ØKOKYST delprogram Møre og Romsdal Årsrapport 2016

Transkript

1 MILJØOVERVÅKNING M ØKOKYST delprogram Møre og Romsdal Årsrapport 2016

2 KOLOFON Utførende institusjon NIVA Oppdragstakers prosjektansvarlig Hilde C. Trannum Kontaktperson i Miljødirektoratet Karen Fjøsne M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer Utgiver Miljødirektoratet Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Forfatter(e) Hilde C. Trannum, Anna Birgitta Ledang, Janne K. Gitmark, Evy R. Lømsland og Anette Engesmo Tittel norsk og engelsk ØKOKYST delprogram Møre og Romsdal. Årsrapport ØKOKYST subprogram Møre og Romsdal report. Sammendrag summary Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" har til hensikt å overvåke miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten. I delprogram Møre og Romsdal ble det i 2016 utført overvåking av hard- og bløtbunnssamfunn i tillegg til planteplankton og støtteparametre i vannmassene. Overvåkingen omfattet tre vannforekomster som alle oppnådde minst «god» tilstand. The monitoring program "Ecosystem Monitoring in Coastal Water - ØKOKYST" aims at monitoring the environmental status in selected areas along the Norwegian coast. In subprogram Møre og Romsdal hard and soft bottom communities were monitored in 2016, in addition to phytoplankton and supporting elements in the water column. The monitoring included three water bodies, which all obtained at least good condition. 4 emneord 4 subject words Vannforskriften, miljøtilstand, næringssalter, Water Framework Directive, environmental biomangfold status, nutrients, biodiversity Forsidefoto Runde Miljøsenter AS 1

3 Forord Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" har til hensikt å overvåke og kartlegge miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten. I tillegg til Møre og Romsdal inkluderer programmet i dag også Helgeland, Hordaland, Rogaland, Skagerrak, Trøndelag, Nordland og Finnmark. Overvåkingen skal innhente kunnskap om viktige økosystemer og arter, og fange opp uønskede påvirkninger av næringssalter og partikler på et tidlig stadium. Programmet omfatter undersøkelser av biologiske forhold (hardbunn, bløtbunn og planteplankton) og fysisk-kjemiske støtteparametere (næringssalter, oksygen, siktdyp, temperatur og saltholdighet). Støtteparameterne overvåkes på et stasjonsnett knyttet til den biologiske overvåkningen. Overvåkingen er rullerende i enkelte områder (herunder Møre og Romsdal), hvilket innebærer at undersøkelser på hardbunn og bløtbunn gjennomføres hvert fjerde år, mens pelagisk prøvetaking finner sted hvert år. I Møre og Romsdal ble det i 2016 gjennomført overvåking av biologiske samfunn på hardbunn og bløtbunn samt støtteparametere og planteplankton (klorofyll a og planteplanktonsammensetning) i vannmassene. Følgende nøkkelpersoner har bidratt i prosjektet: Prosjektleder og ansvarlig for rapportering: Hilde C. Trannum Hydrografi: Torbjørn M. Johnsen (fagansvarlig), Anna Birgitta Ledang og Anette Engesmo (rapportering), Evy Lømsland (planteplankton), Roger Kvalsund (innsamling og analyser, Runde Miljøsenter AS) Hardbunn: Janne K. Gitmark (fagansvarlig, rapportering, feltarbeid) og Hartvig Christie (feltarbeid) Bløtbunn: Hilde C. Trannum (fagansvarlig, rapportering, feltarbeid), Gunhild Borgersen (identifisering av børstemark, beregning av indekser), Marijana S. Brkljacic (sorteringsleder, identifisering av pigghuder, krepsdyr og «varia»), Lise Tveiten (feltarbeid), Siri Røang Moy (sortering), Tage Bratud (sortering), Jesper Hansen (identifisering av muslinger, Akvaplan-niva AS). Kjemi: Tomas Blakset Datahåndtering: Jens Vedal og Tron Hansen Syverud Runde Miljøsenter AS har vært underleverandør for innsamling og enkelte analyser av hydrografidata i Skinnbrokleia, og takkes for et godt samarbeid. Vi takker også Akvaplan-Niva AS som underleverandør på bløtbunn (identifisering av muslinger og analyse av kornstørrelse). Grimstad, mars 2017 Hilde C. Trannum seniorforsker, NIVA 2

4 3 ØKOKYST delprogram Møre og Romsdal M-730

5 Innhold 1. Om ØKOKYST Sammendrag Summary Områdebeskrivelse Metodikk Biologiske kvalitetselement Makroalger Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Forekomst av alger og dyr Bløtbunnsfauna Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Planteplankton Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Utvikling over tid Støtteparametere Klassegrenser og EQR-verdier Næringssalter Siktdyp Oksygen Årsvariasjon Hydrografi/-kjemi Konklusjon og samlet vurdering Referanser Vedlegg Makroalger Grenseverdier makroalger Artsliste Bløtbunn Grabbvise faunadata Kornstørrelsesresultater

6 1. Om ØKOKYST Bakgrunn og formål Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" har til hensikt å overvåke og kartlegge miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten. Overvåkingen skal innhente kunnskap om viktige økosystemer og arter, og fange opp uønskede påvirkninger av næringssalter og partikler på et tidlig stadium. ØKOKYST skal dekke inn deler av den nasjonale basisovervåkingen i henhold til vannforskriften og danne grunnlaget for utvikling av klassifiseringssystemet under vannforskriften. Deler av ØKOKYST er en videreføring av de tidligere overvåkingsprogrammene: "Overvåking av sukkertare langs norskekysten" (KYS), "Kystovervåkingsprogrammet"(KYO). Omfanget av programmet fremgår av Tabell 1. 5

7 Tabell 1. Kvalitetselementer i grunnprogrammene i ØKOKYST og frekvens. X = undersøkelsen er utført. Blank = år uten undersøkelse. * = opsjon ØKOKYST Delprogram Type undersøkelse Skagerrak Makroalger x x x x* Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x x x* Planteplankton (taxa) x x x x* Hydrografi/kjemi x x x x* Rogaland Makroalger x x x* Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x x* Planteplankton (taxa) x* x* x* Hydrografi/kjemi x x x* Hordaland Makroalger x x* Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x* Planteplankton (taxa) x* x* x* Hydrografi/kjemi x x x x* Møre og Romsdal Makroalger Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x Planteplankton (taxa) x* x* x* Hydrografi/kjemi x x x x Trøndelag Makroalger x Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x Planteplankton (taxa) x x x x Hydrografi/kjemi x x x x Helgeland Makroalger x Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x Planteplankton (taxa) x x x Hydrografi/kjemi x x x Nordland Makroalger x Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x Planteplankton (taxa) x* x* x* Hydrografi/kjemi x x x x Finnmark Makroalger x x* Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x* Planteplankton (taxa) x x x* Hydrografi/kjemi x x x* 6

8 2. Sammendrag Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" har til hensikt å overvåke miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten. Programmet omfatter undersøkelser av biologiske forhold (hardbunn, bløtbunn og planteplankton) og fysiskkjemiske parametre (næringssalter, oksygen, siktdyp, temperatur og saltholdighet). I Møre og Romsdal har det tidligere i programperioden kun funnet sted pelagisk prøvetaking, men i 2016 inngikk for første gang også hardbunn og bløtbunn i programmet. Basert på de biologiske kvalitetselementene (BKE) planteplankton, makroalger (MSMDI og RSLA) og bløtbunnsfauna i kombinasjon med støtteparametre ble den samlede tilstanden «god» for vannforekomstene Steinsfjorden og Herøyøfjorden-Røyrasundet og «svært god» for vannforekomsten Herøyfjorden (Tabell 2). Det må her merkes at klassifiseringen av Herøyfjorden kun er basert på bløtbunn. Tilstanden på hver enkelt stasjon er også vist på kartet i Figur 1. Tabell 2. Tilstandsvurdering av vannforekomster i Møre og Romsdal, Farge indikerer tilstandsklasse basert på neqr-verdi pr. stasjon og kvalitetselement. Samlet vurdering er basert på dårligste kvalitetselement. Stasjonsnummer er også angitt. Vann- Vann- Samlet V Tilstandstilstandsklasse Forekomst type Stasjoner og tilstandsklassifisering pr kvalitetselement vannforekomst V klasser a Makroalger RSLA Bløtbunnsfauna neqrst Planteplankton Chl a I. Svært Steinsfjorden H3 II HR49 BR12 VT71 VT71 II. God god Støtteparametere Herøyfjorden- Røyrasundet H2 II HR46 VT72 VT72 III. Moderat Herøyfjorden H1 I BR70 IV. Dårlig V. Svært dårlig 7

9 Figur 1. Tilstandsvurdering per stasjon i ØKOKYST Møre og Romsdal 2016 basert på biologiske kvalitetselementer og vannkjemiske støtteparametere. 8

10 Begge de undersøkte bløtbunnsstasjonene viste «svært god» tilstand. Disse samfunnene hadde særdeles høy biodiversitet. På hardbunn var tilstanden «god», og i øvre sjikt av denne klassen. Den økologiske tilstanden basert på planteplankton (klorofyll a) var «god» eller «svært god». Samtlige biologiske kvalitetselement viste altså minst «god» tilstand. Støtteparametrene ga samlet sett «svært god» tilstand, men det var likevel tilfeller av overkonsentrasjoner av næringssalter skilte seg spesielt ut fra de foregående årene med forhøyede konsentrasjoner av ammonium gjennom våren og sommeren, hvilket delvis var knyttet til oppstrømming av dypere og mer næringsholdig vann. Dette syntes å resultere i en sekundær planteplanktonoppblomstring i juni. På vannmassestasjonen ble det også målt en periode på høsten med lav oksygenkonsentrasjon i bunnvannet, hvilket trolig er en følge av denne oppblomstringen. Den samlede tilstanden i de tre undersøkte vannforekomstene var minst «god» og altså iht. vannforskriftens krav. Tegn på overgjødsling både i vannmassene og på bunnen gjør imidlertid at tilstanden ikke anses som fullstendig uforstyrret. 9

