M ØKOKYST delprogram Barentshavet Årsrapport 2017

Transkript

1 M ØKOKYST delprogram Barentshavet Årsrapport 2017 UTARBEIDET AV: Akvaplan-niva

2 ØKOKYST delprogram Barentshavet Årsrapport 2017 M-1014 KOLOFON Utførende institusjon (institusjonen er ansvarlig for rapportens innhold): Akvaplan-niva AS Oppdragstakers prosjektansvarlig Hans-Petter Mannvik Kontaktperson i Miljødirektoratet Pål Inge Synsfjell M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer Utgiver Miljødirektoratet Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Forfatter(e) Hans-Petter Mannvik, Guttorm Christensen, Roger Velvin, Wenche Eikrem og Anette Engesmo Tittel norsk og engelsk ØKOKYST Delprogram Barentshavet, Årsrapport 2017 ØKOKYST Sub program Barents Sea, Annual report 2017 Sammendrag summary ØJOKYST Delprogram Barentshavet for 2017 omfatter stasjoner i Tanafjorden og Varangerfjorden. Det ble samlet inn prøver fra fire bløtbunnstasjoner, tre hydrografistasjoner og tre Ferryboxstasjoner. Den samlede tilstanden i vannforekomstene ble satt til "Moderat" som følge av at en eller flere av støtteparameterne kom i denne tilstandsklassen. Enkelte av stasjonene inngikk i delprogram Finnmark i perioden , men det foreligger ikke tilstrekkelig dataserier for å utføre en tilstandsklassifisering i hht. Veileder 02:2013 rev ØKOKYST Sub program Barents Sea in 2017 includes stations in Tanafjorden and Varangerfjorden. Samples from four soft bottom stations, three hydrografic stations and thre Ferrybox stations were collected. The overall condition was classified as "Moderate" mainly due to the supporting parameters given this condition. Some of the stations were included in the subprogram Finnmark in the period However, there are not enough data series to carry out a classification of the condition according to the Guideline 02:2013 rev emneord 4 subject words Vannforskriften, miljøtilstand, næringssalter, Water Framework Directive, environmental biologisk mangfold status, nutrients, bio diversity Forsidefoto Guttorm Christensen, Akvaplan-niva

3 Forord ØKOKYST Delprogram Barentshavet er en del av det nasjonale overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" som gjennomføres i regi av Miljødirektoratet. Programmet har som mål å overvåke økosystemer i kyst og fjordområder, og skal avdekke hvordan disse påvirkes av tilførsler av næringssalter og organisk materiale, samt langsiktige klimaendringer. Vannforskriften med tilhørende veileder for klassifisering av miljøtilstand i vann er premissleverandør for dette overvåkingsprogrammet. ØKOKYST dekker inn deler av den nasjonale basisovervåkingen i henhold til Vannforskriften og danner grunnlaget for utvikling av klassifiseringssystemet under Vannforskriften. Deler av ØKOKYST er en videreføring av de tidligere overvåkingsprogrammene: Kystovervåkingsprogrammet (KYO) ( ) og Overvåking av sukkertare langs norskekysten (KYS) ( ). ØKOKYST er utvidet etter den første programperioden ( ) og har nå i ny programperiode ( ) et større geografisk omfang og noen flere parametere med i programmet. Programmet ØKOKYST omfatter undersøkelser av biologiske forhold (hardbunn, bløtbunn og pelagisk planteplankton) og støtteparametere (næringssalter, oksygen, siktedyp, TOC og kornfordeling). Støtteparameterne overvåkes ved et nettverk av stasjoner som er knyttet til den biologiske overvåkningen. Overvåkningen er rullerende, det vil si at noen av de biologiske undersøkelsene gjennomføres hvert 3. år. Delprogram Barentshavet, som består av områdene Tanafjorden og Varangerfjorden i Finnmark, startet opp i 2017 og avsluttes i I 2017 ble det det gjennomført prøvetakingsprogram som omfattet hydrografi, pelagisk planteplankton og biologiske undersøkelser av bløtbunn, inkludert alle støtteparametere knyttet til hver type overvåking. Prosjektet for delprogram Barentshavet ledes av Akvaplan-niva med NIVA som underleverandør. Feltinnsamlingene, analysene og rapporteringen er utført av personell ved begge institusjonene. SNO (Statens Naturoppsyn) har bistått med båt og personell i feltarbeidet i Varangerfjorden og Bente Aust har stått for hydrografiprøvetaking i Tanafjorden. Tromsø, i

4 ii

5 Innhold 1. Om Økokyst Sammendrag... 3 Summary Områdebeskrivelse Metodikk Biologiske kvalitetselementer (BKE) Makroalger Bløtbunnfauna Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Geometriske klasser og artssammensetning TOC Konklusjon bløtbunn Utvikling over tid Planteplankton Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Utvikling over tid Støtteparametere Næringssalter Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Siktedyp Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Oksygen Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Årstidsvariasjoner Hydrografi/-kjemi Total suspendert materiale (TSM) Utvikling over tid Fremmede arter Konklusjon og samlet vurdering Referanser Vedlegg iii

6 10.1 Makroalger Bløtbunnsfauna Støtteparametere Hydrografi/kjemi/plankton iv

7 1. Om Økokyst Overvåkningsprogrammet "Økosystemovervåking i kystvann (ØKOKYST)" har som mål å overvåke økosystemer i kyst og fjordområder, og skal avdekke hvordan disse påvirkes av tilførsler av næringssalter og organisk materiale, og langsiktige klimaendringer. Vannforskriften med tilhørende veileder for klassifisering av miljøtilstand i vann er premissleverandør for dette overvåkingsprogrammet. ØKOKYST består av ni delprogrammer (DP) som alle er inndelt etter økoregioner, mens et nytt DP "Norskehavet Nord (III)" blir det tiende delprogrammet med oppstart i Overvåking har i de fleste av de ni DP'ene pågått siden 2013, og i enkelte DP'er har det pågått overvåking helt siden 1990 (mer informasjon om ØKOKYST finnes her). I alle delprogrammer inngår undersøkelser på hardbunn, bløtbunn og i vannmassene. I noen av delprogrammene gjøres det i tillegg undersøkelser av ålegress og plante- og dyreplankton (artssammensetning). Undersøkelsene på hardbunn og bløtbunn rullerer oftest med prøvetaking hvert tredje år. Hydrografistasjonene har vanligvis årlige gjentak. Alle delprogrammene er oppgitt i Tabell 1. 1

8 Tabell 1. ØKOKYST. Kvalitetselementer i grunnprogrammene og gjentaksfrekvens. X= undersøkelsen skal utføres. Blank = år uten undersøkelse. Delprogram Type undersøkelse Skagerrak Hydrografi/kjemi X X X X Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) Makroalger (MSMDI) X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X Klima Hydrografi/kjemi X X X X Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / X X / X X / X X / X Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) Makroalger (MSMDI) X X X Ålegress X (X) (X) (X) Makroevertebrater (bløtbunn) X X X Nordsjøen Sør Hydrografi/kjemi X X X X Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X Nordsjøen Nord Hydrografi/kjemi X X X X Norskehavet Sør (I) Norskehavet Sør (II) Norskehavet Nord (I) Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X X Hydrografi/kjemi X X X X Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X X Hydrografi/kjemi X X X X Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X Hydrografi/kjemi X X X X Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X Norskehavet Hydrografi/kjemi X X X X Nord (II) Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X Norskehavet Hydrografi/kjemi X X X Nord (III) Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X Barentshavet Hydrografi/kjemi X X X X Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) Makroevertebrater (bløtbunn) X X X 2

