Skredtyper og skredsikring. Innhold. Gunne Håland (Vegdirektoratet)

Transkript

1 Skredtyper og skredsikring Gunne Håland (Vegdirektoratet) Innhold Skred - Hva er skred? - Hvilke skredtyper sorterer vi på? - Vanlige utløsningsmekanismer - Oppførsel og ødeleggelse potensial til de ulike skredene Skredproblem i Statens vegvesen - Hvilke problemer utgjør skredene for veg og trafikanter? - Hvilke skredtyper utgjør de største problemene? - Hvor i landet har man størst problemer med skred? Hvordan sikrer vi i mot de ulike skredtypene? - Sikringsfilosofi - Permanente tiltak - Overvåking og varsling - Aktiv skredsikring(nedsprengning) r- vestlandsrevyen/dkho / Flomskred, E16 Bergen Voss, Vaksdal 1

2 Hva er skred? Naturlige skred er hurtig massetransport av snø, stein og jordmasser. De fleste skredtypene har et stort vanninnhold. Stein og jord Steinsprang Steinskred Jordskred Overflateskred Kvikkleireskred Flomskred Masseførende sørpeskred Massetransport i elver Vann Flom Sørpeskred Isras Våtsnøskred Tørre snøskred Snø og is Skred hvilke typer sorterer vi på? Steinskred fjellskred, steinskred, steinsprang Jordskred (løsmasser) Flomskred (stein/jord + vann) Snøskred Sørpeskred (snø + vann) Isnedfall Rv 48, Hardanger, 2003 Steinskred Utløsning av stein oppstår som et resultat av geologiske prosesser som er med på å bryte ned fjell Utløsning og nedfall skjer vanligvis: o I Perioder med kraftig nedbør eller snøsmelting o Når temperaturen varier rundt frysepunktet (tine og fryseprosesser ) o Når røtter fra vegetasjon gror i bergsprekker (rotsprengning) kombinert med vind! Bergartstype, lagdeling, oppsprekkingsgrad påvirker også stabiliteten til fjellet. 2

3 Jord og flomskred Jordskred: Et jordskred er masser av stein, grus, sand som er i bevegelse, med varierende innhold av vann. Utløsning av jordskred skjer vanligvis: - I terreng som er brattere enn grader, og der det er løsmasser som kan gli ut - Når et lag i løsmassene har fått redusert fasthet(ugunstig lagdeling, poretrykk) Ekstra utsatte områder for jordskred: - Innsynkninger i terrenget der vann samles opp - Skråninger med stort innhold av finere masser Jordskred kan vokse seg store der fastheten på løsmassene er liten og mektigheten er stor store skader på veg om bebyggelse Foto: NGI Jord og flomskred Flomskred: Et flomskred er flomlignende skred utløst av stor vannføring og erosjon langs eksisterende vannveier Utløsning av flomskred skjer vanligvis: - I sammenheng med at små jordskred løsner langs små bekker og drensløp, og deretter utvikler seg til flomskred - Der terrenget i skredløpet er > 15 grader - Der det er stor massetransport i vassdrag Stort vanninnhold i flomskred høyere hastighet og utløpsdistanse enn jordskredene Stor turbulens og høy hastighet flomskred har stort ødeleggende potensial på veg og bebyggelse Jord og flomskred Vanlige årsaker til utløsning av jord og flomskred: Skredtypene utløses oftest i perioder med intens regn eller snøsmelting Erfaringer viser at mange jord og flomskred har sin årsak i menneskeskapte inngrep som: - Snauhuggging av skog - Vegbygging som endrer de naturlige drensforholdene(eks skogsbilveger) Foto: NGU 3

