Legemidler ved langvarige smerter? Aslak Johansen Avdelingsoverlege Smerteavdelingen UNN PMU oktober 2018

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Legemidler ved langvarige smerter? Aslak Johansen Avdelingsoverlege Smerteavdelingen UNN PMU oktober 2018"

Transkript

1 Legemidler ved langvarige smerter? Aslak Johansen Avdelingsoverlege Smerteavdelingen UNN PMU oktober 2018

2 Legemidler ved langvarige smerter? Om smerter, akutt og langvarig (kronisk) Om legemidler Hvorfor så dårlig effekt av legemidler? Overveielser før valg av legemidler Overveielser under pågående legemiddelbehandling Oppsummering/konklusjon

3 Hovedbudskap Legg en plan! o Primær eller sekundær smerte? o Akutt eller langvarig smerte? I beste fall evidens for beskjeden/moderat effekt av medikamenter ved langvarig smerte o Dårlig effekt på gruppenivå (NNT) o Men: Mangel på bevis for effekt bevis for mangelfull effekt Gjør planmessig utprøving av medikamenter o Evaluer effekt o Evaluer smerte og funksjon o Seponer uvirksom behandling

4 Gode kilder Finnerup et al. Lancet Neurol 2015: 14(2):

5 Legemidler ved langvarige smerter? Om smerter, akutt og langvarig (kronisk) Om legemidler o Hovedvekt på opioider Hvorfor så dårlig effekt av legemidler? Overveielser før valg av legemidler Overveielser under pågående legemiddelbehandling Oppsummering/konklusjon

6 Hva er smerte? Definisjon Pain An unpleasant sensory and emotional experience associated with actual or potential tissue damage, or described in terms of such damage. «En ubehagelig sensorisk og følelsesmessig opplevelse assosiert med faktisk eller potensiell vevsskade, eller beskrevet som dette.» ( )

7 Hva er smerte? Smerten er et signal om potensiell fare. Distraksjon Smerten skal distrahere deg Smerten skal ikke tillate deg å ta oppmerksomheten vekk Læring Smerten skal ikke tillate deg å glemme det du erfarte

8 Smertedimensjoner 1. Sensorisk (sensorisk-diskriminativ) Sensorisk funksjon 2. Emosjonell (motivasjonell-affektiv) Følelser 3. Kognitiv (kognitiv-evaluerende) Tanker, tolkning, minner, forventning 4. Adferdsmessig «Smerteadferd» Melzack R, Katz J. Pain assessment in adult patients. I: Wall and Melzacks s Textbook of Pain, 5. utgave. Elsevier Churchill Livingstone London 2006

9 Smerte er en opplevelse

10 Nocisepsjon og smerte Nociseptor: Reseptor (nerveende) som aktiveres av stimuli som gir vevsødeleggelse, eller vil gi vevsødeleggelse hvis stimuli fortsetter (mekanisk, termisk, kjemisk)[1, 2] Nocisepsjon: Omdanning av (potensielt) skadelig stimulus til nervesignal og ledning av dette signalet til sentralnervesystemet der det kan oppfattes som smerte [1, 3] Latin: Nocere = å ødelegge Nociseptiv, med evne til å oppfatte, registrere og overføre informasjon om skadelig påvirkning av kroppen. Store norske medisinske leksikon Nociseptiv smerte: Smerte som skyldes stimulering av nociseptorer [1, 4] [1] ( ) [2] Brodal 2013, s [3] Flor & Turk, s. 16. [4] ( )

11 Nocisepsjon og smerte Cerebralt: Oppmerksomhet Erfaringer, minner Emosjoner Fortolkning/kontekst Forventning Kontroll Spinalt: Smertemodulering

12 Endret smertefølsomhet: sensitisering Hyperalgesi Allodyni Perifer sensitisering Forsterkning av nocisepsjon på perifert nervenivå Skade, infeksjon, inflammasjon, ømhet

13 Endret smertefølsomhet: sensitisering Hyperalgesi Allodyni Sentral sensitisering Forsterkning av nocisepsjon på sentralt (ryggmargs-)nivå

14 Smerte er mer enn nocisepsjon

15 Smerteklassifikasjon Nociseptiv smerte «Normal» smerte Forholdsmessighet mellom nociceptiv stimulering og smerteopplevelse

16 Smerteklassifikasjon Nevropatisk smerte Skade eller sykdom i det somatosensoriske nervesystemet o sentralt o perifert

17 Smerteklassifikasjon Visceral smerte Smerte fra indre organer Upresis lokalisasjon Referert smerte Sykdomsfølelse

18 Smerteklassifikasjon Inflammatorisk smerte Skade, traume, revmatologisk, betennelser Inflammatoriske substanser vesentlig for o utløsning o vedlikehold o forsterkning

19 Smerteklassifikasjon Kreftrelatert smerte «Malign smerte» Smerte som følge av kreftsykdom Nevropatisk, visceral eller inflammatorisk Kan raskt endre karakter, utbredelse og intensitet Ofte alvorlig smerte Oftere behov for potente og kompliserte tiltak Viktig: Psykologiske, sosiale, eksistensielle forhold

20 Smerteklassifikasjon Idiopatisk smerte Smerte uten kjent årsak Kanskje største delen av non-malign langvarig smerte ( )

21 Smerteklassifikasjon: Akutt og langvarig (kronisk) Varighet Akutt o Nylig oppstått o < 3 6 måneder Langvarig o > 3 6 måneder o Ut over vanlig tilhelingstid Ikke bare forskjell i varighet! Funksjon meningsinnhold - respons på behandling

22 Smertens funksjon Hensiktsmessig (funksjonell) smerte Uhensiktsmessig (dysfunksjonell) smerte Signal om fare Ingen fare Symptom på sykdom, skade Ingen sykdom eller skade Ledetråd for diagnose Ingen åpenbar funksjon

23 Mening Meningsløs! August 2014

24 Idiopatisk smerte Typisk for langvarig non-malign smerte: Lite samsvar mellom smerte, smerterelatert funksjonstap og påviselig somatisk patologi [1] o Relativt lavere betydning av nocicepsjon? o Relativt større betydning av ikke-nociceptive mekanismer? Nocicepsjon (sensorisk) Læring, emosjoner, forventning (emosjonell, kognitiv, adferdsmessig) Kronifisering [1] Flor H, Turk DC. Assessment of physical pathology and physical functioning. In: Chronic pain. An integrated biobehavioral approach. IASP Press Seattle s