11 2.1 Summary The monitoring program "Ecosystem Monitoring in Coastal Water - ØKOKYST" aims at monitoring the environmental status in selected areas along the Norwegian coast. The program includes sampling of biological communities (hard bottom, soft bottom and phytoplankton) and supporting elements (nutrients, oxygen, Secchi-depth, temperature and salinity). In Møre og Romsdal only pelagic sampling has been conducted earlier in the program period, but in 2016 hard bottom and soft bottom benthos were included for the first time. Based on the biological quality elements (BKE) phytoplankton, macroalgae (MDMDI and RSLA) and soft bottom fauna in combination with supporting element, the overall condition was good for the water bodies Steinsfjorden and Herøyøfjorden-Røyrasundet and «very good» for the water body Herøyfjorden (Tabell 2). Here it should be noted that the classification of Herøyfjorden only is based on soft bottom fauna. The condition for each station is also shown in the map in Figure 1. Both soft-bottom stations showed "very good" condition. These communities had extremely high biodiversity. On hard bottom the condition was "good", and in the upper part of this class. The ecological condition based on phytoplankton (chlorophyll a) was "good" or "very good." All biological quality elements thus had at least "good" condition. The supporting elements showed an overall condition of "very good, but nevertheless there were episodes of over-concentrations of nutrients. The year 2016 particularly differed from the previous years with elevated concentrations of ammonium throughout spring and summer, which partly was related to upwelling of deeper and more nutrient-rich water. This condition apparently caused a secondary phytoplankton-bloom in June. There was also a period of low oxygen concentration in the bottom water, measured on the water-column station, which probably was a consequence of this bloom. The overall condition of the three water bodies was at least "good" and therefore within the requirement of the Water Directive. However, signs of eutrophication both in the water and on the bottom indicate that the condition is not assumed to be completely undisturbed. 10

12 3. Områdebeskrivelse Stasjonene som inngår i ØKOKYST delprogram Møre og Romsdal, ligger i økoregion Norskehavet Sør (H), men like nord for grensen mellom Norskehavet Sør og Nordsjøen Nord (M) (Figur 2). Delprogrammet består av to pelagiske stasjoner (hydrografi-/kjemi og plankton), to hardbunnsstasjoner (strandsone) og to bløtbunnsstasjoner (bunnfauna). Stasjonsforhold og - plassering er vist i Tabell 3 og Figur 1. Hydrografi/kjemi og plankton er innsamlet gjennom hele året, fra overflatelaget (4 m) og fra standard ICES-dyp (0, 5, 10, 20, 30, 50 og 70). Biologisk mangfold på bløtbunn og hardbunn er registrert én gang i løpet av fireårsperioden, henholdsvis i slutten av april og begynnelsen av juli Stasjonene i programmet ligger i vannforekomstene Steinsfjorden (VT71, BR12 og HR49), Herøyfjorden-Røyrasundet (VT72, HR46) og Herøyfjorden (BR70), se Tabell 3. Steinsfjorden tilhører vanntypen H3 (beskyttet kyst/fjord). Områdene Skinnbrokleia/Dimnaneset ble her undersøkt. Skinnbrokleia ligger i en seilingsled, men omgis av større og mindre øyer og holmer og skjær slik at området blir beskyttet. I området rundt hydrografistasjonen VT71 (vannmassestasjon) og bløtbunnsstasjonen BR12 er det et dypbasseng med maksdybde i overkant av 60 m. Der er ingen dyprenner som gir dypbassenget forbindelse ut mot havet, slik at bunnvannet tidvis kan være stagnerende. Hardbunnsstasjonen HR49 er lokalisert rett sør for hydrografi- og bløtbunnsstasjonen, ved Dimnaneset. Vannforekomsten Herøyfjorden Røyrasundet tilhører vanntypen H2 (moderat eksponert kyst). Her ble hardbunn undersøkt ved Vikane (HR46), som er et bratt parti i vannforekomstens nordlige del. Vannforekomsten har et dypbasseng på om lag 170 m som er ganske åpent fra nordvestlig retning, mens det er mer holmer og grunnere parti i sørvestlig retning. Hydrografistasjonen VT72 (overflatestasjon) er lokalisert i et grunnere parti lenger sør i vannforekomsten, like ved vannforekomsten Herøyfjorden litt lenger vest. Herøyfjorden tilhører vanntypen H1 (åpen eksponert kyst). I sørlig del har området et dypbasseng, Kråkedjupet, hvor maksimal dybde er om lag 90 m. Her i dypålen er bløtbunnstasjonen BR70 lokalisert. Tabell 3. Oversikt over stasjonene som inngår i ØKOKYST Møre og Romsdal VT= Vann-trend, BR = Bløtbunn- referanse, HR = Hardbunn-referanse. Vanntype er hentet fra oversikt i «Revidert stasjonsnett for Basisovervåkning» (Miljødirektoratet). Type St.nr. Stasjon Område Vannforekomst Vanntype Prøvedyp (Maks m) Frekvens POS: N (WGS84) POS: Ø (WGS84) HYDv VT71 Skinnbrokleia Norskehavet sør Steinsfjorden H3 50/70* HYDo VT72 Herøyfjorden Norskehavet sør Herøyfjorden- Røyrasundet H (1/mnd) 12 (1/mnd) 62, , , ,58770 BLB BR12 Skinnbrokleia Norskehavet sør Steinsfjorden H BLB BR70 Herøyfjorden Norskehavet sør Herøyfjorden H HR HR49 Dimnaneset Norskehavet sør Steinsfjorden H , ,77351 Herøyfjorden - HR HR46 Vikane Norskehavet sør H , ,61088 Røyrasundet *Næringssaltprøver tas ned til 50 m, mens hydrografi tas med sonde ned til ca. 70 m. 11

13 Figur 2. Oversikt over regioner og vanntyper i kystvann Veileder 02: rev

14 4. Metodikk En oversikt over parameterne som inngår i programmet med tilhørende metodikk er vist i Tabell 4. Tabell 4. Oversikt over analysemetoder for kjemiske, fysiske og biologiske analyser benyttet i ØKOKYST Møre og Romsdal. Matriks Kvalitetselement Parameter Enhet Metodikk Hardbunn 0-1 meter Makroalger Makroevertebrater Artssammensetning Taxa NS-EN ISO 19493:2007 Dekningsgrad/tetthet Skala: 0-6 Artssammensetning Taxa NS-EN ISO 19493:2007 Dekningsgrad/tetthet Skala: 0-6 Makroevertebrater Artssammensetning/ Individtetthet Antall ind. av hvert taxa/0,1 m 2 NS-EN ISO 16665:2013 Bløtbunn Støtteparameter Kornstørrelse TOC og TN %<63µm mg/g NS-EN ISO /NS-EN ISO 16665:2013, intern metode NS-EN ISO /NS-EN ISO 16665:2013, intern NIVA-metode Klorofyll a µg/l Spektrofotometer, NS 4767 Plankton Cellekarbon µg/l Menden-Deuer og Lessard 2000 Hydrografi / kjemi Støtteparameter Artsammensetning Taxa, antall celler/l NS-EN 15972:2011 Temperatur C NS Salinitet NS Oppløst oksygen ml O2/l NS-ISO 5813 Total fosfor (Tot-P) µg P/l Skalar autoanalysator, Modifisert NS 4725 Fosfat (PO 4) µg P/l Skalar autoanalysator, Modifisert NS 4724 Total nitrogen (Tot-N) µg N/l Skalar autoanalysator, NS 4743 Nitrat og Nitritt (NO 3+NO 2) µg N/l Skalar autoanalysator, Modifisert NS 4745 Ammonium (NH 4) µg N/l Skalar autoanalysator, intern NIVAmetode Silikat (SiO 2) µg SiO2/l NS-EN ISO Siktdyp Meter Secchi-skive Turbiditet FNU NS-EN ISO

15 Vannmasser På stasjon VT71 Skinnbrokleia er det utført hydrografiske målinger, måling av siktdyp og innsamlinger av vannprøver av personell fra Runde Miljøsenter. De hydrografiske målingene er gjennomført ved bruk av kalibrert profilerende sonde, mens vannprøvene ble tatt ved bruk av vannhenter på 0,5, 5, 10, 20, 30 og 50 m dyp. Vannprøve til kvantitative planteplanktonanalyser ble tatt på 5 m og konservert med nøytral Lugol. På stasjon VT72 Herøyfjorden ble prøvene tatt fra overflatelaget (ca. 4 m dyp) ved hjelp av det automatiske prøvetakingssystemet (Ferrybox-systemet) montert om bord på hurtigruteskipet «MS Trollfjord». Alle næringssalt- og klorofyll a-prøver er analysert ved NIVAs laboratorium i Oslo, som er akkreditert i henhold til NS-EN ISO/IEC (TEST 009). Analyser av turbiditet og oksygen er utført av Runde Miljøsenter AS i henhold til hhv. NS-EN ISO 7027 og NS-ISO Artssammensetning hos planteplankton ble bestemt ved at planktonalgene i 25 ml konservert vannprøve sedimenterte, hvorpå de ble identifisert og talt opp i omvendt mikroskop i henhold til Utermöhls metode. Hardbunnssamfunn To hardbunnstasjoner ble undersøkt i juli På begge stasjonene ble det foretatt en registrering av makroskopiske (>1 mm) alger og dyr i fjæresonen og ned til øvre del av sjøsonen i henhold til de retningslinjer som er gitt i vannforskriften. Undersøkelsen ble utført ved snorkling. På hver stasjon ble det undersøkt ca. ti meter av strandlinjen. Alle fastsittende makroalger og fastsittende/langsomt bevegelige dyr ble registrert. Mengden av de registrerte organismene ble bestemt etter en semi-kvantitativ skala (% dekningsgrad): 1 = enkeltfunn 2 = spredt forekomst (>0-10 %) 3 = frekvent forekomst (10-25 %) 4 = vanlig forekomst (25 50 %) 5 = betydelig forekomst (50 75 %) 6 = dominerende forekomst ( %) De organismene som ikke kunne identifiseres i felt ble samlet inn og senere bestemt under mikroskop. Stasjonens fysiske karakteristika (beskrivelse av blant annet dominerende habitattyper og dominerende arter av makroalger og dyr) ble registrert på et skjema for verdisetting av fjæra iht. Veileder 02: rev Det ble tatt bilder av alle stasjonene, og i tillegg ble karakteristiske trekk ved alle stasjoner dokumentert med undervannsfotografering av fjæresonen. Bløtbunnsfauna To bløtbunnsstasjoner ble innsamlet i slutten av april Innsamling, analyse av fauna og sediment, beregninger og vurderinger og fortolkninger av marin bløtbunn er utført akkreditert og iht. standardene NS-EN ISO/IEC 17025, NS-EN ISO 16665:2013 og NS-EN ISO samt internt metodedokument for faglige vurderinger og fortolkninger. Bløtbunnsprøvene ble prøvetatt med en van Veen-grabb med prøvetakingsareal på 0,1 m². Det ble tatt fire replikate prøver til fauna på hver stasjon. Hver grabbprøve ble beskrevet 14

