Skredtyper og skredsikring

Transkript

1 Skredtyper og skredsikring Drift og vedlikeholdskurs for byggherrer og entreprenører Gunne Håland (Vegdirektoratet)

2 Innhold Skred - Hva er skred? - Hvilke skredtyper sorterer vi på? - Vanlige utløsningsmekanismer - Oppførsel og ødeleggelse potensial Skredproblem for sommer - og vinterdrift - Hvilke problemer utgjør skredene for veg og trafikanter? - Sikringstiltak - Håndtering av akutte hendelser

3 Hva er dette?

4

5

6

7 E16 Bergen - Voss

8 Diskuter i grupper (3 min) Hvilke utfordringer skaper skred og naturfare i din driftskontrakt?

9 Skred hvilke typer sorterer vi på? Steinskred fjellskred, steinskred, steinsprang Jordskred (løsmasser) Flomskred (stein/jord + vann) Snøskred Sørpeskred (snø + vann) Isnedfall Rv 48, Hardanger,

10 Steinsprang Enkeltsteiner som løsner fra en bratt fjellside og beveger seg ved å falle, sprette, rulle eller gli ned en skråning, til terrenget flater ut. Utløsning og nedfall skjer vanligvis: o I Perioder med kraftig nedbør eller snøsmelting o Når temperaturen varier rundt frysepunktet (tine og fryseprosesser ) o Når røtter fra vegetasjon gror i bergsprekker (rotsprengning) kombinert med vind! Bergartstype, lagdeling, oppsprekkingsgrad påvirker også stabiliteten til fjellet

11 Eksempel Hvilke faktorer kan i dette tilfelle ha ført til utløsning? Svar: Regn og snøsmelting Is som smelter i sprekkene Bergartstype Lagdeling Skredet begynte med Utløsing av en enkel blokk som blandet seg med Eksisterende ur/morene i skredbanen

12 Jordskred En rask og glidende massestrøm av løsmasser i bratte skråninger. Jordskred har varierende vanninnhold, og forekommer utenfor definerte vannveier. Utløsning av jordskred: terreng brattere enn løsmasser som kan gli ut redusert fasthet i et jordlag (ugunstig lagdeling, poretrykk) Ekstra utsatt for jordskred: Innsynkninger i terrenget der vann samles opp Skråninger med stort innhold av finere masser Morenemasser Foto: NGI Skredtyper og skredsikring

13 Flomskred Flomskred er hurtige og flomlignende skred av vannmettede løsmasser utløst av stor vannføring og erosjon langs eksisterende vannveier. Utløsning av flomskred: Små jordskred langs vannløp Stor massetransport i vassdrag Terrenget i skredløpet > 15 grader Stort vanninnhold i flomskred: Høy hastighet Lang utløpsdistanse Svært eroderende Stort ødeleggelsespotensiale Skredtyper og skredsikring

14 Eksempler på flomskred

15 Jordskred og flomskred - fellestrekk Vanlige årsaker til skred: perioder med intens regn eller snøsmelting snauhogst av skog vegbygging som endrer de naturlige drensforholdene (eks. skogsbilveger) Skredtyper og skredsikring

16 Snøskred Massebevegelse av snø, våt eller tørr, som beveger seg raskt nedover en skråning. Tre hovedtyper: 1) Løssnøskred 2) Flakskred 3) Sørpeskred Skredtyper og skredsikring

17 Snøskred Løssnøskred: - Får ofte en pæreform - Løsner ofte i heng > 45 grader blir ofte ikke store skred, men store nok til å utgjøre en fare for veg og bebyggelse - Løsner ofte før store nysnømengder rekker å sette seg, eller rett etter et mildværomslag når bindingene mellom krystallene begynner å smelte - Løsner ofte om våren p.g.a kraftig solinnstråling (fjellsider som vender mot sør er ekstra utsatt) Flakskred: - Et sammenhengende snøflak som utløses langs et underliggende svakt lag(rennsnø, rim, sprøhagl) - Utløses i helninger mellom grader - Denne skredtypen blir størst(100000m 3 vanlig) - Store flakskred kan få en trykkbølge foran skredet utgjør den største faren for veg og bebyggelse

18 Snøskred: Hof, Vestfold

19 Sørpeskred Vannmetta snø flytende oppførsel(sørpe) Hurtig og flomlignende skredbevegelse Kildeområder: Flatt terreng og innsynkninger hvor vann samles Skredtyper og skredsikring

