ØKOKYST Delprogram Skagerrak Årsrapport 2015

Transkript

1 MILJØOVERVÅKNING M ØKOKYST Delprogram Skagerrak Årsrapport 2015

2 KOLOFON Utførende institusjon Havforskningsinstituttet Oppdragstakers prosjektansvarlig Frithjof E Moy Kontaktperson i Miljødirektoratet Pål Inge Synsfjell M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer Utgiver Miljødirektoratet Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Forfatter(e) FE Moy, LJ Naustvoll, HC Trannum, KM Norderhaug Tittel norsk og engelsk ØKOKYST delprogram Skagerrak. Årsrapport 2015 ØKOKYST subprogram Skagerrak report Sammendrag summary ØKOKYST - Økosystemovervåking i Kystvann - har til hensikt å kartlegge og overvåke miljøtilstanden langs norskekysten. Miljøtilstand rapporteres i henhold til vannforskriften. Delprogram Skagerrak viderefører også kystovervåkingen i Skagerrak og har fortsatt fokus på sukkertare. Miljøstatus i Skagerrak i 2015 var generelt god, mens sukkertaretilstanden varierte fra svært god til dårlig. ØKOKYST Ecosystem Monitoring of Coastal Waters aims to map and monitor the environmental status along the Norwegian coast. Environmental status is reported according to Vannforskriften (the Water Framework Directive). Sub-program Skagerrak continues the coastal monitoring of Skagerrak and includes focus on the sugar kelp. The environmental status in Skagerrak in 2015 was generally good, but the status of the sugar kelp varied from very good to bad. 4 emneord 4 subject words vannforskriften, miljøtilstand, næringssalter, Water Framework Directive, environmental biomangfold status, nutrients, biodiversity Forsidefoto Sukkertare, FE Moy

3 Forord ØKOKYST-delprogram Skagerrak er del av det nasjonale overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST", som i dag i tillegg inkluderer Rogaland, Hordaland, Møre & Romsdal, Trøndelag, Helgeland, Nordland og Finnmark. Havforskningsinstituttet i samarbeid med Norsk institutt for vannforskning, har i ansvar å utføre overvåkingsprogrammet i Skagerrak. Skagerrakprogrammet er en videreføring av de tidligere overvåkingsprogrammene "Overvåking av sukkertare langs norskekysten" (KYS) og "Kystovervåkingsprogrammet"(KYO). Havforskningsinstituttet og Norsk institutt for vannforskning har stått for gjennomføring av disse programmene og har basert på disse og flere aktiviteter i Skagerrak og tilstøtende områder, svært god kunnskap om miljøet og endringer i dette. Rapporter fra KYO- og KYS-programmene anbefales for utfyllende bakgrunnsinformasjon og oversikt til denne rapporten fra det nye ØKOKYST-programmet. Mange mennesker har vært med og gjennomføringen av overvåkingsprogrammet hadde ikke vært mulig uten deres medvirkning. Følgende nøkkelpersoner har bidratt fra Havforskningsinstituttet: Hydrografi/kjemi/plankton: Lars J. Naustvoll (ansvarlig, rapportering), Jon Albretsen, Eli Gustad, Terje Jåvold, Lena Omli, og Jan H Simonsen. Følgende nøkkelpersoner har bidratt fra NIVA: Hardbunn: Kjell M. Norderhaug (ansvarlig, rapportering), Camilla Fagerli, Janne K. Gitmark (rapportering) Bløtbunn: Hilde C. Trannum (ansvarlig, rapportering, feltarbeid), Gunhild Borgersen (identifisering, beregning av indekser), Marijana S. Brkljacic (sorteringsleder, identifisering), Jarle Håvardstun og Lise Tveiten (feltarbeid). Hydrografi/kjemi: Marit Nordli, Tomas Blakseth En spesiell takk til Lena Omli (HI )og Lise Tveiten (NIVA) for logistikk og statusoppfølging. Flødevigen, april 2016 Frithjof E Moy Prosjektleder ØKOKYST-SK Forskningsgruppeleder, Bunnsamfunn og kystinteraksjoner

4 Innhold 1. Om ØKOKYST Bakgrunn og formål Sammendrag Summary Områdebeskrivelse Metodikk Biologiske kvalitetselementer (BKE) Makroalger Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Forekomst av alger og dyr Utvikling over tid Bløtbunnsfauna Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Utvikling over tid Planteplankton Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Utvikling over tid Tilstand til sukkertare Støtteparametere Næringssalter Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Siktdyp Oksygen Årsvariasjoner Hydrografi/-kjemi Partikulært karbon TSM Konklusjon og samlet vurdering Referanser Vedlegg: Vedlegg A - Hydrografi/kjemi/plankton Vedlegg B Makroalger Vedlegg C Bløtbunn... 49

5 1. Om ØKOKYST 1.1 Bakgrunn og formål Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" har til hensikt å overvåke og kartlegge miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten. Overvåkingen skal innhente kunnskap om viktige økosystemer og arter, og fange opp uønskede påvirkninger av næringssalter og partikler på et tidlig stadium. ØKOKYST skal dekke inn deler av den nasjonale basisovervåkingen i henhold til vannforskriften og danne grunnlaget for utvikling av klassifiseringssystemet under vannforskriften. Deler av ØKOKYST er en videreføring av de tidligere overvåkingsprogrammene: "Overvåking av sukkertare langs norskekysten" (KYS) og "Kystovervåkingsprogrammet"(KYO). ØKOKYST-programmet omfattet i 2015 åtte delprogrammer (Tabell 1). Tabell 1. ØKOKYST. Kvalitetselementer i grunnprogrammene og frekvens. X = undersøkelsen skal utføres. Blank = år uten undersøkelse, * = opsjon. Delprogram Type undersøkelse Skagerrak Makroalger x x x x* Makroevertebrater x x x x* (bløt- og hardbunn) Planteplankton (taxa) x x x x* Hydrografi/kjemi x x x x* Rogaland Makroalger x x x* Makroevertebrater x x x* (bløt- og hardbunn) Planteplankton (taxa) x* x* x* Hydrografi/kjemi x x x* Hordaland Makroalger x x* Makroevertebrater (bløtbunn) x x* Planteplankton (taxa) x* x* x* Hydrografi/kjemi x x x x* Møre og Makroalger x Romsdal Makroevertebrater (bløtbunn) x Planteplankton (taxa) x* x* Hydrografi/kjemi x x x x Trøndelag Makroalger x Makroevertebrater (bløtbunn) x Planteplankton (taxa) x x x x Hydrografi/kjemi x x x x Helgeland Makroalger x Makroevertebrater (bløtbunn) x Planteplankton (taxa) x x x Hydrografi/kjemi x x x Nordland Makroalger x Makroevertebrater (bløtbunn) x Planteplankton (taxa) x* x* x* Hydrografi/kjemi x x x x Finnmark Makroalger x x* Makroevertebrater (bløtbunn) x x* Planteplankton (taxa) x x x* Hydrografi/kjemi x x x* 1

6 2. Sammendrag Overvåkingsprogrammet ØKOKYST-delprogram Skagerrak viderefører miljøovervåking i Skagerrak fra overvåkingsprogrammene "Kystovervåkingsprogrammet"(KYO) og "Overvåking av sukkertare langs norskekysten" (KYS). I tillegg til å utføre innsamling og tilstandsrapportering i henhold til vannforskriften, viderefører programmet overvåkingen av sukkertaretilstanden i Skagerrak. Tilstandsrapportering er basert på årlig innsamling av de biologiske kvalitetselementene (BKE) planteplankton, makroalger, bløtbunnsdyr, samt støtteparametere, innsamlet og analysert henhold til vannforskriften (Veileder 02:2013 rev 2015). Miljøkvalitet i øvre vannmasser er målt både ut fra mengde planteplankton (klorofyll a, målt månedlig) i de frie vannmasser og nedre voksedyp for flerårige makroalger (målt én gang pr år). Viktige støtteparametere er næringssalter, saltholdighet og temperatur. Miljøkvalitet i bunnvann (under eufotisk sone) er basert på tilstand til bløtbunnsfauna (beregnet ut fra flere faunaindekser) og støtteparametere er oksygen i bunnvannet (vital parameter for livet på sjøbunnen) og organisk karbon i sedimentet. Tilstanden i vannforekomster i Skagerrak varierte fra «svært god» til «moderat» i 2015 (Tabell 2). Tilstand til hvert kvalitetselement og hver stasjon er vist i Figur 1. (Figur 19 og Figur 20 viser kart med høyere oppløsning.) Tabell 2. Tilstandsvurdering av vannforekomster i Skagerrak sortert fra øst til vest. Farge indikerer tilstandsklasse basert på neqr-verdi pr stasjon og kvalitetselement. Samlet vurdering er basert på dårligste BKE-kvalitet. Stasjonsnummer er i henhold til revidert basisovervåkingsnettverk og jfr. med tabell 4 for stasjonsnavn og gammelt stasjonsnummer. * = stasjoner inkludert i tilstandsvurderingen, men er ikke del av ØKOKYST-programmet i Tilstandsklassifisering pr vannforekomst og kvalitetselement Vannforekomst Vann type Samlet tilstand Makroalger MSMDI Bløtbunnsfauna neqrst Planteplankton Chl a Støtteparametere Singlefjorden S3 III HB#2 I.Svært god Ytre Oslofjord S2 II HT3 VT#3 VT#3 II. God Færder Torbjørnskj S1 II A03* BT40* BT41* VT3 VT3 III. Moderat Helgeroafjorden S2 II HT#3 IV. Dårlig Håøyafjorden V. Svært S3 III BT#1 VT#4 VT#4 dårlig Langesundsfjorden S3 III HT#4 VT#5 VT#5 Skrurenna S1 I VT#6 VT#6 Østerfjorden S2 III HT#5 VT49 VT49 Hasteinsundet S3 I HT113 Arendal-Tromøy S1 II BT44 VT5 VT5 S7 I HR106 Grimstad-ytre S1 II HR104 HR105 BR1 Østergapet-indre S2 II HT#8 BT#2 a V a n Tilstandsklasser Groosefjordenindre Topdalsfjordenytre Topdalsfjordenindre S3 I HT#1 S3 III VT50 VT50 Buøysund-ytre S3 I HR15 2

7 Tilstanden i Skagerrak på åpen eksponert kyst (vanntype S1) og moderat eksponert kyst/fjord (vanntype S2) var generelt «god» eller bedre i 2015 med unntak av Østerfjorden (S2) ved Risør hvor tilstanden ble vurdert til «moderat». Tilstanden til de biologiske kvalitetselementene i Østerfjorden var «god» og «svært god» for henholdsvis planteplankton og makroalger, men samlet vurdering ble trukket ned én tilstandsklasse grunnet «svært dårlig» tilstand til støtteparameteren oksygen (lite oksygen i bunnvannet) (Tabell 2). Tilstanden på beskyttet kyst/fjord (vanntype S3) ble funnet «svært god» i vannforekomstene Hasteinsundet (Arendal), Groosefjorden-indre (Grimstad), Topdalsfjorden-ytre (Kristiansand) og Buøysund-ytre (Mandal). I vannforekomstene Langesundsfjorden (Grenland) og Topdalsfjorden-indre (Kristiansand) var tilstanden til de biologiske kvalitetselementene «god», men samlet vurdering ble trukket ned én tilstandsklasse til «moderat» grunnet dårlig tilstand i støtteparametere hhv. høye næringssaltkonsentrasjoner (nitrat, både sommer og vinter) og lite oksygen i dypvannet. I vannforekomstene Singlefjorden (Ytre Oslofjord) og Håøyafjorden (Grenland) var det de biologiske kvalitetselementene hhv makroalger og bløtbunnsfauna, som ga «moderat» tilstand. Tilstanden til sukkertare var høyst variabel i For første gang i overvåkingsprogrammet ble det registrert dominerende forekomster av sukkertare (Grimstad-Kristiansand), men samtidig var tilstanden vedvarende dårlig med lite til ingen sukkertare i østre deler av Skagerrak. Langtidsvirkninger av den varme sommeren (juli-august) i 2014 kan være sannsynlig årsak til redusert tilstand i Figur 1. Tilstand på målestasjoner i Skagerrak i 2015 basert på biologiske kvalitetselementer og vannkjemiske støtteparametere. 3

8 2.1 Summary The environmental monitoring program ØKOKYST subprogram Skagerrak continues the monitoring of the coastal monitoring program (KYO) running at the outer coast of Skagerrak since 1990 and the sugar kelp monitoring program (KYS) running since 2005 at the inner coast of Skagerrak. The ØKOKYST monitoring program is based on and reports in according to the Water Framework Directive (WFD). The program reports on the biological quality elements (BQE) phytoplankton, macroalgae, benthic invertebrate fauna, and the supporting elements of chemical and physico-chemical elements in the water column. Environmental quality of shallow and upper water column is based on the biological quality elements phytoplankton (chlorophyll a, measured monthly) and lower growth limit of selected macroalgae species (measured yearly). Nutrients, salinity and temperature are important supporting elements to understand and set water quality. Environmental quality of deep water at the sea floor is based on the diversity of benthic fauna community. Oxygen in the deep water (a vital parameter for life at the sea floor) and organic carbon in the sediment are supporting elements. In 2015 the water quality in Skagerrak varied from «high» to «moderate» (Tabell 2). The status of each biological quality element and supporting parameters at each station is shown in Figur 1. (Figur 19 and Figur 20 shows maps with higher resolution.) The water quality at open exposed coast (water type S1) and moderate exposed coast/ fjord (water type S2) was generally «good» or better in 2015 with exception of Østerfjorden (S2) at Risør where the status was «moderate». In Østerfjorden the biological quality elements phytoplankton and makroalgae was found to be «good» and «high» respectively, but total evaluation was reduced by one class due to «bad» oxygen conditions in the deep water. The water quality at sheltered coast/fjord (water type S3) was evaluated as «high» in the water bodies Hasteinsundet (Arendal), Groosefjorden-indre (Grimstad), Topdalsfjorden-ytre (Kristiansand) and Buøysund-ytre (Mandal). In Langesundsfjorden (Grenland) and Topdalsfjorden-indre (Kristiansand) the status of the biological quality elements was «good», but overall the assessment was reduced by one class down to «moderate» due to high nutrient values (nitrate both summer and winter) and low oxygen levels, respectively. In Singlefjorden (Ytre Oslofjord) and Håøyafjorden (Grenland), the quality status of the biological quality elements, macroalgae and benthic fauna respectively, was «moderate». The abundance of sugar kelp was highly variable in For the first time in the monitoring program dominating abundance of sugar kelp was recorded (Grimstad-Kristiansand). But at the same time, the sugar kelp status was poor in eastern Skagerrak with low abundance or absent sugar kelp. The warm summer of 2014 (July-August) may have caused delayed effect and be the reason for poor sugar kelp abundance in

9 3. Områdebeskrivelse ØKOKYST-delprogram Skagerrak dekker region Skagerrak (S) i vannforskriften som tilsvarer kysten fra svenskegrensen til Lindesnes (Figur 2). Definerte vanntyper i regionen er vist i Tabell 3. Delprogram Skagerrak viderefører en del av overvåkingsstasjonene i de tidligere overvåkingsprogrammene: "Kystovervåkingsprogrammet" (KYO) og "Overvåking av sukkertare langs norskekysten" (KYS). Tabell 4 gir oversikt over hvilke stasjoner, vanntyper og vannforekomster som inngår i programmet. Overflatevannet (øvre 30 m) i Skagerrak er en blanding av tilførsler fra sørlige og sentrale deler av Nordsjøen, overflatevann fra Kattegat og vann fra Tyskebukta (beregnet til hhv ca. 55, 25 og 20 % iflg Aure og Magnusson 2008). Overflatevannet langs kysten og i fjordene er en blanding av Skagerrakvann og lokal avrenning (ferskvann) fra land. Reduserte langtransporterte næringssalttilførsler til Skagerrak siden 2000, forsterker betydningen av lokale tilførsler Figur 2. Oversikt over regioner og vanntyper i kystvann for økosystemkvaliteten, spesielt i fjorder og (veileder 02:2013 revisjon 2015) beskyttet kyst. Flere store elver munner ut i Skagerrak (fra vest mot øst): Otra, Tovdalselva, Nidelva, Skiensvassdraget, Numedalslågen, Drammenselva og den største; Glomma. Programmet har hydrografi/kjemi/plankton-stasjoner i resipientene til Skiensvassdraget og Tovdalselva. Tabell 3. Vanntyper i region Skagerrak. Uthevet skrift angir viktige faktorer. Saltholdigheten gjelder for de øverste 10 m av vannsøylen. Tidevann er < 1 m i regionen. Kilde: Tabell 3-10 i Veileder 02:2013 rev Vanntyper Tide- Dyp Saltholdighet Bølgeeksponering Oppholds- Strøm vann (m) (øvre 10m) Vertikal miksing tid (knop) S1- Åpen eksponert kyst 1 >30 S2- Moderat eksponert kyst/fjord >25 1 >30 >25 S3- Beskyttet kyst/fjord 1 >30 >25 S5- Sterkt ferskvannspåvirket 1 >< S6- Strømrike sund 1 ><30 Ubestemt S7- Naturlig oksygenfattig fjord S8- Særegne vannforekomster 1 ><30 Ubestemt Høy Blandet Moderat Blandet Beskyttet Delvis blandet Beskyttet Lagdelt Ubestemt Blandet Beskyttet Lagdelt Dager 1-3 Dager 1-3 Dager til uker Dager til uker <1-3 <1-3 <Dag >3 Måneder til år 1 ><30 Ubestemt Ubestemt Ubestemt Ubestemt <1 5