9 2. Sammendrag ØKOKYST delprogram Barentshavet i 2017 omfattet målinger i til sammen 13 ulike vannforekomster og fire ulike vanntyper (B1, B2, B3 og B4) som var lokalisert enten i Tanafjorden eller Varangerfjorden. I tillegg inngår også tre Ferrybox-stasjoner. En oversikt over stasjonene med koordinater, dyp og type undersøkelse er gitt. I 2017 ble det samlet inn data fra tre hydrografistasjoner (klorofyll a og støtteparametere), fire bløtbunnstasjoner samt tre Ferrybox-stasjoner (Tabell 2 og Figur 1). Den samlede tilstanden for de ulike vannforekomstene er i hovedsak satt til "Moderat" og dette som følge av at en eller flere av støtteparameterne samt klorofyll a kommer i denne tilstandsklassen. Det er begrenset med data og det er kun en hydrografistasjon (VR24 Tanafjorden) hvor det foreligger tilstrekkelig lang tidsserie ( ) for å kunne utføre en tilstandsklassifisering i henhold til Veileder 02:2013- rev En sammenligning av dataen for klorofyll a og støtteparameterne fra 2017 med de samlede dataene fra tidsperioden for VR 24 Tanafjorden viser i all hovedsak en god sammenheng. Det er ikke utviklet klassegrenser for klorofyll a for vanntype B2 og derfor karakteriseres tilstandsklassifiseringen som usikker. De samlede vurderingene for støtteparameterne gir tilstandsklasse "Moderat" og det er i hovedsak forhøyde nivåer av tot P og fosfat både under sommerperioden og vinterperioden som er årsaken til dette. Siktedyp og oksygen i bunnvannet ligger i tilstandsklasse "Svært god" på alle stasjoner. Samlet tilstandsklasse for bløtbunnfauna viser at tre stasjoner (BR41 Langfjorden, BR43 Tana ytre og BR100 Varangerfjorden) er i "Svært god" eller "God" tilstand, mens BR112 Kjøfjorden er satt til tilstandsklasse "Moderat". Det ble gjennomført tilvarende analyser av bløtbunnfauna i 2016 og resultatene viser samme tilstandsklasse for BR100 Varangerfjorden. BR112 Kjøfjorden fikk "Moderat" i 2017 og "God" i Det siste antas å være et resultat av høyere individtetthet, og dermed dominans, av den tolerante børstemarken Galathowenia oculata på stasjonen fra 2016 til Våroppblomstringen av planteplankton skjedde i april på alle stasjoner og var dominert av kiselalger. ØKOKYST delprogram Barentshavet har i liten grad opparbeidet lange nok tidsserier for å kunne gjennomføre en tilfredsstillende klassifisering i henhold til Veileder 02: rev En helhetlig vurdering av områdene i Tanafjorden og Varangerfjorden viser at den økologiske tilstanden for planteplankton ligger i tilstandsklasse "God" (to stasjoner) eller "Moderat" (fire stasjoner). Videre varierer bløtbunnfaunaen (fire stasjoner) fra "Svært god" til "Moderat". Støtteparameterne ble målt på tre stasjoner og kommer i tilstandsklasse "Moderat". 3

10 Summary ØKOKYST (the Ecosystem monitoring of Coastal Water) sub-program The Barents Sea for 2017 includes measurements in a total of 13 different water bodies and four different water types (B1, B2, B3 and B4). They were located either in the Tanafjord or in Varangerfjord. In addition to these stations, there are also three Ferrybox stations. An overview of the stations with coordinates, depth and type of survey are given. In 2017 data was collected from three hydrographic stations (chlorophyll a and supporting parameters), four soft bottom fauna stations and the three Ferrybox stations (Tabell 2 and Figur 1). The overall state of the various water bodies is essentially "Moderate" due to one or more of the supporting parameters, as well as chlorophyll, a falling into this category. Data are limited and there is only one hydrographic station (VR24 Tanafjorden) with a sufficiently long time series ( ) to perform the classification according to the Guidelines 02: 2013 Rev A comparison of the data for chlorophyll a and the supporting parameters from 2017 with the total dataset ( ) for station VR 24 Tanafjord could not be made. No class limits have been developed for chlorophyll a for water type B2 and therefore there is uncertainty with the classification. Overall the supporting parameters can be characterised as "Moderate" and due to the elevated levels of total P and phosphate both during the summer and winter periods. Visibility (Secchi depth) and oxygen in the deep water layers are characterised as "Very good" at all stations. The overall status for soft bottom fauna shows that three stations (BR41 Langfjorden, BR43 Tana outer and BR100 Varangerfjorden) are "Very Good" or "Good", whilst the station BR112 Kjøfjord is "Moderate". Analysis of soft bottom fauna were conducted in 2016 and the results show the same status for BR100 Varangerfjord. In 2016, BR112 Kjøfjorden is classified as "Good". A phytoplankton bloom occurred in April at all the stations and siliciferous algae dominated. ØKOKYST sub-program The Barents Sea has limited time series available in order to carry out a satisfactory classification according to Veileder 02: rev In summary, the results from the stations in Tanafjorden and Varangerfjorden indicate "Good" (two stations) or" Moderate "(four stations) ecological status for the phytoplankton samples. In addition, the soft bottom fauna (four stations) varies from "Very Good" to "Moderate" status. Supporting parameters were measured at three stations, and all are considered as having "Moderate" status. 4

11 Tabell 2. Tilstandsvurdering av vannforekomster i delprogram Barentshavet. Farge indikerer tilstandsklasse basert på neqr-verdi pr stasjon og kvalitetselement. Samlet vurdering er basert på dårligste kvalitetselement. Stasjonsnummer er gitt i tabellen. Skraverte felt betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering eller at grenseverdier mangler for området og /eller vanntypen. Makroalger ble ikke samlet inn i Vannforekomst Vanntype Samlet tilstand Stasjoner og tilstandsklassifisering per kvalitetselement Tilstands-klasser Ferryboks Bløtbunnsfauna Planteplankton Støtteparametere I. Svært god neqr(stasjon) Chl a Chl a II. God Hopsfjorden B3 III. Moderat Langfjorden B3 III BR41 VR7 VR7 IV. Dårlig Tanafjorden ytre B2 III VR24 VR25 VR24 V. Svært dårlig Varangerfjorden - indre Finnmark Karlebotn/Stourravuonna B2 B3 BR100 Neidenfjorden Holmengråfjorden Jarfjorden Varangerfjorden ytre - Norsk Finsk Langfjorden ytre Bøkfjorden - indre B4 B2 B3 B1 III VR21 VR21 B3 B4 Kjøfjorden - ytre B3 III BR112 Varnesodden - Kjølnes B1 I BR43 Blodskytodden B1 VR23 Oksebåsneset B3 VT76 5

12 Figur 1. Tilstandsvurdering basert på biologiske kvalitetselementer og vannkjemiske støtteparametere per stasjon i delprogram Barentshavet. Det er kun bunndyrsstasjonene som anses å ha tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering.. Tilstandsvurdering basert på biologiske kvalitetselementer og vannkjemiske støtteparametere per stasjon i delprogram XX. Skraverte symboler betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering. 6

13 3. Områdebeskrivelse ØKOKYST Delprogram Barentshavet omfatter stasjoner i Tana- og Varangerfjorden. Begge områdene ligger i region B med vanntype 1 4 (Figur 2). Stasjonene betegnes da med vanntype B1 B4 (Tabell 3). En oversikt over stasjonene med koordinater, dyp og type undersøkelse er gitt i Tabell 4. Tanafjorden (nordsamisk: Deanuvuotna) er en fjord i Finnmark i kommunene Gamvik, Berlevåg og Tana. Fjorden har innløp mellom Omgangsneset i vest og Skarveneset i øst, strekker seg 70 km sørover til bygda Smalfjord i fjordbunnen og ligger mellom Nordkinnhalvøya i vest og Varangerhalvøya i øst. Tanafjorden er en nasjonal laksefjord (NLF). Varangerfjorden (nordsamisk: Várjavuonna, kvensk: Varenkinvuono, finsk: Varanginvuono) er en fjord i Finnmark fylke og er den østligste fjorden i Norge. Fjorden er 95 km lang og strekker seg inn til Varangerbotn. Ved munningen, mellom Vardø i nord og Grense Jakobselv nær Kirkenes i sør, er fjorden om lag 70 km bred. Fjorden strekker seg vestover mot Varangerbotn i kommunen Nesseby. Figur 2. Oversikt over økoregioner og vanntyper i kystvann (veileder 02:2013 rev 15: Klassifisering av miljøtilstand i vann). 7