25 Forskjellige former for smerte 1. Akutt 2. Langvarig (kronisk) Langvarig smerte: ICD Primær 2. Kreft 3. Postoperativ og posttraumatisk 4. Nevropatisk 5. Hodepine og orofacial 6. Visceral 7. Muskel-skjelett

26 Forskjellige former for smerte Overlappende kategorier Postoperativ, visceral og kreft: o Kan være nevropatisk og nociseptiv o Blandingstilstander. Sikker kategorisering ikke alltid mulig i klinisk praksis Hypotese om årsak og mekanisme bør drive behandlingen Langvarig: ICD-11: 1. Primær 2. Kreft 3. Postoperativ og posttraumatisk 4. Nevropatisk 5. Hodepine og orofacial 6. Visceral 7. Muskel-skjelett

27 Smerte er en opplevelse Smerte er mer enn nocisepsjon Akutt og langvarig smerte er vesentlig forskjellige fenomener - og må behandles forskjellig

28 Legemidler ved langvarige smerter? Om smerter, akutt og langvarig (kronisk) Om legemidler Hvorfor så dårlig effekt av legemidler? Overveielser før valg av legemidler Overveielser under pågående legemiddelbehandling Oppsummering/konklusjon

29 Paracetamol Virkningsmekanisme ukjent o o o Holdepunkter for sentral effekt (CNS) Mulig en viss hemming av COX-2 Mulig effekt på prostaglandinsyntese og på serotoninergt og endocannabinoid system (Graham 2013) Ingen kjente, egne reseptorer Signifikant effekt mot postoperativ smerte (NNT 3,5 4,6), men ingen sikker dose-respons (Moore 2011) Opioid-sparende effekt postoperativt, men svakere enn for NSAID og COX-2- hemmere Migrene: I kombinasjon med metoklopramid omtrent like effektivt som sumatriptan (Derry 2013) Kombinasjon med paracetamol gir 30 % redusert opioidbehov postoperativt (Jebarai 2013) Hepatotoksiske effekter av normale doser (< 4 g/24 h) er ekstremt sjeldent Paracetamol over 2 g over 3-4 dgr øker INR ved warfarinbehandling

30 NSAIDs, ASA og cox-2-hemmere Virker - i hvert fall delvis - via inhibisjon av prostaglandinsyntese i perifert vev, perifere nerver og CNS: o mucosafunksjon, bronkodilatasjon, renal tubulær funksjon og intrarenal vasodilatasjon, generell vasodilatasjon og blodplateadhesjon Vevsskade -> COX-produksjon -> perifer og sentral sensitisering spinalt (Schug 2015) Effektivt som adjuvans i behandling av akutt postoperativ smerte (Cochrane: ca 350 RCT er, N = 45,000) Effektivt i kombinasjon med paracetamol Dokumentert effekt mot kronisk ryggsmerte, dysmenorre, migrene, gallekolikk, ankelforstuvninger (Schug 2015)

31 Antiepileptika Gabapentin (Neurontin ) og pregabalin (Lyrica ) Blokkerer kalsium-kanaler i perifert og sentral nervesystem o Modifiserer frisetting av nevrotransmittere og reduserer eksitabiliteten til nerveceller: Antiepileptisk, sedativ og analgetisk effekt o Mulig dempende på sentral sensitisering Perioperativ bruk: o Dokumentert mindre akutt postoperativ smerte, men økt forekomst av bivirkninger o Forebyggende effekt m.h.t. langvarig postoperativ smerte ikke dokumentert (kontroversielt) Martinez 2017

32 Gabapentin (Neurontin )og pregabalin (Lyrica ) Begge har dokumentasjon på smertereduksjon ved akutt HSV-relatert smerte (Berry Jensen-Dahm 2011.) Pregabalin har dokumentert effekt ved fibromyalgi («proven but limited») (Uceyler 2013) o Smertereduksjon: NNT 12 (95% CI 9 to 21) o Generell subjektiv forbedring: NNT 9 (95% CI 7 to 15) Misbruk er rapportert (Quintero 2017). o Økende rapportering, spesielt hos personer med tidligere opioidmisbruk (Evoy 2017).

33 Gabapentin Cochrane-review 2017, langvarig nevropatisk smerte: Gabapentin (> 1200 mg/dag) : o 3-4 av 10 oppnådde 50 % reduksjon av smerteintensitet (NNT 6.7) Placebo: 1-2 av 10. o Bedringen assosiert med meningsfylt forbedring av søvn, utmattelse, depresjon, livskvalitet, funksjon og arbeid o > 50 % oppnådde ikke bedring o Bivirkninger Wiffen 2017

34 Nevropatisk smerte Finnerup et al. 2015: Systematisk review, farmakoterapi mot nevropatisk smerte N = 229 studier og rapporter. NNT for 50 % smertereduksjon: o Gabapentin 10,6 (7,4 19,0) o Pregabalin 7,2 (5,9 9,2) Konklusjon: 1.linjebehandling

35 Hva med akutt nevropatisk smerte? Anbefaleringer bygger på studier av langvarig smerte! Australian and New Zealand College of Anaesthetists and Faculty of Pain Medicine: Acute pain management, 4 th edition 2015: Based on the experience in chronic neuropathic pain states, it would seem reasonable to use alpha-2-delta ligands (gabapentin, pregabalin) in the management of acute neuropathic pain. (S. 127). Schug 2015

36 Antidepressiva Tricycliske antidepressiva Sannsynlig effekt via descenderende (nedadgående) dempende mekanismer spinalt (Mico 2006) Amitriptylin (Sarotex ): o Effekt (lav kvalitet på studier) ved smertefull diabetisk polynevropati, «mixed neuropathic pain» og fibromyalgi i Cochrane-review 2012 (Moore 2012) o Ny Cochrane-rapport 2015, bare nevropatisk smerte: o o o Ingen høy- eller moderat-kvalitet studier. Bare 2 av 7 lav-kvalitet studier viste bedre effekt enn placebo Over 50 % hadde bivirkninger o Konklusjon: «Amitriptyline should continue to be used as part of the treatment of neuropathic pain, but only a minority of people will achieve satisfactory pain relief.» (Moore 2015)

37 Antidepressiva Tricycliske antidepressiva Nortriptylin (Noritren ): o Ikke evidens (systematic review) for 50 % smertereduksjon ved nevropatiske smerte The results of this review do not support the use of nortriptyline as a first line treatment. Effective medicines with much greater supportive evidence are available, such as duloxetine and pregabalin. (Derry 2015) TCA generelt: o Mer effektivt enn SSRI eller placebo mot spenningshodepine, kronisk migrene og sammensatt hodepine, men også mer bivirkninger (systematisk review) (Jackson 2010).

