Vedtak i klagesak - Hege Tellemann - Fradeling av festetomt på Slåsætra gnr. 180/1

Transkript

1 Gausdal kommune 2651 Østre Gausdal Deres referanse Dato Vår referanse 2007/ SAT Saksbehandler Svein A. Tvedten, tlf Vedtak i klagesak - Hege Tellemann - Fradeling av festetomt på Slåsætra gnr. 180/1 Vi viser til kommunens oversending mottatt her 3. mars Vi viser også til e-post hit fra advokat Hans Olav Hemnes den 15. november 2010, brev hit fra Hege Tellemann datert 2. desember 2010 og bebudet tilleggsinformasjon til oss fra Tellemanns side, mottatt her den 13. desember Konklusjon Fylkesmannen har vurdert sakens faktiske og rettslige sider. Tellemann har krevd innløsning etter tomtefesteloven 32. Klagen er delvis tatt til følge. Kommunens vedtak den 20. januar 2010, delegert sak 16/10, omgjøres. Søknaden om fradeling avvises. Kort om bakgrunnen for saken Den 17. februar 2006 godkjente Gausdal kommune søknad om fradeling av festetomt på eiendommen Slåsæter, gnr. 180 bnr. 1. Vedtaket var hjemlet i plan- og bygningsloven, og det fradelte arealet var på 2 daa. Det aktuelle punktfestet er i tidligere disposisjonsplan for Slåsæter vist som tomt nr 2. Vedtaket ble den gangen påklaget av Tellemann v/advokat Hans Olav Hemnes i firmaet Price Waterhouse Coopers. Bakgrunnen for klagen var at Tellemann mente kommunen hadde godkjent fradeling av et mindre areal enn hva det var søkt om. Fylkesmannen gjorde vedtak i klagesaken den 31. januar Fylkesmannen stadfestet da kommunens vedtak om fradeling av 2 daa areal. Etter at Sivilombudsmannen hadde reist spørsmål ved Fylkesmannens lovbruk i saken opphevet vi den 13. november 2009 vårt vedtak i klagesaken. Saken ble oversendt kommunen for ny behandling, med orientering om at kommunen da måtte ta utgangspunkt i tomtefesteloven 32 tredje ledd og den lovforståelsen som framkommer i brev den 19. juni 2007 fra Justisdepartementets lovavdeling til Miljøverndepartementet. Kommunen gjorde så nytt vedtak i saken den 20. januar 2010, delegert sak 16/10. Det ble på nytt godkjent fradeling av et areal på 2 daa. Besøksadresse: Statens hus, Storgata 170, 2615 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2626 Lillehammer Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@fmop.no Org.nr:

2 Kommunen begrunnet sitt vedtak med at den omsøkte tomta er et punktfeste og at festeren da i utgangspunktet bare disponerer ca 1 daa tomt. Ingen av de øvrige tomtene i samme felt er fradelt med areal over 2 daa og kommunen mener det av hensyn til likhetsprinsippet ikke er ønskelig med fradeling av et større areal i denne saken heller. Kommunen mener videre at konkrete arronderingsmessige hensyn her taler for fradeling av maksimalt 2 daa. Dette vedtaket ble påklaget av Hege Tellemann i brev den 18. februar Klageren anfører i korthet at hun med dette vedtaket vil miste halve plenen foran hytta og vinterparkeringsplassen sin, at hun har en klar avtale med bortfester om tomtestørrelsen og at kommunen derfor ikke kan se bort fra dette i sin behandling, at kommunen ikke kan legge vekt på at bortfesteren senere har gått bort fra denne avtalen. Klageren uttrykker dessuten forundring over kommunens skiftende begrunnelser i saken. Klagen ble utdypet i Tellemanns brev hit datert 2. desember Kort oppsummert anfører hun at kommunen ved innløsning av festetomter, herunder tomt med punktfeste som er tilfellet i denne saken, ikke skal behandle søknaden etter plan- og bygningsloven, men gå rett på oppmåling av tomta. Hun påstår videre at hun har krav på innløsning uten hinder fra det offentlige og at uttalelsen fra Justisdepartementet bare gir kommunen en begrenset rett til mindre grensejusteringer. Hun hevder at det ikke foreligger tungtveiende hensyn som taler for å nekte innløsning av de 330 m² i nord som kommunen ikke vil godkjenne og at kommunens