programmer for kvalitetskontroll. Det bør gjøres en grundig mottakskontroll, gjerne i samarbeid med firma ved mottak av utstyr. Resultatene ved mottakskontroll blir referanser ved alle senere malinger. Systemkontroll av røntgenfotograferingssystemer og kontroll av fremkallingen bør gjøres ofte (f.eks. h.h.v. ukentlig og daglig). Systemkontroll av gjennomlysningssystemer bør også gjøres ofte (f.eks. ukentlig). Når det gjelder rimelige perioder for periodiske kontroller, vil vi ikke nå angi noe bestemt. Det må her legges vekt på at det man oppnår, står i et rimelig forhold til innsatsen.

9 Statistiske forhold i malingene. Ved kontrollmålinger på utstyr til bruk i røntgendiagnostikk er det to typer feil man ønsker å avsløre. Det gjelder systematiske feil og variable avvik i de forskjellige størrelser. Stabile, systematiske feil er lette å fastslå, mens variable avvik skaper problemer ved vurdering av resultåtene. Både midlere størrelse av variasjonane og eventuelle systematiske feil i tillegg må da estimeres ut fra statistiske vurderinger (se appendix 2). Når man skal vurdere måleresultater, må man naturligvis ta måleutstyret og målemetodene med i betraktningen. En usikkerhet i middelverdi i malingene er relativt lett å ta hensyn til. Men når man skal vurdere reproduserbarheten for en fysisk størrelse, må man huske på at den relative variansen i måleresultatet er (tilnærmet) lik summen av de relative variansene for målemetoden og den søkte størrelsen (se appendix 2). Jo flere malinger man foretar, jo sikrere blir resultatene. Imidlertid må man av praktiske grunner gjøre små måleserier (gjerne 3-5 malinger) ved de fleste typer kontrollmålinger til rutinebruk. I disse tilfellene vil som regel i denne katalogen differansen mellom største og minste måleresultat bli brukt til vurdering av reproduserbarheten. (Hvordan dette gjøres på en statistisk sett forsvarlig måte er beskrevet i appendix 2.) Denne fremgansmåten er fullt brukbar for et lavt antall malinger, og den er mindre arbeidskrevende enn beregning av standardavvik.

10 Grunnlag for krav til røntgendiagnostikkutstyr. Arbeidsgruppen foreslår at det fra bruker stilles visse krav til røntgendiagnostikkutstyr. De krav som konkret stilles i hvert tilfelle må bygge på avtale mellom bruker og leverandør. Kravene som foreslås her er ment å være et grunnlag for slike avtaler. Kravene bygger på følgende grunnlag: - Strålevernsmyndighetene har satt visse krav til røntgendiagnos tikkuts tyr. (Eks.: minimumsfiltrering) - Det er av nasjonale eller internasjonale organer stilt opp toleranser for utstyr med bestemte spesifikasjoner. (Eks.: IEC-spesifikasjoner for fokusstørrelse). - Et prinsipp som hevdes i dette i dette arbeid er at det ikke skal vare nødvendig å kassere røntgenbilder p.g.a. forhold som har med utstyret å gjøre. Dette betyr f.eks. at for nominelt likeverdige innstillinger (samme kv, mas o.l.) for et røntgendiagnostikkutstyr (rtg.- apparat + kassetter/film/fremkalling) skal man med summen av alle avvik i svertning forårsaket av forskjellige deler av utstyret, nesten alltid få en akseptabel svertning. Da awikene er av statistisk natur (se kapittel 1.7. og appendix 2) kan man vanskelig sikre seg at resultatet alltid er akseptabelt, uten at dette krever urimelige økonomiske uttellinger. - Krav stilles på grunnlag av hvor godt utstyr normalt kan lages eller justeres. - Kvalitative krav (Eks.: Kontakt mellom folier og film i kassetter).

11 Generelle retningslinjer ved kontrollmålinger. Det er ofte ikke spesifisert nøyaktig hvilke verdier som skal brukes for forskjellige eksponeringsparametre (kv, ina, avstand, feltstørrelse) ved forskjellige kontrollmålinger; dette fordi apparattype og bruksmåte og i visse tilfeller måleutstyret kan ha betydning for hvilke verdier som er mest hens iktsmes s ige. Det er imidlertid hensiktsmessig i størst mulig grad å standardisere valg av eksponeringsparametre ved bruk av de forskjellige kontrollmetodene. Informasjonene fra de forskjellige kontrollmålingene kan da utnyttes bedre. Videre bør målepunkter velges slik at aktuelt variasjonsområde for aktuelle apparatparametre dekkes godt. Svært ofte er røntgenrør utstyrt med to foki. Ved en del kontrollmetoder er det viktig at målingene utføres for begge foki, mens ulikhetene mellom de to foki har varierende grad av betydning for andre kontrollmomenter. Graden av betydning vil bl.a. avhenge av konstruksjonen av generatoren og røntgenrøret. Det anbefales at man ved mottakskortroll i stor grad måler for begge foki. Dette gir et mest mulig komplett sett med referanseverdier, og danner grunnlag for vurdering av om senere malinger kan gjøres for bare ett fokus. Eventuelt kan man ved periodisk kontroll utføre malinger for begge foki bare av og til. Enkelte kontrollmetoder forutsetter at andre kontroller allerede er utført. Kontrollmomentene bør derfor tas i samme rekkefølge som de står oppført. Dette gjelder i første rekke kontrollmetodene i kapittel II.1. og kapittel II.4.

12 1.10, Oversikt over metoder. (ufullstendig p.g.a. metoder under arbeid) Kontroll metode Mottakskontroll (MOT). Periodisk kontroll (PER) Systemkontroll (SYS) II.1.1 Kontroll av kv-verdi X X II.1.2 Kontroll av ma-verdi eller mas-verdi x X II.1.3. Måling av strålemengde fra røntgenrør x X II.1.4. Forløp av dosehastighet i luft under eksponering. Eksponeringstid x x II.1.5. Kontroll av fokusstørrelse x x II.2.1. Systemkontroll (røntgenfotograferingssystemer). II.2.2. Forsterkningsfolier, kassetter, film, vekslere x x II.2.3. Fremkalling/film x x II.2.4. Eksponeringsautomatikk x x X II.3.1. Systemkontroll.(bildeforsterker/TV) II.3.2. Bildeforsterker x x II.3.3. Automatisk belysningskontroll x x II.3.4. Dosehastighet i luft inn på bildeforsterker x x X II.4.1. Snittnivå x x (X) II.4.2. Form og orientering av objektflaten x x (X) II.4.3. Forstørrelse II.4.4. Oppløsning i snittflaten x x x x II.4.5. Tomograf ibev-r'else x x (X) II.4.6. Eksponeringslorløp x x x (Tabellen fortsetter på neste side)

13 - 9 - (fortsettelse fra forrige side) Kontroll metode Romlig opplysning i bildeplanet Mottakskontroll (MOT) Periodisk kontroll (PER) II II Eksponeringsautomatikk Snitt-tykkelse II Systemkontroll (konvensjonell tomografi Kontrastskala Statistisk støy II Hva kan ses ved lav konsentrasjon Snitt-tykkelse Stråledoser Artefakter II CT-tall for vann, uniformitet, avhengighet av fantomstørrelse Doseprofil Halvverdilag II Bilde på bilde skjerm/fotografisk II.5.13 Systemkontroll X X X X X X X x x x x x x x II ,6. II.6. II.6. II.6. II.6. II.S.7. Lekkasjestråling fra rørhette og blender Skjerming mot primærstråling Skjerming mot sefcundsrstxåling Sentrering av prinærstrålingen og sammenfall mellom lysfelt og strålefelt Automatisk feltinnblending Filtrering i strålegangen Sentrering av fokusert raster x x x x x x

14 II. METODER FOR KVALITETSKONTROLL II.l. GENERATOR, RØNTGENRØR Man kommer her inn på fundamentale størrelser ved innstilling av røntgenapparater som kv-verdi, ma-verdi og eksponeringstid. Dette er størrelsar som påvirker mengden av stråling som sendes ut fra røntgenrøret. For å unngå omeksponeringer er det viktig at variasjoner i disse størrelsene ikke er for store.. kv-verdi og fokusstørrelse har betydning for kvaliteten av røntgenbilder som tas på apparatet. Kontrasten i røntgenbilder avtar med økende kv-verdi. Virkelig kv-verdi bør derfor stemme godt overens med innstilt kv-verdi på alle apparater av hensyn til jevn kvalitet i bildeproduksjonen på avdelingen. Stråleintensiteten fra røntgenrøret avhenger sterkt av kvverdien. Riktig justering av kv-verd\en vil derfor gi mer like eksponeringsverdier på de forskjellige laboratoriene. Dette gir praktiske fordeler og kan være med på å gi færre omeksponeringer. (Kontrollmetode II.1.1.). Innstilt ma-verdi bør svare godt til virkelig ma-verdi. Måling av ma er også viktig for riktig justering og elektrisk funksjon av røntgenapparatet (II.1.2.). Ved en innstillt kv-verdi og en bestemt mas-verdi bør strålemengden fra røntgenrøret være konstant for forskjellige kombinasjoner av ma-verdi og eksponeringstid. For store avvik her vil lett føre til omeksponeringer. Strålemengden fra røntgenrøret skal være proporsjonal med mas-verdien. Strålemengde pr.mas i en fast avstand kan brukes ved sammenligning mellom røntgenapparater når det gjelder eksponeringsverdier (kontrollmetode II.1.3.).

