Skredtyper og skredsikring

Transkript

1 Skredtyper og skredsikring Drift og vedlikeholdskurs for byggherrer og entreprenører Gunne Håland (Vegdirektoratet)

2 Innhold Skred - Hva er skred? - Hvilke skredtyper sorterer vi på? - Vanlige utløsningsmekanismer - Oppførsel og ødeleggelse potensial Skredproblem for sommer - og vinterdrift - Hvilke problemer utgjør skredene for veg og trafikanter? - Hvor i landet har man størst problemer med skred? - Sikringstiltak - Håndtering av akutte hendelser

3 Til å begynne med E39 Lavik - Vadheim Skredtyper og skredsikring

4 E16 Bergen - Voss

5 Diskuter i grupper (3 min) Hvilke problem skaper skred og naturfare for drift og vedlikehold i en driftkontrakt? Skredtyper og skredsikring, VTS kurs 2014

6 Hva er et skred? Massebevegelse hvor tyngdekraften bidrar til at materialer som stein, løsmasser, snø eller is beveger seg nedover en skråning Skredtyper og skredsikring

7 Skred hvilke typer sorterer vi på? Steinskred fjellskred, steinskred, steinsprang Jordskred (løsmasser) Flomskred (stein/jord + vann) Snøskred Sørpeskred (snø + vann) Isnedfall Rv 48, Hardanger,

8 Steinskred Enkeltsteiner som løsner fra en bratt fjellside og beveger seg ved å falle, sprette, rulle eller gli ned en skråning, til terrenget flater ut. Utløsning og nedfall skjer vanligvis: o I Perioder med kraftig nedbør eller snøsmelting o Når temperaturen varier rundt frysepunktet (tine og fryseprosesser ) o Når røtter fra vegetasjon gror i bergsprekker (rotsprengning) kombinert med vind! Bergartstype, lagdeling, oppsprekkingsgrad påvirker også stabiliteten til fjellet

9 Test! Hvilke faktorer kan i dette tilfelle ha ført til utløsning? Svar: Regn og snøsmelting Is som smelter i sprekkene Bergartstype Lagdeling Skredet begynte med Utløsing av en enkel blokk som blandet seg med Eksisterende ur/morene i skredbanen

10 Jordskred En rask og glidende massestrøm av løsmasser i bratte skråninger. Jordskred har varierende vanninnhold, og forekommer utenfor definerte vannveier. Utløsning av jordskred: terreng brattere enn løsmasser som kan gli ut redusert fasthet i et jordlag (ugunstig lagdeling, poretrykk) Ekstra utsatt for jordskred: Innsynkninger i terrenget der vann samles opp Skråninger med stort innhold av finere masser Morenemasser Foto: NGI Skredtyper og skredsikring

11 Flomskred Flomskred er hurtige og flomlignende skred av vannmettede løsmasser utløst av stor vannføring og erosjon langs eksisterende vannveier. Utløsning av flomskred: Små jordskred langs vannløp Stor massetransport i vassdrag Terrenget i skredløpet > 15 grader Stort vanninnhold i flomskred: høy hastighet lang utløpsdistanse svært eroderende Stort ødeleggelsespotensiale Skredtyper og skredsikring

12 Eksempler på jordskred og flomskred

13 Jordskred og flomskred - fellestrekk Vanlige årsaker til skred: perioder med intens regn eller snøsmelting snauhogst av skog vegbygging som endrer de naturlige drensforholdene (eks. skogsbilveger) Foto: NGU Skredtyper og skredsikring

14 Snøskred Massebevegelse av snø, våt eller tørr, som beveger seg raskt nedover en skråning. Tre hovedtyper: 1) Løssnøskred 2) Flakskred 3) Sørpeskred Skredtyper og skredsikring

15 Snøskred Løssnøskred: - Får ofte en pæreform - Løsner ofte i heng > 45 grader blir ofte ikke store skred, men store nok til å utgjøre en fare for veg og bebyggelse - Løsner ofte før store nysnømengder rekker å sette seg, eller rett etter et mildværomslag når bindingene mellom krystallene begynner å smelte - Løsner ofte om våren p.g.a kraftig solinnstråling (fjellsider som vender mot sør er ekstra utsatt) Flakskred: - Et sammenhengende snøflak som utløses langs et underliggende svakt lag(rennsnø, rim, sprøhagl) - Utløses i helninger mellom grader - Denne skredtypen blir størst(100000m 3 vanlig) - Store flakskred kan få en trykkbølge foran skredet utgjør den største faren for veg og bebyggelse

16 Sørpeskred Vannmetta snø flytende oppførsel(sørpe) Hurtig og flomlignende skredbevegelse Kildeområder: Flatt terreng og innsynkninger hvor vann samles Skredtyper og skredsikring