nekting av å skille ut større tomt enn 2 daa bygger på feil lovforståelse. Vedtaket vil etter hennes oppfatning innebære at hun taper adgangen til å gjøre nødvendig dreneringsarbeid og at hun mister tilgang til brønnen på tomta. Endelig er det anført at kommunens ulike begrunnelser i saken for å oppnå samme resultat svekker troverdigheten av vedtaket. Vi viser for øvrig til klagen i sin helhet. Klagen fra Tellemann ble behandlet av planutvalget i møte 21. mai 2010, sak 51/10. Et enstemmig utvalg holdt fast på sitt opprinnelige vedtak, og saken ble oversendt Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Vi viser for øvrig til sakens dokumenter, som vi forutsetter at partene er kjent med. Fylkesmannen ser slik på saken Klageren har rettslig klageinteresse, og klagen er innlevert innen fristen, jf forvaltningsloven (fvl) 28 og 29. Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken, herunder ta hensyn til nye omstendigheter, jf forvaltningsloven 34 andre ledd. Vi skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av ham. Tellemann pretenderer å ha rettskrav på innløsning av punktfeste etter reglene i tomtefesteloven. Fylkesmannen vurderer derfor delingssøknaden og klagen ut fra disse reglene, ikke som søknad og vedtak etter de alminnelige reglene i plan- og bygningsloven. Innløsningskravet fra Tellemann er reist overfor grunneieren / bortfester av eiendommen, som er Stein Vasrud. Dette var bakgrunnen for at Vasrud i 2006 sendte inn en fradelingssøknad til kommunen. 1. Har Tellemann krav på innløsning av punktfestet uten offentlig samtykke? Fylkesmannen viser til tomtefesteloven 32 tredje ledd. Av denne bestemmelsen framgår det at det ikke er nødvendig med offentlig samtykke til innløsing av festetomt dersom samtykke til bortfeste ble gitt [ ] på bortfestingstida, eller ikkje trongst etter reglane på den tida. For Fylkesmannen er tidspunktet for etableringen av festeavtalen (bortfestingstida) uklart. Det eksisterer ingen skriftlig dokumentasjon på festeforholdet mellom Tellemann og Vasrud. Det synes imidlertid ikke omstridt at festeforholdet har eksistert i ca 30 år, og at det gjelder et punktfeste. 2

3 Kommunen opplyser at det ikke finnes noen registerbetegnelse på punktfestet, verken i grunnboka eller i kommunale registre. For Fylkesmannen kan det synes som at avtalepartene i forbindelse med etableringen av festeforholdet ikke har involvert offentlige myndigheter. Det synes følgelig slik at partene i forbindelse med etableringen av festeavtalen ikke hadde innhentet noe samtykke fra det offentlige til avtalen. Fylkesmannen har tidligere konkludert med at det på tidspunktet for inngåelsen av festeforholdet var nødvendig med samtykke til bortfeste etter jordloven av , og at dette ikke var gitt, jf vårt vedtak den 13. november Vi registrerer at samtykke fra landbruksmyndighetene har blitt gitt i ettertid. Det er opplyst at kommunens landbruksavdeling i vedtak den 7. februar 2007 ga samtykke til fradeling av parsell på ca 2,3 daa, som vist på kartutsnitt datert 14. desember Fylkesmannen finner å kunne legge til grunn at samtykket til fradeling i dette tilfellet også i praksis innebærer samtykke til bortfeste, jf jordlova 12 tredje punktum, jf første punktum. I vedtaket understreket likevel landbrukskontoret at saken også måtte behandles etter plan- og bygningsloven, og at bygningsmyndighetene kunne komme til et annet resultat. I Fylkesmannens vedtak den 13. november 2009 konkluderte vi videre med at det på tidspunktet for inngåelse av festeforholdet ikke var nødvendig med godkjenning av festeforholdet etter de plan- og bygningsrettslige reglene som gjaldt den gangen. Fylkesmannen finner å kunne legge til grunn at Tellemann i ettertid har reparert mangelen som består i at det ikke var gitt tillatelse etter jordloven av 1955 på