38 Antidepressiva Noradrenalin-serotonin-reopptakshemmere (NSRI) Enkelte studier: effekt mot akutt postoperativ smerte. Cochrane-review 2014: o Duloksetin (Cymbalta ) mg har effekt ved smertefull diabetisk polynevropati (NNT = 5) og fibromyalgi (NNT = 8). o Bivirkninger vanlig, men alvorlige bivirkninger uvanlig (Lunn 2014)

39 Tricycliske antidepressiva Anbefalt som førstelinjebehandling ved nevropatisk smerte. o Beste NNT Forsiktig/unngå hos eldre. Effekt på søvn Vektøkning = vanlig bivirkning Finnerup 2015

40 Antidepressiva og akutt nevropatisk smerte Based on the experience in chronic neuropathic pain states, it would seem reasonable to use tricyclic antidepressants and serotonin noradrenalinereuptake inhibitors in the management of acute neuropathic pain (Schug 2015, s 125)

41 Nevropatisk smerte, anbefalinger Finnerup 2015

42 Opioider Virkningsmekanisme Mu-, delta- og kappa-reseptorer i perifert og sentralt nervesystem Hovedeffekt via mu-reseptorer i CNS: analgesi respirasjonsdemping eufori avhengighet Toleranseutvikling & opioid-indusert hyperalgesi (Eisenberg 2015) Legemiddelhåndboka. Kalso 2007.

43 Opioider - indikasjoner Akutt, nociseptiv smerte og sterke smerter ved forventet kort gjenværende levetid/kreftrelatert smerte: o Nødvendig og velegnet Langvarig, ikke-kreftrelatert smerte: o Manglende og sviktende dokumentasjon (Ballantyne 2012) o Overveldende dokumentasjon av alvorlige bivirkninger, avhengighet, misbruk og overdødelighet (Eks.: Grunkemeier Crofford Breivik Ray Ballantyne 2017)

44 Hva med «svake» opioider? Kodein (Paralgin Forte, Pinex Forte ) Tramadol (Tramadol, Nobligan, Tramagetic Retard, Tramagetic OD, Trampalgin ) Tapentadol (Palexia, Palexia Depot )

45

46 Kodein «Pro-drug»: oca 10 % av dosen metaboliseres til morfin (CYP2D6 cytochrome P450 isoenzym) o30 mg kodein (Tilsv. 1 Paralgin Forte) gir 5 mg morfin Ca 10 % av kaukasisk avstamning er «poor metabolizers» oikke analgetisk effekt ostore forskjeller mellom ulike etniske grupper OBS! Ikke til barn! Ikke til ammende mødre! ofare hvis barn er «ultra-rapid metabolizer» OBS! Husk paracetamolkomponenten (Vurder rent kodein)

47 Tramadol Kombinert mu-opioid, serotoninerg og noradrenerg effekt Dokumentert effekt mot nevropatisk smerte (Hollingshead 2006, Cochrane) «Pro-drug» (CYP2D6): Aktiv metabolitt mer potent enn tramadol o«poor metabolizers» har lite effekt av tramadol olite effekt av kodein = lite effekt av tramadol Lavere risiko for misbruk enn andre opioider (?) (Radbruch 2013) Risiko for serotoninerg overstimulering ved høye doser og/eller kombinasjon med antidepressiva Risiko for delir hos eldre Unngå ved økt kramperisiko!

48 Tapentadol Kombinert mu-agonist og noradrenalin reopptakshemmer Effekt på descenderende (smertemodulerende/-dempende) smertebaner Mulig fortrinn ved nevropatisk smerte Den kombinerte effekten kan forklare bedre effekt ved relativt lavere opioiddoser Bivirknings- og avhengighetsprofil sammenlignbar med tramadol (Schug 2015)

49 Oksykodon eller morfin? Ingen er med sikkerhet bedre enn den andre(kalso 2007). Noe raskere tilslag ved p.o. og i.v. administrasjon for oksykodon enn morfin o Fordel eller ulempe? Oksykodon bedre egnet ved nyresvikt Ulike meninger i Norge om morfin eller oksykodon bør være førstevalg til akutt smertebehandling på sykehus Oksykodon ett av de ledende opioidene m.h.t. misbruk og dødsfall i USA (Manchikanti 2012) o Farmakologisk effekt? Markedsføringseffekt? Aktiv transport av oksykodon over BB-barrieren: høyere CNS-konsentrasjon(Kalso 2007) Kraftigere dopamin-frigjøring av oksykodon enn morfin?(vander Weele 2014) OBS! Også depotformulering (OxyContin ) har hurtig innsettende effekt

50 Legemidler ved langvarige smerter? Om smerter, akutt og langvarig (kronisk) Om legemidler o Hovedvekt på opioider Hvorfor så dårlig effekt av legemidler? Overveielser før valg av legemidler Overveielser under pågående legemiddelbehandling Oppsummering/konklusjon

51 Hvorfor så dårlig effekt av legemidler? Nociseptiv og ikke-nociseptiv smerte Smerte som motsetning til belønning Vårt endogene opioidsystem: Ikke bare smertedemping. Nødvendig for sosial funksjon (Ballantyne 2017) Opioider gir glemsel, forbigående ro og sosial tilbaketrekking Langvarig smerte og avhengighet kan være nevrobiologisk beslektede fenomener (Elman 2016) Negativ seleksjon) «adverse selection» til opioidbehandling o Seponerer ikke o Øker doser o Uønskede hendelser, overdoser, død o Samsvarer med funn i Norge (Mellbye 2012)

52 «Trauma and repeated stress, particularly in childhood, increases vulnerability to endogenous opioid system dysfunction, opioid wanting and high risk og opioid abuse» Jane C Ballantyne, Univ of Washington, IASP World Congresson Pain, Boston Sept. 2018

53 Legemidler ved langvarige smerter? Om smerter, akutt og langvarig (kronisk) Om legemidler Hvorfor så dårlig effekt av legemidler? Overveielser før valg av legemidler Overveielser under pågående legemiddelbehandling Oppsummering/konklusjon

54 Overveielser før valg av legemidler 1. Avklare forventninger 2. Identifisere og bearbeide angst 3. Realitetsorientering 4. Forsøke å oppnå felles forståelse 5. Definere realistiske mål og gjøre klare avtaler Vurder: o Årsak? o Hva slags smerte? o Forventet utvikling, antatt varighet? o Medikamentell behandling indisert? o Andre aktuelle tiltak? o Hva slags pasient? o Alder, komorbiditet, andre medikamenter, forventninger? o Hvor lenge skal pas. ta medisinen? o Hva om det ikke virker? o Plan B.