20 Snøskred Spørsmål: Hvilke faktorer påvirker snøskredfaren? Nedbør: Avhenger normalt av hvor mye nedbør som har kommet i løpet av de siste 3 5 dager cm på 3 dager skredfare cm på 3 dager kan gå store hyppige skred - Høy nedbørintensitet Vind - Vind transporterer snø ut i leområdene akkumelering av snø skredfaren øker Temperatur - Omslag til mildere vær etter et snøfall vanninnholdet i snøen øker, og bindingene mellom snøkrystallene smelter skredfaren øker - Omslag til kaldere vær bindingene mellom snøkrystallene fryser skredfaren minker - Stor temperaturforskjell mellom snøoverflate og bakke(>10 grader/m) dannelse av rennsnø(begerkrystaller) skredfaren øker Terrengformasjoner: Formasjoner som samler opp mye snø i terrenget. - Eks skålformer, markerte skar, elvegjel - Større flakskred løsner gjerne i slike terrengformasjoner(se bilde)

21 Snøskred Skredtypen med størst ulempe for vinterdrift: - Vegen ofte stengt inntil det er forsvarlig å starte opprydningsarbeid ved en skredhendelse - Vegen blir også stengt pga. fare for snøskred - Driftspersonell som har ansvar for å rydde ekstra utsatt for å bli tatt av nye skred - Naboskred (fjord) Foto: geoextreme Skredtyper og skredsikring

22 Isnedfall og iskjøving Isnedfall: Isblokker som faller ned fra en bratt fjellside eller skjæring Iskjøving: Svuller av is som vokser nedover skjæringene Isnedfall er vanlig i mildværsperioder om vinteren eller om våren når isen begynner å smelte Gjerne små nedfall, og vegen blir delvis stengt. Skaper store problemer for vinterdriften flere steder i landet. Mannskapet som har ansvar for opprydning er ekstra utsatt for nye nedfall Foto: NGI

23 Hvilke utfordringer gir skredene oss? Fare for trafikanter Fare for vegarbeidere Risiko for materielle skader o På kjøretøy o På vegutstyr Stengte veger Kostbare permanente sikringstiltak E

24 Skredproblemet: Hva kan vi gjøre for å løse disse utfordringene? Noen forslag?

25 Sikring mot skred Ulike metoder Overvåking og varsling - beredskap Aktiv skredsikring Permanente tiltak

26 Overvåking og varsling Finnes i dag varslingstjenester for snøskred, jord og flomskred og flom(varsom.no) Hvorfor varsle? hjelpemiddel for vurdering når vegen bør stenges/åpnes pga stor skred/flomfare Blir brukt for å varsle om skredfare for anleggsarbeid i skredutsatte områder

27 Beredskapsplaner for naturfare Felles for alle beredskapsplaner Ansvar og roller til ulike aktører ved akutte hendelser Varsling, informasjonsrutiner, kommunikasjon Trinnvis beredskap og aktsomhet Naturfarepunkt/lokal kunnskap Varslingstjenester Mål: Bruke varselet og beredskapsplaner til å være forberedt!

28 Varsling og beredskap i Statens vegvesen Beslutningskjede og datautveksling Naturfarehåndtering Kontrakter og prosedyrer Roller og ansvar Beredskapsplaner for naturfare Naturfarekart Observasjoner og hendelser Varsom.no

29 Metoder Automatisk skredvarsling i SVV Doppler radar Geofoner

30 Aktive sikringstiltak Rensk Spyling Sprenging Trafikkoperatørstudiet, Værnes

31 Aktiv skredsikring snø Daisybell Wyssen snøskredtårn Gazex

32 Tiltak som forhindrer at skred løsner Bolting, anker Nett, fjellbånd Støtteforbygninger Foto: L. Kristensen, SVV (2014)

33 Tiltak som forhindrer at skred løsner Drenering Trafikkoperatørstudiet, Værnes

34 Tiltak som forhindrer at skred kommer på veg Fanggjerder

35 Tiltak som forhindrer at skred kommer på veg

36 Håndtering av akutte skredhendelser Ulike håndtering fra hendelse til hendelse Varighet vegstengning: noen timer flere uker Stengningstiden avhenger ofte av : - Alvorlighetsgrad av hendelsen - Når på døgnet skredet går - Utvikling av skredfare fare for nye skred? - Geografisk plassering - Sikringsbehov på stedet Trafikkoperatørstudiet, Værnes

37

38 Håndtering av skredhendelser -eksempel Trafikkoperatørstudiet, Værnes

39 Håndtering av skredhendelser -eksempel Trafikkoperatørstudiet, Værnes

40 Håndtering av skredhendelser - eksempel Trafikkoperatørstudiet, Værnes

41 Håndtering av skredhendelser - eksempel Trafikkoperatørstudiet, Værnes

42 Spørsmål? Trafikkoperatørstudiet, Værnes