10 Tabell 4. Stasjoner i ØKOKYST delprogram Skagerrak. Type: HYDo= hydrografi/kjemi overflate; HYDv = Hydrografi/ kjemi vannsøyle; HAB = Makroalger og evertebrater på hardbunn; BLB = evertebrater på bløtbunn. Stasjoner er i henhold til basisovervåkingsnettverket (Vannmiljø) og gammelt stasjonsnummer er i parentes. Frekvens viser antall prøvetakinger i 2015-programmet (desember 2015 november 2015). Type HYDo HYDo HYDv HYDv HYDo HYDv HYDv HYDv HAB HAB HAB HAB HAB HAB HAB HAB HAB HAB HAB HAB BLB BLB BLB BLB St (st) VT3 (OF1) VT#3 (OF2) VT#4 (V1) VT#5 (V2) VT#6 (O1) VT49 (V3) VT5 (A2) VT50 (V4) HT3 (HB1) HT#2 (HB2) HT#3 (HB3) HT#4 (HB4) HT#5 (HB5) HT113 (B07) HR106 (HB6) HR105 (HB7) HR104 (B10) HT#8 (HB8) HT#1 (HB9) HR15 (HB10) BT#1 (BB3) BR1 (B05) BT44 (B35) BT#2 (BB9) Stasjons- navn Torbjørnskjær Vann- forekomst Færder Torbjørnskjær Prøvedyp (maks m) S1 5 Missingen Ytre Oslofjord S2 5 Håøyfjorden Håøyafjorden S3 200 Breviksfjorden S3 100 Jomfruland Skrurenna S1 5 Nordfjorden Østerfjorden S2 175 Arendal Arendal-Tromøy S1 75 Topdalsfjorden Topdalsfjorden indre S3* 65 Frekvens 21 (2/mnd) 21 (2/mnd) 11 (1/mnd) 11 (1/mnd) 11 (1/mnd) 11 (1/mnd) 21 (2/mnd) 11 (1/mnd) Desimalgrader WGS84 LengdeØ/BreddeN Vanntype EUREF89- UTM33 X-øst/Y-nord 10,6652/59, / ,6532/59, / ,8000/59, / ,7342/59, / ,6233/58, / ,2590/58, / ,8330/58, / ,0630/58, / Veslekalven Ytre Oslofjord S (juni) 10,7041/59, / Brattholmen Singlefjorden S (juni) / / Store Arøya Helgeroafjorden S (juni) 9,8085/58, / Risøyodden S (juni) 9,7537/59, / Robbesvik Østerfjorden S (juni) 9,2678/58, / Tromøya N Hasteinsundet S (juni) 8,9445/58, / Tvillingholmen Aua (Homborøy) S (juni) 8,5817/58, / Grimstad-ytre S (juni) 8,5228/58, / Prestholmen Grimstad-ytre S (juni) 8,5372/58, / Korsvikfjord Gleodden Langesundsfjorden Langesundsfjorden Groosefjordenindre Østergapetindre Topdalsfjordenytre S (juni) 8,0664/58, / S2* 30 1 (juni) 8,0359/58, / Tregde Buøysund-ytre S (juni) 7,6030/58, / Håøyfj Håøyafjorden S3 110 Grimstad Grimstad-ytre S1 52 Arendal Arendal-Tromøy S1 368 Kristiansand Kristiansandsfj S (apr-jun) 1 (apr-jun) 1 (apr-jun) 1 (apr-jun) 9,7908/59, / ,6295/58, / ,0312/58, / ,0212/58, /

11 4. Metodikk Innsamling, opparbeiding og analyser av kvalitetselementene makroalger på hardbunn, makroevertebrater på bløt- og hardbunn og planteplankton i vannsøylen, samt støtteparametere, følger standarder og akkrediterte metoder (hvor dette finnes) og en oversikt er gitt i Tabell 5 Tabell 5. Metodikk og parametere som inngår i programmet. Matriks Parameter Enhet Metodikk Vitenskapelig referanse Makroalger Artssammensetning Taxa ISO/FDIS ISO/FDIS Dekningsgrad/ tetthet Nedre voksegrense Skala: 0-4 antall /m2 m Vannforskriftveileder 02/2013-rev2015 Makro- Artssammensetning Taxa ISO/FDIS ISO/FDIS evertebrater Dekningsgrad/tetth et Sedimentmengde Skala: 0-4 % dekning Langs hele transekt, ruter på 7-8m dyp Bløtbunn Makro- Artssammensetning Taxa NS-EN ISO 16665:2013 Kvalitetselement Hardbunn 0-30 meter Støtteparameter Hydrografi/ kjemi evertebrater Støtteparameter Plankton Individtetthet Kornstørrelse TOC innhold Klorofyll a Artssammensetning Individer pr. 0,1 m 2 mg/g, % <63µm µg/l eller mg/m3 Taxa, antall celler/l NS-EN ISO 16665:2013 Jowett 2006 NS-EN ISO (prøvetaking) Fluorometrisk Jamp Eutrophication Monitoring Guidelines: Chlorophyll a in water. NS-EN 15972:2011 Støtte- Temperatur C NS parameter Salinitet NS Oppløst oksygen ml O2/l NS-ISO 5813 Jeffery&Humphrey 1975, Holm-Hansen et al 1965 Sournia 1978, (Utermöhl metode) Strickland & Parsons 1968 Total fosfor (Tot-P) µg P/l NS-EN ISO 6878 Koroleff 1983 Fosfat (PO4) µg P/l NS-EN ISO 6878 Grasshoff 1965 Total nitrogen (Tot-N) Nitrat og Nitritt (NO3+NO2) µg N/l NS-EN ISO Koroleff 1983 µg N/l NS-EN ISO Bendschneider & Robinson 1952 Ammonium (NH4) µg N/l NS-EN ISO 11732:2005 Koroleff 1983 Silikat (SiO2) µg Si/l Jamp Eutrophication Monitoring Guidelines: Nutrients Siktdyp Meter NS-EN ISO 7027 Turbiditet FNU NS-EN ISO 7027 TSM Partikulært CNP Siktdyp Grasshoff

12 Hydrografi Vannsøyleovervåkingsprogrammet dekker de frie vannmassene (pelagialen) i utvalgte fjorder og i kystvann, og prøvetakning av fysiske, kjemiske og biologiske (plankton) parametere utføres etter standard prosedyrer. Prøvetakingsprogrammet er noe utvidet i delprogram Skagerrak i forhold til de øvrige delområdene i ØKOKYST-programmet, da delprogram Skagerrak i tillegg skal ha spesiell fokus på sukkertareproblematikken i denne regionen. Ikke alle parametere samles inn på alle dyp og planteplankton (taxa) er kun inkludert på utvalgte stasjoner (se oversikt i Vedlegg A). Stasjonene VT3 Torbjørnskjær (OF1), VT#3 Missingen (OF2), VT#4 Håøyfjorden og VT#5 Breviksfjorden har vært inkludert i flere år i KYSprogrammet. VT3 og VT#3 har også vært inkludert i KYO-programmet og program for Ytre Oslofjorden. Alle kjemiske og planktonanalyser er utført av Havforskningsinstituttet, med unntak av VT3 og VT#3 hvor vannprøver innsamles og analysert av NIVA (Ferrybox). Tilstandsvurdering utføres etter klassifiseringssystemet beskrevet i «Klassifisering av miljøtilstand i vann» (Veileder 02:2013 rev 2015). For planteplankton og fysisk-kjemisk kvalitetselementer bestemmes tilstand på grunnlag av data for de tre siste årene: I figurer er siste år sammenliknet med gjennomsnittet (median) for perioden Planteplankton klassifiseres basert på klorofyll a verdier fra januar til og med november og 90-persentil for hele denne perioden. For næringssalter foretas det en klassifisering basert på vinterdata (des-feb) og sommerdata (jun-aug), mens oksygen klassifiseres med data fra høsten (sept-nov). Hardbunnssamfunn Innsamling/registrering av makroalger og dyr langs vertikale transekter fra ca 30 m dyp, foretas ved dykking i henhold til ISO/FDIS , av eksperter innen marin botanikk og marin zoologi. Opparbeiding av prøver utføres på levende, friskt materiale. Prøver for mer utførlig analyser/ taksonomiske undersøkelser konserveres for senere opparbeiding. Alle stasjonene har tidligere vært undersøkt i programmet "Overvåking av sukkertare langs norskekysten" (KYS) og 2 stasjoner er fra Kystovervåkingsprogrammet (KYO) og har vært undersøkt årlig siden I denne årsrapporten for 2015 er også tilstand på KYO-stasjon A03 (innsamlet under KLD-programmet «Lange tidsserier») inkludert i tilstandstabell og kart. Hardbunnsundersøkelsene utføres av NIVA. Tilstandsvurdering utføres etter klassifiseringssystemet beskrevet i «Klassifisering av miljøtilstand i vann» (Veileder 02:2013 rev 2015). For hardbunnsøkosystemet benyttes interkalibrert indeks for nedre voksegrense av makroalger (MSMDI). Denne indeksen er interkalibrert for tre vanntyper på kysten av Skagerrak: S1, S2 og S3. Makroalger i vanntype S7 vurderes etter samme kriterier som for vanntype S3, da overflatevannet er likt i S3 og S7. Tilstand i hardbunnssamfunnet vurderes ut fra siste års resultater. Bløtbunnsfauna Innsamling, analyse av fauna og sediment, beregninger og vurderinger og fortolkninger av marin bløtbunn utføres akkreditert og i hht. standardene NS-EN ISO/IEC 17025, NS-EN ISO 16665:2013 og NS-EN ISO , samt interne metodedokument. Bløtbunnsprøvene innsamles med en van Veen-grabb med prøvetakingsareal på 0,1 m². Det tas fire replikate prøver til fauna på hver stasjon. Prøver til analyse av sedimentets kornfordeling (0-5 cm) og innhold av organisk karbon (TOC) (0-1 cm) tas med grabb eller corer. NIVA står for innsamlingen og sorteringen av prøvene, mens artsidentifiseringen foretas av Akvaplan-Niva 8

13 AS (mollusker) og NIVA (øvrige grupper). Analyse av TOC er utført akkreditert av NIVA, mens analyse av kornstørrelse er utført akkreditert av Akvaplan-niva AS. Indeksberegninger og vurderinger og fortolkninger er utført akkreditert av NIVA. Angivelse av måleusikkerhet kan oppgis på forespørsel. Akkrediteringsnr. til NIVA er TEST 009 og Akvaplan-niva AS TEST 079 og TEST 061. Den akkrediterte virksomheten omfatter altså følgende: Prøveinnsamling Sortering og artsidentifsering av fauna og analyse av sedimentparametre Faglige vurderinger og fortolkninger (inkl. indeksberegning) Bløtbunnsfauna samles inn fra to kyststasjoner BR1 (B05) og BT44 (B35) som begge har vært undersøkt siden 1990 i KYO-programmet og fra to fjordstasjoner BT#1 (BB3) og BT#2 (BB9). I 2015 rapporteres i tillegg tilstand til KYO-stasjonene BT41 (A05) og BT40 (A36) innsamlet under KLD-programmet «Lange tidsserier». Det må bemerkes at disse to stasjonene strengt vurdert ikke er prøvetatt eller opparbeidet akkreditert, men samme nøyaktighet er lagt til grunn. Analyse av TOC og kornstørrelse for disse stasjonene ble likevel utført akkreditert, og det samme gjelder indeksberegning og faglig vurdering og fortolkning. Tilstandsvurdering utføres etter klassifiseringssystemet beskrevet i «Klassifisering av miljøtilstand i vann» (Veileder 02:2013 rev 2015). For bløtbunnsfauna benyttes flere interkalibrerte indekser samt en samlet EQR-verdi. Tilstanden i bløtbunnssamfunn vurderes ut fra siste års resultater. 9

14 5. Biologiske kvalitetselementer (BKE) Marine kvalitetselementer i vannforskriften er planktonalger, vannplanter (makroalger og ålegress) og bløtbunnsfauna. I tillegg inngår næringssalter og oksygen som støtteparametere. I delprogram Skagerrak er det også inkludert undersøkelser av fastsittende og lite mobile dyr (evertebrater) på hardbunn som sammen med makroalgene utgjør hardbunnssamfunnet. I Skagerrak og Rogaland innhentes i tillegg data om partikulære forhold (C-karbon, N-nitrogen, P-fosfor) og totalt suspendert materiale (TSM) til støtte for tolkningen av sukkertaretilstand 5.1 Makroalger Makroalger er større, synlige og fastsittende alger (Figur 3) som vokser på fjell, andre alger eller på dyr langs vår kyst. De har ikke mulighet for å flytte til andre steder dersom forholdene skulle bli dårligere og er derfor gode indikatorer på stedet de lever. Fastsittende alger har ulik tilpasning til miljøforhold og vokser der de er mest konkurransedyktige. De finnes i forskjellige soner nedover fra øvre del av strandsonen og ned til nederste voksedyp. Artssammensetning og sonering varierer med forhold som lys, temperatur, saltholdighet, bølgeeksponering, strøm og næringstilgang. Flerårige makroalger integrerer miljøforholdene over flere år og kan brukes som indikator på naturtilstanden. Sammen med ettårige alger og fastsittende dyr reflekterer hardbunnsamfunnet vannkvalitet og økologisk kvalitet i kystvannet. I vannforskriften er det utviklet en MSMD-indeks for tilstandsklassifisering i Skagerrak, basert på nedre voksegrense for ni makroalger Klassegrenser og EQR-verdier Det er interkalibrerte EQR-verdier for «MSMDI» for Skagerrak vanntypene: S1 åpen eksponert kyst MSMDI 1 S2 moderat eksponert kyst/fjord MSMDI 2 S3 beskyttet kyst/fjord MSMDI 3 Figur 3. Friskt makroalgesamfunn (Foto: NIVA) Det kan kun foretas beregninger av økologisk status i tilfelle 3 eller flere arter er registrert på en lokalitet /stasjon. Og det er anbefalt minimum 2 lokaliteter/stasjoner i hver vannforekomst. Beregningen av MSMDI foregår ved at hver art gis et poeng fra 0 til 5 i henhold til artsspesifikke dybdegrenser for de tre vanntypene (se Tabell 6). Tilstanden for lokaliteten beregnes som middelverdi av tilstandsklassene for artene som er registrert. Lokaliteter i vanntype S7 «naturlig oksygenfattig fjord» klassifiseres etter klassegrenser for S2, S3 eller S5, bestemt av saltholdighet og bølgeeksponeringen (Tabell 3) som er de relevante faktorene for makroalger i denne vanntypen. 10