14 Tabell 3. Vanntyper i økoregion Barentshavet. Uthevet skrift angir viktige faktorer. Saltholdigheten gjelder for de øverste 10 m av vannsøylen. (Veileder 02:2013-rev15: Klassifisering av miljøtilstand i vann). Vanntyper Tidevann (m) Dyp (m) Saltholdighet (øvre 10m) Bølgeeksponering Vertikal miksing Oppholdstid i bunnvann Strømhastighet (knop) B1- Åpen eksponert kyst 1 >30 >30 Høy Blandet Dager 1-3 B2- Moderat eksponert 1 >30 >30 Moderat Blandet Dager 1-3 B3- Beskyttet kyst/fjord 1 >30 >30 Beskyttet Delvis blandet Dager til uker < 1 3 B4- Ferskvannspåvirket beskyttet fjord 1 > Beskyttet Delvis blandet Dager til uker < 1 3 B5- Sterkt ferskvannspåvirket 1 >< Beskyttet Lagdelt Dager til uker < 1 3 B6- Naturlig oksygenfattig fjord 1 ><30 Ubestemt Beskyttet Lagdelt Måneder til år < 1 B7- Strømrike sund 1 ><30 Ubestemt Ubestemt Blandet < Dag > 3 B8- Særegne vannforekomster 1 ><30 Ubestemt Ubestemt Ubestemt Ubestemt Ubestemt Tabell 4. Stasjoner i ØKOKYST delprogram Barentshavet. Frekvens viser antall prøvetakinger i 2017-programmet. St nr Stasjonsnavn Område Vanntype Prøvedyp/ stasjonsdyp (m) Frekvens POS: N (WGS84) POS: Ø (WGS84) BR100 Varangerfjorden Varangerfjorden - indre Finnmark B , ,0608 BR112 Kjøfjorden Kjøfjorden - ytre B , ,7822 BR41 Langfjorden Langfjorden B , ,1486 BR43 Tana ytre 1 Varnesodden - Kjølnes B , ,6380 VR7 Langfjordnes Langfjorden B , ,0860 VR24 Tanafjorden Tanafjorden ytre B , ,3468 VR21 Bugøynes Varangerfjorden ytre - Norsk Finsk B , ,8804 VR25 Tanafjord Ytre Tanafjorden ytre B2 Ferrybox 12 70,900 28,800 VR23 Blodskytodden Blodskytodden B1 Ferrybox 12 70,500 30,900 VT76 Oksebåsneset Bøkfjorden B3 Ferrybox 12 69,800 30,100 8

15 4. Metodikk I ØKOKYST delprogram Barentshavet ble det i 2017 gjennomført prøvetaking av pelagiske parametere på tre stasjoner (VR7, VR24 og VR21), tre Ferrybox stasjoner (VR23, VR25 og VT76) samt fire stasjoner med bløtbunnfauna (BR100, BR112, BR41 og BR43). På de pelagiske hydrografistasjonene ble det gjennomført månedlig prøvetaking. På hydrografistasjonene ble det benyttet sonde til innhenting av vertikale profiler med fysiske parametere (saltholdighet, temperatur, oksygen og turbiditet) fra overflaten og ned til bunnen. Prøver til analyser av næringssalter, klorofyll a og turbiditet ble samlet inn ved bruk av Rutner vannhenter fra 0, 5, 10, 20 og 30 meters dyp. Planteplankton til artsbestemmelse ble samlet inn fra 5 meter samt fra vertikaltrekk (10 µm) med håv fra 30-0 meters dyp. Analyser av næringssalter, turbiditet, klorofyll a og planteplankton er gjennomført av NIVAs akkrediterte laboratorium. Bløtbunnanalysene (fauna, TOC og kornfordeling) er utført ved Akvaplan-niva akkrediterte laboratorium etter nasjonale og internasjonale standarder. En oversikt over metodene som er benyttet i ØKOKYST 2017 er gitt i Tabell 5 og Tabell 7. Tabell 5. Metodikk og parametere som inngår for biologiske kvalitetselement (bløtbunn) i programmet. Kvalitetselement Parameter Enhet Metodikk prøvetaking Metodikk analyser Frekvens (per prøvetak ingsår) Matriks Bløtbunnsfauna Faunaindekser og Taxa NS-EN ISO Veileder 02:2013 Bløtbunn Artssammensetning 16665:2014 revidert x 0,1m 2 Støtteparametre (bløtbunnsfauna) 1 Individtetthet Individer Jowett ,1 og 0,4 m 2-1 Kornstørrelse / andel pelitt (% <63µm) - TOC innhold mg/g Veileder 02:2013 revidert Bløtbunnfauna Det ble tatt bløtbunnprøver fra to stasjoner i Varangerfjorden (Varangerfjorden (BR100) og Kjøfjorden (BR112)) og to stasjoner i Tanafjorden (Langfjord (BR41) og ytre Tanafjorden (BR43)). Prøvetakingen ble gjennomført 21. juli 2017 i Tanafjorden og 27.juli 2017 i Varangerfjorden. De to stasjonene i Varangerfjorden ble også undersøkt i Ingen av stasjonene i Tanafjorden er undersøkt tidligere. Det ble samlet inn fire prøver per stasjon for faunaanalyser og en prøve for analyser av TOC og kornfordeling. Prøvene ble tatt med grabb av typen van Veen (0,1 m 2 ) og siktet gjennom 1 mm sikt i felt. Restmaterialet ble lagt i plastbøtter og konservert med formalin. Prøvene ble opparbeidet og analysert iht. til akkrediterte prosedyrer hos Akvaplan-niva. 9

16 Vannkvalitet Det ble gjennomført månedlig prøvetaking i perioden februar til desember for analyser av planteplankton, klorofyll a og næringssalter på en stasjon i vannforekomst Langfjorden (VR7 Langfjordnes), en stasjon i vannforekomst Tanafjorden ytre (VR24 Tanafjorden) og en i vannforekomst Varangerfjorden ytre-norsk Finsk (VR21 Bugøynes). Det ble i tillegg gjennomført en ekstra prøvetakingsrunde i april på alle tre stasjoner. Prøvetakingen ble lagt opp slik at tidsintervallene ble mest mulig jevnt fordelt. I delprogram Barentshavet er det også samlet inn månedlige prøver fra tre stasjoner med Ferrybox til "Havforsuringsprogrammet" (VR25 Tanafjorden ytre, VR23 Blodskytodden og VT76 Oskebåsneset). Analyseparameter, innsamlingsdyp og innsamlingsmetode er beskrevet i Tabell 6. Vannprøvene ble samlet inn med en 5 liter Ruttner håndholdt vannhenter montert på 6 mm nylontråd. Vannprøvetakeren ble senket kontrollert vertikalt ned til ønsket dyp og slipplodd ble så sluppet for å utløse vannhenteren. Prøvene ble fordelt på de ulike flaskene om bord i båten eller straks etter ankomst land og konservert umiddelbart. Det ble benyttet CTDO-sonde fra SAIV AS modell SD204 påmontert Rinko oksygensensor. Sonden ble senket sakte ned til bunnen for så å bli halt opp med en hastighet på omlag en meter per sekund. Sonden ble lest ut etter endt feltarbeid og dataene lagret i Akvaplan-niva sin database. Siktedyp ble målt med en Secci-skive med en diameter på 25 cm. Maks siktedyp ble notert samt farge ved halve siktedyp. 1 til 2 liter vann ble filtrert til klorofyll a på GFF-filter. Filtrene ble pakket i folie og så i strip-pose for straks å bli frosset ned. Stasjonsnummer og vannvolum ble notert både på filterskjema og direkte på prøveemballasjen. Planteplanktonanalysene har blitt gjort på håvtrekk (maskevidde 10 µm) og vannprøver fiksert i Lugols løsning. Vannprøvene er samlet på 5 m og håvtrekket er et vertikalt trekk fra 30-0 meters dyp. Artene har blitt identifisert i lysmikroskop (Throndsen et al. 2003, Tomas 1996, Jensen & Moestrup 1998, Thomsen 1992, Berard-Terriault et al. 1999, Hoppenrath et al. 2009) og kvantifisert i henhold til Utermöhls metode (Utermöhl 1958), som beskrevet i NS-EN 15972:2011. Biovolum for hver art ble beregnet i henhold til HELCOM 2006 (Olenina et al. 2006) og omregnet til karbonverdier i henhold til Menden-Deuer & Lessards metode. (Menden-Deuer & Lessards 2000). Det gir en beregnet algekarbonbiomasse for hvert takson som identifiseres. Som taksonomisk referanse er brukt. Vannprøver ble sendt til NIVA straks etter endt feltarbeid. Filter ble sendt med ekspress over natt pakket inn i frosne kjøleelementer. Analyser av de vannkjemiske parameterne og klorofyll a ble gjennomført av NIVA etter metodikk beskrevet i Tabell 7. 10