4 Test: Hva er årsaken(ene) til denne hendelsen? Snøskred Snøskred: en felles betegnelse på snø som av naturlige eller kunstige årsaker har kommet i bevegelse Typer av snøskred - Løssnøskred og flakskred(disse skredtypene kan oppstå både i tørr og våt snø) - Sørpeskred(når snøen er så gjennommettet av vann at den nærmest blir flytende) Snøskred Løssnøskred: - Får ofte en pæreform - Løsner ofte i heng > 45 grader blir ofte ikke store skred, men store nok til å utgjøre en fare for veg og bebyggelse - Løsner ofte før store nysnømengder rekker å sette seg, eller rett etter et mildværomslag når bindingene mellom krystallene begynner å smelte - Løsner ofte om våren p.g.a kraftig solinnstråling (fjellsider som vender mot sør er ekstra utsatt) Flakskred: - Et sammenhengende snøflak som utløses langs et underliggende svakt lag(rennsnø, rim, sprøhagl) - Utløses i helninger mellom grader - Denne skredtypen blir størst(100000m 3 vanlig) - Store flakskred kan få en trykkbølge foran skredet utgjør den største faren for veg og bebyggelse 4

5 Snøskred Spørsmål: Hvilke faktorer påvirker snøskredfaren? Nedbør: Avhenger normalt av hvor mye nedbør som har kommet i løpet av de siste 3 5 dager cm på 3 dager skredfare cm på 3 dager kan gå store hyppige skred - Høy nedbørintensitet Vind - Vind transporterer snø ut i leområdene akkumelering av snø skredfaren øker Temperatur - Omslag til mildere vær etter et snøfall vanninnholdet i snøen øker, og bindingene mellom snøkrystallene smelter skredfaren øker - Omslag til kaldere vær bindingene mellom snøkrystallene fryser skredfaren minker - Stor temperaturforskjell mellom snøoverflate og bakke(>10 grader/m) dannelse av rennsnø(begerkrystaller) skredfaren øker Terrengformasjoner: Formasjoner som samler opp mye snø i terrenget. - Eks skålformer, markerte skar, elvegjel - Større flakskred løsner gjerne i slike terrengformasjoner(se bilde) Snøskred Skredtypen med størst ulempe for vinterdrift: - Vegen ofte stengt inntil det er forsvarlig å starte opprydningsarbeid ved en skredhendelse lang stengningstid - Vegen blir også stengt p.g.a fare for snøskredskred - Driftspersonell som har ansvar for å rydde ekstra utsatt for å bli tatt av nye skred Foto: geoextreme Isras og kjøving Isras: Isblokker som faller ned fra skråninger eller skjæringer(størrelse fra noen liter flere kubikk). Iskjøving: Svuller av is som vokser nedover skjæringene Issras skjer vanligvis i mildværsperioder om vinteren eller om våren da isen begynner å smelte Gjerne små nedfall, og vegen blir delvis stengt. Skredtypen skaper likevel store problemer for vinterdriften flere steder i landet. Mannskapet som har ansvar for opprydning er ekstra utsatt for nye nedfall. Foto: NGI 5

6 Akershus Østfold Hedmark Oppland Vestfold Aust-Agder (tom) Nord-Trøndelag Vest-Agder Buskerud Sør-Trøndelag Midtre Hålogaland vegavdeling Finnmark Telemark Rogaland Møre og Romsdal Troms vegavdeling Nordland vegavdeling Hordaland Sogn og Fjordane Isras og kjøving Hvilke faktorer fører til isdannelse i skjæringene? - Sigevann som blir presset ut i dagen langs svaberg/fjellskjæringer som der fryser til is(når temp<0 grader) - Får stor isdannelse i områder med jevnt tilsig av grunnvann i et tynt løsmassedekke - Grunnvann i store vannførende sprekker i fjellet som kommer ut i dagen i skjæringen stor isdannelse og isskjøving. Kvikkleireskred Kort fortalt: Langvarig utvasking av salt i marin avsatt leire(f.eks ved gjennomstrømning av grunnvann) redusert styrke øyeblikkelig kollaps når det utsettes for påkjenninger. Kvikkleire har et stort vanninnhold får en flytende oppførsel når den kollapser skredene får en rask utvikling store områder kan bli forvandlet til en skredgrop på kort tid Foto: NVE Foto: Adressa.no Skredproblem i statens vegvesen Utglidning av veg Sørpeskred (vann+snø+stein) Stein Snø Jord/løsmasse Is/stein Is Flomskred (vann+stein+jord) 6

