Hva er bakgrunnen for å bruke en skredmodul i EFFEKT?

Transkript

1 Ulykkesrisiko og andre ulemper knyttet til skred Implementering av skredmodul i kost/nytte programmet EFFEKT Teknologidagene Gunne Håland TMT, Vegdirektoratet Foto: S.H Frækaland Hva er bakgrunnen for å bruke en skredmodul i EFFEKT? Statens vegvesen bruker store summer til skredsikring Har vært uttrykt ønske om å supplere dagens prioriteringsmodell med mer komplette Nytte/kost- analyser for sikringstiltak mot skred på skredutsatte vegstrekninger. Resultatene i EFFEKT vil kunne være et viktig hjelpemiddel.. -..for å gjøre bedre objektive vurderinger hvordan skredutsatte strekninger bør prioriteres i skredsikringsplanene. -..for å gjøre objektive vurderinger over hvilke sikringsalternativer som vil ha størst samfunnsøkonomisk gevinst. -..for få bedre innsikt i hvor stor ulempe en skredutsatt strekning faktisk har for samfunnet(før sikring)

2 Hvilke faktorer blir tatt med i ulempe beregningene på en skredutsatt strekning i EFFEKT? Årlig skredfrekvens til primærskredet Sannsynligheten for naboskred GJ. Snitt bredde av skred på veg Tetthet av skredløp på strekningen Antall turer(ådt) Ulykkesrisiko Ulykkesrisiko (kr/tidsenhet) = Sannsynlighet (tall < 1) * Antall eksponerte (kjøreturer i tidsenheten)* Konsekvens (kr/ulykke) ulykkesrisiko blir oppgitt i kostnad Responstid Årlig stengningstid skred (uforberedt og preventivt) Ulemper(kostnader) knyttet til at trafikantene ikke får dekket sine reisebehov når vegen er stengt Beregning av naboskred De største skredulykkene på veg er knyttet til naboskred Bør tas med i EFFEKT hvis vi vet at det kan løsne flere skred ved de samme værforholdene på strekningen. Dersom det forventes at et primærskred skal bli etterfulgt av naboskred skredene defineres inn i en felles naboskredgruppe bestående av to eller flere skredpartier. Sannsynligheten for naboskred beregnes i EFFEKT som forklart i kapittel 5.4 i dokumentasjonsdokumentet Benevning for naboskredsannsynlighet er antall/time etter at primærskredet har gått Lengde av strekning skredløpene er fordelt på, påvirker sannsynligheten(jo lengre avstand jo mindre risiko for å bli tatt av et naboskred) Vanskelig å beregne sannsynligheten for et naboskred Viktig med god lokal kunnskap om faktiske forhold. Naboskredproblematikken kan velges bort i EFFEKT hvis ønskelig. 2

3 Responstid Gjennomsnittlig tid fra et skred har stengt vegen, til trafikantene har fått informasjon om hendelsen, og kommet i sikkerhet På slutten av responstiden forutsettes det at alle trafikanter er ledet bort fra skredfarlige områder, og nye trafikanter har blitt varslet om at vegen er stengt, slik at de ikke kjører inn i skredområdet. Responstiden brukes til beregning både av sannsynlighet for å bli truffet av naboskred, og av trafikantenes ulemper inntil trafikksituasjonen er normalisert Foto: Aftenposten Skredtyper som blir behandlet i EFFEKT Isskred Snøskred/sørpeskred Steinsprang/fjellskred Jord-/løsmasseskred Annen årsak 3

4 Eksempel Rv 70 Oppdølstranda, Sunndal kommune 4 skredpartier Total strekning på ca. 5 km ÅDT 2550 Eksempel på inndata i EFFEKT for Oppdølstranda Inndata Uforberedte vegstengninger(før sikring): Inndata preventiv stengning(før sikring) 4

5 Forslag sikring Rv 70 Oppdølstranda, Alternativ 1(risikoreduserende tiltak) Sikringsforslag og investeringskostnad Restrisiko Antatt preventiv stengning etter sikring Årsak Beskrivelse Antall/år Varighet Kostnad Snøskred Parti D 0,1 96 K Steinsprang Parti B 0,1 5 K Resultatutskrift for dette sikringsalternativet C:\Users\gunhal\Desktop\to tkost_t11.pdf 5

6 Eksempel Fv 91 Ura, Lyngen kommune 3 skredløp Total strekning på ca. 1000m ÅDT: 400 6

7 Inndata Uforberedte vegstengninger(før sikring): Årsak Beskrivelse Frekv. (antallpr år) Stengn.- tid (timer) Berørt Veglengde (meter) Nabo gr. Veglengde Nabogruppe (meter) Istand-setting (kr) Jord/løsm. Skredløp 3 0, Snøskred Skredløp 3 0, Snøskred Skredløp 2 0, Jord/løsmasse Skredløp 2 0, Snøskred Skredløp 1 0, Inndata preventive stengninger(før sikring) Årsak Beskrivelse Antall/år Varighet Kostnad Snøskred Alle skredløp 0,2 24 K Forslag sikring Fv 91 URA Alternativ 1(risikoreduserende tiltak) Sikringsforslag og investeringskostnad Restrisiko Antatt preventive vegstengninger etter sikring Årsak Beskrivelse Antall/år Varighet Kostnad Snøskred Skredløp 2 0,03 24 K 7

8 Resultatutskrift for dette sikringsalternativet C:\Users\gunhal\Desktop\totk ost ura alt 1.pdf Hvordan kommer Statens vegvesen til å bruke skredmodulen i forbindelse med skredsikring? Et supplement til dagens prioriteringsmodell for hvordan skredutsatte strekningene skal prioriteres For å få en objektiv vurdering av hvilke skredsikringsalternativer(typisk på reguleringsplannivå) som vil være mest lønnsomme/minst ulønnsomme, sett i et kost/nytte perspektiv Få et objektivt innblikk i hvor mye dagens skredsituasjon på en strekning koster for samfunnet. 8

9 Utfordringer Stilles store krav til kvalitet på inndata om skred. Geologen må sette seg godt inn i skredområdet Må ha god formening om: - skredfrekvens - naboskredproblematikk - størrelsene på skredene Få god nok informasjon om stengningstid på den skredutsatte strekningen. Vi må jobbe videre med registreringen av stengningstid knyttet til både uforberedt og preventive hendelser. Dette bør blir registrert for hver stengning. Utfordringer Vanskelig å ha formening om responstid. Mange faktorer som påvirker denne. Vil variere fra skredområdet til skredområdet og vil aldri være konstant. Få god nok kostnadsestimering på de ulike sikringsalternativene Utfordrende å angi restrisikoen etter sikring 9