15 Tabell 6. Artsspesifikke dybdegrenser for makroalger i vanntypene S1=NEA10, S2=NEA8a og S3= NEA9. Verdiene i kolonnene til venstre for artene er dyp i meter (unntatt i kolonnen lengst til høyre som angir verdi hvis forsvunnet). Kilde: Klassifisering av miljøtilstand i vann (Veileder 02:2013 rev 2015) Vanntype Arter (Latin) Referanse -verdi (dyp m) 5 poeng hvis dyp > x 4 poeng hvis dyp > x 3 poeng hvis dyp > x 2 poeng hvis dyp > x 0 hvis forsvunnet pga. antropogene aktiviteter, ellers ingen ting S1 (NEA 10) Åpen eksonert kyst Krusflik (Chondrus crispus) Forsvunnet=0 Svartkluft (Furcellaria lumbricalis) Forsvunnet=0 Skolmetang (Halidrys siliqulosa) Forsvunnet=0 Sukkertare (Saccharina latissima) Forsvunnet=0 Krusblekke (Phyllophora pseudocera.) Forsvunnet=0 Hummerblekke (Coccotylus truncatus) Teinebusk (Rhodomela confervoides) Forsvunnet=0 Fagerving (Delesseria sanguinea) Forsvunnet=0 Eikeving (Phyodrys rubens) Forsvunnet=0 S2 (NEA 8a) Moderat eksponert kyst/fjord Krusflik (Chondrus crispus) Forsvunnet=0 Svartkluft (Furcellaria lumbricalis) Forsvunnet=0 Skolmetang (Halidrys siliqulosa) Forsvunnet=0 Sukkertare (Saccharina latissima) Forsvunnet=0 Krusblekke (Phyllophora pseudocera.) Forsvunnet=0 Hummerblekke (Coccotylus truncatus) Teinebusk (Rhodomela confervoides) Forsvunnet=0 Fagerving (Delesseria sanguinea) Forsvunnet=0 Eikeving (Phyodrys rubens) Forsvunnet=0 S3 (NEA 9) Beskyttet fjord/kyst Krusflik (Chondrus crispus) Forsvunnet=0 Svartkluft (Furcellaria lumbricalis) Forsvunnet=0 Skolmetang (Halidrys siliqulosa) Forsvunnet=0 Sukkertare (Saccharina latissima) Forsvunnet=0 Krusblekke (Phyllophora pseudocera.) Forsvunnet=0 Hummerblekke (Coccotylus truncatus) Teinebusk (Rhodomela confervoides) Forsvunnet=0 Fagerving (Delesseria sanguinea) Forsvunnet=0 Eikeving (Phyodrys rubens) Forsvunnet= Klassifiserte resultater Den nedre voksegrensen for makroalger (MSMDI) gjenspeiler blant flere forhold mengden partikler i vannet og dermed hvor klart vannet er. Resultatet i henhold til MSMDI viser fra «svært god» til «god» tilstand på alle stasjoner med unntak av stasjon HT#2 Brattholmen i Ytre Oslofjord, hvor tilstanden var «moderat» (Tabell 7). Erfaring viser varierende tilstand i Ytre Oslofjord-regionen (som kan skyldes mange forhold) og i 2014 ble «moderat» tilstand funnet på HT#3 Veslekalven og KYO-stasjon A3 Lyngholmen (som undersøkes i KLD-programmet «Lange tidsserier» etter samme metodikk) (Tabell 7). Dette er, sammen med HB5 Robbesvik i 2013, de dårligste målingene som er gjort siden overvåkningen startet i 2009 (Tabell 7). Både på HT#3 Veslekalven og A3 Lyngholmen ble tilstanden imidlertid bedret i Tilstanden var ellers «svært god» på de fleste stasjonene i området lengst vest i Skagerrak (Kristiansand Mandal). Ytre Oslofjord er dermed området med den dårligste tilstanden vurdert etter dybdeutbredelse av makroalger i Stasjonene HT113 (B07 Tromøya N, Arendal) og HR104 (B10 Prestholmen, Grimstad) har vært overvåket siden 1990 (først i Kystovervåkingsprogrammet og nå videreført i ØKOKYST-delprogram Skagerrak). MSMDI for begge stasjoner har ligget i tilstandsklassen «svært god» hele overvåkningsperioden fram til 2012, men i 2013 var tilstanden gått ned en klasse («god»). I 11

16 Stasjonsnavn, område Veslekalven, Ytre Oslofjord Brattholmen, Singlefjorden Store Arøya, Helgeroafj. Risøyodden, Langesundsfj. Robbesvik, Østerfjorden Tvillinghlm, Grimstad Aua, Homborøy Korsvikfj., Kr.sand Gleodden, Kr.sand Eigebekk, Tregde Tromøy, Arendal Prestholmen, Grimstad Lyngholmen, Sandefjord ØKOKYST Delprogram Skagerrak var tilstanden igjen i klasse «svært god» men ble nok en gang redusert til «god» på HR104 Prestholmen i 2015 (Tabell 7 og Figur 4). Det ser dermed ut til at etter en periode med bedring i tilstand på ytre kyst frem mot andre halvdel av 1990-tallet (Norderhaug et al. 2015), har tilstand målt som nedre voksegrense for alger siden gått svakt nedover. Tabell 7. MSMD-indeks for makroalger i perioden Indeksen er basert på nedre voksegrense for ni makroalger. Stasjon A3 er fra programmet «Lange tidsserier». (Gamle stasjonsnummer er i parentes.) Stnr HT3 (HB1) HT#2 (HB2) HT#3 (HB3) HT#4 (HB4) HT#5 (HB5) HR106 (HB6) HR105 (HB7) HT#8 (HB8) HT#1 (HB9) HR15 (HB10) HT113 (B07) HR104 (B10) A3 VT S2 S3 S2 S3 S2 S3 (S7) S1 S2 S2 S3 S3 S1 S ,80 0,63 0,95 0,78 0,74 0,63 0,69 0,83 0,71 0,93 0,85 0,83 0, ,74 0,69 0,80 0,77 0,80 0,83 0,77 0,80 0,80 0,90 0,89 0,89 0, ,89 0,66 0,85 0,80 0,86 0,83 0,83 0,90 0,89 0,89 0,89 0, ,90 0,71 0,88 0,86 0,91 0,76 0,70 0,85 0,83 0,94 0,90 0, ,85 0,66 0,90 0,80 0,60 0,90 0,74 0,85 0,83 0,91 0,73 0,74 0, ,57 0,80 0,80 0,73 0,77 0,92 0,87 0,83 0,83 0,85 0,88 0,86 0, ,83 0,60 0,80 0,68 0,86 0,86 0,63 0,86 0,83 0,90 0,90 0,70 0,67 EQR-verdi Tilstandsklasse 0 0,20 Svært dårlig 0,20 0,40 Dårlig 0,40 0,60 Moderat 0,60 0,80 God 0,80-1 Svært god Figur 4. MSMDI beregnet for stasjonene HT113 (B07 Tromøy) og HR104 (B10 Prestholmen) for perioden Forekomst av alger og dyr Forekomst av alger var generelt noe lavere enn normalt i 2015, Figur 5A. Både forekomstene av rød- og brunalger var lavere på HR105 (HB7) Homborsund enn normalt, og dette var også tilfellet på flere stasjoner i hele overvåkningsområdet. Forekomster av dyr var derimot noe høyere enn normalt på de fleste stasjoner. Spesielt filtrerende dyr var mer tallrike på indre kyst i Skagerrak enn normalt, både på HT#2 (HB2) Brattholmen i Hvaler, HT#5 (HB5) Robbesviken ved Risør, HR106 (HB6) Tvillingholmen ved Grimstad og HT#8 (HB8) Korsvikfjorden (Figur 5B). Det ble også registrert flere arter filtrerende dyr enn normalt (se Vedlegg B panel 12

17 f). Dette tyder på mye partikler i vannet, men hverken indeks for nedre voksegrense MSMDI eller registrert mengde sediment på bunnen ga støtte for en slik konklusjon, begge disse viste bedrete forhold og klarere vann i 2015 enn normalt. Forekomst av dyr (Figur 5B) og antallet arter rovdyr (Vedlegg B panel f) var også høyere enn normalt på kyststrekningen Grimstad til Kristiansand. Dette tolkes som positivt og indikerer sunne økosystemer Utvikling over tid Som vist i Figur 6 var nedre voksegrense varierende i tidsrommet og i perioder «moderat» i østlige deler av Skagerrak, mens tilstanden var bedre og stort sett uendret i vestre deler av Skagerrak. Stasjonene HT113 (B07) Tromøy og HR104 (B10) Prestholmen har vært overvåket siden 1990 og kan gi informasjon om langtidstrender i indikatoren for nedre voksegrense MSMDI. Det var ingen endring i tilstanden på HT113 Tromøy og etter et dårlig år i 2013 har nedre voksegrense for indikatorartene vært som normalt (Figur 6). Redusert tilstand fra «svært god» til «god» på HR104 Prestholmen skyldtes bl.a. redusert voksedyp for skolmetang og krus-/hummerblekke. Figuren viser at det er en naturlig, og tidvis stor, variasjon fra år til år i dybdeutbredelsen av indeksartene, særlig på den indre stasjonen HT113 Tromøy. På den ytre stasjonen HR104 Prestholmen er det indikasjoner på svak trend i redusert voksedyp etter årstusenskiftet, noe som har resultert i reduksjon fra «svært god» til «god» tilstand to år (2013, 2015). Figur 5. Forekomst av makroalger (A) og bentiske dyr (B) på hardbunn summert (relativ forekomst) over dybdeintervallet 4 til 22 m. Makroalgene er delt opp i rødalger (rosa), brunalger (gul) og grønnalger (grønn). Dyrene er vist for vannfiltrerende dyr (blå), rovdyr (gul) og plantebeitere (grå). Punktene er registreringer fra 2015, linjene er snittet fra , skraverte områder er snitt +/- stdev. Relativ forekomst er beregnet som summen av forekomsten pr. stasjon, pr år/ 100. Figur 6. Registrert nedre voksegrense (i meter) for 4 rødalger på stasjon HT113 (B07) Tromøy (venstre) og HT110 (B10) Prestholmen i perioden

18 5.2 Bløtbunnsfauna Bløtbunnsfauna er virvelløse dyr større enn 1 mm som lever på overflaten av leire-, mudder- eller sandbunn eller graver i bunnen (Figur 7). Siden bløtbunnsartene er relativt stasjonære, vil artssammensetningen i stor grad reflektere miljøforholdene. Overvåking av bløtbunn er derfor en viktig metode for å dokumentere miljøtilstanden. Bløtbunnsfauna-undersøkelser gjøres på lokaliteter med sedimentbunn, fortrinnsvis der det er flat bunn med finkornet sediment (høy andel av leire og silt). Bløtbunnsfauna påvirkes av flere typer miljøbelastninger. Organisk anrikning fra for eksempel avløps- gjennom en 1 mm sikt. Foto: Niva Figur 7. Sedimentprøvene siktes forsiktig vann, akvakultur og avrenning fra land og annen forurensning kan medføre dominans av forurensningstolerante arter og redusert biodiversitet. Også høye konsentrasjoner av miljøgifter vil kunne medføre endring i artssammensetningen. For å klassifisere bløtbunnsfaunaen, brukes ulike indekser, hvorav noen er basert på artsmangfold, mens andre også tar i betraktning graden av ømfintlighet til artene som er tilstede. Klassifiseringssystemet bruker samme indekser og grenseverdier for de forskjellige typer av påvirkning, og foreløpig er det heller ikke laget differensierte grenseverdier for ulike økoregioner og vanntyper Klassegrenser og EQR-verdier På grunnlag av artslister og individtall beregnes følgende indekser for bløtbunnsfauna artsmangfold og ømfintlighet: artsmangfold ved indeksene H (Shannons diversitetsindeks) og ES 100 (Hurlberts diversitetsindeks) ømfintlighet ved indeksene ISI 2012 (Indicator Species Index) og AMBI (inngår i NQI1) den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian Quality Index), som kombinerer både artsmangfold og ømfintlighet NSI, som er en ny sensitivitetsindeks, basert på norske faunadata DI, som er en ny indeks for individtetthet, utviklet spesielt for tilfeller med svært individfattig fauna (for eksempel ved svært høye miljøgiftskonsentrasjoner eller lite oksygen) eller svært individrik fauna (for eksempel ved stor grad av organisk beriking). Faunatilstanden klassifiseres etter vannforskriftens system og klassegrenser gitt i Veileder 02:13 rev 2015 (se Tabell 8). Indeksene beregnes for hver grabbprøve, og ut fra dette beregnes gjennomsnittsverdier for hver stasjon. Basert på kumulerte grabbdata beregnes også stasjonsvise verdier. Samme grenseverdier brukes for grabbklassifisering (gjennomsnitt av grabbverdier) og stasjonsklassifisering (kumulerte grabbdata). De absolutte indeksverdiene (både gjennomsnitt og stasjonsverdier) regnes om til normaliserte EQR-verdier (neqr) etter formelen: Normalisert EQR = (Indeksverdi Klassens nedre indeksverdi)/(klassens øvre indeksverdi Klassens nedre indeksverdi)*0.2 + Klassens normeqr basisverdi 14

19 Gjennomsnittet av enkeltindeksenes neqr-verdier fra begge disse brukes til a beregne tilstandsverdi (neqr) på stasjonen. Både grabb-neqr og stasjons-neqr presenteres. Hvis grabb- og stasjonsverdiene gir ulike tilstandsklasser, skal faglig skjonn avgjøre hvilken som skal gjelde. DI er som nevnt en ny indeks, og erfaringer fra bl.a. ØKOKYST har vist at indeksen i noen tilfeller ikke gir samme tilstandsklasse som de øvrige indeksene, og at den ut fra faglige vurderinger i enkelte tilfeller kan være misledende. DI gir høyest klasseverdi for prøver med kun 100 individ, og eksempelvis har alle prøvene fra ØKOKYST høyere tetthet enn dette, og får dårligere DI uten at de nødvendigvis er forurensningspåvirket. Når antall individ er moderat høy, kommer altså DI dårligere ut enn de andre indeksene. På grunn av erfaringene med bruk av DI-indeksen, har Miljødirektoratet anbefalt å ta ut DI i beregning av samlet økologisk tilstand, inntil det foreligger en ny vurdering av klassifiseringsmetoden for bløtbunnsfauna. Indeksen skal likevel presenteres. Til hjelp for tolking av artssammensetning brukes sedimentets kornstørrelse og totalt organisk karbon (TOC) i sedimentet som støtteparametere. Sedimentets kornstørrelse gir informasjon om hvor grovt- eller finkornet sedimentet er, hvilket har stor betydning for faunaens artssammensetning, og som kan brukes ved tolkning av resultatene. Sedimentets finfraksjon (% < 63 μm) er her presentert (bestemt ved våtsikting). Også fraksjoner grovere enn 63 μm ble analysert, og finnes i Vedlegg C. Totalt organisk karbon (TOC) er en støtteparameter som kan gi informasjon om graden av organisk belastning, men den inngår ikke i den endelige klassifiseringen av stasjonen. TOC ble analysert med en elementanalysator etter at uorganiske karbonater var fjernet i syredamp. Klassifiseringen av TOC er basert på finkornet sediment, og prøven standardiseres derfor for teoretisk 100 % finstoff etter formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 (1-F), hvor F er andelen finstoff (partikkelstørrelse < 63 μm). Til klassifisering av TOC benyttes inntil videre SFT Veileder 97:03 (gjengitt i Veileder 02:2013 rev 2015). Grenseverdier er gitt i Tabell 9. Tabell 8. Klassegrenser for bløtbunnsindekser, inkl. normalisert EQR (neqr). Økologiske tilstandsklasser basert på observert verdi av indeks Svært God God Moderat Dårlig Svært dårlig Indeks Type I II III IV V NQI1 Sammensatt 0,9-0,82 0,82-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H Artsmangfold 5,7-4,8 4, ,9 1,9-0,9 0,9-0 ES100 Artsmangfold ISI2012 Ømfintlighet 13-9,6 9,6-7,5 7,5-6,2 6,1-4,5 4,5-0 NSI Ømfintlighet DI Individtetthet 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 neqr 0,8-1 0,6-0,8 0,4-0,6 0,2-0,4 0-0,2 Tabell 9. Klassegrenser for normalisert organisk karbon (TOC). TOC Parameter Organisk karbon (mg/g) Tilstandsklasser Svært god I God II Moderat III Dårlig IV Svært dårlig V

