Klagesak etter matrikkelloven Matrikulering av eksisterende umatrikulert veggrunn Gnr. 11 bnr. 73

Transkript

1 Saksbehandler, innvalgstelefon Hugo Morken, Vår dato Deres dato Vår referanse 2014/ Deres referanse 2013/ Askøy kommune Postboks KLEPPESTØ Klagesak etter matrikkelloven Matrikulering av eksisterende umatrikulert veggrunn Gnr. 11 bnr. 73 Fylkesmannen viser til oversendelse av Vedtak Askøy kommunes vedtak stadfestes. Sakens bakgrunn Askøy kommune har i medhold av matrikkelforskriften (mf) 69, jf. matrikkelloven (ml) 51 tredje ledd, matrikulert kommunal veg forbi Strusshamn kirke på gnr. 11 i Askøy kommune, som vist på kartutsnitt i saksframlegget til Utvalg for teknikk og miljø i sak 168/14. Enheten er registrert med bnr. 73. Kravet om matrikulering var fremsatt av Askøy kommune seksjon for samferdsel som hevder å være eier av grunnen. Hjemmelshavere som grenser til den matrikulerte vegen var forhåndsvarslet ved brev utsendt høsten 2010, og de ble underrettet om matrikuleringen ved kommunens brev av Ved e-post av har Havna AS klaget på matrikuleringen. Klagen er senere utdypet ved brev fra Auctor Bergen AS av hhv , , og Klager bestrider ikke at selve veglegemet tilhører Askøy kommune, men det bestrides at grunnen vegen ligger på noen gang er utskilt fra hovedbruket og overført til kommunen. Det bestrides således at det var grunnlag for å matrikkelføre vegen som egen enhet med Askøy kommune som eier. Askøy kommune har ikke tatt klagen til følge, og saken er derfor oversendt til Fylkesmannen som klageinstans, jf. ml. 46 første ledd, jf. andre ledd. Regelverk Matrikkeforskriften 2 bokstav l definerer umatrikulert grunn som «grunneiendom eller festegrunn som var lovlig opprettet før grunneiendomsdelen av grunneiendoms- adresse- og bygningsregisteret (GAB-registeret) ble satt i kraft i vedkommende kommune og som ikke er tildelt eget matrikkelnummer.» Påbudet om å føre ny matrikkelenhet inn i GAB trådte i kraft kommunevis fra 1. mars 1982 til 1. januar Hovedregelen om matrikulering av umatrikulert grunn følger av ml 13: Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