16 visuelt mht. sedimentets beskaffenhet, farge, lagdeling, synlige dyr og innslag av for eksempel terrestrisk materiale. Fargen ble beskrevet vha. Munsells fargekart for jord og sedimenter. Bunnmaterialet ble spylt med sjøvann gjennom sikter med hullstørrelse på 5 mm og 1 mm. Sikteresten ble konservert med % bufret formalin-sjøvannsløsning. 1 ss boraks ble tilsatt for ytterligere bufring. Prøver til analyse av sedimentets kornfordeling (0-5 cm) og innhold av organisk karbon (TOC) (0-1 cm) ble tatt vha. håndholdt corer fra en separat grabb. I laboratoriet ble faunaprøvene vasket gjennom sil med samme hullstørrelse som den som ble brukt i felt, eller mindre. Prøvematerialet ble sortert under lupe til taksonomiske hovedgrupper. Etter sortering ble faunaen identifisert til laveste taksonomiske nivå av spesialister på de respektive gruppene. Artslistene ble overført til NIVAs database. Databasen blir jevnlig oppdatert iht. World Register of Marine Species ( for å sikre at gyldig nomenklatur benyttes. Prøven til kornstørrelse ble våtsiktet slik at alle partikler < 63 µm først ble vasket ut. Den gjenværende prøven ble tørket og veid, og overført til en sikteoppsats med tarerte sikter med maskevidder 2 mm, 1 mm, 500 µm, 250 µm, 125 µm og 63 µm. Etter sikting i ristemaskin ble vektprosent av hver siktefraksjon beregnet, inkludert fraksjon <63 µm. For analyse av TOC og TN ble tørr prøve veid og så forbrent. Forbrenningsgassene passerer deretter en kromatografisk kolonne, og N 2 - og CO 2 -gassene detekteres i en varmetrådsdetektor. Arealet under toppene integreres, og integralverdiene behandles av et PC-program. Resultatene regnes ut i prosent. NIVA foretok innsamlingen og sorteringen av prøvene. Artsidentifiseringen ble foretatt av Akvaplan-Niva AS (mollusker) og NIVA (øvrige grupper). Analyse av TOC er utført akkreditert av NIVA og analyse av kornstørrelse er utført akkreditert av Akvaplan-niva AS. Indeksberegninger og vurderinger og fortolkninger er utført akkreditert av NIVA. Måleusikkerhet kan oppgis på forespørsel. Akkrediteringsnr. til NIVA er TEST 009 og Akvaplanniva AS TEST 079 og TEST

17 5. Biologiske kvalitetselement Vannforskriftens klassifiseringssystem for vann er beskrevet i Veileder 02: rev Hovedprinsippet er at økologisk tilstand i vann skal klassifiseres på grunnlag av biologiske kvalitetselement (BKE). For marint miljø er de biologiske kvalitetselementene planteplankton, bunndyr, makroalger og ålegress. Fysisk-kjemiske parametere skal benyttes som støtteparametere. For hvert kvalitetselement er det utviklet metoder som angir i hvor stor grad den økologiske tilstanden avviker fra naturtilstanden, og klassifiseringen gjøres på grunnlag av graden av avvik. For ØKOKYST Møre og Romsdal ble det i 2013, 2014, 2015 og 2016 samlet inn data for klassifisering for BKE planteplankton, mens bunndyr og makroalger også inngikk i Makroalger Makroalger er alle større synlige fastsittende alger som vokser på fjell. De har ikke mulighet for å flytte til andre steder dersom forholdene skulle bli dårligere, og er derfor gode indikatorer på forholdene de lever under. Fastsittende alger vokser på steder hvor de er mest konkurransedyktige, og de finnes derfor i forskjellige soner nedover fra øvre del av fjæresonen og ned til nederste voksedyp. Artssammensetning og sonering varierer med forhold som lys, temperatur, saltholdighet, eksponering, strøm og næringstilgang med flere. Dersom næringstilgangen endrer seg, vil både artssammensetningen og soneringen endre seg. Dette ligger til grunn for beregningen av indekser for å klassifisere økologisk tilstand (Veileder 02: rev 2015) Klassegrenser og EQR-verdier For makroalger har vi per i dag to indekser; Fjæresamfunn Reduced Species List with abundance/reduced Species List (RSLA/RSL) og Nedre voksegrenseindeksen Multi Species Maximum Depth Index (MSMDI) som benyttes i forskjellige regioner og vanntyper (Veileder 02: rev 2015). Fjæreindeksen, RSLA/RSL (Reduced Species List with Abundance/Reduced Species List), baseres på en multimetrisk indeks som inneholder informasjon om antall arter som forekommer i fjæra, forhold mellom grupper og typer av arter, samt en normalisering av artsrikheten mot fjæras fysiske egenskaper ved hjelp av en normaliseringfaktor (fjærepotensialet). Normaliseringen gjøres ut fra kunnskapen om at en stasjon med glatt fjell vil en forvente å finne få arter, mens på en stasjon med f.eks. oppsprukket fjell, store steiner etc. vil en forvente et høyt artsantall (Veileder 02: rev 2015). For hver av artene på som inngår i RSL/RSLA oppgis også egenskaper knyttet til hvorvidt arten har opportunistiske trekk eller ikke og hvilken økologisk statusgruppe (Ecological Status Group, ESG) de tilhører. Flerårige arter eller arter som kommer senere i en suksesjon eller reetablering av et makroalgesamfunn kategoriseres som ESG 1, mens ettårige og/eller rasktvoksende arter kategoriseres som ESG 2. Hver arts opportunistklasse og økologiske statusgruppe er lik i alle vanntypene. Opportunist- og ESG-klassifiseringen inngår i enkelte av parameterne i indeksen. Det er utviklet forskjellige artslister og klassegrenser for indeksene alt etter hvilken vanntype en undersøker. For RSLA er det utarbeidet klassegrenser og artslister for bruk i vanntypene 1 16

18 (Åpen eksponert kyst), 2 (Moderat eksponert kyst/fjord) og 3 (Beskyttet kyst/fjord). Her inngår også forekomst (abundans), som defineres som prosent dekningsgrad eller forekomst etter en semi-kvantitativ skala. Før beregning av EQR må forekomstene av organismene konverteres fra viste skala på 1 6 til en skala på 1 4. I ferskvannspåvirkete fjorder gjelder foreløpig en eldre indeks, RSL, med andre klassegrenser og artslister i vanntypene 4 (ferskvannspåvirket beskyttet fjord) og 5 (sterkt ferskvannspåvirket fjord). Abundans inngår ikke i RSL-indeksen (Veileder 02: rev 2015). Det foreligger foreløpig kun artslister og klassegrenser for fjæreindeksen for regionene Nordsjøen Nord og Norskehavet Sør (Veileder 02: rev 2015). De to stasjonene ØKOKYST Møre og Romsdal ligger i region Norskehavet Sør, i vanntype 2 (HR46) og vanntype 3 (HR49). Klassegrenser for benyttet fjæreindeks er vist i Vedlegg Prosedyren for å beregne tilstand på en stasjon, går ut på å beregne EQR (Ecological Quality Ratio) for flere parametere, som til slutt går inn i en samlet neqr (normalised Ecological Quality Ratio) for stasjonen. EQR- og neqr-verdier varierer fra 0 (svært dårlig) til 1 (svært god). For å tilfredsstille kravene i vannforskriften må det oppnås en neqr over 0,6 (grenseverdien mellom god og moderat tilstand). Dersom neqr er lavere enn 0,6, skal det vurderes å sette inn tiltak. Det må påregnes at klassegrensene i det endelige klassifiseringssystemet vil endres noe i forhold til dagens foreslåtte klassegrenser når et mer omfattende datagrunnlag foreligger fra de ulike regionene og vanntypene (Veileder 02: rev 2015) Klassifiserte resultater Beregninger av fjæreindeksen viste «god» økologisk tilstand (nerq-verdi 0,78) på begge stasjonene (Tabell 5). Det kan samtidig merkes at tilstanden var i øvre sjikt av denne klassen. På stasjon HR46 viste parameterne Sum antall alger og prosentandel opportunister «god» tilstand, mens de andre parameterne viste «svært god» tilstand. Prosentandel opportunister hadde EQR-verdi på 0,62, som er like over grenseverdien (EQR = 0,6) til «moderat» tilstand. Dette gir en svak indikasjon på økt næringstilførsel. På stasjon HR49 viste parameterne Sum antall alger, prosentandel rødalger, Forhold ESG1/ESG2» og Sum forekomst grønnalger «god» tilstand, mens de andre parameterne viste «svært god» tilstand (Tabell 5). På stasjon HR46 viste parameterne Sum antall alger og prosentandel opportunister «god» tilstand, mens de øvrige parameterne viste «svært god» tilstand. 17

19 Tabell 5. RSLA-indeks for makroalger i fjæresonen i 2016 (Veileder 02:2013 rev 2015 Klassifisering av miljøtilstand i vann). Skraverte felt betyr at det ikke er utarbeidet klassegrense for tilstandsklassifisering av vanntypen for den parameteren. EQR HR46 HR Sum antall alger 0,71 0,72 I. Svært god % andel rødalger 0,83 0,76 II. God Forhold ESG1/ESG2 0,83 0,71 III. Moderat % andel grønnalger 0,84 0,88 IV. Dårlig % andel opportunister 0,62 0,82 V. Svært Sum forekomst grønnalger 0,69 Sum forekomst brunalger 0,85 0,83 % andel brunalger 0,83 neqr 0,78 0, Forekomst av alger og dyr Det ble registrert totalt 37 taxa makroalger og 20 taxa dyr i undersøkelsen. Registeringer av juvenile former av arter hvor voksne individer også ble observert, er ikke regnet som egne taxa (Balanus sp. juvenil og Littorina sp. juvenil). Det ble registrert flest alge- og dyretaxa på stasjon HR49 (Figur 3). En fullstendig artsliste er gitt i Vedlegg dårlig Tilstandsklasser Figur 3. Antall taxa av makroalger og bentiske dyr registrert på de fire fjæresonestasjonene undersøkt i juli Stolpene er delt opp i rødalger (rød), brunalger (brun), grønnalger (grønn), dyr (grå). Tallene i midten av stolpene viser antall taxa registrert i hver av gruppene. Videre følger en kort beskrivelse av hver av de to stasjonene. Vikane (HR46) Stasjonen er plassert sørvest på Bergsøya og ligger i vanntype 2 (Moderat eksponert kyst/fjord). Stasjonen er sørøstvendt. Det er sterkt oppsprukket fjell med ca. 30 graders 18