15 Eksponeringstid kan males ved å undersøke forløpet av dosehastighet i' luft x ) under eksponering. Dette forløpet gir likevel først og fremst opplysninger ora røntgengeneratorens funksjon. (Kontrollmetode II.1.4.). Størrelsen på fokus i røntgenrøret er viktig for skarpheten (oppløsningen) i røntgenbilder og for den belastningen røntgenrøret tåler. Ved levering av røntgenutstyr er det internasjonale normer for hvor mye virkelig fokusstørrelse kan avvike fra angitt fokusstørrelse. (Kontrollmetode II.1.5.). Enkelte kontrollmetoder forutsetter at andre kontroller er utført. Kontrollmomentené bør derfor tas i samme rekkefølge som de står oppført.

16 II.1.1. Kontroll av kv-verdi (MOT,PER). 2<ietoder for måling av kv-verdi: Spenningen over røntgenrøret kan males direkte ved at en spenningsdeler med kjente motstander koples inn i høyspenningskretsen. Spenningen males f.eks. med oscilloskop. Metoden er behandlet i (ref. 5, 10, 25). Metoden er overlegen ved justering av høyspenningsgeneratoren. Ved bruk av oscilloskop kan også spenningsform og eksponeringstid bestemmes samtidig. Metoden er forholdsvis arbeids-og tidkrevende og krever inngrep i apparaturen. Flere røntgenfirmaer måler spenning på primærsiden med oscilloskop og beregner kv-verdien ut fra dette. ' (konf.ref.: 7.10) j Maksimal fotonenergi kan også bestemmes spektrometrisk f.eks. med Ge(Li)- spektrometer. En fjerde metode for måling av kv-verdi bygger på registrering av karakteristisk stråling fra kjente stoffer. Denne metoden kalles "fluorescensmetoden". Metoden er behandlet i (ref. 5,8,10,25). Den er for tungvint til rutinemålinger, men egner seg som metode ved kalibrering av andre malemetoder. En femte metode kalles penetrameter-metoden. PenetreringLevnen til strålingen fra røntgenapparatet sammenlignes her med penetreringsevnen til strålingen fra -:t referanseapparat med kjent virkelig kv-innstilling og spenningsform. Dette kan i praksis gjøres på forskjellige mater. Mest kjent er metoden som er brukt av Ardran og Crooks (ref.2). Bruk av penetrameter-metoden er lettvint og egner seg for praktiske malinger på travle avdelinger. Metoden må kalibreres mot en av metodene over. Penetrameter-metoden behandles under. En sammenligning av metoder er gjort i (ref. 7, 10).

17 - 13 -!SEiY i5s_5z_ffi S25 S_iB D l-es!s É E~S 2 Sli Ardran og Crooks penetrameter beskrives. Andre konstruksjoner kan imidlertid også brukes (ref.26). Penetrameteret (se fig. II.1.1.) bestfir av en koppertrapp, a, en blyplate, b, med to hullrader samt en vanlig filmkassett, c, med to par forsterkerfolier (ett langsomt, d, og ett hurtig, e). Blyplaten plasseres på kassetten med en hullrad over de langsomme foliene og en hullrad over de hurtige foliene. På den sistnevnte hullraden plasseres koppertrappen. Kassetten eksponeres gjennom blyplaten med faste innstillinger, fast geometri og høy filtrering. Kombinasjonen luft/langsom folie og koppertrapp/hurtig folie er kalibrert slik at en viss kv-innstilling gir x) samme svertning under en viss koppertykkelse og under referansehullraden (se fig.ii.1.2.). Blyplaten bak kassetten ( g på figuren) gir en tilbakespredning som er uavhengig av underlaget for penetrameteret. Man får forskjellige kalibreringskurver for forskjellige spenningsformer. I praksis kan det brukes en kalibreringskurve for 3-fase, 6 puls- og 12 puls- generator og en kalibreringskurve for enfaseapparater. Hvert penetrameter må kalibreres for seg, først og fremst fordi følsomheten til forsterkerfoliene som brukes kan variere.

18 B. / / mm Cu o ol - 15 Q 0,20 Q 0,30 Cl 0,40 o O 0, ,80 0 1,00 1,30 O 1,60 o Q 0 2,00 2,40 Ql 2,80 o i. b tl^^r G2D23EE onmssn mnwiwmijjiua» i-»-c f 3*-C Figur II.1.1. Ardran og Crooks penetrameter A - sett ovenfra B - snitt gjennom penetrameteret a - koppertrapp b - blyplate med hull c - kassett d - langsom forsterkningsfolie e - hurtig forsterkningsfolie f - film g - blyplate

19 - 15 " 12 a E-i u Z kvp rigur II.1.2. Skjematisk kalibreringskurve for et penetrameter

20 Nøyaktigheten i kv-verdien som bestemmes er best ved svertning 0,5-2,0. Strålingen må filtreres kraftig (f.eks. gjennom 1-2 mm Cu) før den treffer penetrameteret. Røntgenrørets filtrering får da liten innvirkning på bestemmelsen av kv-verdien. Kalibreringskurver vil bli forskjellige for forskjellige koppertykkelser. Dosex) hastigheten i luft er heller ikke kritisk. For nærmere diskusjon av disse forhold, se (ref.10, 16, 25). Malinger bør gjøres ved flere kv-innstillinger som dekker aktuelt bruksområde. En av verdiene bør være 75 kv. Ved hver kv-innstilling bør det brukes flere ma-innstillinger om det ikke brukes fallende last. Ved fallende last brukes det vanlig mas verdi, hvis mulig velges flere som dekker det aktuelle bruksområdet. Penetrameterets hullrader bør plasseres på en fa'it måte i forhold til anodex) katode retningen, helst på langs for å unngå feltinhomogenitet. svarer til referansehullene. Det finnes hvilke trinn i koppertrappen som Interpolasjon mellom trinnene gjøres på grunnlag av de målte svertningsverdiene. Det har liten betydning hva slags røntgenfilm som brukes. Fordi de interessante malinger i hver hullrad gjøres ved tilnaeimet samme svertning, vil ikke filmens kontrast, hastighet, resiprositetsfeil eller svertningsnivå innvirke merkbart på måleresultatet. Tilsvarende vurdering gjelder fremkallingen. Flekker på film og andre uregelniessigheter kan derimot medføre feil i målingen. Bruk av måleresultater. Avviket mellom målt kv-verdi og nominell kv-verdi bør ikke vsre større enn 5 % av nominell kv ved noen belastning (ma-innstilling). Nødvendig utstyr. Penetrameter, densitometer (se kapittel III). 2 2 kopperplater ca. 17 x 17 cm, (tykkelse 1 mm). Disse kan tilpasses spor i blenderhuset (som har forskjellig utførelse fra forskjellige produsenter.

21 II.1.2. Kontroll av ma-verdi eller mas-verdi, (MOT,PER). Riktig ma-verdi eller mas-verdi har betydning for røntgencreneratorens justering og elektriske funksjon. Blant annet varierer den elektriske belastning med ma slik at kv-verdien må kompenseres tilsvarende. Strømmålinger krever innkobling i apparaturen og faller delvis utenfor det området som vi mener strålingsfysikere primært skal dekke. Det finnes nå også kommersielt tilgjengelig utstyr for måling av ma uten innkobling i apparaturen. I utstyret benyttes enjnagnetisk følsom probe nær høyspenningskabelen (ref.29). Slikt utstyr har ikke vært prøvd i arbeidsgruppen.