bortfestingstidspunktet. Videre legger vi til grunn at vi står overfor en situasjon der det utover dette ikke var behov for ytterligere offentlig samtykke på bortfestingstida. Vi finner etter dette at vilkårene for krav på innløsning etter tomtefesteloven 32 tredje ledd er oppfylt. For ordens skyld nevner vi at bestemmelsen også gjelder ved innløsning av punktfeste, jf pkt 5.8 i Ot.prp. nr. 41 ( ). Tellemann har i sin klage vist til Falkanger, Tingsrett, 6. utgave s Fylkesmannen antar at henvisningen gjelder bokas Betydningen av offentlige samtykkeregler mv. Her heter det blant annet at det ikke er nødvendig å søke om fradelingstillatelse etter plan- og bygningsloven. Fylkesmannen vil bemerke at denne teksten omhandler innløsning av oppmålt festetomt, det vil si tilfeller der et bestemt tomteareal er festet bort, og at den ikke er relevant ved innløsing av punktfeste. Særreglene som gjelder punktfeste er omtalt i samme bok 23.1 Punktfeste, side 280 flg. Fylkesmannen konkluderer med at Tellemann har krav på å få innløst sitt punktfeste. 2. Hvilket areal har Tellemann rett til å innløse? For at innløsingen skal kunne gjennomføres i praksis er det uansett nødvendig å søke godkjenning for oppretting av ny grunneiendom etter systemet og reglene i plan- og bygningsloven og i delings-loven, jf pkt 6 i brev av 19. juni 2007 fra Justisdepartementet til Miljøverndepartementet (referanse EP TFJ/ajf). Dersom vilkårene i tomtefesteloven 32 tredje ledd er oppfylt, kan imidlertid ikke kommunen nekte fradeling, jf brevets pkt 6 andre avsnitt. Saken gjelder innløsning av tomt i festeavtale hvor det ikke er sagt noe om størrelsen på tomta (punktfeste). I slike saker oppstår det enkelte særlige problemstillinger, blant annet spørsmål om hvor stort areal som skal følge med ved innløsningen. Når tomtefesteloven 32 ble endret i 2004 var formålet å styrke festerens rett til å kunne innløse festetomt. Bakgrunnen for å gi festere rettskrav på innløsning var at lovgiver anså at arealet som var bortfestet allerede var varig omdisponert. 3

4 For å realisere lovens formål er det følgelig tilstrekkelig at rettskravet på innløsning omfatter det arealet som etter festeavtalen har vært varig omdisponert. Festers og bortfesters rett til senere å avtale tomteareal utover dette ligger neppe innenfor rammene av tomtefesteloven. I denne saken ble det så sent som i 2005 inngått avtale mellom Tellemann og Vasrud om innløsning av et nærmere avgrenset tomteareal. Fylkesmannen ser det som tvilsomt at arealet som Tellemann hevder det er enighet om i vesentlig grad gjenspeiler hva som i lovens forstand har vært varig omdisponert siden festeavtalens inngåelse for 30 år siden. Slik saken er opplyst for Fylkesmannen framstår videre denne avtalen som uklar. I søknadsskjemaet var det omsøkt fradeling av ca 2000 m² areal. Vedlagt skjemaet fulgte også et brev fra Vasrud, der søknaden ble nærmere forklart. Her framgår det blant annet at [d]et ønskes at grensene blir slik som er påtegnet kartet og tomteareal ca. 2 dekar. Søknaden var vedlagt en situasjonsplan i form av et flyfotografi datert 14. desember Den ønskede avgrensingen av tomta er inntegnet med tynn blå strek, der tomtegrensene mot vest, øst, sør og nord er betegnet henholdsvis a, b, c og d. Fylkesmannen oppfatter det slik at området som er inntegnet på flyfotografiet utgjør et areal på ca 2,5 daa. Fylkesmannen registrerer at søknaden om fradeling hadde upresise og dels motstridende opplysninger når det gjaldt tomtestørrelsen, og at kommunen godkjente fradeling av 2 daa. For Fylkesmannen synes det videre som at Tellemann og Vasrud ikke er enige om tomtas størrelse og eiendomsgrenser. Tellemann hevder hun har en klar avtale med Vasrud om festetomtas størrelse og grenser, og viser til at avtalepartene ved årsskiftet 2005 / 2006 var [ ] 100 % enige om