17 Tabell 6. Analyseparametere, innsamlingsdyp og innsamlingsmetode for prøver for planteplankton, hydrografi og støtteparametere i programmet. Analyseparametere: Dybde Metode Temperaturforhold Bunn til overflate CTDO Salinitet Bunn til overflate CTDO Oppløst oksygen Bunn til overflate CTDO Siktedyp Største dyp Secchi-skive Næringssaltforhold Total fosfor (Tot-P) 0, 5, 10, 20 og 30 meter Vannhenter Fosfat (PO4-P) 0, 5, 10, 20 og 30 meter Vannhenter Total nitrogen (Tot-N) 0, 5, 10, 20 og 30 meter Vannhenter Nitrat + Nitritt (NO3+NO2-N) 0, 5, 10, 20 og 30 meter Vannhenter Ammonium (NH4-N) 0, 5, 10, 20 og 30 meter Vannhenter Silikat 0, 5, 10, 20 og 30 meter Vannhenter (SiO3-Si) 0, 5, 10, 20 og 30 meter Vannhenter Turbiditet 0, 5, 10, 20 og 30 meter Vannhenter Planteplankton Klorofyll a 0, 5, 10, 20 og 30 meter Vannhenter Artssammensetning 5 meter og vertikaltrekk håv Vannhenter og håv 11

18 Tabell 7. Metodikk og parametere som inngår for undersøkelser i vannmassene, planktonalger, hydrografi og støtteparametere i programmet. Kvalitetselement Parameter Enhet Metodikk prøvetaking Metodikk analyser Frekvens (per prøvetakingsår)* Måletidspunkt Matriks Temperaturforhold Temperatur C In situ NS Månedlig Salinitet Salinitet In situ NS Månedlig Oksygenforhold Næringssaltforhold Oppløst oksygen Total fosfor (Tot-P) Fosfat (PO4- P) Total nitrogen (Tot-N) Nitrat + Nitritt (NO3+NO2-N) Ammonium (NH4-N) Silikat (SiO3-Si) ml O2/l In situ NS-ISO 5813/ evt. sensor 12 Månedlig µg P/l OSPAR NS-EN ISO Månedlig (JAMP µg P/l guidelines) NS-EN ISO Månedlig µg N/l NS-EN ISO Månedlig µg N/l NS-ISO NS-EN ISO Månedlig µg N/l 9:1992 NS-EN ISO Månedlig Jamp Eutrophication µg Si/l Monitoring 12 Månedlig Guidelines: Nutrients Siktedyp Siktedyp Meter Sikteskive 12 Månedlig Planktonalger Turbiditet TSM In situ NS-EN ISO Månedlig Klorofyll a Artssammens etning µg/l eller mg/m3 Taxa NS-EN 15972:2011 Fluorometrisk Jamp Eutrophication Monitoring Guidelines: Chlorophyll a in water, NS4766,NS4767, ISO10260: Månedlig Vannmasse r: ICES standarddy p (se kapitel 6) 5 dyp (0, 5, 10, 20, 30 m) NS-EN15972: Månedlig 1 dyp (5m) 12

19 5. Biologiske kvalitetselementer (BKE) 5.1 Makroalger Makroalger var ikke med i programmet for Barentshavet i Bløtbunnfauna Bløtbunnfauna i denne undersøkelsen er marine makroevertebrater (virvelløse dyr) større enn 1 mm som lever på eller i sedimentet på havbunnen. Bløtbunnfaunaen er relativ stasjonær og gjenspeiler de forhold som finnes i sedimenter og vannet like over havbunnen. Artsmangfold, individtetthet og forekomst av ømfintlige og tolerante bløtbunnarter gir til sammen informasjon om økologisk tilstand. Bløtbunnfauna brukes derfor som et økologisk kvalitetselement for å beskrive tilstanden i norske kystvannsforekomster. Abiotiske faktorer som temperatur, salinitet og kornstørrelse påvirker artssammensetning og individtetthet. Faunaen er også følsom for endringer i oksygenforhold og sedimentasjon av organiske partikler, som kan føre til økologisk ubalanse og redusert artsmangfold. Ved økte miljøbelastninger kan både individmengden og artstallet ble sterkt endret, noe som gir utslag i beregningen av den økologiske tilstanden i et område. Ved høy organisk belastning kan for eksempel individtettheten av opportunister og forurensningsindikatorer bli høy, mens diversiteten blir lavere Klassegrenser og EQR-verdier Bløtbunnfaunaen klassifiseres i Norge etter Vannforskriften ved bruk av fem ulike indekser. I de tidligere ØKOKYST-rapporteringene er det benyttet samme klassegrenser for økologisk klassifisering basert på faunaindeksene (Veileder 02:2013- rev 2015) for alle seks øko-regionene langs Norskekysten. I foreliggende rapport ønsker MD at det skal benyttes nye klassegrenser (Tabell 19 i vedlegg) basert på regioner og vanntyper(se M-633). Dette klassifiseringssystemet skal implementeres til veilederen i løpet av året. På alle stasjonene ble det innsamlet fire prøver (replikater). Sortert materiale ble opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser. For å klassifisere miljøtilstanden er Direktoratgruppens Veileder 02:2013 (revidert 2015) benyttet. Følgende statistiske metoder ble benyttet for å beskrive samfunnenes struktur og for å vurdere likheten mellom ulike samfunn: Shannon-Wiener diversitetsindeks (H ) Hurlberts diversitetsindeks (ES 100 ) - forventet antall arter pr. 100 individer Ømfintlighetsindeks (ISI 2012 ), uegnet ved lavt individ/artstall Sensitivitetsindeks (NSI) Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) Indeksene er beregnet som snitt av fire replikater. 13

20 5.2.2 Klassifiserte resultater Resultatene fra økologisk tilstandsklassifisering basert på faunaindeksene iht. Veileder 02:2013 rev 2015 og M-633 er presentert i Tabell 8. Faunaindeksen neqr i tabellen er presentert uten tetthetsindeksen DI etter anbefaling fra Miljødirektoratet. Verdiene for indeksene er vist som snitt av grabbene og neqr er beregnet ut fra disse. For stasjoner som også inngikk i delprogram Finnmark i 2016 (BR100 og BR112; Andersen et al, 2017) er en sammenligning av klassifiseringen gjort. De ti mest dominerende arter/taksa på hver stasjon er vist i Tabell 9. På BR100 var det 3446 individer fordelt på 59 arter. Her viste de fleste faunaindeksene, inklusiv neqr, økologisk tilstandsklasse II "God". Stasjonen oppnådde økologisk tilstand "God" i Den opportunistiske børstemarken Maldane sarsi dominerte faunaen på stasjonen med 35 % av individene. Stasjonens økologiske tilstand var den samme som i På BR112 var det 832 individer fordelt på 23 arter. Her viste alle faunaindeksene økologisk tilstandsklasse III "Moderat". Stasjonen oppnådde økologisk tilstand "Moderat" i Den tolerante børstemarken Galathowenia oculata dominerte faunaen på stasjonen med 62 % av individene. Stasjonens økologiske tilstand var endret fra tilstand "God" i 2016 til "Moderat" i På BR41 var det 3700 individer fordelt på 81 arter. Her viste faunaindeksene økologisk tilstandsklasse I "Svært god" og III "Moderat". Stasjonen oppnådde økologisk tilstand "God" i Den tolerante børstemarken Galathowenia oculata dominerte faunaen på stasjonen med 55 % av individene. På BR43 var det 1367 individer fordelt på 104 arter. Her viste de fleste faunaindeksene, inklusiv neqr, økologisk tilstandsklasse I "Svært god". Stasjonen oppnådde økologisk tilstand "Svært god" i Den opportunistiske børstemarken Lumbrineris mixochaeta dominerte faunaen på stasjonen med 9 % av individene. Tabell 8. Økologisk tilstand for det biologiske kvalitetselementet bløtbunnfauna for stasjon BR100, BR112, BR41 og BR43. Antall arter (S) og individ (N) er vist på stasjonsnivå. Indekser er beregnet som snitt av grabbene. Tilhørende neqr-verdi er beregnet ut fra disse. Skravur betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering. St. nr. og navn Grabb/ stasjon Antall arter (S) Antall individ (N) NQI1 H' ES100 NSI ISI2012 Gj. snitt EQR Tilstandsklasse BR100 BR112 BR41 BR43 Indeks ,73 3,29 16,7 20,2 8,6 - I. Svært god neqr - - 0,699 0,812 0,723 0,606 0,781 0,724 II. God Indeks ,62 2,25 11,0 19,9 7,2 - III. Moderat neqr - - 0,581 0,544 0,519 0,595 0,509 0,550 IV. Dårlig Indeks ,70 2,80 19,3 21,7 9,4 - V. Svært dårlig neqr - - 0,756 0,687 0,803 0,669 0,828 0,749 Indeks ,83 4,76 33,4 23,4 10,1 - neqr - - 0,806 0,995 0,944 0,736 0,858 0,868 14

