Hvordan står det til med økologien langs kysten vår i dag?

Transkript

1 Hvordan står det til med økologien langs kysten vår i dag? - Et øyeblikksbilde fra ØKOKYST 2017 Camilla With Fagerli, Hilde Trannum, Trine Dale, Wenche Eikrem (NIVA) KILDER: Fagerli m. fl ØKOKYST delprogram Skagerrak. Årsrapport M 1007 Naustvoll m. fl ØKOKYST delprogram Klima. Årsrapport M 1015 Helland m. fl ØKOKYST delprogram Nordsjøen Sør. Årsrapport M 1008 Dale m. fl. ØKOKYST delprogram Nordsjøen Sør. Årsrapport M 1009 Trannum m. fl. ØKOKYST delprogram Norskehavet Sør I. Årsrapport M 1010 Foto: NIVA Fagerli m. fl. ØKOKYST delprogram Norskehavet Sør II. Årsrapport M 1011 Velvin m. fl ØKOKYST delprogram Norskehavet Nord I. Årsrapport M 1012 Velvin m. fl ØKOKYST delprogram Norskehavet Nord II. Årsrapport M 1013 Mannvik m. fl ØKOKYST delprogram Barentshavet. Årsrapport M 1014

2 ØKOKYST - Økosystemovervåking i kystvann Del av nasjonal basisovervåking Overvåke og kartlegge miljøtilstanden langs Norskekysten Fange opp uønskede påvirkninger på et tidlig stadium Effekter av næringssalter, organisk materiale og klimaendringer Vannforskriften og klassisfiseringsveilederen som premissleverandør 2

3 B Programmets omfang M N H S G 9 delprogram inndelt etter økoregioner undersøkt i 2017 ØKOKYST utvidet med større stasjonsnett i nord Alle økoregioner og store deler av Norges kystlinje representert Stasjoner er lokalisert i områder med ulik type påvirkning - «trend» stasjoner Stasjoner i mindre påvirkede områder - «referanse» stasjoner I 2018 ble programmet utvidet med to delprogram: DP Norskehavet Nord III og DP Svalbard (stasjoner ikke vist i kart) 3

4 Økologisk tilstandsklassifisering BKE Planteplankton Støtteparametere - Næringsalter - Lys og siktdyp - Temperatur - O 2 - TOC BKE Makroalger BKE Bløtbunn Foto: NIVA 4

5 Tilleggsvurderinger Partikulære forhold (POC/N/P og TSM) og lysmålinger (DP Skagerrak og DP Klima) Artsammensetning og dekningsgrad av hardbunnsorganismer fra 0-30 m dyp, vurdering av sedimentdekke eksisterer lange tidsserier fra flere stasjoner (DP Skagerrak og DP Klima) Tilstanden til sukkertare (DP Klima) Dyreplankton (DP Klima) BKE Ålegras (DP Klima) Droppkamera utvikling av komboindeks ( DP Skagerrak og DP Klima) Rapporterer funn av fremmede arter (alle DP) 5

6 Indekser i klassifiseringssystemet Økologisk tilstand fastsettes både på enkeltstasjoner og samlet for vannforekomster. Indeksene som ligger til grunn: Planteplankton: Parameteren klorofyll a konsentrasjon benyttes for tilstandsklassisfisering. Klorofyll a er et indirekte mål for algebiomasse Gjennomgår årlige sykluser, mengde varierer med næringsforhold og lysintensitet Gjelder for de fleste vanntyper og alle økoregioner Parameter med høy variasjon -> 3 års sammenhengende data skal benyttes for klassifisering 6

7 Indekser i klassifiseringssystemet Fastsittende alger (makroalger): Algenes nedre voksegrense (MSMDI), gjelder for tre vanntyper i Skagerrak Baserer seg på nedre voksegrenser for 9 utvalgte algearter Artssammensetning i fjæresonen (RSL/RSLA) Forholdet mellom opportunistiske og sårbare arter gyldig f.o.m. Nordsjøen Sør t.o.m. Norskehavet Sør Bløtbunnsfauna: Fem indekser beregnes og inngår i tilstandsklassifiseringen Artsmangfold v. indeksene H (Shannon-Wiener) og ES 100 (Hurlberts diversitetsindeks) Ømfintlighet v. indeksene ISI 2012 (Indicator Species Index) og NSI (Norwegian Sensitivity index) Norwegian Quality Index (NQI1), som kombinerer både artsmangfold og artenes grad av ømfintlighet 7