22 II.1.3. Måling av strålemengde fra røntqenrør, (MOT,PER). Beskrivelse av metoden. X) Et ionisasjonskammer plasseres i sentralstrålen i en bestemt avstand fra fokus i røntgenrøret. Avstanden fra fokus males. Den bør være minst 50 cm. Avstanden fra kammeret til bordplate eller annen spreder bør være minst 20 cm. Kivis det er praktisk mulig bør lengere avstander brukes. Strålebunten skal dekke ionisasjonskammeret, men bør ellers være minst mulig. Dose i luftiinåles. Resultatet angis i mgy pr. mas i X) 1 meters avstand fra fokus. Den inverse kvadratlov brukes for omregningen til 1 meters avstand. Målingen gjøres for 3 forskjellige kv-verdier som dekker vanlig bruksområde. En av kv-verdiene bør være 75 kv. Det velges en vanlig brukt mas-verdi for hver av disse kv-verdiene, og det velges 3 forskjellige kombinasjoner av ma og eksponeringstid for hver av disse mas-verdiene. ma-verdiene bør dekke hele apparatets arbeidsområde. Det bør helst brukes samme ma-verdi som under måling av kv. På apparater med fallende last, der ma-verdien varierer under eksponer ingen, males for hver kv-verdi vecl 3 mas- verdier som dekker området. Feil i kv-verdi vil gl store avvik her. kv-verdien bør eventuelt justeres før denne målingen. For sammenligning av eksponeringsverdier på forskjellige apparater vil metoden i (ref. 24) være vesentlig mer hensiktsmessig enn metoden som er beskrevet her. Denne metoden bruker et filter på 20mm Al foran ionisasjonskammeret. Størst nytte av dette får man om klingene følges av en omjustering av apparater(eventuelt forandring av filtrering). Dette vil neppe være hensiktsmessig i større utstrekning. Sammenligning av apparater på denne måten krever at også mas-verdien males (Se metode II.1.2.).

23 Føigende bør være oppfylt for hver kv-verdi det er målt ved: d maks. - d min. (II.1.1.) < 0,1 d. + d. maks min der d, maks er høyeste målte verdi og 3 d. " min er laveste målte verdi for absorbert dose i luft pr. mas. Ved større avvik bør generatoren justeres. Nødvendig måleutstyr. Dosimeter (Se kapittel lii). x) II.1.4. Forløp av dosehastighet i luft under eksponering. Eksponeringstid (MOT,PER). En halvlederdetektor (se nærmere om denne under nødvendig utstyr under) plasseres i strålefeltet x) og tilkoples et minneoscilloskop eller konvensjonelt oscilloskop, eventuelt via en strøm til spenningskonverter. For å få et stort signal for måling bør detektoren plasseres nsr fokus f.eks. på blenderhuset. Forløpet av dosehastighet 1 luft som registreres på oscilloskop bør dokumenteres med bilde som hurtigfremkalles, i det minste ved mottakskontroll. Kurveformen som registreres gir variasjonen i dosehastighet under eksponeringen og er annerledes enn tilsvarende variasjon i høyspenningen til røntgenrøret. Halvlederdetektoren kan festes til plastplate som kan skyves inn i spor pa blenderhuset. Ved mottakskontroll bør kurveform registreres for hale apparatets arbeidsområde når det gjelder kv, ma og eksponeringstid. Spesielt bør kurveformen registreres for 75 kv og o,l sek. eksponeringstid ved det halve av maksim.-il ma-vr>rch.

24 Ut fra kurveformen registreres eksponeringstid. Eksponeringstiden bestemmes ut fra 80 % av kurvens maksimum for å unngå problem med inn og utkoblingsfasene (se fig. II.1.3b). Det undersøkes videre om kurven indikerer feil i inn- eller utkopslingsfunksjonen, likeretterfeil eller anodesprekker. Typiske forløp av kurver i disse tilfellene vises i fig. II.1.3a. Eksponerings tiden sanunenlignes med nominell verdi. Avvik bør ikke være større enn * 10%. COCIR (Comite De Coordination Des Industries Radiologiques) har anbefalinger vedrørende eksponeringstid som avviker fra det som er brukt her. Nødvendig_utst^r i Detektorer kan lages ved paralellkopling av dioder. Halvlederdetektorer er også kortuktsielt tilgjengelige. Tidskonstanten må være så liten at det ikke skjer vesentlig glatting av kurven. En reduksjon av glattingseffekter oppnås ved å kople inn en strøm til spenningsomformer mellom detektor og oscilloskop. Kurvene på figurene II.1.3a er registrert med en slik strøm til spenningsomformer. Minneoscilloskop (storage oscilloskop). En billigere løsning er et konvensjonelt oscilloskop med kamera,med hurtigfremkalling på stedet,som brukes med apen blender. (Se kapittel III.)

25 21-1-PULS-GENnRATOR 50 kv/26 ma/100 ms 20 lifa/^iv 2-PULS-GENERATOR 120 kv/175 ma/100 ms 5 ms/div 6-PULS-GENERATOR 96 kv/2.5 mas/25 ms Fallende last 5 ms/div 6-PULS-GENERATOR 96 kv/4 mas/10 ms F5;our II. 1.3a. 20 ms/div Noen kurveformer for stråleutbytte målt ved hjelp av diode og oscilloscop

26 Nominelle verdier 81 kv/32 mas/32 ms 50 mv/div DIODE-MÅLING (straleutbytte i strålefeltet) 2 kv/div INDIREKTE SPENNINGS- MÅLING (i sekundærkretsen) 2 kv div DIREKTE SPENNINGS- MÅLING (over røntgenrøret) 10 ms/div Figur- II.1.3b. Noen kurveformer for straleutbytte resp. hstyspenning under eksponering (6-puls-generator). Blidene er ikke tatt opp i løpet av samme eksponering.

27 II.1.5 Kontroll av fokusstørrelse, (MOT,PER). Normer for måling av fokusstørrelse og toleransegrenser finnes i IEC 336 (ref.14). Metoden som brukes her kalles hullkamerametoden. Ved mottakskontroll bør fokusstørrelse males etter denne metoden. Samtidig bør også fokus males med en annen metode som kalles stjernetestrastermetoden. Det gjøres malinger ved mottakskontroll for å ha dem som referanse ved senere malinger. Ved senere kontroller av fokusstørrelse brukes stjernetestrastermetoden. Denne metoden kan også brukes for å måle hvordan fokusstørrelse avhenger av kv-verdi og ma-verdi (ref.25). Metoden for måling av fokusstørrelse er diskutert i (ref.25). Det brukes et testmønster med sektorpar (bly/ikke bly) som på fig. II.1.4. Figur II.1.4. Stjernetestraster. Mørke striper tilsvarer bly, lyse striper tilsvarer mellomrom mellom blystripene. Hele sirkelen bør være fylt med slike sektorpar. Antall linjepar pr.mm øker inn mot sentrum av testmønsteret.

28 Testmønsteret plasseres mellom fokus og kassett med film, men uten forsterkningsfolier som på fig. II.1.5. En 18 x 2 24 cm kassett uten forsterkningsfolier kan brukes. Strålefeltet tilpasses kassettstørrelsen. Figur II.1.5. Måleoppstilling a) Fokus b) Stjernetestraster c) Kassett Testrasteret kan monteres på en enkel plastholder som skyves inn i spor på blenderen. En indikator på anode-katoderetningen (f.eks. av loddetinn) kan legges i kanten av.kassetten. Den geometriske forstørrelse er forholdet mellom diameteren av testmønsteret på røntgenbildet og dets virkelege størrelse Ved et visst antall linjepar pr.mm kan man på bildet av stjernetestrasteret ikke skille mellom mørke og lyse linjer (utviskningssone). Avstanden gjennom sentrum av bildet mellom de ytterste utviskningssonene males i anode-katodex) retningen og på tvers av denne. Det males midt i utviskningssonene. Figur II viser sammenhengen me Horr. måleretninger i bildet og anode-katode-retningen.

29 Figur II.1.6. Bilde ved fokuskontroll med stjernetestraster. Anode-katode-retningen er vist ved pil. 6, gir uttrykk for oppløsnlngsevne i anodekatode-retningen og d- gir uttrykk for oppløsnlngsevne på tvers av denne.