21 5.2.3 Geometriske klasser og artssammensetning For å beskrive bløtbunnsamfunnenes sammensetning er følgende metoder benyttet: Geometriske klasser - antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasser Artssammensetning - de ti mest dominerende taksa pr. stasjon (topp-ti) Geometriske klasser Figur 3 viser antall arter plottet mot antall individer, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Bakgrunnen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall, slik at kurven starter høyt på y-aksen. Et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og strekker seg mot høyere klasser. Kurven for stasjon BR112 startet lavest, men strakk seg ikke spesielt langt ut mot høyere klasser. For de tre andre stasjonene startet kurvene noe høyere og strakk seg i varierende grad ut mot høyere klasser. Ingen av kurvene ga klare indikasjoner på faunaforstyrrelse Ant. arter , Ant. ind Stasjon Figur 3. Bløtbunnfauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser for bunndyrstasjonene i DP Barentshavet, 2017 (pr. 0,4 m 2 ). Artssammensetning Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en topp ti artsliste fra hver stasjon i Tabell 9. I Rygg og Norling (2013) inndeles artene i fem økologiske grupper (Ecological groups; EG) basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Disse gruppene går fra sensitive arter (gruppe I) til forurensningsindikatorer (pollution indicator species; gruppe V). På BR100 dominerte den opportunistiske børstemarken Maldane sarsi med 35 % av individene. Ellers var det en blanding av nøytrale, tolerante og opportunistiske arter på stasjonen. Fire av de mest dominante artene har ikke kjent EG. På BR112 og BR41 var den tolerante børstemarken Galathowenia oculata mest tallrik med hhv. 62 og 55 % av individene. Arten kan opptre naturlig med høye individtall og derved bidra til ujevn individfordeling og lav diversitet. Ellers var de fleste andre økologiske grupperingene representert på stasjonene. 15

22 På BR43 dominerte den opportunistiske børstemarken Lumbrineris mixochaeta med 9 % av individene. Ellers var de fleste andre økologiske grupperingene representert på stasjonen. Det var ingen forurensingsindikatorer (EG = V; Rygg & Norling 2013) blant de ti mest dominerende taksa på noen av stasjonene. Tabell 9. Antall individer, kumulativ prosent og økologisk gruppe* for de ti mest dominerende artene på stasjonene. DP Barentshavet, BR100 Ant. Kum. EG BR112 Ant. Kum. EG Maldane sarsi % IV Galathowenia oculata % III Galathowenia oculata % III Lumbrineris mixochaeta % IV Ennucula tenuis % II Maldane sarsi % IV Myriochele olgae % Ik Thyasira dunbari % Ik Thyasira dunbari % Ik Mendicula sp % Ik Mendicula sp % Ik Nephtys ciliata % III Yoldiella solidula % Ik Ennucula tenuis % II Owenia sp % II Yoldiella solidula 9 94 % Ik Lumbrineris mixochaeta % IV Macoma calcarea 5 95 % IV Thyasira equalis % III Myriochele olgae 5 95 % Ik BR41 Ant. Kum. EG BR43 Ant. Kum. EG Galathowenia oculata % III Lumbrineris mixochaeta % IV Owenia sp % II Yoldiella solidula % Ik Myriochele olgae % Ik Parvicardium minimum % I Lumbrineris mixochaeta % IV Labidoplax buskii % II Yoldiella solidula % Ik Mendicula sp % Ik Yoldiella lenticula % III Paramphinome jeffreysii % III Parvicardium minimum % I Myriochele olgae % Ik Spiophanes kroyeri % III Maldane sarsi % IV Galathowenia fragilis % I Galathowenia oculata % III Mendicula sp % Ik Scoloplos sp % Ik *Økologiske grupper: EG I = sensitive arter. EG II = nøytrale arter. EG III = tolerante arter. EG IV = opportunistiske arter. EG V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). Fra Rygg og Norling, Ik = ikke kjent gruppe TOC Som støtteparametere ved undersøkelser av bløtbunnfauna benyttes sedimentparameterne TOC (organisk karbon) og kornfordeling (andel av finmateriale < 63 µm). Resultatene er gitt i Tabell 10. TOC-nivåene var forhøyet i sedimentene, med tilstandsklasse II "God" på BR100 og BR41 og III "Moderat" på BR112 og BR43. Sedimentene var finkornet med pelittandel mellom 69,7 % på BR43 og 85,8 % på BR100. Tilstandsklassen for TOC hadde økt fra "Svært god" til "God" for stasjon BR100 og fra "God" til "Moderat" for BR112 siden 2016 (Andersen et al, 2017). 16

23 Tabell 10. Innhold av finstoff, organisk karbon og normalisert organisk karbon på stasjon BR100, BR112, BR41 og BR43. Stasjonsnummer og navn BR100 BR112 BR41 BR43 Tilstandsklasser Dyp I. Svært god % < 0,063mm 85,8 79,5 74,5 69,7 II. God TOC (mg/g) 19,3 29,7 20,6 24,2 III. Moderat Norm TOC (mg/g) 21,9 33,4 25,2 29,7 IV. Dårlig V. Svært dårlig Konklusjon bløtbunn Resultatene fra miljøovervåkingen av bløtbunnstasjonene i DP Barentshavet i 2017 viste at sedimentet var belastet med organisk karbon på BR112 (i Kjøfjord) og BR43 (i Langfjord) og i tilstandsklasse III "Moderat". For de to stasjonene i hhv. Ytre Tanafjord (BR41) og Varangerfjord (BR100) var det lett forhøyet og i klasse II "God". Økologisk klassifisering ga klasse III "Moderat" på stasjonen i Kjøfjord (BR112), klasse II "God" på stasjonene i Varangerfjord (BR100) og Ytre Tanafjord (BR41) og I "Svært god" på stasjonen i Langfjord (BR43). Det ble ikke registrert forurensningsindikatorer blant de ti mest forekommende artene på noen av stasjonene. På stasjon BR112 i Kjøfjord dominerte den tolerante børstemarken Galathowenia oculata med 62 % av individene. Dette er en art som kan opptre med stor individtetthet uten at det kan knyttes til spesielle miljøforhold. Den høye individtettheten av arten på stasjonen antas å bidra til redusert artsmangfold og dermed dårlig miljøtilstand Utvikling over tid Det er kun på BR100 (Varangerfjorden) BR112 (Kjøfjorden) hvor det ble samlet inn prøver for analyse av bløtbunnfauna også i 2016 (Andersen et al, 2017). Den gjennomsnittlige EQR på BR100 ble i 2016 tilstandsklassifisert til "God", som er det samme som i Den gjennomsnittlige EQR på BR112 ble i 2016 tilstandsklassifisert til "God", mens den i 2017 ble tilstandsklassifisert til "Moderat". I 2016 utgjorde børstemarken G. oculata 37 % av individene på stasjonen. Økningen i dominansen av denne arten antas å ha resultert i dårligere miljøtilstand for stasjonen. 5.3 Planteplankton Planteplanktonanalysene har blitt gjort på håvtrekk (maskevidde 10 µm) og vannprøver fiksert med Lugols løsning. Vannprøvene er samlet på 5 m og håvtrekket er et vertikalt trekk fra 30 til 0 m. Artene har blitt identifisert i lysmikroskop (Throndsen et al. 2003, Tomas 1996, Jensen & Moestrup 1998, Thomsen 1992, Berard-Terriault et al. 1999, Hoppenrath et al. 2009) og kvantifisert i henhold til Utermöhls metode (Utermöhl 1958), som beskrevet i NS-EN 15972:2011. Biovolum for hver art ble beregnet i henhold til HELCOM 2006 (Olenina et al. 2006) og omregnet til karbonverdier i henhold til Menden-Deuer & Lessards metode (Menden-Deuer & Lessards 2000). Dette gir en beregnet algekarbonbiomasse for hvert takson som identifiseres. brukes som taksonomisk referanse. Tradisjonelt har målingen av algebiomassen vært knyttet til kvantifiseringen av pigmentet klorofyll a. Metoden er basert på en kjemisk analyse (NS 4767) og er en indirekte metode for angivelse av 17