20 helning (Figur 4). Det var en del mindre fjærepytter på stasjonen. Undersøkelsen ble utført ved lavvann. Det ble registrert 25 algetaxa (12 rød-. 9 brun- og 4 grønnalgetaxa) og 15 dyretaxa på stasjonen (Figur 3). Fjæresoneregistreringene ga en neqr-verdi på 0,78 som angir «god» økologisk tilstand på stasjonen (Tabell 5). I supralittoralen (øverst i fjæresonen) var det betydelig forekomst av juvenil rur (Balanus sp. juvenil) og vanlig forekomst av fjærerur (Semibalanus balanoides). I fjæresonen ble det registrert dominerende forekomster av blæretang (Fucus vesiculosus) og vanlig forekomst av spiraltang (Fucus spiralis) (Figur 5b). I nedre del av fjæresonen ble det registrert dominerende forekomst av sagtang (Fucus serratus) og frekvent forekomst av stortare (Laminaria hyperborea). Figur 4 viser bilder fra stasjon HR46. a. b. c. d. Figur 4. a. Stasjon HR46 (Vikane). Rød pil markerer strandlinjen hvor fjæresoneundersøkelsene ble utført. b. Spiraltang, blæretang og sagtang på fjell. c. Blæretang med tvinnesli (Spongonema tomentosum), hesteaktinie (Actinia equina), juvenil rur og albuesnegl (Patella sp) på fjell. d. Krusflik (Chondrus crispus) og leddet rosenrør (Lomentaria articulata) på fjell. Dimnaneset (HR49) Stasjonen er plassert vest for Jaktevågen, på Dimnøya, og ligger i vanntype 3 (beskyttet kyst/fjord). Stasjonen er sørvendt. Det er oppsprukket fjell med ca. 40 graders helning (Figur 5). Det var en liten fjærepytt på stasjonen. Undersøkelsen ble utført ved mid-høyvann. 19

21 Det ble registrert 29 algetaxa (11 rød-. 15 brun- og 3 grønnalgetaxa) og 18 dyretaxa på stasjonen (Figur 3). Fjæresoneregistreringene ga en neqr-verdi på 0,78 som angir «god» økologisk tilstand på stasjonen (Tabell 5). I supralittoralen (øverst i fjæresonen) var det dominerende med fjærerur og betydelig forekomst av juvenil rur. I fjæresonen ble det registrert betydelige forekomster av blæretang, frekvente forekomster av spiraltang og spredte forekomster av grisetang (Ascophyllum nodosum) (Figur 5b-d). I nedre del av fjæresonen ble det registrert dominerende forekomst av sagtang, vanlig forekomst av rød skorpeformet kalkalge (Figur 5c) og spredt forekomst av stortare. Figur 5 viser bilder fra stasjon HR49. a. b. c. d. Figur 5. a. Stasjon HR49 (Dimnaneset). Rød pil markerer strandlinjen hvor fjæresoneundersøkelsene ble utført. b. Sagtang, grisetang og blæretang på fjell. c. Blæretang med trådformete brunalger, albuesnegl og røde skorpeformete kalkalger på fjell. d. Fjærerur, purpursnegl (Nucella lapillus), grisetang og blæretang på fjell. 20

22 5.2 Bløtbunnsfauna Bløtbunnsfauna lever på overflaten av leire-, mudder- og sandbunn eller graver i bunnen (Figur 6). Siden bløtbunnsartene er relativt stasjonære, vil artssammensetningen i stor grad reflektere miljøforholdene. Overvåking av bløtbunn er derfor en viktig metode for å dokumentere miljøtilstanden. Bløtbunnsfaunaundersøkelser gjøres på lokaliteter med sedimentbunn, fortrinnsvis der det er flat bunn med finkornet sediment (høy andel av leire og silt), og fokuserer på virvelløse dyr større enn 1 mm. BR70 Figur 6. Bløtbunnssamfunn (Foto: NIVA) Bløtbunnsfauna påvirkes av flere typer miljøbelastninger. Organisk anrikning fra for eksempel avløpsvann, akvakultur og avrenning fra land og annen forurensning kan medføre dominans av forurensningstolerante arter og redusert biodiversitet. Også høye konsentrasjoner av miljøgifter vil kunne medføre endring i artssammensetningen. For å klassifisere bløtbunnsfaunaen, brukes ulike indekser, hvorav noen er basert på artsmangfold, mens andre også tar i betraktning graden av ømfintlighet til artene som er tilstede. Klassifiseringssystemet bruker samme indekser og grenseverdier for de forskjellige typer av påvirkning, og foreløpig er det heller ikke laget differensierte grenseverdier for ulike økoregioner eller vanntyper Klassegrenser og EQR-verdier På grunnlag av artslister og individtall beregnes følgende indekser for bløtbunnsfaunas artsmangfold og ømfintlighet: artsmangfold ved indeksene H (Shannons diversitetsindeks) og ES 100 (Hurlberts diversitetsindeks) ømfintlighet ved indeksene ISI 2012 (Indicator Species Index) og NSI (Norwegian Sensitivity Index) den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian Quality Index), som kombinerer både artsmangfold og ømfintlighet DI, som er en ny indeks for individtetthet, utviklet spesielt for tilfeller med svært individfattig fauna (for eksempel ved svært høye miljøgiftkonsentrasjoner eller lite oksygen) eller svært individrik fauna (for eksempel ved stor grad av organisk beriking). Faunatilstanden klassifiseres ut fra indeksene etter vannforskriftens system med fem tilstandsklasser fra svært god (klasse I) til svært dårlig tilstand (klasse V), og det benyttes klassegrenser gitt i Veileder 02:2013 rev 2015 (se Tabell 6). Ut fra disse beregnes så 21

23 normaliserte EQR-verdier, som gir en samlet tilstand basert på alle indeksene (iht. Veileder 02:2013 rev 2015). DI er som nevnt en ny indeks, og erfaringer fra bl.a. ØKOKYST har vist at indeksen i mange tilfeller ga svært avvikende tilstandsklasse fra de øvrige indeksene, og at den ut fra faglige vurderinger i enkelte tilfeller kan være misledende. DI gir best klasse ved kun 100 individ, og eksempelvis har alle prøvene fra ØKOKYST høyere tetthet enn dette uten at de nødvendigvis er forurensningspåvirket. Når antall individer er moderat høy, kommer altså DI dårligere ut enn de andre indeksene. På grunn av erfaringene med bruk av DI-indeksen, har Miljødirektoratet anbefalt å ta ut DI i beregning av samlet økologisk tilstand, inntil det foreligger en ny vurdering av klassifiseringsmetoden for bløtbunnsfauna. Indeksen skal heller ikke klassifiseres, men likevel presenteres. Tabell 6. Klassegrenser for bløtbunnsindekser, inkl. normalisert EQR (neqr). Indeks Type Økologiske tilstandsklasser basert på observert verdi av indeks Svært God I God II Moderat III Dårlig IV Svært Dårlig V NQI1 Sammensatt 0,9-0,82 0,82-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H Artsmangfold 5,7-4,8 4, ,9 1,9-0,9 0,9-0 ES 100 Artsmangfold ISI 2012 Ømfintlighet 13-9,6 9,6-7,5 7,5-6,2 6,1-4,5 4,5-0 NSI Ømfintlighet DI Individtetthet 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 neqr 0,8-1 0,6-0,8 0,4-0,6 0,2-0,4 0-0,2 Til hjelp for tolkning av artssammensetning brukes sedimentets kornstørrelse og totalt organisk karbon (TOC) i sedimentet som støtteparametere. Sedimentets kornstørrelse gir informasjon om hvor grovt- eller finkornet sedimentet er, hvilket har stor betydning for faunaens artssammensetning, og som kan brukes ved tolkning av resultatene. Sedimentets finfraksjon (% < 63 μm bestemt ved våtsikting) samt fraksjoner grovere enn 63 μm er ble her analysert. Totalt organisk karbon (TOC) er en støtteparameter som kan gi informasjon om graden av organisk belastning, men den inngår ikke i den endelige klassifiseringen av stasjonen. Vi har valgt å inkludere totalt nitrogen (TN) i analysene ettersom forholdet mellom TOC og TN kan brukes til å få informasjon om opphavet til det organiske materialet. Det foreligger ingen klassifisering av TN. TOC og TN ble analysert med en elementanalysator etter at uorganiske karbonater var fjernet i syredamp. Klassifiseringen av TOC er basert på finkornet sediment, og prøven standardiseres derfor for teoretisk 100 % finstoff etter formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 (1-F), hvor F er andelen finstoff (partikkelstørrelse < 63 μm). Til klassifisering av TOC benyttes inntil videre SFT-veileder 97:03 (gjengitt i Veileder 02:2013 rev 2015). Grenseverdier er gitt i Tabell 7Feil! Fant ikke referansekilden.. 22

