M ØKOKYST delprogram Norskehavet Sør (II) Årsrapport 2017

Transkript

1 M ØKOKYST delprogram Norskehavet Sør (II) Årsrapport 2017 UTARBEIDET AV: NIVA

2 KOLOFON Utførende institusjon (institusjonen er ansvarlig for rapportens innhold): NIVA Oppdragstakers prosjektansvarlig Camilla With Fagerli Kontaktperson i Miljødirektoratet Karen Fjøsne M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer M Utgiver Miljødirektoratet Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Forfatter(e) Camilla W. Fagerli, André Staalstrøm, Hilde C. Trannum, Janne K. Gitmark, Wenche Eikrem Tittel norsk og engelsk ØKOKYST DP Norskehavet Sør (II). Årsrapport ØKOKYST DP Norskehavet Sør (II) report. Sammendrag summary Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" har til hensikt å overvåke miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten i henhold til vannforskriften. Delprogram Norskehavet Sør (II) omfatter 20 vannforekomster innenfor områdene Trondheimsfjorden/Fosen, Namsfjorden og Helgeland. Vannforekomst Korsfjorden oppnår kun «moderat» tilstand mens de andre undersøkte vannforekomstene i DP Norskehavet Sør (II) oppnår miljømålet om minimum «god» tilstand. The monitoring program "Ecosystem Monitoring in Coastal Water - ØKOKYST" aims at monitoring the environmental status in selected areas along the Norwegian coast according to vannforskriften (the Water Framework Directive). Subprogram Norskehavet Sør (II) includes 20 water bodies within the areas Trondheimsfjorden/Fosen, Namsfjorden and Helgeland. The overall condition in Korsfjorden were moderate while the overall condition in all the other waterbodies in DP Norskehavet Sør (II) obtain good or very good condition. 4 emneord 4 subject words Vannforskriften, miljøtilstand, næringssalter, Water Framework Directive, environmental biomangfold status, nutrients, biodiversity Forsidefoto Janne K. Gitmark

3 Forord ØKOKYST delprogram Norskehavet Sør (II) Årsrapport 2017 ØKOKYST delprogram Norskehavet Sør (II) er del av det nasjonale overvåkingsprogframmet Økosystemovervåking i kystvann ØKOKYST, som i dag inkluderer ti delprogrammer som samlet representerer alle økoregioner langs norskekysten. Overvåkingen skal innhente kunnskap om viktige økosystemer og arter, og fange opp uønskede påvirkninger av næringssalter og partikler på et tidlig stadium. Programmet omfatter undersøkelser av biologiske forhold (hardbunn, bløtbunn og planteplankton) og fysisk-kjemiske støtteparametere (næringssalter, oksygen, siktdyp, temperatur og saltholdighet). Støtteparameterne overvåkes på et stasjonsnett knyttet til den biologiske overvåkningen. Overvåkingen er rullerende, hvilket innebærer at undersøkelser på hardbunn og bløtbunn gjennomføres hvert tredje år, mens pelagisk prøvetaking finner sted hvert år. NIVA har ansvaret for å utføre overvåkingsprogrammet ØKOKYST Norskehavet Sør. Delprogrammet dekker den nordlige delen av økoregion Norskehavet Sør og omfatter områdene Trondheimsfjorden/Fosen, Namsfjorden og Helgeland. Flere av stasjonene som inngår i delprogrammet har tidligere vært overvåket i tidligere kystovervåkingsprogrammer (ØKOKYST Helgeland, Nordland og Trøndelag, samt basisovervåking av Trøndelag). Følgende personer har vært av stor betydning for gjennomføringen av overvåkingsprogrammet og alle takkes for sitt bidrag: Hardbunn: Janne Kim Gitmark (feltarbeid, identifisering av makroalger, beregning av indekser), Mats Walday (kvalitetssikring hardbunnsrapportering), Camilla With Fagerli (programansvarlig, fagansvarlig hardbunn, redaktør) Bløtbunn: Hilde C. Trannum (fagansvarlig, feltarbeid, rapportering), Gunhild Borgersen (identifisering av børstemark, beregning av indekser, kvalitetssikring av klassifisering og vurderinger/fortolkninger), Jarle Håvardstun (feltarbeid), Siri Røang Moy (sortering), Tage Bratud (sortering), Jesper Hansen (identifisering av muslinger, Akvaplan-niva AS). Hans P. Mannvik (identifisering av pigghuder, Akvaplan-niva AS), krepsdyr (Rune Palerud, Akvaplan-niva AS) og «varia» (Thomas Hansen, Akvaplan-niva AS) og Eivind Oug (kvalitetssikring bløtbunnsrapportering) Hydrografi/kjemi/plankton: André Staalstrøm (fagansvarlig, feltarbeid, rapportering), Anna Birgitta Ledang (koordinator hydrografi, kvalitetssikring analyseresultater), Magne Auren (feltinnasamling), Nasir Elshaikh og Vidar Strøm (feltinnsamling, Aqua Kompetanse), Wenche Eikrem (planteplankton, rapportering), Anette Engesmo (telling og identifisering av planktonalger), Marit Norli (FerryBox data), Kai Sørensen (kvalitetssikring hydrografirapportering) Kjemi: Tina Bryntesen Ansvarlig for fartøy i Helgeland: Runar Jostein Omnø, SNO Datahåndtering: Jens Vedal Diverse prosjektbistand: Lise Tveiten Kvalitetssikring av hovedrapport: Mats Walday Forskningsparken, mars 2018 Camilla With Fagerli Forsker, NIVA og programansvarlig ØKOKYST Norskehavet Sør (II)

4 Innhold ØKOKYST delprogram Norskehavet Sør (II) Årsrapport Om Økokyst Sammendrag Summary Områdebeskrivelse Metodikk Biologiske kvalitetselementer (BKE) Makroalger Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Forekomst av alger og dyr Droppkameraundersøkelser Bløtbunnsfauna Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Utvikling over tid Planteplankton Klassegrenser og EQR-verdier Utvikling over tid Ferrybox Støtteparametere Næringssalter Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Siktdyp Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Oksygen Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Hydrografi/-kjemi Variasjon i siktdyp Fysiske forhold Næringssalter Total suspendert materiale (TSM) Utvikling over tid... 61

5 7. Konklusjon og samlet vurdering Referanser Vedlegg Makroalger Bløtbunnsfauna Støtteparametere Hydrografi/kjemi/plankton... 86

6 1. Om Økokyst Overvåkningsprogrammet "Økosystemovervåking i kystvann (ØKOKYST)" har som mål å overvåke økosystemer i kyst og fjordområder, og skal avdekke hvordan disse påvirkes av tilførsler av næringssalter og organisk materiale, og langsiktige klimaendringer. Vannforskriften med tilhørende veileder for klassifisering av miljøtilstand i vann er premissleverandør for dette overvåkingsprogrammet. ØKOKYST består av ni delprogrammer (DP) som alle er inndelt etter økoregioner, mens et nytt DP "Norskehavet Nord (III)" blir det tiende delprogrammet med oppstart i Overvåking har i de fleste av de ni DPene pågått siden 2013, og i enkelte DPer har det pågått overvåking helt siden 1990 (mer informasjon om ØKOKYST finnes her.) I alle delprogrammer inngår undersøkelser på hardbunn, bløtbunn og i vannmassene. I noen av delprogrammene gjøres det i tillegg undersøkelser av ålegress og plante- og dyreplankton (artssammensetning). Undersøkelsene på hardbunn og bløtbunn rullerer oftest med prøvetaking hvert tredje år. Hydrografistasjonene har vanligvis årlige gjentak. Omfanget av ØKOKYST programmet fremgår av Tabell 1. 1

7 Tabell 1. ØKOKYST. Kvalitetselementer i grunnprogrammene og gjentaksfrekvens. X= undersøkelsen skal utføres. Blank = år uten undersøkelse. Delprogram Type undersøkelse Skagerrak Hydrografi/kjemi X X X X Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (MSMDI) Makrofauna (hardbunn) X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X Klima Hydrografi/kjemi X X X X Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / X X / X X / X X / X Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) Makroalger (MSMDI) X X X Ålegress X (X) (X) (X) Makroevertebrater (bløtbunn) X X X Nordsjøen Sør Hydrografi/kjemi X X X X Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X Nordsjøen Nord Hydrografi/kjemi X X X X Norskehavet Sør (I) Norskehavet Sør (II) Norskehavet Nord (I) Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X X Hydrografi/kjemi X X X X Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X X Hydrografi/kjemi X X X X Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X Hydrografi/kjemi X X X X Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X Norskehavet Hydrografi/kjemi X X X X Nord (II) Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X Norskehavet Hydrografi/kjemi X X X Nord (III) Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X Barentshavet Hydrografi/kjemi X X X X Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) Makroevertebrater (bløtbunn) X X X 2

8 2. Sammendrag ØKOKYST delprogram Norskehavet Sør (II) Årsrapport 2017 Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" har til hensikt å overvåke miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten i henhold til vannforskriften. Programmet omfatter undersøkelser av biologiske forhold (hardbunn, bløtbunn og planteplankton) og fysisk-kjemiske parametere (næringssalter, oksygen, siktdyp, temperatur og saltholdighet). Den foreliggende rapporten omhandler resultatene fra delprogrammet Norskehavet Sør (II), som omfatter områdene Trondheimsfjorden/Fosen, Namsfjorden og Helgeland. Trondheimsfjorden/Fosen og Helgeland er også overvåket tidligere gjennom programmene ØKOKYST Trøndelag og ØKOKYST Helgeland, mens Namsfjorden er ny i Tilstanden til vannforekomstene i undersøkelsesområdet varierte fra «moderat» til «svært god» i 2017 (Tabell 2) og bortsett fra vannforekomst Korsfjorden oppnår alle vannforekomstene i DP Norskehavet Sør (II) miljømålet om minimum «god» tilstand. For vannforekomst Korsfjorden oppnås kun «moderat» tilstand og det er det biologiske kvalitetselementet planteplankton som er utslagsgivende for den samlede tilstanden. Det må her merkes at klassifiseringen kun baserer seg på én pelagisk stasjon i vannforekomsten (stasjonen VT42). Hardbunnstasjonene hadde friske fjæresamfunn og fjæreindeksen viste «god» til «svært god» økologisk tilstand ved alle stasjonene. Hardbunnstasjonene i Vega-området hadde artsrike fjæresamfunn og delparameteren «sum antall alger» viste «god» tilstand ved de fire undersøkte stasjonene. I Trondheimsfjorden/Fosen og Namsfjorden viste imidlertid flere av stasjonene «moderat» tilstand for denne delparameteren og tyder på lav artsdiversitet ved fem av syv lokaliteter i disse områdene (HR158, HR156, HR112, HR115 og HT58). Kvalitetselementet bløtbunnsfauna viste «svært god» tilstand på seks av de sju undersøkte stasjonene, og «god» på den siste (BT77 Stjørdalsfjorden). Selv om det på noen av stasjonene var innslag av tolerante arter, var tetthetene beskjedne, stasjonene viste høyt biomangfold og var generelt upåvirket av organisk belastning. Tilstanden på hver enkelt stasjon er også vist på kartet i Figur 1. 3

9 Tabell 2. Tilstandsvurdering av vannforekomster i delprogram Norskehavet Sør (II). Farge indikerer tilstandsklasse basert på neqrverdi pr stasjon og kvalitetselement. Samlet vurdering er basert på dårligste kvalitetselement. Stasjonsnummer er gitt i tabellen. Skraverte felt betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering (i dette tilfellet kun ett års data). Vannforekomst Vanntype Samlet tilstand Stasjoner og tilstandsklassifisering per kvalitetselement Tilstandsklasser Makroalger Bløtbunnsfauna Planteplankton Støtteparametere I. Svært god Trondheimsfjorden - Levanger Trondheimsfjorden - Trondheim Linesfjorden H3 II HT57 RSLA/RSL neqr (stasjon) Chl a II. God III. Moderat H3 I HT58 IV. Dårlig H2 II HR112 Skråfjorden H3 II HR115 Namsfjorden H4 II HR156 HR157 HR158 BR114 VR52 VR52 Husværfjorden H2 II HT69 Søråsværfjorden H2 II HT70 Flovær H1 II HR60 HR61 Floholmen H1 I BT14 Vefsnfjorden - ytre H3 I BT11 Skjørafjorden H2 I BR66 Skråfjorden H3 I BR69 Frohavet sør H1 I BR65 Stjørdalsfjorden H3 II BT77 Vegafjorden - Ylvingen H2 II VR31 VR31 Korsfjorden H4 III VT42 VT42 Frohavet H1 II VT80* VT80* Trondheimsleia - Hemnskjela - Sør H2 II VT23* VT23* Trondheimsfjorden - Agdenes H3 II VT45* VT45* Trondheimsfjorden - Trondheim H3 II VT22* VT22* *Ferrybox-stasjon V. Svært dårlig 4

10 Figur 1. Tilstandsvurdering basert på biologiske kvalitetselementer og vannkjemiske støtteparametere per stasjon i delprogram Norskehavet Sør (II). Det foreligger ikke tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering for planteplankton og støtteparametere ved stasjonene VR52, VT80, VT23, VT45 og VT22 og tilstandsklassen presentert for disse stasjonene er kun tentativ. per stasjon i delprogram XX. 5

11 2.1 Summary The monitoring program "Ecosystem Monitoring in Coastal Water - ØKOKYST" aims at monitoring the environmental status in selected areas along the Norwegian coast in accordance to the Water Framework Directive. The program includes sampling of biological communities (hard bottom, soft bottom and phytoplankton) and supporting elements (nutrients, oxygen, Secchi-depth, temperature and salinity). This report presents the results from sub-program Norskehavet Sør (II), which includes the areas Trondheimsfjorden/Fosen, Namsfjorden and Helgeland. Monitoring of Trondheimsfjorden/Fosen and Helgeland has earlier been covered through the programs ØKOKYST Trøndelag and ØKOKYST Helgeland, while monitoring of the Namsfjord area was new in Based on the biological quality elements (BQE) phytoplankton, macroalgae (RSLA) and soft bottom fauna in combination with the supporting elements, the overall condition of the water bodies ranged from "moderate" to "very good" in 2017 (Tabell 2). The water body Korsfjorden obtained "moderate" condition based on the biological quality element phytoplankton. It should be noted that classification is based only on one pelagic station in this water body (VT42). Based on the biological quality elements soft bottom fauna and macroalgae (RSL / RSLA), all stations obtain "good" or "very good" condition. High algal diversity was recorded at the four tidal stations in the Vega area. The stations obtained a good condition for the parameter number of algal species. However, in the Trondheimsfjorden/Fosen and the Namsfjorden area, five out of seven stations (HR158, HR156, HR112, HR115 og HT58) only obtained a moderate score for this parameter, indicating a low species diversity at these locations. Six of the seven stations included in the program obtained very good condition for the quality element soft bottom fauna, while BT77 Stjørdalsfjord obtained a good condition. Tolerant species were present at several stations but with moderate densities. High species diversity was found at all stations, indicating low impact from organic loading. The condition of each station is also shown on the map in Figur 1. 6

12 3. Områdebeskrivelse ØKOKYST delprogram Norskehavet Sør (II) Årsrapport 2017 ØKOKYST delprogram Norskehavet Sør (II) spenner over et langstrakt geografisk areal og omfatter områdene Trondheimsfjorden/Fosen, Namsfjorden og Helgeland. Delprogrammet tilhører økoregion H Norskehavet Sør (kart over økoregioner er gitt i Figur 2). Kyststrekningen er variert med innskjæringer av fjordarmer i øst og med klynger av øyer, holmer og skjær ut mot kysten i vest. Mens Fosenområdet er lokalisert mot eksponert kyst og med korte fjordarmer inn fra kysten, er Trondheimsfjorden og Namsfjorden lange og relativt dype fjorder med store vassdrag som drenerer ut til fjordsystemene og bidrar med betydelig tilførsel av ferskvann til resipientene. Fra indre til ytre del av Trondheimsfjorden nevnes Steinkjerelva, Verdalselva og Stjørdalselva som de største. Nord-Trøndelags største elv, Namsen, har sitt utløp i Namsfjorden. Den nordlige delen av delprogrammet omfatter området rundt og nord for Vega på Helgelandskysten hvor kystområdet er preget av vidstrakte, grunne strandflater med et omfangsrikt nettverk av øyer, holmer og skjær. Kyststrekningen i ØKOKYST delprogram Norskehavet Sør (II) har gjennomgått storskala biologiske endringer i løpet av de siste 50 årene. Store oppblomstringer av kråkeboller tidlig på 70-tallet førte til masseødeleggelse av artsrike tareskoger langs kysten. Det pågår nå en gjenvekst av tareskog i tidligere nedbeitede områder, men fortsatt er nordlige deler av kystområdet og enkelte fjorder stedvis preget av høye tettheter av kråkeboller og sjøbunn uten algevegetasjon. ØKOKYST Norskehavet Sør (II) omfatter 11 hardbunnstasjoner som er lokalisert i vanntypene H1 Eksponert kyst (HR60 Slåttøya og HR61 Arenholmen ved Vega på Helgeland), H2 Moderat eksponert kyst (HR112 Herfjord i Fosen og HT69 Skråfjord og HT70 Ørnøya ved Sandnessjøen på Helgeland), H3 Beskyttet kyst/fjord (HT58 Folafoten og HR115 Tårneset i Trondheimsfjorden og HT57 Skomakaren i Skråfjorden, Fosen) og H4 Ferskvannpåvirket fjord (HR156 Broemsneset, HR157 Yttergåsøya og HR158 Ledangholman i Namsfjorden). En oversikt over de forskjellige vanntypene er vist i Tabell 3. Sju bløtbunnstasjoner inngår i programmet. Stasjonene i Trondheim/Fosen området ligger i vanntype H3 Beskyttet kyst/fjord (BT77 Stjørdalsfjorden, BR69 Jønnesholmen), H2 (BR66 Skjørafjord) og H1 Eksponert kyst (BR65 Trøndelag ytre). I Namsfjorden inngår én stasjon; BR114 Broemsneset, med vanntype H4 Ferskvannpåvirket fjord. På Helgeland er to bløtbunnstasjoner lokalisert i henholdsvis vanntype H3 Beskyttet kyst/fjord (BT11 Vefsenfjorden) og H1 Eksponert kyst (BT14 Floholmane). Tre hydrografistasjoner inngår i programmet og disse er lokalisert i vanntypene H4 Ferskvannspåvirket beskyttet fjord (VT42 Korsfjorden i Trondheimsfjorden og VR52 Broemsneset i Namsenfjorden) og H2 Moderat eksponert kyst/fjord (VR31 Tilremsfjorden i området Vegafjorden-Ylvingen). Stasjonene VT42 og VR52 befinner seg i influensområdene til store elver (Figur 3). VT42 Korsfjorden blir påvirket av både Orkla og Gaula. VR52 Broemsneset i Namsfjorden blir påvirket av Namsen. VR31 er plassert utenfor influensområdet til elveavrenningen. Vanndybden på stasjon VR31 er ca. 260 m, men bunnen skråner en del i dette området, og et lite avvik i posisjon kan gi stort utslag på vanndybden. Det dypeste bassenget i området er litt lenger sør med et vanndyp på ca. 440 m. Det er et terskeldyp på ca. 200 m et stykke sør for øygruppa rundt Kversteinen i posisjon 65,46 N; Ø. Vanndybden på stasjon VR52 er ca. 330 m. Det er et terskeldyp på ca. 210 m ved utløpet av Namsenfjorden. Vanndybden på stasjon VT42 er på litt over 450 m og har fri forbindelse med Trondheimsfjorden. 7

13 Figur 2. Oversikt over økoregioner og vanntyper i kystvann (veileder 02:2013 rev 15: Klassifisering av miljøtilstand i vann). 8

14 Tabell 3. Vanntyper i økoregion Norskehavet Sør. Uthevet skrift angir viktige faktorer. Saltholdigheten gjelder for de øverste 10 m av vannsøylen. (Kilde: Tabell 3.9 i Veileder 02:2013-rev15: Klassifisering av miljøtilstand i vann). Vanntyper Tidevann (m) Dyp (m) Saltholdighet (øvre 10m) Bølgeeksponering Vertikal miksing Oppholdstid i bunnvann Strømhastighet (knop) H1- Åpen eksponert kyst 1 >30 >30 Høy Blandet Dager 1-3 H2- Moderat eksponert 1 >30 >30 Moderat Blandet Dager 1-3 H3- Beskyttet kyst/fjord 1 >30 >30 Beskyttet Delvis blandet Dager til uker <1-3 H4- Ferskvannspåvirket beskyttet fjord 1 > Beskyttet Delvis blandet Dager til uker <1-3 H5- Sterkt ferskvanns-påvirket 1 >< Beskyttet Lagdelt Dager til uker <1-3 H6- Naturlig oksygenfattig fjord 1 ><30 Ubestemt Beskyttet Lagdelt Måneder til år <1 H7- Strømrike sund 1 ><30 Ubestemt H8- Særegne vannforekomster 1 ><30 Ubestemt Ubestemt Blandet Ubestemt Ubestemt <Dag >3 Ubestemt Ubestemt 9

15 Figur 3. Saltholdigheten i overflatelaget i en flomsituasjon basert på modellresultater fra den norske kystmodellen (Albretsen et al., 2011). De tre hydrografistasjonene er markert med svarte prikker. Vannføringen i de største elevene er markert på figuren. Stasjonene som inngår i ØKOKYST programmene er inndelt i et referansenettverk og et trendnettverk hvor referansestasjonene er lokalisert i områder med minst mulig påvirkning fra menneskelig aktivitet mens trendstasjonene er plassert i områder som er diffust påvirket av menneskelig aktivitet. Tabell 4 gir detaljer for stasjonene som inngår i ØKOKYST delprogram Norskehavet Sør (II). 10