24 algebiomasse samtidig som at den kun gir en totalverdi for biomassen av fotosyntetiske organismer. Klorofyll a-mengden i algecellene påvirkes av miljøfaktorer som lysmengde, tilgang på næringssalter samt temperatur og saltholdighet (f. eks Sakshaug 1977) og kan variere med en faktor på 10 innen en art. Mengden klorofyll a i cellen varierer også mellom arter (0,1-9,7 % av våtvekt, Boyer et al 2009). Dette gjør det vanskelig å beregne en omregningsfaktor fra algekarbonbiomasse til klorofyll a biomasse. Samtidig betyr det at det kan være store forskjeller i beregnet algekarbonbiomasse (µg C/L) og klorofyll a biomasse (µg Chl a/l). Mye av mikroplanktonet kan identifiseres til slekt og art i lysmikroskop, men det har begrensninger. Mange morfologiske detaljer som er viktige for artsbestemmelse kan ikke observeres fordi lysmikroskopet har for dårlig oppløsning. I tillegg er det noen arter som har få morfologiske karakter og kan vanskelig identifiseres i mikroskop i det hele tatt, men krever molekylær biologiske metoder. Samtidig gjøres det nye undesøkelser av etablerte arter som påvirker identifikasjon og artsavgrensninger. Det oppdages og beskrives nye mikroalger hele tiden og den overordnede taksonomien endrer seg også. Sist, men ikke minst, er erfaringen til den som gjør mikroskopanalysene viktig. Til sammen gjør dette artsidentifikasjon komplisert og i blant usikkert Klassegrenser og EQR-verdier Klassifisering av klorofyll a i ØKOKYST-programmet skal gjøres etter Veilederen 02:2013-rev Klorofyll a er et indirekte mål for algebiomassen og mengden klorofyll a vil variere med miljøforholdene. I dagens klassifiseringssystem er det skilt mellom ulike økoregioner og vanntyper (Figur 2,Tabell 3). Datagrunnlaget for de nordlige økoregionene er noe mangelfullt og det er derfor ikke utarbeidet klassegrenser for alle vanntyper i disse regionene. I klassifiseringen benyttes 90-persentil for hele vekstsesongen for planteplanktonet for prøver samlet inn på 5 meters dyp. I Nord-Norge (fra Stadt) skal analysene foretas på innsamlet materiale fra og med mars til og med september. I forbindelse med klassifiseringen skal det foretas vurderinger basert på minimum 3 års samlede data (helst 6 år) for at den naturlige variasjonen skal kunne fanges opp i vurderingen. Prøvene skal være representative for de øvre vannlag (0-10m) Klassifiserte resultater I delprogram Barentshavet er det kun fra stasjon VR24 Tanafjorden det er samlet inn planteplankton og klorofyll a data i mer enn 3 år. VR24 ligger i vanntype B "Moderat eksponert kyst" og det er ikke utviklet klassegrenser for klorofyll a for denne vanntypen. De to andre stasjonene (VR7 og VR21) ble etablert i Datagrunnlaget møter derfor foreløpig ikke anbefalingene gitt i Veileder 02: rev persentilen for VR24 i perioden gir et klorofyll a nivå på 3,79 µg/l som tilsvarer enten "God" eller "Moderat" tilstand i henholdsvis "Eksponert" (B1) og "Beskyttet" vanntype (B3) (Tabell 11). Maksverdien for 2017 lå på 4,2 µg/l. For stasjon VR7 og VR21 er det valgt å benytte maksverdien for 2017 som henholdsvis var 4,5 µg/l og 3,3 µg/l og som tilsvarer tilstandsklasse "God" og "Moderat" (Tabell 11). 18

25 Tabell 11. Klassifisering av miljøtilstand for biologisk kvalitetselement planteplankton klorofyll a og normalisert EQR verdi basert på 4 års data for hele vekstsesongen for stasjon VR24 Tanafjorden. Klorofyll a verdiene (ug/l) for VR24 er 90-persentiler beregnet over hele vekstperioden. Skravur betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering. *) klassegrenser mangler pga manglende data. **) beregnet neqr utfra vanntype B1 "Eksponert". ***) beregnet neqr utfra vanntype B3 "Beskyttet". Stasjonsnummer og navn 90- persentil hele vekstsesongen År Chl a (µg/l) neqr Tilstands-klasser VR24 Tanafjorden** ,79 0,69 I. Svært god VR24 Tanafjorden*** ,79 0,26 II. God VR24 Tanafjorden* ,20 0,45** III. Moderat VR7 Langfjordnes ,5 0,47 IV. Dårlig VR21 Bugøynes ,3 0,74 V. Svært dårlig VR25 Tanafjord ytre** ,4 0,44 VR23 Blodskytodden* ,3 0,36 VT76 Oksebåsneset ,4 0,55 19

26 5.3.3 Utvikling over tid I denne delen av Norge finner den årlige våroppblomstringen vanligvis sted i tidsrommet slutten av mars til slutten av april. Den er dominert av kiselalger som f. eks. Chaetoceros debilis og Thalassiosira nordenskioeldii. Phaeocystis pouchetti er også vanlig i dette området og kan danne store oppblomstringer. Utover sommeren og høsten kan fureflagellater som f. eks. Tripos muelleri bli vanlige. Særlig om sommeren kan vi se oppblomstringer av andre arter fra andre algegrupper som f. eks. kalkflagellaten Emiliania huxleyi. Om vinteren når det er lite lys er det generelt lite planktonalger. Utviklingen av planteplanktonet over året kan variere en del mellom ulike lokaliteter og det er også til dels andre arter som dominerer i nord sammenlignet med sør i Norge. Det som er observert i 2017 regnes som innenfor normalen for begge stasjonene både med hensyn til mengder av planteplankton samt suksesjon og forekomst av arter. Bugøynes VR21 Det ble registrert svært lite planteplankton i prøvene fra februar, mars og begynnelsen av april (Figur 4). Algekarbonbiomassen økte kraftig i midten av april og da ble årets kiselalgetopp registrert. Den var dominert av Chaetoceros-arter, spesielt C. debilis samt Thalassiosira-arter som T. nordenskioeldii. Den kjededannende slekten Fragilariopsis og Navicula vanhoeffenii var også tilstede. I begynnelsen av mai hadde bestanden sunket, men Chaetoceros debilis var fremdeles tallrik. Samtidtidig var det en stor bestand av Phaeocystis pouchettii. I midten av juni var kiselalgene nesten fraværende og planteplanktonet dominert av små svelgflagellater (10-15 µm). Fra slutten av april og fram til midten av juni ble det registrert svært beskjedne mengder fureflagellater. I juli begynte bestanden å øke og i slutten av august inntraff årets topp i algekarbonbiomasse som var dominert av dinoflagellat slekten Tripos, spesielt T. muelleri. Samtidig ble det registrert en del kiselalger dominert av Proboscia alata. I september ble det registrert relativ høy artsdiversitet, men lave mengder alger. Emiliania huxleyi var tilstede fra midten av juli til slutten av oktober, men i små mengder. Prøven fra august ble ødelagt ved et uhell og disse resultatene mangler derfor. 20

27 Figur 4. Øverst vises klorofyll a målt på 5 m på stasjon VR21 Bugøynes. I midten vises beregnet mengde karbon i planteplankton, fra samme stasjon og dyp. Planktonet er delt inn i tre grupper, kiselalger, fureflagellater og andre flagellater og monader. Nederst vises antall celler for hver gruppe. 21