24 Tabell 7. Klassegrenser for normalisert organisk karbon (TOC). Tilstandsklasser Parameter Svært God I God II Moderat III Dårlig IV Svært dårlig V TOC Organisk karbon (mg/g) Klassifiserte resultater Faunaindeksene med tilhørende klassifisering og beregnet normalisert EQR (neqr) er vist i Tabell 8. Grabbvise data er gitt i Vedlegg En oversikt over de ti mest dominerende artene pr. stasjon er vist i Tabell 9. Innholdet av sedimentets finstoff (%<0,063 mm), totalt nitrogen (TN), totalt organisk karbon (TOC) og normalisert organisk karbon er vist i Tabell 10. Fullstendige kornstørrelsesdata finnes i Vedlegg Til sammen ble hele 241 ulike taksa fordelt på 4850 individ registrert på de to stasjonene. Børstemark dominerte faunaen. Stasjon BR12 på ca. 55 m dyp i Skinnbrokkleia var artsrik og hadde et relativt høyt individtall. Den oppnådde «svært god» tilstand, både ut fra grabbvise og stasjonsvise data. Indeksene viste alle «god» eller «svært god» tilstand (Tabell 8). Det var ingen arter som var særdeles dominerende (Tabell 9), og det var innslag av sensitive arter som for eksempel den rørbyggende børstemarken Sosane wahrbergi. Videre var det flere taksonomiske grupper tilstede, herunder krepsdyr, hvilket også er en indikasjon på friske forhold. Sedimentet hadde en finfraksjon på kun 14,6% (Tabell 10) og ble karakterisert som «fin sand» (Vedlegg 9.2.2). Slike grovkornede sedimenter er ofte også mer heterogene enn finkornede, og bl.a. var det innslag av skjellrester. Dette gir opphav til flere nisjer og typisk høyt artsantall, slik som ble observert her. Artssammensetningen reflekterer også at sedimentet var grovt og lokaliteten strømrik gjennom innslag arter som bygger rør av grove partikler (for eksempel børstemarken Owenia sp.) og arter som dels livnærer seg gjennom filtrering (for eksempel slangestjernen Amphiura chiajei og børstemarken Jasmineira candela, sistnevnte ikke inkludert i Tabell 9). Innholdet av totalt nitrogen var lavt og under deteksjonsgrensen på 1 mg/g. Derimot var innholdet av organisk karbon forhøyet, tilsvarende «moderat» tilstand. Det bør merkes at klassifiseringssystemet for organisk karbon generelt er tilpasset områder som er lite påvirket av tilførsler av organiske partikler fra land eller tang og tare. I kystnære områder kan slike bidrag føre til et naturlig høyt innhold av organisk materiale i sedimentet, uten at faunaen viser tegn på forstyrrelse. Samtidig vurderes likevel verdien som forhøyet. Lokaliteten var strømrik og derav grovkornet, slik at det blir mindre risiko for oksygensvinn. Ettersom TN var under deteksjonsgrensen, er ikke C/N-forholdet (forholdstallet mellom karbon og nitrogen) beregnet. Imidlertid må verdien ha vært høy; minst 12. Slike høye verdier indikerer ofte innslag av organisk materiale fra tilførsler fra land. Også stasjon BR70 på ca. 95 m dyp i Herøyfjorden oppnådde «svært god» tilstand, igjen basert på både grabbvise og stasjonsvise data. Indeksene viste alle «god» eller «svært god» tilstand (Tabell 8). Stasjonen var særdeles artsrik og hadde også et høyt individtall. Artsantallet var det høyeste observert av samtlige ØKOKYST-stasjoner NIVA samlet inn i 2016 (Hordaland, Rogaland og Skagerrak). Det var innslag av sensitive arter, slik som den rørbyggende børstemarken Sosane wahrbergi (Tabell 9). Som på stasjon BR12 var det flere taksonomiske grupper tilstede, herunder krepsdyr. Samtidig bør det merkes at det også var 23

25 forekomst av mer forurensningstolerante arter slik som børstemarken Paramphinome jeffreysii og muslingen Thyasira sarsii. T. sarsi finnes typisk når det er stor grad av organisk belastning og oksygensvinn. Den ble funnet i alle fire grabbene, og var altså ikke knyttet til et enkeltfunn. Mengden organisk karbon var forhøyet, tilsvarende «moderat» tilstand. Stasjonen var dypere enn stasjon BR12, som er et tegn på at vannutskiftningen kan være dårligere. Sedimentet var likevel relativt grovt og ble også her karakterisert som «fin sand» (Vedlegg 9.2.2). Det ble observert både blad fra et tre og fra tare, hvilket støttet opp under at det finner sted akkumulering av organisk materiale. Innholdet av totalt nitrogen var lavt og under deteksjonsgrensen på 1 mg/g. Ettersom TN var under deteksjonsgrensen, kunne ikke C/Nforholdet beregnes heller her, men igjen må verdien ha vært høy; minst 17 på stasjon BR70. Slike høye verdier indikerer at det er innslag av organisk materiale fra tilførsler fra land. Samfunnet synes å være en berikingsfase, hvor økt næringstilgang gir opphav til en fauna som er rik både hva angår antallet individ og antallet arter (Pearson og Rosenberg, 1978). Imidlertid kan en ytterligere tilførsel av organisk materiale i slike tilfeller føre til en redusert status, hvor arter slik som T. sarsi tar over. Tabell 8. Økologisk tilstand for det biologiske kvalitetselementet bløtbunnsfauna for hver stasjon i ØKOKYST Møre og Romsdal, Antall arter (S) og antall individ (N) er også vist. Indekser med tilhørende neqr-verdi er beregnet både for grabbvise og stasjonsvise data (uten DI). Tilstandsklasse for DI er ikke vist. Økologisk tilstand for bløtbunnsfauna Stasjon Grabb/stasjon S N NQI1 H ES100 ISI2012 NSI DI Gj.snitt EQR Grabbverdi ,81 4,97 38,06 9,39 24,85 0,66 BR12 neqr (grabb) 0,79 0,84 0,85 0,78 0,79-0,811 Stasjonsverdi ,83 5,36 41,51 10,01 24,85 0,66 neqr (stasjon) 0,81 0,92 0,89 0,82 0,79-0,850 Grabbverdi ,78 5,34 40,53 10,05 23,28 0,78 neqr (grabb) 0,76 0,92 0,88 0,83 0,73-0,824 BR70 Stasjonsverdi ,80 5,75* 44,35 10,62 23,25 0,78 neqr (stasjon) 0,78 1* 0,93 0,86 0,73-0,860 * Verdien for H var over øvre grense for klasse I, og EQR satt til 1. Tabell 9. De ti mest dominerende artene pr. stasjon, ØKOKYST Møre og Romsdal 2016 (0,1 m 2 ). Faunagruppe er oppgitt i parentes, hvor B=Børstemark, M=Musling, P=Pigghud, S=Slimorm. Art BR12 Art BR70 Owenia sp. (B) 99 Prionospio cirrifera (B) 69 Prionospio fallax (B) 50 Paramphinome jeffreysii (B) 48 Sosane wahrbergi (B) 36 Pholoe baltica (B) 46 Galathowenia fragilis (B) 20 Galathowenia oculata (B) 39 Pholoe baltica (B) 17 Pseudopolydora paucibranchiata (B) 31 Nemertea indet (S) 14 Sosane wahrbergi (B) 27 Amphiura chiajei (P) 14 Thyasira sarsii (M) 26 Chaetozone setosa (B) 13 Prionospio fallax (B) 25 Diplocirrus glaucus (B) 13 Amythasides macroglossus (B) 22 Apistobranchus tullbergi (B) 12 Siboglinidae indet (B) 21 24

26 Tabell 10. Innhold av finstoff, totalt nitrogen, organisk karbon og normalisert organisk karbon på stasjon BR12 og BR70, Normalisert organisk karbon er klassifisert iht. SFT veileder 97:03; gjengitt i Veileder 02:2013 rev St. Dyp (m) %<0,063 mm TN (mg/g) TOC (mg/g) Norm. TOC BR ,6 <1 12,1 27,5 BR ,4 <1 17,3 30,2 25

27 5.3 Planteplankton Planteplankton er frittsvevende mikroskopiske alger, og er hovedprimærprodusentene i havet. De vokser hurtig når bl.a. næringstilgang, lys, og stabilitet i vannsøylen er gunstig. Som for andre planter er tilgangen på næring viktig, og for planteplanktonet betyr det i hovedsak tilgang på nitrat og fosfat. I tillegg er silikat viktig for algeklassen kiselalger. Planteplankton responderer hurtig på endringer i vekstforholdene, og ved økte tilførsler av næringssalter, responderer algene ved å vokse hurtig hvis lys og andre nødvendig vekstbetingelser er til stede. Planteplankton går gjennom en naturlig suksesjon i løpet av året med våroppblomstring tidlig på året. Denne våroppblomstring er naturlig, og et viktig næringsgrunnlag for det nye dyrelivet i havet hvert år. Etter oppblomstringen må planteplanktonet tilføres næringssalter fra underliggende vannmasser eller via avrenning for igjen å kunne bygge høy biomasse. Ved tilførsel av næringssalter utover naturlig konsentrasjon, kan resultatet bli det som ofte kalles eutrofiering (økt planteproduksjon). Under slike forhold får en gjerne masseoppblomstringer som kan påvirke artsmangfoldet. Endringer i artssammensetning og mengdefordeling mellom de ulike algeartene registreres gjennom prøvetakinger med identifisering og kvantifisering av de ulike artene, mens en økning i algebiomassen tradisjonelt har vært knyttet til kvantifiseringen av pigmentet klorofyll a. Metoden er basert på en kjemisk analyse og er en indirekte metode for angivelse av algebiomasse. I ØKOKYST Møre og Romsdal inngår artsbestemmelse av planteplankton på stasjonen i Skinnbrokleia, mens klassifiseringen av tilstand er basert på klorofyll a Klassegrenser og EQR-verdier I klassifiseringsveilederen (Veileder 02: rev 2015) er det utarbeidet klassegrenser for 90-persentil for klorofyll a, og klassegrensene for disse verdiene er angitt i Tabell 11. Det er ulike klassegrenser for de ulike økoregionene og vanntypene. Det må presiseres at datagrunnlaget for fastsettelse av klassegrensene for klorofyll a har vært noe begrenset, spesielt for økoregionene Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. I beregningene benyttes klorofyll a-målinger fra hele vekstsesongen, som sør for Stadt er definert til å gjelde for perioden februar-oktober med to innsamlinger per måned de to første månedene og deretter månedlig (minimum 11 innsamlinger). Nord for Stadt er denne perioden satt til mars-september med samme innsamlingsfrekvens som sør for Stadt (minimum 9 innsamlinger) (jfr. Veileder 02: rev 2015, pkt.8.3.3). Beregning av 90- persentil og det faktum at mengden planteplankton er sterkt varierende gjennom vekstsesongen, innebærer at det kreves et betydelig datagrunnlag for at beregningene skal være pålitelige. Derfor skal 90-persentil beregnes på bakgrunn av minimum tre års data med innsamlingsfrekvensen som angitt ovenfor. Dataene skal være representative for de øvre vannlag (0-10 m). 26

28 Tabell 11. Referanseverdier og klassegrenser for klorofyll a (µg/l) i de ulike økoregioner og vanntyper. *) Vanntypen «sterkt ferskvannspåvirket» inngår ikke i klassifiseringssystemet for planteplankton. **) Klassegrenser mangler pga. tynt datagrunnlag Klassifiserte resultater For klassifisering for BKE planteplankton for ØKOKYST Møre og Romsdal foreligger det så langt data fra fire år, målt månedlig året gjennom. Det påpekes likevel at innsamlingsprogrammet ikke har fulgt innsamlingsfrekvens anbefalt i klassifiseringsveiledren med innsamlinger hver 14. dag i starten av vekstsesongen for at biomassenivået målt som klorofyll a under våroppblomstringen skal kunne fanges opp. Slik frekvens er igangsatt i Beregninger av 90-persentil for klorofyll a og klassifisering basert på analyseresultatene fra , er vist i Tabell 12. Klassifiseringen for årene fra stasjonen Skinnbrokleia gir tilstandsklassen «Svært god». Det bemerkes imidlertid at våroppblomstringstoppen ikke ble fanget opp verken i 2015 eller 2016 (se Figur 7a), hvilket fører til lavere 90-persentil for klorofyll a og dermed bedre økologisk tilstand enn det som antas å være reelt. På stasjonen Herøyfjorden ble derimot våroppblomstringen detektert, og klassifiseringen på denne stasjonen basert på disse resultatene tilsvarte tilstandsklassen «god». Dersom en antar at klorofyll a-nivået under våroppblomstringen på stasjon Skinnbrokleia var den samme som på stasjon Herøyfjorden, ville klassifiseringen blitt «god» også for Skinnbrokleia. Tabell 12. Klassifisering av planteplankton basert på beregnet 90-persentil (ved bruk av percentil.exe i Excel) for klorofyll a (Chl a) og normalisert EQR verdi (neqr) for stasjonene VT71 Skinnbrokleia og VT72 Herøyfjorden i Møre og Romsdal. Verdier er gitt for perioden Klassifisering 90-Persentil Stasjon Vanntype Vannforekomst År Chl a neqr VT71 Skinnbrokleia H3 Steinsfjorden ,04 0,90 VT72 Herøyfjorden H2 Herøyfjorden- Røyrasundet ,12 0,72 27