20 5.2.2 Klassifiserte resultater Sediments beskaffenhet med hensyn til kornstørrelse (andel finstoff) og innhold av organisk karbon (TOC), som brukes til hjelp for tolking av artssammensetningen, er vist i Tabell 10. Faunaindeksene med tilhørende klassifisering og beregnet normalisert EQR (neqr) er vist i Tabell 11. Grabbvise data er gitt i Vedlegg C. Både andel finfraksjon og innholdet av TOC varierte betydelig. Stasjon BT40 (A05) på 57 m dyp hadde lavest finfraksjon (60,8 %), og de dype stasjonene BT41 (A36) (357 m) og BT44 (B35) (365 m) hadde høyest finfraksjon (>90 %). Den grunne stasjonen BT40 (A05) hadde det laveste innhold av normalisert, organisk karbon, tilsvarende «svært god» tilstand. Dette samsvarer med at stasjonen hadde det groveste sedimentet. Grovere sedimenter har mindre overflate til å binde til seg organisk materiale. De dype stasjonene BT41 (A36) og BT44 fikk «god» tilstand basert på normalisert, organisk karbon. Disse stasjonene er begge plassert relativt langt fra land, og antas derfor ikke å motta vesentlige mengder terrestrisk materiale. Stasjon BT#2 (BB9) Kristiansand fikk «moderat» tilstand basert på mengden normalisert, organisk karbon, stasjon BR1 (B05) Grimstad fikk «dårlig» tilstand, mens stasjon BT#1 (BB3) Håøyfjorden fikk «svært dårlig» tilstand. Stasjon BR1 (B05) Grimstad hadde et svært finkornet sediment til tross for at den er grunn, og den er også plassert nærme land, hvilket kan forklare hvorfor den har såpass høyt innhold av organisk karbon. Det bør merkes at klassifiseringssystemet for organisk karbon generelt er tilpasset områder som er lite påvirket av organiske partikler fra land eller fra tang og tare. I kystnære områder, som på den grunne BR1 Grimstad, kan slike bidrag føre til et høyt innhold av organisk materiale i sedimentet, uten at faunaen viser vesentlig tegn på forstyrrelser. Tabell 10. Innhold av finstoff, organisk karbon og normalisert organisk karbon på bløtbunnsstasjonene i ØKOKYST Skagerrak samt for stasjonene A05 og A36, Stasjon Dyp (m) %<0,063 mm TOC (mg/g) Norm. TOC BT41 (A36)* ,1 21,1 22,9 BT40 (A05)* 57 60,8 5,7 12,8 BT#1 (BB3) ,5 40,9 45,3 BR1 (B05) 52 84,4 37,8 40,6 BT44 (B35) ,2 22,9 24,5 BT#2 (BB9) ,8 24,3 27,4 * Stasjonene inngikk opprinnelig ikke i ØKOKYST-programmet, og er prøvetatt ikke-akkreditert i programmet «Lange tidsserier» (KLD). Analysene er akkreditert. Den økologiske tilstanden til de to dype stasjonene BT41 (A36, ca 360 m, «Lange tidsserier») og BT44 (ca 350 m) oppnådde «god» tilstand, basert på både grabbvise og stasjonsvise data. Tilstanden var i nedre del av denne klassegrensen på stasjon BT41, som også fremkommer ved at indeksene NQI1 og ES 100 tilsvarte «moderat» tilstand. Videre viste DI «dårlig tilstand» på denne stasjonen. Artssammensetningen på de to dype stasjonene var relativt lik, med dominans av de små muslingene Thyasira equalis og Abra nitida og de små børstemarkene Paramphinome jeffreysii og Heteromastus filiformis samt børstemark i familien Cirratulidae (Aphelochaeta spp., Caulleriella serrata, Chaetozone setosa og Tharyx killariensis). Disse artene er alle relativt forurensninstolerante, og finnes ofte når det er rikelig med næring i sedimentet. Stasjonene ligger lang fra land, men samtidig dypt, slik at organisk materiale akkumulerer. 16

21 Tabell 11. Økologisk tilstand for det biologiske kvalitetselementet bløtbunnsfauna for hver stasjon i ØKOKYST Skagerrak, Antall arter (S) og antall individ (N) er også vist. Indekser med tilhørende neqr-verdi er beregnet både for grabbvise og stasjonsvise data (uten DI). Endelig tilstand for neqr er vist i fet skrift og med fet ramme rundt, på de stasjonene hvor grabbvise og stasjonsvise data ga ulik tilstand. Økologisk tilstand for bløtbunnsfauna Stasjon Grabb/stasjon S N NQI1 H ES100 ISI2012 NSI DI Gj.snitt EQR BT41 Grabbverdi 30, ,60 3,21 16,58 8,41 21,32 0,63 (A36)* neqr (grabb) 0,55 0,62 0,59 0,69 0,65 0,62 Stasjonsverdi ,61 3,35 16,98 9,06 21,41 0,63 neqr (stasjon) 0,58 0,64 0,60 0,75 0,66 0,64 BT40 Grabbverdi 31,25 73,5 0,75 4,50 39,67 9,49 25,03 0,24 (A05)* neqr (grabb) 0,73 0,77 0,87 0,79 0,80 0,79 Stasjonsverdi ,78 5,16 38,81 9,42 25,01 0,24 neqr (stasjon) 0,76 0,88 0,86 0,78 0,80 0,82 BT#1 Grabbverdi 25,8 373,5 0,60 3,45 17,57 6,82 18,60 0,52 (BB3) neqr (grabb) 0,55 0,65 0,61 0,50 0,54 0,57 Stasjonsverdi ,61 3,61 18,56 7,71 18,63 0,52 neqr (stasjon) 0,57 0,67 0,62 0,62 0,55 0,61 BR1 Grabbverdi ,3 0,76 4,18 26,78 7,88 23,26 0,39 (B05) neqr (grabb) 0,74 0,73 0,72 0,64 0,73 0,71 Stasjonsverdi ,78 4,47 28,58 8,44 23,28 0,39 neqr (stasjon) 0,76 0,76 0,74 0,69 0,73 0,76 BT44 Grabbverdi 39,5 334,8 0,71 3,87 24,55 9,50 22,18 0,46 (B35) neqr (grabb) 0,68 0,70 0,69 0,79 0,69 0,71 Stasjonsverdi ,73 4,12 26,28 9,91 22,20 0,46 neqr (stasjon) 0,70 0,72 0,71 0,82 0,69 0,73 BT#2 Grabbverdi ,5 0,65 3,70 21,83 8,76 21,19 0,71 (BB9) neqr (grabb) 0,62 0,68 0,66 0,72 0,65 0,66 Stasjonsverdi ,66 3,92 23,22 9,36 21,17 0,71 neqr (stasjon) 0,64 0,70 0,67 0,78 0,65 0,69 * Stasjonene inngikk opprinnelig ikke i ØKOKYST-programmet, men er prøvetatt og opparbeidet ikke-akkreditert i programmet «Lange tidsserier» (KLD). Den grunne stasjonen BT40 (A05, ca 50 m, program «Lange tidsserier») viste «god» til «svært god» tilstand. Stasjonen var normalt artsrik og hadde få individ. Ingen arter hadde spesielt høy tetthet, og det var heller ingen dominans av typisk forurensningstolerante arter, og endelig tilstand settes til «svært god». Dette samsvarer også med snittverdien til de to EQRverdiene, som tilsvarte «svært god» tilstand. Videre samsvarer det med «svært god» tilstand for mengden normalisert, organisk karbon. Den andre stasjonen på ca 50 m dyp, stasjon BR1 (B05) utenfor Grimstad, fikk «god» tilstand basert på samtlige indekser. Stasjon BT#1 (BB3) Håøyfjorden på 191 m dyp fikk på grensen mellom «god» og «moderat» tilstand. Stasjonen var den mest artsfattige av de undersøkte stasjonene, og antall individ var relativt høyt. Den var dominert av den rørbyggende børstemarken Pseudopolydora paucibranchiata og muslingen Thyasira sarsii. P. paucibranchiata er en art som ofte opptrer i høye tettheter i sediment med mye organisk materiale, og T. sarsii finnes ofte på lokaliteter med lite oksygen. Den tredje mest dominerende arten var børstemarken Chaetozone setosa, som også er en art som typisk finnes i høye tettheter under organisk belastning. Det ble i felt også observert noe flis i sedimentet, og det var et løst, brunlig overflatelag, hvilket viser at det finner sted akkumulering av organisk materiale. Ut fra dominansen til de forurensningstolerante artene på denne stasjonen, at snittet av de to EQR-verdiene tilsvarte «moderat» 17

22 tilstand, samt at tilstanden basert på normalisert, organisk karbon var «svært dårlig», settes endelig økologisk tilstand til «moderat». Dette er under Vanndirektivets mål om minst «god» tilstand. Fjorden viste lavt oksygennivå i bunnvannet (se kapittel 7.3), som kan forklare faunaresultatene. BT#2 (BB9) Kristiansand på 113 m dyp fikk «god» tilstand basert på samtlige indekser som inngikk i klassifiseringen. DI viste imidlertid «dårlig» tilstand, hvilket tilskrives et høyt individtall. Stasjonen hadde det høyeste antallet av både individ og arter av de undersøkte stasjonene. Stasjonen viste et betydelig innslag av typisk forurensningstolerante arter slik som de opportunistiske børstemarkene Heteromastus filiformis, Chaetozone setosa og Paramphinome jeffreysii. Samtidig var som nevnt artsantallet høyt, og det var også innslag av ømfintlige arter, slik at tilstanden likevel ikke ble dårligere enn «god». I den ene prøven ble det observert store, døde sjømus, og i samme prøve noen individ av den svært opportunistiske børstemarken Capitella capitata. Videre ble det observert rester av ålegress og blader i sedimentet, spesielt i denne ene prøven. Overflatelaget var brunlig og svært løst. Dette viser at det akkumulerer organisk materiale på stasjonen, som muligens gir tilfeller med lokalt oksygensvinn i sedimentet. Videre fant det ikke sted noen utskiftning i Håøy- og Østerfjorden vinteren 2014/2015, og forholdene i bunnvannet her ble følgelig dårligere. Dette kan gjøre bløtbunnssamfunnet ytterligere sårbart ovenfor anrikning av organisk materiale Utvikling over tid BR1 (B05) Grimstad og BT44 (B35) Arendal har vært overvåket siden 1990 og tidsplott for antall individ, antall arter og parameteren NQI1 på disse to bløtbunnsstasjonene er vist i Figur 8. NQI1 er valgt fordi det er denne parameteren som er interkalibrert med andre land. På stasjon BT44 (B35) Arendal var både antall individ, antall arter og NQI1 på linje med foregående år. Her har det vært tendens til en reduksjon i antall individ, en svak økning i antall arter og en økning i NQI1 siden midten av 90-tallet, hvor tilstanden kun var «moderat». NQI1-verdien nådde her en topp i 2010, hvorpå den sank noe igjen, og har vært relativt stabil de siste fem år. På stasjon BR1 (B05) Grimstad ble det observert en reduksjon i antall individ og en svak reduksjon i antall arter fra 2014 til Indeksen NQI1 viste en økning, hvilket indikerer en positiv utvikling dette året. Ut fra 2014-dataene kunne det synes som at miljøforholdene var i ferd med å forverres, og det ble blant annet observert en betydelig økning i tettheten til den opportunistiske børstemarken Chaetozone sp. Denne utviklingen synes imidlertid ikke å ha fortsatt. Antall individ og antall arter var svært likt som i 2013, og noe høyere enn hva som har blitt observert tidligere i tidsserien. Også NQI1 synes å være på samme nivå som tidligere. I motsetning til stasjon BT44 (BR35) har det her ikke vært noen tydelig trend i økologisk status gjennom overvåkingsperioden. De to stasjonene BT#1 (BB3) og BT#2 (BB9) er kun prøvetatt to år på rad, og det er derfor ikke laget noe tidsplott. Tilstanden i 2015 tilsvarte tilstanden i 2014 på begge stasjonene, dvs. «moderat» tilstand på BT#1 (BB3) og «god» tilstand på BT#2 (BB9). På stasjon BT#2 (BB9) bør det samtidig merkes at antallet individ var høyere i 2015 enn i 2014, hvilket også fremkommer ved at DI ga «moderat» tilstand i 2014, mens «dårlig» tilstand i Samtidig var også antall arter noe høyere i 2015 enn i 2014, slik at utviklingen ikke er entydig negativ. Stasjonen synes å være i en berikingsfase, men innslaget av forurensningstolerante arter samt observasjonen 18

23 av døde dyr indikerer at tilstanden kan forringes ved ytterligere grad av organisk belasting og stagnerende bunnvann. På stasjon BT#1 ble det derimot observert en reduksjon i antall individ fra 2014 til 2015, mens artsantallet var likt, og videre var tilstanden noe bedre i 2015 enn i Det vil alltid være naturlig variasjon fra år til år, og mindre endringer er som forventet. Stasjonene BT41 (A36) og BT40 (A05) inngikk opprinnelig i Kystovervåkingsprogrammet (KYO), nå i KLD-programmet «Lange tidsserier», og er prøvetatt fra og med 1990 slik som stasjonene BT44 og BR1 (hhv B35 og B05 i KYO). Det eksisterer altså en tidsserie for disse stasjonene og tidsutvikling vil bli inkludert i neste års rapport. Figur 8. Antall individ, antall arter og norsk kvalitetsindeks (NQI1) for bløtbunnsfauna pr. grabb Punkter: Verdier pr. grabb. Linjer: Gjennomsnitt for parallelle grabber. Fargene for NQI1 angir tilstandsklasser (Veileder 02:2013 rev 2015). 19

24 5.3 Planteplankton Planteplankton responderer hurtig på endringer i vekstforholdene. Økte mengder næringssalter kan føre til en økning i algebiomassen dersom de øvrige forholdene ligger til rette. Planteplankton går gjennom en naturlig suksesjon i løpet av året. Vinterperioden har lav planteplanktonproduksjon før den normalt øker voldsomt og skaper en våroppblomstring tidlig på året, styrt av lys og stabile vannmasser. Oppblomstringen tømmer normalt vannet for næringssalter. Dette sammen med oppvekst av beitende dyreplankton får våroppblomstringen til å kollapse. Etter oppblomstringen må planteplanktonet tilføres næringssalter fra under- Figur 9. Kiselflagellaten Dactyliosolen fragilisimus. (Foto: Havforskningsinstituttet, Algelaboratoriet.) liggende vannmasser eller via avrenning for igjen å kunne bygge høy biomasse. En vanlig planteplanktonart i Skagerrak i 2015 er vist i Figur 9. I forbindelse med ØKOKYST programmet er det inkludert artssammensetning av planteplankton ved utvalgte stasjoner. Dataene som innhentes skal på sikt gi datagrunnlag for videreutvikling av et klassifiseringsverktøy basert på artssammensetning. I forbindelse med ØKOKYST-rapportene presenteres artssammensetningen på gruppenivå. I figurer er planteplanktonet delt inn i tre hovedgrupper, mens det i teksten er inkludert artsnavn der dette er naturlig å ta med. Gruppen kiselalger består av alle arter innen klassen Bacillariophyceae. Felles for disse er at alle arter har et ytre kiselskall og gruppen skiller seg fra de andre ved at de er avhengig av silikat for biomasseøkning. Gruppen fureflagellater er alle arter innen algeklassen Dinophycea og er celler som er bygget opp med en ytre vegg av celluloseplater. Den siste gruppen av planteplankton er «flagellater» som en større samlegruppe for ulike små planteplankton arter. Gruppen vil inneholde arter fra forskjellige algeklasser som for eksempel svepeflagellater, kalkalger og svelgflagellater. Gruppen slik det er brukt i denne sammenhengen vil dekke alle øvrige arter foruten kiselalger og fureflagellater. Felles for gruppen flagellater er at de alle har flageller (bevegelsesorgan), enkelte klasser kun i enkelte stadier. For mange av artene innen denne klassen er taksonomisk opparbeiding svært vanskelig fordi artene endrer form eller mister sentrale taksonomiske kjennetegn ved fiksering. I dagens klassifiseringssystem er det kun klorofyll a som benyttes som tilstandsparameter. Det pågår arbeid med systemer som inkluderer analyse av artssammensetning og oppblomstringsfrekvenser. I denne rapporten fokuseres det på klorofyll som biomassemål Klassegrenser og EQR-verdier Tallverdier for klorofyll a for referansetilstand og klassegrenser i de ulike økoregionene og vanntypene er angitt i Tabell 12. Det anbefales å bruke datasett fra 6, minimum 3, år til klassifiseringen. Klassifiseringen gjøres ut fra 90-persentil for klorofyll a fra hele innsamlingsperioden. EQR beregnes etter formelen EQR kla =Kla ref /Kla obs (Veilederen 02:2013 rev 2015). Ved normalisering av EQR tas det høyede for øvre og nedre klassegrense. 20