30 Tabell II gir veiledning når det gjelder rimelig geometrisk forstørrelse ved målingen. Tabell II.1.1. Veiledende geometrisk forstørrelse ved måling av fokusstørrelse (beregnet på et stjernetestraster med 4 periode, som på figur II.1.4.). Fokusstørrelse (mm) Geometrisk forstørrelse 0,3-0,6 0,6-1,0 1,0-2, leh k._5y._2åi e. e. i2i å e.ei. Fokusstørrelse beregnes etter følgende formel: (II.1.2.) F = 1T d k n (M-l) Der F er fokusstørrelse i mm, d er avstand i mm mellom utviskningssonene på filmen, k er en korreksjonsfaktor som kan settes lik 0,9 (begrunnelse se (ref.25) både i anode-katoderetningen og på tvers av denne), n er antall sektorpar i testrasteret over 360. M er geometrisk forstørrelse. Ved mistanke om redusert bildekvalitet sammenllgnes målt fokus-størrelse med verdien målt ved mottakskontroll. Ng^YSD^iSLUÉstxr.. Stjernetestraster, hullkamera.

Kvalitetskontroll ved UUS. Charlotte Kile Larsen Kompetansesenter for Diagnostisk Fysikk Ullevål Universitetssykehus HF

Kvalitetskontroll ved UUS. Charlotte Kile Larsen Kompetansesenter for Diagnostisk Fysikk Ullevål Universitetssykehus HF Kvalitetskontroll ved UUS Charlotte Kile Larsen Kompetansesenter for Diagnostisk Fysikk Ullevål Universitetssykehus HF KDF - røntgen 5,5 stillinger 18 sykehus 250 modaliteter sjekkes hvert år CT Gjennomlysning

Detaljer

Konstanskontroller flatrøntgen (DR) Sykehuset i Vestfold. Alle radiografer ved SiV og medisinsk fysiker Bente Konst

Konstanskontroller flatrøntgen (DR) Sykehuset i Vestfold. Alle radiografer ved SiV og medisinsk fysiker Bente Konst Konstanskontroller flatrøntgen (DR) Sykehuset i Vestfold Alle radiografer ved SiV og medisinsk fysiker Bente Konst Konstanskontroll Lysfelt / strålefelt AEC Homogenitet (Kliniske bilder) Metode Gjøres

Detaljer

Kalibrering av DAP-meter

Kalibrering av DAP-meter Kalibrering av Per Otto Hetland, SSDL, Statens strålevern Gardermoen, 09.11.2007 Innhold Hva er et? Hvorfor kalibrere og kalibrere/verifisere røntgenutstyr? Hvordan kalibreres ved SSDL, Statens strålevern

Detaljer

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1981:2 STRÅLEVERN VED VETERINÆRMEDISINSK RØNTGENDIAGNOSTIKK. ANSVARSFORHOLD, APPARATUR OG ARBEIDSTEKNIKK. Steinar Backe State Institute of Radiation Hygiene

Detaljer

RÅD STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING

RÅD STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING NO9200017 MSN M03-2130 RÅD 1981 :1 NEI-NO--197 STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING PUBLIKASJONSSERIEN SIS RÅD Publikasjonsserien SIS RÅD fra Statens institutt for strålehygiene

Detaljer

SIS Rapport 1980: 13 j STRALINGSUHELL MED DENTALRØNTGEN- APPARATUR. av Steinar Backe

SIS Rapport 1980: 13 j STRALINGSUHELL MED DENTALRØNTGEN- APPARATUR. av Steinar Backe SIS Rapport 1980: 13 j STRALINGSUHELL MED DENTALRØNTGEN- APPARATUR. av Steinar Backe STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1980: 13 STRÅLINGSUHELL MED DENTALRØNTGEN- APPARATUR. av Steinar Backe

Detaljer

Optimalisering av CTundersøkelser. Protokolloptimalisering CT. Hva er det lurt å starte med? Avdelingsleder Anne Catrine Martinsen

Optimalisering av CTundersøkelser. Protokolloptimalisering CT. Hva er det lurt å starte med? Avdelingsleder Anne Catrine Martinsen Optimalisering av CTundersøkelser Avdelingsleder Anne Catrine Martinsen Kompetansesenter for diagnostisk fysikk, Bilde- og intervensjonsklinikken Protokolloptimalisering CT Strålevern-krav i Norge fra

Detaljer

Konvensjonell røntgen - vanlige røntgenbilder -

Konvensjonell røntgen - vanlige røntgenbilder - Ovl.Prof.Gunnar Kvam, rtg.avd. HS. Konvensjonell røntgen - vanlige røntgenbilder - Litt røntgenhistorie Røntgenrøret og røntgenapparatet Litt fysikk og teknikk Om røntgenstråler og billedkvalitet Gir det

Detaljer

Oppgave 1. passende figur. vektleggess 6poeng. Evne til. b) Den 1,444 mgy. Hva. blir da den. Sensorveiledning: 2poeng. stråleintensitet.

Oppgave 1. passende figur. vektleggess 6poeng. Evne til. b) Den 1,444 mgy. Hva. blir da den. Sensorveiledning: 2poeng. stråleintensitet. Til sammen 100 poeng, 23 spørsmål. Oppgave 1 Sensorveiledning BRA110, Strålefysikkk og strålevern 5. november 2010. 15 poeng a) Beskriv den inverse kvadratlov, både med ord og med formel. Illustrer og

Detaljer

Bruk av «Nøtthellen»-metoden for å sammenlikne bildekvalitet og dose til pasient fra røntgen thorax på stueapparater med trådløse digitale detektorer

Bruk av «Nøtthellen»-metoden for å sammenlikne bildekvalitet og dose til pasient fra røntgen thorax på stueapparater med trådløse digitale detektorer Bruk av «Nøtthellen»-metoden for å sammenlikne bildekvalitet og dose til pasient fra røntgen thorax på stueapparater med trådløse digitale detektorer Helge Pettersen, HUS 1.Hvem er jeg? 2.Introduksjon

Detaljer

DAP-kalibrering ved sykehus

DAP-kalibrering ved sykehus Per Otto Hetland SSDL, Statens Strålevern Gardermoen, 17.11. 2008 Innhold Motivasjon for å utføre -kalibering ved sykehusene Mulige feilkilder ved -kalibrering Anbefalinger for -kalibrering Kalibrering

Detaljer

Automatisk dosemodulering CT

Automatisk dosemodulering CT Bakgrunn Automatisk dosemodulering CT Kirsten Nygaard Bolstad Medisinsk fysiker, Helse Bergen Toshiba: Sentrering av pasient er viktig Feil sentrering -> utvidet SFOV -> økt dose Toshiba: Ved automatikk:

Detaljer

Oppgave 1 20 poeng Denne oppgaven omhandler røntgengeneratoren, røntgenrøret, linjefokusprinsippet og heeleffekt.

Oppgave 1 20 poeng Denne oppgaven omhandler røntgengeneratoren, røntgenrøret, linjefokusprinsippet og heeleffekt. Sensorveiledning BRE 103 del 3, Strålefysikk, strålevern og apparatlære. 26. august 2010. Til sammen 100 poeng, 27 spørsmål. Oppgave 1 Denne oppgaven omhandler røntgengeneratoren, røntgenrøret, linjefokusprinsippet

Detaljer

Måleavvik og sporbarhet

Måleavvik og sporbarhet Måleavvik og sporbarhet Målefeil/nøyaktighet, beregningsfeil, kalibrering, måleverdiomformere Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Måleavvik og sporbarhet Måleinstrumentets

Detaljer

Laboratorieøvelse 2 N 63 58 51 46 42 37 35 30 27 25

Laboratorieøvelse 2 N 63 58 51 46 42 37 35 30 27 25 Laboratorieøvelse Fys Ioniserende stråling Innledning I denne oppgaven skal du måle noen egenskaper ved ioniserende stråling ved hjelp av en Geiger Müller(GM) detektor. Du skal studere strålingens statistiske

Detaljer

NFTR Protokoll 2: CT lunger / HRCT Thorax. Om indikasjoner for protokollen. Generelt Parameter Teknikk Kommentar

NFTR Protokoll 2: CT lunger / HRCT Thorax. Om indikasjoner for protokollen. Generelt Parameter Teknikk Kommentar NFTR Protokoll 2: CT lunger / HRCT Thorax Om indikasjoner for protokollen Protokollen innebærer primært en lungeundersøkelse, dosen er lavere enn ved standard CT thorax, og gir dårligere fremstilling av

Detaljer

Ny veileder om representative doser for røntgenundersøkelser. Eva G. Friberg Forsker Seksjon for dosimetri og medisinsk strålebruk

Ny veileder om representative doser for røntgenundersøkelser. Eva G. Friberg Forsker Seksjon for dosimetri og medisinsk strålebruk Ny veileder om representative doser for røntgenundersøkelser Eva G. Friberg Forsker Seksjon for dosimetri og medisinsk strålebruk Forskriftskrav (m/veiledere) 31 Virksomheten skal ha oversikt over representative

Detaljer

Databehandlingen for de ovennevnte EKV programmene blir utført på samme dataprogram, og utseendet av rapportene blir derfor tilnærmet likt.