29 5.3.2 Utvikling over tid Klorofyll a-verdiene gjennom året fra 5 m dyp på VT71 Skinnbrokleia og fra 4 m dyp i VT72 Herøyfjorden i er vist i Figur 7. Resultater fra Skinnbrokleia viser at innsamlingene i 2015 og i 2016 for denne stasjonen ikke syntes å ha falt sammen med tidspunkt for våroppblomstringen. Resultater fra Herøyfjorden viser derimot et bedre sammenfall mellom prøvetakingstidspunktene og våroppblomstringene. Her ble det både i 2015 og 2016 lagt inn ekstra prøvetakinger slik at innsamlingen var annenhver uke under antatt tidspunkt for oppblomstringen. Et merkbart funn for 2016 var at det ble registrert en sommerblomstring i juni i Herøyfjorden. Årsaken til dette kan trolig knyttes til økt næringssaltnivå, diskutert i Figur 7. Utviklingen av klorofyll a i gjennom året på a) 5 m dyp på stasjon VT71 Skinnbrokleia og på b) 4 m dyp på stasjon VT72 Herøyfjorden (desembermålingen i 2016 inngår ikke i årets rapport). Utviklingen av algebiomasse i form av beregnet cellekarbon per volumenhet på stasjon VT71 Skinnbrokleia i 2016 er vist i Figur 8. Beregningen er basert på algetellinger med påfølgende beregninger av cellekarbon for hver enkelt art. Figuren viser at den tradisjonelle våroppblomstringen av kiselalger bare delvis ble registrert. Det ble i mars registrert økte 28

30 forekomster av vårblomstrende kiselalger som Chaetoceros contortus, Skeletonema spp. og Thalassiosira nordenskioeldii, samt mindre forhøyede forekomster av C. socialis og Pseudonitzschia delicatissima-gruppen; alle vanlige kiselalgearter under våroppblomstringen. I april var det fortsatt kiselalgene som dominerte biomassen sammen med gruppen flagellater og monader (som er en sammenslåing av alle algeklasser/-grupper utenom kiselalger og dinoflagellater). Det er typisk at flagellater og monader får en biomassetopp like etter at våroppblomstringen har kulminert. Den høyeste algebiomassen i form av cellekarbon ble registrert i juni, som igjen muligens kan knyttes til økt næringssaltnivå i denne perioden (se kapittel 6.5.1). Dette var den eneste episoden dette året hvor mengden var høy nok til å karakteriseres som en blomstring. Dette var en kiselalgeblomstring dominert av Skeletonema spp. (1,8 millioner celler per liter) med Chaetoceros contortus (0,2 mill. celler per liter) og Leptocylindrus danicus (0,2 mill. celler per liter) som de viktigste følgeartene. Kiselalgene utgjorde da hele 84 % av den totale algebiomassen i form av cellekarbon. Kalkflagellaten Emiliania huxleyi, som ofte har masseblomstringer om sommeren og forårsaker grønnblakket vann, ble registrert gjennom hele vekstsesongen, men i lave konsentrasjoner. Heller ikke andre flagellater forekom i høye konsentrasjoner. Innen algeklassen dinoflagellater (fureflagellater) var det ingen blomstringssituasjoner i Det høyeste bidraget til cellekarbon innen denne algeklassen kom fra arten Protoperidinium ovatum i mars, men dette er en stor alge som lever heterotroft. Heterotrofe Protoperidinium-arter har ofte sitt maksimum når våroppblomstringen er på hell. Dette kan tyde på at våroppblomstringstoppen var passert før prøvetakingen i mars. Diskusjonen ovenfor viser betydningen av hyppig prøvetaking under oppblomstringsperioden. I 2017 er frekvensen økt både vår og høst, hvilket er svært positivt. 29

31 Figur 8. Algebiomasse i form av beregnet cellekarbon (µg C/liter) på 5 m dyp på stasjon VT71 Skinnbrokleia gjennom vekstsesongen

32 6. Støtteparametere Fysiske og kjemiske støtteparametere benyttes til å forklare eventuelle endringer i de biologiske kvalitetselementene, men gir også viktig informasjon i seg selv med hensyn til graden av organisk belastning og evt. oksygensvinn i bunnvannet. I klassifiseringssystemet benyttes konsentrasjonen av næringssaltene fosfor og nitrogen, samt oksygen og siktdyp, ettersom det er disse som gir informasjon om miljøtilstanden. I tillegg måles temperatur og salinitet for å få informasjon om temperaturutvikling og fordeling av vannmasser. 6.1 Klassegrenser og EQR-verdier Klassegrensene for de støtteparameterne som inngår i klassifiseringen, er vist i Tabell 13. For næringssaltene er klassifiseringen basert på vinter- og sommerkonsentrasjoner, hvor vinterkonsentrasjonene gir informasjon om overkonsentrasjoner utover naturlig konsentrasjon (dvs. før planteplanktonets vekst har påvirket næringssaltene), mens sommerkonsentrasjoner gir informasjon om tilførsler fra avrenning eller større utslipp. Også for næringssalter skal tilstanden bedømmes etter minimum tre års datainnsamling, og innsamlingen i ØKOKYST Møre og Romsdal har nå pågått i fire år slik at en fullstendig klassifisering kan foretas. Tabell 13. Klassifisering av tilstand for næringssalter og siktdyp i overflatelaget, samt oksygen i dypvannet ved saltholdigheter over 18 (Veileder 02: rev 2015, modifisert fra SFT 97:03). 6.2 Næringssalter Vannprøver for analyse av næringssalter har blitt samlet inn månedlig fra januar 2013 til november For vinterklassifisering er det benyttet data fra desember-februar, mens data fra perioden juni-august er benyttet til klassifisering av sommersituasjonen. For å kunne klassifisere sommersituasjonen, anbefales det minimum data fra 10 innsamlinger med innsamlingsfrekvens hver 14. dag, men dette kan kompenseres ved innsamlinger over flere år. 31

33 Gjennomsnittlige konsentrasjoner av næringssalter for vinter- og sommerperiodene ( ) for stasjonene VT71 Skinnbrokleia (0-10 m dyp) og VT72 Herøyfjorden (4 m dyp) er presentert i Tabell 14. For VT71 Skinnbrokleia tilsvarer de gjennomsnittlige sommerverdiene over fire år for fosfat (neqr = 0,7) og totalt fosfor (neqr = 0,7) tilstandsklasse «god». Gjennomsnittlig sommerkonsentrasjon av ammonium (neqr = 0,5) var relativt høy og ga «moderat» tilstand. Sammenlignet med tidligere år var det i 2016 høye verdier av ammonium fra 0-10 m gjennom perioden fra februar til august. De gjennomsnittlige neqr-verdiene for sommer og for vinter ga samlet sett tilstandsklasse «god» for sommer og «svært god» for vinter i de frie vannmassene på stasjon Skinnbrokleia. For stasjonen VT72 Herøyfjorden tilsvarer de gjennomsnittlige sommerverdiene for fosfat (neqr = 0,7) og ammonium (neqr = 0,7) tilstandsklasse «god» (Tabell 8). For totalt fosfor (neqr = 0,5) er den gjennomsnittlige sommerkonsentrasjonen tilsvarende tilstandsklasse «moderat». Vinterverdiene for Herøyfjorden tilsvarer tilstandsklasse «svært god» for alle parameterne. De gjennomsnittlige neqr-verdiene for sommer og vinter ga samlet sett tilstandsklasse «svært god» for begge periodene i Herøyfjorden. Tabell 14. Klassifisering av miljøtilstand for stasjonene VT71 Skinnbrokleia og VT72 Herøyfjorden i Møre og Romsdal for vinter og sommerperioden. For Skinnbrokleia er tallene gjennomsnittlige konsentrasjoner av næringssalter fra 0-10 m, mens for Herøyfjorden er det gjennomsnittsverdier for prøver tatt på 4 m dyp. Verdier er oppgitt i µg/l. Klassifisering vinterverdier (des-feb) Stasjon Vannforekomst År Fosfat Tot P Nitrat NH4 Tot N neqr VT71 Skinnbrokleia Steinsfjorden VT72 Herøyfjorden Herøyfjorden - Røyrasundet ,7 18,4 78,3 25,5 199,4 0,86 14,3 17,6 72,1 32,6 213,2 0,90 Klassifisering sommerverdier (jun-aug) Stasjon Vannforekomst År Fosfat Tot P Nitrat NH4 Tot N neqr VT71 Skinnbrokleia Steinsfjorden VT72 Herøyfjorden Herøyfjorden Røyrasundet ,7 13,3 3,2 57,4 234,4 0,77 5,8 17,0 2,7 21,2 173,2 0, Siktdyp Siktdyp gir informasjon om vannets gjennomskinnelighet. En rekke faktorer påvirker siktdypet som for eksempel mengden planktoniske alger, oppløste stoffer i vannet og avrenning av partikler fra vann. Redusert siktdyp gir mindre lys til både planktoniske og fastsittende alger og dermed redusert algevekst. Siktdyp måles i sommerperioden juni-august. Klassegrensene 32