2 «Lovleg oppretta umatrikulert grunneigedom og umatrikulert festegrunn, kan matrikulerast når eigedoms- eller festeretten kan dokumenterast gjennom avtale eller anna rettsgrunnlag.» I den forbindelse følger det av forarbeidene at «[d]ersom vedkommande grunneigar eller rettshavar ikkje kan dokumentera at det ligg føre ein «gammal» rett, må det søkjast om å opprette ny eining etter føresegna i 93 bokstav h i plan- og bygningslova [nå 20-1 bokstav m]. Med lovleg oppretta er meint at opprettinga ikkje er i strid med føresegner som gjaldt på det tidspunktet då vedkommande eining faktisk vart danna. [ ]. Føresegna gjeld òg når stat, fylke eller kommune med heimel i 9 bokstav i [nå 9 annet ledd b] har kravd registreringa av den umatrikulerte grunnen, for eksempel i samband med ei gjennomgåande registrering av umatrikulert veggrunn.» 1 Videre følger det av mf 31 andre ledd at «[k]ommunen skal undersøke om det er gitt nødvendige tillatelser etter de ordninger som gjaldt på etableringstidspunktet.» Det er således kommunen som skal avklare om enheten en gang ble lovlig opprettet ut i fra lovverk som gjaldt på tidspunktet da enheten ble opprettet. Det vises i den forbindelse til Miljøverndepartementets merknader til mf 31 andre ledd, jf. vedlegg til rundskriv T-5/09, hvor det står følgende: «Kommunens undersøkelse skal avklare om enheten lovlig ble etablert på det tidspunktet enheten ble opprettet. Dersom kommunen kommer til at det på etableringstidspunktet ikke var behov for noen tillatelser, må det likestilles med lovlig etablert. Dersom det ikke kan dokumenteres at enheten ble lovlig etablert, må det søkes om å opprette ny enhet etter plan- og bygningsloven 93 bokstav h [nå 20-1 bokstav m]. Matrikkelføringen skal ikke være med på å legalisere et forhold som er i strid med de ordninger som gjaldt da enheten faktisk ble opprettet. Det kan være tillatelse etter jordlov eller andre lover som regulerte adgangen til å dele eller feste bort deler av en eiendom på det aktuelle tidspunktet.» For offentlig veg- og jernbanegrunn ble det i forbindelse med innføring av ml, og i medhold av denne lovens 51 tredje ledd, gitt følgende overgangsbestemmelse i mf 69: «(1) Eksisterende umatrikulert grunn som benyttes til offentlig veg eller jernbane, kan matrikuleres uten at det avholdes oppmålingsforretning dersom den som hevder å være eier av enheten, setter fram krav om det og matrikuleringen er fullført innen 31. desember Med krav skal det følge a) egenerklæring for å være eier av enheten b) kart som viser enheten som kreves matrikulert, og informasjon om grenseforløp for enheten når dette mangler eller er ufullstendig i matrikkelen. (2) Er vilkårene oppfylt, matrikulerer kommunen enheten og utsteder matrikkelbrev til den som har satt fram kravet. (3) Kommunen skal underrette dem som er nevnt i 37 andre ledd om matrikuleringen. Er det nytteløst å få klarlagt hvem dette er eller hvor underretningen skal sendes, kan underretning skje ved kunngjøring i Norsk Lysingsblad og i minst to aviser som er alminnelig lest på stedet. Underrettingen skal omfatte kart over den matrikulerte enheten 1 Ot.prp. nr. 70 ( ) s

3 og berørte enheter. Underrettingen skal opplyse om klageadgang, klagefrist og til hvem eventuell klage skal settes fram.» Eksisterende umatrikulert veg- og jernbanegrunn kunne som følge av overgangsordningen matrikuleres uten at det ble avholdt oppmålingsforretning, dersom matrikuleringen var fullført innen Kravet om matrikulering måtte være satt frem av den offentlige myndighet som hevder å være eier av enheten. Dokumentasjonskravet for eiendomsrett kunne etter overgangsordningen tilfredsstilles med egenerklæring hvor den offentlige myndighet hevder å være eier. Overgangsordningen innebar imidlertid ikke unntak fra kravet om at eiendommen måtte være opprettet på lovlig måte etter de regler som gjaldt på etableringstidspunktet. Fylkesmannens vurdering Problemstillingen i saken er om vilkårene for matrikulering etter overgangsbestemmelsen i mf 69 var til stede. Dersom vilkårene var oppfylt kunne kommunen matrikulere enheten og utstede matrikkelbrev, jf. mf 69 andre ledd. Matrikuleringen i denne saken var fullført den Vi konstaterer derfor innledningsvis at matrikuleringen var gjort innen den frist som var satt for overgangsbestemmelsen. Fylkesmannen legger videre til grunn at den aktuelle vegen er åpen for alminnelig ferdsel, og at den blir holdt ved like av stat, fylkeskommune eller kommune etter reglene i vegloven kap. IV. I henhold til vegloven 1 første ledd er vegen da en offentlig veg. Vegen kunne derfor være gjenstand for matrikulering etter overgangsbestemmelsen. Vi konstaterer at kravet om matrikulering er fremsatt av Askøy kommune. Kravet er derved fremsatt av noen som kan fremsette et krav om matrikulering etter mf 69. Etter mf 69 er det videre et vilkår at den offentlige myndighet som har satt frem kravet som matrikulering «hevder å være eier» av enheten. I skriv av har Askøy kommune ved seksjon for samferdsel blant annet erklært følgende: «Askøy kommune avd samferdsel har lagt frem dokumentasjon på det når veien ble anlagt var avgitt fri grunn. Det er også overfor klager i møter presisert at man ikke har tatt stilling til bredde på veien, men at man eier veien som sådan. Bredde vil måtte avgjøres for den enkelte vei etter når den ble bygget og hvilke veilov som gjaldt da, samt eventuelle andre forhold rundt etableringen. Det ble på møtet klart at avd samferdsel og klager her ikke har samme oppfatning av det fremlagte dokumentasjon. Avd samferdsel er imidlertid klar på at den fremlagte dokumentasjon er klar på at det er gitt fri grunn til etableringen av veien, og at dette er en offentlig vei. Den dokumentasjonen som finnes kan man være enig i ikke er optimal i forhold til dagens krav, men av en karakter som var vanlig på etableringstidspunktet for veien. Og i forhold til praksis på etableringstidspunktet klar dokumentasjon på at det er gitt fri grunn til etablering av offentlig vei.» 3