tomtegrensene da vi undertegnet avtalen og tegnet grensene inn i kartvedlegget. Når partene har avtalt tomtegrensene ved innløsning hevder hun at kommunen ikke har hjemmel til å begrense arealets størrelse, men må forholde seg til avtalen mellom fester og bortfester. Vasrud hevder på sin side at det ikke er enighet om tomtestørrelsen. Han viser til at bare tre av hjørnene på tomta ble markert i terrenget i forbindelse med innløsningssaken, at merkene bare skulle være en indikasjon på tomtestørrelsen og at han overfor Tellemann hele tiden har forholdt seg til at Tellemann skulle få fradelt ca 2 daa areal, noe han mener er en raus holdning fra hans side. Han har redegjort for sitt syn på saken i blant annet et brev til Hege Tellemann den 30. juni Fylkesmannen konstaterer at partene er uenige om tomtestørrelse og eiendomsgrenser, og om hva som har vært varig omdisponert areal. Kommunen har i dette tilfellet ikke avslått delingssøknaden fra Vasrud. I stedet har den godkjent fradeling av et mindre areal enn hva Tellemann hevder ble omsøkt. Når det gjelder kommunens fastsetting / justering av tomtestørrelsen, er vedtaket begrunnet slik: [ ] De andre tomtene i feltet ble etablert som punktfester. I utgangspunktet heter det seg at man ved punktfester disponerer ca 1 daa tomt. Vi kjenner ikke bakgrunnen for at det ikke ble etablert punktfeste på denne tomta. På det nå omsøkte arealet er hytta plassert langt nede, og det er lite av arealet ovenfor hytta og uthuset som bærer særlig preg av å ha vært benyttet som del av tomta. At brønnen ligger et stykke ovenfor hytta gir ikke holdepunkter for at tomta skal gå helt opp hit. Ingen av tomtene på feltet er fradelt med areal på over 2 daa. Også av hensyn til likhetsprinsippet ønsker ikke kommunen å fradele et større areal. Det ville også være unaturlig dersom denne tomta skulle gå lenger oppover enn nabotomta gnr. 180 bnr. 11. Tomtegrensa trekkes ned mot vegen fra tomtas vestre hjørne. Ved tomtas sydligste hjørne skal det gjenstå litt areal for lettere å kunne utbedre vegkrysset slik kart datert viser. [ ] 4

5 Tellemann hevder at Fylkesmannen enten må forholde seg til det arealet som er søkt fradelt, slik det framgår av søknaden, eller be partene i festeforholdet om å bli enige om hva som skal følge med ved innløsninga. Fylkesmannen har forholdt seg til sakens skriftlige dokumentasjon, herunder søknadsdokumentene. Fradelingssøknaden fra Vasrud ble innstemplet i kommunen den 14. februar Det ble søkt om fradeling av tomt til eksisterende hytte for Amalie / Hege Tellemann på gnr. 180 bnr 1 i kommunen. Ettersom Tellemann ikke har noen klar avtale med Vasrud om et bestemt tomteareal, vil de vanlige reglene om rådighet ved punktfeste måtte gjelde ved fastsettingen av tomtestørrelsen. Det framgår av Ot.prp. nr 41 ( ) punkt 5.8 at [ ] I punktfesteforhold vil grunneieren ha full eierrådighet over det arealet som omgir punktfestet, med mindre kontrakten sier noe annet. Ved punktfeste knyttet til landbrukseiendommer kan grunneieren f.eks benytte grunnen til å ha dyr på beite, hogge trær, eller benytte vei over tomten der punktfestet ligger. Når det gjelder hugst av trær, er grunneierens råderett likevel noe begrenset etter tomtefesteloven 16 første ledd tredje punktum.