55 Legemidler ved langvarige smerter? Om smerter, akutt og langvarig (kronisk) Om legemidler Hvorfor så dårlig effekt av legemidler? Overveielser før valg av legemidler Overveielser under pågående legemiddelbehandling Oppsummering/konklusjon

56 Overveielser under pågående legemiddelbehandling 1. Evaluere og dokumentere effekt: Smerte og funksjon! o o o o o o o o NRS og VAS: Nødvendig ved akutt smerte. Ofte begrenset effekt ved langvarig smerte. Er funksjonen bedret? Søvn, gangdistanse, sosiale aktiviteter, konsentrasjon Medikamenteffekt: Mindre smerte, eller lettere å holde ut med smerten? Beroligende effekt? (emosjonell smertekomponent)

57 Overveielser under pågående legemiddelbehandling 2. Gjenvinne og styrke tro på egen mestring o o o o o Vondt, men ikke farlig En læringsprosess Opioider og benzodiazepiner hemmer læring motvirker mestring 3. Avslutte virkningsløs behandling o Vis til målsetning og avtale før oppstart

58 Opioider - noen råd (1) Ikke la vanene styre! o (Morfin finnes både som tabl. og depottabletter (Dolcontin )) o (Kodein finnes også som tabletter uten paracetamol) Betrakt opioider som opioider, uansett type! 1. Enighet om målsetning, avtale om bruk og evaluering 2. Regelmessig oppfølging 3. Vedvarende smerter ikke tilstrekkelig argument alene for å øke dose eller lete etter annet opioid 4. Langtidsbruk: Fylles kriteriene for refusjon? Hvis nei: Sannsynligvis ikke indikasjon!

59 Opioider - noen råd (2) Unngå andre vanedannende medikamenter samtidig! ( o Norske langtidsbrukere av opioider: > 50 % får samtidig benzodiazepiner (Mellbye 2012) o Pasienter som får både benzodiazepiner og opioider bruker opioidene i høyere doser og i lengre perioder (Paulozzi 2014). o Samtidig bruk av benzodiazepiner og opioider øker risikoen for overdose betydelig (Babalonis 2015).

60 Legemidler ved langvarige smerter? Om smerter, akutt og langvarig (kronisk) Om legemidler Hvorfor så dårlig effekt av legemidler? Overveielser før valg av legemidler Overveielser under pågående legemiddelbehandling Oppsummering/konklusjon

61 Oppsummering/konklusjon 1. Legemidler har begrenset effekt ved langvarige smerter o Opioider spesielt dårlig egnet ved de fleste former for langvarig smerte 2. For mye fokus legges på legemidlene o Tradisjon o Legemidlenes iboende egenskaper (opioider) 3. Viktigst: Realistiske målsetninger. Kontinuerlig evaluering og justering av behandling.

62 Pasienter skal forskjellsbehandles! Number needed to treat (NNT) gjelder grupper Prøving og feiling o Planmessig Dokumentere effekt! Dokumentere mangel på effekt! Virkningsløs behandling må avsluttes!

63

64

Smerter, smertemekanismer og medikamenter

Smerter, smertemekanismer og medikamenter Smerter, smertemekanismer og medikamenter Aslak Johansen Avdelingsoverlege Smerteavdelingen, Universitetssykehuset Nord-Norge PMU 2016, 24. oktober 2016 Disposisjon 1. Kasuistikk 2. Hva er smerte? 3. Smerteklassifikasjon

Detaljer

Begreper i smertemedisin

Begreper i smertemedisin Begreper i smertemedisin Aslak Johansen Overlege Operasjons- og intensivklinikken Universitetssykehuset Nord-Norge «La Columna Rota» Frida Kahlo, Mexico, 1944 Fysiologisk smerte Nocicepsjon Akutt smerte

Detaljer

Smertebehandling hos eldre

Smertebehandling hos eldre Smertebehandling hos eldre Hva er smerte? En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med aktuell eller potensiell vevsskade, eller beskrevet som slik skade (International association for

Detaljer

Medikamentell behandling ved kronisk smerte

Medikamentell behandling ved kronisk smerte Medikamentell behandling ved kronisk smerte RF Bell Nov 2016 Analgetika har begrenset effekt ved kronisk smerte Vellykket behandling = 50% smertelindring 1 «Failure rates» Artroser: 70% (NSAIDs) Lave ryggsmerter:

Detaljer

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus Smertebehandling av eldre Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus 13.09.16 Disposisjon Smerteopplevelsen Diagnostikk av smerter Behandling av smerter Smerte definisjon Smerte er en ubehagelig sensorisk

Detaljer

Smerte. Arne Tjølsen

Smerte. Arne Tjølsen Smerte Arne Tjølsen Om smerte Disposisjon 1) Hva er smerte? 2) Nosiseptiv smerte 3) Modulering og sensitivisering Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som følge av faktisk eller potensiell

Detaljer

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Seksjonsoverlege Per Egil Haavik SUS. 050213 Man må skille mellom Akutt smerte Smerte ved avansert Cancer

Detaljer

Medikamentell behandling ved kronisk smerte

Medikamentell behandling ved kronisk smerte Analgetika har begrenset effekt ved kronisk smerte Medikamentell behandling ved kronisk smerte Vellykket behandling = 50% smertelindring 1 «Failure rates» Artroser: 70% (NSAIDs) Lave ryggsmerter: 80% (NSAIDs)

Detaljer

Medikamentell behandling ved kronisk smerte. RF Bell Nov 2015

Medikamentell behandling ved kronisk smerte. RF Bell Nov 2015 Medikamentell behandling ved kronisk smerte RF Bell Nov 2015 Analgetika har begrenset effekt ved kronisk smerte Vellykket behandling = 50% smertelindring 1 «Failure rates» Artroser: 70% (NSAIDs) Lave ryggsmerter:

Detaljer

Medikamentell behandling ved langvarige smerter

Medikamentell behandling ved langvarige smerter Medikamentell behandling ved langvarige smerter RF Bell Nov. kurs 2017 Analgetika har begrenset effekt ved langvarige smerter Vellykket behandling = 50% smertelindring 1 «Failure rates» Artroser: 70% (NSAIDs)

Detaljer

Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset

Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv Arnstein Finset Smertetransmisjon Hvordan bearbeides smerteimpulsene i hjernen? Somatosensorisk område Senter for sensorisk smerteoppfatning Kognitiv

Detaljer

Smertefysiologi. Definisjon. Smertetyper ulike inndelinger 27.02.2012. Petter Bogsti Manuellterapeut

Smertefysiologi. Definisjon. Smertetyper ulike inndelinger 27.02.2012. Petter Bogsti Manuellterapeut Smertefysiologi Petter Bogsti Manuellterapeut 1 Definisjon En ubehagelig sensorisk eller emosjonell opplevelse, som opptrer i sammenheng med vevsskade eller truende vevsskade, eller blir beskrevet som

Detaljer

23.10.2012. Smertebehandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Smerte. Paracetamol.

23.10.2012. Smertebehandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Smerte. Paracetamol. 23.10.2012 Medikamentgrupper Noen spesielle smertetyper Skjelett Nervesmerter r fra tarm behandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Inndeling Er en ubehagelig

Detaljer

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor Forebygging og lindring av smerte Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor DISPOSISJON Hvilke symptomer skal forebygges og behandles? Smerte Pustebesvær Kvalme

Detaljer

Enkel oversikt-smertefysiologi

Enkel oversikt-smertefysiologi Smertefysiologi Overlege Dr Med Lars Jørgen Rygh KSK/Seksjon for Smertebehandling og Pallisjon/OT-anestesi, HUS Novemberkurset 03.11.2014 kl 09:30-10:00 Enkel oversikt-smertefysiologi Transduksjon Transmisjon

Detaljer

Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter. Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO

Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter. Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO LAR-konferansen 2018 Bakgrunn Smerter, angst og søvnproblemer er vanlig forekommende tilstander

Detaljer

Vurdering, behandlingogoppfølgning avpasientermed langvarigesmerter

Vurdering, behandlingogoppfølgning avpasientermed langvarigesmerter Vurdering, behandlingogoppfølgning avpasientermed langvarigesmerter 1. Innledendekonsultasjon(er) og kommunikasjon 2. Ikke-medikamentellehåndterings- /behandlings-/oppfølgings-tiltak LedsagetavAnne (22)

Detaljer

Smertefysiologiske målinger klinisk nytte. Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt

Smertefysiologiske målinger klinisk nytte. Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Smertefysiologiske målinger klinisk nytte Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Avdeling for arbeidspsykologi

Detaljer

Evaluering av smerte hos barn

Evaluering av smerte hos barn Evaluering av smerte hos barn Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn Kari Sørensen, smertesykepleier Avdeling for Smertebehandling, OUS Smerter hos barn Behandlings og sykdoms relatert smerte

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Valg av medikamenter. Aslak Johansen Overlege Operasjons- og intensivklinikken Universitetssykehuset Nord-Norge

Valg av medikamenter. Aslak Johansen Overlege Operasjons- og intensivklinikken Universitetssykehuset Nord-Norge Valg av medikamenter Aslak Johansen Overlege Operasjons- og intensivklinikken Universitetssykehuset Nord-Norge Medikamentgrupper Ikke opioide analgetika Ikke opioide Paracetamol NSAID (non-steroide antiinflammatoriske

Detaljer

Refusjonsrapport Cymbalta til behandling av smerter ved perifer diabetisk nevropati hos voksne

Refusjonsrapport Cymbalta til behandling av smerter ved perifer diabetisk nevropati hos voksne Refusjonsrapport Cymbalta til behandling av smerter ved perifer diabetisk nevropati hos voksne 1 OPPSUMMERING Formål: Å vurdere forhåndsgodkjent refusjon for duloksetin (Cymbalta) etter forskrift av 28.

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

Akutt smerte Vurdering og behandling

Akutt smerte Vurdering og behandling Akutt smerte Vurdering og behandling Tone Høivik Postoperativ seksjon / Seksjon for smertebehandling og palliasjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2014 tone.hoivik@helse-bergen.no Nylig oppstått Lett

Detaljer

Hvordan snakke med pasienten om kroniske smerter?

Hvordan snakke med pasienten om kroniske smerter? Hvordan snakke med pasienten om kroniske smerter? Langvarige smerter 30 % av befolkningen angir moderate til sterke smerter (Breivik et al 2005) 40 % av trygdeutgiftene tilskrives smertetilstander Har

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Palliativ behandling av gamle

Palliativ behandling av gamle Palliativ behandling av gamle Toreir Bruun Wyller Professor/avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling Med store innspill fra Marit Jordhøy, Sykehuset Innlandet og Kompetansesenter for lindrende behandling

Detaljer

Bio-psyko-sosial forståelse av smerter

Bio-psyko-sosial forståelse av smerter Bio-psyko-sosial forståelse av smerter Silje Endresen Reme Smertepsykolog, Avd for smertebehandling, OUS Førsteamanuensis, Psykologisk Institutt, UiO William Minst én person hadde lest artikkelen min Sykefraværsdiagnoser

Detaljer

Målsetting for forelesningen. Hva er akutt smerte? Årsaker til akutt smerte. Akutt vs. kronisk smerte Acute pain Chronic pain Cancer pain

Målsetting for forelesningen. Hva er akutt smerte? Årsaker til akutt smerte. Akutt vs. kronisk smerte Acute pain Chronic pain Cancer pain Målsetting for forelesningen Akutt smerte Olav Magnus S. Fredheim Professor i anestesiologi/smertemedisin Nasjonalt kompetansesenter for sammensatte lidelser og Forskningsgruppe smerte og palliasjon, ISB,

Detaljer

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte

Detaljer

Veileder for behandling av akutt smerte hos voksne

Veileder for behandling av akutt smerte hos voksne Veileder for behandling av akutt smerte hos voksne Ansvarlig: Just Thoner Skrevet av: Thomas Hovind/Lena Danielsson/Aslak Johansen/Just Thoner, Smerteavdelingen, OPIN, UNN, Tromsø Sist revidert: 28. november