34 for siktdyp er angitt i Veileder 02:2013-rev 2015 og vist i Tabell 13. Også for siktdyp skal klassifiseringen baseres på minimum tre års innsamlede data. For stasjon VT71 Skinnbrokleia viser klassifiseringen «Svært god» tilstand med en neqr verdi på 0,9 (se Tabell 15). Tabell 15. Klassifisering av siktdyp på stasjon VT71 Skinnbrokleia i Møre og Romsdal. Data er hentet fra sommerperioden. Klassifisering Sommerverdier (jun-aug) Stasjon Vannforekomst År Siktdyp (m) VT71 Skinnbrokleia Steinsfjorden ,2 6.4 Oksygen Målinger av oksygen i dypvannet over tid gir informasjon om oksygenforbruket og den organiske belastningen. Resultatene må sammenholdes med informasjon om topografien i området, dvs. informasjon om tersker og hyppigheten av vannutskiftninger. Klassifiseringen baserer seg på perioden med forventet lavest konsentrasjon, og for å fange opp den naturlige variasjonen skal data fra minst tre år inngå i vurderingen. Klassegrensene for oksygen er gitt i Tabell 13. På 50 m dyp ved Skinnbrokleia varierte oksygenkonsentrasjon betydelig gjennom perioden fra desember 2013 til november 2016 med høyeste konsentrasjon i mars 2013 (7,20 ml O 2 /l, 99,9 % metning) og laveste målte verdi i oktober 2016 (2,78 ml O 2 /l, 47,3 % metning). Oktobermålingen i 2016 tilsvarte tilstandsklasse «moderat». Denne observasjonen kan sannsynligvis knyttes til oppblomstringen av planteplankton i juni. Gjennomsnittet av laveste oksygenkonsentrasjoner om høsten (september-november) i perioden er 4,23 ml O 2 /l og 67,2 % metning (hhv. neqr = 0,7 og neqr = 0,9), som tilsvarer tilstandsklasse «god» for konsentrasjon og tilstandsklassen «svært god» for metning (Tabell 16). Tilstandsklassen «god» vil derfor være gjeldende for oksygen. Tabell 16. Klassifisering av oksygenkonsentrasjon ved stasjon VT71 Skinnbrokleia i Møre og Romsdal. Oksygenkonsentrasjon og metning er snittet av verdiene hentet fra de månedene på høsten med lavest oksygenkonsentrasjon. Klassifisering Høst (sept-nov) Stasjon Vannforekomst År Oksygen (ml O 2 /l) 0ksygen metning (%) VT71 Skinnbrokleia Steinsfjorden ,23 67,2 33

35 6.5 Årsvariasjon Hydrografi/-kjemi Hydrografiske data har blitt samlet inn samtidig med næringssalter og klorofyll a. Midlet temperatur og salinitet over de øvre 10 m på stasjon VT71 Skinnbrokleia og fra 4 m på stasjon VT72 Herøyfjorden gjennom året er framstilt i Figur 9. I 2016 ble laveste gjennomsnittlige salinitet for de øvre 10 m ved Skinnbrokleia og i Herøyfjorden (4 m dyp) registrert i august, og den høyeste gjennomsnittlige temperatur for dette vannsjiktet ble registrert samme måned både i Skinnbrokleia og i Herøyfjorden med 14 C i Skinnbrokleia (gjennomsnitt 0-10 m) og 15 C i Herøyfjorden (4 m dyp). På Skinnbrokleia og i Herøyfjorden var saltholdigheten gjennom 2016 høyest i mars, mens den så sank til sin laveste verdi i august. Sammenlignet med tidligere år var det på Skinnbrokleia og i Herøyfjorden lav saltholdighet i august 2016, men det var det også i september og i oktober. For april, mai og i desember 2016 var det derimot høyere saltholdighet i Herøyfjorden og for mars og juni på Skinnbrokleia. Figur 9. Utviklingen av temperatur (a og b) og salinitet (c og d) gjennom året på stasjon VT71 Skinnbrokleia og VT72 Herøyfjorden for perioden Næringssaltutviklingen i perioden på de to stasjonene er presentert i Figur 10. Her framkommer det at næringssaltkonsentrasjonene for de enkelte månedene kan variere noe fra år til år på de to stasjonene, men den vanlige hovedtrenden er som normalt en oppbygging av næringssalter spesielt i de tre første månedene av året. I løpet av våroppblomstringen forbrukes de opplagrede næringssaltene, og nitrat ser ut til å være det vekstbegrensende næringssaltet gjennom perioden etter våroppblomstringen og fram til oktober. 34

36 Figur 10. Utviklingen av fosfat (a og b), nitrat (c og d) og silikat (e og f) på stasjon VT71 Skinnbrokleia og VT72 Herøyfjorden for perioden (desembermålingen i 2016 inngår ikke i årets rapport). Et spesielt funn for 2016 er de høye verdiene av ammonium fra februar til august ved Skinnbrokleia (Figur 11) fra overflaten og ned til 50 m, og da spesielt perioden juni til august. I den samme perioden var det høye verdier også for total nitrogen. Disse høye verdiene medførte at tilstandsklassen for ammonium for hele fireårsperioden kun ble «moderat». Det er også høyere konsentrasjon av fosfat for april, mai og juni og noe høyere silikat i april. Sammenliknet med tidligere år (se Figur 11) er det en tydelig økning av ammonium fra 0 til 50 m i denne perioden. En sammenlikning mellom utviklingen av saltholdighet, ammonium og nitrogen gjennom 2016 i dypene fra 0 til 50 m (se Figur 12 a, b og c) antyder en såkalt «upwelling» situasjon, hvor saltere vann har forflyttet seg oppover til grunnere dyp og/eller det finner sted innstrømning av tyngre vannmasser. Dette støttes også av Figur 13 som viser en trend med at økt saltholdighet sammenfaller med økte konsentrasjoner av ammonium og total nitrogen. Fra august av endret vertikalfordelingen av vannmasser seg derimot til et ferskere lag som strekker seg ned til ca. 35 m og som varer ut til november. 35

37 Et annet særtrekk ved 2016 var at det i juni fant sted en sekundær oppblomstring, som er synlig både i figuren for klorofyll a fra Skinnbrokleia og Herøyfjorden (Figur 7) og i figuren for algebiomasse i form av cellekarbon (Figur 8). Samtidig er den laveste oksygenkonsentrasjonen for hele tidsserien i oktober i Dette kan trolig være et resultat av økt biomasse og senere nedbrytning av planktonalgene. Figur 11. Utvikling av ammonium og nitrogen fra 2013 til 2016 i vannsøylen på stasjon VT71 Skinnbrokleia. 36

38 a b c Figur 12. Sammenheng mellom utviklingen av ammonium, total nitrogen og saltholdighet gjennom 2016, øverst som ammonium, i midten som total nitrogen og nederst som saltholdighet. 37

39 Figur 13. Sammenheng mellom ammonium og saltholdighet, og total nitrogen og saltholdighet gjennom

40 7. Konklusjon og samlet vurdering Den foreliggende rapporten inngår i rapportering fra overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST", og skal også dekke inn deler av den nasjonale basisovervåkingen. Stasjonene som overvåkes i delprogram Møre og Romsdal, ligger i økoregion Norskehavet Sør (H), men like nord for grensen mellom Norskehavet Sør og Nordsjøen Nord (M) (Figur 2). I programmet er det i perioden gjennomført pelagisk prøvetaking på to stasjoner; VT71 Skinnbrokleia og VT72 Herøyfjorden. Stasjon VT71 Skinnbrokleia er en vannmassestasjon, mens stasjon VT72 Herøyfjorden er en overflatestasjon. Videre ble det i 2016 prøvetatt to stasjoner på bløtbunn (BR12 og BR70) og to på hardbunn (HR46 og HR49). Bløtbunn var det kvalitetselementet med aller best økologisk tilstand; «svært god» på begge de undersøkte stasjonene. Biodiversiteten var større enn i de andre ØKOKYSTdelprogrammene undersøkt av NIVA. Årsaken antas dels å være at sedimentene var grovkornede. Slike sedimenter er ofte også mer heterogene enn fine, hvilket gir opphav til flere nisjer. Samtidig var næringstilgangen høy, hvilket fremkom av mengden normalisert organisk karbon som tilsvarte «moderat» tilstand. Stasjon BR70 viste også innslag av enkelte forurensningstolerante arter. Det er altså indikasjoner på at samfunnene er i en berikingsfase, men at god tilgang på oksygen har medført at negative effekter på bunnfaunaen likevel ikke inntreffer. Slik god oksygentilgang støttes av oksygenmålingene som ble foretatt i bunnvannet i Skinnbrokleia, like ved bløtbunnsstasjonen BT12. Samtidig bør det merkes at tilstanden for oksygen var nede i «moderat» tilstand i oktober 2016, et halvt år etter bløtbunnsinnsamlingen. Bunnvannet er antatt å være tidvis stagnant, og hvis forhold med lite oksygen vedvarer, kan bløtbunnsamfunnene blir påvirket. Det blir derfor spennende å se hvorvidt den lave oksygenverdien senhøstes 2016 gjenspeiles i bløtbunnsamfunnene i Det foreligger ikke tilsvarende målinger ved stasjon BT70, men det ble ikke registrert H 2 S-lukt i sedimentet. Fjæresoneundersøkelser ble utført på to stasjoner. Begge stasjonene hadde friske og rike fjæresamfunn. Beregninger av fjæreindeksen viste «god» økologisk tilstand, med EQR- verdi på 0,78 som er like under grenseverdien (EQR = 0,8) til «svært god» økologisk tilstand. Stasjonen på Vikane hadde parameteren «prosentandel opportunister» en EQR-verdi på 0,62, som er like over grenseverdien (EQR = 0,6) til «moderat» tilstand. Dette gir en svak indikasjon på økt næringstilførsel på stasjonen. Den tradisjonelle våroppblomstringen av kiselalger ble bare delvis registrert i Det ble i mars observert økte forekomster av vårblomstrende kiselalger som Chaetoceros contortus, Skeletonema spp. og Thalassiosira nordenskioeldii, samt mindre forhøyede forekomster av C. socialis og Pseudo-nitzschia delicatissima-gruppen. Den høyeste algebiomassen i form av cellekarbon ble registrert i juni da kiselalgen Skeletonema spp. blomstret. Dette var den eneste episoden gjennom innsamlingsperioden hvor algebiomassen var høy nok til å bli karakterisert som en svak blomstring. Vannkvalitet i vannmassene er klassifisert etter mengde planteplanktonbiomasse, estimert ut fra målinger av klorofyll a gjennom hele vekstsesongen de siste fire år. Denne klassifiseringen ga «svært god» økologisk tilstand for stasjon VT71 Skinnbrokleia. Det påpekes at 39