[ ] Etter reglene om tomtefeste er kommunen gitt et visst skjønsrom til å justere tomtegrensene ved innløsning av punktfeste. Kommunens drøfting og vedtak i saken er imidlertid ikke knyttet konkret til tomtefesteloven. Vedtaket er derfor mangelfullt begrunnet. Fylkesmannen finner å måtte legge til grunn at kommunen har tolket tomtefestelovens regler feil. Vi viser her til kommunens begrunnelse, særlig til momentet om at Ingen av tomtene på feltet er fradelt med areal på over 2 daa. Også av hensyn til likhetsprinsippet ønsker ikke kommunen å fradele et større areal. Denne begrunnelsen er relevant ved en ordinær behandling etter de plan- og bygningsrettslige reglene, men ikke etter tomtefestelovens regler. Kommunens vedtak er etter dette ugyldig, og må oppheves. Søknaden fra Vasrud var innsendt med den forutsetningen at søknaden skulle behandles i samsvar med Tellemanns pretensjoner, det vil si hennes påståtte rettskrav på innløsning etter tomtefestelovens regler. Spørsmålet om innløsning av festetomta og hva som skal følge med må da avgjøres etter reglene i tomtefesteloven. Fylkesmannen vil bemerke at slik situasjonen er i denne saken, der fester og bortfester ikke er enige om hva som skal følge med ved innløsning av punktfestet, er lovens utgangspunkt at spørsmålet skal avgjøres ved skjønn, se tomtefesteloven 37 andre ledd, som lyder slik: Med mindre partane er samde om innløysingsvilkåra, eller har avtalt vilkåra fastsette på annan måte, høyrer krav om innløysing under skjønn, som avgjer retten til innløysing, fastset innløysingssummen, innløysingsvilkåra elles og avgjer spørsmål som gjeld gjennomføringa av innløysinga. I Ot.prp. 41 ( ) pkt 5.8 er det drøftet om det bør fastsettes i loven hvor mye areal som skal følge med et punktfeste. Herfra siterer vi: Dersom det gis regler om at et bestemt areal rundt punktfestet - f.eks. ett mål - skal følge med ved innløsning, må det avklares hvilken betydning innløsning skal få for grunneierens tidligere råderett. Her kan ulike alternativer tenkes. Den løsningen som ligger nærmest opp til partenes råderett i festeforholdet, vil være å la bare grunnen som bygningen eller bygningene står på, følge med ved innløsning. I så fall kunne man tenke seg at festerens eventuelle særskilte råderett over det omkringliggende arealet etter avtalen videreføres som servitutter på grunneierens eiendom. Dersom det er ønskelig at et større areal omkring punktfestet følger med, må det tas stilling til hvilke konsekvenser innløsningen skal få for grunneierens tidligere særskilte bruk av tomten. 5

6 [ ] Departementet legger til grunn at det ikke er et vesentlig behov for å endre reglene om innløsning av punktfeste, [ ] Løsningen med at fylkesmannen avgjør hva som skal følge med, har til nå fortonet seg som en praktisk og ressursmessig overkommelig ordning. Ved innløsning av punktfeste gjelder 5 i forskrift av 8. juni 2001 nr 570 om tomtefeste m.m. Vi gjengir her bestemmelsen i sin helhet: 5. (Kva som skal følgje med ved innløysing ved punktfeste og i område der det er festa bort tomter til fritidshus etter ei samla plan) I tilhøve som nemnt i tomtefestelova 37 tredje leddet kan fylkesmannen avgjere kva som skal følgje med ved innløysinga, dersom ein part ber om det. Dersom innløysinga handsamast ved skjønn etter tomtefestelova 37 andre leddet, kan fylkesmannen heilt eller delvis overlate til skjønnet å treffe avgjerd etter første punktum. Justisdepartementet er klageinstans for avgjerd som fylkesmannen har gjort. Så langt ikkje anna følgjer av avtale om korleis innløysing skal gjennomførast, og innanfor det som følgjer av bindande vedtak etter plan- og bygningslovgjevinga, kan fylkesmannen eller skjønnet i ei sak etter første ledd ta alle avgjerder som trengst for å a) halde oppe grunndisponering som er fastsett i plan for område, og b) halde oppe skyldnader som festarane har vorte pålagde eller kan påleggjast til opparbeiding eller vedlikehald av fellesanlegg eller til gjennomføring av andre felles tiltak, og c) halde oppe rådvaldsband over tomtearealet som følgjer av det tidlegare rettshøvet, og d) fastsetje rett og plikt for innløysaren til å delta i drifta og finansieringa av fellesanlegg og fellestiltak som er etablert i området og som har vore og framleis vil kunne nyttast av innløysaren, og e) fastsetje slike særrettar som ved innløysing av punktfeste er naudsynte for å