8 Undersøkelsesfrekvens I alle delprogram inngår undersøkelse av hardbunn, bløtbunn og vannmasser Prøvetaking av bentos rullerer, oftest med prøvetaking hvert 3. år. Månedlig frekvens for prøvetaking i vannmasser Unntak ved oppstart i 2017, hvor bentosundersøkelser ble gjennomført på nesten alle delprogram 8

9 Økologisk tilstand

10 Tilstandsklassifisering av vannmasser Økoregion Skagerrak DP Klima og DP Skagerrak Planteplankton (Chl a) tilsier «svært god» tilstand ved VT5 Arendal og «god» tilstand på resterende stasjoner Støtteparameteren «oksygen» trekker ned tilstanden for stasjon VT67 og VT66 (Håøyafjorden, Grenland) og for VT49 (Nordfjord, Risør) Oksygenfattige basseng med periodevise dypvannsfornyelser er er ekstra sårbare for tilførsler Forhold forverres med vedvarende stagnasjon I 2017 var det lang tid siden forrige dypvannsfornyelse God tilstand for stasjoner i åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon 10

11 Tilstandsklassifisering av makroalger Økoregion Skagerrak DP Skagerrak: Hardbunn: Tidsserie viser tilstandsreduksjon for BKE makroalger fra BT71 Tilstandsreduksjonen skyldes primært redusert forekomst av flerårige arter Generell trend: Høy dekningsgrad av sediment på bunnsubstrat Delvis nedbrutt algemateriale på bunnen indikerer høy produksjon av hurtigvoksende alger som fortrenger flerårige arter Høyere forekomst av hurtigvoksende trådformede alger. Et økende fenomen langs norskekysten (og andre steder i verden) Har særlig negative effekter for sukkertareskog DP Klima: Hardbunn: HR105 HR152 HT4 BT80 HT3 BT137 HT5 BR1 HR104 BT44 HR105 11

12 Tilstandsklassifisering av bløtbunn Økoregion Skagerrak BT71 Ved bløtbunnstasjon BT137 ved Torbjørnskjær det funnet lavt artsantall og høyt individtall av tolerante arter og tilstanden ble «moderat» (øvre sjikt) i 2017 HR152 HT4 BT80 HT3 BT137 HT5 Resterende bløtbunnstasjoner oppnår «god» tilstand HR105 BR1 HR104 BT44 HR105 12

13 Tilstandsklassifisering DP Nordsjøen Sør «God» tilstand ved alle bentos stasjoner Lite mellomårlig variasjon i perioden ved hardbunnstasjoner Delparameteren «forekomst av grønnalger» gjennomgående «moderat» og trekker ned tilstanden ved alle stasjoner Generelt lavt artsantall på bløtbunn og høyt innhold av TOC i sedimenter; indikerer høy organisk belastning VANNMASSER: «Svært god» tilstand for klorofyll a ved stasjon VT8 i Hidlefjorden Oksygennivå i bunnvannet ved stasjon VT8 i Hidlefjorden er lavt og tilsier «moderat» tilstand og blir utslagsgivende for klassifiseringen av stasjonen Ikke tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering av planteplankton ved VR48 men basert på 2017 målinger av Chl a er tilstanden «moderat» Støtteparametere oppnår «svært god» tilstand på VR48 Jøsenfjorden VR48 Hjelmeland VT8 Hidlefjorden Idsefjorden 13

14 VANNMASSER Tilstandsklassifisering DP Nordsjøen Nord Kun to stasjoner har tilstrekkelig data for tilstandsklassifisering for planteplankton. Disse ligger i Korsfjorden (VT 69) og Bjørnafjorden (VT 70). Begge oppnår «svært god» tilstand for planteplankton For øvrige stasjoner ble det gjort en foreløpig vurdering: Stasjonen Nærnes (VT79) innerst i Sognefjorden fikk «god tilstand» Øvrige stasjoner fikk «svært god» tilstand Når støtteparametere tas med ble det en tilstandsreduksjon til «god» på de fleste stasjoner. Ammoniuminnhold (VT 79) og/eller oksygen var utslagsgivede for tilstandsreduksjon BLØTBUNN «Svært god» tilstand ved alle stasjoner bortsett fra BT133 («god») HT168 VT16 Sognefjorden HT186 VT79 HT187 HARDBUNN Hardbunnstasjonene i Hardangerfjorden og Bjørnafjorden har friske fjæresonesamfunn og oppnår «god» tilstand I Sognefjorden var bildet mer variabelt: Ved stasjon HT168 Kjekeneset ble det funnet høy forekomst av opportunistiske alger som resulterte i «moderat» tilstand i fjæresonen Innerst i Aurlandsfjorden (HT 186, 187) var algesamfunnene fattige med forhøyet forekomst av opportunistiske alger. Samlet tilstand var «moderat» ved begge stasjoner Hardangerfjorden Korsfjorden Fusafjorden BT133 VT69 VT75 Bjørnafjorden VT70 VT74 VT53 14