Databehandlingen for de ovennevnte EKV programmene blir utført på samme dataprogram, og utseendet av rapportene blir derfor tilnærmet likt. Dato: 25/3 2010 Rapportveileder for 2300 Hormoner A 2301 Hormoner B 2050 Medisinsk biokjemi, 2 nivå 2700 Tumormarkører 2150 Ammonium ion Generelt Databehandlingen for de ovennevnte EKV programmene blir

Detaljer

Kvalitetskontroll i mammografi Konstanskontroller

Kvalitetskontroll i mammografi Konstanskontroller Strålevern Rapport 2003:14 Kvalitetskontroll i mammografi Konstanskontroller Norwegian Radiation Protection Authority Postboks 55 N-1332 Østerås Norway Referanse: Bredholt K, Hauge IH, Ormberg I, Pedersen

Detaljer

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Sammendrag: TØI-rapport 701/2004 Forfatter(e): Per G Karlsen Oslo 2004, 52 sider Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Med hensyn på trafikksikkerhet er det viktig at kjøretøy

Detaljer

Sensorveiledning BRE 103 del 3, Strålefysikk, strålevern og apparatlære. 3. juni 2010.

Sensorveiledning BRE 103 del 3, Strålefysikk, strålevern og apparatlære. 3. juni 2010. Sensorveiledning BRE 103 del 3, Strålefysikk, strålevern og apparatlære. 3. juni 2010. Til sammen 100 poeng, 26 spørsmål. Oppgave 1 2 Figur 1 a) Figur 1 viser en prinsippskisse av en røntgengenerator.

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull Emnekode/navn Eksamensform : Radiografutdanning : R09 : BRE 103 Del 3 Strålefysikk, strålevern og apparatlære

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull : Radiograf : R09 Emnekode/-navn/-namn : BRA201 - Radiografisk bildefremstilling og behandling teknologiske aspekter Eksamensform

Detaljer

Laboppgave i FYS3710 høsten 2017 Stråleterapi Medisinsk fysikk

Laboppgave i FYS3710 høsten 2017 Stråleterapi Medisinsk fysikk Laboppgave i FYS3710 høsten 2017 Stråleterapi Medisinsk fysikk Lineærakseleratoren På midten av 1900-tallet ble det utviklet radio- og mikrobølgekilder med høy effekt og høy frekvens, der den primære anvendelsen

Detaljer

9. Femords setninger CD2 spor 2 11

9. Femords setninger CD2 spor 2 11 9. Femords setninger CD2 spor 2 11 Formål For måling i frittfelt med eller uten støy. Er et alternativ til måling med treords ytringer. For måling av høreterskel for tale. Kan også anvendes for å måle

Detaljer

2004-20082008. Radiografstudenter Hilde og Christine CDRAD bilder

2004-20082008. Radiografstudenter Hilde og Christine CDRAD bilder Røntgen Thorax av barn god bildekvalitet ved lavere stråledose? Forslag til eksponeringsprotokoll p for flatpanel detektorer uten raster Kvalitetskontrollprosjekt HUS 2004-20082008 Utdrag fra rapporten

Detaljer

Statens vegvesen. 14.713 Trykkstyrke av skumplast. Utstyr. Omfang. Fremgangsmåte. Referanser. Prinsipp. Vedlikehold. Tillaging av prøvestykker

Statens vegvesen. 14.713 Trykkstyrke av skumplast. Utstyr. Omfang. Fremgangsmåte. Referanser. Prinsipp. Vedlikehold. Tillaging av prøvestykker Statens vegvesen 14.4 Andre materialer 14.71 Lette masser/frostisloasjon 14.713 - side 1 av 5 14.713 Trykkstyrke av skumplast Gjeldende prosess (nov. 1996): NY Omfang Prinsipp Metode for bestemmelse av

Detaljer

Kvalitetskontroll røntgen Dose til homogent fantom. Jacob Nøtthellen 18.11.2008

Kvalitetskontroll røntgen Dose til homogent fantom. Jacob Nøtthellen 18.11.2008 Kvalitetskontroll røntgen Dose til homogent fantom Jacob Nøtthellen 18.11.2008 A.Bakgrunn B.Metodikk C.Resultater D.Spin-off A.Bakgrunn Spørsmål fra radiolog etter kontroll av røntgenlab rundt 1990: Er

Detaljer

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden

RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden STATENS INSTITUTT POR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport. 1979:3 RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av Erling Stranden State Institute of Radiation Hygiene Øster/idalen

Detaljer

Hurtigtest femords setninger

Hurtigtest femords setninger 10. Hurtigtest femords setninger CD2 spor 13 16 Formål For måling i frittfelt med eller uten støy. Er et alternativ til måling med treords ytringer. For måling av høreterskel for tale ved en hurtig og

Detaljer

NA Dok 26C Krav til kalibrering og kontroll av volumetrisk utstyr for akkrediterte prøvingslaboratorier

NA Dok 26C Krav til kalibrering og kontroll av volumetrisk utstyr for akkrediterte prøvingslaboratorier Norsk akkreditering NA Dok 26C: Krav til kalibrering og kontroll av volumetrisk Mandatory/Krav Utarbeidet av: Saeed Behdad Godkjent av: Morten Bjørgen Versjon: 1.01 Gjelder fra: 01.03.2012 Sidenr: 1 av

Detaljer

Forskriftsrevisjon Versjon Tor Wøhni. F o r

Forskriftsrevisjon Versjon Tor Wøhni. F o r Forskriftsrevisjon Versjon 26.10.07 Tor Wøhni F o r 2 Saklig virkeområde Forskriften gjelder ikke elektriske apparater og komponenter som frambringer røntgenstråling, dersom dosen ved normal bruk ikke

Detaljer

Instrument för målning av komprimeringen i grunnen. CompactoBar ALFA-040-050N/0827

Instrument för målning av komprimeringen i grunnen. CompactoBar ALFA-040-050N/0827 Instrument för målning av komprimeringen i grunnen CompactoBar ALFA-040-050N/0827 Innhold Innhold...1 1 Innledning...2 2 Slå på...2 3 Innstilling...2 3.1 Start CMV...2 3.2 Displayets lysstyrke...2 4 Start/stopp

Detaljer

Mo V* Forskrifter av 8. april 1983 nr. 741 for solarier/høyfjellssoler. Delegering av myndighet. Uis-mf 9410

Mo V* Forskrifter av 8. april 1983 nr. 741 for solarier/høyfjellssoler. Delegering av myndighet. Uis-mf 9410 r f 7. Unntak. Instituttet kan på disse vilh & Brudd på vilkår. rptfde vilkår som er gitt av Sosialdepart teller som institutttet har satt for henholdsvis tilvirkning rarsel og om- setning av radioisotoper

Detaljer

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager Foto: fotolia Radonkonsentrasjonen i en bygning varierer over tid, og en radonmåling må fange opp denne naturlige variasjonen. Grenseverdiene for radon viser til årsmiddelverdien, altså gjennomsnittlig

Detaljer

Solcellen. Nicolai Kristen Solheim

Solcellen. Nicolai Kristen Solheim Solcellen Nicolai Kristen Solheim Abstract Med denne oppgaven ønsker vi å oppnå kunnskap om hvordan man rent praktisk kan benytte en solcelle som generator for elektrisk strøm. Vi ønsker også å finne ut

Detaljer

BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL

BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL Labratorieøvelse i FYSIKK Høst 1994 Institutt for fysisk, NTH BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL av Ola Olsen En lett revidert og anonymisert versjon til eksempel for skriving av lab.-rapport

Detaljer

Laboppgave i FYS3710 høsten 2014 Stråleterapi Medisinsk fysikk

Laboppgave i FYS3710 høsten 2014 Stråleterapi Medisinsk fysikk Laboppgave i FYS3710 høsten 2014 Stråleterapi Medisinsk fysikk Lineærakseleratoren Under og etter 2. verdenskrig ble det utviklet mikrobølgekilder med høy effekt og høy frekvens for anvendelser innen radarteknologi.