16 Tabell 4. Stasjoner i ØKOKYST delprogram Norskehavet Sør (II). Stasjonskode VT = vannstasjon (trend), HT = hardbunn (trend), HR = hardbunn (referanse) og BT = bløtbunn (trend), BR=bløtbunn (referanse). Frekvens viser antall prøvetakinger i 2017-programmet (februar 2017-november 2017). Det ble foretatt en ekstra prøvetaking av vannstasjonene hhv. vår og høst for å bedre dekke oppblomstringstoppene av planteplankton. St nr Stasjonsnavn Område Vanntype Prøvedyp/ stasjonsdyp (m) Frekvens POS: N (WGS84) POS: Ø (WGS84) VR31 Tilremsfjorden Vegafjorden - Ylvingen H * 65, ,2354 VR52 Broemsneset Namsfjorden H * 64,47 11,31 VT42 Korsfjorden Korsfjorden H * 63, ,014 VT80** Djupfest Frohavet H ,7654 9,52296 VT23** Trondheimsleia Trondheimsleia - Hemnskjela - Sør H ,4574 8,85324 VT45** Valset Trondheimsfjorden - Agdenes H ,6501 9,77012 VT22** Biologisk Stasjon Trondheimsfjorden - Trondheim H ,46 10,3 BT14 Floholmane Floholmen H , ,8774 BT11 Vefsenfjorden Vefsnfjorden - ytre H , ,68217 BR114 Broemsneset Namsfjorden H , ,30968 BR66 Skjørafjord Skjørafjorden H , ,12156 BR69 Skråfjord Skråfjorden H , , BR65 Trøndelag ytre Frohavet sør H , , BT77 Stjørdalsfjorden Stjørdalsfjorden H , ,81598 HT70 Ørnøya Søråsværfjorden H2 30 m*** 1 66, ,2803 HT69 Jønnesholmen Husværfjorden H2 30 m*** 1 66, ,2463 HR61 Arenholmen Flovær H1 30 m*** 1 65, ,7696 HR60 Slåttøya Flovær H1 30 m*** 1 65,69 11,7834 HR158 Ledangholman Namsfjorden H4 30 m*** 1 64, ,1279 HR157 Yttergåsøya Namsfjorden H4 30 m*** 1 64, ,3571 HR156 Broemsneset Namsfjorden H4 30 m*** 1 64, ,3108 HR112 Herfjord Linesfjorden H2 30 m*** 1 64, ,016 HR115 Tårneset Skråfjorden H3 30 m*** 1 63,9523 9,9783 HT58 Folafoten Trondheimsfjorden - Trondheim H3 30 m*** 1 63, ,2275 HT57 Skomakaren Trondheimsfjorden - Levanger * Perioden februar-november 2017 (2x pr. mnd. i april og september) ** Ferrybox-stasjon *** Det ble foretatt droppkameraundersøkelser i tillegg til undersøkelser av fjæresonen H3 30 m*** 1 63, ,

17 4. Metodikk ØKOKYST delprogram Norskehavet Sør (II) Årsrapport 2017 Innsamling, opparbeiding og analyse av biologiske kvalitetselementer og deres støtteparametere følger standarder og akkrediterte metoder (der det er utarbeidet). En oversikt over kvalitetselementer som inngår i delprogrammet, samt metodikk som er benyttet for å undersøke disse er gitt i Tabell 5 og Tabell 6 for hhv. makroalger/bløtbunnsfauna og hydrografi. Hardbunnssamfunn 11 hardbunnstasjoner ble undersøkt i august og september På stasjonene ble det foretatt registrering av makroskopiske (>1 mm) alger og dyr i fjæresonen og ned til øvre del av sjøsonen i henhold til retningslinjer beskrevet i Veilederen (02:2013 revidert 2015). Undersøkelsen ble utført ved snorkling. Ved hver stasjon ble 10 meter av strandlinjen undersøkt. Fastsittende makroalger og fastsittende/langsomt bevegelige dyr ble mengdebestemt etter en semikvantitativ 6-delt skala basert på organismenes forekomst/prosentvise dekningsgrad: 1 = enkeltfunn 2 = spredt forekomst (>0 10 %) 3 = frekvent forekomst (10 25 %) 4 = vanlig forekomst (25 50 %) 5 = betydelig forekomst (50 75 %) 6 = dominerende forekomst ( %) De organismene som ikke kunne identifiseres i felt ble senere undersøkt under lupe/mikroskop. Stasjonenes karakteristika (habitattyper og nøkkelarter med f. eks stor utbredelse eller beiteeffekt) ble registrert på et skjema for verdisetting av fjæra iht. Veileder 02:2013 rev Det ble tatt oversiktsbilder av alle stasjoner og i tillegg ble karakteristiske trekk ved fjæresonen dokumentert med undervannsfoto. Det kan forekomme misforhold mellom den økologiske tilstanden i fjæresonen og de biologiske forholdene dypere i sjøsonen som ikke fremkommer av fjæresoneundersøkelser. En ny todelt kombinasjonsindeks for makroalger er derfor under utvikling, hvor droppkamera-undersøkelser av sjøsonen benyttes som et supplement til fjæresoneundersøkelser (RSL/RSLA) for å kunne avdekke biologiske forhold og eventuelle tilstandsendringer nedenfor fjæresonen. Undersøkelsesmetoden ble testet ut på hardbunnstasjonene under årets ØKOKYST-program. Ved hver stasjon ble det utført registreringer langs droppkameratransekter innenfor en 200 meter radius av fjæresonestasjonen. Droppkameraundersøkelsene ble utført med tre replikate transekter på hver stasjon. Startpunktet for transektene ble lagt til et dyp større enn nedre voksegrense for opprette rødalger (>30 meter) gitt at det var tilstrekkelig dyp i nærheten av fjæresonestasjonen. I transektene ble følgende 3 parametere undersøkt: 1. Nedre voksedyp for stortare 2. Nedre voksedyp for opprette rødalger 3. Dybdeutbredelse av masseforekomster (> 50 % dekning) av trådformede alger 12

18 Det ble tatt GPS-posisjon i start- og stopp-punkt for hvert transekt og ved observasjoner som ble registrert underveis. Bunnsubstrat, helningsgrad og dominerende organismegrupper ble notert underveis i transektet i den grad forholdene tillot det. Opptak fra transektene ble lagret for dokumentasjon, som grunnlag for klassifisering og videreutvikling av kombinasjonsindeksen. Tabell 5. Metodikk og parametere som inngår for de biologiske kvalitetselementene makroalger og bløtbunnsfauna i ØKOKYST Norskehavet Sør (II). Kvalitets- Parameter Enhet Metodikk Metodikk Frekvens Matriks element prøvetaking analyser (per år) Fjæreindeks med mengde (RSLA) og uten mengde (RSL) Taxa: % dekning NS-EN ISO Veileder 02:2013 revidert 2015 Veileder 02:2013 revidert Fjæresone Makroalger Nedre voksegrense og kvantifisering av meter M-788, samt utsendt dokument M-788, samt utsendt 1 Hardbunn 0- >30m trådformede dokument påvekstalger med droppkamera Artssammensetning/ Individtetthet Ant. ind. av hvert taxa/0,1 m 2 NS-EN ISO 16665:2013 NS-EN ISO 16665: Bløtbunn Full kornfordeling NS-EN ISO Kornstørrelse (inkl. % </> 63 µm) med statistiske parametere NS-EN ISO 16665: 2013, NS-EN ISO Bløtbunnsfauna 16665:2013, intern Akvaplan-nivametode 1 Sediment NS-EN ISO 16665: 2013, NS-EN ISO 16665: intern NIVA- TOC og TN mg/g 2013, NS-EN ISO metode vha. 1 Sediment Carlo Erba element analysator 1106 Bløtbunnsfauna Sju bløtbunnsstasjoner inngår i programmet, og disse ble prøvetatt i juni Innsamling, analyse av fauna og sediment, beregninger og vurderinger og fortolkninger av marin bløtbunn ble utført akkreditert og iht. standardene NS-EN ISO/IEC 17025, NS-EN ISO 16665:2013 og NS-EN ISO , samt interne metodedokument (Tabell 5). Bløtbunnsprøvene ble innsamlet med en van Veen-grabb med prøvetakingsareal på 0,1 m². Det ble tatt fire replikate prøver til fauna på hver stasjon. Hver grabbprøve ble visuelt beskrevet mht. sedimentets beskaffenhet, farge, lagdeling, synlige dyr, og innslag av for eksempel terrestrisk materiale eller olje. Fargen beskrives vha. Munsells fargekart for jord og sedimenter. Bunnmaterialet ble siktet med sjøvann gjennom sikter med hullstørrelse på 5 mm og 1 mm, 13

19 og fiksert i formaldehydløsning i sjøvann. På laboratoriet ble først dyrene sortert i hovedgrupper av fauna, og deretter identifisert av spesialister på de respektive gruppene. Prøver til analyse av sedimentets kornfordeling (0-5 cm) og innhold av totalt organisk karbon (TOC) og totalt nitrogen (TN) (0-1 cm) ble tatt vha. en håndholdt kjerneprøvetaker fra en separat grabb. Kun grabber med tilstrekkelig sedimentvolum og en uforstyrret sedimentoverflate godkjennes. NIVA stod for innsamlingen og sorteringen av prøvene, mens artsidentifiseringen ble foretatt av Akvaplan-niva AS (mollusker) og NIVA (øvrige grupper). Analyse av TOC og TN er utført akkreditert av NIVA, mens analyse av kornstørrelse er utført akkreditert av Akvaplan-niva AS. Indeksberegninger og vurderinger og fortolkninger er utført akkreditert av NIVA. Måleusikkerhet kan oppgis på forespørsel. Akkrediteringsnr. til NIVA er TEST 009 og Akvaplan-niva AS TEST 079 og TEST 061. For bløtbunnsfauna benyttes flere indekser, som inngår i en samlet EQR-verdi. Tilstandsvurdering er utført etter klassifiseringssystemet beskrevet i «Klassifisering av miljøtilstand i vann» (Veileder 02:2013 rev 2015). Det benyttes for første gang klassegrenser som er differensiert mellom regiongrupper (iht. NIVAnotat 0135/18). Tilstanden i bløtbunnsamfunn vurderes ut fra det siste års resultater. Vannmasser I 2017 er det utført månedlige hydrografiske og vannkjemiske målinger på stasjon VR31 Tilremsfjorden i Vegafjorden, stasjon VR52 Broemsneset i Namsfjorden og stasjon VT42 i Korsfjorden. Personell fra Aqua Kompetanse stod for målingene i Namsfjorden, Magne Auren har foretatt tilsvarende målinger i Korsfjorden (Trondheimsfjorden). I Vegafjorden har NIVA foretatt målinger og SNO har bistått med fartøy. I alt 12 prøvetakingsrunder ble gjennomført for de tre stasjonene. I april og september ble det gjennomført prøvetaking to ganger for å kunne fange opp oppblomstringstidspunkt. Foreliggende rapport dekker perioden februar-november 2017, mens målingene fortsetter i For stasjon VR31 Tilremsfjorden foreligger det data for og for stasjon VT42 Korsfjorden for Alle disse dataene har blitt brukt i klassifiseringen. På stasjon VR52 Broemsneset er det kun data for 2017 og man har enda ikke datagrunnlag for en tilstrekkelig klassifisering. Temperatur, saltholdighet og oksygen ble målt gjennom hele vannsøylen med en profilerende CTD-sonde (SAIV påmontert en oksygensensor. Næringssalter, klorofyll, TSM og partikulært karbon, nitrogen og fosfor ble målt fra de 5 standarddypene 0, 5, 10, 20 og 30 m. Med unntak av en analyseprøve (totalt nitrogen fra november 2017, analysert ved Eurofins), er alle vannprøver analysert ved NIVAs laboratorium i Oslo, som er akkreditert i henhold til NS-EN ISO/IEC (TEST 009). Planteplanktonanalysene har blitt gjort på vertikale håvtrekk (maskevidde 10 µm) og vannprøver fiksert i Lugols løsning. Vannprøvene er samlet på 5 m og håvtrekket er et vertikalt trekk fra 30 til 0 m. Artene har blitt identifisert i lysmikroskop og kvantifisert i henhold til Utermöhls metode (Uthermöhl 1958), som beskrevet i NS-EN 15972:2011. Biovolum for hver art ble beregnet i henhold til HELCOM 2006 (Olenina et al. 2006) og omregnet til karbonverdier i henhold til Menden-Deuer & Lessards metode. (Menden-Deuer & Lessards 2000). 14

20 Siktdyp ble målt ved å senke en hvit Secchi-skive ned i vannet på skyggesiden av båten ved hjelp av et forhåndsoppmerket snøre. Secchiskiven blir senket sakte rett ned, mens den blir observert nøye. Når denne ikke lenger kan sees blir dyp notert. Den blir deretter sakte dratt opp til den blir synlig igjen, og dyp blir notert. Midlere siktdypsverdi rapporteres. Fargen på vannet mot Secchi-skiven ved ½ siktdyp blir også notert. Beregning av middelverdi for dybdeintervallene 0-10 m og 0-15 m Det tas vannprøver på 0, 5, og 30 m. For å beregne middelverdi av en konsentrasjon for dybdeintervallet 0-10 m, CC 0 10, har denne formelen blitt brukt CC 0 10 = 1 4 CC CC CC 10 hvor CC zz, er konsentrasjonen i dypet zz. For totalt suspendert materiale (TSM) har det blitt beregnet middelverdi for dybdeintervallet 0-10 m. Denne formelen fremkommer ved å bruke lineær interpolasjon mellom prøvetakningsdypene. For å beregne middelverdi av en konsentrasjon for dybdeintervallet 0-15 m, CC 0 15, har denne formelen blitt brukt CC 0 15 = 2 12 CC CC CC CC 20 Denne formelen fremkommer også ved å bruke lineær interpolasjon mellom prøvetakningsdypene. 15

21 Tabell 6. Metodikk og parametere som inngår for hydrografiundersøkelser og støtteparametere i programmet. Kvalitetselement Parameter Enhet Metodikk Metodikk analyser Frekvens Måletids- Matriks prøvetaking (per år)* punkt Temperaturforhold Temperatur C In situ NS Månedlig Salinitet Salinitet In situ NS Månedlig Oksygenforhold Næringssaltforhold Oppløst oksygen ml O2/l In situ NS-ISO 5813/sonde 12 Månedlig Skalar autoanalysator, Total fosfor µg P/l Intern metode basert 12 Månedlig (Tot-P) OSPAR Vannmasser: på NS 4725 (JAMP ICES Skalar autoanalysator, Fosfat (PO4- guidelines) standarddyp µg P/l Intern metode basert 12 Månedlig P) (se kapitel 6) på NS 4724 Total Skalar autoanalysator, nitrogen µg N/l 12 Månedlig automatisert NS 4743 (Tot-N) Nitrat + NS-ISO Nitritt µg N/l 9:1992 (NO3+NO2-N) Ammonium µg N/l (NH4-N) Silikat µg Si/l (SiO3-Si) Skalar autoanalysator, Intern metode basert på NS Månedlig Skalar autoanalysator, Intern metode 12 Månedlig Skalar autoanalysator, Intern metode basert 12 Månedlig på NS-EN ISO Siktdyp Siktdyp Meter Secchi-skive 12 Månedlig Turbiditet TSM mg/l NS-ISO Intern metode basert 9:1992 på NS Månedlig Spektrofotometer, NS Planktonalger Klorofyll a µg/l NS Månedlig 1 dyp (5m) 1 dyp (5m) + Taxa, Artssammens NS-EN Vertikalt Planktonalger antall NS-EN 15972: Månedlig etning 15972:2011 håvtrekk celler/l (0-30m) * Perioden februar-november 2017 (2x pr. mnd. i april og september) 16

22 5. Biologiske kvalitetselementer (BKE) Biologiske kvalitetselementer (BKE) i kystvann er iht. vannforskriften planktonalger, makroalger, ålegras og bløtbunnsfauna. Fysisk-kjemiske parametere som næring- og oksygenforhold, inngår som støtteparametere ved tilstandsklassifisering. For hvert kvalitetselement er det utviklet metoder som angir i hvor stor grad den økologiske tilstanden avviker fra naturtilstanden, og klassifiseringen gjøres på grunnlag av graden av avvik. Metodikken som benyttes for klassifisering er tilpasset ulike vanntyper og økoregioner. 5.1 Makroalger Makroalger er synlige, fastsittende alger som vokser på fast substrat eller på andre alger eller dyr. De har ikke mulighet for å forflytte seg dersom tilstanden skulle bli dårligere og er derfor gode indikatorer på forholdene de lever under. Fastsittende alger vokser på steder hvor miljøforholdene tillater det og der de klarer seg i konkurranse med andre arter. De finnes i soner fra øvre del av fjæresonen og ned til nederste voksedyp. Artssammensetning og sonering varierer med forhold som lys, temperatur, saltholdighet, bølgeeksponering, strøm og næringstilgang. Økning i konsentrasjonen av næringssaltene nitrogen og fosfor påvirker algeveksten og artssammensetning i fjordens algesamfunn. En situasjon med overgjødsling kan dermed føre til at hurtigvoksende trådformede alger, som raskt kan ta opp og utnytte næringssalter til vekst, får større utbredelse på bekostning av flerårige alger (Moy & Christie 2012). Økt mengde partikler i vannet gjør dessuten lysforholdene dårligere slik at alger ikke kan vokse like dypt som i klart vann. Høy tilførsel av organisk materiale og partikler som sedimenterer på bunnen vil hindre alger i å bunnslå og spire. Miljøforholdene ligger til grunn for beregningen av indekser og for å klassifisere økologisk tilstand (Veileder 02:2013 rev 2015). For makroalger har vi per i dag to indekser (Fjæresamfunn RSLA/RSL og Nedre voksegrenseindeksen MSMDI) som benyttes i forskjellige regioner og vanntyper (Veileder 02:2013 rev 2015) samt kombinasjonsindeksen som per i dag er under utvikling og ikke er tatt inn i klassifiseringssystemet. Fjæresamfunn RSLA/RSL indeksen er godkjent for Norskehavet Sør og er benyttet for vurdering av økologisk tilstand på dette delprogrammet. Indeksverdier er beregnet for stasjonene og der det foreligger data fra tidligere undersøkelser har vi sammenlignet verdiene med resultater fra tidligere år Klassegrenser og EQR-verdier Fjæreindeksen, RSLA/RSL (Reduced Species List with Abundance/Reduced Species List), baseres på en multimetrisk indeks som inneholder informasjon om antall arter som forekommer i fjæra, forhold mellom grupper og typer av arter, samt en normalisering av artsrikheten mot fjæras fysiske egenskaper ved hjelp av en normaliseringsfaktor (fjærepotensialet). Normaliseringen gjøres ut fra kunnskapen om at det på stasjoner med glatt fjell kan forventes å finne få arter, mens det på stasjoner med f.eks. oppsprukket fjell, store steiner osv. er et høyere habitatmangfold og kan forventes et høyt artsantall (Veileder 02: rev 2015). Det er utviklet forskjellige klassegrenser for indeksene avhengig av vanntype. For RSLA er det utarbeidet klassegrenser og artslister for bruk i vanntypene 1 (Åpen eksponert kyst), 2 (Moderat eksponert kyst/fjord) og 3 (Beskyttet kyst/fjord). Her inngår også abundans, som defineres som prosent dekningsgrad eller forekomst etter en semikvantitativ skala. 17

23 I ferskvannspåvirkete fjorder gjelder foreløpig en eldre indeks, RSL, med noen andre klassegrenser og artslister i vanntypene 4 (Ferskvannspåvirket beskyttet fjord) og 5 (Sterkt ferskvannspåvirket fjord). Artenes dekningsgrad inngår ikke som parameter i RSL-indeksen. (Veileder 02: rev 2015). Prosedyren for å beregne tilstand på en stasjon går ut på å beregne EQR (Ecological Quality Ratio) for flere parametere, som til slutt går inn i en samlet neqr (normalised Ecological Quality Ratio) for stasjonen. EQR og neqr-verdier beregnes etter en gitt metode og varierer fra 0 (svært dårlig) til 1 (svært god). For å tilfredsstille kravene i vannforskriften må det oppnås en neqr over 0,6 (grenseverdien mellom god og moderat tilstand) Klassifiserte resultater Indeksen RSL ble benyttet for tilstandsberegning av stasjonene HR158 Ledangsholmen og HR157 Yttergåsa lokalisert i Namsfjorden med vanntype H4 «ferskvannspåvirket fjord». For de resterende stasjonene i undersøkelsesområdet ble RSLA-indeksen beregnet. Resultatene er vist i Tabell 7 og viser at alle stasjonene oppnår «god» eller «svært god» tilstand. For de stasjoner der tilstanden har endret seg fra en tilstandsklasse til en annen gjennom undersøkelsesperioden, utgjør endringen kun en liten endring i neqrverdi. Mindre fluktuasjoner i algesamfunnene i fjæresonen anses som normalt og kan antagelig tilskrives naturlig miljøvariasjon. Tilstanden til stasjon HT57 Skomakeren i indre del av Trondheimsfjorden var «god» og har vært uendret siden første fjæresoneundersøkelse i EQR-verdien for alle delparameterne tilsier «God» eller «Svært god» tilstand. Stasjon HT58 Folafoten, lokalisert lengre ut i Trondheimsfjorden oppnådde «svært god» tilstand i 2017 som utgjorde en tilstandsforbedring fra «god» tilstand i foregående undersøkelser i 2011, 2013 og Delparameteren «Sum antall alger» har EQR- verdi på 0,53 i 2017 som tilsvarer «moderat» tilstand. Alle andre delparametere tilsier «svært god» tilstand i fjæresonen. Tilstandsforbedring fra «god» til «svært god» forekom også i tidsrommet på stasjon HR115 Tårneset i Fosen. Delparameteren «Sum antall alger» tilsvarer «moderat» tilstand (EQR = 0,53) og antyder at mangfoldet av arter på stasjonen var lavt, de øvrige delparameterne på stasjonen tilsier tilstandsklasse «svært god» (Tabell 7). Tilstanden til stasjon HR112 Herfjord var uendret «god» gjennom perioden 2014 og 2017, mens tilstanden ble vurdert til «svært god» i 2011 (Tabell 7). Tre fjæresonestasjoner lokalisert i Namsfjorden, HR156 Broemneset, HR157 Yttergåsa og HR158 Ledangsholmen, ble undersøkt første gang i 2017 og samtlige av stasjonene oppnådde «god» tilstand basert på RSL-indeksen. For den eutrofirelaterte delparameteren «prosent andel grønnalger», viser HR158 Ledangsholmen «moderat tilstand», alle delparametere viser ellers «god» tilstand eller bedre for de tre stasjonene. Artsdiversiteten var lav på stasjonene og ga ikke grunnlag for beregning av delparameterne «prosentandel rødalger» og «ESG-ratio» (Tabell 7). Stasjonene HT70 Ørnøy og HR60 Slåttøy på Helgeland viser uendret «god» økologisk tilstand i fjæresonen fra 2014 til Ved stasjon HT69 Jønnesholmen ble tilstanden i fjæra nedgradert fra tilstandsklasse «svært god» i 2014 til «god» i HT70 Ørnøy og HT69 Jønnesholmen oppnådde imidlertid høye neqrverdier (hhv. neqr = 0,78 og 0,79), som er nær grensen for tilstandsklasse «svært god» (neqr >0,80). 18

