Skred. Heidi Bjordal Vegdirektoratet. Drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Transkript

1 Skred Heidi Bjordal Vegdirektoratet Drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

2 Disposisjon Hva skal jeg snakke om? Skred - Hva er et skred? - Noen utvalgte skredtyper - Vanlige årsaker til skred Hvordan håndteres skred i Statens vegvesen? - Hvilke problemer utgjør skredene for veg og trafikanter? - Statistikk Hvordan fordeler skredhendelsene seg geografisk og over tid? Hvordan sikrer vi oss? - Sikringsfilosofi - Noen utvalgte typer sikringstiltak - Aktiv skredkontroll, varsling og overvåking

3 Disposisjon Hva skal jeg snakke om? Skred - Hva er et skred? - Noen utvalgte skredtyper - Vanlige utløsningsmekanismer for skred Hvordan håndteres skred i Statens vegvesen? - Hvilke problemer utgjør skredene for veg og trafikanter? - Statistikk Hvordan fordeler skredhendelsene seg geografisk og over tid? Hvordan sikrer vi oss? - Sikringsfilosofi - Noen utvalgte typer sikringstiltak

4 Hva er et skred? Massebevegelse hvor tyngdekraften bidrar til at materialer som stein, løsmasser, snø eller is beveger seg nedover en skråning.

5 Hvilke skredtyper snakker vi om? Rv 48, Hardanger, 2003 Skred i stein og berg (Steinsprang, steinskred, fjellskred) Jordskred (løsmasser) Flomskred (løsmasser+ mye vann) Snøskred Sørpeskred (snø + mye vann) Isnedfall

6 Skredtyper Steinsprang Enkeltsteiner som løsner fra en bratt fjellside og beveger seg ved å falle, sprette, rulle eller gli ned en skråning, til terrenget flater ut.

7 Skredtyper Steinskred Oppsprukket berggrunn som løsner i en bratt fjellside og beveger seg nedover skråningen. Skredmassene knuses opp underveis i skredforløpet.

8 Skredtyper og skredsikring, VTS kurs 2014

9 Utløsning av steinsprang og steinskred Regn og snøsmelting Vann i sprekker erosjon Vanntrykk Frostsprengning (fryse-tine-prosesser) Lagdeling ulike bergarter har ulike egenskaper (tetthet, bestandighet, porøsitet) Oppsprekkingsgrad (forvitring)

10 Jordskred En rask og glidende massestrøm av løsmasser i bratte skråninger. Jordskred har varierende vanninnhold, og forekommer utenfor definerte vannveier. Utløsning av jordskred: terreng brattere enn løsmasser som kan gli ut redusert fasthet i et jordlag (ugunstig lagdeling, poretrykk) Ekstra utsatt for jordskred: Innsynkninger i terrenget der vann samles opp Skråninger med stort innhold av finere masser Foto: NGI

11 Flomskred Flomskred er hurtige og flomlignende skred av vannmettede løsmasser utløst av stor vannføring og erosjon langs eksisterende vannveier. Utløsning av flomskred: Små jordskred langs vannløp Stor massetransport i vassdrag Stort vanninnhold i flomskred: høy hastighet lang utløpsdistanse svært eroderende stort skadepotensiale

12 Jordskred og flomskred - fellestrekk Vanlige årsaker til skred: perioder med intens regn eller snøsmelting snauhogst av skog vegbygging som endrer de naturlige drensforholdene (eks. skogsbilveger) Foto: NGU Skredtyper og skredsikring

13 Snøskred Massebevegelse av snø, våt eller tørr, som beveger seg raskt nedover en skråning. Tre hovedtyper: 1) Løssnøskred 2) Flakskred 3) Sørpeskred

14 Løssnøskred Løsner ofte i heng > 45 grader Som regel mindre skred, men store nok til å utgjøre en fare for veg og bebyggelse Løsner ofte før store nysnømengder rekker å sette seg, eller Løsner rett etter et mildværomslag, når bindingene mellom krystallene begynner å smelte

15

16 Flakskred Et sammenhengende snøflak som utløses langs et underliggende svakt lag Stor rekkevidde Store flakskred kan få trykkbølge foran skredet Karakteristisk bruddkant