7 Skredproblem i statens vegvesen Fare for trafikanter Fare for vegarbeidere Risiko for materielle skader o På kjøretøy o På vegutstyr Stengte veger Kostbare permanente sikringstiltak E6 Skredproblemet: Hva kan vi gjøre for å løse disse utfordringene? Noen forslag? Overvåking og varsling Sikring mot skred Ulike metoder Aktiv skredsikring Permanente tiltak 7

8 Sikringsfilosofi Sikringstiltakene skal gi en sikker og god vegforbindelse for både trafikanter og driftspersonell for en så liten investering som mulig Løsningene skal være vedlikeholdsvennlige og ikke medføre ny farer for trafikanter Vi skal unngå kostbare og langvarige vegstenginger Overvåking og varsling Finnes i dag varslingstjenester for snøskred, jord og flomskred og flom(varsom.no) Hvorfor varsle? Dette kan bli brukt som hjelpemidler i vurdering når vegen bør stenges pga stor skred/flomfare, der vegen ikke er sikret Blir brukt for å varsle om skredfare der det foregår anleggsarbeid i skredutsatte områder Overvåking og varsling Snøskredvarslingen - varsom.no: Utgis av NVE og publiseres på Dagens varsel pluss prognose for neste to dager Oppdaterte varsler hver dag i perioden 1/12-31/5 Omfatter 24 varslingsområder Utarbeides av NVE i samarbeid med met.no, JBV og SVV Statens vegvesen bidrar med observasjoner Ingen varsel uten lokal kunnskap og observasjoner Men - kun et hjelpemiddel Ingen fasit! 8

9 Overvåking og varsling Observatør gjør observasjoner av snødekke og stabilitet Observasjonene sendes til varslingsgruppen via web eller app Entreprenør sender inn observasjoner via R13 i Elrapp Varslingsgruppen lager varsel basert på tilgjengelig informasjon (observasjoner, værdata etc.) Varslingsgruppe Bruke varselet til å være forberedt Byggherrens beredskapsplan for Naturfare Hvordan omsette varselet til beredskap? Beredskapsplan inneholder bla: - Informasjon om sårbare punkt for naturfare i driftskontrakten - Roller og avklaringer mellom entreprenør og Byggherre når det oppstår en naturfare Bruk av «aktsomhetsnivå til beredskap» for å drifte veger med hensyn på naturfare 9

10 Byggherrens beredskapsplan for Naturfare Aktsomhetsnivå - kriterier Ikke behov for spesielle tiltak knyttet til naturfarer Tettere oppfølging/inspeksjoner. Valg av gul gir automatisk melding til byggherre/skredsakskyndig om at det er grunn til å følge ekstra med De mest utsatte enkeltstrekningene er utsatt Mange strekninger er utsatt, også omkjøringsveger og strekninger som vanligvis ikke er så utsatt Snøskredfare og aktuelle tiltak Snøskredfare Sannsynlighet for skred på veg Behov for stenging Permanente tiltak - Terrengtiltak Fangvoll Ledevoll Kjegler 10

11 Permanente tiltak - Terrengtiltak Sedimentasjonsbasseng Bred grøft Terrenggrøfter Permanente tiltak Tunnel og overbygg Utlegging av veg Permanente tiltak - Andre typer Fanggjerde Isnett Bolting 11

12 Permanente tiltak erosjonssikring Erosjonssikring av elvebredd for å hindre erosjon av skråning og utløsing av kvikkleireskred Erosjonssikring av elveløp for å hindre dannelse av flomskred Aktiv skredsikring fjell og jord Spettrensk Sleggerensk Spylerensk Aktiv skredsikring snø Daisybell Wyssen snøskredtårn Gazex 12

13 Drift og vedlikehold av sikringstiltak Vedlikehold av sikringstiltak er å sette eksisterende konstruksjoner tilbake til sin opprinnelige tilstand Vedlikehold av sikringstiltak er ofte undervurdert i driftskontraktene til entreprenørene, men er viktig for at tiltakene hele tiden skal fungerer etter sin hensikt. Dårlig vedlikehold av skredsikring skred kan komme på veg selv om skredløpet er sikret Takk for meg! Spørsmål? 13