28 Langfjordnes VR7 Det ble registrert svært lite alger i prøvene fram til begynnelsen av april, da algekarbonbiomassen begynte å øke forsiktig (Figur 5). Kiselalgene dominerte planteplanktonet fram til slutten av juli. I slutten av april var det en kiselalgetopp dominert av små ubestemte Chaetoceros-arter, C. debilis, samt en del Thalassiosira-arter som T. nordenskioeldii og T. anguste-lineata. Bestanden av kiselalger sank dramatisk i midten av mai og en ny topp, årets maksimum, fant sted i slutten av juli og var dominert av Chaetoceros debilis. I juni var det relativt høy klorofyllverdi og i planktonet var det en del Chaetoceros-arter som C. laciniousus og noen fureflagellater som cf. Karenia mikimotoi. I oktober var det en økning i fureflagellatbiomassen dominert av Tripos-arter som T. lineatus og T. fusus. Selv en beskjeden økning i antall celler gir utslag fordi dette er store celler med høy biomasse. I slutten av august og midten av september utgjorde Emiliania huxleyi, svelgflagellater, små flagellater og monader brorparten av gruppen andre flagellater og monader. August-prøven for klorofyll ble ødelagt ved et uhell og mangler dessverre. 22

29 Figur 5. Øverst vises klorofyll a målt på 5 m på stasjon VR Langfjordnes. I midten vises beregnet mengde karbon i planteplankton, fra samme stasjon og dyp. Planktonet er delt inn i tre grupper, kiselalger, fureflagellater og andre flagellater og monader. Nederst vises antall celler for hver gruppe. 23

30 Tanafjorden VR24 I starten av året, fram til begynnelsen av april ble det registrert lite alger og det var kiselalgene som dominerte planktonet fram til slutten av juli (Figur 6). Den første toppen kom sent i april og det var sentriske kiselalger som Thalassiosira nordenskioeldii, Chaetoceros debilis og Bacteriosira bathyomphala som var fremtredende. Etter et algeminimum i midten av mai ble det registrert en ny topp i slutten av juni dominert av Skeletonema spp., Thalassiosira spp. og Chaetoceros-arter. Kiselalgebiomassen var fremdeles høy i slutten av juli, dominert av C. debilis og delvis Pseudo-nitzschia delicatissima gruppen, før den sank kraftig i august og kiselalgene nesten ble borte fra midten av september og ut året. Fra slutten av juli økte fureflagellatbiomassen noe med en liten topp i slutten av oktober, dominert av Triposarter og da spesielt T. muelleri og T. lineatus. Gruppen andre flagellater og monader hadde sin største forekomst i august og september med Emiliania huxleyi som den mest fremtredende. August-prøven for klorofyll ble ødelagt ved et uhell og mangler dessverre. 24

31 Figur 6. Øverst vises klorofyll a målt på 5 m på stasjon VR24 Tanafjorden. I midten vises beregnet mengde karbon i planteplankton, fra samme stasjon og dyp. Planktonet er delt inn i tre grupper, kiselalger, fureflagellater og andre flagellater og monader. Nederst vises antall celler for hver gruppe. 25

32 Skadelig alger Representanter fra den PSP-produserende slekten Alexandrium ble registrert på alle stasjonene store deler av året; i Langfjordnes i april, juli, og august, i Bugøynes i mai, juli og september samt i Tanafjorden i mars, april, juli og august. Dinophysis-artene produserer DSP og mange av dem ble registrert særlig i sommer og høstmånedene, men D. norvegica og Dinophysis spp. ble også observert i februar. D. acuta ble observert i mai i Langfjordnes, i mars i Bugøynes og i september i Tanafjorden. D. acuminata ble registrert i Langfjordnes i mai, august og september, i Bugøynes i september og oktober og i Tanafjorden i september. D. norvegica var tilstede i Langfjordnes i februar og august, i Bugøynes i september og i Tanafjorden i august. Det ble også registrert en del Dinophysis som ikke kunne identifiseres til art i Langfjordnes i februar, juli, august og september og i oktober og november i Tanafjorden. Phalachroma rotundata (synonym Dinophysis rotundata) ble observert i Langfjordnes i juli og august, i Bugøynes i august og september og i Tanafjorden i mai, september, oktober og november. Pseudo-nitzschia var vanlig på alle stasjonene store deler av sesongen fra april til oktober, men ble ikke registrert i mai i Langfjordnes, ikke i juni og juli i Bugøynes og ikke i april og mai i Tanafjorden. Av fiskegiftige arter ble cf. Karlodinium veneficum, cf. Karenia mikimotoi og cf. Heterosigma akashiwo observert. Store deler av året ble cf. Karlodinium veneficum registrert på alle stasjonene, i Langfjordnes i februar, august, september og november, i Bugøynes i juni, juli, august, september og november og i Tanafjorden i juni, august, september, oktober og november. Karenia mikimotoi ble kun registrert i juni og bare i Langfjordnes. Heterosigma akashiwo ble observert i september i Langfjordnes. Det bør nevnes at mange fiskegiftige arter (f.eks. Karlodinium veneficum, Karenia mikimotoi, Heterosigma akashiwo, Prymnesium parvum og P. polylepis) er vanskelige å identifisere med sikkerhet i lysmikroskop. Dette er fordi de er små (ofte < 20 µm) og skjøre, uten harde bestanddeler som beskytter morfologien til cellene når de preserveres. Derfor er det sannsynlig at de ofte blir registrert i samlekategorier som f. eks nakne dinoflagellater < 20 µm (K. veneficum) og flagellater µm (H. akashiwo) og ikke identifisert til art. FERRYBOX-stasjoner Klorofyll a fluorescens (Figur 7) målt fra februar til desember fra breddegrad 69.8 til 71. VR23 Blodskytodden 70,5; VT26 Oksebåsneset 69.8; VR25 Tanafjord Ytre Breddegrad i desimalgrader. I områdene rundt VR23 Blodskytodden, VT26 Oksebåsneset og VR25 Tanafjord Ytre inntraff våroppblomstringen i slutten av april og begynnelsen av mai (Figur 8, Figur 9 og Figur 10). 26

33 Figur 7. Fluorescens Barentshavet, 2017 Blodskytodden VR23 Det ble registrert lite planteplankton i februar og mars (Figur 8). I april begynte konsentrasjonen å øke og det ble registrert en kiselalgetopp i april, hovedsakelig bestående av slekten Chaetoceros. Kiselalgene dominerte algekarbonbiomassen gjennom hele prøvetakningsperioden, men det ble registrert betydelige mengder små (<10 µm) ubestemte flagellater og monader i mai, samt mye av svepeflagellaten Phaeocystis spp. I juni var det en del svelgflagellater, men biomassemessig var det en nedgang fra mai. Det ble registrert forholdsvis lite fureflagellater gjennom hele perioden, men særlig i månedene mai og august var det stor diversitet. Det ble registrert en topp av klorofyll a i begynnelsen av september, men det ble ikke tatt algeprøver denne datoen. Av skadelige alger ble det i registrert noe Alexandrium spp. og Dinophysis acuminata i mai og Dinophysis spp. i august. Pseudo-nitzschia spp. ble observert gjennom hele prøvetakningsperioden i lave konsentrasjoner. 27

34 Celler/L µg C/L Klorofyll a (µg C/L) Blodskytodden VR Blodskytodden VR23 Karbon Fureflagellater Kiselalger Andre flagellater og monader Blodskytodden VR23 Celler/L Fureflagellater Kiselalger Andre flagellater og monader Figur 8. Øverst vises klorofyll a målt på 4-5 m på stasjon VR23 Blodskytodden. I midten vises beregnet mengde karbon i planteplankton, fra samme stasjon og dyp. Planktonet er delt inn i tre grupper, kiselalger, fureflagellater og andre flagellater og monader. Nederst vises antall celler for hver gruppe. 28

35 Oksebåsneset VT76 I slutten av februar var det en liten topp i klorofyll som ikke gjenspeiles i algekarbonbiomassen eller antall celler/l (Figur 9). I midten av mars registreres det nesten ikke planteplankton. Det var en topp i planteplanktonet dominert av kiselalgene Chaetoceros spp. C. socialis, C. curvisetus, Thalassiosira og Skeletonema i midten av april. I mai- og juni-prøvene var det lite alger. Årets høyeste algekarbonbiomasse og flest celler/l ble registrert i slutten av juli. Maksimum klorofyll ble målt i begynnelsen av september (planteplankton ble ikke analysert). I andre halvdel av september og oktober var det lite planteplankton. 13 november registreres det en ny klorofylltopp, men planteplankton ble ikke analysert. Gjennom året ble det observert lite fureflagellater, men i midten av september var det en forekomst med Amphidinium spp. og Tripos muelleri. Av giftige arter ble små mengder Alexandrium spp. observert i mai og Karenia mikimotoi i juli. 29