24 Delparameterne «sum antall alger» og % andel rødalger» angir «god» tilstand mens øvrige delparametere tilsier «svært god» tilstand på de to sistnevnte stasjonene. Tilstanden i fjæra ved stasjon HR61 Arenholmen ble vurdert som «svært god» i 2017 og dermed forbedret fra «god» tilstand i Tilstandsforbedringen er et resultat av en økning i antall registrerte rødalger på stasjonen (EQR prosentandel rødalger = 0,83) og reduksjon i antall registrerte opportunistiske alger (EQR prosentandel opportunister = 0,81). Tabell 7. RSL/RSLA-indeks for makroalger i fjæresonen for DP Norskehavet Sør (II) fra perioden (veileder 02:2013 rev 2015, klassifisering av miljøtilstand i vann). Skraverte felt betyr at det ikke er utarbeidet klassegrenser for tilstandsklassifisering av vanntypen for denne parameteren. Blanke felt betyr at antall arter registrert på stasjonen var lavere enn grensen for beregning av delparameteren. neqr-verdi for delparametere fra 2011 undersøkelser er ikke rapportert (indikert med x). Stasjonsnummer og navn HT70 Ørnøy HT69 Jønnesholmen HR61 Arenholmen År Sum antall alger % andel rødalger forhold ESG1/ESG2 % andel grønnalger EQR % andel opportunister sum forekomst grønlager sum forekomst brunalger neqr ,71 0,64 0,82 0,86 0,82 0,83 0,78 % andel brunalger Tilstandsklasser I. Svært god ,80 0,54 0,88 0,83 0,76 0,84 0,77 II. God ,67 0,71 0,84 0,88 0,84 0,82 0,79 III. Moderat ,77 0,78 0,92 0,87 0,83 0,81 0,83 IV. Dårlig ,74 0,83 0,94 0,86 0,81 0,82 0, ,83 0,52 0,92 0,80 0,63 0,86 0,76 HR60 Slåttøya ,60 0,60 0,85 0,85 0,87 0,71 0, ,67 0,67 0,83 0,81 0,66 0,80 0,74 HR158 Ledangsholmen ,57 0,87 0,54 0,75 HR157 Yttergåsa ,49 0,84 0,69 0,67 HR156 Broemneset ,45 0,84 0,69 0,66 HR112 Herfjord ,54 0,71 0,84 0,88 0,84 0,77 0, ,48 0,29 1,14 0,92 0,82 0,20 0, x x x x x x 0,81 HR115 Tårneset ,36 0,91 0,93 0,90 0,84 0,88 0, ,42 0,81 1,60 0,92 0,93 0,99 0,08 0,83 0, ,64 0,63 0,65 0,81 0,46 0,39 0,67 0,83 0, x x x x x x x x 0,76 HT58 Folafoten ,53 0,82 0,97 0,88 0,86 0,79 0,90 0,80 0, ,61 0,78 1,03 0,89 0,82 0,97 0,12 0,83 0, ,65 0,67 0,70 0,86 0,85 0,75 0,67 0,84 0, x x x x x x x x 0,73 HT57 Skomakeren ,68 0,83 0,80 0,80 0,84 0,64 0,86 0,60 0, ,45 0,80 1,07 0,93 0,90 0,99 0,11 0,84 0, x x x x x x x x 0,79 V. Svært dårlig 19

25 5.1.3 Forekomst av alger og dyr Det ble registrert totalt 51 ulike taxa alger og 38 ulike taxa dyr i undersøkelsen og Figur 4 viser en stasjonsvis fordeling av antall taxa makroalger (rød-, brun-, og grønnalger) og bentiske dyr registrert i fjæresoneundersøkelsene. Registeringer av juvenile former av arter hvor voksne individer også ble observert, er ikke regnet som egne taxa (f. eks Balanus sp. juvenil og Littorina sp. juvenil). Lavest biomangfold ble registrert ved stasjon HR156 Broemneset, HR157 Yttergåsa og HR158 Ledangsholmen i Namsfjorden, som er å forvente ettersom stasjonene er lokalisert i en ferskvannspåvirket vannforekomst. På Helgeland, hvor de fire stasjonene (HT69 Jønnesholmen, HT70 Ørnøy, HR60 Slåttøya, HR61 Arenholmen) er lokalisert innen eksponerte og middels eksponerte vannforekomster, er biomangfoldet av arter/taxa generelt høyt. Også ved stasjon HT57 Skomakeren i Trondheimsfjorden med vanntype «Beskyttet kyst/fjord» ble det registrert et rikt mangfold av arter. En fullstendig artsliste er gitt i Tabell 20 i Vedlegg. En beskrivelse av fjæresonen på de enkelte hardbunnstasjonene følger nedenfor. Der det ble registrert dominerende vegetasjonssoner i fjæra, er vertikalutbredelsen oppgitt i antall centimeter Totalt antall taxa HT57 HT58 HR112 HR115 HR156 HR157 HR158 HT69 HT70 HR60 HR61 Rødalger Brunalger Grønnalger Dyr Figur 4. Fordeling av antall taxa av makroalger og bentiske dyr på de 11 fjæresonestasjonene undersøkt i Stolpene er delt opp i rødalger (rød), brunalger (brun), grønnalger (grønn) og dyr (grå). Trondheimsfjorden/Fosen HT57 Skomakeren Fjæresonen var slakt skrånende (<20 helning) og dekket av kampestein og mindre stein på fjell. To mindre bekker/vannårer rant ut rett vest for stasjonen. Brede og tette tangbelter med tydelig sonering var å finne i fjæra, dominert av et 300 cm bredt tangbelte med dominerende forekomst av sauetang (Pelvetica caniculata) i supralittoralen (øverst i fjæresonen) etterfulgt av 80 cm med spredt forekomst av spiraltang (Fucus spiralis), deretter et 650 cm bredt belte med tett forekomst av grisetang (Ascophyllum nodosum) 20

26 nedenfor. Dominerende forekomster av sagtang (Fucus serratus) var å finne i nedre del av tidevannsonen og sublittoralen (sjøsonen). Et variert alge- og dyre samfunn var assosiert med substrat og tangvegetasjonen. Fjærerur (Semibalanus balanoides) var vanlig forekommende på stasjonen samt spredte forekomster av ulike strandsnegl (Littorina spp.) og albuesnegl (Patella spp.) ble registrert. Det ble registrert totalt 25 antall algetaxa og 17 antall dyretaxa på stasjonen. Figur 5 viser bilder fra stasjonen. A B Figur 5. HT57 Skomakeren. A. oversiktsbilde av stasjonen med kampestein og mindre stein i fjæra, flekkvis begrodd med sauetang, spiraltang og grisetang. B. Tette forekomster av sagtang, buskformede alger i overgangen fra littoralsonen til sjøsonen. Spredt med albuesnegl på fjell/stein. HT58 Folafoten Fjellet i fjæresonen var skrånende (ca. 60 helning) med smale sprekker og kløfter som stedvis dannet små fjærepytter i tidevannsonen. Distinkt sonering av tang ble registrert; et 50 cm bredt belte med spiraltang i dominerende tettheter i supralittoralen, etterfulgt av et 150 cm bredt belte bestående av dominerende forekomster av grisetang og blæretang (Fucus vesiculosus) og i nedre del av tidevannsonen, overgangen til sjøsonen, et 150 cm bredt sagtangbelte. Dominerende forekomster av juvenile og adulte blåskjell samt flekkvis, tette forekomster av fjærerur, dannet et tydelig belte nedenfor grisetangen. Spredte forekomster av snegl ble registrert; diverse strandsnegl, albuesnegl og purpursnegl (Nucella lapillus). Totalt ble det registrert 21 antall algetaxa og 11 antall dyretaxa på stasjonen. Figur 6 viser bilder fra stasjonen. A B Figur 6. HT58 Folafoten. A. oversiktsbilde av stasjonen med tette forekomster av tang i fjæra. B. Dominerende forekomster av blæretang og grisetang. 21

27 HR115 Tårnneset Substratet i fjæresonen bestod av fjell øverst og små stein nederst. Fjellet var oppsprukket med små sprekker og kløfter. Fjæra var sonert med et 160 cm bredt belte med spredte forekomster av sauetang øverst, fulgt av et 40 cm bredt felt med spiraltang i spredte forekomster, videre utgjorde sonen med dominerende forekomst av grisetang 600 cm, mens det nederst i fjæresonen ble registrert et ca. 250 cm bredt felt med sagtang i dominerende forekomst. Fjellet var bart og antagelig beitet av kråkeboller nedenfor sagtangen. Det ble registrert spredte forekomster av den røde kråkebollen Echinus esculentus i nedre del av fjæresonen. Det ble totalt registrert 12 antall taxa alger og 14 antall taxa dyr på stasjonen. Figur 7 viser oversiktsbilde fra stasjonen. Figur 7. HR115 Tårnneset. Fjæresone med skrånende, oppsprukket fjell. Spredte forekomster av sauetang i sprutsonen og øverste del av grisetangen ligger som en matte i vannoverflaten. HR112 Herfjord Oppsprukket fjell, kampestein og mindre fjærepytter utgjorde substratet i fjæresonen på stasjonen. Et 130 cm bredt felt med sauetang ble målt øverst i fjæresonen avløst av 140 cm med blæretang (Fucus vesiculosus) i et belte nedenfor. Tettheten til blæretang og sauetang ble vurdert som vanlig forekommende. Spredte forekomster av den røde kråkebollen ble registrert nederst i fjæra. Lite vegetasjon ble observert nedenfor tidevannsonen, antagelig utsatt for beiting fra kråkeboller. Det ble totalt registrert 21 antall taxa alger og 11 antall taxa dyr på stasjonen. Figur 8 viser bilder fra stasjonen. A B Figur 8. A. HR112 Herfjord. Oversiktsbilde av stasjonen. Spredte forekomster av sauetang kan skimtes i sprutsonen. B. Røde kråkeboller spredt i nedre del av littoralsonen. 22

28 Namsfjorden HR156 Broemneset Fjæresonen på stasjonen bestod av bratt oppsprukket og fjell. Vannmassene var tydelig ferskvannspåvirket, med antydning til gulbrun farge på vannet og en del partikler som bidro til uklar sikt. På tross av ferskvannstilførsel var det registrert dominerende forekomster av blæretang og grisetang i fjæra. Til sammen ble det registrert 10 taxa alger på stasjonen og 8 taxa dyr. Dyresamfunnet var relativt fattig og dominert av mosdyr og hydroider som vokste på tangen, samt spredte forekomster av blåskjell (Mytilus sp.). Figur 9 viser oversiktsbilde fra stasjonen. Figur 9. HR156 Broemneset. Oversiktsbilde av stasjonen som ble undersøkt på høyvann. HR157 Yttergåsa Fjæresonen bestod av svakt skrånende, oppsprukket fjell med dominerende forekomster av tang, ellers et fattig dyre- og algesamfunn. I supralittoralen vokste sauetang spredt i et 40 cm bredt belte, fulgt av dominerende forekomster av blæretang (i et 100 cm bredt belte), og grisetang (ca. 500 cm bredt felt i sublittoralen). Totalt ble det registrert 10 antall taxa alger og 5 taxa antall dyr på stasjonen. Figur 10 viser bilder fra stasjonen. A B Figur 10. HR157 Yttergåsa. A. Oversiktsbilde av stasjonen viser dominerende forekomster av blæretang i fjæra. B. Grisetang dominerte i littoralsonen. 23

29 HR158 Ledangsholmen Det var skrånende fjell i fjæra (ca. 60 helning) med små kløfter og hyller. Det var betydelige forekomster av tang på stasjonen. Sauetang forekom som spredt i supralittoralen og vokste innenfor et 60 cm bredt belte, etterfulgt av et 160 cm bredt felt med grisetang, som hadde dominerende forekomst i littoralsonen (fjæresonen). I sublittoralen ble det registrert dominerende forekomster av sagtang. Det var et begrenset mangfold av alger og dyr på stasjonen og strandsnegl og tanghydroiden Dynamena pumila hadde høyest forekomst blant dyrene som ble registrert. Totalt ble det registrert 13 taxa alger og 7 taxa dyr på stasjonen. Figur 11 viser oversiktsbilde fra stasjonen. Figur 11. Oversiktsbilde av H158 Ledangsholmen Helgeland HT70 Ørnøy Fjellet i fjæra var skrånende (ca. 60 helning) med sprekker og små hyller. Stasjonen er plassert ca. 100 m nord for et oppdrettsanlegg og kan dermed påvirkes av økte tilførsler av næringssalter fra anlegget. Høy tilførsel av næringssalter kan bidra til økt vekst av hurtigformede makroalger, særlig tråd- og bladformede grønn- og brunalger som f. eks tarmgrønsker (Ulva spp.) og sli (Ectocarpales). Stasjonen er imidlertid plassert i et smalt sund med tilsynelatende gode strømforhold som vil bidra til at næringssaltutslipp fra anlegget raskt skylles videre utover i fjorden. Det var ikke tegn til forhøyet vekst av opportunistiske trådalger i fjæra og den økologiske tilstanden på stasjonen ble vurdert som «god» iht. RSLA (Tabell 7). Supralittoralen var dominert av fjærerur og med forekomster av sauetang. Sauetang var flekkvis forekommende innenfor et 100 cm bredt belte, etterfulgt av blæretang, som hadde dominerende forekomst i et 140 cm bredt felt. Det ble registrert flere ulike arter snegl på stasjonen, både strandsnegl, purpursnegl, albuesnegl, kjeglesnegl (Gibbula sp.) og tarestilksnegl (Littorina vincta) var tilstede med spredte forekomster. Totalt ble det registrert 25 taxa alger og 18 taxa dyr på stasjonen. Figur 12 viser bilder fra stasjonen. 24

30 A B Figur 12. A. Oversiktsbilde av HT70 Ørnøy viser at fjellet er dekket med dominerende forekomster av fjærerur og flekkvise tangforekomster. B. Fjærerur dekker fjellet med spredte forekomster av busk- og trådformede alger, hydroider og blæretang. HR60 Slåttøy Det var svært oppsprukket fjell med endel bratte parti, hyller og supralittoralbasseng. I supralittoralen (øverst i fjæresonen) var det dominerende med fjærerur og juvenil rur (Balanus sp. juvenil). Øverst i strandsonen ble det registrert spredte forekomster av sauetang (ca. 120 cm bredt belte), spiraltang (Fucus spiralis) og blæretang (Fucus vesiculosus). Spredte forekomster av purpursnegl og strandsnegl ble registrert (Figur 13B). Det ble kun registrert et enkeltfunn av sukkertare (Saccharina latissima) i nedre del av fjæresonen, en reduksjon fra undersøkelsen i 2014, da sukkertare ble registrert i spredte forekomster. Totalt ble det registrert 24 taxa alger og 16 taxa dyr på stasjonen. Figur 13 viser bilder fra stasjonen. A B Figur 13. A. Oversiktsbilde av HR60 Slåttøy med oppsprukket fjell og flekkvise tangforekomster. B. Stedvis tette forekomster av strandsnegl og kalkalger. Ulike trådformede alger er representert på stasjonen. HT69 Jønnesholmen Fjellet var skrånende (ca helning) med noe sprekker. I supralittoralen var det spredte forekomster av sauetang innenfor et 100 cm bredt felt. Nedenfor ble det registret dominerende forekomst av grisetang, og nederst i fjæresonen var det spredte forekomster av sagtang. Det var dominerende 25

31 forekomster med fjærerur på stasjonen og ruren hadde stor vertikalutbredelse. Det ble registrert mye snegl, som purpursnegl, albuesnegl og kjeglesnegl, samt betydelige forekomster av strandsnegl. Sukkertare ble observert som vanlig forekommende i sublittoralen (under fjæresonen), men bladene virket slitt og utsatt for beiting fra høye tettheter av røde kråkeboller. Totalt ble det registrert 19 taxa alger og 19 taxa dyr på stasjonen. Figur 14 viser bilder fra stasjonen. A B Figur 14. A) Oversiktsbilde av HT69 Jønnesholmen med svakt oppsprukket fjell dekket med dominerende forekomster av fjærerur. Spredt med sauetang i supralittoralen. B) Spredt med sagtang og trådformede alger i littoralsonen med enkelte forekomster av røde kråkeboller. HR61 Arenholmen Fjellet var skrånende (ca.40 helning) og relativt oppsprukket med noen mindre fjærepytter. I supralittoralen var det vanlige forekomster av sauetang innenfor et 150 cm bredt belte. Nedenfor dekket blæretang med dominerende forekomst et 250 cm bredt belte. Det var dominerende med fjærerur og juvenile rur på stasjonen. Nederst i fjæresonen ble det registrert spredte forekomster med sagtang. Av dyr spredte forekomster av diverse strandsnegl, purpursnegl og kjeglesnegl. Et belte med sagtang (ca. 50 cm bredt), stortare (Laminaria hyperborea) og skulpetang (Halidrys siliquosa) ble observert i sjøsonen under fjæra. Totalt ble det registrert 23 taxa alger og 12 taxa dyr på stasjonen. Figur 15 viser bilder fra stasjonen. A B Figur 15. A. På HR61 Arenholmen var det oppsprukket fjell med enkelte små littoralbasseng i fjæra. B. Dominerende med fjærerur på fjellet og flere ulike snegl ble registrert, deriblant purpursnegl som er rikt representert på bildet. 26

32 5.1.4 Droppkameraundersøkelser Undersøkelser hvor tilstandsklassifisering av lokaliteter gjøres på bakgrunn av fjæresoneundersøkelser (RSL/RSLA) har vist at indeksen kan klassifisere bedre tilstand på lokaliteten enn de biologiske forholdene litt dypere i sjøsonen tilsier. I 2017 ble det lansert ett forslag om en ny klassifiseringsindeks for makroalger, komboindeksen, (beskrevet i rapport M-788, Gundersen m. fl. 2017). Komboindeksen gjelder for påvirkningstypen eutrofi, og baserer seg på registreringer i fjæresonen i kombinasjon med enkle registreringer i sjøsonen med droppkamera. Siden dette er en ny indeks som ikke er utprøvd i stor grad ennå, er det besluttet at den ikke skal tas inn i klassifiseringssystemet, men prøves ut gjennom Miljødirektoratets overvåkingsprogram ØKOKYST først. Under årets overvåking ble feltmetodikken med droppkameraregistreringer utprøvd og vurdert på bakgrunn av resultatene feltobservasjonene gav. Komboindeksen er ikke beregnet. Droppkameraundersøkelser ble gjennomført ved delprogrammets hardbunnstasjoner og det ble foretatt tre replikate transektregistreringer tilknyttet hver enkelt stasjon. Transektene ble etablert innenfor 200 meter radius fra stasjonspunktet, i tråd med anbefalinger gitt i metodebeskrivelsen for komboindeksen (Vannportalen, Følgende tre parametere registreres i den grad de er synlige/tilstede i transektene: 1. nedre voksedyp for stortare (Laminaria hyperborea) 2. nedre voksedyp for opprette rødalger 3. dybdeutstrekning/dybdeomfang av eventuelle masseforekomster av trådformete alger. En oppsummering av feltobservasjoner og vurdering av metodikken er gitt nedenfor. Det presiseres at det under årets undersøkelser ikke er utført gjennomgang av videopptak i etterkant og kvalitetssikring av feltobservasjoner. De data/registreringer som presenteres i foreliggende rapport baseres kun på observasjoner fra felt. Feltobservasjoner er oppsummert i Tabell 21. I tillegg til de tre ovennevnte parametere er det viktig at observasjoner av eventuelle faktorer som kan bidra til å forklare avvik fra referansetilstand noteres, slik som masseforekomster av nøkkelarter som fortrenger alger. Masseforekomst av kråkeboller er eksempel på nøkkelarter som kan forårsake nedbeiting av makroalgevegetasjon og dermed påvirke algenes dybdeutbredelse. Dekningsgrad av sediment på bunnen er en annen faktor som kan påvirke algenes overlevelse og rekruttering. Erfaring fra årets undersøkelser tilsa at kråkebolleforekomster, tette forekomster av fastsittende dyr og dekningsgrad av sediment var relativt enkle parametere å avlese fra kameratransektene (Figur 16). Betydelige kråkebolleforekomster ble observert ved 3 av de 11 hardbunnstasjonene. Beiting av makroalger er dermed en parameter som kan bidra til å svekke utsagnskraften til dataene samlet fra disse stasjonene. Nedbeiting er imidlertid et kjent problem i denne økoregionen og for enkelte vanntyper vil det være vanskelig å finne stasjoner upåvirket av kråkebollebeiting. Kråkebolleforekomster ble registrert i alle 3 transekter på stasjon HR112 Herfjord, HR115 Tårneset og HR60 Slåttøya. 27