41 våroppblomstringen ikke ble detektert verken i 2015 og På stasjon VT72 Herøyfjorden, hvor innsamlingsfrekvensen var hyppigere både i 2015 og 2016, ble tilstanden basert på klorofyll a «god». Samtlige biologiske kvalitetselement ga altså minst «god» tilstand. Støtteparameterne ga samlet sett «svært god» tilstand, men det var likevel tilfeller av overkonsentrasjoner av næringssalter. Ved Skinnbrokleia ble tilstandsklassen kun «moderat» for ammonium og «god» for fosfat og totalt fosfor ut fra sommerverdiene (fire års data). I Herøyfjorden var det for sommerperioden overkonsentrasjoner av totalt fosfor, fosfat og ammonium slik at tilstandsklassen kun ble «moderat» for totalt fosfor og «god» for fosfat og ammonium. I 2016 var det påfallende høye verdier av ammonium, spesielt i perioden fra juni til august. Dette funnet sammenfaller med en «upwelling» situasjon som ble registrert i Skinnbrokleia i samme tidsrom med heving av vannmasser fra dypet til grunnere dyp og/eller innstrømning av tyngre vannmasser. Vinddata fra området ble gjennomgått for å undersøke hvorvidt det var spesielle vindforhold som lå til grunn for upwellingen, men uten at dette syntes å gi noen forklaring. Videre påpekes at en upwelling i seg selv ikke antas å kunne gi opphav til så høye ammoniumsverdiene, hvilket indikerer at det antakelig er en ekstra kilde til denne tilførselen. Det ble tatt kontakt med Ulstein kommune for å få informasjon om det hadde funnet sted spesielle utslipp fra avløpsanlegg eller liknende, men det er svært lite utslipp av kommunalt avløpsvann til dette området. På Eggesbønes i Herøyfjorden ligger Norges største lakseslakteri, med utslipp bl.a. av nitrogen (ca. 40 tonn/år i 2016) og fosfor (ca. 4 tonn/år i 2016, tall fra Miljødirektoratet). Det er ikke kjent hvordan utslippet spres, men det anses ikke usannsynlig at dette utslippet påvirker vannkvaliteten i området. Videre overvåking vil vise om forholdet med overkonsentrasjoner av næringssalter og ammonium spesielt i sommerperioden er noe som gjentar seg, og dersom dette er tilfellet bør mer grundig oppfølging iverksettes. Klassifiseringen av siktdyp på vannmassestasjonen ga «svært god» tilstand, hvilket viser at vannet var klart og ikke mye preget av partikler fra for eksempel ferskvannsavrenning eller alger. Stasjonene i programmet var fordelt på tre vannforekomster; Steinsfjorden, Herøyfjorden- Røyrasundet og Herøyfjorden. Tilstanden på hver enkelt stasjon er vist i Figur 1. Samlet klassifisering er vist i Tabell 17. Den samlede tilstanden ble «god» for vannforekomstene Steinsfjorden og Herøyøfjorden-Røyrasundet og «svært god» for vannforekomsten Herøyfjorden Møre og Romsdal. Det bør merkes at grunnlaget for klassifisering av hver vannforekomst er ulik ettersom det ikke var samme antall stasjoner som inngikk. Vannforekomst Herøyfjorden bestod kun av en bløtbunnstasjon, og datagrunnlaget for denne vannforekomsten er derfor sparsomt. Den økologiske tilstanden i området som omfattes av ØKOKYST Møre og Romsdal var altså minst «god», hvilket tilfredsstiller kravet i vannforskriften. Samtidig bør det merkes at det både i vannmassene og på hard- og bløtbunn var enkelte indikasjoner på overgjødsling. Tilstanden anses derfor ikke som fullstendig uforstyrret. Hvorvidt dette er et vedvarende forhold, vil fremgå av den videre overvåkingen. Både vannmassene og de bentiske samfunnene skal overvåkes også i 2017, som gir mulighet til å følge tilstanden tett opp. 40

42 Tabell 17. Tilstandsvurdering av vannforekomster i Møre og Romsdal, Farge indikerer tilstandsklasse basert på neqr-verdi pr. stasjon og kvalitetselement. Samlet vurdering er basert på dårligste BKE-kvalitet. Stasjonsnummer er også angitt. Vann- Vann- Samlet V Tilstandstilstandsklasse Forekomst type Stasjoner og tilstandsklassifisering pr kvalitetselement vannforekomst V klasser a Makroalger RSLA Bløtbunnsfauna neqrst Planteplankton Chl a I. Svært god Steinsfjorden H3 II HR49 BR12 VT71 VT71 II. God Støtteparametere Herøyfjorden- Røyrasundet H2 II HR46 VT72 VT72 III. Moderat Herøyfjorden H1 I BR70 IV. Dårlig V. Svært dårlig 41

43 8. Referanser Menden-Deuer, S. og E.J. Lessard, Carbon to volume relationships for dinoflagellates, diatoms, and other protist plankton. Limnol. Oceanogr. 45: NS-EN 15972:2011. Vannundersøkelse - Veiledning for kvantitative og kvalitative undersøkelser av marine planktonalger. NS-EN ISO Vannundersøkelse - Bestemmelse av løselige silikater ved automatisert analyse (FIA og CFA) og fotometrisk deteksjon (ISO 16264:2002). NS-EN ISO 16665:2013. Vannundersøkelse. Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2014). NS-EN ISO 19493:2007. Veiledning for marinbiologisk undersøkelse av litoral og sublitoral hard bunn (ISO 19493:2007). NS-EN ISO Vannundersøkelse. Prøvetaking. Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder (ISO :2004) NS-EN ISO/IEC Generelle krav til prøvings- og kalibreringslaboratoriers kompetanse. Norsk Standard. NS Bestemmelse av fosfat. 2. Utg Modifisert ved at metoden er automatisert. NS Bestemmelse av totalfosfor Oppslutning med peroksodisulfat. 3. Utg Modifisert ved at bestemmelsestrinnet er automatisert. NS Vannundersøkelse Bestemmelse av nitrogen etter oksidasjon med peroksodisulfat. 2. utgave, NS Bestemmelse av summen av nitritt- og nitrat-nitrogen. 2. Utgave Modifisert ved automatisering av bestemmelsen. NS Vannundersøkelse - Bestemmelse av klorofyll a, spektrofotometrisk måling i metanolekstrakt. NS-ISO Vannundersøkelse - Bestemmelse av oppløst oksygen - Iodometrisk metode - (= EN 25813:1992) (ISO 5813:1983). NS Oseanografi - Del 3: Måling av sjøtemperatur og saltholdighet. Norsk Standard. NS-ISO Bestemmelse av turbiditet. 2. Utg Pearson, T. og R. Rosenberg, Macrobenthic succession in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. Oceanography and Marine Biology Annual Review 16: Veileder 02: rev Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. 42

44 9. Vedlegg 9.1 Makroalger Grenseverdier makroalger Oversikt over grenseverdier for RSL/RSLA for klassifisering av makroalger i Økoregion Norskehavet Sør, vanntype 1 og 3 (veileder 02:2013-rev15, klassifisering av miljøtilstand i vann). Metode for beregning av EQR er vist i Veileder 02:2013-rev15. 43

45 9.1.2 Artsliste Dyr og alger i fjæresonen på stasjon HR46 og HR49. Mengdeangivelse: 1=enkeltfunn, 2=spredt forekomst (0-5 %), 3=frekvent forekomst (5 25 %), 4=vanlig forekomst (25 50 %), 5=betydelig forekomst (50 75 %), 6=dominerende forekomst ( %) HR46 HR49 Substrat Sterkt oppsprukket fjell 1 Oppsprukket fjell 1 Mindre fjærepytter 1 1 Dyr Actinia equina 2 Alcyonidium hirsutum 2 Alcyonidium parasiticum 2 2 Clava multicornis 2 Dynamena pumila 2 2 Electra pilosa 2 2 Gibbula cineraria 1 Halichondria panicea 2 cf Laomedea sp. 2 2 Littorina littorea 2 2 Littorina obtusata 2 1 Littorina saxatilis 2 Metridium senile pallidus 1 Nucella lapillus 3 3 Patella sp. 2 2 Patina pellucida 2 Psammechinus miliaris 1 Semibalanus balanoides 4 6 Spirorbis sp. 2 Urticina felina 1 44

46 HR46 HR49 Rødalger Aglaothamnion cf scopulorum 1 Audouinella sp. 2 Ceramium cf secundatum 2 Chondrus crispus 3 3 Rød skorpeformet kalkalge 4 Corallina officinalis 3 3 Furcellaria lumbricalis 1 2 Hildenbrandia rubra 3 2 Lomentaria articulata 3 Membranoptera alata 2 2 Osmundea pinnatifida 2 Plumaria plumosa 1 Polysiphonia stricta 2 2 Porphyra umbilicalis 2 Rhodomela confervoides 2 Scytosiphon lomentaria 2 Vertebrata lanosa 2 Brunalger Ascophyllum nodosum 2 Brun skorpeformet alge - mørk 2 Cladostephus spongiosus 1 Ectocarpus cf fasciculatus 3 Elachista fucicola 3 3 Fucus serratus 6 6 Fucus spiralis 4 3 Fucus vesiculosus 6 5 Laminaria hyperborea 3 2 Leathesia difformis 2 2 Mesogloia vermiculata 1 Pelvetia canaliculata 3 2 Pylaiella littoralis 3 3 Sphacelaria cirrosa 2 Spongonema tomentosum 3 3 Grønnalger Chaetomorpha linum 2 Cladophora albida 2 2 Cladophora rupestris 2 3 Rhizoclonium riparium 2 Ulva compressa 2 45

47 9.2 Bløtbunn Grabbvise faunadata Oversikt over antall arter, antall individ og indekser for hver enkelt grabb som ble innsamlet. Indekser, antall arter og antall individ pr. grabb ØKOKYST Møre og Romsdal, 2016 STAS KV AREA S IND NQI1 H ES 100 ISI 2012 NSI DI A BR12 G1 0, ,794 5,298 40,442 9,444 25,026 0,761 BR12 G2 0, ,803 5,209 40,885 9,930 24,634 0,566 BR12 G3 0, ,814 4,704 35,088 8,876 25,092 0,550 BR12 G4 0, ,837 4,668 35,824 9,290 24,649 0,767 BR70 G1 0, ,813 5,534 42,916 10,295 24,877 0,747 BR70 G2 0, ,731 5,032 36,785 9,673 21,459 0,763 BR70 G3 0, ,787 5,454 41,797 10,192 23,653 0,809 BR70 G4 0, ,796 5,350 40,627 10,025 23,140 0,817 46

48 9.2.2 Kornstørrelsesresultater Kornstørrelse er analysert av underleverandøren Akvaplan-niva AS (akkreditert). 47