4 På grunnlag av denne erklæringen fra seksjon for samferdsel legges det til grunn at vilkåret om at kommunen må hevde å være eier av den aktuelle vegen er oppfylt. På grunnlag av kommunens erklæring legges det videre til grunn at eiendommen er opprettet før GAB-registeret ble satt i kraft, og at det ikke tidligere er tildelt gårds- og bruksnummer. Spørsmålet er om grunnen var «lovlig opprettet», jf. mf 2 bokstav l, jf. også ml 13 og mf 31. Det avgjørende er om enheten ble lovlig etablert på det tidspunktet hvor den ble opprettet. Dersom det på etableringstidspunktet ikke var behov for noen tillatelser, må det likestilles med lovlig etablert 2. Askøy kommune har i e-post av opplyst at en ikke er kjent med nøyaktig dato for når den aktuelle veien ble opparbeidet, men at den i alle fall var anlagt før andre verdenskrig. På den tiden var det ikke vanlig å gi veggrunnen et eget bruksnummer da eiendommen uansett ikke kunne tinglyses eller pantsettes. Det var heller ikke krav om delingstillatelse da plan- og bygningsloven ikke gjaldt for Askøy på dette tidspunktet. På dette grunnlaget har kommunen funnet vilkåret om lovlig opprettet eiendom oppfylt. Det er fra klager påpekt at deler av vegen først ble ferdigstilt rundt I e-post av viser kommunen, under henvisning blant annet til utskrift fra møtebok fra Askøy heradstyres møte den sak nr. 64, til at den aktuelle vegstrekningen ble vedtatt bygget i 1938/39. Kommunen finner det derfor uten betydning at vegen først ble ferdigstilt i 1958, og fastholder sin tidligere vurdering om at vegen er lovlig opprettet. Fylkesmannen har ingen merknader til kommunens vurderinger og slutter oss til disse. Fylkesmannen finner etter dette at vilkårene for matrikulering av eiendommen etter overgangsbestemmelsen i mf 69 var oppfylt. Askøy kommune sitt vedtak blir derfor å stadfeste. Klagen har derved ikke ført frem. Fylkesmannens vedtak kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven 28 tredje ledd. Avslutningsvis understreker vi at vi ved dette vedtaket kun har tatt stilling til om vilkårene for matrikkelføring etter mf 69 var oppfylt. Vi har ikke tatt stilling til spørsmålet om hvem som faktisk har eiendomsrett til grunnen. Det er et privatrettslig spørsmål som det ikke ligger til den myndighet Fylkesmannen har som klageinstans etter matrikkelloven å overprøve. Uenighet om privatrettslige spørsmål må løses partene i mellom, eventuelt med hjelp fra domstolene. Med hilsen Anne Kjersti Sande e.f. seksjonsleder Hugo Morken seniorrådgiver Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift. 2 Jf. det som foran er gjengitt fra hhv. lovens forarbeider og Miljødepartementets merknader til forskriften 4

5 Kopi til: Auctor Bergen AS Sjødalsveien FLORVÅG 5