33 Figur 16. A. Observasjoner av røde kråkeboller fra droppkameratransekt på stasjon HR60 Slåttøya. B. Observasjoner av dominerende forekomster av stortare fra droppkameratransekt ved stasjon HT57 Skomakeren. Komboindeksen setter krav til lokalitetene som undersøkes med hensyn til fysiske karakterer som kan påvirke stedets egnethet for makroalgevegetasjon og dermed algenes nedre voksedyp og forekomst. Substrat og helningsgrad er viktige faktorer som kan regulere algevekst. I metodebeskrivelsen for komboindeksen presiseres det at stasjonene bør skråne jevnt ned til (og forbi) nedre mulige voksegrense for alger (minimum 30 m). Bunnsubstratet bør uavbrutt bestå av fjellbunn eller stein. Dersom undersøkelseslokaliteten består av bratte fjellvegger med overheng vil lysforholdene være dårlige og tilgjengelig substrat vil kunne koloniseres av fastsittende fauna som er bedre tilpasset forholdene og dermed utkonkurrerer algene. I slike tilfeller vil ikke makroalgenes ekte voksegrenser kunne registreres og dataene vil således være upålitelige. Erfaringsmessig er det også praktisk vanskelig å styre droppkameraet og få gode videotransekt langs bratte fjellvegger. Blant hardbunnstasjonene som inngår i ØKOKYST delprogram Norskehavet Sør (II) er det særlig stasjonene HR157 Yttergåsøya, HR112 Herfjord og HT70 Ørnøya som er spesielt bratte. Helningen langs transektene på disse tre stasjonene varierer fra grader. Ved stasjon HT70 Ørnøya var det imidlertid mulig å anslå nedre voksegrense for opprette rødalger ved alle 3 transekter. Tilsvarende estimat fra de to andre stasjonene er forbundet med større usikkerhet da nedre voksegrense for opprette rødalger bare kunne registreres ved 1 av 3 transekter. Nedre voksegrense for opprette rødalger er en vanskelig parameter å anslå fra droppkamera-registreringer. Det kan være vanskelig å skille rødalger fra hydroider og det kan også være vanskelig å skille fastsittende alger fra løstliggende materiale. Registrering av nedre voksegrense for opprette rødalger vil ha størst konfidens i tilfeller der voksegrensen lar seg observere ved alle 3 transekter og differansen mellom registrert voksedyp på de tre transektene ikke er så stor. Totalt ble det registrert nedre voksedyp for opprette rødalger ved alle 3 transekter på 7 av 11 stasjoner i Voksne stortareplanter er relativt enkle å bestemme fra videotransekter men stortare ble kun registrert ved 6 av 11 hardbunnsstasjoner. Masseforekomster av trådformede alger ble ikke registrert ved hardbunnstasjonene på ØKOKYST delprogram Norskehavet Sør (II). Det blir tatt videoopptak under transektregistreringene. For å kvalitetssikre dataregistreringer samt registrere parametere som av ulike årsaker ikke lar seg avlese i felt, bør opptakene gjennomgås i etterkant. Behovet for gjennomgang av videomateriale vil variere mellom stasjoner og transekter, men erfaring fra årets feltarbeid tilsier at med så mange oppgaver som må håndteres underveis i transektene (føring av båt og kamera, GPS registrering og notering av observasjoner) vil det være nødvendig å gjennomgå opptakene i etterkant. Under avspilling av opptakene har man mulighet for å stoppe filmen, evt. gå tilbake for å notere det man ikke umiddelbart klarer å registrere og man kan pause filmen og dvele lengre ved organismer man ikke umiddelbart klarer å identifisere. 28

34 Dropkameraundersøkelsene som ble utført på ØKOKYST delprogram Norskehavet Sør (II) i 2017 ble gjennomført under gode vær- og bølgeforhold og fartøyene som ble benyttet under transektregistreringene var godt egnet for formålet. Forhold som bølger, regn eller sterk sol vil vanskeliggjøre observasjoner i felt og øke behovet for gjennomgang av videomaterialet. Fasilitetene på fartøy og kvaliteten på videoutstyret som benyttes i felt vil dessuten ha betydning for nøyaktigheten av dataene som samles på stedet. 29

35 5.2 Bløtbunnsfauna Bløtbunnsfauna lever på overflaten av leire-, mudder- og sandbunn eller graver i bunnen. De fleste artene er relativt stasjonære og må være tilpasset miljøforholdene på stedet hvor de lever. Artssammensetningen vil derfor i stor grad reflektere miljøforholdene. Overvåking av bløtbunn er en viktig metode for å dokumentere miljøtilstanden og påvise mulige endringer over tid. Bløtbunnsfaunaundersøkelser gjøres på lokaliteter med sedimentbunn, fortrinnsvis der det er flat bunn med finkornet sediment (høy andel av leire og silt), og fokuserer på virvelløse dyr større enn 1 mm. BT92 Figur 17. Bløtbunnsundersøkelse (Foto: NIVA). Bløtbunnsfauna påvirkes av flere typer miljøbelastninger. Organisk anrikning fra for eksempel avløpsvann, akvakultur og avrenning fra land eller annen forurensning kan medføre at arter som er tolerante for forurensningen øker samtidig som artsmangfoldet avtar ved at ømfintlige arter blir borte. Også høye konsentrasjoner av miljøgifter vil kunne medføre endring i artssammensetningen. For å klassifisere bløtbunnsfaunaen, brukes ulike indekser, hvorav noen er basert på artsmangfold, mens andre også tar i betraktning graden av ømfintlighet til artene som er tilstede Klassegrenser og EQR-verdier På grunnlag av artslister og individtall beregnes følgende indekser for bløtbunnsfaunaens artsmangfold og ømfintlighet: artsmangfold ved indeksene H (Shannons diversitetsindeks) og ES100 (Hurlberts diversitetsindeks) ømfintlighet ved indeksene ISI2012 (Indicator Species Index) og NSI (Norwegian Sensitivity Index) den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian Quality Index), som kombinerer både artsmangfold og ømfintlighet Faunatilstanden klassifiseres ut fra indeksene etter vannforskriftens system med fem tilstandsklasser fra svært god (klasse I) til svært dårlig tilstand (klasse V). Det benyttes for første gang klassegrenser som er differensiert mellom ulike vanntyper, gitt i Tabell 22 i Vedlegg (NIVA notat 0135/18). I dette tilfellet er stasjonene plassert i vanntypene H1 (BT14 og BR65), H2 (BR66), H3 (BT11, BT77 og BR69) og H4 (BR114) (Tabell 3). Det er de samme grenseverdier for H1, H2 og H3, mens H4 har egen klassifisering. Ut fra de enkelte indeksene beregnes så normaliserte EQR-verdier, som gir en samlet tilstand basert på alle indeksene (iht. Veileder 02:2013 rev 2015). Totalt organisk karbon (TOC) er en støtteparameter som kan gi informasjon om graden av organisk belastning, men den inngår ikke i den endelige klassifiseringen av stasjonen (Veileder 02:2013 rev 2015). 30

36 Vi har valgt å inkludere totalt nitrogen (TN) i analysene ettersom forholdet mellom TOC og TN kan brukes til å få informasjon om opphavet til det organiske materialet. Det foreligger ingen klassifisering av TN. Til klassifisering av TOC benyttes SFT-veileder 97:03 som er inkludert i Veileder 02:2013 rev 2015 og vist i Tabell 23 i Vedlegg. Til beregning av normalisert TOC inngår informasjon om sedimentets kornstørrelse, som også er til hjelp for tolkning av artssammensetning ettersom sedimentets fysiske struktur har stor betydning for faunaens artssammensetning. Sedimentets finfraksjon (% <0,063 mm) ble bestemt ved våtsikting. Også fraksjoner grovere enn 0,063 mm ble beregnet, se angivelse i Tabell 25 i Vedlegg Klassifiserte resultater Faunaindeksene med tilhørende klassifisering og beregnet normalisert EQR (neqr) er vist i Tabell 8. Grabbvise data er gitt i Tabell 24 i Vedlegg. En oversikt over de ti mest dominerende artene pr. stasjon er vist i Tabell 9. Samfunnene var dominert av børstemark og muslinger, hvilket er svært typisk for norske kystområder. Innholdet av sedimentets finstoff (% <0,063 mm), totalt nitrogen (TN), totalt organisk karbon (TOC) og normalisert organisk karbon er vist i Tabell 10. Fullstendige kornstørrelsesdata er presentert i Tabell 25 i Vedlegg. Helgeland Stasjon BT14 på 295 m dyp ved Floholmane hadde en svært rik fauna både mht. antall arter og antall individ. Antall individ var forhøyet, og antall arter var det høyeste av de overvåkede stasjonene, med nesten 90 arter pr. grabb. Dette ga seg også utslag i diversitetsindeksene, som ble aller høyest på denne stasjonen. Samtlige indekser og derav samlet tilstand var «svært god». Sedimentet var grovkornet, med finfraksjon på kun 31%. Det høye artsantallet antas å ha sammenheng med det grove sedimentet. Slike sedimenter er ofte mer heterogene og har flere nisjer enn fine sediment, hvilket kan gi opphav til en rik fauna. Innslag av flere sedimentfraksjoner fremkommer også av den fullstendige kornstørrelsesanalysen vist i Tabell 25 i Vedlegg. Innholdet av normalisert organisk karbon var høyt, og tilsvarte «dårlig» tilstand. Til tross for at stasjonen fikk «svært god» tilstand, bør det videre merkes at det var noe innslag av tolerante arter (for eksempel børstemarkene Paramphinome jeffreysii og Heteromastus filiformis og arter innenfor muslingslekten Thyasira/Parathyasira) og som nevnt et forhøyet antall individ. Stasjonen synes altså å være preget av forhøyet tilgang på næring, men på et nivå som gir en berikingseffekt på bunnfaunaen. Den er langt fra fastlandet, men antakelig akkumulerer organisk materiale som død tang og tare på stasjonen. Fordi stasjonen er strømrik, blir det mindre risiko for oksygensvinn, og næringen kan derfor gi opphav til en høy bentisk produksjon og høy biodiversitet. Stasjon BT11 på 266 m dyp i Vefsnfjorden hadde et normalt antall arter og antall individ. Indeksen NSI viste «god» tilstand, men de andre ga «svært god» tilstand. Samlet tilstand ble «svært god». Artslisten viste innslag av enkelte tolerante arter (eksempelvis børstemarken Paramphinome jeffreysiii og muslingen Thyasira sarsii), slik at indeksen NSI ble lavere enn de øvrige. Samtidig var ingen av disse artene spesielt dominerende, og det var også innslag av mer ømfintlige arter. Sedimentet hadde en finfraksjon på hele 97,6 %. Innholdet av normalisert, organisk karbon tilsvarte «god» tilstand. Det ble observert enkelte sorte felt i sedimentet, dette sammen med tilstedeværelsen av muslingen T. sarsii kan indikere at det stedvis er lite oksygen. Ved ytterligere tilførsler av organisk materiale antas bunnsamfunnet å være sårbart for negative effekter. 31

37 Tabell 8. Økologisk tilstand for det biologiske kvalitetselementet bløtbunnsfauna for stasjonene i ØKOKYST Norskehavet Sør (II), Antall arter (S) og antall individ (N) er også vist. Indekser med tilhørende neqr-verdi er beregnet for grabbvise data, og det er benyttet klassegrenser som gjelder for de aktuelle vanntypene (H1/H2/H3 og H4). NQI1=Norwegian Quality Index; H =Shannons diversitetsindeks; ES100=Hurlberts diversitetsindeks; NSI=Norwegian Sensitivity Index; ISI2012=Indicator Species Index. Økologisk tilstand for bløtbunnsfauna Stasjon Grabb S N NQI1 H ES 100 NSI ISI 2012 Gj.snitt EQR BT14 Floholmane BT11 Vefsenfjorden BR114 Broemsneset BR66 Skjørafjord BR69 Skråfjord BR65 Trøndelag ytre BT77 Stjørdalsfjorden Grabbverdi ,84 5,26 41,50 26,01 10,76 - neqr (grabb) 0,93 0,94 0,92 0,88 0,90 0,914 Grabbverdi ,77 4,65 35,26 20,90 9,44 - neqr (grabb) 0,86 0,87 0,87 0,68 0,84 0,824 Grabbverdi ,78 3,71 22,01 26,05 9,60 - neqr (grabb) 0,85 0,80 0,77 0,84 0,84 0,822 Grabbverdi ,77 4,48 32,76 23,33 10,08 - neqr (grabb) 0,85 0,86 0,85 0,77 0,87 0,841 Grabbverdi ,76 4,42 29,18 22,47 8,83 - neqr (grabb) 0,84 0,85 0,82 0,74 0,81 0,815 Grabbverdi ,75 4,45 31,46 23,15 9,68 - neqr (grabb) 0,83 0,86 0,84 0,77 0,85 0,829 Grabbverdi ,59 3,28 16,73 19,10 8,38 - neqr (grabb) 0,55 0,65 0,57 0,60 0,77 0,628 Namsfjorden Stasjon BR114 Broemsneset på 330 m dyp i Namsfjorden hadde et normalt artsantall og et normalt til høyt individtall. Indeksen ES 100 viste «god» tilstand, mens de øvrige indeksene og samlet tilstand ble «svært god». Snabelormen Onchnesoma steenstrupii var den mest dominerende arten, etterfulgt av slangestjerner, muslinger og børstemark. O. steenstrupii er ansett for å være sensitiv, hvilket også gjelder for slangestjernen Amphilepis norvegica. Selv om det også var innslag av mer tolerante arter, var tettheten av disse beskjeden. Innholdet av næring målt som karbon og nitrogen i sedimentet var lavt, tilsvarende «svært god» tilstand for mengden normalisert, organisk karbon. Mengden nitrogen var under deteksjonsgrensen på 1 mg/g. Denne stasjonen synes altså ikke å være negativt påvirket av organiske tilførsler. Trondheimsfjorden/Fosen Stasjon BR66 Skjørafjord på 171 m dyp hadde normalt artsantall og et normalt til høyt individtall. Indeksen NSI viste «god» tilstand, mens de øvrige indeksene og samlet tilstand ble «svært god». Det var noe innslag av tolerante arter (for eksempel børstemarkene Paramphinome jeffreysii og Heteromastus filiformis), og disse medførte at indeksen NSI ble lavere enn de øvrige. Ettersom tettheten var beskjeden og det også var innslag av sensitive arter, samt at stasjonen var artsrik, anses likevel faunaen som uforstyrret. Sedimentets finfraksjon var på over 90 %. Innholdet av næring var høyt, og mengden normalisert, organisk karbon tilsvarte «moderat» tilstand. Det bør merkes at det var et akvakulturanlegg i nærheten, om lag 900 m unna. Fordi fjordområdet var ganske lite, at det generelt var mye oppdrett i 32

38 området og at prøvene så rimelig fine ut (ingen lukt, godt med synlige dyr), ble det i felt besluttet å opprettholde stasjonen. Stasjonen var ny, og lå for øvrig fint plassert i dypålen i et flatt parti. Stasjon BR69 på 60 m dyp i Skråfjorden hadde et normalt arts- og individtall. Indeksen NSI viste «god» tilstand, mens de øvrige indeksene og samlet tilstand ble «svært god». Muslinger dominerte på denne stasjonen, og den mest dominerende var Thyasira sarsii. Tilstedeværelsen av denne arten indikerer ofte oksygensvinn, og det ble observert enkelte sorte felt i sedimentet. Ettersom tettheten var beskjeden og det også var innslag av sensitive arter, ble likevel tilstanden «svært god». Et annet påfallende funn var at pigghuder og andre mer dyptgravende dyr hadde svært lav tetthet. Sedimentets finfraksjon var på drøyt 70 %. Innholdet av næring var her forhøyet, og mengden normalisert, organisk karbon tilsvarte «moderat» tilstand. I denne sammenheng kan det merkes at det er spredt bebyggelse og noe jordbruk i området, som muligens kan gi opphav til en noe økt næringstilgang. En ytterligere økning i mengden næring antas å kunne medføre at negative effekter på bunnfaunaen vil kunne inntreffe. Stasjon BR65 Trøndelag ytre på 199 m dyp hadde et normalt artsantall, men noe høyt individtall. Som for flere av de andre stasjonene viste NSI «god» tilstand, mens de øvrige indeksene og samlet tilstand ble «svært god». Også artssammensetningen var ganske lik som flere av de øvrige stasjonene; dominans av børstemarken Paramphinome jeffreysii og ellers innslag av både tolerante og sensitive arter. Finfraksjonen i sedimentet var over 90 %. Igjen var mengden næring forhøyet, og tilsvarte «moderat» tilstand basert på mengden normalisert, organisk karbon. Denne stasjonen viste det høyeste innholdet av totalt nitrogen. Det kan merkes at det var et akvakulturanlegg ca m unna, men det er ikke kjent om dette gir opphav til den økte mengden næring. Stasjon BT77 på 88 m dyp i Stjørdalsfjorden var karakterisert av et normalt antall arter, men hadde høy individtetthet; over 600 individer i snitt pr. prøve. Indeksene NQI1 og ES 100 ga bare «moderat» tilstand, mens de øvrige indeksene og samlet tilstand var «god» tilstand. Artssammensetningen viste at faunaen var dominert av relativt tolerante arter, slik som den rørbyggende børstemarken Pseudopolydora paucibranchiata og børstemarkene Chaetozone setosa og Heteromastus filiformis, som alle hadde gjennomsnittlig tetthet på over 100 individ pr. grabb (0,1 m 2 ). Sedimentet var svært finkornet med finfraksjon på hele 98%. Mengden næring var lavt, og tilsvarte «svært god» tilstand ut fra mengden normalisert, organisk karbon. Mengden totalt nitrogen var under deteksjonsgrensen på 1 mg/g. Stasjonen lå i nærheten av utløpet til Stjørdalselva, og antas å være preget av tilførsler derfra. Det ble observert brunt vann under feltarbeidet, samt terrestrisk materiale i sedimentet. Videre var C/N-forholdet høyest av de overvåkede stasjonene, som underbygger innslag av terrestrisk materiale. Tabell 9. Antall av de ti mest dominerende artene pr. stasjon, ØKOKYST Norskehavet Sør (II), 2017 (0,1 m2). Faunagruppe er gitt i parentes etter artsnavnet. Prosent av total antall individer er gitt i parentes etter antallet. B=Børstemark, M=Musling, K=Krepsdyr, O=Ormebløtdyr, S=Snabelorm, Sj=Sjøpung, Sl=Slimorm. Art Floholmane BT14 Art Vefsnfjorden BT11 Paramphinome jeffreysii (B) 81 (16,5) Heteromastus filiformis (B) 25 (14,5) Onchnesoma steenstrupii (S) 40 (8,1) Yoldiella solidula (M) 13 (7,8) Mendicula ferruginosa (M) 24 (4,9) Lumbrineris mixochaeta (B) 13 (7,5) Amythasides macroglossus (B) 20 (4,0) Ceratocephale loveni (B) 9 (5,4) Streblosoma intestinale (B) 18 (3,6) Thyasira sarsii (M) 8 (4,7) Thyasira obsoleta (M) 17 (3,5) Myriochele olgae (B) 8 (4,5) Parathyasira equalis (M) 16 (3,3) Chaetozone sp. (B) 7 (3,8) 33

39 Caudofoveata indet (O) 15 (3,1) Parathyasira equalis (M) 6 (3,7) Spiophanes kroyeri (B) 15 (3,1) Heteranomia squamula (M) 5 (3,1) Heteromastus filiformis (B) 13 (2,7) Paraphoxus oculatus (K) 5 (3,1) Broemsneset Art Skjørafjorden Art BR66 BR114 Onchnesoma steenstrupii (S) 82 (26,3) Paramphinome jeffreysii (B) 68 (19,8) Amphilepis norvegica (P) 42 (13,4) Parathyasira equalis (M) 40 (11,6) Parathyasira equalis (M) 39 (12,3) Kelliella miliaris (M) 38 (11,2) Heteromastus filiformis (B) 26 (8,4) Pseudopolydora paucibranchiata (B) 24 (7,1) Mendicula ferruginosa (B) 19 (5,9) Aphelochaeta sp. (B) 15 (4,5) Euclymeninae indet (B) 17 (5,5) Heteromastus filiformis (B) 15 (4,5) Kelliella miliaris (M) 13 (4,1) Mendicula ferruginosa (M) 8 (2,4) Abra nitida (M) 12 (3,8) Nucula tumidula (M) 8 (2,3) Terebellides stroemii (B) 9 (2,7) Abyssoninoe hibernica (B) 8 (2,2) Spiochaetopterus typicus (B) 5 (1,5) Amphilepis norvegica (P) 6 (1,8) Art Skråfjord BR69 Art Trøndelag ytre BR65 Thyasira sarsii (M) 20 (10,2) Paramphinome jeffreysii (B) 91 (22,7) Yoldiella lenticula (M) 18 (9,1) Parathyasira equalis (M) 39 (9,6) Parvicardium minimum (M) 12 (6,1) Kelliella miliaris (M) 37 (9,3) Ascidiacea indet (Sj) 11 (5,6) Heteromastus filiformis (B) 27 (6,8) Parathyasira equalis (M) 11 (5,4) Aphelochaeta sp. (B) 25 (6,2) Euclymeninae indet (B) 10 (4,9) Abra nitida (M) 17 (4,1) Owenia sp. (B) 8 (4,1) Chaetozone sp. (B) 13 (3,2) Galathowenia oculata (B) 8 (4,0) Sosane wahrbergi (B) 10 (2,5) Maldane sarsi (B) 7 (3,8) Abyssoninoe hibernica (B) 9 (2,1) Nephtys ciliata (B) 7 (3,4) Amphipholis squamata (P) 7 (1,8) Art Stjørdalsfjorden BT77 Pseudopolydora paucibranchiata (B) 173 (27,3) Chaetozone setosa (B) 116 (18,3) Heteromastus filiformis (B) 108 (17,0) Galathowenia oculata (B) 68 (10,7) Paramphinome jeffreysii (B) 44 (6,9) Diplocirrus glaucus (B) 23 (3,6) Scalibregma inflatum (B) 22 (3,4) Abra nitida (M) 9 (1,3) Glyphohesione klatti (B) 8 (1,3) Nemertea indet (Sl) 5 (0,8) 34