25 Tabell 12. Referanseverdier og klassegrenser for klorofyll a (μg/l) i de ulike økoregioner og vanntyper. *) Vanntypen sterkt ferskvannspåvirket inngår ikke i klassifiseringssystemet for planteplankton. **) Klassegrenser mangler pga. manglende data. (Tabell V8.1.2 i Veileder 02:2013 rev 2015.) Klassifiserte resultater For BKE planteplankton er klassifiseringen av de ulike stasjonene basert på de 3 siste års data (Tabell 13). Klorofyll a verdier fra perioden fra og med februar til og med oktober er benyttet. Innenfor overvåkingsområdet varierte tilstanden mellom «svært god» og «god» for perioden Stasjoner som ligger eksponert og åpent har noe bedre tilstand enn stasjoner i fjordene. Sammenlignet med forrige vurdering (perioden ) er det en reduksjon i tilstanden ved VT3 og Topdalsfjorden fra «svært god» til «god». Tabell 13. Klassifisering av miljøtilstand for det biologiske kvalitetselementet «Planteplankton» basert på de 3 sist års data for hele vekstsesongen. Klorofyll a verdiene (µg/l) er 90-persentiler beregnet for hele vekstsesongen. Klassifisering av planteplankton basert på 90-persentil av klorofyll a Stasjon Vannforekomst År Chl a (µg/l) neqr VT#3 Missingen Ytre Oslofjord ,8 0,65 VT3 Torbjærnskj Færder-Torbjørnskjær ,3 0,72 VT#4 Håøyfjorden Håøyafjorden ,1 0,64 VT#5 Breviksfjorden Langesundsfjorden ,6 0,67 VT#6 Jomfruland Skrurenna ,4 0,81 VT49 Nordfjord Østerfjorden ,9 0,71 VT5 Arendal Arendal-Tromøy ,86 VT50 Topdalsfj Topdalsfjorden-indre , Utvikling over tid I 2015 var det flere avvik i planteplankton suksesjonen, sammenlignet med perioden Ved flere av stasjonene ble det ikke registrert noen markant og stor våroppblomstring (Figur 10). Basert på klorofyll analysene virker det som om våroppblomstringen fant sted i februar-mars ved de fleste stasjonene. På grunn av månedlig frekvens i prøvetakningen vil man kunne miste toppen i klorofyll a i våroppblomstringen. Ved å inkludere næringssaltdata og se på forbruket av nitrogen, fosfat og silikat vil man kunne si sikrere når oppblomstringen fant sted. Ved stasjon VT#3 er det antydning til oppblomstring i februar. Næringssaltdataene viser derimot ikke noe reduksjon i denne perioden, men derimot en økning. En kraftig reduksjon i nitrogen og silikat i perioden mars til mai. For fosfat er det derimot en reduksjon fra februar ved VT#3. Ved de fleste stasjoner er det lav biomasse i mars/april. Saltholdigheten i overflaten økte betydelig i denne perioden ved de fleste stasjoner. Endringer i saltholdighet kan forklare mindre klorofyll og relativt høye næringssaltkonsentrasjoner tidlig på våren, ved at næringsrikt vannmasser med lite alger ble blandet inn i overflaten. Økningen 21

26 Chl a (µg/l) Klorofyll (µg/l) Klororfyll µg /l Klorofyll (µg/l) Chl (µg/l) Klororfyll (µg/l) Klorofyll (µg/l) Chl a (µg/l) ØKOKYST Delprogram Skagerrak 537 i klorofyll i mai-juni er forårsaket av tilførte næringssalter i måneden før fra underliggende vannmasser, samtidig som lave saltholdigheter i mai/juni og økning i silikat indikere tilførsel av ferskvann i overflaten som vil bidra til økt planteplankton biomasse. På høsten ble det registrert en markant oppblomstring i september i ytre Oslofjord. Dette var en oppblomstring som ble forårsaket av næringssalt-tilførsel til de indre deler av Oslofjorden for så å bli transportert utover fjorden. Det ble ikke registret en tilsvarende oppblomstring ved de andre stasjonene og denne høstoppblomstringen var kun knyttet til Oslofjorden. 12 A 12 B des Jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov 0 des Jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov 10 9 C 5 4,5 D , , , ,5 0 des Jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov 0 des Jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 E 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 F 0,0 des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov 0 des Jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov G H des Jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov 0 des Jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov Figur 10. Månedlige klorofyllmålinger i 2015 på stasjonene A) VT#3 Missingen, B) VT3 Torbjørnskjær (OF1), C) VT#4 Håøyfjorden, D) VT#5 Breviksfjorden, E) VT#6 Jomfruland (grå; 2013, blå; 2014, sort; 2015)) F) VT49 Nordfjorden (V3), G) VT5 Arendal (A2), H) VT50 Topdalsfjorden (V4). Rød linje viser data for 0-10 m dyp i Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden , blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen. 22

27 Celler pr liter (*1000) Celler pr liter (*1000) Celler pr liter (*1000) ØKOKYST Delprogram Skagerrak 537 Generelt kan man oppsummer planteplankton biomassen ved at det var en liten våroppblomstring, etterfulgt av relativt høy biomasse tidlig på sommeren for deretter å være forholdsvis lav biomasse resten av året, med unntak av Oslofjorden. Stort sett ligger biomassen i 2015 innenfor det som anses som «normalt». Det er ikke utarbeidet klassifiseringssystem for artssammensetning eller oppblomstringsfrekvens av planteplankton. I ØKOKYST-Skagerrak blir det foretatt analyser av artssammensetningen på utvalgte stasjoner. Det foreligger ikke tilstrekkelig med informasjon fra alle disse stasjonene for å kunne foreta en dose-respons analyse. Den stasjonen vi i dag har mest data fra er stasjonen VT5 Arendal. I Figur 11 er data for plante-planktontaxa på gruppenivå vist for 2015 sammenlignet med mengder i perioden Som ble registret ved klorofyll dataene var det en liten og kort våroppblomstring i februar-mars, A avbrutt av et minimum og endringer i salt-holdigheter. I perioden frem til april var en rekke av de vanlige vårformene av kiselalger tilstede (eks Skeletonema, Chaetoceros og Thalassiosira), samt noen høstarter som for eksempel Proboscia alata. Høy celletetthet ble registret i mai og utover sommeren. Kiselalgen Skeletonema ble registret i oppblomstrings 160 B 140 konsentrasjoner i mai, sammen med en rekke andre kiselalger i noe lavere tetthet. Samtidig ble det registrert maksimum fureflagellat tetthet, der Heterocaps rotundata og Tripos spp (tidligere Ceratium) var tallrike. Mengden kiselalger ble raskt reduser, mens fureflagellaten fortsatt å være tallrike utover sommeren. Fra juni til C september var også små uidentifiserbare flagellater svært tallrike. Kalkflagellaten Emiliania huxleyi var relativt tallrik på sommeren 2015, uten at den dannet massiv oppblomstring. I september-oktober er det en mindre økning i celletettheten av fureflagellater og kiselalger. Av kiselalgene var Dactylisolen fragilissimus, Chaetoceros spp og Skeletonema de mest fremtredende, mens Tripos spp og Figur 11. Planteplanktonmengde (*1000 celler/l) ved stasjon VT5 Arendal. A) Kiselalger, B)Fureflagellater og C) Flagellater. Heterocapsa rotundata var de mest fremtredende fureflagellatene. Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden , blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen. Rød heltrukket linje angir konsentrasjonen i

28 Veslekalven Brattøy Store Arøy Risøyodden Robbesviken Tvillingholmen Homborøy Korsvikfjorden Gleodden Tregde Tromøy Prestholmen ØKOKYST Delprogram Skagerrak Tilstand til sukkertare På slutten av 1990-tallet gikk forekomsten av sukkertare kraftig tilbake. Det ble estimert at 80 % av sukkertaren langs kysten av Skagerrak og 40 % langs kysten av Vestlandet forsvant og ble erstattet av trådalger (Moy et al. 2008, Moy & Christie 2012). Sukkertaren har en viktig økologisk funksjon i å produsere næring av sollyset og lage oppvekst-, leve- og næringsområder for rike samfunn av alger og dyr i kystsonen. Sukkertaren er sårbar for høy temperatur og eutrofi (Lüning 1984, Eriksson et al. 2002, Andersen et al 2013, Gundersen 2014). Vurdering av sukkertaretilstanden er ikke del av vannforskriften, men den overvåkes spesielt i ØKOKYST-delprogrammene Skagerrak og Rogaland for å følge med på tilstand og utviklingen, samt bedre beslutningsgrunnlaget for eventuelle tiltak. Tilstanden har generelt sett vært dårlig på indre kyst i Skagerrak og deler av Vestlandskysten. Etter en dårlig periode for sukkertare ble tilstanden generelt noe forbedret de siste årene av Sukkertareprosjektet (Moy et al. 2008). Tilstanden bedret seg også totalt sett noe i de første årene av Sukkertareovervåkningen ( , Norderhaug et al. 2013) (Tabell 14). I 2015 ble det funnet store forskjeller i sukkertaretilstanden. For første gang siden overvåkningen startet i 2005 ble dominerende forekomster av sukkertare (vurdert som svært god tilstand) registrert (på stasjonene HR105 Homborøy og på HT#1 Gleodden), jfr Tabell 14. På HR105 Homborøy på ytre kysten utenfor Grimstad, har tilstanden vært god i hele Tabell 14. Sukkertaretilstand i Skagerrak. Sukkertaretilstand er ikke et kvalitetselement i vannforskriften og fargene i tabellen representerer ikke vannforskriftens tilstandsklasser. Overvåkingen er en videreføring av Sukkertareovervåkingen. I er tilstanden vurdert på gjennomsnitt av forekomst på 5-6 m dyp på dykkertransekt og tre nærliggende droppkamerastasjoner. I er tilstanden vurdert ut fra forekomst på 5-6 m dyp på dykkertransektene. Sukkertaretilstand HT3 (HB1) HT#2 (HB2) HT#3 (HB3) HT#4 (HB4) HT#5 (HB5) HR106 (HB6) HR105 (HB7) HT#8 (HB8) HT#1 (HB9) HR15 (HB10) HT113 (B07) HR104 (B10) Fargeskala reflekterer forekomst av sukkertare på 5-6 m dyp Dominerende Vanlig Spredt Enkeltfunn Ikke registrert (0) 24

29 overvåkningsperioden og ble altså vurdert til svært god i Tilstanden på HT#1 Gleodden ved Kristiansand, har vært varierende og til dels dårlig fram til 2012, men vist tilvekst av sukkertare de siste tre år. Tilsvarende forbedring på den andre stasjonen i Kristiansandsområdet, HT#8 Korsvikfjorden, ble ikke funnet. På stasjon HT#5 Robbesviken (Risør) og HR104 Prestholmen (Grimstad) var sukkertaren borte i 2015 (rødt i Tabell 14). Fravær av sukkertare (svært dårlig tilstand) på den bølgeeksponerte HR104 Prestholmen kan være forårsaket av naturlig konkurranse med den mer dominerende stortaren på ytre kyst (vanntype S1). I 2015 var stortare dominerende på 5-6 m dyp og sukkertare ble funnet spredt på 4 m, men ikke på 5-6 m dyp. Fravær av sukkertare i HT#5 Robbesviken er bekymringsfull i det stasjonen hadde en positiv utvikling med tilvekst av sukkertare i periode etter 2010 etter en periode med fravær av sukkertare (første del av overvåkningsperioden: ). Samtidig ble stasjon HT#5 klassifisert som «svært god» etter MSMDI, jfr Tabell 7, dvs at minst 3 av 9 utvalgte arter (Tabell 6) ble funnet å ha nedre voksegrense ned mot referansetilstand for vanntype S2. Totalt fire stasjoner fikk forverret tilstand fra 2014 til 2015 og samtidig fikk tre stasjoner forbedret tilstand. Det er også verdt å merke seg at både stasjonene med best og dårligst registrert tilstand, lå på Sørlandet (Risør til Kristiansand). Høy sjøtemperatur De store lokale forskjellene på Sørlandet i 2015 kan ha sammenheng med den varme sommeren Juli-august 2014 (etter ØKOKYST-innsamlingen i 2014) var den fjerde varmeste siden 1930 med sjøtemperaturen i Skagerrak over 19 grader i lengre perioder. Dette har vært regnet som kritisk temperatur for sukkertare (Moy & Christie 2012). Miljødirektoratet ba derfor om ekstra høstundersøkelser (i 2014) av sukkertaretilstanden langs kysten av Telemark, Agder og Rogaland. Resultatet av undersøkelsene viste at tilstanden da var omtrent den samme som i juni (ordinær innsamling) og førsteinntrykket var at sukkertaren hadde tålt de høye temperaturene godt (Tabell 15). Overvåkningen i 2015 kan imidlertid indikere at effektene først kommer til syne året etter. Norderhaug et al. (2015) har også tidligere vist at ekstremt høye temperaturer om sommeren kan få forsinkede effekter i hardbunnsamfunnene som først synes året etter. Forverret tilstand på flere stasjoner på indre kyst og svært dårlig tilstand på HT#5 Robbesviken kan ha hatt sammenheng med den varme sommeren året før, men resultatene er ikke entydige og stasjon HT#1 Gleodden inne i Kristiansandsfjorden hadde i 2015 forbedret tilstand for tredje året på rad. Sediment på bunnen Moy & Christie (2012) og senere Gundersen et al. (2014) viste at sukkertaretilstanden mest sannsynlig påvirkes av flere samvirkende faktorer relatert til klima og eutrofi. Sediment på bunnen kan hindre alger og dyr i å feste og etablere seg, og tilslamming har vært antatt å være en viktig årsak til at sukkertare ikke har re-etablert på steder den har forsvunnet (Moy et al. 2008). I 2015 ble det generelt registrert mindre sediment på bunnen enn i 2014 (Figur 12). På enkelte stasjoner har det i enkelte år blitt registrert opp mot 100 % sedimentdekke av bunnen, for eksempel på stasjon HB#5 (HB5) ved Risør. Også i 2015 var det svært mye sediment på bunnen på denne stasjonen. Dette kombinert med høy sommertemperatur i 2014 kan være årsak til «svært dårlig» sukkertaretilstand her. På ytre stasjoner med god vann- 25

30 Tabell 15. Forekomst av sukkertare på utvalgte stasjoner i Skagerrak og Rogaland undersøkt i ekstraundersøkelser september/oktober 2014 sammenliknet med de ordinære ØKOKYST-undersøkelsene i juni Jfr. stnr med tab. 4. Bevegelse, f. eks. HR105 Homborøy (HB7), blir sedimentet normalt raskt vasket bort av bølger og strøm. Stasjon HR105 hadde unormalt høy mengde sediment i 2012, men lite i 2015 (Figur 12). Dykkerne observerer bare et øyeblikksbilde og mengden sediment på bunnen kan endre seg mye og raskt. Videre forskning vil vurdere sedimentbelastning i sammenheng med andre indikatorer som MSMDI og sammensetningen av organismegrupper, f.eks. forekomst av arter som filtrerer partikler fra vannet. Figur 12. Sediment registrert på hardbunn målt som grad av sedimentdekke på hardbunn i perioden Jfr. stasjonsnummere med tabell 4. (Sedimentdekke ble ikke registrert på stasjonene HB1 og HB2 de siste år.) 26

31 7. Støtteparametere For tilstandsvurdering av støtteparametere benyttes klassifiseringssystemet beskrevet i «Klassifisering av miljøtilstand i vann» (Veileder 02:2013 rev 2015). Kjemiske og fysiske støtteparameterne skal benyttes til å forklare eventuelle endringer i de biologiske overvåkingselementene. Samtidig vil de kjemiske dataene si noe konkret om mengden næringssalter. Enkelte av de kjemiske parameterne vil kunne benyttes til tilstandsvurdering av miljøforholdene. Standard kjemiske parameter vil gi viktig informasjon omkring eutrofitilstanden i et område. For ØKOKYST-Skagerrak-programmet er det også inkludert parameter som gir informasjon om organiske belastning (eks partikulære stoffer og suspendert materiale). En samlet tilstandsvurdering av støtteparametere i 2015, basert på de tre siste års data, er vist i tabell 16. Tabell 16. Samlet tilstandsvurdering basert på støtteparametere innhentet i vinter- sommer- og høstperioden. Dårligste parameter vil være utslagsgivende. Parameter og periode som er utslagsgivende for de ulike vannforekomstene gitt. Data for perioden benyttet. Samlet vurdering av tilstand for kjemiske parametere (vinter og sommer) Stasjon Vannforekomst År Tilstands- klasse Utslagsgivende parameter VT#3 Missingen Ytre Oslofjord II Kjemi vinter/sommer VT3 Torbjørnskjær Færder-Torbjørnskjær II Kjemi vinter/sommer VT#4 Håøyfjorden Håøyafjorden IV Oksygen dypvannet VT#5 Breviksfjorden Langesundsfjorden III Nitrat vinter/sommer VT#6 Jomfruland Skrurenna II Total P sommer/vinter VT49 Nordfjorden Østerfjorden V Oksygen dypvannet VT5 Arendal Arendal-Tromøy II Kjemi vinter/sommer VT50 Topdalsfjorden Topdalsfjorden-indre IV Oksygen dypvannet 7.1 Næringssalter Klassegrenser og EQR-verdier For ØKOKYST-Skagerrak er det benyttet data for årene 2013, 2014 og 2015, dvs. 3 års data samlet, for fastsettelse av tilstand. For næringssalter er det foretatt en klassifisering basert på både vinterdata (des-feb) og sommerdata (jun-aug), mens oksygen er klassifisert med data fra høstperioden (sep-nov). Tilstand klassifiseres etter måleverdienes innplassering i Tabell 17 og Tabell 18 (Tabell 0-1 og 0-2 i Veileder 02/2013 rev 2015). Det er ikke utviklet EQR for støtteparameterne da det ikke er utarbeidet referanseverdier for de ulike stoffene og vanntyper. Ved samlet vurdering av en stasjon er det den støtteparameteren som får dårligst tilstandsklasse som skal vektlegges. 27

