SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG

Transkript

1 SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Oddgeir Johansen Vefsn Røde Kors Hjelpekorps, og Erik Hestnes ). Kontroll internt : Frode Sandersen Ulykkesoppsummering: Fire personer omkom da et turfølge med 8 skigåere ble tatt av sørpeskred ved Jamtfjellet ca. 20 km SØ for Mosjøen. Gruppa stod relativt samlet på et flatt område ved et bekkeløp da et sørpeskred kom ut over fjellkanten m over dem. Alle 8 ble tatt av skredet, men 4 personer klarte å komme ut av skredmassene på egenhånd. To personer ble funnet omkommet av de andre etter kort tid. De to siste ble funnet omkommet av organiserte letemannskaper 5 og 11 dager etter ulykken. Dødsårsaken for alle antas å være hovedsakelig mekaniske skader (trauma). De omkomne var kvinner på 29, 44, 46 og 47 år. Skredet som tok turfølget på 8 personer delte seg i to ved en liten fjellrygg rett over dem slik at 6 personer ble ført med skredet på sørsiden av ryggen der skredet var relativt lite med en maksimaldybde på m. To personer ble ført med de største delene av skredet på nordsiden av ryggen, og disse ble først funnet mange dager etter ulykken. Skredmassene på nordsiden av ryggen var ca. 100x150 m med tykkelse på inntil 7 m. Fire personer klarte ved egen hjelp å komme ut av skredmassene, og de hadde akkurat gravde ut en person i live da det kom et nytt og større skred. Dette splittet seg også på den lille fjellryggen, og fire personer klarte å komme seg i sikkerhet bak fjellryggen. Vedkommende som akkurat hadde blitt gravd ut ble tatt av det nye skredet og omkom. Turgruppa hadde spader, men ikke skredsøker og søkestenger. Det er antatt å ha vært skredfare 4-stor da ulykken skjedde. Redningsoppsummering: Ulykkessted 33W VN ca. 680 moh. To av de omkomne ble funnet av kameratene. Det var ikke mobildekning på stedet og to personer gikk etter hjelp. Ulykken skjedde ca. kl. 14 og først etter 15 timer (ca. kl. 0500) kom de frem til et sted med mobildekning slik at de fikk ringt 112. Helikoptre ble straks satt inn og hentet ut de overlevende og to omkomne. Søk etter de to som fortsatt var savnet ble avventet til skredekspert fra hadde vurderte skredsikkerheten for mannskapet. Den 19. mai kunne 6 mann fra Vefsn Røde Kors Skredgruppe starte søk sammen med to politihunder med hundefører. Det ble søkt i en primærsøketeig på 100x150 m med tykkelse inntil 7 m. Den første omkomne ble funnet 21. mai i 12-tiden. Hunden markerte midt i søketeigen, og søkestang bekreftet funn på ca. 2 m dyp. Søket fortsatte dag for dag med utskifting av mannskap og hunder. Flere folk ble satt inn og opp til 25 personer søkte samtidig. Den siste omkomne ble funnet 27. mai. Søket var vanskelig da det var mye stein og isflak i skredmassene. Snømassene som hadde vært oppbløtt av vann dannet kompakt snø. Dette gjorde søk med søkestang og graving vanskelig. Hundene hadde også problemer med å få fert (lukte) i massene.