Detaljer

Nye utfordringer. 4 oppgaver i legemiddelgjennomgang

Nye utfordringer. 4 oppgaver i legemiddelgjennomgang Nye utfordringer. 4 oppgaver i legemiddelgjennomgang Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Spesialist i allmennmedisin - fastlege i 30 år Emnekurs i legemiddelbehandling Stavanger, 4. februar

Detaljer

Praktisk smertebehandling. Nidaroskongressen 24.10 2014 Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken

Praktisk smertebehandling. Nidaroskongressen 24.10 2014 Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken Praktisk smertebehandling Nidaroskongressen 24.10 2014 Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken 1 Typer smerter Hvilke utfordringer står vi og pasienten ovenfor? Somatiske Psykosomatiske

Detaljer

Vurdering og behandling av smerte ved kreft

Vurdering og behandling av smerte ved kreft Vurdering og behandling av smerte ved kreft Meysan Hurmuzlu Overlege, PhD Seksjon for smertebehandling og palliasjon Haukeland Universitetssykehus 05.11.2013 E-post: meysan.hurmuzlu@helse-bergen.no 1 Smerte

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Prinsipper for opioidbehandling av ikke-malign smerte. PMU-Primærmedisinsk uke 21. Oktober 2014 v/jan Kolflaath

Prinsipper for opioidbehandling av ikke-malign smerte. PMU-Primærmedisinsk uke 21. Oktober 2014 v/jan Kolflaath Prinsipper for opioidbehandling av ikke-malign smerte PMU-Primærmedisinsk uke 21. Oktober 2014 v/jan Kolflaath IS-2077: Veileder fra Helsedir Bruk av opioider i behandlingen av langvarige ikke-kreftrelaterte

Detaljer

Smerte og smertekartlegging

Smerte og smertekartlegging Smerte og smertekartlegging Hvorfor er det så vanskelig å vurdere smerte? Pasienter mangler hukommelse, språk, refleksjon og forventning Akutt vs. kronisk smerte (>90%) Pain avoidance effect Smerte i muskel-

Detaljer

Smertebehandling. Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet

Smertebehandling. Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet Smertebehandling Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet Medikamentell smertelindring Sykepleiers ansvar i forhold til medikamentell smertelindring Avgjøre om analgetika skal gis, og i så fall

Detaljer

Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.

Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Nociseptiv smerte: smerte pga direkte påvirkning av smertereseptorer Nevropatisk smerte: Skade/dysfunksjon i perifere eller sentrale deler av nervesystemet.

Detaljer

WHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol

WHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol Smertebehandling WHO smertetrapp 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol 3. Sentralt virkende: Sterke opioidermorfin, oksykodon, hydromorfon, fentanyl,

Detaljer

Hva er smerte? Lars Jørgen Rygh

Hva er smerte? Lars Jørgen Rygh Hva er smerte? Lars Jørgen Rygh https://www.youtube.com/watch?v=q_ihfq Gsj4s 6 smertemekanismer 1. Nociseptiv 2. Nevropatisk Nevropatisk smerte «Smerte forårsaket av en lesjon eller sykdom (disease)

Detaljer

Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast

Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast Definisjon av smerte Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som assosieres

Detaljer

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet

Detaljer

En biopsykososial forståelse av kroniske smerter

En biopsykososial forståelse av kroniske smerter En biopsykososial forståelse av kroniske smerter Hva er smerte? Hvordan forstår vi smerte i dag? Ulike typer smerte Hvordan kartlegge smerte? Faktorer som opprettholder smerte 1 Kroniske smerter 2 30 %

Detaljer

Diagnostikk og behandling av smerter

Diagnostikk og behandling av smerter Diagnostikk og behandling av smerter Hilde Roaldset Overlege palliativt team Spesialist anestesiologi, Nordisk Spesialistkurs palliativ medisin, Godkjent kompetanseområde palliativ medisin Smerter 40 50%

Detaljer

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Fagutviklingssykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital 11.Februar 2015 1 Hypotese Kneproteseopererte med høy grad av preoperativ

Detaljer

Smerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten

Smerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten Olav Magnus S. Fredheim Professor i anestesiologi/smertemedisin Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser, St. Olavs Hospital og Faggruppe

Detaljer

Ikke maligne smerter hos eldre/gamle. Renate Pettersen Geriatrisk seksjon, med. Avdeling LDS

Ikke maligne smerter hos eldre/gamle. Renate Pettersen Geriatrisk seksjon, med. Avdeling LDS Ikke maligne smerter hos eldre/gamle Renate Pettersen Geriatrisk seksjon, med. Avdeling LDS 31.10.2013 Disposisjon Definisjoner og kategorier Kartlegging Ikke demente demente Behandling Ikke medikamentell

Detaljer

Smertebehandling Lindring under midnattsol

Smertebehandling Lindring under midnattsol Smertebehandling Lindring under midnattsol 5. mai 2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark Hf Oversikt 1. Smertediagnostikk 2. Prinsipper for smertebehandling 1. Paracet 2. Morfinpreparater 3. Bivirkninger

Detaljer

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem

Detaljer

Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd

Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Kroniske smerter komplekse mekanismer enkelt Astrid Woodhouse forklart Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Norsk Kompetansesenter for Smerte og Sammensatte Lidelser (NKSL),

Detaljer

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 OPIATER Avdelingsoverlege Finn Johansen Rogaland A-senter Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? - Medikamenter

Detaljer

Evaluering av smerte hos barn

Evaluering av smerte hos barn Evaluering av smerte hos barn Solstrandseminaret Kari Sørensen Smertesykepleier/Høgskolelektor Avdeling for Smertebehandling, OUS/ Lovisenberg diakonale høgskole Smerter hos barn Behandlings og sykdoms

Detaljer

Komplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge. Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS

Komplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge. Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS Komplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS Ikke invasiv behandling av CRPS Benjamin R. Katholi hos barn og unge American

Detaljer

Om Multiple Osteokondromer (MO) Multiple Hereditære Exostoser (MHE)

Om Multiple Osteokondromer (MO) Multiple Hereditære Exostoser (MHE) Om Multiple Osteokondromer (MO) Multiple Hereditære Exostoser (MHE) Svein Fredwall, overlege, TRS 1 MO/MHE diagnostikk/genetikk Forekomst: ca 1:30.000 50.000 Autosomal dominant arvelig Diagnose: o baseres

Detaljer

Smerte og psykologi. Borrik Schjødt Seksjon smertebehandling og palliasjon 6. November 2017

Smerte og psykologi. Borrik Schjødt Seksjon smertebehandling og palliasjon 6. November 2017 Smerte og psykologi Borrik Schjødt Seksjon smertebehandling og palliasjon 6. November 2017 Smerte/ Plage Mestringsferdigheter Medikamenter Psykiske traumer/ tidligere belastninger Støtte. Familie, venner.