15 Tilstandsklassifisering Økoregion Norskehavet Sør (I) HARDBUNN: Hardbunnstasjonene i Ulsteinvikområdet (HR46,HR49) er artsrike og viste «god» økologisk tilstand i I ytre del av Geirangerfjorden (HR155) er det høy forekomst av arter i fjæresonen og «svært god» tilstand Lengre inn i Geirangerfjorden (HR154) er artsamfunnet fattig, er tydelig ferskvannspåvirket men oppnår «god» tilstand i fjæresonen BLØTBUNN: Bløtbunnstasjonene ved Ulsteinvik (BR70, BR12) oppnår «svært god» tilstand, men TOC og artssammensetningen tyder på god næringstilgang «berikingseffekt» Bløtbunnstasjon BR113 i dypeste punkt i Geirangerfjorden oppnår «god» tilstand, og indikerer at det ikke er vesentlig grad av oksygensvinn i bunnvannet Ulsteinvik HR46 BR12/VT71 BR70 VT72 HR49 Geirangerfjorden VR51/BR113 HR154 HR155 15

16 Tilstandsklassifisering Økoregion Norskehavet Sør (I) VANNMASSER: Vannkvaliteten i de to hovedområdene var generelt god med «svært god» tilstand for planteplankton ved to stasjoner (VT71, VR51) Periodevis høye ammoniumnivåer resulterer i «moderat» tilstand for støtteparametere ved stasjonene (VR51, VT71) Forhøyede nivåer av ammonium tyder på næringssalttilførsler - fra land, akvakultur eller regenerering av organisk materiale Ulsteinvik HR46 BR12/VT71 BR70 VT72 HR49 Geirangerfjorden VR51/BR113 HR154 HR155 16

17 Tilstandsklassifisering Økoregion Norskehavet Sør (II) HARDBUNN: To hardbunnstasjoner viste «svært god» tilstand, resterende oppnår «god» tilstand Flere av hardbunnstasjoner i Trondheimsfjorden/Fosen området har lav artsdiversitet men verken % andel opportunister eller grønnalger tyder på høy næringstilgang BLØTBUNN: Bløtbunnsfauna viste «svært god» tilstand på seks av de sju undersøkte stasjonene med høyt biologisk mangfold og ingen tegn til organisk belastning VANNMASSER: VT42 i Korsfjorden viser «moderat» tilstand basert på høye forekomster av planteplankton. I vinterperioden var det høye nivåer av fosfor som kan knyttes til tilførsler fra elvene Gaula og Orkla. Planktonoppblomstringer var særlig store i etterkant av vårflom i 2017 Resterende pelagiske stasjoner viser «god» og «svært god» tilstand Fosen Vega Namsfjorden Trondheimsfjorden 17

18 Tilstandsklassifisering Økoregion Norskehavet Nord (I og II) Malangen Tilstanden på bentos varierer mellom «svært god» og «god» tilstand uten tegn til belastningseffekter i organismesamfunn i hardbunn eller bløtbunnsamfunn Det foreligger ikke klassegrenser for RSL/RLA - klassifisering må betraktes som indikerende Foreløpige konklusjonen er at tilstanden på de pelagiske stasjonene i Saltdalsfjorden og Skjærstadfjorden er "Moderat" for klorofyll a Foreløpig klassifisering av øvrige pelagiske stasjoner vannmassestasjonene i Ofoten og Malangen tilsvarer «god» og «svært god» tilstand Skrova Ofoten Saltdalsfjorden Skjærstadfjorden 18