Detaljer

Teknologirapport nr. 2498

Teknologirapport nr. 2498 Innhold Innhold... 1 Bakgrunn... 2 Kontroll av nye hydrometre... 3 Regelmessig kontroll... 6 Mal for geometrisk kontroll... 7 Referanser... 9 Vegdirektoratet 1 Bakgrunn Tidligere i Veglaboratoriet ble

Detaljer

Opplevelse av vibrasjoner i bolig fra veg- og skinnegående trafikk

Opplevelse av vibrasjoner i bolig fra veg- og skinnegående trafikk Sammendrag: TØI rapport 443/1999 Forfatter: Ronny Klæboe og Aslak Fyhri Oslo 1999, 56 sider Opplevelse av vibrasjoner i bolig fra veg- og skinnegående trafikk Bakgrunn ny norsk standard I forbindelse med

Detaljer

SIS Rapport 1979:5 RAPPORT NORDISK KONTAKTMØTE I DOSEMETRI. ØSTERÅS(ved Oslo) 6.og 7.september 1979. J.Flatby, H.Fosmark, H.Bjerke

SIS Rapport 1979:5 RAPPORT NORDISK KONTAKTMØTE I DOSEMETRI. ØSTERÅS(ved Oslo) 6.og 7.september 1979. J.Flatby, H.Fosmark, H.Bjerke STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport 1979:5 RAPPORT NORDISK KONTAKTMØTE I DOSEMETRI ØSTERÅS(ved Oslo) 6.og 7.september 1979 av J.Flatby, H.Fosmark, H.Bjerke State Institute of Radiation Hygiene

Detaljer

Angivelse av usikkerhet i måleinstrumenter og beregning av total usikkerhet ved målinger.

Angivelse av usikkerhet i måleinstrumenter og beregning av total usikkerhet ved målinger. Vedlegg A Usikkerhet ved målinger. Stikkord: Målefeil, absolutt usikkerhet, relativ usikkerhet, følsomhet og total usikkerhet. Angivelse av usikkerhet i måleinstrumenter og beregning av total usikkerhet

Detaljer

INFORMASJON OM JUSTERVESENETS REGELVERK OG PRAKSIS VED PRODUKSJON AV FERDIGPAKNINGER

INFORMASJON OM JUSTERVESENETS REGELVERK OG PRAKSIS VED PRODUKSJON AV FERDIGPAKNINGER INFORMASJON OM JUSTERVESENETS REGELVERK OG PRAKSIS VED PRODUKSJON AV FERDIGPAKNINGER Hvordan søke om e-merking av ferdigpakninger og hvordan søke om stikkprøvebasert egenkontroll av ferdigpakninger? Innhold

Detaljer

Ionometri. Dosimetriske prinsipper illustrert ved ionometri. Forelesning i FYSKJM4710. Eirik Malinen

Ionometri. Dosimetriske prinsipper illustrert ved ionometri. Forelesning i FYSKJM4710. Eirik Malinen Dosimetriske prinsipper illustrert ved ionometri Forelesning i FYSKJM4710 Eirik Malinen Ionometri Ionometri: kunsten å måle antall ionisasjoner i f.eks. en gass Antall ionisasjoner brukes som et mål på

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull Emnekode/navn Eksamensform : Radiografutdanning : R09 : BRE 103 Del 3 Strålefysikk, strålevern og apparatlære

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR TEKNOLOGI INST. FOR BIOINGENIØR- OG RADIOGRAFUTDANNING Kandidatnr: Eksamensdato: Varighet: Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): Vekttall: Faglærer(e): Hjelpemidler: Oppgavesettet

Detaljer

Forskrift om leveringskvalitet

Forskrift om leveringskvalitet Forskrift om leveringskvalitet Brukermøte spenningskvalitet 2008 17. og 18. september Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen E-post: kab@nve.no Telefon: 22959457 Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Mal for rapportskriving i FYS2150

Mal for rapportskriving i FYS2150 Mal for rapportskriving i FYS2150 Ditt navn January 21, 2011 Abstract Dette dokumentet viser hovedtrekkene i hvordan vi ønsker at en rapport skal se ut. De aller viktigste punktene kommer i en sjekkliste

Detaljer

VEILEDNING TIL LABORATORIEØVELSE NR 8

VEILEDNING TIL LABORATORIEØVELSE NR 8 VEILEDNING TIL LABORATORIEØVELSE NR 8 «DIGITALVOLTMETER» FY-IN 204 Revidert utgave 98-03-05 Veiledning FY-IN 204 : Oppgave 8 8 Digital voltmeter Litteratur: Skjema på fig. 1, Millmann side 717-720 Oppgave:

Detaljer

Hvorfor er det nødvendig å ha standarder for sideytelse? Sideytelse beskriver anslått antall sider som kan skrives ut med en bestemt blekkassett.

Hvorfor er det nødvendig å ha standarder for sideytelse? Sideytelse beskriver anslått antall sider som kan skrives ut med en bestemt blekkassett. Innledning Hvorfor er det nødvendig å ha standarder for sideytelse? Sideytelse beskriver anslått antall sider som kan skrives ut med en bestemt blekkassett. Historisk sett, har produsenter av skrivere

Detaljer

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport X980:9 Stråling fra fjernsyns- og dataskjermer av Helge Aamlid State Institute of Radiation Hygiene Østerndalen 5 1980 1345 Østerås Norway 1. INNLEDNING

Detaljer

NA Dok. 26b Dokumentets tittel: Krav til kalibrering og kontroll av termometre for akkrediterte laboratorier.

NA Dok. 26b Dokumentets tittel: Krav til kalibrering og kontroll av termometre for akkrediterte laboratorier. Side: 1 av 6 Norsk akkreditering NA Dok. 26b: Krav til kalibrering og kontroll av termometre for Utarbeidet av: Saeed Behdad Godkjent av: ICL Versjon: 3.01 Mandatory/Krav Gjelder fra: 03.03.2008 Sidenr:

Detaljer

Benevning Forklaring. Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser

Benevning Forklaring. Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (LA, angitt i dba). Lydtrykknivå er den

Detaljer

BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL

BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL Labratorieøvelse i FYSIKK Høst 1994 Institutt for fysisk, NTH BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL av Ola Olsen En lett revidert og anonymisert versjon til eksempel for skriving av lab.-rapport

Detaljer

TRANSISTORER. Navn: Navn: Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall. Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2.

TRANSISTORER. Navn:   Navn:   Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall. Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2. Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2 Omhandler: TRANSISTORER Revidert utgave 23.02.2001 Utført dato: Utført av: Navn: email:

Detaljer

Utvalgsfordelinger. Utvalg er en tilfeldig mekanisme. Sannsynlighetsregning dreier seg om tilfeldige mekanismer.

Utvalgsfordelinger. Utvalg er en tilfeldig mekanisme. Sannsynlighetsregning dreier seg om tilfeldige mekanismer. Utvalgsfordelinger Vi har sett at utvalgsfordelinger til en statistikk (observator) er fordelingen av verdiene statistikken tar ved mange gjenttatte utvalg av samme størrelse fra samme populasjon. Utvalg

Detaljer

Sensorveiledning BRE102, R08, utsatt eksamen

Sensorveiledning BRE102, R08, utsatt eksamen Sensorveiledning BRE102, R08, utsatt eksamen Oppgave 1 a) Definer og forklar dosebegrepene absorbert dose, ekvivalent dose, effektiv helkroppsdose, DAP (dose areal produkt) og ESD (entrance surface dose).

Detaljer

Oppgave 1. Det oppgis at dersom y ij er observasjon nummer j fra laboratorium i så er SSA = (y ij ȳ i ) 2 = 3.6080.