17 Kattfjordeidet, (Foto: L. Kristensen)

18 Sørpeskred Vannmetta snø Hurtig og flomlignende skredbevegelse Kildeområder: Flatt terreng og innsynkninger hvor vann samles

19 Hvilke faktorer påvirker snøskredfaren? Nedbør Siste dagers nedbør viktigst 15 cm i løpet av siste døgn cm siste 3 dager Høy nedbørintensitet Vind Vind transporterer snø ut i løsneområder Kraftig vind kan transportere store menger snø Temperatur Omslag til mildere vær vanninnholdet i snøen øker og bindingene mellom snøkrystallene smelter skredfaren øker Omslag til kaldere vær bindingene mellom snøkrystallene fryser skredfaren minker Terrengformasjoner Skålformer, markerte skar, elvegjel, Myrområder, flate partier i en skråning (sørpeskred)

20 Isnedfall og iskjøving Isnedfall: Isblokker som faller ned fra en bratt fjellside eller skjæring Iskjøving: Svuller av is som vokser nedover skjæringene Vanlig i mildværsperioder om vinteren eller om våren når isen begynner å smelte Ofte små nedfall, og vegen blir delvis stengt. Skaper store problemer for vinterdriften flere steder i landet. Ryddemannskap er ekstra utsatt for nye nedfall.

21 Kvikkleireskred Ustabil struktur som kan kollapse ved overbelastning Blir flytende og kan utvikle seg raskt Oftest utløst av anleggsvirksomhet, men erosjon i sjø/elv kan også utløse skred Foto: NVE Foto: Adressa.no Langsgående eller bueformede sprekker i vegbanen er et faretegn!

22 Disposisjon Hva skal jeg snakke om? Skred - Hva er et skred? - Noen utvalgte skredtyper - Vanlige utløsningsmekanismer for skred Hvordan håndteres skred i Statens vegvesen? - Hvilke problemer utgjør skredene for veg og trafikanter? - Statistikk Hvordan fordeler skredhendelsene seg geografisk og over tid? Hvordan sikrer vi oss? - Sikringsfilosofi - Noen utvalgte typer sikringstiltak

23 Hvilke utfordringer gir skredene oss? Fare for trafikanter Fare for driftspersonell Fare for materielle skader o På kjøretøy o På vegutstyr Utrygghet for trafikanter Stengte veger Langvarige og kostbare stengninger

24 Snøskred og vinterdrift Vegen kan bli stengt pga. fare for snøskred Vegen kan forbli stengt etter skred inntil det er forsvarlig å starte opprydningsarbeid Driftspersonell som har ansvar for å rydde er ekstra utsatt for å bli tatt av skred

25 Registrerte skred og nedfall på veg

26 Detaljer om skred og nedfall ( )

27 Skred og nedfall fordelt på fylke ( )

28 Disposisjon Hva skal jeg snakke om? Skred - Hva er et skred? - Noen utvalgte skredtyper - Vanlige utløsningsmekanismer for skred Hvordan håndteres skred i Statens vegvesen? - Hvilke problemer utgjør skredene for veg og trafikanter? - Statistikk Hvordan fordeler skredhendelsene seg geografisk og over tid? Hvordan sikrer vi oss? - Noen utvalgte typer sikringstiltak - Varsling og overvåking som sikring

29 Steinsprang og steinskred Tiltak som fjerner kildematerialet Rensk Spyling Sprenging

30 Steinsprang og steinskred Tiltak som forhindrer at skred skjer Bolting, anker Nett, fjellbånd Sprøytebetong Drenering Foto: L. Kristensen, SVV (2014)

31 Snøskred Tiltak som forhindrer at skred skjer Støtteforbygninger Snøskjermer

32 Snøskred, steinsprang, jordskred, flomskred Tiltak som kontrollerer skredutløpet Fangvoll

33 Snøskred, steinsprang, jordskred, flomskred Tiltak som kontrollerer skredutløpet Ledevoll

34 Snøskred Tiltak som kontrollerer skredutløpet Bremsekjegler

35 Jordskred, flomskred, sørpeskred Tiltak som kontrollerer skredutløpet Sedimentasjonsbasseng

36 Snøskred, steinsprang, jordskred Sikring av veg Tunnel Skredoverbygg

37 Snøskred, steinsprang, jordskred Sikring av veg Fanggjerder

38 Varsling, overvåking og beredskap Aktiv skredkontroll Kunstig utløsning av skred for å fjerne skredfaren Overvåking «Oppdage» skred i bevegelse før det når veg Radar, geofoner etc Varsling av skredfare Daglig varsel av fare for snø- og jordskred Ansatte som fast observerer snødekke Systemer for at entreprenør kan rapportere inn skredfare Beredskap Kartbaserte naturfareplaner for å omsette varsler og faretegn i preventive tiltak