40 Tabell 10. Innhold av finstoff, organisk karbon og normalisert organisk karbon, totalt nitrogen og C/N-forhold på stasjonene i ØKOKYST Norskehavet Sør (II), Også dyp er oppgitt. Stasjon BT14 BT11 BR114 BR66 BR69 BR65 BT77 Tilstandsklasser Dyp I. Svært god % <0,063 mm 31,2 97,6 94,3 91,4 71,1 91,0 98,2 II. God TOC (mg/g) 23,40 21,70 8,50 29,10 28,60 34,30 12,80 III. Moderat Norm. TOC (mg/g) 35,78 22,14 9,53 30,64 33,79 35,92 13,13 IV. Dårlig TN (mg/g) 1,90 2,90 <1,0 3,20 3,20 4,20 <1,0 V. Svært dårlig C/N-forhold 12,32 7,48 >9,5 9,09 8,94 8,17 >13,1 C/N-forholdet (forholdstallet mellom karbon og nitrogen) kan gi indikasjon på opprinnelsen til det organiske materialet i sedimentet ettersom ulike typer materiale har ulikt innhold av nitrogen. Organisk materiale som tilføres fra land har relativt høyt innhold av karbon i forhold til nitrogen. Verdier over 15 viser betydelig innslag av materiale fra land, mens verdier lavere enn 10 viser hovedsakelig marint produsert organisk materiale. I bunnsedimenter som ikke er påvirket av tilførsler fra landkilder, og hvor det organiske materialet i hovedsak har marint opphav (f.eks. fra plankton-organismer), ligger C/Nforholdet i området 6-8. C/N-forholdet kunne ikke beregnes på stasjon BR114 og BT77 siden mengden totalt nitrogen var under deteksjonsgrensen, men må ha vært høyere enn hhv. 9,5 og 13,1 (Tabell 10). Stasjon BT14 hadde et C/N-forhold på 12,3. På disse tre stasjonene synes det å være noe akkumulering av organisk materiale fra land. Det kan også være innslag av tang og tare, som har et høyere C/N-forhold enn planteplankton. På de øvrige stasjonene var C/N-forholdet lavere enn 10, som indikerer sedimentering av hovedsakelig marint, planktonisk materiale. For øvrig nevnes at ovennevnte klassifisering basert på hhv. fauna og normalisert organisk karbon (Tabell 8 og Tabell 10) samsvarte dårlig med hverandre. Dette viser at mengden normalisert organisk karbon ikke nødvendigvis henger sammen med tilstand for fauna. Det største avviket ble funnet på stasjon BT14 Floholmane hvor tilstanden var «dårlig» basert på mengden normalisert organisk karbon, mens «svært god» basert på faunaen. Denne stasjonen er som nevnt ovenfor strømrik, hvilket gir mindre risiko for oksygensvinn. I slike tilfeller kan mye næring i stedet gi opphav til en rik fauna. Stasjon BT77 Stjørdalsfjorden fikk derimot «svært god» tilstand basert på mengden normalisert organisk karbon, men «god» tilstand ut fra fauna. Denne stasjonen var svært finkornet, hvilket kan redusere oksygenpenetrasjonen nedover i sedimentet, og således gjøre at negative effekter av ekstra næring raskere inntreffer. Substratet er altså svært avgjørende for hvor sårbar en lokalitet er ovenfor organiske tilførsler. Sist er det viktig å være klar over at innhold av organisk karbon og nitrogen i sedimentet ikke nødvendigvis er et adekvat mål på næringstilgangen, ettersom sedimenterende materiale av høy næringsverdi forbrukes raskt, mens det som måles ofte gjenspeiler fraksjonen som er lite nedbrytbar Utvikling over tid Ingen av stasjonene har noen lang tidsserie hittil, og noen av stasjonene er nyopprettet. Stasjon BT14 Floholmane og stasjon BT11 Vefsnfjorden er undersøkt én gang tidligere, i ØKOKYST Helgeland i Arts- og individtallet på BT14 var da svært likt som i 2017, og de fleste indeksene viste «svært god» tilstand (uten DI). EQR-verdien var høy både i 2017 (0,91) og i 2014 (0,88), basert på de nå gjeldende grenseverdiene. Også i 2014 var næringsinnholdet forhøyet. Bunnsamfunnet på denne stasjonen synes derfor å ha vært stabilt til svakt bedret gjennom perioden. På stasjon BT11 var antall arter nøyaktig likt begge år, men individtallet noe lavere i 2017 enn i EQR-verdien var nærmest identisk i 2017 (0,82) som i 2014 (0,83, basert på de nå gjeldende grenseverdiene), og også her synes altså forholdene i bunnsamfunnene å ha vært stabile. 35

41 Stasjon BR65 Trøndelag ytre, BT77 Størdalsfjorden og BR69 Skråfjorden er også overvåket tidligere gjennom basisovervåkingen (NIVA) i 2011 og ØKOKYST 2013/2014 (Norconsult). Imidlertid har stasjonsplassering på BR69 vært ulik gjennom perioden; det var samme posisjon i 2011 og 2017, men en annen posisjon 2013 og 2014 (i 2014 ble to posisjoner prøvetatt, men ingen på nøyaktig samme sted som i 2011/2017). Det har vært en oppdrettslokalitet i dette området, som er en av grunnene til at det har blitt flytting av stasjonen. Vi har derfor valgt å presentere tidstrender kun for stasjonene BR65 Trøndelag ytre og BT77 Størdalsfjorden. For stasjon BR69 Skråfjorden kan det uansett nevnes at det var et høyere individantall i 2017 enn i 2011 og også noe høyere artsantall. NQI var nesten identisk begge år, men i snitt svakt høyere i Den mest fremtredende endringen på stasjon BR65 Trøndelag ytre var variasjonen i antall arter og derav også indeksen NQI1 gjennom perioden (Figur 18). Disse sank begge fra 2011 til 2014, og økte deretter til det aller høyeste nivået i 2017, hvor tilstanden basert på NQI ble «svært god». Antall individ var mer konstant gjennom perioden. Innholdet av normalisert, organisk karbon har vært konstant høyt gjennom perioden, og kan ikke forklare svingningen i biodiversiteten. Det er som nevnt noe oppdrett i området, som muligens kan ha virket inn. Uansett er det mye næring tilgjengelig, men uten at negative effekter nå inntreffer. I tillegg til kjente miljøfaktorer vil også naturlig variasjon alltid spille inn på biologiske samfunn. Det har i alle tilfeller vært en positiv utvikling på denne stasjonen. Det bør også nevnes at det har vært ulike laboratorier involvert gjennom tid, og erfaring viser at ulike laboratorier kan komme til litt ulike resultat når det gjelder selve artsidentifiseringen. Dette spiller sjeldent inn på antall arter og antall individ, men det kan ikke utelukkes at det spiller noe inn på NQI1-indeksen. 36

42 Figur 18. Antall arter, antall individ og norsk kvalitetsindeks (NQI1) for bløtbunnsfauna (pr grabb) for prøvetatte år fra for stasjon BR65, ØKOKYST Norskehavet Sør (II). Punkter: verdier pr grabb. Linjer: gjennomsnitt for alle parallelle grabber. Fargene for NQI1 angir tilstandsklasse for den aktuelle vanntypen (NIVA-notat 0135/18). På stasjon BT77 Stjørdalsfjorden viste både antall arter og antall individ en økning fra 2011 til 2013, hvorpå de sank til 2014 (Figur 19). Dernest var det en økning til 2017, hvor verdiene var likedan som i Det må imidlertid merkes at det var stor variasjon mellom grabbene i 2013, da det ble tatt åtte grabber mot fire de øvrige år, slik at trenden i antall individ antas å være noe påvirket av tilfeldig variasjon. NQI1 viste en svak reduksjon fra 2013 til 2014, og har tilstanden basert på denne indeksen har siden vært «moderat». På denne stasjonen har nivået av organisk karbon vært lavt gjennom perioden (ble ikke målt i 2013, hvor glødetap i stedet ble målt). Dette viser igjen at det er en dårlig korrelasjon mellom mengden organisk karbon og faunatilstanden. Stasjonen ligger like ved utløpet av Stjørdalselva, og antas som nevnt over å være preget av dette. Tilførsler av organisk materiale kan for eksempel variere fra år til år med ferskvannsavrenningen, som igjen kan medføre variasjon i bunnsamfunnene. Videre kan det muligens også være påvirkning fra Værnes flyplass som er i nærheten. Denne stasjonen viser altså årlige variasjoner, og synes å være i grensen mellom «god» og «moderat» tilstand. Igjen må det påpekes at ulike laboratorier har vært ansvarlig for overvåkingen, og at det ikke kan utelukkes at dette har influert noe på resultatene. 37

43 Figur 19. Antall arter, antall individ og norsk kvalitetsindeks (NQI1) for bløtbunnsfauna (pr grabb) for prøvetatte år i perioden for stasjon BT77, ØKOKYST Norskehavet Sør (II). Punkter: verdier pr grabb. Linjer: gjennomsnitt for alle parallelle grabber. Fargene for NQI1 angir tilstandsklasse for den aktuelle vanntypen (NIVA-notat 0135/18). 38

44 5.3 Planteplankton Planteplankton er frittsvevende mikroskopiske alger, og hovedprimærprodusentene i havet. De vokser hurtig når bl.a. næringstilgang, lys, og stabilitet i vannsøylen er gunstig. Som for andre planter er tilgangen på næring viktig, og for planteplanktonet betyr det i hovedsak tilgang på nitrat og fosfat. I tillegg er silikat viktig for algeklassen kiselalger. Planteplankton responderer hurtig på endringer i vekstforholdene, og ved økte tilførsler av næringssalter, responderer algene ved å vokse hurtig hvis lys og andre nødvendige vekstbetingelser er til stede. Planteplankton går gjennom en naturlig suksesjon i løpet av året med våroppblomstring tidlig på året. Denne våroppblomstringen er naturlig, og et viktig næringsgrunnlag for dyrelivet i havet hvert år. Etter oppblomstringen må planteplanktonet tilføres næringssalter fra in situ regenerering av organisk materiale, underliggende vannmasser eller via avrenning for igjen å kunne bygge høy biomasse. Ved tilførsel av næringssalter utover naturlig konsentrasjon, kan resultatet bli det som ofte kalles eutrofiering (økt planteproduksjon). Under slike forhold får en gjerne masseoppblomstringer som kan påvirke artsmangfoldet. Endringer i artssammensetning og mengdefordeling mellom de ulike algeartene registreres gjennom prøvetakinger med identifisering og kvantifisering av de ulike artene, mens en økning i algebiomassen tradisjonelt har vært knyttet til kvantifiseringen av pigmentet klorofyll a. Metoden er basert på en kjemisk analyse og er en indirekte metode for angivelse av algebiomasse. Artsbestemmelse av planteplankton inngår i programmet, mens klassifiseringen av selve tilstanden er basert på klorofyll a Klassegrenser og EQR-verdier I Veileder 02:2013-rev 2015 er det kun parameteren klorofyll a for kvalitetselementet planteplankton som benyttes, og det er spesifisert at det er tilstrekkelig å måle klorofyll a på 5 m dyp gjennom hele vekstsesongen. Klorofyll a er et indirekte mål for algebiomassen, og mengden klorofyll a vil variere med miljøforholdene. Ferrybox måler klorofyll fluorescens, som gir et anslag på mengde klorofyll a i algene, med høyere målefrekvens enn i det ordinære ØKOKYST programmet. Disse dataene kan bidra til vurderinger om måleprogram med færre innsamlinger fanger opp algeoppblomstringer. I Veileder 02:2013-rev 2015 er det krav om at målefrekvensen for klorofyll a skal være 2 uker i de første to månedene av vekstsesongen, og det kreves videre at det skal samles inn data over minst tre vekstsesonger for at vannmassen skal kunne klassifiseres. I ØKOKYST er målefrekvensen i hovedsak 4 uker gjennom hele året, men det ble i 2017 lagt til en ekstra innsamling både i april og september for bedre å kunne fange opp vår- og høstoppblomstringen. Datasettet innsamlet i ØKOKYST vil likevel bli benyttet til å klassifisere vannforekomsten, men kravet til å samle inn data over minst tre vekstsesonger blir desto viktigere. Videre benyttes data fra Ferrybox for å evaluere hvorvidt oppblomstringene ble tilstrekkelig detektert. For stasjon VR31 Tilremsfjorden foreligger det data for og for stasjon VT42 Korsfjorden for Alle disse dataene har blitt brukt i klassifiseringen. På stasjon VR52 Broemsneset er det kun data for 2017, og det er derfor ikke nok data for å klassifisere vannmassene på denne stasjonen. Alle resultatene av de statistiske beregningene for denne stasjonen i tabellene er derfor skravert. Basert på det eneste kvalitetselementet for planteplankton, klorofyll a, så får stasjon VR31 Tilremsfjorden neqr-verdi 0,87 og stasjon VT42 Korsfjorden neqr-verdi 0,59. Dette tilsvarer hhv. klasse «svært god» og «moderat» (Tabell 11). Som vi skal se senere, så forekom i 2017 høy algemengde i Korsfjorden etter at flom i Orkla og Gaula startet. Det var mye fosfor i Korsfjorden i vinterperioden. Øvrige stasjoner har ikke datagrunnlag nok til å kunne klassifiseres iht. veilederens krav. 39

45 Tabell 11. Klassifisering av miljøtilstand for biologisk kvalitetselement planteplankton klorofyll a og normalisert EQR-verdi basert på data for hele vekstsesongen (mars-september). Klorofyll a verdiene (ug/l) er 90-persentiler beregnet over hele vekstperioden. Skravur betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering, og dette gjelder stasjon VR52, VT80, VT45, VT22 og VT23 hvor det kun er data fra Stasjonsnummer og navn 90- persentil hele vekstsesongen Tilstandsklasser År Chl a (µg/l) neqr VR Tilremsfjorden ,1 0,87 I. Svært god VR52 Brømsneset ,6 1,00 II. God VT Korsfjorden ,1 0,59 III. Moderat VT80 Djupfest ,3 0,76 IV. Dårlig VT45 V. Svært ,8 0,76 Valset dårlig VT22 Biologisk stasjon ,5 0,80 VT23 Trondheimsleia , Utvikling over tid I dette området finner våroppblomstringen vanligvis sted mellom begynnelsen av april og begynnelsen av mai. Den er dominert av kiselalger som f. eks. Chaetoceros debilis, C. laciniosus og Thalassiosira nordenskioeldii. Utover sommeren tar andre arter over og spesielt kan fureflagellatene bli tallrike om sensommeren og høsten. Særlig om sommeren kan vi se oppblomstringer av andre arter fra andre algegrupper som f. eks. kalkflagellaten Emiliania huxleyi. Også kiselalgene kan være tallrike og vanlige sommerarter er f. eks. Dactyliosolen fragilissimus og Cerataulina pelagica. Om vinteren når det er lite lys er det generelt lite planktonalger. I 2017 ble det registrert en økning i klorofyllverdiene på tampen av mars og i april i som kan tilsvare en liten våroppblomstring med en del kiselalger i Tilremsfjorden, men den største kiselalgeforekomsten kom i slutten av mai. Det samme gjaldt Broemsneset. I Korsfjorden var det lave klorofyllverdier og ingen våroppblomstring ble registrert, men i begynnelsen av juni var det høye klorofyllverdier og en stor oppblomstring av kiselalger. Utviklingen av planteplanktonet over året kan variere en del mellom ulike lokaliteter, og det som er observert i 2017 regnes som innenfor normalen for alle stasjonene både hva gjelder mengden av planteplankton og suksesjon av arter gjennom året. VR31 Tilremsfjorden Generelt ble det registrert liten algekarbonbiomasse fram til mai, men marsprøven hadde noe mer enn aprilprøven. I marsprøven var det små sentriske kiselalger (5-10 µm) og små nakne dinoflagellater (< 20 µm) som dominerte. Både kiselalgene og fureflagellatene bidrar mye i sommermånedene, særlig er det mye kiselalger i slutten av mai. Det er Skeletonema, Chaetoceros og små sentriske diatomeer som det er mest av i prøven. Fureflagellatene overtar for kiselalgene utover sommeren og høsten. Det er mye Scrippsiella samt fureflagellatcyster i juni og Tripos-artene var vanlige i juli. Det var en liten økning i kiselalger sent på høsten da store sentriske diatomeer ( µm) var framtredende. Emiliania huxleyi registreres fra mai til november med en oppblomstring i juli. Den fiskegiftige Heterosigma akashiwo ble 40

46 observert i juli, august og oktober. Eutreptiella-arter var tilstede hele året bortsett fra i februar og med størst forekomst i april. Figur 20. Øverst vises klorofyll a målt på 5 m dyp på stasjon VR31 Tilremsfjorden. I midten vises beregnet mengde karbon i planteplankton, fra samme stasjon og dyp. Planktonet er delt inn i tre grupper, kiselalger, fureflagellater og andre flagellater og monader. Nederst vises antall celler for hver gruppe. VR52 Brømsneset Algebiomassen var høyest i slutten av mai da biomassen av kiselalger var noe høyere enn biomassen av fureflagellater. Denne prøven hadde også flest arter. Aprilprøven hadde lav algekarbonbiomasse. Flere Chaetoceros arter var tilstede hele våren og i mars registreres også Thalassiosira gravida og en stor Coscinodiscus ( µm). I begynnelsen av mai var Leptocylindrus danicus tallrik. Skeletonema observeres hele året med største registrering i slutten av mai. Da har også fureflagellatene økt i biomasse og de holdt seg omtrent på samme nivå til i juli. På sommeren var Tripos-artene vanlige og da særlig Tripos muelleri. Fra september og resten av året var dinoflagellatbiomassen veldig lav, og det var også et 41

47 innslag av kiselalger. I oktober og november dominerte flagellatene og monadene. Emiliania huxleyi ble registrert fra mai og ut året. Heterosigma akashiwo er til stede i slutten av mai, juni, juli og begynnelsen av oktober. Eutreptiella hadde forekomster på vinteren og i juni og juli. Figur 21. Øverst vises klorofyll a målt på 5 m på stasjon VR52 Brømsneset. I midten vises beregnet mengde karbon i planteplankton, fra samme stasjon og dyp. Planktonet er delt inn i tre grupper, kiselalger, fureflagellater og andre flagellater og monader. Nederst vises antall celler for hver gruppe. VT42 Korsfjorden I Korsfjorden ble det registrert lav algekarbonbiomasse i begynnelsen av året. Det ble var en økning i kiselalgebiomassen i april og begynnelsen av mai. Aprilprøven var dominert av Skeletonema spp. og til dels nakne fureflagellater (40-60 µm), men der var også flere Chaetoceros arter. I begynnelsen av mai var det en økning i fureflagellatene og da var det mye av Dinophysis-arter og Diplosalis spp. I slutten av mai var algekarbonbiomassen svært lav, selv om flommen i Orkla og Gaula på det tidspunktet hadde startet 42

48 Mengden næringssalter i vannmassen økte fra midten av mai til starten av juni (se Figur 33). I juni økte biomassen av kiselalger markant for så å bli mer beskjeden utover høsten og nesten borte i oktober og november. Juni-prøven var artsrik, dominert av kiselalger og Chaetoceros debilis var den viktigste. Dinophysis norvegica, acuta og acuminata og Heterosigma akashiwo ble registrert i tillegg til mange cryptomonader og Tripos lineatus, T. Furca og T. fusus. Emiliania huxleyi ble observert fra juli og ut året. Tripos-artene var tallrike i begynnelsen av september og T. muelleri og T. lineatus bidro med mye biomasse. Alexandrium spp. var tilstede i april og mai. Figur 22. Øverst vises klorofyll a målt på 5 m på stasjon VT42 Korsfjorden. I midten vises beregnet mengde karbon i planteplankton, fra samme stasjon og dyp. Planktonet er delt inn i tre grupper, kiselalger, fureflagellater og andre flagellater og monader. Nederst vises antall celler for hver gruppe. Det mangler data for klorofyll a fra målingene i august. 43

49 5.3.3 Ferrybox Trondheimsfjorden VT22 Biologisk stasjon I februar var det lite planktonalger. Det var en liten topp dominert av kiselalger i slutten av mars dominert av Skeletonema spp., Thalassiosira gravida og Chaetoceros spp., samtidig med en økning i klorofyll a fluorescens som nådde årsmaksimum i begynnelsen av april. I slutten av april var det lite kiselalger og mest andre flagellater og monader, særlig ubestemte monader (<15 µm). Det er svært lite fureflagellater det meste av året, men i midten av mai var det en topp i fureflagellatbiomassen med høy artsdiversitet. Alexandrium ostenfeldii, A. cf. tamarense, Dinophysis acuminata og Prorocentrum cf. balticum var vanlige. Samtidig var det en økning i klorofyll a og klorofyll a fluorescens som holdt seg relativ høyt nivå (over 2 µg/l i fluorescens) til i begynnelsen av august, etter det ble nivåene lave, med en liten økning i oktober. Man skal være klar over at forholdet mellom klorofyll a og klorofyll-a fluoresence vil variere gjennom året pga av ulik fotokjemisk aktivitet (primærproduksjon). Den største algekarbonbiomassen og høyeste celletall ble registrert i midten av juni, da det var mye kiselalger særlig Skeletonema spp og Pseudo-nitzschia samt ubestemte monader (< 15 µm). Figur 23. Trondheimsfjorden. Klorofyll a fluorescens fra januar til desember 2017 fra lengdegrad Ø 9,5 til Ø 10,4. VT22 Biologisk Stasjon ligger på lengdegrad Ø 10,35. 44

50 Figur 24. Øverst vises klorofyll a målt på 4-5 m på stasjon VT22 Biologisk stasjon. I midten vises beregnet mengde karbon i planteplankton, fra samme stasjon og dyp. Planktonet er delt inn i tre grupper, kiselalger, fureflagellater og andre flagellater og monader. Nederst vises antall celler for hver gruppe. Det mangler data for klorofyll a fra målingene i juli og august. 45

51 Ytre Trondheimsfjorden Figur 25. Klorofyll a fluorescens fra januar til desember 2017 fra desimal breddegrader. VT45 Valset ligger på 63.6 bredde desimalgrader. VT80 Djupfest ligger på 63.8 bredde desimalgrader. Trondheimsleia ligger på 63.5 bredde desimalgrader. VT45 Valset Klorofyll a og klorofyll a fluorescens viste en liten økning i slutten av mars (denne planteplanktonprøven ble dessverre tapt) og en liten nedgang igjen i april. I midten av mai ble det registrert en topp i klorofyll a fluorescens som sammenfalt med en topp i algekarbonbiomasse og celletall, som var dominert av kiselalgene Chaetoceros debilis, Skeletonema spp. og Pseudo-nitzschia, spp. Det var også en del ubestemte flagellater og monader. I midten av juli var det lav klorofyll a fluorescens og lite planktonalger. Resten av året var det også lav algekarbonbiomasse og lav klorofyll a fluorescens. 46

52 Figur 26. Øverst vises klorofyll a målt på 4-5 m på stasjon VT45 Valset. I midten vises beregnet mengde karbon i planteplankton, fra samme stasjon og dyp. Planktonet er delt inn i tre grupper, kiselalger, fureflagellater og andre flagellater og monader. Nederst vises antall celler for hver gruppe. Det mangler data for klorofyll a fra målingene i juli og august. VT80 Djupfest Det registreres lite alger i februar. Det økte noe i slutten av mars og det var mest kiselalger som Chaetoceros debilis, Skeletonema og Thalassiosira spp. Algebiomassen fortsetter å øke i slutten av april og domineres av Thalassiosira spp. I midten av mai registreres maksimum av algekarbonbiomasse, antall celler/l og klorofyll a fluorescens og det var også en økning i klorofyll a. Klorofyll a falt noe i midten av juli samtidig med et fall i algekarbonbiomasse og antall celler/l som holdt seg lavt i august og september 47

53 samtidig med lave klorofyll a fluorescensverdier. I oktober er det en liten økning i klorofyll a fluorescens som samsvarer med en liten økning i klorofyll a. Figur 27. Øverst vises klorofyll a målt på 4-5 m på stasjon VT80 Djupfest. I midten vises beregnet mengde karbon i planteplankton, fra samme stasjon og dyp. Planktonet er delt inn i tre grupper, kiselalger, fureflagellater og andre flagellater og monader. Nederst vises antall celler for hver gruppe. Det mangler data for klorofyll a fra målingene i juli og august. VT23 Trondheimsleia Det ble registrert lite algebiomasse i februar, mars og april. I februar var det en del Chaetoceros- og Thalassiosira-arter og i mars bidro en stor Coscinodiscus-art til mye av algekarbonbiomassen. I slutten av 48