Oppgave 1. Det oppgis at dersom y ij er observasjon nummer j fra laboratorium i så er SSA = (y ij ȳ i ) 2 = 3.6080. EKSAMEN I: MOT310 STATISTISKE METODER 1 VARIGHET: 4 TIMER DATO: 28. FEBRUAR 2005 TILLATTE HJELPEMIDLER: KALKULATOR, TABELLER OG FORMLER I STATISTIKK (TAPIR FORLAG) OPPGAVESETTET BESTÅR AV 4 OPPGAVER PÅ

Detaljer

Statistisk behandling av kalibreringsresultatene Del 3. v/ Rune Øverland, Trainor Elsikkerhet AS

Statistisk behandling av kalibreringsresultatene Del 3. v/ Rune Øverland, Trainor Elsikkerhet AS Statistisk behandling av kalibreringsresultatene Del 3. v/ Rune Øverland, Trainor Elsikkerhet AS Denne artikkelserien handler om statistisk behandling av kalibreringsresultatene. Denne artikkelen har kalibreringskurve

Detaljer

Målinger av spenningskvalitet

Målinger av spenningskvalitet Målinger av spenningskvalitet HVOR, NÅR og HVORDAN måle Prioriteringer? Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Noen påstander Man MÅ ikke måle i henhold til den nye norske leveringskvalitetsforskriften,

Detaljer

Kapittel 4. 4.1 Utstyr.

Kapittel 4. 4.1 Utstyr. Kapittel 4 Eksperimentelt 4.1 Utstyr. Under er en oversikt over det utstyret som ble bruk i oppgaven. Oscilloskop. Pulsgenerator. Forsterker (AKAI 2 X 20 w). Polarograf (EG & G Parc, Modell 303A, SMDE,

Detaljer

Termografering av lav- og høyspenningsanlegg. NCS P-301 2. utgave 2003

Termografering av lav- og høyspenningsanlegg. NCS P-301 2. utgave 2003 Termografering av lav- og høyspenningsanlegg NCS P-301 2. utgave 2003 TERMOGRAFERING AV LAV- OG HØYSPENNINGSANLEGG FORORD Brann og driftsavbrudd i elektriske anlegg kan skyldes overbelastning eller feil

Detaljer

Løsningsforslag Til Statlab 5

Løsningsforslag Til Statlab 5 Løsningsforslag Til Statlab 5 Jimmy Paul September 6, 007 Oppgave 8.1 Vi skal se på ukentlige forbruk av søtsaker blant barn i et visst område. En pilotstudie gir at standardavviket til det ukentige forbruket

Detaljer

Limtre Bjelkelags- og sperretabeller

Limtre Bjelkelags- og sperretabeller Pb 142 2391 Moelv www.limtre.no pr juni 2005 Forutsetninger for bjelkelags- og sperretabeller Tabellene bygger på følgende norske standarder og kvaliteter: NS 3470-1, 5.utg. 1999, Prosjektering av trekonstruksjoner

Detaljer

Målsetting. Hva er rtg stråling. Innledning. Røntgen stråling. Røntgen stråling DIGITAL RØNTGEN I TEORI OG PRAKSIS

Målsetting. Hva er rtg stråling. Innledning. Røntgen stråling. Røntgen stråling DIGITAL RØNTGEN I TEORI OG PRAKSIS DIGITAL RØNTGEN I TEORI OG PRAKSIS Målsetting Foredraget har som mål å gi en innføring i hvordan et digitalt bilde oppstår, hva røntgenstråling er og hvordan vi kan beskytte oss og pasienten mot strålene.

Detaljer

Kvalitetskontroll av gassmonitorer

Kvalitetskontroll av gassmonitorer Dokument Kvalitetskontroll av gassmonitorer Seksjon Beskrivelse av sporbarhet og referanser ved kalibrering Del Operasjonelt nivå 1 of 7 Kvalitetskontroll av gassmonitorer Kvalitetskontrollen av gassmonitorer

Detaljer

Radiografi gjennom Isolasjon

Radiografi gjennom Isolasjon Radiografi gjennom Isolasjon Radiografi gjennom Isolasjon Radiografi gjennom isolasjon Kildetype Valg av kilde Utføring av inspeksjon Rapportering Kildetyper Kilde typer Ved tilstandskontroll på rør, er

Detaljer

HØGSKOLEN I STAVANGER

HØGSKOLEN I STAVANGER EKSAMEN I: MOT0 STATISTISKE METODER VARIGHET: TIMER DATO:. NOVEMBER 00 TILLATTE HJELPEMIDLER: KALKULATOR, TABELLER OG FORMLER I STATISTIKK (TAPIR FORLAG) OPPGAVESETTET BESTÅR AV OPPGAVER PÅ 7 SIDER HØGSKOLEN

Detaljer

Justering og oppsett av RM-V4000VE

Justering og oppsett av RM-V4000VE Justering og oppsett av RM-V4000VE Oversikt over emner 1. Beskrivelse av funksjoner og minne...2 2. Utstyr som trengs for justering...3 3. Oppsett av Cubene...4 4. Oppkobling...4 5. Forberedelser før justering...5

Detaljer

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen.

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. Side 1 av 6 Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. DATO: FOR-2006-04-26-456 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2006 hefte 6 IKRAFTTREDELSE: 2006-05-02 ENDRER:

Detaljer

Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy

Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy TØI rapport 79/25 Forfatter: Per G Karlsen Oslo 25, 22 sider Sammendrag: Vurdering av behovet for halvårlig kontroll av bremser på tunge kjøretøy Innledning Statens vegvesen har som målsetting at 95 %

Detaljer

Side 1 Versjon

Side 1 Versjon Side 1 BEHANDLING AV AVVIKENDE EKV-RESULTAT Ekstern kvalitetsvurdering (EKV) er en viktig del av kvalitetssikringen ved medisinske laboratorier fordi resultatene herfra kontinuerlig forteller noe om kvaliteten

Detaljer

Eksempel på endring av funksjon Tast Display Forklaring. Det nåværende funksjonsnummer vises på displayet.

Eksempel på endring av funksjon Tast Display Forklaring. Det nåværende funksjonsnummer vises på displayet. 8.0 Flex Counter omdreiningsteller og balleteller 8.1 Innledning Flex Counter er et instrument med mange muligheter. Selve enheten består av en boks med et display og to betjeningstaster. Både display

Detaljer

17. Femords setninger i støy med forbedret målenøyaktighet DVD tittel 6

17. Femords setninger i støy med forbedret målenøyaktighet DVD tittel 6 17. Femords setninger i støy med forbedret målenøyaktighet DVD tittel 6 Formål Dette er en alternativ metode for å måle signal-støyforholdet med tale og fire ukorrelerte surround støykilder med større

Detaljer

Hva er HiST taleaudiometri?

Hva er HiST taleaudiometri? HiST taleaudiometri Hva er HiST taleaudiometri? HiST taleaudiometri består av en rekke tester for hørselsvurderinger. Testsettet består av en rapport med beskrivelse av testene og instruksjoner for bruk

Detaljer

NFTR Protokoll CT Thorax rutine. Om indikasjoner for protokollen. Generelt. Parameter Teknikk Kommentar

NFTR Protokoll CT Thorax rutine. Om indikasjoner for protokollen. Generelt. Parameter Teknikk Kommentar NFTR Protokoll CT Thorax rutine Om indikasjoner for protokollen Protokollen er generell og kan brukes som rutine-ct på mange indikasjoner hvor det ønskes optimal fremstilling av mediastinum, lunger og

Detaljer

Har norske lavspenningskunder for høye spenninger? Fra Teknisk Rapport på Spenningskvalitet i svake lavspenningsnett

Har norske lavspenningskunder for høye spenninger? Fra Teknisk Rapport på Spenningskvalitet i svake lavspenningsnett Har norske lavspenningskunder for høye spenninger? Fra Teknisk Rapport på Spenningskvalitet i svake lavspenningsnett Brukermøte spenningskvalitet 2009 Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energiforskning

Detaljer

Måleusikkerhet, bruk av kontrollkort og deltakelse i sammenliknende laboratorieprøvinger innen kjemisk prøving

Måleusikkerhet, bruk av kontrollkort og deltakelse i sammenliknende laboratorieprøvinger innen kjemisk prøving Måleusikkerhet, bruk av kontrollkort og deltakelse i sammenliknende laboratorieprøvinger innen kjemisk prøving Håvard Hovind MÅLEUSIKKERHET, NS-EN ISO 17025 Punkt 5.4.6.2: Prøvningslaboratorier skal ha

Detaljer

Når Merge sort og Insertion sort samarbeider

Når Merge sort og Insertion sort samarbeider Når Merge sort og Insertion sort samarbeider Lars Sydnes 8. november 2014 1 Innledning Her skal vi undersøke to algoritmer som brukes til å sortere lister, Merge sort og Insertion sort. Det at Merge sort

Detaljer

NYTTIGE TIPS OM BATTERIER I SOLCELLEANLEGG

NYTTIGE TIPS OM BATTERIER I SOLCELLEANLEGG Technical document no. 01-2012 rev.a NYTTIGE TIPS OM BATTERIER I SOLCELLEANLEGG OMFANG Disse tipsene gjelder alle vanlige "solcellebatterier" (blybatterier), inkludert AGM-batterier som er de vanligste

Detaljer

Bruk av røntgendiagnostikk i norske kiropraktorvirksomheter Prosjektrettet tilsyn etter ny forskrift om strålevern og bruk av stråling

Bruk av røntgendiagnostikk i norske kiropraktorvirksomheter Prosjektrettet tilsyn etter ny forskrift om strålevern og bruk av stråling Strålevern Rapport 2005:21 Bruk av røntgendiagnostikk i norske kiropraktorvirksomheter Prosjektrettet tilsyn etter ny forskrift om strålevern og bruk av stråling Norwegian Radiation Protection Authority

Detaljer

Nr. 55/246 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 1235/2011. av 29.