32 Tabell 17. Klassifisering av tilstand for næringssalter og siktdyp i overflatelaget, samt oksygen i dypvannet ved saltholdighet over 18 (modifisert fra SFT 97:03). (Tabell 0-1 i Veileder 02/2013 rev 2015.) Tabell 18. Klassifisering av tilstand for næringssalter og siktdyp i overflatelaget, samt oksygen i dypvannet ved saltholdighet (psu) 5-18 (modifisert fra SFT 97:03). (Tabell 0-2 i Veileder 02/2013 rev 2015.) Klassifiserte resultater For alle stasjoner er klassifiseringen basert på gjennomsnitt av tre års data (iht. Veilederen 02/2013 rev 2015) for det øvre vannlaget (0-10m). I forbindelse med tilstandsvurdering benyttes følgende inndeling og fargekoder: Basert på vinterverdier for de kjemiske parameterne faller stasjonene i tilstandsklassen «svært god» eller «god» (Tabell 19). Unntaket er stasjon VT#5 Breviksfjorden som kommer ut i tilstandsklassen «moderat» (III) på Tilstandsklasser I. Svært god II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 28

33 grunn av forhøyede vinterkonsentrasjoner av nitrogen (nitrat og nitritt). Sammenlignet med vurdering i 2014 er det en bedring for stasjon VT#3 Missingen. Tilstanden er uendret for ammonium ved alle stasjoner. For parameteren fosfat, er det generelt en reduksjon i tilstanden i Skagerrak-området, da flere stasjoner har gått fra «svært god» til «god» tilstand. Tilstandsvurderingen basert på sommerverdier av de kjemiske parameterne viser langt på vei det samme som vintertilstanden (Tabell 20). Med unntak av stasjonen VT#5 Breviksfjorden er alle stasjonene i miljøtilstand «svært god» eller «god». Ved stasjonen VT#5 Breviksfjorden er tilstanden «moderat» basert på sommerkonsentrasjon av nitrogen (nitrat og nitritt). Denne stasjonen falt ut i samme tilstandsklasse ved forrige tilstandsvurdering på grunn av den samme parameteren. Mange av stasjonene har fått redusert tilstandsklasse for perioden for fosfat eller total fosfat sammenlignet med forrige vurdering i Tabell 19. Klassifisering av miljøtilstand for kjemiske parametere basert på vinterperioden (des-feb). Verdier er oppgitt i µg/l. Klassifisering vinterverdier (des-feb) (konsentrasjoner i µg/l) Stasjon Vannforekomst År Fosfat Tot P Nitrat NH 4 Tot N VT#3 Missingen Ytre Oslofjord VT3 Torbjørnskj Færder-Torbjørnskjær VT#4 Håøyfj Håøyafjorden VT#5 Breviksfj Langesundsfjorden , VT#6 Jomfruland Skrurenna VT49 Nordfjord Østerfjorden VT5 Arendal Arendal-Tromøy , VT50 Topdalsfj Topdalsfjorden-indre , Tabell 20. Klassifisering av miljøtilstand for kjemiske parametere basert på sommerperioden (juni-august). Verdier er oppgitt i µg/l. Klassifisering Sommerverdier (jun-aug) (konsentrasjoner i µg/l) Stasjon Vannforekomst År Fosfat Tot P Nitrat NH 4 Tot N VT#3 Missingen Ytre Oslofjord , VT3 Torbjørnskj Færder-Torbjørnskjær , VT#4 Håøyfj Håøyafjorden , VT#5 Breviksfj Langesundsfjorden , VT#6 Jomfruland Skrurenna VT49 Nordfjord Østerfjorden ,3 12,5 5, VT5 Arendal Arendal-Tromøy ,5 12,2 2, VT50 Topdalsfj Topdalsfjorden-indre ,5 11,

34 7.2 Siktdyp Siktdyp, målt med Secchi-skive, er et mål på vannets klarhet og lysforhold i dypet. Siktdyp påvirkes av biologiske og uorganiske forhold og områder som har stor tilførsel av ferskvann vil oftest variere mye. Partikler i vannet (grumsete vann) reduserer siktdypet og lysdypet i vannet. Partikler gir også sedimentasjon på bunnen. Lysforhold og partikler i vannet påvirker livet i vannmassene og på bunnen. Organiske partikler (inkludert plankton) kan være næring for bunndyr, mens partikler som tilslammer hardbunn har negativ innvirkning på makroalger og sukkertare spesielt. Tilslamming av hardbunn overvåkes derfor spesielt i ØKOKYSTdelprogram Skagerrak. Mengden partikler i vannet, uttrykt i form av partikulære forhold (totalt suspendert materiale (TSM) og siktdyp samt klorofyll a, vil alle kunne påvirke lysmengden nedover i dypet. Store tettheter av partikler i de øvre vannlag, vil dermed kunne redusere nedre voksegrense for makroalger. Innsamling av TSM prøver og måling av siktdyp er gjennomført ved alle hydrografistasjoner (se resultater under kap 7.4 Årsvariasjoner). Partikulært C, N og P er kun inkludert på stasjonene VT#4 Håøyfjorden, VT#5 Breviksfjorden, VT49 Nordfjorden og VT50 Topdalsfjorden (se resultater under kap 7.4 Årsvariasjoner). Tilstandsvurdering basert på siktdyp er vist i Tabell 21. For begge stasjonene i Grenland (VT#4 og VT#5) var tilstanden «moderat» og uendret i forhold til forrige tilstandsvurdering. Ved de mer åpne stasjonene er forholdene klassifisert «svært god». Stasjonen VT50 Topdalsfjorden kommer ut i miljøtilstand «god» basert på de data. Miljøtilstanden er uendret for alle stasjoner i forhold til forrige vurdering. Tabell 21. Tilstandsvurdering basert på siktdyp (sommerverdier: juni-august) Klassifisering Sommerverdier (jun-aug) Stasjon Vannforekomst År Siktdyp (m) VT#3 Missingen Ytre Oslofjord VT3 Torbjørnskj Færder-Torbjørnskjær VT#4 Håøyfj Håøyafjorden ,7 VT#5 Breviksfj Langesundsfjorden ,9 VT#6 Jomfruland Skrurenna ,1 VT49 Nordfjord Østerfjorden ,7 VT5 Arendal Arendal-Tromøy ,9 VT50 Topdalsfj Topdalsfjorden-indre ,9 Tilstandsklasser I. Svært god II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 7.3 Oksygen Parameteren «Oksygen» i bunnvannet gir indikasjon på organisk belastning og omsetning. I vurdering av denne parameteren er det nødvendig å ta hensyn til topografiske forhold, der grunne terskler og redusert vanntransport vil ha stor påvirkning på parameteren. Tilstandsvurderingen av oksygenforholdene i bunnvannet ved stasjonene i Skagerrak er vist i Tabell 22. Tilstandvurderingen viser «svært god» tilstand på åpen kyst (VT5 Arendal), mens forholdene i fjordene er «god» til «svært dårlig». Stasjonene VT#4 Håøyfjorden, VT49 Nordfjorden og VT50 Topdalsfjorden har hatt redusert tilstand over flere år. Dette er fjorder med en eller flere forholdsvis grunne terskler som fører til redusert vanntransport i bunnvannet og dårligere utskiftning i bunnvannet. For disse fjordene vil det sporadisk kunne inntreffe utskiftning og bedring i oksygenforholdene (jfr Figur 16). Dette vil være områder som er sårbare for økt organisk tilførsel enten gjennom avrenning eller pelagisk produksjon som følge av 30

35 næringssalttilførsel. I VT#4 Håøyfjorden synes det å gå to til tre år mellom hver utskiftning (Figur 16) og oksygennivået faller fra «god» til «dårlig» tilstand i perioden I VT#5 Breviksfjorden er det forholdsvis stort forbruk av oksygen i bunnvannet i løpet av året, men årlige utskiftninger i bunnvannet da stasjonen er mer åpen ut mot Skagerrak. Ved denne stasjonen er det en bedring i tilstandsklasse fra «moderat» ved forrige vurdering til «god» tilstand ved årets vurdering. Både organisk belastning og naturgitte forhold for utskiftning påvirker oksygenet i dypvannet og basert på kunnskap fra overvåkings-programmet, er det mulig å revurdere fjordenes innplassering i typologien. Tabell 22. Tilstandsvurdering basert på oksygenkonsentrasjon i bunnvannet (ml/l og %-metning) basert på laveste høstverdi. Gjennomsnitt av de siste 3 års laveste oksygenkonsentrasjon er benyttet i vurderingen. Klassifisering høstverdier (sept - nov) Stasjon Vannforekomst År O 2 (ml/l) 0 2 metning (%) VT#3 Missingen Ytre Oslofjord VT3 Torbjørnskj Færder-Torbjørnskjær VT#4 Håøyfj Håøyafjorden ,9 28 VT#5 Breviksfj Langesundsfjorden ,7 56 VT#6 Jomfruland Skrurenna VT49 Nordfjord Østerfjorden ,4 20 VT5 Arendal Arendal-Tromøy ,9 79 VT50 Topdalsfj Topdalsfjorden-indre , Årsvariasjoner I gjennomgangen av årsvariasjon i de ulike kjemiske og fysiske parameterne, er et utvalg av parametere fra enkelte stasjoner presentert i rapporten. Øvrige figurer er gitt i Vedlegg A til rapporten. Resultatene er presentert for hver parameter, med unntak av TSM og partikulære parametere som presenteres i egne avsnitt. Data for 2015 vil i denne gjennomgangen sammenlignet med data for perioden Hydrografi/-kjemi Temperatur. I motsetning til 2014 var 2015 et tilnærmet normalt år når det gjelder sjøtemperaturen. Ved alle stasjoner var temperaturen over langtidsmiddelet i perioden desember 2014 til og med februar Fra mars og frem til oktober holder temperaturen seg innenfor det som anses som normalt for de siste 5 årene. I oktober- november holder temperaturen seg litt over normalt for perioden (Figur 13). Maksimum temperatur ble målt i august med temperaturer opp mot 18 C ved alle stasjoner, med unntak av VT50 Topdalsfjorden der maksimum temperatur ble målt i juli med 16 C. Lavere sjøtemperaturen vil kunne ha en positiv effekt for sukkertaren langs Skagerrak kysten. Saltholdighet. Det generelle mønsteret er at saltholdigheten var noe høyere i 2015 sammenlignet med median for perioden Alle stasjonen har perioder med lavere saltholdighet som følge av ferskvannstilførsel. Ved stasjonen VT3 og VT#3 var det en kraftig reduksjon i saltholdigheten i august-september. For stasjonene i Grenland var det tilførsel i mars og september, mens perioden mellom var omtrent som normal eller litt over. 31

36 Temperatur ( C) Temperatur ( C) Temperatur (ºC) Temperatur (ºC) ØKOKYST Delprogram Skagerrak A des Jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov C Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Ved stasjonen utenfor Arendal ble det registrert innblanding av intermediære vannmasser i januar, april og jul, mens det i august var en reduksjon som følge av avrenning. Siktdyp. Vannets klarhet vil avhenge av en rekke faktorer. Tilførsel av humus og stor planteplankton produksjon vil redusere siktdypet. Perioder med oppstrømning av dypereliggende vannmasser og langvarige perioder med lav tilførsel av ferskvann vil føre til økt siktdyp. I 2015 var siktdypet ved de fleste stasjonene innenfor det som er måt tidligere år, med enkeltmålinger med bedre eller dårligere sikt. Sistnevnte var knyttet til perioder med avrenning og til perioder med mye planteplankton biomasse. 25 G des Jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov 25 H des Jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov Figur 13. Temperatur i overflaten ved fire utvalgte stasjoner. A) VT3 Torbjørnskjær, C) VT#4 Håøyfjorden, G) VT5 Arendal, H) VT50 Topdalsfjorden. Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden , blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen. Rød heltrukket linje angir måleverdi for Nitrat og nitritt. Konsentrasjonen av nitrogen varierte med biologisk aktivitet, avrenning og innblanding av andre vannmasser (dypereliggende lag eller tilstøtende områder). I figur 11 er nitrat+ nitritt konsentrasjonen for stasjonene VT 49 Nordfjorden og VT#3 Missingen vist. I perioden desember frem til jan/februar skjer det en økning i mengden nitrogen. Dette skjer hovedsakelig gjennom omrøring og innblanding av underliggende vannmasser. I 2015 ble det målt økende mengder av nitrogen også i februar og mars/april istedenfor et forbruk som er mer vanlig i perioden mars/april. De fleste stasjonene hadde høy saltholdighet i denne perioden og betydelig innblanding fra intermediære vannlag, som mest sannsynlig er årsaken til de høye nitrogenkonsentrasjonene på våren. Ved Risør (VT49) var det et forbruk i perioden februar-mars, for deretter å øke igjen i april. Økningen i nitrogen sammenfalt med økte saltholdigheter. 32

37 Nitrogen µg N/l Nitrogen µg N/l ØKOKYST Delprogram Skagerrak des Jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov Etter som stabiliteten i vannsøylen øker fører planteplanktonproduksjon for en reduksjon i nitrogenkonsentrasjonen. Til sammenligning med tidligere år kom denne reduksjon betydelig senere i Ved de fleste stasjonene ble det målt en mindre økning i august/september, noe som førte til økt planteplanktonbiomasse og dermed en ny reduksjon i nitrogen. Foruten den spesielle vårperioden var konsentrasjon av nitrogen og dynamikken omtrent som målt tidligere år. Fosfat. For alle stasjoner med unntak av VT5 Arendal, VT3 Torbjørnskjær og VT#3 Missingen var fosfat dynamikken svært lik nitrogen. Konsentrasjon økte frem til februar, avtok i mars for så å øke igjen i april. Som for nitrogen er Figur 14. Nitrat+Nitritt (µg/l) i 0-10m dyp ved A) VT#3 økningen i april forårsaket av Missingen og F) VT49 Nordfjorden. Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden , blå stiplet linje angir 75 innblanding av underliggende vannmasser. For de mer ytre eksponerte og 25 persentilen. Rød heltrukket linje angir data for stasjonene var forløpet i fosfatkonsentrasjon mer normal, uten en markant økning i april og en forholdsvis raskt reduksjon i løpet av mars. For resten av året er fosfatkonsentrasjon innenfor det som anses som normale konsentrasjoner. Ammonium. Konsentrasjonen av ammonium påvirkes i stor grad av biologisk aktivitet, og konsentrasjonen øker i forbindelse med eller i etterkant av oppblomstringer av planteplankton. Ammoniumskonsentrasjonen varierer naturlig mye, så var også tilfelle i Ved flere stasjoner er det en økning i konsentrasjonen i april, i forbindelse med økning i planteplanktonbiomassen. For stasjonene VT50 Topdalsfjorden, VT49 Nordfjorden og VT#4 Håøyfjorden var det en markant økning i ammoniumkonsentrasjonen i september, uten at det er noe markante oppblomstringer av planteplankton i forkant. F A Silikat. I Figur 15 er silikatdynamikken vist for stasjonene VT#3 Missingen og VT5 Arendal. Ved VT5 Arendal var silikatdynamikken forholdsvis normal, med en kraftig reduksjon på våren. I perioden april til juli er det korte perioder med økning. For denne stasjonen er økningen forårsaket av innblanding av underliggende vannmasser med høyere silikatkonsentrasjoner. Perioder med økt silikat fører til økt biomasse av kiselalger. Økningen i september sammenfaller med en reduksjon i saltholdigheten som følge av tilførsel av ferskvann. Det er de samme prosessen som fører til den observerte dynamikken i silikat ved VT#3 Missingen. 33