2 Været før og under hendelsen: Det var pent og varmt vær med kraftig snøsmelting da ulykken skjedde. Det var hele 22 grader i Mosjøen ulykkesdagen, og det var tredje døgnet med plussgrader om natten.. Det kom 28 mm nedbør 2 dager før ulykken. Tabell 1: Værdata siste 5 døgn før ulykke 16/5. Temperatur er fra Mosjøen Lufthavn, 72 moh (ca. 20 km V for ulykken), og nedbør og snødybde er fra Tustervatnet, 439 moh (ca 15 km Ø for ulykken). Dato Temp. max Temp. min. Nedbør (mm) Snødybde (cm) 12/ / / / Mye av vinteren i området var uvanlig nedbørsfatting og kald. Lite snø og mye kaldt vær skapte en noe uvanlig lagdeling i snøen med mye løse begerkrystaller nede i snødekket. Skredet ble utløst som følge av snøsmelting og uvanlig varmt vær ulykkesdagen og dagene før sammen med en spesiell lagdeling i snøen. Tabell 2: Observasjoner vinter og vår fra Mosjøen. Måned Middeltemperatur, (avvik fra normal) Nedbør % av normal Nov , (+3.6) 47 % Des , (-2.0) 23 % Jan , (-1.9) 55 % Feb , (-4.9) 39 % Mars , (-1.8) 132 % April , (+1.3) 91 % Mai , (+0.1) 80 % Fakta om skredet, terrenget og snøforholdene: Turfølget gikk på ski fra Herringen og skulle til Jamtfjelltinden. Rundt kl. 14 var de i området ved Storkyla. Her hadde snødekket i den flate dalbunnen over kote 720 vært helt vannmettet og umulig å komme over. De hadde derfor søkt seg nedover og klart å krysse det vannmettede løpet ca. 40 høydemeter lengre nede. På grunn av de vanskelige og tidkrevende snøforholdene og følelsen av at det kunne være farlig å gå videre, så hadde de her bestemte seg for å snu. Da det første sørpeskredet overrasket dem sto alle relativt tett samlet på et flatt område tett ved bekkeløpet fra Storkyla. Før skredet veltet ut over fjellkanten høydemeter over dem hadde de hørt et svakt sus som de ikke kunne identifisere. Ulykkesskredene gikk i bekken Storkyla hvor gruppa befant seg i terreng slakt ca. 680 moh. Det er flere bekker og mindre vann som drenerer ned her. Fjellsidene over bekkene går opp til mer enn 1300 moh og er stedvis bratte. Det siste av ulykkesskredene var utløst omkring kote 950 der flere bekkeløp samler seg. Det er usikkert hvor det første skredet ble utløst.

3 Turfølget hadde fulgt en vanlig benyttet rute fra Herringen mot Jamtfjellet. Det er mange bekkeløp og markerte forsenkninger, og pga kraftige snøsmeltingen var snødekket stort sett vannmettet. Også i hellende terreng kan det under slike forhold være et grunnvannsspeil i snødekket og vanskelig å bevege seg på grunn av råtten snø, spesielt i solhellinger. Det gikk flere sørpeskred ulykkesdagen i fjellene i Nordland. I tillegg til de to ulykkesskredene, så gikk det to store sørpeskred ca. 1 km unna ulykkesstedet. Kommentarer: Skredet var et sørpeskred som er en blandning av snø, is og vann. Ofte er sørpeskred så voldsomme at de tar med seg både jord og steiner, slik at man kan tro det er et jordskred. Sørpeskred utløses oftest i ganske slakt terreng når snødekket tilføres mye vann. Typiske utløsningsområder er i tilknytning til bekker, mindre vann og myrområder. Snøen får en blågrønn farge når den er helt vannmettet og dette er et faretegn på at et sørpeskred kan utløses. For å unngå sørpeskred og våte snøskred så bør en dra på tur tidlig på dagen og være tilbake før sola varmer opp snøen for mye. I Alpene praktiserer man derfor alpin start hvor man drar ut i grålysninga når snøen er mest stabil, og er tilbake fra tur til lunch før snøforholdene blir bløte og farlige. Sørpeskred går oftest i områder med mye vann og du er tryggest ved å holde deg unna elveløp og legge turen til rygger. Sørpeskred skjer oftere når det er løs sukkersnø (begerkrystaller) i bunnen av snødekket. Vinteren med lite snø og kulde i lange perioder hadde ført til utbredt dannelse av begerkrystaller over store områder. Ulykkesstedet ca. 20 km SØ for Mosjøen merket med rød markør (

4 Utsnitt av aktsomhetskart snøskred ( viser at ulykken (grønn ring) skjedde utenfor områder avmerket som skredfarlig. Noe av skredmassene nådde helt ned på myrene i dalbunnen. Skredet kom over kanten her og tok alle i turfølget som stod langs bekken. Bilde tatt 5 dager etter ulykken. Foto: Oddgeir Johansen Vefsen Røde Kors Hjelpekorps.

5 Til venstre i bildet rester av den minste (søndre) delen av skredet som tok 6 av turfølget. Bilde tatt 5 dager etter ulykken. Foto: Oddgeir Johansen Vefsen Røde Kors Hjelpekorps. Området hvor det største delen av skredet stoppet (nordre del) og hvor de omkomne ble funnet 5 og 11 dager etter ulykken. Bilde tatt 5 dager etter ulykken. Foto: Oddgeir Johansen Vefsen Røde Kors Hjelpekorps.