Vernskog kan førebyggje naturskade eit viktig element i arealplanlegging og naturressursforvaltning? Øyvind Armand Høydal,

Transkript

1 Vernskog kan førebyggje naturskade eit viktig element i arealplanlegging og naturressursforvaltning? Øyvind Armand Høydal,

2 «Skog og skred» 2011~ 2016 Steinsprang, flomskred, jordskred, vegetasjon Hedda Breien, Øyvind Armand Høydal NVE støtte og prosjektpartner Snøskred, Test prosjekt: Abisko Støtte fra NIFS og NGI snøskredbevilgning Gravedrift i bratt terreng, Vestskog SA, Mjøsskog, Allskog, Skog og landskap, Skogeierforeningen Raport QC: Frode Sandersen, Ulrik Domaas, Dieter Isler,++

3 Vernskog definert som skog som beskytter annen skog, skog som er sårbar mot fjell eller hav (vind, klima) eller skog som gir vern mot naturskader (jfr Skogloven). Vernskog sikrer et objekt Klimavernskog Vern mot naturskade For f.eks. veg eller bygninger En vernskog må være «frisk», dvs pleies.

4 Naturfare skredfare hvordan kan skredfare øke eller reduseres som følge av vegetasjonsendringer? Steinsprang Jord- og flomskred Snøskred Ulike faktorer bidrar til stoppe, bremse, hinder utløsning eller redusere skredvolum

5 Vernskog eneste alternativ for areal som krever sikring når det bygges? Sikre vegg med net/bolter Sikre hus med steinspranggjerde Bruke skog som sikring Ikke bygge hus på denne tomta Skog kan brenne og dø

6 Kronedekke Felles faktor for flere skredtyper Funksjon av DBH gir grunnareal for stammer og kronedekke Gir effect på mikroklima, andel nedbør som når bakken og vannballanse Veldefiner for barskog Lauvskog? Indirekte sier kronedekke også noe om forankringseffekt i snø

7 Kronedekke gran - (~furu) Krone radius ~funksjon DBH

8 Jordskred: hvilken effekt har vegetasjon? Røtter binder jordekket Påvirker jordfuktighet Påvirker avrenning, på grunn av intersepsjon, Hogst: Avvirket område veger? Dreneringveier - grøfter, kjørespor

9

10 Effekt av Hogst- veger

11 Rotstyrke tid etter avvirking

12 Hyppighet av flomskred

13 Avrenning av sedimenter

14

15

16 før -pinse 2011, hogst - Det er vanskelig å sammenligne antall skred i skog og antall skred i åpne, avvirkede områder. Grunnen er at 1) løsmasseforholdene ikke er like, dermed også skogens vekstpotensiale. Østre del av skogfeltet har mye færre skred, men her er det også mye mer fjell i skjæringene.

17

18 Myte 1:Helning > 30 grader problem? parameter for skredfare??? Grader tan(alfa) 1/X %

19 Steinsprang: Hvilken effekt har vegetasjon? Grove trær bremser Antall trær/tetthet av trær gir hyppigere kollisjoner Lengde av skog i fallreting; Regner i skog med at en stein må ha 3 kollisjoner for å Skogen virker som et filter- jo tykkere og sterkere filter- jo mer effektivt

20

21 Snøskred: Hvilken effekt har vegetasjon? Stamme plugger, forankrer, armerer snødekke- hindrer utløsning Mindre utholdende tynne svake lag, tykke lag med begerkrysstaller gir ikke rask bruddutvikling. I barskog er det en mindre snø på bakken, krona har effekt Geiner, stamme gir luft og raskere omvandling av snø Skog bremser utløp, - gir større ruhet i skredbanen. Tidlig sesong kan snø få brudd på lag av greiner Mindre vind og vinddrift - annen oppbygning Mikroklima mindre utstråling

22 Fjell bjørk, forankringseffekt, små diamtre, Teoretisk tilnærming; Salm(78), Snow forces on plants, Margreth (07), Snow impacts on masts Formler utviklet for store tre diameter, vi antar snø som for flakskred, ser da på forhold som ville gitt store skred i åpent terreng Antall trær per ha for å stabilisere snødekke 2500 fjellbjørk/ha ~80 % crown cover

23 Effekt av undervegetasjon og greiner Opne kanaler langs kvist I snø Tilgang på luft - 1) Tidlig vinter: fine krystaller 2) Sein vinter: omdannet til is Greiner gir mer åpen struktur Open struktur: raskere tørr metamorfose

24 Tidlig vinter: brudd på kvist- undervegetasjon. Seinere forankring CT22 CT3 CT13

25 -Inclined layers against the stem -ice armoring between stem/branches and snow -layer thickness increase outwards from stem

26 Bruddforplantning og trær Brudd går rundt grupper av trær Henger igjen på enkelttrærbrudviser Is runt stammer Stammer mindre kontinuitet i svake lag

27 Snø stabilitet og skogtype Fjell bjørk Gran og furu skog Krone effekt Liten Stor, mindre snø på bakken og mikroklima Forankring Small diameters Styrke? Større diametre, større styrke Brudd, svake lag mulig Mindre sannsynlig Hogst flater Mindre aktuelt stor Løssnø skred mulig mulig Flak skred Mindre aktuelt Lite aktuelt Våtsnø skred mulig Mulig, generelt mindre snø

28 Skred på hogsflate = opent område

29

30

31 Oppsummert.. Trær har effekt på snø og vann, vannbalanse få eller ingen store jordskred Vernskog driftsform? Flomskred følger kanaler dere en forventer skred Steinsprang: klar definer effekt for steinstørrelse opp mot 0,5 m 3 Snøskred og skog handler i hovedsak om størrelse på åpne områder. Skog har reduserende effekt på utløsning av hyppige, vanlige skred Ekstreme snø og nedbørhendelser: vanskelig å se for seg konsekvenser av følgeskader