19 Planteplankton samfunn - Generelle trekk De nordlige regionene har lavere biomasse enn de i sør og vest (begrenset vekstsesong? Mindre eutroft?) Eksponerte områder har mindre biomasse enn mer beskyttede. Våroppblomstringen (dominert av kiselalger) starter tidligere i sør Foto: NIVA Tripos muellerii Foto: NIVA Navicula vanhoeffenii 19

20 Komboindeksen (makroalger) Undersøkelser av makroalgesamfunn basert kun på observasjoner i fjæresonen gir et begrenset bilde Arter tilpasset fjæresonen er generelt robuste Respons på miljøforandring kan skje raskere hos sårbare arter og i sjøsonen Opportunistiske trådalger utkonkurrerer flerårige makroalger (global trend) Komboindeksen ble testet ut i ØKOKYST 2017 Supplerende registreringer med droppkamera i sjøsonen Økt kunnskapsgrunnlag for videreutvikling av klassegrenser Temperatur Partikler Næringssalter I komboindeksen skal fjæreindeksen (RSLA/RSL) beregnes, samt tre uavhengige parametre for sjøsonen: 1. nedre voksedyp for stortare (Laminaria hyperborea) 2. nedre voksedyp for opprette rødalger 3. Dybdeutstrekning av eventuelle masseforekomster av trådformete alger. Foto: NIVA Foto: NIVA Camilla With Fagerli

21 Foreløpige erfaringer og observasjoner Gir et mer fullstendig bilde av undersøkelsesområdet og avdekker forhold som ikke gir utslag i fjæresonen Nedre voksegrense for tare er observerbar Begroing på tareblader (påvekst av hydroider, mosdyr, trådalger) er observerbar Nedslamming av substrat og fastsittende organismer Masseforekomster av kråkeboller Kråkeboller opptrer flekkvis, vanskelig å vurdere beiteeffekt ved lave tettheter Stor regional og lokal variasjon i lokalitetenes egnethet for droppkameraundersøkelser (bløtt substrat og helning) Nedre voksegrense for rødalger er vanskelig å fastslå sikkert fra mørk film (rødalger vs hydroider, fastsittende vs løstliggende alger) 21

22 Ålegress klassifiserte resultater 2017 er første år hvor det beregnes EQR for ålegress og kun for DP Klima Indeksen baserer seg på 3 parametere: 1. Nedre voksegrense 2. Tetthet 3. Mengde begroingsalger Tilstanden på stasjon ZT4 Ørekorken (Hvaler nasjonalpark) ble klassifisert som dårlig. Kun observert spredte planter av ålegress på lokaliteten i 2017 ZT4 Ørekroken ligger på åpen eksponert kyst (vanntype S1) og trolig skyldes endringer naturlig variasjon, ikke eutrofipåvirkning I Hovekilen (ZT30) var tilstanden «god» på grensen til «svært god» Resultatene viser fra «svært god» tilstand på resterende stasjoner ZT30 ZT4 Foto: NIVA 22

23 Fremmede arter Flere fremmede arter ble observert på ØKOKYST Fremmede arter kan påvirke og endre økosystemer. Stillehavsøstersen Crassostrea gigas Høy økologisk risiko og effekt Stort invasjonspotensial Stor spredning de siste årene, særlig utbredt fra Østfold til Rogaland Makroalgene Japansk drivtang, Japansk sjølyng, Pollpryd og Strømgarn er observert i Skagerrak regionen Økt innslag av varmekjære arter i planteplankton (Dinophysis tripos, Chattonella marina) Mikroalgen Chattonella marina, en dørstokkart i Norske farvann som kan medføre fiskedød, er funnet i prøver ved Runde 2017, men med lav celletetthet Transektundersøkelser i Skagerrak gir et godt utgangspunkt for tidlig identifisering av fremmede hardbunnsorganismer I øvrige økoregioner er observasjon av potensielle fremmede arter begrenset til fjæresonen for hardbunnsarter Foto: NIVA Foto: NIVA 23

24 Oppsummering Majoriteten av stasjonene i ØKOKYST programmene tilfredsstiller kravene til miljømålet om minst «god» økologisk tilstand Økologisk tilstand er bedre i nord enn i sør Tilstanden er bedre i åpne, eksponerte områder, enn i beskyttede områder Selv om «God» tilstand tilfredsstiller miljømålet indikerer det også at det er noen grad av påvirkning i hele undersøkelsesområdet 24

25 Takk for oppmerksomheten! 25 Foto: NIVA