54 april var det nesten ikke kiselalger, men en del av andre flagellater og monader som svelgflagellater, noe Emiliania huxleyi samt ubestemte flagellater og monader. Årets planteplanktontopp ble registrert i mai dominert av kiselalgene Chaetoceros debilis, Guinardia delicatula og Skeletonema spp. Dette sammenfalt med måling av klorofyll-a fluorescens i Trondheimsfjorden målt med Ferrybox. Det var også en liten økning i fureflagellater dominert av Alexandrium spp. Fra juni og resten av året var det lav algebiomasse dominert av andre flagellater og monader. Det var en liten topp i antall celler i slutten av august dominert av ubestemte flagellater og monader samtidig med en liten økning i klorofyll a. I oktober var det en liten økning både i klorofyll a og klorofyll a fluorescens. Figur 28. Øverst vises klorofyll a målt på 4-5 m på stasjon VT23 Trondheimsleia. I midten vises beregnet mengde karbon i planteplankton, fra samme stasjon og dyp. Planktonet er delt inn i tre grupper, kiselalger, fureflagellater og andre flagellater og monader. Nederst vises antall celler for hver gruppe. Det mangler data for klorofyll a fra målingene i juli og august. 49

55 6. Støtteparametere Kjemiske og fysiske parameter anses som støtteparametere som skal benyttes til å forklare eventuelle endringer i de biologiske overvåkningselementene. Samtidig vil de kjemiske dataene si noe konkret om mengden næringssalter på prøvetakningstidspunktet. Enkelte av de kjemiske parameterne vil kunne benyttes til tilstandsvurdering av miljøforholdene basert på klassifiseringssystem gitt i Veilederen 02:2013 rev Sammensatte kjemiske data innenfor tidsavgrensede perioder kan si noe om eutrofitilstanden i et område. Innen støtteparametere er også oksygenkonsentrasjon i bunnvannet inkludert. Oksygenmengden kan gi informasjon om organisk belastning og oksygenforbruk. Disse dataene må tolkes sammen med topografisk informasjon om området, der grunne terskler og vannets oppholdstid vil ha stor betydning. De fysiske dataene benyttes først og fremst for å beskrive området med henblikk på temperaturutvikling og fordeling av vannmasse. Siktdyp er en sammensatt parameter som gir informasjon om vannets klarhet. Dette vil påvirkes av en rekke faktorer slik som planteplanktonproduksjon, oppløst organisk karbon, partikulære forhold i vannet og partikkelavrenning fra land. Redusert klarhet i vannet kan få betydning for organismer som er avhengig av lys for å vokse, som for planteplankton og makroalger. For stasjon VR31 Tilremsfjorden er det totalt fosfor (Tot P) som er den utslagsgivende parameteren for klassifisering av støtteparametere. For stasjon VT42 Korsfjorden er det siktdyp som er utslagsgivende, men det kan nevnes at Tot P var den av næringssaltene med dårligst EQR-verdi. Dette er med på å forklare at stasjon VT42 Korsfjorden havner i tilstandsklasse «moderat» med hensyn til kvalitetselementet planteplankton. På stasjonene VT80 Djupfest, VT45 Valset, VT22 Biologisk Stasjon og VT23 Trondheimsleia antyder den foreløpige vurderingen at tilstanden er «god», men at det var relativt høye verdier av fosfor på sommeren. Stasjonsnummer og navn VR31 Tilremsfjorden VR52 Namsfjorden VT42 Korsfjorden VT80 Djupfest VT45 Valset VT22 Biologisk stasjon VT23 Trondheimsleia År Tilstands klasse Utslagsgivende parameter God (0,80) Tot P Tabell 12. Samlet tilstandsvurdering basert på støtteparametere innhentet i vinter-, sommer- og høstperioden. Dårligste parameter vil være utslagsgivende. Parameter og periode som er utslagsgivende for de ulike vannforekomstene er gitt. Data for perioden er benyttet for stasjon VR31 Tilremsfjorden og for for stasjon VT42 Korsfjorden. Skravur betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering, som gjelder stasjonene VR52 Broemsneset, VT80 Djupfest, VT45 Valset, VT22 Biologisk Stasjon og VT23 Trondheimsleia som har kun data for Tilstandsklasser 2017 God (0,66) Siktdyp I.Svært god God (0,66) Siktdyp II. God 2017 God (0,75) Fosfor III. Moderat 2017 God (0,80) Fosfor IV. Dårlig 2017 God (0,80) Fosfor V. Svært dårlig 2017 God (0,80) Fosfor 50

56 6.1 Næringssalter Klassegrenser og EQR-verdier Basert på klassifiseringssystem gitt i veileder 02:2013 rev 2015 er det foretatt en tilstandsvurdering basert på de kjemiske parameterne. Tabell 34 og Tabell 35 viser klassegrenser for støtteparametere. For kjemiske data foretas en tilstandsvurdering basert på vinterkonsentrasjonen og sommerkonsentrasjonen av de ulike næringssaltene. Målinger og vurderinger for vinterperioden vil fange opp overkonsentrasjon, mer enn naturlig konsentrasjon, av næringssalter i en vannforekomst før planteplanktonproduksjon har påvirket mengden næringssalter. Vintermålinger er best egnet for vurdering av eutrofieringsstatusen. Sommerklassifisering vil i bedre grad fange opp effekter og tilførsler som er knyttet til avrenning eller utslipp og vil i større grad gi informasjon om biologiske responser på disse. I Veilederen er det gitt at vurderingen skal foretas på grunnlag av minimum 3 års samlede data for å kunne fange opp naturlig variasjon.. I en samlet tilstandsvurdering av støtteparametere vil den parameteren som faller i den dårligste tilstandsklassen bli vektlagt i en samlet tilstandsklassifisering Klassifiserte resultater I Tabell 13 og Tabell 14 vises resultatet for klassifisering av miljøtilstand for støtteparameterne næringssalter hhv. for vinterperioden (desember-februar) og sommerperioden (juni-august). Det er ikke tilstrekkelig med data for klassifisering på stasjon VR52 Broemsneset, VT80 Djupfest, VT45 Valset, VT22 Biologisk Stasjon og VT23 Trondheimsleia. På vinteren er alle næringssalter på stasjon VR31 Tilremsfjorden i klassen «svært god». På stasjon VT42 Korsfjorden er det om vinteren relativt mye Tot P, som får klassen «moderat». I Korsfjorden er det stor tilførsel fra elvene Gaula og Orkla (se Figur 3). På sommeren er alle næringssalter både på stasjon VR31 Tilremsfjorden og VT42 Korsfjorden i klasse «god» eller «svært god» tilstand. Tabell 13. Klassifisering av miljøtilstand for kjemiske støtteparametere basert på vinterverdier (µg/l). Skravur betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering. Data er midlet for dybdeintervallet 0-15 m. Stasjonsnummer og navn VR31 Tilremsfjorden VR52 Namsfjorden VT42 Korsfjorden VT80 Djupfest VT45 Valset VT22 Biologisk stasjon VT23 Trondheimsleia Klassifisering vinterverdier (des - feb) konsentrasjoner i µg/l År Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot N SiO 2 Tilstandsklasser ,7 18,7 74,7 6,1 181,9 235,8 I.Svært god ,8 20,5 95,0 6,3 171,7 819,2 II. God ,0 32,3 111,4 6,9 181,8 330,8 III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig

57 Tabell 14. Klassifisering av miljøtilstand for kjemiske støtteparametere basert på sommerverdier (µg/l). Skravur betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering. Stasjonsnummer og navn VR31 Tilremsfjorden VR52 Namsfjorden VT42 Korsfjorden VT80 Djupfest VT45 Valset VT22 Biologisk stasjon VT23 Trondheimsleia Klassifisering sommerverdier (jun - aug) konsentrasjoner i µg/l År Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot N SiO 2 Tilstandsklasser ,8 13,4 5,5 6,4 148,0 38,7 I. Svært god ,8 8,9 6,8 27,9 111,8 309,0 II. God ,7 15,2 19,9 20,8 112,0 175,1 III. Moderat ,5 6, IV. Dårlig ,6 7,5 15, V. Svært dårlig , Siktdyp Klassegrenser og EQR-verdier Siktdyp er en sammensatt parameter som gir informasjon om vannets klarhet. Dette vil påvirkes av en rekke faktorer slik som planktonproduksjon, oppløst organisk materiale, partikulære forhold i vannet og partikkelavrenning fra land. Redusert klarhet i vannet kan få betydning for organismer som er avhengig av lys for å vokse, som for eksempel makroalger på bunnen. Klassegrenser for siktdyp basert på sommerdata foreligger i Veilederen 02:2013 rev 2015 og er gitt i Tabell 34 og Tabell 35i Vedlegg (Klassegrenser for støtteparametere). Som for alle støttedata skal man foreta en vurdering basert på minimum 3 sammenhengende års datagrunnlag for å kunne fange opp noe av den naturlige variasjonen i parameteren Klassifiserte resultater Tabell 15viser resultatene av tilstandsvurdering basert på siktdyp. Siktdypet på stasjon VR31 havner i klassen «svært god», mens siktdypet for stasjon VT42 Korsfjorden havner i klassen «dårlig». Dette kan kobles til mye partikler som tilføres med ferskvannstilførselen. Det er ikke tilstrekkelig data for å klassifisere stasjon VR52 Broemsneset, men en foreløpig vurdering kun basert på data fra 2017 tyder på at siktdypet havner i klassen «svært dårlig». Variasjon av siktdyp gjennom året blir diskutert nærmere i kapitel

58 Tabell 15. Tilstandsvurdering basert på siktdyp (m) på stasjonene VR31, VR52 og VT42. (sommerverdier: juni-august). Skravur betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering, og dette gjelder stasjon VR52. Stasjonsnummer og navn VR31 Tilremsfjorden VR52 Namsfjorden VT42 Korsfjorden År Sikt (m) , ,2 I.Svært god ,1 II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 6.3 Oksygen Klassegrenser og EQR-verdier Oksygenkonsentrasjonen er en støtteparameter som gir informasjon om organisk belastning og oksygenforbruk i bunnvannet. Disse dataene må tolkes sammen med topografisk kunnskap om området, for eksempel om terskler og vannets oppholdstid. Klassifiseringen basert på oksygenkonsentrasjon i dypvannet skal bygge på data fra den perioden på året der man forventer lavest konsentrasjon. Hvilken periode dette er varierer fra område til område, da tidspunkt for bunnvannutskiftning er avhengig av topografi og terskler. Ifølge Veilederen skal vurderingen foretas på grunnlag av 3 års samlede data for å kunne fange opp naturlig variasjon. Klassegrenser for oksygen er gitt i Veilederen 02:2013 rev 2015 og gjengitt i Tabell 34 og Tabell 35 (Klassifisering av støtteparametere) Klassifiserte resultater Tabell 16 viser resultatene av tilstandsvurdering basert på støtteelement oksygen. Målinger fra stasjon VR31 Tilremsfjorden er fra 250 m. Målinger fra stasjon VR52 Brømsneset i Namsfjorden er fra 326 m. Målinger fra stasjon VT42 Korsfjorden er fra 420 m. Tabell 16. Tilstandsvurdering basert på lavest målte oksygeninnhold i dypvann (µg/l og %-metning). Skravur betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering, som gjelder stasjon VR52. Stasjonsnummer og navn VR31 Tilremsfjorden VR52 Brømsneset VT42 Korsfjorden År Oksygen (ml O 2/l) %-metning O 2 Tilstandsklasser Tilstandsklasser ,7 77 I.Svært god ,1 78 II. God ,7 80 III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 53

59 6.4 Hydrografi/-kjemi Variasjon i siktdyp I Figur 29 vises variasjon i siktdyp sammen med variasjon i mengden partikler og plankton i hhv. de øverste 10 meterne og i 5 m dyp. Mengden partikler i vannet vil diskuteres nærmere i kapitel 6.5. På stasjon VR31 Tilremsfjorden er det veldig klart vann med et siktdyp midlet for sommeren på 9,9 m. Sannsynligvis så bidrar både partikler og alger til det noe lavere siktdypet fra slutten av mai til slutten av september. På stasjon VR52 Broemsneset kan svært lavt siktdyp i februar og i slutten av juni forklares med økt partikkelmengde 0-10 m. På stasjon VT42 Korsfjorden sammenfaller de to laveste siktdyp med de to høyeste konsentrasjonene av TSM i 0-10m. Den høye mengden med planteplankton som måles samtidig forekommer dypere enn 2 m som er verdien som er målt med siktskiva, og skal således ikke ha påvirket siktdypet (se Figur 34). Figur 29. Øverst vises hvordan siktdyp varierer gjennom sesongen på de to stasjonene VR31 Tilremsfjorden, VR52 Brømsneset og VT42 Korsfjorden. I midten vises variasjon i TSM og nederst vises mengden plankton på de to stasjonene. 54

60 6.4.2 Fysiske forhold VR31 Tilremsfjorden Denne stasjonen er direkte eksponert mot åpent hav og hydrografien ser vi gjenspeiler dette med relativt høy temperatur og saltholdighet i dyp under 150 m. Vannet i overflaten blir gradvis ferskere fra mai og ut året som en følge av avrenning fra elver, samt at økt stratifisering forhindrer blanding av overflatavann og vann nede i dypet. Oppvarmingen av vannsøylen starter i mai og fortsetter til slutten av oktober, men har sitt maksimum i temperatur og utbredelse i dypet i september. Sprangsjiktet ligger mellom m dyp. Oksygenmetningen viser først en økning i oksygen på grunn av en liten vårblomstring i de to siste ukene i april og deretter en lengre periode med høy oksygenmetning fra midten av mai til midten av juli. Denne lengre perioden er sannsynligvis en følge av planteplanktonproduksjon i de øverste 50 m av vannsøylen. Figur 30. Data fra CTD målinger på stasjon VR31 Tilremsfjorden. Øverst vises konturplott av saltholdighet med en fargeskala fra 30 til 35,2 psu. I midten vises temperatur med en fargeskala fra 0 til 17 C. Nederst vises oksygenmetning med en fargeskala fra 70 til 120 %. De lave verdiene i oksygen målt i mai er mest sannsynlig målefeil. 55

61 VR52 Brømsneset Den sesongmessige oppvarmingen starter for VR52 i april og har maksimum tidlig i september, men oppvarmingen mikses gradvis dypere i vannsøylen i oktober og november. Fra midten av mai er det tydelig at overflatelaget blir ferskere og dypere, samtidig som det varmes opp, inntil denne trenden snur i begynnelsen av november. Oksygenmetningen har et maksimumsnivå i begynnelsen av juni med høyere verdier fra midten av mai til begynnelsen av juli. Denne økningen i oksygen i vannet i de øverste 50 m skyldes produksjon av oksygen fra planteplanktonproduksjonen. Sprangsjiktet for VR52 ligger mellom 50 og 100 m dyp og det er i de øverste 100 m at det meste av miksing og dynamikk foregår. De dypere vannmassene er karakteristisk mye saltere og med en ganske homogen temperatur gjennom året. Vi ser også at det er et minimumsnivå på oksygen mellom m dyp, noe som kan forårsakes av nedbrytning av biologisk material som synker ut av overflatelaget. Figur 31. Data fra CTD målinger på stasjon VR52 Brømsneset. Øverst vises konturplott av saltholdighet med en fargeskala fra 30 til 35,2 psu. I midten vises temperatur med en fargeskala fra 0 til 17 C. Nederst vises oksygenmetning med en fargeskala fra 70 til 120 %. 56

62 VT42 Korsfjorden Den sesongmessige oppvarmingen på VT42 starter i april og har maksimum i slutten av august, men oppvarmingen mikses gradvis dypere i vannsøylen i oktober og november. VT42 virker mer lagdelt sammenliknet med VR52 og vannmassenes karakter er tydelig definert av å være eksponert mot åpent hav og innstrømming av Atlantisk vann. Saltholdigheten i dypet øker med dypet ettersom lagdelingen øker og effekten av miksing fra overflaten blir mindre sammenliknet med vintersesongen. Oksygenmetningen øker drastisk i begynnelsen av april og når et maksimum i midten av mai som en følge av at produksjon av oksygen fra planteplankton har sitt maksimum. Fra slutten av mai og videre ut i sommermånedene kan vi observere et minimum i oksygenmetning i området ved og under sprangsjiktet som følge av nedbrytning av biologisk materiale fra overflatelaget. Figur 32. Data fra CTD målinger på stasjon VT42 Korsfjorden. Øverst vises konturplott av saltholdighet med en fargeskala fra 30 til 35,2 psu. I midten vises temperatur med en fargeskala fra 0 til 17 C. Nederst vises oksygenmetning med en fargeskala fra 27 til 120 %. 57

63 6.4.3 Næringssalter I Figur 33 vises forløpet til næringssaltene sammen med mengden planteplankton, på de tre stasjonene VR31 Tilremsfjorden, VR52 Broemsneset og VT42 Korsfjorden. Næringssaltene er midlet over de øverste 15 m. Prøven for planteplankton er fra 5 m. Næringssaltene nitrat (NO 3 ), fosfat (PO 4 ) og silikat (SiO 2 ) har grovt sett det samme forløpet på alle de tre stasjonene, med den høyeste konsentrasjonen i forkant av vekstsesongen, en gradvis nedgang til den laveste konsentrasjonen i slutten av sesongen og en oppgang i etterkant av sesongen. Nivåene er relativt like på alle tre stasjoner, bortsett fra silikat som er betydelig lavere på stasjon VR31 Tilremsfjorden enn de andre to stasjonene. Forløpet til ammonium (NH 4 ) er annerledes siden denne tilføres vannmassen av den biologiske aktiviteten. Planteplanktonet bruker gjerne opp nitrat og nitritt i vannmassen, og deretter resirkuleres nitrogenet i form av ammonium. Stasjon VR31 Tilremsfjorden skiller seg ut ved at nivået av både nitrat, nitritt og ammonium er svært lavt i store deler av vekstsesongen. Dette sammenfaller med den perioden det er mye planteplankton (se Figur 20). D Figur 33. Resultat fra vannprøver på stasjonene VR31 Korsfjorden (kolonnen til venstre), VR51 Broemsneset (kolonnen i midten) og VT42 Korsfjorden (kolonnen til høyre), hvor det er beregnet middelverdi for 0-15 m, bortsett fra planteplankton som er fra 5 m. Øverste rad vises utvikling av nitrogen gjennom sesongen (TotN, NO2+NO3, NH4). I midterste rad vises utvikling av fosfor gjennom sesongen (TotP, PO4). Nederst vises det hvordan silikat (SiO2) variere sammen med planteplankton, delt opp på alle planteplankton og i gruppen kiselalger. Skalaen på y-aksen er lik for hver stasjon, bortsett fra planteplankton på stasjon VT42 Korsfjorden (nederst til høyre), som er mye høyere enn på de to andre stasjonene. 58

64 I Figur 34 vises variasjonen av de fysiske forholdene i forbindelse med den høyeste målte mengden av planteplankton, som ble registrert 6. juni 2017 på stasjon VT42 i Korsfjorden. I denne situasjonen er det et 2 m tykt ferskt lag med et saltere lag under fra 2-3 til 5-6 m. Den høye mengden planteplankton ble registrert i dette laget (5 m), noe som resulterer i et maksimum i oksygenmetning like over (3-4 m). Figur 34. Profil av fysiske og biologiske forhold i vannmassen på stasjon VT42 målt 6. juni På denne datoen ble den høyeste verdien av klorofyll a registrert i 5 m. 59

65 6.5 Total suspendert materiale (TSM) ØKOKYST delprogram Norskehavet Sør (II) Årsrapport 2017 I Figur 35 vises totalt suspendert materiale (TSM) på alle de tre stasjonene sammen med vannføring i de største elvene. Som vist i Figur 3 så ligger stasjon VR31 utenfor influenssonen til elveavrenning, og vannet på stasjonen er svært klar hele året, med den høyeste verdien på 1,5 mg/l i overflaten i oktober. Både stasjon VR52 Broemsneset og VT42 Korsfjorden er påvirket av elveavrenning slik som Figur 3 viser. På stasjon VR52 Broemsneset utenfor Namsen sitt utløp ble det målt TSM på 16 mg/l i februar og 8 mg/l i juni. I forkant av målingene i februar hadde vannføringen i Namsen vært 400 m³/s, mens den i forkant av målingene i juni hadde vært godt over 1100 m³/s. På stasjon VT42 Korsfjorden som ligger utenfor både Orkla og Gaula sitt utløp, ble det målt TSM på 6 mg/l i overflaten i mai I forkant av denne målingen var den samlede vannføringen i Gaula og Orkla på 900 m³/s. Dette viser at partikkelkonsentrasjonen på disse to stasjonene i stor grad følger vannføringen i elvene, og som nevnt i kapittel så er det partikkelkonsentrasjonen som har størst innvirkning på målt siktdyp. Figur 35 viser at lav saltholdighet i Ytre Trondheimsfjord sammenfaller med høy vannføring i Orkla og Gaula (Figur 36). Figur 35. Øverst vises vannføringen i elvene Vefsna, Namsen og Orkla+Gaula. Vefsna har sitt utløp på østsiden av Hareidlandet, og Vannføring for Vefsna er hentet fra stasjonene Laksfors og Fustvatn (NVE). Vannføring for Namsen er hentet fra stasjon Øye ndf. (NVE). Vannføring for Orkla og Gaula er hentet hhv. fra stasjonen Syrstad og Gaulfoss (NVE). De tre nederste figurene viser konturplott for TSM på stasjon VR31, VR51 og VT42. Fargeskalaene for stasjon VR31 går fra 0 til 2 mg/l, mens fargeskalaen for de to andre stasjonene går fra 0 til 8 mg/l. På stasjon VR52 går TSM verdien utover fargeskalaen i overflaten i februar med en verdi på 16 mg/l. 60