38 jan. 09 mai. 09 sep. 09 jan. 10 mai. 10 sep. 10 jan. 11 mai. 11 sep. 11 jan. 12 mai. 12 sep. 12 jan. 13 mai. 13 sep. 13 jan. 14 mai. 14 sep. 14 jan. 15 mai. 15 sep. 15 ml O2/l jan. 09 mai. 09 sep. 09 jan. 10 mai. 10 sep. 10 jan. 11 mai. 11 sep. 11 jan. 12 mai. 12 sep. 12 jan. 13 mai. 13 sep. 13 jan. 14 mai. 14 sep. 14 jan. 15 mai. 15 sep. 15 ml O2/l µg Si /l µg Si/l ØKOKYST Delprogram Skagerrak des Jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov A G Total nitrogen og fosfor. Total nitrogen og fosfor følger langt på vei den samme dynamikken som nitrogen og fosfat. Stasjonene inne i fjordene hadde økte mengder total fosfor i april/mars, som følge av innblanding av underliggende vannmasser. Samme mønsteret ble registrert basert på total nitrogen men var ikke så markant som for total fosfor. I forbindelse med avrenning og stor tilførsel av ferskvann til Oslofjorden i september-oktober ble det målt en betydelig økning i total nitrogen og fosfor ved VT3 Torbjørnskjær og VT#3 Missingen des Jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov Figur 15. Silikat (µg/l) i 0-10m dyp ved VT#3 Missingen (A) og VT5 Arendal (G). Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden , blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen. Rød heltrukket linje angir data for A B Figur 16. Utviklingen i mengden oksygen i bunnvannet (ml/l) i «Håøyfjorden» VT#4 (A) og «Breviksfjorden» VT#5 (B). Oksygen. Oksygenkonsentrasjonen i dypvannet er i stor grad styrt av organisk tilførsel, topografiske forhold og oppholdstiden til bunnvannet. De ulike lokalitetene innen ØKOKYST programmet viser betydelig forskjeller. Ved stasjon VT5 Arendal er det relativt liten endring i oksygenkonsentrasjon med en variasjon mellom 7 og ~5ml/l i løpet av Det er årlig fornying av bunnvannet på vinteren. Stasjonene VT#4 Håøyfjorden (Figur 16) og VT49 Nordfjorden har grunne terskler som hindrer en effektiv utskiftning av bunnvannet. Ved begge stasjonene kan de gå flere år mellom hver gang bunnvannet skiftes ut og oksygenforholdene bedres. I Håøyfjorden var det en større utskiftning i januar 2010 og i februar/mars 2013, mens oksygenforholdene har forverret seg i 2015 (Figur 16). I Nordfjorden var det en større utskiftning i bunnvannet februar/mars 2009, vinteren 2010 og februar/mars Det fant ikke sted noen utskiftning i 2014/2015 og forholdene i bunnvannet har blitt dårligere Breviksfjorden og 34

39 Partikulær P (µmol/l) Partikulær C (µmol/l) Partikulær N (µmol/l) ØKOKYST Delprogram Skagerrak 537 stasjonen VT#5 ligger mer åpent og er i større grad i kontakt med utenforliggende vannmasser. Her varierte oksygenkonsentrasjonen mellom ~6 og 3,5 ml/l med årlige utskiftninger i bunnvannet (Figur 16). I Topdalsfjorden (VT50) har det i perioden fra 2009 frem til 2013 vært årlige utskiftninger i bunnvannet. I 2014 var det kun en mindre utskiftning på våren og på høsten. Dette bedret forholdene noe. I perioden desember 2014 og november 2015 ble det ikke registrert utskiftninger i bunnvannet i Topdalsfjorden, noe som har ført til betydelig dårligere forhold i bunnvannet i fjorden, og ble på slutten av 2015 målt til 0,2 ml/l Partikulært karbon Partikulært karbon, nitrogen og fosfat måles på stasjonene i Grenland (VT#4 og VT#5), Risør (VT49) og Topdalsfjorden (VT50). Maksimum konsentrasjon i partikulært materiale sammenfaller som oftest med høye konsentrasjoner av planteplankton. I noen tilfeller vil kraftig nedbør og avrenning kunne føre til økning i partikulært materiale, spesielt partikulær nitrogen. I 2015 var konsentrasjonen av partikulært karbon stort sett innenfor de konsentrasjoner som er målt tidligere (Figur 17). På alle stasjonene ble maksimum mengde partikulært karbon målt i perioder med relativt mye klorofyll a. Mellom toppene er det «normale» konsentrasjoner av partikulært karbon. For partikulært nitrogen og fosfat viste dataene for 2015 omtrent det samme mønsteret som partikulært karbon (Figur 17). Likhet i mønsteret for de ulike partikulære parameterne tyder på at pelagisk produksjon var primære kilde for partikulært materiale i 2015, med unntak av økninger sent på høsten (september-oktober) som er knyttet til avrenningsperioder A 4,5 4 B 35 3, , , ,5 0 des Jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov 0 des Jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov 0,3 C 0,25 0,2 0,15 0,1 0,05 0 des Jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov Figur 17. Partikulært karbon (A), nitrogen (B) og fosfat (C) (µg/l) i 0-10m dyp ved VT#4 Håøyfjorden. Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden , blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen. Rød heltrukket linje angir data for

40 7.4.3 TSM Parameteren «Total suspendert materiale» (TSM) er et mål for mengden suspendert materiale (partikler) mindre enn 180 µm. TSM varierer med planteplanktonproduksjon og tilførsel av partikler ved avrenning fra land. Mengden TSM i 2015 varierte mye men var stort sett innenfor det som kan anses som normalt (basert på perioden ). I Figur 18 et TSM for VT49 Nordfjorden (Risør) vist. TSM verdien variere betydelig gjennom året, med topper i januar, mai og september. Toppen i mai sammenfaller planteplanktonoppblomstring (sterk økning i klorofyll a), mens toppen i februar og september ikke sammenfaller like tydelig med mye økning i klorofyll. Silikatkonsentrasjonen indikerer imidlertid avrenning fra land og målingene viste høy konsentrasjon av ammonium i september. Høy partikkelkonsentrasjon i januar (og i oktober 2014, jfr årsrapport for 2014) kan påvirke sukkertaren negativt og høy partikkelkonsentrasjon i mai og juni er sannsynlig årsak til registrert høy tilslamming på hardbunnsstasjon HB#5 Robbesviken (jfr. Figur 12). Figur 18. TSM (mg/l) i 0-10m dyp ved VT49 Nordfjord, Risør. Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden , blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen. Rød heltrukket linje angir data for

41 8. Konklusjon og samlet vurdering Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" har som målsetning å overvåke og kartlegge miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten i henhold til vannforskriften, og skal dekke inn deler av den nasjonale basisovervåkingen. ØKOKYSTprogrammet omfattet i 2015 åtte delprogrammer (Tabell 1). Delprogram Skagerrak dekker kyststrekningen fra svenskegrensen til Lindesnes og er en videreføring av de tidligere overvåkingsprogrammene: "Kystovervåkingsprogrammet" (KYO) og "Overvåking av sukkertare langs norskekysten" (KYS). I programmet inngår årlig innsamling av de biologiske kvalitetselementene (BKE) planteplankton, makroalger og dyr på bløtbunn, samt støtteparametere. Delprogrammene Skagerrak og Rogaland har i tillegg et særlig fokus på sukkertaretilstanden. ØKOKYST-delprogram Skagerrak besto i 2015 av 24 stasjoner (Tabell 4: 12 makroalger, 4 bløtbunnsfauna, 8 planteplankton/støtteparametere) og dekket 17 vannforekomster fordelt på vanntypene S1 (åpen eksponert kyst), S2 (moderat eksponert kyst/fjord), S3 (beskyttet kyst/fjord) og S7 (naturlig oksygenfattig fjord, makroalger i S7 vurderes etter samme kriterier som S3, da overflatevannet har lik karakteristikk). Årsrapporten for 2015 inkluderer i tillegg resultater fra 1 makroalgestasjon og 2 bløtbunnsfaunastasjoner i Ytre Oslofjord som har blitt innsamlet (med overlappende metodikk) i KLD-programmet «Lange tidsserier». Vannkvaliteten i Skagerrak er påvirket av mange forhold, både lokale tilførsler og langtransporterte tilførsler. Overflatevannet (øvre 30 m) i Skagerrak er en blanding av tilførsler fra sørlige og sentrale deler av Nordsjøen, overflatevann fra Kattegat og vann fra Tyskebukta og blandingsforholdet er beregnet til hhv. ca. 55, 25 og 20 % (Aure og Magnusson 2008). Overflatevannet langs kysten og i fjordene er en blanding av Skagerrakvann og lokal avrenning (ferskvann) fra land. Reduserte langtransporterte næringssalttilførsler til Skagerrak siden 2000, forsterker betydningen av lokale tilførsler for økosystemkvaliteten, spesielt i fjorder og på beskyttet kyst (vanntype S2 og S3). Flere store elver munner ut i Skagerrak (fra vest mot øst): Otra, Tovdalselva, Nidelva, Skiensvassdraget, Numedalslågen, Drammenselva og den største; Glomma. Både Drammenselva og Glomma renner ut i Ytre Oslofjord. Utredninger i Sukkertareprogrammet (jfr rapportene fra programmet) pekte på betydningen av episodiske elvetilførsler av næringssalter og partikler som var nær knyttet til klima (nedbør og vintertemperatur). Tilstanden til vannforekomstene i Skagerrak basert på de biologiske kvalitetselementene var i 2015 generelt «god» eller bedre med unntak av to forekomster: HT#2 i Singlefjorden (Ytre Oslofjord-Hvaler) og BT#1 i Håøyfjorden (Grenland) i vanntype S3 (beskyttet kyst/fjord) som ble klassifisert til «moderat» tilstand basert på tilstand til henholdsvis makroalger og bløtbunnsfauna (Tabell 2, Figur 19). Vannstasjonen i Håøyfjorden viste «dårlig» tilstand mht. oksygen i dypvannet og dette er sannsynlig årsak til «moderat» tilstand i bløtbunnsfauna (som er sterkt avhengig av oksygen i bunnvannet). 37

42 Figur 19. Tilstandskart over ØKOKYST-Skagerrak-stasjoner i områdene Ytre Oslofjord (øverst) og Grenland (nederst). 38

43 Figur 20. Tilstandskart over ØKOKYST-Skagerrak-stasjoner i områdene Arendal-Risør (øverst) og Kristiansand- Grimstad (nederst). 39

44 Makroalgeindeksen MSMD - nedre voksegrensen for makroalger - gjenspeiler blant flere forhold vannets klarhet og i 2015 var tilstanden i henhold til MSMDI «svært god» og «god» på alle stasjoner med unntak av fjordstasjonen i Singlefjorden (HT#2, Ytre Oslofjord-Hvaler, Figur 19), hvor nedre voksegrense for makroalger endret seg fra «god» til «moderat» fra 2014 til 2015 (Tabell 7). Samlet tilstand for vannforekomst Singlefjorden ble basert på dette, satt til «moderat». I 2014 ble det funnet «moderat» tilstand på en annen stasjon (HT3) i Ytre Oslofjord, som i år ble klassifisert til «god» tilstand (Figur 19). Overvåkingen av miljøtilstand i Ytre Oslofjordregionen siden 1990 viser at variasjon fra år til år ikke er uvanlig i Ytre Oslofjord regionen. EQR-verdier (Tabell 7) viser også at tilstanden ofte ligger svært nær grenseverdi og stasjoner kan skifte tilstandsklasse basert på små variasjoner i nedre voksedyp. Samlet sett over overvåkingsperioden og ut fra vannforskriftens målsetning, indikerer resultatet i denne perioden behov for styrket fremtidig miljøfokus i Ytre Oslofjord. Generelt var forekomst av makroalger i 2015 noe lavere enn normalt i Skagerrak. Forekomster av dyr var derimot noe høyere enn normalt på de fleste stasjoner (Figur 5). Fastsittende alger og fastsittende dyr konkurrerer ofte om plass slik at denne dualismen ikke er uvanlig (jfr rapporter fra Kystovervåkingsprogrammet). Spesielt filtrerende dyr var mer tallrike på indre kyst (stasjoner i vanntype S2 og S3) enn normalt. Det kan tyder på mer partikler i vannet, men hverken indeks for nedre voksegrense (MSMDI) eller registrert mengde sediment på bunnen ga støtte for en slik konklusjon. Støtteparameteren TSM (totalt suspendert stoff) viste noe høyere partikkelnivå for vintermånedene i 2015 enn i perioden , men lavere mengde partikler i vårperioden. Men, det er sannsynlig flere forhold som virker sammen og ulike artsspesifikke kritiske tidspunkt på året for alger og dyr på hardbunn, er avgjørende for det tilstandsbildet som registreres i den årlige overvåkingen. Blant medvirkende faktorer ble det målt noe høyere sjøtemperaturer enn normalt i vintermånedene, men lavere eller som normalt i vår- og sommermånedene. Temperatur i sommer og høstperioden året før, kan også ha stor betydning for artssammensetningen på overvåkingstidspunktet årlig i juni. Sukkertare er en flerårig, men kortlevet art (3-5 år) som har vist seg svært følsom for miljøtilstand, kanskje spesielt sensommer og vinter. Den er avhengig av gode forhold (temperatur, lite overgroing, mfl) for produksjon av sporer ( frø ) i høst/vintersesongen og gode bunnforhold (lite tilslamming) i vinterperioden mht. bunnslåing og spiring av sporene. Overvåkingsprogrammet viste at sommer 2014 ble den fjerde varmeste siden 1930 med sjøtemperaturen i Skagerrak over 19 grader i lengre perioder (som er skadelig for sukkertare). Ekstraundersøkelser høsten 2014 viste at sukkertaretilstanden visuelt var omtrent den samme som i juni (ved ordinær innsamling) og førsteinntrykket var at sukkertaren hadde tålt de høye temperaturene (Tabell 15). Undersøkelsen i 2015 viste svært variert tilstand for sukkertare. Generelt ble det registrert spredt forekomst av sukkertare, en stasjon (HR106 Tvillingholmen, Grimstad) hadde kun enkelte planter og sukkertare var fraværende på to stasjoner (HT#5 Robbesvik, Risør og HR104 Prestholmen, Grimstad). Moderat til dårlig tilstand på mange av stasjonene kan være langtidseffekter fra den varme sommeren i Samtidig ble det for første gang siden overvåkningen startet i 2005 registrert dominerende forekomster av sukkertare på Skagerrakkysten. Svært god tilstand ble funnet på stasjon HR105 Homborøy ved Grimstad og HT#1 Gleodden, Kristiansand. Det var et svært positivt resultat ut fra den økologiske rollen sukkertare spiller i økosystemer på moderat og beskyttet kyst. På HR105 har tilstand vært god i alle tidligere år. Lite til ingen sukkertare på HR104 Prestholmen kan være naturlig siden denne ligger på åpen, bølgeeksponert kyst dominert av stortare i Stortare og sukkertare er konkurrenter om plass 40