halde oppe bruken av bortfestaren sin attverande eigedom, og for at brukarar av den attverande eigedom ikkje skal påførast særskilt tap eller kostnad ved at punktfestet blir ei sjølveigande tomt. Før fylkesmannen treffer avgjerd eller overlet saka til skjønnet, skal fylkesmannen innhente fråsegn frå partane i festehøvet og den kommunen som skal handsame søknad om delingsløyve etter plan- og bygningslova. Ved innløysing i allmenning skal fråsegn også innhentast frå fjellstyre og allmenningsstyre. Vidare skal fylkesmannen vurdere om det trengst samtykke frå eller bør hentast inn fråsegn frå andre offentlege organ. Hvis saka er overlate til skjønnet, skal kommunen der området ligg, varslast til skjønnet som blir halde og har rett til å møte. I allmenning gjeld dette også for fjellstyret og allmenningsstyret. Einkvar som har festerett til tomt i eit planområde eller ei allmenning, har også rett til å møte, jamvel om han ikkje har kravd innløysing. Det framgår av dette at fradelingssaken som Vasrud fremmet på vegne av Tellemann ikke kunne løses ved ordinær behandling etter de plan- og bygningsrettslige reglene, slik kommunen hadde lagt opp til i sitt vedtak. Tellemann og / eller Vasrud må ta stilling til om de ønsker at Fylkesmannen skal avgjøre spørsmålet om hva som skal følge med ved innløsning av festetomta. Det er tilstrekkelig at en av partene ber om dette. Fylkesmannen har da hjemmel til å avgjøre spørsmålet om tomtestørrelsen og eventuelle andre spørsmål i forbindelse med innløsninga, eksempelvis retten til å hente vann i brønn, drenering av grunn, felling av trær, gjerdebestemmelser, plikt til å delta i opparbeiding eller vedlikehold av fellesanlegg osv, se forskriften 5. Innenfor rammene av forskriften 5 er det opp til partene i festeavtalen å be Fylkesmannen avgjøre eventuelle tvistespørsmål. 6

7 Før Fylkesmannen eventuelt gjør et slikt vedtak vil vi sende saken til partene og til kommunen for uttalelse. Fylkesmannens vedtak kan påklages til Statens sivilrettsforvaltning. Dersom ingen av partene ønsker at Fylkesmannen skal ta stilling til uenigheten, vil saken måtte avgjøres av skjønnsretten, med mindre partene er enige om å akseptere den tillatelsen som kommunen allerede har gitt eller de er enige om å avgjøre spørsmålet på annen måte, jf tomtefesteloven 37 andre ledd. Ettersom det ikke er enighet mellom Tellemann og Vasrud om tomtas størrelse og eiendomsgrenser, skulle kommunen med denne forutsetningen (påstand om rettskrav på innløsning etter tomtefestelovens regler) ikke ha tatt saken til realitetsbehandling, men i stedet ha avvist søknaden fra Vasrud. Dersom Tellemann ikke hadde pretendert å ha rettskrav på innløsning etter tomtefestelovens regler, kunne kommunen imidlertid ha ansett saken som en fradelingssak etter de ordinære plan- og bygningsrettslige reglene, noe det her synes som at kommunen faktisk har gjort. Fylkesmannen kan ikke her forskuttere hva som ville blitt resultatet av en ordinær behandling etter de plan- og bygningsrettslige reglene. Vi konstaterer at kommunens vedtak er feil begrunnet, noe som indikerer at kommunen har lagt feil rettsforståelse til grunn for vedtaket. Kommunens vedtak er følgelig ugyldig. Fylkesmannen gjør etter dette slikt Vedtak: Kommunens vedtak den 20. januar 2010 i delegert sak 16/10 omgjøres. Søknaden / kravet av 12. februar 2006 fra Stein Vasrud om fradeling av tomt til eksisterende hytte etter tomtefesteloven 32 avvises. Fylkesmannens avvisningsvedtak kan påklages til Kommunal- og regionaldepartementet, jf forvaltningsloven 28 tredje ledd. Partene i saken er orientert ved kopi av dette brevet. Kristin Hille Valla Anders Prestegarden avdelingsdirektør Kopi til: Hege Tellemann Ørakerveien Oslo Stein I. Vasrud Ø. Vasrud 2635 Tretten BDO Advokater DA v/h. O. Hemnes, postboks 1704 Vika, 0121 Oslo 7