17 Snøskred Spørsmål: Hvilke faktorer påvirker snøskredfaren? Nedbør: Avhenger normalt av hvor mye nedbør som har kommet i løpet av de siste 3 5 dager cm på 3 dager skredfare cm på 3 dager kan gå store hyppige skred - Høy nedbørintensitet Vind - Vind transporterer snø ut i leområdene akkumelering av snø skredfaren øker Temperatur - Omslag til mildere vær etter et snøfall vanninnholdet i snøen øker, og bindingene mellom snøkrystallene smelter skredfaren øker - Omslag til kaldere vær bindingene mellom snøkrystallene fryser skredfaren minker - Stor temperaturforskjell mellom snøoverflate og bakke(>10 grader/m) dannelse av rennsnø(begerkrystaller) skredfaren øker Terrengformasjoner: Formasjoner som samler opp mye snø i terrenget. - Eks skålformer, markerte skar, elvegjel - Større flakskred løsner gjerne i slike terrengformasjoner(se bilde)

18 Snøskred Skredtypen med størst ulempe for vinterdrift: - Vegen ofte stengt inntil det er forsvarlig å starte opprydningsarbeid ved en skredhendelse - Vegen blir også stengt pga. fare for snøskred - Driftspersonell som har ansvar for å rydde ekstra utsatt for å bli tatt av nye skred Foto: geoextreme Skredtyper og skredsikring

19 Isnedfall og iskjøving Isnedfall: Isblokker som faller ned fra en bratt fjellside eller skjæring Iskjøving: Svuller av is som vokser nedover skjæringene Isnedfall er vanlig i mildværsperioder om vinteren eller om våren når isen begynner å smelte Gjerne små nedfall, og vegen blir delvis stengt. Skaper store problemer for vinterdriften flere steder i landet. Mannskapet som har ansvar for opprydning er ekstra utsatt for nye nedfall Foto: NGI

20 Skredstatistikk Skredregistreringer i perioden Skredtyper og skredsikring

21 Skredstatistikk Hvor går det flest skred? Stein Snø Is Sørpeskred (vann+snø+stein) Jord/løsmasse Flomskred (vann+stein+jord) Is/stein (tom) Utglidning av veg Skredtyper og skredsikring

22 Hvilke utfordringer gir skredene oss? Fare for trafikanter Fare for vegarbeidere Risiko for materielle skader o På kjøretøy o På vegutstyr Stengte veger Kostbare permanente sikringstiltak E

23 Skredproblemet: Hva kan vi gjøre for å løse disse utfordringene? Noen forslag?

24 Sikring mot skred Ulike metoder Overvåking og varsling - beredskap Aktiv skredsikring Permanente tiltak

25 Overvåking og varsling Finnes i dag varslingstjenester for snøskred, jord og flomskred og flom(varsom.no) Hvorfor varsle? hjelpemiddel for vurdering når vegen bør stenges/åpnes pga stor skred/flomfare Blir brukt for å varsle om skredfare for anleggsarbeid i skredutsatte områder

26 Beredskapsplan ved naturfare Innhold Del A Generell del Del B Spesiell del Oversiktskart (A0) Detaljkart (A3)

27 Beredskapsplaner for naturfare Felles for alle beredskapsplaner Ansvar og roller til ulike aktører ved akutte hendelser Varsling, informasjonsrutiner, kommunikasjon Trinnvis beredskap og aktsomhet Naturfarepunkt/lokal kunnskap Varslingstjenester

28 Varsling og beredskap i Statens vegvesen Beslutningskjede og datautveksling Naturfarehåndtering Kontrakter og prosedyrer Roller og ansvar Beredskapsplaner for naturfare Naturfarekart Observasjoner og hendelser Varsom.no

29 Permanente tiltak - Terrengtiltak Sedimentasjonsbasseng Bred grøft Terrenggrøfter

30 Permanente tiltak - Andre typer Fanggjerde Isnett Bolting

31 Aktiv skredsikring fjell og jord Spettrensk Vegetasjonsrensk Spylerensk

32 Aktiv skredsikring snø Daisybell Wyssen snøskredtårn Gazex

33 Håndtering av skredhendelser Ulike håndtering fra hendelse til hendelse Varighet vegstengning: noen timer flere uker Stengningstiden avhenger ofte av : - Alvorlighetsgrad av hendelsen - Når på døgnet skredet går - Utvikling av skredfare fare for nye skred? - Geografisk plassering - Sikringsbehov på stedet Skredtyper og skredsikring, VTS kurs 2014

34 Håndtering av skredhendelser -eksempel Skredtyper og skredsikring, VTS kurs 2014

35 Håndtering av skredhendelser - eksempel Skredtyper og skredsikring, VTS kurs 2014

36 Håndtering av skredhendelser - eksempel Skredtyper og skredsikring, VTS kurs 2014

37 Drift og vedlikehold av sikringstiltak Vedlikehold av sikringstiltak er å sette eksisterende konstruksjoner tilbake til sin opprinnelige tilstand Ofte undervurdert i driftskontraktene, men er viktig for at tiltakene hele tiden skal fungere etter hensikten Dårlig vedlikehold av skredsikring skred kan komme på veg selv om skredløpet er sikret

38 Spørsmål? Skredtyper og skredsikring