39 Varsling, overvåking og beredskap Aktiv skredkontroll Kunstig utløsning av skred for å fjerne skredfaren Overvåking «Oppdage» skred i bevegelse før det når veg Radar, geofoner etc Varsling av skredfare Daglig varsel av fare for snø- og jordskred Ansatte som fast observerer snødekke Systemer for at entreprenør kan rapportere inn skredfare Beredskap Kartbaserte naturfareplaner for å omsette varsler og faretegn i preventive tiltak

40 Snøskred Sikre ved å trigge skred aktiv skredkontroll Faste installasjoner: Sprengmaster (Wyssen, Gasex) Mobil løsning: DaisyBell

41 Varsling, overvåking og beredskap Aktiv skredkontroll Kunstig utløsning av skred for å fjerne skredfaren Overvåking «Oppdage» skred i bevegelse før det når veg Radar, geofoner etc Varsling av skredfare Daglig varsel av fare for snø- og jordskred Ansatte som fast observerer snødekke Systemer for at entreprenør kan rapportere inn skredfare Beredskap Kartbaserte naturfareplaner for å omsette varsler og faretegn i preventive tiltak

42 Varsling, overvåking og beredskap Aktiv skredkontroll Kunstig utløsning av skred for å fjerne skredfaren Overvåking «Oppdage» skred i bevegelse før det når veg Radar, geofoner etc Varsling av skredfare Daglig varsel av fare for snø- og jordskred Ansatte som fast observerer snødekke Systemer for at entreprenør kan rapportere inn skredfare Beredskap Kartbaserte naturfareplaner for å omsette varsler og faretegn i preventive tiltak

43

44 Skredvarsling ihht skredfareskala Aktsomhetsnivå Rød 4 Oransje 3 Gul 2 Grønn 1 Ikke vurdert? Beskrivelse Det ventes mange store jordskred og/eller sørpeskred Sikkerhetstiltak som vegstenging og evakuering kan skje på kort varsel. Det ventes flere store og små jordskred og/eller sørpeskred. Forebyggende tiltak som rensing av dreneringsveier bør utføres. Det ventes noen jordskred og/eller sørpeskred. Enkelte store hendelser kan forekomme. Forberedelsesfase der en øker oppmerksomheten og kan gjennomføre tiltak på kort varsel. Forebyggende tiltak, som rensing av dreneringsveier i spesielt utsatte områder, anbefales. Generelt trygge forhold. Det forventes ikke spesielle tiltak utover normal drift Vurdering av faren er ikke foretatt. Faren kan fortsatt være tilstede. Egne vurderinger må gjøres.

45

46

47 Varsling, overvåking og beredskap Aktiv skredkontroll Kunstig utløsning av skred for å fjerne skredfaren Overvåking «Oppdage» skred i bevegelse før det når veg Radar, geofoner etc Varsling av skredfare Daglig varsel av fare for snø- og jordskred Ansatte som fast observerer snødekke Systemer for at entreprenør kan rapportere inn skredfare Beredskap Kartbaserte naturfareplaner for å omsette varsler og faretegn i preventive tiltak

48 Beredskapsplan ved naturfare Tredelt plan Del A Generell del, Del B Spesiell del, Kart: Naturfarekart

49 Del B Spesiell del Beskrivelse av området Informasjon om: terreng, fare- og risikoområder Lokalt klima Skred- og flomvarsling i området Sårbare punkt og relevante sikringstiltak Skred-, flom- og værutsatt vegnett Eventuelt lokale kriterier for naturfarer («god erfaring»)

50 Kart Planen følges av flere kart Oversiktskart over området planen dekker Detaljkart over områder med mange sårbare punkt Beredskapsplaner for naturfare

51 Beredskapsplaner for naturfare

52 Spørsmål?