45 og stortare er generelt den dominante arten på bølgeeksponert kyst. Det er derfor naturlig at stortare overtar dominansen på stasjon HR104. Tilstanden i dypsamfunnene i Skagerrak basert på artssammensetning i bløtbunnsfauna ble klassifisert (samlet vurdering basert på 6 faunaindekser) som «god» i 2015 med unntak av stasjonen BT#1 Håøyfjorden (Grenland) hvor tilstanden var «moderat» og stasjon BT40 (Færder i Ytre Oslofjord, innsamlet i KLD-programmet Lange tidsserier og rapporteres her etter vannforskriften) hvor tilstanden var «svært god» (Figur 19). For vannforekomsten Håøyafjorden ble samlet tilstand satt til «moderat» basert på bløtbunnsfaunaindeksen. «Dårlig» oksygentilstand i dypvannet er sannsynlig årsak til «moderat» tilstand i bløtbunnsfaunaen (Tabell 2, Tabell 16 og Figur 19). På stasjonene BR1 (B05) Grimstad og BT44 (B35) Arendal, som har vært overvåket siden 1990, viste indeksen NQI1 en positiv utvikling sammenliknet med 2014 og den mulige negative utviklingen antydet i årsrapport for 2014 synes å være snudd i positiv retning, spesielt på stasjon BR1 (Figur 8). På den dype stasjonen ved Arendal (BT44) har tilstanden vært relativt stabilt «god» de siste fem år (Figur 8). Organisk belastning til kystområdene påvirker i stor grad bløtbunnssamfunnet. Mengde planteplankton og støtteparameter partikulært organisk karbon i vannsøylen, oksygen i bunnvannet (Tabell 22) og organisk karbon i sedimentet (TOC, Tabell 10), forteller om miljøforhold som medvirker til artssammensetningen i bunnfaunaen. Det ble funnet høy TOCkonsentrasjon i sedimentet på den grunne og kystnære stasjonen BR1, men det kan være naturlig påvirkning, som nedfall av tang og tare, og faunaen viste ikke vesentlig tegn på forstyrrelser. Vannkvalitet i vannsøylen er klassifisert etter mengde planteplanktonbiomasse, estimert ut fra klorofyll a målinger, gjennom hele vekstsesongen de 3 siste år. Planteplanktonproduksjon er samtidig livsnødvendig og bærende for alt annet liv og skal følgelig være høy og god. Planteplanktonproduksjonen gjennomgår en naturlig suksesjon med blant annet høy biomasse under våroppblomstringen. Indeksen for planteplankton skal forsøker å fange opp gjentatte og unormale oppblomstringer gjennom året (dvs. tilførsler av næringssalter som det må godgjøres for). Samtidig er store naturlige år til år variasjoner lagt til grunn og indeksen baserer seg derfor på gjennomsnitt av siste tre års målinger. Planteplanktontilstanden i 2015, basert på perioden , var «god» eller bedre. Stasjoner som lå eksponert og åpent hadde en noe bedre tilstand enn stasjoner i fjordene. Sammenlignet med i fjor (perioden ), var det en svak reduksjon i tilstanden i Ytre Oslofjord og i Topdalsfjorden (nedgang fra «svært god» til «god»). Støtteparametrene viste i 2015 generelt «god» tilstand på åpen (S1) og moderat eksponert kyst (S2) i hele Skagerrak. På beskyttet kyst/fjord (S3) ble tilstanden vurdert til moderat og dårlig ut fra lave oksygenkonsentrasjoner i bunnvannet og forhøyet nitrogenkonsentrasjon ved en stasjon. Dårlige oksygennivåer i bunnvannet i fjordbassengene indikerer at den organisk belastningen er høyere enn resipientens kapasitet bestemt av vanntype og vannutskiftning. Organisk materiale (tilførsler) som nedbrytes forbruker oksygen og hvis oksygenforbruket overstiger oksygentilførsler (bestemt gjennom vannutskiftning) synker oksygenkonsentrasjonen i bunnvannet. Dårlige oksygenforhold i vannforekomsten kan være et signal om at den organiske belastningen er større enn hva som er godt mht. resipientkapasiteten (Figur 19, Figur 20, Tabell 22). Lave oksygenverdier har som nevnt over, stor negativ påvirkning på 41

46 bløtbunnsfaunaen og følgelig anbefales det at dette signalet følges spesielt mht. fjorders miljøkvalitet og mht. korrekt innplassering i typologien i Skagerrak (S3 vs S7). For Østerfjorden (Risør) og Topdalsfjorden (Kristiansand) ble samlet tilstandsvurdering trukket ned én tilstandsklasse fra «god» til «moderat» grunnet dårlig oksygenstatus i dypvannet. Konsentrasjoner av næringssalter, som er støtteparameter for planteplankton og makroalger, var generelt gode (vurdert over 3 års periode) i hele Skagerrak med unntak av parameteren nitrogen som ble klassifisert som «moderat» i Langesundsfjorden (Grenland) både mht. sommer- og vinterverdier. Det indikerer lokale tilførsler. Basert på dette ble samlet tilstandsvurdering for Langesundsfjorden trukket ned én tilstandsklasse til «moderat». 42

47 9. Referanser Andersen GS, Pedersen MF, Nielsen SL Temperature acclimation and heat tolerance of photosynthesis in Norwegian Saccharina latissima (Laminariales, Phaeophyceae). Journal of Phycology 49: DOI: /j Bendschneider, K., & R. J. Robinson ( A new spectrophotometric method for the determination of nitrite in sea water. J. Mar. Res., 11: Eriksson BK, Johansson G, Snoeijs P Long-term changes in the macroalgal vegetation of the inner Gullmar Fjord, Swedish Skagerrak coast. Journal of Phycology 38: Grasshoff, K. Ehrhardt M., Kremling K Methods of Seawater Analysis. Verlag Chemie GmbH. Gundersen H, Norderhaug KM, Christie H, Moy FE, Hjermann DØ, Vedal J, Ledang AB, Gitmark JK, Walday MG Tallknusing av sukkertaredata. NIVA report pp. Holm-Hansen, O., Lorenzen, C.J., Holms, R.W., Strickland, J.D.H. (1965). Fluorometric Determination of Chlorophyll. J. Cons.perm.int Explor. Mer. 30: ISO/FDIS Water quality -- Guidance on marine biological surveys of hard-substrate communities. ISO Standard. Jeffery, S.W. and Humphrey, G.F. (1975). New spectrophotometric equations for determining chlorophylls a, b, c1, and c2 in higher plants, algae and natural phytoplankton. Biochem. Physiol. Pflanz. 167: Jowett, G., Hydraulic constraints on habitat suitability for benthic invertebrates in gravel-bed rivers. River Res. Appl. 19, (Special issue). Koroleff, F Determination of ammonia. Pages in Grasshoff, K., M. Lüning K Temperature tolerance and biogeography of seaweeds: The marine algal flora of Helgoland (North Sea) as an example. Helgoländer Meeresuntersuchungen 38: Moy FE & Christie H Large-scale shift from sugar kelp (Saccharina latissima) to ephemeral algae along the south and west coast of Norway, Marine Biology Research, 8:4, , DOI: / Moy, F., Aure, J. (HI), Falkenhaug, T. (HI), Johnsen, T., Lømsland, E., Magnusson, J., Norderhaug, K., Omli,L. (HI), Pedersen, A., Rygg, B Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge. Kystovervåkingsprogrammet. Årsrapport for SPFO-rapport 1024/2008. Moy FE, Naustvoll LJ, Trannum HC, Norderhaug KM, Gitmark JK ØKOKYST delprogram Skagerrak. Årsrapport Miljøovervåkingsrapport 179/2014. Norderhaug KM, Gundersen H, Pedersen A, Moy F, Green N, Walday M, Magnusson J, Gitmark J, Ledang AB, Bjerkeng B, Trannum H Combined effects from climate variation and eutrophication on the diversity in hard bottom communities on the Skagerrak coast Mar Ecol Prog Ser 530: Norderhaug KM, Naustvoll, L., Moy, F., Trannum, H., Bjerkeng, B., Gitmark, J Miljøovervåking av sukkertare langs kysten. Sukkertareovervåkingsprogrammet Årsrapport for KLIF rapport TA-3029/2013 NS Oseanografi - Del 3: Måling av sjøtemperatur og saltholdighet. Norsk Standard. NS-EN 15972:2011. Water quality - Guidance on quantitative and qualitative investigations of marine phytoplankton. Norsk Standard. NS-EN ISO Vannundersøkelse. Prøvetaking. Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder (ISO :2004) NS-ISO Water quality - Determination of dissolved oxygen - Iodometric method - (= EN 25813:1993) (ISO 5813:1983). Norsk Standard. NS-EN ISO Water quality - Determination of phosphorus - Ammonium molybdate spectrometric method (ISO 6878:2004). Norsk Standard. NS-EN ISO Water quality - Determination of turbidity (ISO 7027:1999). Norsk Standard. NS-EN ISO 11732:2005. Water quality - Determination of ammonium nitrogen - Method by flow analysis (CFA and FIA) and spectrometric detection (ISO 11732:2005). Norsk Standard. NS-EN ISO Water quality - Determination of nitrogen - Part 1: Method using oxidative digestion with peroxodisulfate (ISO :1997). Norsk Standard. NS-EN ISO Water quality - Determination of nitrite nitrogen and nitrate nitrogen and the sum of both by flow analysis (CFA and FIA) and spectrometric detection (ISO 13395:1996). Norsk Standard. NS-EN ISO 16665:2013. Vannundersøkelse. Retningslinsjer for kvantiativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2014). NS-EN ISO/IEC Generelle krav til prøvings- og kalibreringslaboratoriers kompetanse. Norsk Standard. Sournia, A. (ed.) (1978) Phytoplankton Manual. Monographs on Oceanographic Methodology 6. UNESCO, Paris Strickland DH & Parsons TR A Practical Handbook of Seawater Analysis. FISHERIES RESEARCH BOARD OF CANADA. Ottawa Veileder 02:2013 (revidert 2015). Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem forkystvann, grunnvann, innsjøer og elver. 43

48 Vedlegg A - Hydrografi/kjemi/plankton Oversikt over parameterdyp i prøvetagningsprogram for hydrografi/kjemi og plankton. Stasjoner, parametere og prøvetakingsdyp Stasjon Salt. T Tot- Tot- NO2 NH4 SiO3 PO 4 O2 TSM PartC Chl Pl. Sikt dyp P N NO3 PartN PartP a pl VT#4 (V1) Håøyfjorden 0 x x x x x x x x x x x x 2 x x x x x x x x x x x x 5 x x x x x x x x x x x x x 10 x x x x x x x x x x x x 20 x x x x x x x x x x x x 30 x x x x x x x x x x x x 50 x x x x x x x x x 75 x x x x x x x x 100 x x x x x x x x x x 125 x x x x x x x x 150 x x x x x x x x 195 x x x x x x x x x x VT#5 (V2) Breviksfjorden 0 x x x x x x x x x x x x 5 x x x x x x x x x x x x 10 x x x x x x x x x x x x 20 x x x x x x x x x x x x 30 x x x x x x x x x x x x 50 x x x x x x x x x x 75 x x x x x x x x x 100 x x x x x x x x x x x VT49 (V3) Nordfjorden 0 x x x x x x x x x x x x 5 x x x x x x x x x x x x x 10 x x x x x x x x x x x x 20 x x x x x x x x x x x x 30 x x x x x x x x x x x x 50 x x x x x x x x x 75 x x x x x x x x 100 x x x x x x x x x x x 125 x x x x x x x x 150 x x x x x x x x 175 x x x x x x x x x x x VT50 (V4) Topdalsfjorden 0 x x x x x x x x x x x x 5 x x x x x x x x x x x x x 10 x x x x x x x x x x x x 20 x x x x x x x x x x x x 30 x x x x x x x x x x x x 50 x x x x x x x x x 65 x x x x x x x x VT5 (A2) Arendal 0 x x x x x x x x x x x 5 x x x x x x x x x x x x 10 x x x x x x x x x x x 20 x x x x x x x x x x x 30 x x x x x x x x x x x 50 x x x x x x x x x 75 x x x x x x x x x 44

49 Utvikling over tid Klassifisering Sommerverdier (jun-aug) Stasjon Vannforekomst År Siktdyp (m) VT#4 Håøyfjorden Håøyafjorden , , ,7 VT#5 Breviksfjorden Langesundsfjorden , , , , ,7 VT#6 Jomfruland Skrurenna , , ,3 VT49 Nordfjorden Østerfjorden , , ,7 VT5 Arendal Arendal-Tromøy , , , , ,8 VT50 Topdalsfjorden Topdalsfjorden-indre , , ,3 Klassifisering høstverdier (sept - nov) Stasjon Vannforekomst År O 2 (ml/l) 0 2 metning VT#4 Håøyfjorden Håøyfjorden , ,2 3, , , ,2 3 VT#5 Breviksfjorden Langesundsfjorden , , , ,2 63 VT49 Nordfjorden Østerfjorden , ,06 0, , ,1 1,7 VT5 Arendal Arendal-Tromøy , , , ,9 80 VT50 Topdalsfjorden Topdalsfjorden-indre , , , , ,

50 Klassifisering Sommerverdier (jun-aug) Stasjon Vannforekomst År Fosfat Tot P Nitrat NH 4 Tot N VT#3 Missingen Ytre Oslofjord ,8 13,2 9, , ,5 11,4 17, ,5 9,2 3, , ,2 208 VT3 Torbjørnskj. Færder-Torbjørnskjær ,7 9, ,2 13 8,8 192 VT#4 Håøyfjorden Håøyafjorden ,4 10,9 19, ,6 9, , ,8 12, , ,7 12,3 20, ,2 11, VT#5 Breviksfj. Langesundsfjorden ,9 9, , ,9 12, , ,4 11, , , VT#6 Jomfruland Skrurenna ,9 3,8 7, ,9 10,9 2,8 11, , ,5 188 VT49 Nordfjorden Østerfjorden ,6 12,3 7,1 12, ,1 11,6 3,9 7, ,3 12,9 6,9 15, ,5 12,5 3,5 11, ,6 7,5 223 VT5 Arendal Arendal-Tromøy ,4 11,8 3,7 8, ,5 11,4 2 7, ,8 12,6 2,2 9, ,3 11,4 2, ,4 12,7 3, VT49 Topdalsfj. Topdalsfjorden-indre ,1 10,5 21,9 19, ,3 12,6 12,5 18, ,5 12,8 18,1 26, ,3 10, , ,7 11,

51 Klassifisering vinterverdier (des-feb) Stasjon Vannforekomst År Fosfat Tot P Nitrat NH 4 Tot N VT#3 Missingen Ytre Oslofjord VT3 Torbjørnskj. Færder-Torbjørnskjær VT#4 Håøyfjorden Håøyafjorden ,3 18,4 79,5 19, , ,8 22, ,8 18, , VT#5 Breviksfj. Langesundsfjorden , , , ,2 17, ,8 20, VT#6 Jomfruland Skrurenna , , , , ,4 263 VT49 Nordfjorden Østerfjorden , , , , ,3 18, , , VT5 Arendal Arendal-Tromøy , , ,6 22, , ,2 96 9, ,9 20, , , VT49 Topdalsfj. Topdalsfjorden-indre , ,4 19, , ,8 23, , ,6 18, ,

52 Vedlegg B - Makroalger Makroalge- og makrofaunafigurer som ikke er vist i hovedteksten. Antall arter av alger og dyr og antall arter innen gruppene rød-, brun- og grønnalger og innen gruppene vannfiltrerende dyr (blå), rovdyr (gule) og plantespisende dyr (grå). Punktene er registreringene fra 2014, linje og farget område er gjennomsnittet for perioden ±standardavvik. Relativ forekomst: Summen av forekomst per stasjon per år/

53 Vedlegg C - Bløtbunn Kornstørrelsesanalyse Analysert av underleverandøren Akvaplan-niva AS (akkreditert). (Også resultat for stasjon C38 og BR23 inngår, men disse stasjonene er ikke en del av dette prosjektet.) Grabbvise faunadata Indekser, antall arter og antall individ pr. grabb. STAS STA1 Grabb S IND NQI1 H ES100 NSI2012 ISI2012 DI A05 BT40 G ,707 4,152 9,213 24,716 0,619 A05 BT40 G ,780 4,865 39,671 9,295 24,620 0,001 A05 BT40 G ,780 4,605 9,324 25,077 0,101 A05 BT40 G ,736 4,365 10,136 25,727 0,230 A36 BT41 G ,607 3,269 17,151 8,237 21,542 0,716 A36 BT41 G ,614 3,268 17,741 7,957 20,912 0,262 A36 BT41 G ,576 2,980 14,273 8,600 21,080 0,742 A36 BT41 G ,595 3,305 17,148 8,836 21,753 0,784 B05 BR1 G ,761 4,238 27,591 7,812 23,056 0,411 B05 BR1 G ,751 4,288 27,556 7,899 23,293 0,373 B05 BR1 G ,777 4,011 25,588 8,011 23,563 0,455 B05 BR1 G ,765 4,181 26,391 7,784 23,112 0,336 BB3 BT1 G ,637 3,949 21,622 6,880 19,291 0,427 BB3 BT1 G ,525 2,704 12,216 6,268 16,934 0,495 BB3 BT1 G ,610 3,505 17,994 7,342 19,215 0,634 BB3 BT1 G ,610 3,623 18,457 6,803 18,978 0,506 BB9 BT2 G ,633 3,536 21,868 8,401 21,250 0,771 BB9 BT2 G ,677 4,008 23,757 9,160 21,984 0,759 BB9 BT2 G ,688 4,039 25,646 8,603 21,135 0,523 BB9 BT2 G ,588 3,207 16,042 8,881 20,384 0,804 B35 BT44 G ,676 3,521 21,355 9,687 22,145 0,308 B35 BT44 G ,714 3,966 25,784 9,194 22,102 0,420 B35 BT44 G ,720 4,056 26,267 9,003 22,103 0,561 B35 BT44 G ,710 3,947 24,802 10,102 22,388 0,561 49