Detaljer

Endringer i HELFOs vedtak om refusjoner Petter C. Borchgrevink

Endringer i HELFOs vedtak om refusjoner Petter C. Borchgrevink Endringer i HELFOs vedtak om refusjoner Petter C. Borchgrevink 1 2 3 Mulig bakgrunn for omleggingen -Erfaringene fra de åtte første år med blåresept for analgetika -Ny Nasjonal faglig veileder for bruk

Detaljer

Hvordan smertebehandle og bedøve pasienter som får substitusjonsbehandling. Tone Høivik Smerteklinikken Kirurgisk Serviceklinikk HUS

Hvordan smertebehandle og bedøve pasienter som får substitusjonsbehandling. Tone Høivik Smerteklinikken Kirurgisk Serviceklinikk HUS Hvordan smertebehandle og bedøve pasienter som får substitusjonsbehandling Tone Høivik Smerteklinikken Kirurgisk Serviceklinikk HUS Opioidavhengige pasienter Rusmiddelmisbrukere Smerter ved kreft Kronisk

Detaljer

Smerter. Smertebehandling av kreftpasienter. Smerte. Smerteutredning

Smerter. Smertebehandling av kreftpasienter. Smerte. Smerteutredning Smertebehandling av kreftpasienter Hilde Roaldset Overlege palliativt team Spesialist anestesiologi, Nordisk Spesialistkurs palliativ medisin, Godkjent kompetanseområde palliativ medisin Smerter 40 50

Detaljer

PRAKTISK SMERTEBEHANDLING. Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS

PRAKTISK SMERTEBEHANDLING. Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS PRAKTISK SMERTEBEHANDLING Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS Kapittel om smertebehandling: Helhetlig vurdering av pasientens smerteproblem. Medikamentell behandling relateres til smerteintensitet,

Detaljer

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt

Detaljer

Palliativ smertebehandling Raymond Dokmo Lege, palliativt team NLSH Bodø Pasientkasus 78 år gammel mann Ca vesica urinaria 2007 Oktober -09 retrosternale smerter ved matinntak samt globusfølelse Gastroskopi

Detaljer

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et

Detaljer

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER TRENDER 50 PROSENT AV ALLE RESEPTBELAGTE MEDIKAMENTER TIL PERSONER OVER 65 ÅR ANTALL ELDRE OVER 80 ÅR DOBLES NESTE 20 ÅR HØY ALDER=POLYFARMASI KUNNSKAP UTVIKLES

Detaljer

Medikamentell behandling av alkoholavhengighet. Svein Skjøtskift, overlege Avdeling for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Medikamentell behandling av alkoholavhengighet. Svein Skjøtskift, overlege Avdeling for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Medikamentell behandling av alkoholavhengighet Svein Skjøtskift, overlege Avdeling for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Et bredt spekter av tiltak Medikamentell behandling av abstinens Medikamentell

Detaljer

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig

Detaljer

MOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?

MOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt? MOBID-2 Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt? MÅL 1. Pasienter med demens/kognitiv svikt skal sikres adekvat smertebehandling, basert på systematisk kartlegging. 2. Øke kompetanse

Detaljer

Medikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen

Medikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen Medikamentell behandling ved APSD Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen16.6.17 Hva er APSD? Agitasjon Apati For å vite hvor man skal, må man vite hvor man er. Ruths et al, IJGP 2012 Bruk av

Detaljer

WWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.

WWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Nociseptiv smerte: smerte pga direkte påvirkning av smertereseptorer Nevropatisk smerte: Skade/dysfunksjon i perifere eller sentrale deler av nervesystemet.

Detaljer

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale: Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs

Detaljer

Smerte og psykologi 03.11.2014. Borrik Schjødt - november 2014 1. Borrik Schjødt FAMILIE SMERTEATFERD KULTUR FØLELSE SMERTE NOCI- SEPSJON

Smerte og psykologi 03.11.2014. Borrik Schjødt - november 2014 1. Borrik Schjødt FAMILIE SMERTEATFERD KULTUR FØLELSE SMERTE NOCI- SEPSJON Smerte og psykologi Borrik Schjødt FAMILIE SMERTEATFERD KULTUR FØLELSE SMERTE ARBEID NOCI- SEPSJON NABOLAG Frida Kahlo: The broken column Ekskl. spesifikke sykdomsprosesser (perifer nevropati, kreftsmerte,

Detaljer

Bedøvelse av fisk. Inger Hilde Zahl (PhD)

Bedøvelse av fisk. Inger Hilde Zahl (PhD) Bedøvelse av fisk Inger Hilde Zahl (PhD) Bedøvelse av fisk Bedøvelse komponenter Stress og smerte Faktorer viktige for effekt Store variasjoner mellom arter Store variasjoner innen arter Bedøvelsesmidler

Detaljer

Har psykologisk status betydning for resultatet etter kneprotesekirurgi?

Har psykologisk status betydning for resultatet etter kneprotesekirurgi? Har psykologisk status betydning for resultatet etter kneprotesekirurgi? Maren Falch Lindberg - PhD/Postdoktor Kirurgisk klinikk Forskningsdagen 23.11.18 Kneprotese Utføres ved fremskreden primær eller

Detaljer

Å leve med langvarig smerte. ACT modellen Henrik Børsting Jacobsen

Å leve med langvarig smerte. ACT modellen Henrik Børsting Jacobsen Å leve med langvarig smerte ACT modellen Henrik Børsting Jacobsen Definisjonen av smerte IASP: En ubehagelig sensorisk eller følelsesmessig opplevelse assosiert med faktisk eller potensiell vevsskade,

Detaljer

Innelukket i smerte og utestengt fra verden. Om smerte i et eksistensielt perspektiv.