66 Figur 36. Saltholdigheten (øverst) og temperaturen (nederst) målt på 4 m ytterst i Trondheimsfjorden gjennom hele året. På y- aksen vises breddegraden. 6.6 Utvikling over tid Figur 37 viser hvordan temperaturen varierer gjennom året på de tre stasjonene VR31 Tilremsfjorden, VR52 Broemsneset og VT42 Korsfjorden. På stasjon VR52 Broemsneset er det ikke gjort målinger før I overflaten er sommertemperaturen som forventet varmest på den sørligste stasjonen, og kaldes på den nordligste. Overflatetemperaturen for 2017 skiller seg ikke ut fra tidligere år, bortsett fra at det er kaldere enn den varme sommeren i Det kaldeste overflatevannet er å finne på stasjon VR52 Korsfjorden som er utenfor utløpet av Orkla og Gaula. Hvis det er mye vertikal blanding i vannmassene så vil dette føre til at sesongvariasjonen i temperatur brer seg dypere ned i vannmassen, i forhold til områder hvor det er mindre vertikal blanding. Det kan forventes at de vertikale blandingsforholdene vil påvirke oksygenkonsentrasjonen. På alle stasjonene er det tegn til sesongvariasjon på 100 m, med de varmeste temperaturene på slutten av året. I 200 m dyp er det kun stasjon VR31 Tilremsfjorden som har en viss sesongvariasjon, mens temperaturen på stasjon VR52 Broemsneset og VT42 Korsfjorden er stabil rundt ca. 8,0 C. 61

67 Det kan bemerkes at den laveste temperaturen på stasjonene VR31 Tilremsfjorden og VT42 Korsfjorden på 100 m dyp var noe varmere enn tidligere år (omtrent 0,5-1,0 C). Figur 37. Variasjon i temperatur på 0, 100 og 200 m på hver stasjon sammenlignet med målinger fra tidligere år. På stasjon VR52 er det ikke gjort målinger før

68 7. Konklusjon og samlet vurdering ØKOKYST delprogram Norskehavet Sør (II) Årsrapport 2017 Den foreliggende rapporten inngår i rapportering fra overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST", og skal også dekke inn deler av den nasjonale basisovervåkingen. ØKOKYST har flere mål, både å overvåke og rapportere miljøtilstanden og samle kunnskapsgrunnlag for videreutvikling av klassifiseringssystemet under vannforskriften. Stasjonene som overvåkes i dette delprogrammet omfatter områdene Trondheimsfjorden/Fosen, Namsfjorden og Helgeland. Delprogrammet tilhører økoregion H Norskehavet Sør. Kyststrekningen er variert med innskjæringer av fjordarmer i øst og med klynger av øyer, holmer og skjær ut mot kysten i vest. Mens Fosenområdet er lokalisert mot eksponert kyst og med korte fjordarmer inn fra kysten, er Trondheimsfjorden og Namsfjorden lange og relativt dype fjorder med store vassdrag som drenerer til dem og bidrar med betydelig tilførsel av ferskvann til resipientene. I 2017 besto ØKOKYST-programmet av totalt 21 stasjoner (11 makroalger, 7 bløtbunnsfauna og 3 planteplankton/støtteparametere (Tabell 4) og dekket 16 vannforekomster fordelt på vanntypene H1 (åpen eksponert kyst), H2 (moderat eksponert kyst/fjord), H3 (beskyttet kyst/fjord) og H4 (ferskvannspåvirket beskyttet fjord). Årsrapporten for 2017 inkluderer i tillegg resultater fra 4 planteplankton-/støtteparameter-stasjoner (fra 4 ulike vannforekomster) samlet inn gjennom programmet Havforsuringsprogrammet. Hardbunnsundersøkelsene i 2017 omfattet beregning av fjæresoneindeksen samt undersøkelser av sjøsonen ved droppkameratransekter. Stasjonene hadde friske fjæresamfunn og fjæreindeksen viste «god» til «svært god» økologisk tilstand ved alle stasjonene. Hardbunnstasjonene i Vega-området hadde artsrike fjæresamfunn og delparameteren «sum antall alger» viste «god» tilstand ved de fire undersøkte stasjonene. I Trondheimsfjorden/Fosen og Namsfjorden viste imidlertid flere av stasjonene «moderat» tilstand for denne delparameteren og tyder på lav artsdiversitet ved fem av syv lokaliteter i disse områdene (HR158Ledangholman, HR156 Broemsneset, HR112 Herfjord, HR115 Tårneset og HT58 Folafoten). Masseforekomster av trådformede alger, som har vært et økende fenomen i Skagerrak regionen og på Vestlandet de senere år, ble ikke registrert ved hardbunnstasjonene på ØKOKYST delprogram Norskehavet Sør (II). Betydelige forekomster av kråkeboller ble imidlertid observert fra droppkameraundersøkelser ved tre av stasjonene. Kyststrekningen i ØKOKYST delprogram Norskehavet Sør (II) har gjennomgått storskala endringer i løpet av de siste 50 årene. Store oppblomstringer av kråkeboller tidlig på 70-tallet førte til masseødeleggelse av artsrike tareskoger langs kysten. Kråkebollepopulasjonene er redusert og det pågår nå en gjenvekst av tareskog i tidligere nedbeitede områder, men fortsatt er nordlige deler av kystområdet og enkelte fjorder stedvis preget av høye tettheter av kråkeboller og sjøbunn uten algevegetasjon. Kvalitetselementet bløtbunnsfauna viste «svært god» tilstand på seks av de sju undersøkte stasjonene, og «god» på den siste (BT77 Stjørdalsfjorden). Selv om det på noen av stasjonene var innslag av tolerante arter, var tetthetene beskjedne, og artsrikdommen generelt høy. I Namsfjorden er bløtbunnsstasjonen plassert på samme sted som vannmassestasjonen, hvilket gjør det mulig å sette resultatene i sammenheng. Oksygennivået viste «svært god» tilstand, hvilket stemmer godt overens med «svært god» tilstand på bløtbunn. Her er det imidlertid viktig å være klar over at det enda er for tidlig å sammenholde resultatene direkte, ettersom høsten 2016, perioden med forventet lavest oksygennivå og størst innvirkning inn på bløtbunnssamfunnene våren 2017, ikke er omfattet av programmet. Hovedkonklusjonen 63

69 er at bløtbunnssamfunnene i delprogram Norskehavet Sør (II) viste høyt biomangfold og generelt var upåvirket av organisk belastning. Det var bare stasjon VT42 Korsfjorden og VR31 Tilremsfjorden som hadde tilstrekkelig data for å klassifisere vannmassene. En foreløpig klassifisering av de andre stasjonene basert på data fra 2017 ga tilstandsklasse «god» eller bedre, og dette gjelder også stasjon VR31 som fikk tilstandsklasse «god». Stasjon VT42 Korsfjorden fikk tilstandsklassen «moderat», basert på kvalitetselementet planteplankton. I vinterperioden er det på denne stasjonen mye fosfor som kan knyttes til tilførsel fra elvene Gaula og Orkla. I juni 2017 var det en oppblomstring av planteplankton på denne stasjonen. Denne juni-prøven var artsrik, dominert av kiselalger hvor Chaetoceros debilis var den absolutt viktigste. Denne oppblomstringen kom i etterkant av flom i Gaula og Orkla og en økning i konsentrasjon av næringssalter fra midten av mai til starten av juni. Samlet klassifisering for de undersøkte vannforekomstene Norskehavet Sør (II) er vist i Tabell 17 og for støtteparametere i Tabell 18. De faste stasjonene som inngår i programmet er fordelt på 16 vannforekomster, i tillegg inngår data fra Ferrybox stasjoner i rapporten og disse fire stasjonene fordeler seg på ytterligere fire vannforekomster i Trondheimsregionen. Av de undersøkte vannforekomstene hvor datagrunnlaget er tilstrekkelig til å foreta tilstandsklassifisering, var det kun i en vannforekomst, «Korsfjorden», hvor den samlede tilstanden ble «moderat». «Moderat» skyltes forhøyede forekomster av planteplankton, klorofyll a, i vannmassene. Alle de øvrige vannforekomstene i delprogram Norskehavet Sør (II) fikk «god» eller «svært god» samlet tilstand og i flere av vannforekomstene var ett eller flere av de biologiske kvalitetselementene vurdert til «svært god» tilstand. For tilstandsvurdering etter vannforskriften er det imidlertid gitt føringer for stasjonsnettverk innen vannforekomsten med hensyn til representativitet for de biologiske kvalitetselementene. Ved basisovervåking bør alle biologiske kvalitetselementer undersøkes innen hver vannforekomst (Veileder 02:2013 rev 2015). Med unntak av «Namsfjorden» anses derfor datagrunnlaget for tilstandsvurdering av vannforekomstene i delprogram Norskehavet Sør (II) som mangelfullt, da den samlede klassifiseringen baserer seg kun på undersøkelser ved én lokalitet eller av ett kvalitetselement. 64

70 Tabell 17. Tilstandsvurdering av vannforekomster i delprogram Norskehavet Sør (II). Farge indikerer tilstandsklasse basert på neqrverdi pr stasjon og kvalitetselement. Samlet vurdering er basert på dårligste kvalitetselement. Stasjonsnummer er gitt i tabellen. Skraverte felt betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering Vannforekomst Vanntype Samlet tilstand Stasjoner og tilstandsklassifisering per kvalitetselement Tilstandsklasser Makroalger Bløtbunnsfauna Planteplankton Støtteparametere I. Svært god Trondheimsfjorden - Levanger Trondheimsfjorden - Trondheim Linesfjorden RSLA/RSL neqr (stasjon) Chl a II. God H3 II HT57 III. Moderat H3 I HT58 IV. Dårlig H2 II HR112 Skråfjorden H3 II HR115 Namsfjorden H4 II HR156 HR157 HR158 BR114 VR52 VR52 Husværfjorden H2 II HT69 Søråsværfjorden H2 II HT70 Flovær H1 II HR60 HR61 Floholmen H1 I BT14 Vefsnfjorden - ytre H3 I BT11 Skjørafjorden H2 I BR66 Skråfjorden H3 I BR69 Frohavet sør H1 I BR65 Stjørdalsfjorden H3 II BT77 Vegafjorden - Ylvingen H2 II VR31 VR31 Korsfjorden H4 III VT42 VT42 Frohavet H1 II VT80* VT80* Trondheimsleia - Hemnskjela - Sør H2 II VT23* VT23* Trondheimsfjorden - Agdenes H3 II VT45* VT45* Trondheimsfjorden - Trondheim H3 II VT22* VT22* *Ferrybox-stasjon V. Svært dårlig 65

71 Stasjonsnummer og navn VR31 Tilremsfjorden VR52 Namsfjorden VT42 Korsfjorden VT80 Djupfest VT45 Valset VT22 Biologisk stasjon VT23 Trondheimsleia År Tilstands klasse Utslagsgivende parameter God (0,80) Tot P ØKOKYST delprogram Norskehavet Sør (II) Årsrapport 2017 Tabell 18. Samlet tilstandsvurdering basert på støtteparametere innhentet i vinter-, sommer- og høstperioden. Dårligste parameter vil være utslagsgivende. Parameter og periode som er utslagsgivende for de ulike vannforekomstene er gitt. Data for perioden er benyttet for stasjon VR31 og for for stasjon VT42. Skravur betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering, som gjelder stasjonene VR52, VT80, VT45, VT22 og VT23 som har kun data for Tilstandsklasser 2017 God (0,66) Siktdyp I.Svært god God (0,66) Siktdyp II. God 2017 God (0,75) Fosfor III. Moderat 2017 God (0,80) Fosfor IV. Dårlig 2017 God (0,80) Fosfor V. Svært dårlig 2017 God (0,80) Fosfor so Som 66

72 8. Referanser Bérard-Therriault L, Poulin M, Bossé L Guide d'identification du phytoplancton marin de l'estuaire et du golfe du Saint-Laurent incluant e galement certains protozoaires. Canadian special publication of fisheries and aquatic sciences. 128: 387 pp. Gundersen, H., Walday, M. G., Gitmark, J., Bekkby, T., Rinde, E., Syverud, T. H., Fagerli, C. W., Vedal, J., Tveiten, L. A., Christie, H., Moy, F. E Nye klassegrenser for ålegress og makroalger i vannforskriften. Miljødirektoratet M-788. Hoppenrath M, Elbrächter M, Drebes G Marine Phytoplankton. E. Schweizerbart'sche Verlagsbuchhandlung. Stuttgart. 264pp. Jensen KG, Moestrup Ø The genus Chaetoceros (Bacillariophyceae) in inner Danish coastal waters. Nordic Journal of Botany 18: 88 pp. NIVA-notat 0135/18. Grenseverdier for bløtbunnsindeksene med utgangspunkt i interkalibreringen og resultater fra prosjektet SOFTREF. Notat utarbeidet ifm. grenseverdiene som skal inn i klassifiseringsveilederen. 5 s. Olenina, I. (2006). Biovolumes and size-classes of phytoplankton in the Baltic Sea. HELCOM Baltic Sea Environment Proceedings, 106: 144pp Menden-Deuer, S. og E.J. Lessard, Carbon to volume relationships for dinoflagellates, diatoms, and other protist plankton. Limnol. Oceanogr. 45: Moy FE & Christie H Large-scale shift from sugar kelp (Saccharina latissima) to ephemeral algae along the south and west coast of Norway, Marine Biology Research, 8:4, , DOI: / NS-EN 15972:2011. Vannundersøkelse - Veiledning for kvantitative og kvalitative undersøkelser av marine planktonalger. NS-EN ISO Vannundersøkelse - Bestemmelse av løselige silikater ved automatisert analyse (FIA og CFA) og fotometrisk deteksjon (ISO 16264:2002). NS-EN ISO 16665:2013. Vannundersøkelse. Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2014). NS-EN ISO 19493:2007. Veiledning for marinbiologisk undersøkelse av litoral og sublitoral hard bunn (ISO 19493:2007). NS-EN ISO Vannundersøkelse. Prøvetaking. Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder (ISO :2004) NS-EN ISO/IEC Generelle krav til prøvings- og kalibreringslaboratoriers kompetanse. Norsk Standard. NS Bestemmelse av fosfat. 2. Utg Modifisert ved at metoden er automatisert. NS Bestemmelse av totalfosfor Oppslutning med peroksodisulfat. 3. Utg Modifisert ved at bestemmelsestrinnet er automatisert. NS Vannundersøkelse Bestemmelse av nitrogen etter oksidasjon med peroksodisulfat. 2. utgave,

73 NS Bestemmelse av summen av nitritt- og nitrat-nitrogen. 2. Utgave Modifisert ved automatisering av bestemmelsen. NS Vannundersøkelse - Bestemmelse av klorofyll a, spektrofotometrisk måling i metanolekstrakt. NS-ISO Vannundersøkelse - Bestemmelse av oppløst oksygen - Iodometrisk metode - (= EN 25813:1992) (ISO 5813:1983). NS Oseanografi - Del 3: Måling av sjøtemperatur og saltholdighet. Norsk Standard. NS-ISO Bestemmelse av turbiditet. 2. Utg Veileder 02: rev Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. NS-EN ISO 19493:2007. Vannundersøkelse - Veiledning for marinbiologisk undersøkelse av litoral og sublitoral hardbunn (ISO 19493:2007 NS-EN ISO 16665:2013. Water quality. Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft-bottom macrofauna. NS-EN ISO :2004. Vannundersøkelse Prøvetaking Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder. NS-EN ISO/IEC Generelle krav til prøvings- og kalibreringslaboratoriers kompetanse. Thomsen HA (ed) Plankton i de indre danske farvande. Havforskning fra Miljøstyrelsen. 11: 330 pp Tomas C (ed) Identifying Marin Phytoplankton. Academic Press. New York. 570 pp. Throndsen J, Hasle GR, Tangen K Norsk kystplanktonflora. Almater Forlag, Oslo. 341 pp. Utermöhl H Zur Vervollkommung der quantitativen Phytoplankton-Methodik. Mitt. int. Verein. theor. angew. Limnol. 9, 1-38 Vannundersøkelse - Prøvetaking - Del 9: Veiledning i prøvetaking av sjøvann (ISO :1992) Vannundersøkelse Prøvetaking-Del3: Veiledning i konservering og behandling av prøver (ISO :2003) Vannundersøkelse - Veiledning for kvantitative og kvalitative undersøkelser av marine planktonalger (NS- EN 15972:2011) Vannundersøkelse - Bestemmelse av oppløst oksygen - Iodometrisk metode (NS-ISO 5813) Veilederen 02:2013 (revidert 2015): Klassifisering av miljøtilstand i vann: Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. 68

74 9. Vedlegg 9.1 Makroalger RLSA/RSL Tabell 19. Oversikt over grenseverdier for RSL/RSLA for klassifisering av makroalger i Økoregion Nordsjøen sør og nord, samt Norskehavet sør. RSLA 1-2 Statusklasse Øvre EQR Nedre EQR EQR Øvre Nedre klassegrense klassegrense klassebredde* klassegrense klassegrense Klassebredde* Svært god 1 >0,8 0,2 80 >30 50 God 0,8 >0,6 0,2 30 >15 15 Normalisert rikhet Moderat 0,6 >0,4 0,2 15 >10 5 (ant arter x F) Dårlig 0,4 >0,2 0,2 10 >4 6 Svært dårlig 0,2 0 0, Svært god 1 >0,8 0,2 0 <20 20 % andel arter God 0,8 >0,6 0,2 20 <30 10 grønnalger Moderat 0,6 >0,4 0,2 30 <45 15 (%grønn/tot) Dårlig 0,4 >0,2 0,2 45 <80 35 Svært dårlig 0,2 0 0, Svært god 1 >0,8 0,2 100 >40 60 God 0,8 >0,6 0,2 40 >30 10 % andel arter Moderat 0,6 >0,4 0,2 30 >22 8 rødalger (%rød/tot) Dårlig 0,4 >0,2 0,2 22 >10 12 Svært dårlig 0,2 0 0, Svært god 1 >0,8 0,2 2,5 >0,8 1,7 God 0,8 >0,6 0,2 0,8 >0,6 0,2 ESG1/ESG2 Moderat 0,6 >0,4 0,2 0,6 >0,4 0,2 Dårlig 0,4 >0,2 0,2 0,4 >0,2 0,2 Svært dårlig 0,2 0 0,2 0,2 0 0,2 Svært god 1 >0,8 0,2 0 <15 15 % andel arter God 0,8 >0,6 0,2 15 <25 10 opportunister Moderat 0,6 >0,4 0,2 25 <35 10 (%opp/tot) Dårlig 0,4 >0,2 0,2 35 <50 15 Svært dårlig 0,2 0 0, Svært god 1 >0,8 0,2 450 > God 0,8 >0,6 0,2 90 >40 50 Sum forekomst Moderat 0,6 >0,4 0,2 40 >25 15 brunalger Dårlig 0,4 >0,2 0,2 25 >10 15 Svært dårlig 0,2 0 0, *Avrundete verdier 69

75 *Avrundete verdier ØKOKYST delprogram Norskehavet Sør (II) Årsrapport 2017 RSLA 3 Statusklasse Øvre EQR Nedre EQR EQR Øvre Nedre klassegrense klassegrense klassebredde* klassegrense klassegrense Klassebredde* Svært god 1 >0,8 0,2 65 >30 35 God 0,8 >0,6 0,2 30 >20 10 Normalisert rikhet Moderat 0,6 >0,4 0,2 20 >12 8 (ant arter*f) Dårlig 0,4 >0,2 0,2 12 >4 8 Svært dårlig 0,2 0 0, Svært god 1 >0,8 0,2 0 <20 20 % andel arter God 0,8 >0,6 0,2 20 <25 5 grønnalger Moderat 0,6 >0,4 0,2 25 <30 5 (%grønn/tot) Dårlig 0,4 >0,2 0,2 30 <36 6 Svært dårlig 0,2 0 0, Svært god 1 >0,8 0,2 100 >40 60 God 0,8 >0,6 0,2 40 >30 10 % andel arter Moderat 0,6 >0,4 0,2 30 >21 9 rødalger (%rød/tot) Dårlig 0,4 >0,2 0,2 21 >10 11 Svært dårlig 0,2 0 0, Svært god 1 >0,8 0,2 1,5 >1 0,5 God 0,8 >0,6 0,2 1 >0,7 0,3 ESG1/ESG2 Moderat 0,6 >0,4 0,2 0,7 >0,4 0,3 Dårlig 0,4 >0,2 0,2 0,4 >0,2 0,2 Svært dårlig 0,2 0 0,2 0,2 0 0,2 Svært god 1 >0,8 0,2 0 <25 25 % andel arter God 0,8 >0,6 0,2 25 <32 7 opportunister Moderat 0,6 >0,4 0,2 32 <40 8 (%opp/tot) Dårlig 0,4 >0,2 0,2 40 <50 10 Svært dårlig 0,2 0 0, Svært god 1 >0,8 0,2 1 <14 13 God 0,8 >0,6 0,2 14 <28 14 Sum forekomst Moderat 0,6 >0,4 0,2 28 <45 17 grønnalger Dårlig 0,4 >0,2 0,2 45 <90 45 Svært dårlig 0,2 0 0, Svært god 1 >0,8 0,2 300 > God 0,8 >0,6 0,2 120 >60 60 Sum forekomst Moderat 0,6 >0,4 0,2 60 >30 30 brunalger Dårlig 0,4 >0,2 0,2 30 >15 15 Svært dårlig 0,2 0 0, Svært god 1 >0,8 0,2 100 >40 60 % andel arter God 0,8 >0,6 0,2 40 >30 10 brunalger Moderat 0,6 >0,4 0,2 30 >20 10 (%brun/tot) Dårlig 0,4 >0,2 0,2 20 >10 10 Svært dårlig 0,2 0 0,

76 RSL 4 Normalisert rikhet (ant arter*f) % andel arter grønnalger (%grønn/tot) % andel arter rødalger (%rød/tot) ESG1/ESG2 % andel arter opportunister (%opp/tot) Statusklasse Øvre EQR Nedre EQR EQR Øvre Nedre klassegrense klassegrense klassebredde* klassegrense klassegrense Klassebredde* Svært god 1 >0,8 0,2 40 >25 15 God 0,8 >0,6 0,2 25 >16 9 Moderat 0,6 >0,4 0,2 16 >9 7 Dårlig 0,4 >0,2 0,2 9 >4 5 Svært dårlig 0,2 0 0, Svært god 1 >0,8 0,2 0 <25 25 God 0,8 >0,6 0,2 25 <30 5 Moderat 0,6 >0,4 0,2 30 <40 10 Dårlig 0,4 >0,2 0,2 40 <60 20 Svært dårlig 0,2 0 0, Svært god 1 >0,8 0,2 100 >30 70 God 0,8 >0,6 0,2 30 >23 7 Moderat 0,6 >0,4 0,2 23 >16 7 Dårlig 0,4 >0,2 0,2 16 >10 6 Svært dårlig 0,2 0 0, Svært god 1 >0,8 0,2 1 >0,65 0,35 God 0,8 >0,6 0,2 0,65 >0,5 0,15 Moderat 0,6 >0,4 0,2 0,5 >0,35 0,15 Dårlig 0,4 >0,2 0,2 0,35 >0,1 0,25 Svært dårlig 0,2 0 0,2 0,1 0 0,1 Svært god 1 >0,8 0,2 0 <16 16 God 0,8 >0,6 0,2 16 <23 7 Moderat 0,6 >0,4 0,2 23 <36 13 Dårlig 0,4 >0,2 0,2 36 <41 5 Svært dårlig 0,2 0 0, *Avrundete verdier 71