Nr. 55/246 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 1235/2011. av 29. Nr. 55/246 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 31.8.2017 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 1235/2011 2017/EØS/55/26 av 29. november 2011 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr.

Detaljer

1 Sikkerhetsinformasjon. 2 Apparatets oppbygning. Lys styring Bevegelsesdetektor tak. Art.nr. DAW 360 WW Art.nr. DAW 360 AL.

1 Sikkerhetsinformasjon. 2 Apparatets oppbygning. Lys styring Bevegelsesdetektor tak. Art.nr. DAW 360 WW Art.nr. DAW 360 AL. Art.nr. DAW 360 WW Art.nr. DAW 360 AL Bruksanvisning 1 Sikkerhetsinformasjon Montering og innbygging av elektriske apparater må kun gjennomføres av autoriserte elektrikere. Dersom anvisningen ikke følges,

Detaljer

6.2 Signifikanstester

6.2 Signifikanstester 6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon

Detaljer

KVALITETSSIKRING I MAMMOGRAFI

KVALITETSSIKRING I MAMMOGRAFI NO9200103 RÅD 1N2:1 NEI-NO--305, KVALITETSSIKRING I MAMMOGRAFI Sw v> - I v viw"*»*.*» 14* J< PUBLIKASJONSSERIEN SIS RAD Publikasjonsserien SIS Råd fra Statens institutt for strålehygiene vil omfatte varierande

Detaljer

NFTR Protokoll 3: HRCT Thorax. Om indikasjoner for protokollen. Generelt. Parameter Teknikk Kommentar

NFTR Protokoll 3: HRCT Thorax. Om indikasjoner for protokollen. Generelt. Parameter Teknikk Kommentar NFTR Protokoll 3: HRCT Thorax Om indikasjoner for protokollen Protokollen benyttes i tilfeller hvor det ønskes optimal fremstilling av lungenes interstitium og luftveier. For å optimalisere parenkymfremstillingen

Detaljer

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder.

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder. Appendiks til Ingar Holme, Serena Tonstad. Risikofaktorer og dødelighet oppfølging av Oslo-undersøkelsen fra 1972-73. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 456 60. Dette appendikset er et tillegg til artikkelen

Detaljer

Forventninger til industriens utslippskontroll

Forventninger til industriens utslippskontroll Forventninger til industriens utslippskontroll 2748 2010 Det er svært viktig med god kvalitet på utslippsdata fra industrien. Dataene brukes blant annet av myndighetene til å følge opp at bedriftene overholder

Detaljer

ERFARINGER FRA TILSYN TEMA: Røntgendiagnostikk

ERFARINGER FRA TILSYN TEMA: Røntgendiagnostikk ERFARINGER FRA TILSYN 2008 TEMA: Røntgendiagnostikk Møte for strålevernsansvarlige 2008 Gardermoen, 17.11.2008 Hensikt Gjennomgang av virksomhetens arbeid med strålevern og implementering av strålevernforskriften

Detaljer

Sammendrag. Internt notat. Til: Kirsten O. Lade Frå: Bedriftshelsetenesta Dato: 27.6.2013 Kopi: Verneombud

Sammendrag. Internt notat. Til: Kirsten O. Lade Frå: Bedriftshelsetenesta Dato: 27.6.2013 Kopi: Verneombud Internt notat Til: Kirsten O. Lade Frå: Bedriftshelsetenesta Dato: 27.6.2013 Kopi: Verneombud Emne: Vurdering av støyforhold ved ambulanseflyet Sammendrag Bedriftshelsetjenesten i Helse Møre og Romsdal

Detaljer

Exposure index. Novembermøtet 18.11.2014, Gardemoen. Ingvild Dalehaug, fysiker ved Haukeland Universitetssjukehus

Exposure index. Novembermøtet 18.11.2014, Gardemoen. Ingvild Dalehaug, fysiker ved Haukeland Universitetssjukehus Exposure index Novembermøtet 18.11.2014, Gardemoen Ingvild Dalehaug, fysiker ved Haukeland Universitetssjukehus Et lite tilbakeblikk: radiografisk Før vi fikk digitale detektorer: Film/folie. Overlag med

Detaljer

Nybegynnerkurs i digitalfoto. Med Eskil Klausen - www.studioeskil.no

Nybegynnerkurs i digitalfoto. Med Eskil Klausen - www.studioeskil.no Nybegynnerkurs i digitalfoto Med Eskil Klausen - www.studioeskil.no Les denne først Denne pdf er kun ment for deltakere på fotokurs med Eskil Klausen, og kan ikke videreformidles uten min skriftlige tillatelse.

Detaljer

Bruksanvisning. MiniTest 650 F og FN mymåler

Bruksanvisning. MiniTest 650 F og FN mymåler Bruksanvisning MiniTest 650 F og FN mymåler MiniTest 650 F måler alle umagnetiske belegg som farge, lakk, krom, sink på magnetisk underlag (Ferrous) MiniTest 650 FN måler alle umagnetiske belegg som farge,

Detaljer

Søknadsnr.: CURO AS, Industriveien 53, 7080 Heimdal

Søknadsnr.: CURO AS, Industriveien 53, 7080 Heimdal Søknadsnr.: 121478 Søker: Lyng Pro Tech AS Referanse: P121478NO Fullmektig: CURO AS, Industriveien 3, 7080 Heimdal Tittel: Varmeveksler 1 Varmeveksler Den foreliggende oppfinnelsen angår en varmeveksler

Detaljer

(12) PATENT (19) NO (11) 332103 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret

(12) PATENT (19) NO (11) 332103 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret (12) PATENT (19) NO (11) 3323 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. A01K 61/00 (06.01) G01B 11/04 (06.01) G01B 11/24 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 1736 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag.12.13 (8)

Detaljer

Bakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol

Bakgrunn og metode. 1. Før- og etteranalyse på strekninger med ATK basert på automatiske målinger 2. Måling av fart ved ATK punkt med lasterpistol TØI rapport Forfatter: Arild Ragnøy Oslo 2002, 58 sider Sammendrag: Automatisk trafikkontroll () Bakgrunn og metode Mangelfull kunnskap om effekten av på fart Automatisk trafikkontroll () er benyttet til

Detaljer

SENSORVEILEDNING. Oppgave 1 eller 2 besvares

SENSORVEILEDNING. Oppgave 1 eller 2 besvares SENSORVEILEDNING Del 1 Oppgave 1 eller 2 besvares 40 poeng Oppgave 1) En 53 år gammel overvektig kvinne blir innlagt med plutselige, skarpe brystsmerte som forverres ved dyp innpust og hoste. Kvinnen er

Detaljer

De større europeiske støvsugerprodusentene har utarbeidet en standard, som beskriver, hvordan de forskjellige egenskapene skal defineres og måles.

De større europeiske støvsugerprodusentene har utarbeidet en standard, som beskriver, hvordan de forskjellige egenskapene skal defineres og måles. Tekniske standard målemetode De større europeiske støvsugerprodusentene har utarbeidet en standard, som beskriver, hvordan de forskjellige egenskapene skal defineres og måles. Standarden heter IEC 312

Detaljer

REGLER FOR PREFERANSEVALG

REGLER FOR PREFERANSEVALG Forslag 26.05.2010 REGLER FOR PREFERANSEVALG Vedtatt av styret for UiS i møte 10.06.2010, sak 54/10 A. Fremgangsmåte ved preferansevalg av flere representanter I. Valg av faste representanter 1. Ved preferansevalg

Detaljer