Innelukket i smerte og utestengt fra verden. Om smerte i et eksistensielt perspektiv. Innelukket i smerte og utestengt fra verden. Om smerte i et eksistensielt perspektiv. Finn Nortvedt. Førsteamanuensis/Dr F Philos. Høyskolen H i Oslo. Avdeling for Sykepleierutdanning. Finn.nortvedt@su.hio.no

Detaljer

Behandling av depresjon i primær og spesialist helsetjenesten

Behandling av depresjon i primær og spesialist helsetjenesten Torfinn Lødøen Gaarden, Overlege, Phd stipendiat, Alderspsykiatrisk avd. Depresjon hos eldre Behandling av depresjon i primær og spesialist helsetjenesten Kontaktmøte for leger Diakonhjemmet Sykehus 20.4.2017

Detaljer

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Overskrifter Hovedpunkt Årsaksforhold. Sårbarhet, stress og vedlikehald Sensitivisering,

Detaljer

SMERTER HOS KREFTSYKE

SMERTER HOS KREFTSYKE SMERTER HOS KREFTSYKE Vurdering & medikamentell behandling Sebastian von Hofacker, Mai 2016 Smerteved kreft 80% av pasienter med langtkommen utbredt sykdom har behandlingstrengende smerte ofte lokalisert

Detaljer

Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus DDD/1000 ib./år 100 90 Hypnotica og sedativa (inkl. z-hypnotica)/antiepileptica

Detaljer

«Når sjela plager kroppen»

«Når sjela plager kroppen» «Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20

Detaljer

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Medisinsk avdeling - Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin fastlege

Detaljer

Grunnleggande psykologiske omgrep og relasjon til smerte

Grunnleggande psykologiske omgrep og relasjon til smerte Grunnleggande psykologiske omgrep og relasjon til smerte Tormod Landmark Psykologspesialist, ph.d. Avdeling for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olavs Hospital Smerte Psykologiske ombreg Persepsjon

Detaljer

Begreper og smertefysiologi Hva bør almenpraktikeren vite om smertefysiologi?

Begreper og smertefysiologi Hva bør almenpraktikeren vite om smertefysiologi? Begreper og smertefysiologi Hva bør almenpraktikeren vite om smertefysiologi? Audun Stubhaug Avdelingsleder, professor dr. med., Avd for smertebehandling, OUS Plastisitet Individuell variasjon Almen observasjon:

Detaljer

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig

Detaljer

Smerter hos eldre. Forekomst Kroniske smerter over halvparten av hjemmeboende eldre Ca 60-80% som bor i sykehjem Ca 50% av de som legges inn i sykehus

Smerter hos eldre. Forekomst Kroniske smerter over halvparten av hjemmeboende eldre Ca 60-80% som bor i sykehjem Ca 50% av de som legges inn i sykehus Behandling av smertetilstander hos eldre og spesielt de som lider av demens Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St Olavs hospital Smerter hos eldre Forekomst Kroniske smerter over

Detaljer

Klinisk kommunikasjon

Klinisk kommunikasjon Klinisk kommunikasjon Mekanismer, sammenhenger og betydning for klinisk praksis Henrik Børsting Jacobsen Skulder pasient Fra Gjengangerne Jacobsen & Jacobsen 2017 Fors & Jacobsen et al., 2014 Fra Gjengangerne

Detaljer

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12

Detaljer

Fibromyalgi/widespread pain; Hvordan forstå og behandle fibromyalgi og kroniske muskelsmerter

Fibromyalgi/widespread pain; Hvordan forstå og behandle fibromyalgi og kroniske muskelsmerter Fibromyalgi/widespread pain; Hvordan forstå og behandle fibromyalgi og kroniske muskelsmerter Hilde Berner Hammer Ass. avd.overlege, dr.med, Revmatologisk avd, Diakonhjemmet sykehus Smerte (def. IASP):

Detaljer

Langvarige smerter ikke maligne Audun Stubhaug, avd.leder, professor Avd. for smertebehandling, OUS

Langvarige smerter ikke maligne Audun Stubhaug, avd.leder, professor Avd. for smertebehandling, OUS Langvarige smerter ikke maligne Audun Stubhaug, avd.leder, professor Avd. for smertebehandling, OUS Prevalens av kronisk smerte i Norge Kilde Definisjon Prevalens Kommentarer Rustøen et al., Eur J Pain

Detaljer

KOGNITIV TERAPI I REHABILITERING AV SMERTEPASIENTER

KOGNITIV TERAPI I REHABILITERING AV SMERTEPASIENTER KOGNITIV TERAPI I REHABILITERING AV SMERTEPASIENTER NSH- konferanse 01 Juni 2010 Danielle Wright Psykolog Oversikt Hva er kognitiv terapi? Hva er smerte? Hvordan spiller psykologiske faktorer inn ved langvarig

Detaljer

Benzodiazepiner til nytte og besvær. Tom Vøyvik Spesialist i rus-og avhengighetsmedisin Spesialist i allmennmedisin

Benzodiazepiner til nytte og besvær. Tom Vøyvik Spesialist i rus-og avhengighetsmedisin Spesialist i allmennmedisin Benzodiazepiner til nytte og besvær Tom Vøyvik Spesialist i rus-og avhengighetsmedisin Spesialist i allmennmedisin Middel Salgsnavn Dosering EKV Indikasjon t Benzodiazepinlignende legemidler registrert

Detaljer

Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens?

Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Sverre Bergh Forsker/post doc Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva skal dere få vite

Detaljer

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom

Detaljer

Akutt smerte Vurdering og behandling

Akutt smerte Vurdering og behandling Akutt smerte Vurdering og behandling Tone Høivik Postoperativ seksjon / Seksjon for smertebehandling og palliasjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2016 tone.hoivik@helse-bergen.no Nylig oppstått Lett

Detaljer

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong» SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON

Detaljer

Polyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger

Polyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger Polyfarmasi og eldre Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar 2018 Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger Hva er polyfarmasi? Begrepet polyfarmasi: Samtidig bruk av mange

Detaljer

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 82 år gammel

Detaljer

algoritmer Harriet Haukeland

algoritmer Harriet Haukeland algoritmer Harriet Haukeland EKVIVALENTE DOSER KONVERTERINGSTABELL Tabellen må kun brukes for konverteringer til morfin / oksykodon (ved feil bruk: fare for overdosering!) Fentanyl depotplaster (transdermalt

Detaljer

Smerte og psykologi. Borrik Schjødt

Smerte og psykologi. Borrik Schjødt Smerte og psykologi Borrik Schjødt FAMILIE SMERTEATFERD KULTUR FØLELSE SMERTE ARBEID NOCI- SEPSJON NABOLAG Verstefallstenking Catastrophizing during painful stimulation contributes to more intense pain

Detaljer