77 RSL 5 Normalisert rikhet (ant arter*f) % andel arter grønnalger (%grønn/tot) % andel arter rødalger (%rød/tot) ESG1/ESG2 % andel arter opportunister (%opp/tot) *Avrundete verdier Statusklasse Øvre EQR Nedre EQR EQR Øvre Nedre klassegrense klassegrense klassebredde* klassegrense klassegrense Klassebredde* Svært god 1 >0,8 0,2 30 >18 12 God 0,8 >0,6 0,2 18 >9 9 Moderat 0,6 >0,4 0,2 9 >5 4 Dårlig 0,4 >0,2 0,2 5 >3 2 Svært dårlig 0,2 0 0, Svært god 1 >0,8 0,2 0 <30 30 God 0,8 >0,6 0,2 30 <36 6 Moderat 0,6 >0,4 0,2 36 <44 8 Dårlig 0,4 >0,2 0,2 44 <60 16 Svært dårlig 0,2 0 0, Svært god 1 >0,8 0,2 100 >29 71 God 0,8 >0,6 0,2 29 >20 9 Moderat 0,6 >0,4 0,2 20 >15 5 Dårlig 0,4 >0,2 0,2 15 >9 6 Svært dårlig 0,2 0 0, Svært god 1 >0,8 0,2 1 >0,65 0,35 God 0,8 >0,6 0,2 0,65 >0,5 0,15 Moderat 0,6 >0,4 0,2 0,5 >0,35 0,15 Dårlig 0,4 >0,2 0,2 0,35 >0,1 0,25 Svært dårlig 0,2 0 0,2 0,1 0 0,1 Svært god 1 >0,8 0,2 0 <16 16 God 0,8 >0,6 0,2 16 <23 7 Moderat 0,6 >0,4 0,2 23 <36 13 Dårlig 0,4 >0,2 0,2 36 <41 5 Svært dårlig 0,2 0 0,

78 Tabell 20. Beregningsgrunnlag for fjærepotensialet samt arts/taxaliste for alger og dyr i fjæresonen på 11 stasjoner undersøkt i = enkeltfunn, 2 = spredt forekomst (0-10 %), 3 = frekvent forekomst (10-25 %), 4 = vanlig forekomst (25 50 %), 5 = betydelig forekomst (50 75 %), 6 = dominerende forekomst ( %). Stasjonskode HT57 HT58 HR112 HR115 HR156 HR157 HR158 HT69 HT70 HR60 HR61 Stasjonsnavn Skomakeren Folafoten Herfjord Tårneset Broemsneset Yttergåsøya Ledangholman Jønnesholmen Ørnøy Slåttøya Arenholmen Dato Tidspkt 11:05 11:40 20:16 19:20 14:50 14:05 15:40 11:50 10:40 14:55 14:10 Fjærepotensiale Oppsprukket fjell Små, middels og store kampestein Bratt/vertikalt fjell 1 1 Små og store steiner 1 Mindre fjærepytter Sum poeng Fjærepotensiale 1,21 1 0,8 0,93 1,07 1,21 1,21 1,21 1,07 0,74 1,21 Navn Alcyonidium gelatinosum Alcyonidium hirsutum Alcyonidium parasiticum Asterias rubens juvenil 2 Asterias rubens 1 Balanus sp. juvenil Balanus balanoides Balanus improvisus 6 Bryozoa indet. encrusting Calliostoma zizyphinum 1 2 Carcinus maenas 2 2 Ciona intestinalis 2 Clava multicornis Coryne sarsi 4 2 Dynamena pumila Echinus esculentus Electra pilosa Gibbula cineraria Halichondria panicea 2 Nucella lapillus: eggmass 2 Nucella lapillus Lacuna vincta 2 2 Laomedea geniculata Littorina littorea Littorina obtusata Littorina saxatilis Littorina sp. 3 Littorina sp. juvenil 2 Membranipora membranacea Mytilus edulis juvenil Mytilus edulis Nucella lapillus: eggmass 2 2 Nucella lapillus Nudibranchia indet. 1 Pagurus sp Patina pellucida 2 Patella sp Pomatoceros triqueter 2 2 Strongylocentrotus droebachiensis 1 Spirorbis spirillum Spirorbis sp. 3 Sagartiogeton sp. 2 73

79 74 ØKOKYST delprogram Norskehavet Sør (II) Årsrapport 2017

80 Tabell 21. Feltregistreringer fra droppkameratransekter Slåttøya Arenhomen Jønnesholmen Ørnøya Herfjord Tårneset Broemsneset Yttergåsøya Ledangholmen Skomakeren Folafoten Stasjonsnavn Stasjonskode kode Transekt nummer Maks dyp (m) Nedre voksegrense rødalger Nedre voksegrense stortare HT (m) Rødalger >25% dekke (m) Stortare >25% dekke (m) Trådalger >50% dekke Nedre dyp (m) Trådalger >50% dekke Øvre dyp (m) Bunnsubstrat Helningsgrad Stein, bløtbunn (>16 m), fjell (<16 m) Bløtbunn, fjell (<21m) ,2 12 Stein, sand og bløtbunn (>12), fjell og stein (<12m) 10 HT , sand, små stein og bløtbunn (>11 m). Sand og store stein (<11m) sand og bløtbunn (>10m), stein (<10m) 30 bløtbunn og stein (>29m). Fjell (29-27m), bløtbunn(27-23m), stein og ,6 6,5 3,2 2,5 fjell (<23m) HR Fjell Fjell Fjell HR Fjell 90 Bløtbunn og stein (>21m), fjell med 2 26 sediment (<21 m) Fjell 90 Sediment (S=spredt, V=vanlig, D=dominerende) HR Fjell V-D Fjell V-D ,5 Fjell HR Stein (>6m), sand og småstein (6-2m), fjell (<2m) Forekomst av nøkkelorganismer (S=spredt, V=vanlig, D=dominerende) Kråkeboller (Echinus esculentus) - S Kråkeboller (Echinus esculentus) - S Kråkeboller (Echinus esculentus) - S Kråkeboller (Echinus esculentus) - S Bart, dominert av fastsittende fauna Kråkeboller (Strongylocentrotus droebachiensis) - V ,4 Sand og stein Kråkeboller - V til S Sand, stein (>8m), bløbunn (8-3m), fjell (<3m) Kråkeboller - S HR ,4 Fjell, stein Kråkeboller (Echinus esculentus) - S Kråkeboller (Echinus esculentus) - S 3 16 Kråkeboller (Echinus esculentus) - S HT ,1 20 Fjell 90 S Sekkedyr (Ciona intestinali ) - V Fjell S Sekkedyr (Ciona intestinali ) - V D-S HT ,5 3,5 Fjell S Sand og fjell ,6 Sand og fjell S HR ,6 18? 22 Sand og fjell Sand og fjell HR Sand og fjell S Sand og fjell Sand og fjell 40 V Kråkeboller (Echinus esculentus) - S Sekkedyr (Ciona intestinali ) - V Sukkertare dominerer fra 9-4 m Sukkertare dominerer fra 6-4m, Stortare 4-3m Kråkeboller (Echinus esculentus) og sukkertare - S Kråkeboller (Echinus esculentus) og sukkertare - S Kråkeboller (Echinus esculentus) - S, Sukkertare (12 m) - S 75

81 9.2 Bløtbunnsfauna Tabell 22. Klassegrenser for bløtbunnsindekser pr. vanntype. NQI1=Norwegian Quality Index; H =Shannons diversitetsindeks; ES100=Hurlberts diversitetsindeks; ISI2012=Indicator Species Index; NSI=Norwegian Sensitivity Index. Grenseverdier, inkl interkalibrerte klassegrenser for bløtbunnsfauna i ulike regiongrupper. Øvre grenseverdi i klasse «Svært god» representerer referanseverdien for indeksene i gruppen. Grenseverdiene gjelder for grabbgjennomsnittet (gjennomsnitt av grabbverdier). Indeks Vanntype S 1-3 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,9-0,82 0,82-0,63 0,63-0,51 0,51-0,32 0,32-0 H' 6,3-4,2 4,2-3,3 3,3-2,1 2, ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,2-8,5 8,5-7,6 7,6-6,3 6,3-4,6 4,6-0 NSI Indeks Vanntype S5 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,86-0,69 0,69-0,6 0,6-0,47 0,47-0,3 0,3-0 H' ,1 3, ,9 0,9-0 ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 11,8-7,6 7,6-6,8 6,8-5,6 5,6-4,1 4,1-0 NSI Indeks Vanntype N 1-2 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,94-0,75 0,75-0,66 0,66-0,51 0,51-0,32 0,32-0 H' 6,3-4,2 4,2-3,3 3,3-2,1 2, ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,2-8,5 8,5-7,6 7,6-6,3 6,3-4,6 4,6-0 NSI Indeks Vanntype N 3-5 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,9-0,72 0,72-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H' 5,9-3,9 3,9-3,1 3, ,9 0,9-0 ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,1-8,5 8,5-7,6 7,6-6,3 6,3-4,5 4,5-0 NSI Indeks Vanntype M 1-2 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,9-0,72 0,72-0,63 0,63-0,51 0,51-0,32 0,32-0 H' 6,3-4,2 4,2-3,3 3,3-2,1 2, ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,2-8,5 8,5-7,6 7,6-6,3 6,3-4,6 4,6-0 NSI Indeks Vanntype M 3-5 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,9-0,72 0,72-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,

82 H' 5,9-3,9 3,9-3,1 3, ,9 0,9-0 ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,1-8,5 8,5-7,6 7,6-6,3 6,3-4,5 4,5-0 NSI ØKOKYST delprogram Norskehavet Sør (II) Årsrapport 2017 Indeks Vanntype G 1-3 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,9-0,72 0,72-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H' 5,5-3,7 3,7-2,9 2,9-1,8 1,8-0,9 0,9-0 ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,4-8,7 8,7-7,8 7,8-6,4 6,4-4,7 4,7-0 NSI Indeks Vanntype G 4-5 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,91-0,73 0,73-0,64 0,64-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H' 5,5-3,7 3,7-2,9 2,9-1,8 1,8-0,9 0,9-0 ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,4-8,7 8,7-7,8 7,8-6,4 6,4-4,7 4,7-0 NSI Indeks Vanntype H 1-3 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,91-0,72 0,72-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H' 5,5-3,7 3,7-2,9 2,9-1,8 1,8-0,9 0,9-0 ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,4-8,7 8,7-7,8 7,8-6,4 6,4-4,7 4,7-0 NSI Indeks Vanntype H 4-5 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,91-0,73 0,73-0,64 0,64-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H' 5,5-3,7 3,7-2,9 2,9-1,8 1,8-0,9 0,9-0 ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,4-8,7 8,7-7,8 7,8-6,4 6,4-4,7 4,7-0 NSI Indeks Vanntype B 1-5 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,9-0,72 0,72-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H' 4,8-3,2 3,2-2,5 2,5-1,6 1,6-0,8 0,8-0 ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,5-8,7 8,7-7,8 7,8-6,5 6,5-4,7 4,7-0 NSI Tabell 23. Klassegrenser for normalisert organisk karbon (TOC) (veileder 02:2013-rev15, klassifisering av miljøtilstand i vann). Parameter Tilstandsklasser I II III IV V Svært God God Moderat Dårlig Svært Dårlig TOC Organisk karbon (mg/g)

83 Tabell 24. Grabbvise faunadata (indekser, antall arter og antall individ pr grabb). H =Shannons diversitetsindeks; ES100=Hurlberts diversitetsindeks; NQI1=Norwegian Quality Index; ISI2012=Indicator Species Index; NSI=Norwegian Sensitivity Index. Indekser, antall arter (S) og antall individer (N) pr. grabb ØKOKYST Norskehavet Sør II 2017 STAS- JON GRABB- PRØVE S N ES(100) H' NQI1 ISI2012 NSI BT77 G ,651 3,257 0,588 8,363 19,229 BT77 G ,898 3,328 0,588 8,383 19,123 BT77 G ,137 3,228 0,590 8,146 18,909 BT77 G ,235 3,310 0,603 8,638 19,154 BR65 G ,809 4,421 0,753 9,060 23,308 BR65 G ,635 4,718 0,751 9,865 23,198 BR65 G ,984 4,281 0,760 9,709 22,904 BR65 G ,422 4,391 0,730 10,090 23,176 BR69 G ,944 4,540 0,760 8,446 22,984 BR69 G ,078 4,308 0,760 9,019 21,873 BR69 G ,096 4,278 0,734 8,390 20,774 BR69 G ,602 4,571 0,784 9,464 24,251 BR66 G ,018 4,541 0,776 10,114 23,742 BR66 G ,673 4,543 0,745 9,953 23,063 BR66 G ,054 4,338 0,781 9,714 22,526 BR66 G ,294 4,503 0,770 10,523 23,997 BR114 G ,135 3,768 0,770 9,631 25,826 BR114 G ,198 3,750 0,787 9,067 26,201 BR114 G ,620 3,615 0,792 10,349 26,512 BR114 G ,097 3,716 0,768 9,340 25,642 BT11 G ,803 4,628 0,788 9,929 21,544 BT11 G ,472 4,388 0,738 9,539 20,827 BT11 G ,780 4,755 0,764 8,687 19,971 BT11 G ,987 4,810 0,789 9,592 21,250 BT14 G ,048 5,399 0,846 11,026 26,062 BT14 G ,705 5,000 0,837 11,276 26,067 BT14 G ,173 5,269 0,840 10,205 25,843 BT14 G ,057 5,384 0,839 10,515 26,087 78

84 Tabell 25. Resultater fra kornstørrelsesanalyse (analysert av underleverandøren Akvaplan-niva AS, akkreditert). Kundens id.: BT77 BR65 BR69 BR66 BR114 BT11 BT14 Parameter Enhet 8799/ / / / / / /70 < 0,063 0,063 0,125 0,25 0,5 1 2 Kumulativ vekt% vekt% 98,2 91,0 71,1 91,4 94,3 97,6 31,2 vekt% 0,8 5,2 7,3 6,1 2,3 1,6 18,8 vekt% 0,6 2,9 5,8 1,8 3,1 0,5 38,8 vekt% 0,2 0,6 4,3 0,4 0,3 0,1 9,3 vekt% 0,1 0,3 3,6 0,2 0,1 0,1 1,1 vekt% 0,0 0,0 5,2 0,1 0,0 0,1 0,6 vekt% 0,0 0,0 2,7 0,1 0,0 0,0 0,1 Kundens id.: BT77 BR65 BR69 BR66 BR114 BT11 BT14 Partikkeldiameter - mm Enhet 8799/ / / / / / /70 0,063 kum. vekt% 98,2 91,0 71,1 91,4 94,3 97,6 31,2 0,125 kum. vekt% 99,0 96,2 78,4 97,5 96,5 99,2 50,0 0,25 kum. vekt% 99,6 99,1 84,2 99,3 99,6 99,7 88,9 0,5 kum. vekt% 99,8 99,7 88,5 99,6 99,9 99,8 98,2 1 kum. vekt% ,1 99, ,9 99,3 2 kum. vekt% ,3 99, ,9 > 2 kum. vekt% Median D 50 (φ) MEAN (φ) SORTING (φ) SKEWNESS (φ) KURTOSIS (φ) Klassifisering** BT77 BR65 BR69 BR66 BR114 BT11 BT14 5,940 5,780 5,171 5,791 5,856 5,927 3,002 5,940 5,780 4,761 5,791 5,856 5,927 3,685 1,241 1,428 2,508 1,398 1,337 1,249 1,858 0,000-0,065-0,317-0,049-0,036 0,000 0,492 0,738 0,847 1,090 0,818 0,794 0,738 1,013 Pelitt Pelitt Pelitt Pelitt Pelitt Pelitt Fin sand *) Beregning av statistiske verdier er utført ved bruk av programmet "Gradistat v8" Copyright Simon Blott (2010). Programmet er Excel-basert og kan lastes ned fra Internett på Programmet gir en detaljert beskrivelse av beregningene som utføres. Input-data er vekt% av hver siktefraksjon og gjeldende siktestørrelse ( i mikrometer). **) Klassifiseringen er basert på Median D50 (φ). For verdier mellom +4 og +8 klassifiseres sedimentet som pelitt (evt silt). 79

85 9.3 Støtteparametere Tabell 26. Resultater fra vannprøver i 2017 fra stasjon VR31. Stasjon Dato Dyp KlfA NH4 Nox PO4 SiO2 TOTN TOTP TSM Turbiditet m µg/l µg/l µg/l µg/l mg/l µg/l µg/l mg/l FNU VR < 0.25 < < 0.3 VR < 0.25 < < 0.3 VR < 0.25 < < 0.3 VR < 1.4 < < 0.3 VR < 0.25 < < 0.3 VR VR VR VR VR VR VR VR VR VR VR VR < 0.1 VR < 0.1 VR < 0.1 VR VR VR VR VR < 0.1 VR < 0.1 VR VR VR VR VR VR VR VR VR VR VR < VR < VR < VR

86 VR VR VR VR VR VR VR VR VR VR VR VR VR VR VR VR VR < VR < VR < VR < VR Tabell 27. Resultater fra vannprøver i 2017 fra stasjon VR52. Stasjon Dato Dyp KlfA NH4 NOx PO4 SiO2 TOTN TOTP TSM m µg/l µg/l µg/l µg/l mg/l µg/l µg/l mg/l VR < VR < 0.31 < VR < 0.21 < VR < 0.21 < VR < 0.21 < VR VR VR VR < VR < VR < VR < VR < 0.18 < VR < 0.18 < VR < 0.17 < VR < VR VR < < 0.1 VR <

87 VR < VR VR VR VR VR VR VR VR VR VR VR VR < < VR < < VR < < < 0.1 VR < < VR VR < VR < VR < VR < VR VR VR VR < VR < VR VR < VR < VR VR < VR < VR < VR < 0.16 < VR < 0.16 < VR < 0.16 < VR < VR < 0.16 < VR < VR < 0.16 < VR < 0.16 < Tabell 28. Resultater fra vannprøver i 2017 fra stasjon VT42. Stasjon Dato Dyp KlfA NH4 NOx PO4 SiO2 TOTN TOTP TSM m µg/l µg/l µg/l µg/l mg/l µg/l µg/l mg/l 82

88 VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT

89 VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT Tabell 29. Resultater fra vannprøver i 2017 fra stasjon VT80. Klorofyll a for juli og august er ikke analysert. Stasjon Dato Dyp KlfA NH4 NOx PO4 SiO2 TOTN TOTP m µg/l µg N/L µg N/L µg P/L mg/l µg N/L µg P/L VT < VT VT VT VT VT VT VT VT VT Tabell 30. Resultater fra vannprøver i 2017 fra stasjon VT45. Klorofyll a for juli og august er ikke analysert. Stasjon Dato Dyp KlfA NH4 NOx PO4 SiO2 TOTN TOTP m µg/l µg N/L µg N/L µg P/L mg/l µg N/L µg P/L VT < 0.31 < VT VT VT VT VT < VT

90 VT VT VT VT Tabell 31. Resultater fra vannprøver i 2017 fra stasjon VT22. Klorofyll a for juli og august er ikke analysert. Stasjon Dato Dyp KlfA NH4 NOx PO4 SiO2 TOTN TOTP m µg/l µg N/L µg N/L µg P/L mg/l µg N/L µg P/L VT < 0.31 < VT VT VT VT VT VT VT VT VT VT < Tabell 32. Resultater fra vannprøver i 2017 fra stasjon VT23. Klorofyll a for juli og august er ikke analysert. Stasjon Dato Dyp KlfA NH4 NOx PO4 SiO2 TOTN TOTP m µg/l µg N/L µg N/L µg P/L mg/l µg N/L µg P/L VT < VT VT VT VT < VT VT VT VT VT VT

91 9.4 Hydrografi/kjemi/plankton Tabell 33. Referanseverdier og klassegrenser for klorofyll a (μg/l) i de ulike økoregioner og vanntyper. *) Vanntypen «sterkt ferskvannspåvirket» inngår ikke i klassifiseringssystemet for planteplankton. **) Klassegrenser mangler pga. manglende data Referanseverdier og klassegrenser for klorofyll a (µg/l) i de ulike økoregioner og vanntyper. *) Vanntypen sterkt ferskvannspåvirket inngår ikke i klassifiseringssystemet for planteplankton. **) Klassegrenser mangler pga. manglende data. Region Skagerrak Region fork. Vanntype nr. Vanntype Salinitet Referanse tilstand Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig 1 Eksponert >25 2,57 <3,53 3,53-5,26 5, >20 2 Moderat eksponert >25 3,13 <3,95 3,95-5,53 5, >18 3 Beskyttet >25 2,98 <3,92 3,92-6,9 6, >18 5* Sterk ferskvanns påvirket } 1 Eksponert >30 2 < >14 Nordsjøen sør N 2 Moderat eksponert >30 1,7 <2,5 2, >16 Nordsjøen nord M 3 Beskyttet >30 1,7 <2,5 2, >16 Norskehavet sør H 4 Ferskvanns påvirket 18-<30 2 <2,6 2, >12 Norskehavet nord G 5* Sterk ferskvanns påvirket 1 Eksponert >30 1,9 <2,8 2,8-5,5 5, >12 Barentshavet S B 2** Moderat eksponert > Beskyttet >30 1 <1,5 1, >10 4 Ferskvanns påvirket ,9 <1,2 1, >6 5* Sterk ferskvanns påvirket Tabell 34. Klassegrenser for tilstand av næringssalter og siktdyp i overflatelaget, samt oksygen i dypvannet ved saltholdighet mellom 5-18 psu (modifiert fra SFT 97:03) jf. Veileder 02: rev 2015: Klassifisering av miljøtilstand i vann. 86

92 Tabell 35. Klassegrenser for tilstand av næringssalter og siktdyp i overflatelaget, samt oksygen i dypvannet ved saltholdighet mellom over18 psu (modifiert fra SFT 97:03) jf. Veileder 02: rev 2015: Klassifisering av miljøtilstand i vann. 87