36 Celler/L µg C/L Klorofyll a (µg/l) Oksebåsneset VT Oksebåsneset VT76 Karbon Fureflagellater Kiselalger Andre flagellater og monader Oksebåsneset VT76 Celler/L Fureflagellater Kiselalger Andre flagellater og monader Figur 9. Øverst vises klorofyll a målt på 4-5 m på stasjon VT76 Oksebåsneset. I midten vises beregnet mengde karbon i planteplankton, fra samme stasjon og dyp. Planktonet er delt inn i tre grupper, kiselalger, fureflagellater og andre flagellater og monader. Nederst vises antall celler for hver gruppe. 30

37 Tanafjorden Ytre VR25 Det var lite alger i slutten av februar og midten av mars (Figur 10). I midten av april økte algebiomassen og var dominert av kiselalger som Chaetoceros socialis, C. debilis, Navicula vanhoeffenii og Thalassiosira spp. I mai sank algebiomassen og det var fremdeles mest kiselalger, men også noen fureflagellater. Kiselalgene sank noe utover i juni, mens andre flagellater og monader som svelgflagellater, olivengrønnalger og ubestemte monader (5-15 µm) økte. Dette er små alger som utgjør lite i algekarbonbiomasse i forhold til antall celler. I slutten av juli sank algekarbonbiomassen, mens det ble registrert en topp i klorofyll. Algebiomassen økte igjen i begynnelsen av september med mest kiselalgen Proboscia alata. I midten av september ble det målt en ny topp i klorofyll, mens algekarbonbiomassen sank og antall celler/l økte noe. Kiselalgene var nesten borte og det var flest ubestemte flagellater og monader. Fureflagellatene økte noe i karbonbiomasse i september og oktober forårsaket av de store Tripos-artene. Fra midten av september sank algebiomassen ut året. Det ble observert giftige alger som Azadinium og Dinophysis acuminata i små mengder i mai. Karlodinium veneficum var tilstede i mai, juni og september og Pseudo-nitzschia spp. i mai, juli og oktober, begge i beskjedne mengder. 31

38 Celler/L µg C/L Klorofyll a (µg C/L) Tanafjord Ytre VR Tanafjorden Ytre VR25 Karbon Fureflagellater Kiselalger Andre flagellater og monader Tanafjorden Ytre VR25 Celler/L Fureflagellater Kiselalger Andre flagellater og monader Figur 10. Øverst vises klorofyll a målt på 4-5 m på stasjon VR25 Tanafjorden Ytre. I midten vises beregnet mengde karbon i planteplankton, fra samme stasjon og dyp. Planktonet er delt inn i tre grupper, kiselalger, fureflagellater og andre flagellater og monader. Nederst vises antall celler for hver gruppe. 32

39 6. Støtteparametere Fysiske og kjemiske kvalitetselementer som siktedyp, temperatur, salinitet, oksygen og næringssalter (nitrat + nitritt, fosfat, total fosfor, total nitrogen og ammonium) er viktige støtteparametere som benyttes til å forklare eventuelle endringer i de biologiske kvalitetselementene. Disse parameterne gir også viktig informasjon i seg selv med hensyn til for eksempel graden av organisk belastning og evt. oksygensvinn i bunnvannet. I klassifiseringssystemet benyttes konsentrasjonen av næringssaltene fosfor og nitrogen, samt oksygen og siktedyp, ettersom det er disse som gir informasjon om miljøtilstanden. I tillegg måles temperatur og salinitet for å få informasjon om temperaturutvikling og fordeling av vannmasser. Salinitet benyttes også for fastsettelse av vanntype og for valg av tilstandsklassegrenser ved klassifisering av næringssalter. Totalt organisk karbon (TOC) og kornfordeling (sedimentfraksjon) benyttes som støtteparametere for å kunne forklare bunndyrsfaunaen i sedimenter. En samlet vurdering av støtteparameterne viser at alle tre stasjonene VR24 Tanafjorden, VR7 Langfjordnes og VR21 Bugøynes kommer i tilstandsklasse "Moderat" (Tabell 12). For VR24 Tanafjorden foreligger det data fra perioden På denne stasjonene er det Tot P, fosfat og nitrat som er de utslagsgivende støtteparameterne. For VR7 Langfjordnes foreligger det data fra 2016 og 2017 så her er klassifiseringen usikker. Det er Tot P og nitrat som er de utslagsgivende støtteparameterne. For VR21 Bugøynes foreligger det kun data fra 2017 og det er Tot P og nitrat som er de utslagsgivende støtteparameterne. Tabell 12. Samlet tilstandsvurdering basert på støtteparametere innhentet i vinter-, sommer- og høstperioden. Dårligste parameter vil være utslagsgivende. Parameter og periode som er utslagsgivende for de ulike vannforekomstene er gitt. Data for perioden februar november/desember 2017 er benyttet. Skravur betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering. Stasjonsnummer og navn År Tilstands klasse Utslagsgivende parameter Tilstands-klasser VR24 Tanafjorden III. Moderat Tot.P, fosfat, nitrat VR7 Langfjordnes III. Moderat Tot.P, fosfat I.Svært god VR21 Bugøynes 2017 III. Moderat Tot.P, fosfat II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 33

40 6.1 Næringssalter Klassegrenser og EQR-verdier Klassegrensene for de fysiske og kjemiske støtteparameterne som inngår i klassifiseringen, er vist i Vedlegg 10.4 (Tabell 27). Det er foretatt en tilstandsvurdering basert på klassifiseringssystemet gitt i Veileder 02: rev For de kjemiske parameterne er klassifiseringen basert på vinter- og sommerkonsentrasjoner, hvor vinterkonsentrasjonene gir informasjon om overkonsentrasjoner utover naturlig konsentrasjon (dvs. før planteplanktonets vekst har påvirket næringssaltene), mens sommerkonsentrasjoner gir informasjon om tilførsler fra avrenning eller større utslipp. I veilederen (02: rev 2015) er det gitt at vurderingen av tilstand skal foretas på grunnlag av minimum 3 år med data. Dette for å kunne fange opp den naturlige variasjonen på en stasjon. Det er per i dag ikke utarbeidet EQR-verdier for støtteparameter fordi det ikke foreligger referanseverdier for de ulike kjemiske støtteparameterne. Ved en samlet tilstandsvurdering av alle støtteparameterne skal den dårligste tilstandsklassen vektlegges Klassifiserte resultater Veilederen 02: rev 2015 forutsetter at tilstandens skal vurderes ut fra minimum 3 års samlede kjemiske data for å kunne fange opp naturlig variasjon. Det er kun for stasjon VR24 Tanafjorden at det foreligger tilstrekkelig med data ( ) til å kunne gjøre en klassifisering av de kjemiske støtteparameterne i henhold til veilederen. For stasjonene VR7 Langfjordnes og VR21 Bugøynes foreligger det kun data for 2017 så derfor er ikke datagrunnlaget tilstrekkelig for å kunne gjøre en tilstandsklassifisering i henhold til veilederen. Resultatene fra stasjonene VR24 Tanafjorden viser at de kjemiske støtteparameterne i hovedsak ligger i tilstandsklasse "Svært god" under vintersituasjonen bortsett fra for Tot P som ligger i tilstandsklasse "Moderat" (Tabell 13). Resultatene fra sommersituasjonen viser at både fosfat, Tot P og nitrat ligger i tilstandsklasse "Moderat" (Tabell 14). For stasjonene VR7 Langfjordnes og VR21 Bugøynes viser vintersituasjonen fra 2017 (én datainnsamling) at nivåene ligger i tilstandsklasse "Svært god" eller "God" (Tabell 13). Sommersituasjonen er basert på målinger fra juni til og med august og viser noe dårligere vannkvalitet med Tot P verdier tilsvarende tilstandsklasse "Moderat" (Tabell 14). I tillegg ligger også fosfat-verdiene i VR21 Bugøynes i tilstandsklasse "Moderat". De andre parameterne ligger i tilstandsklasse "Svært god" eller "God". Tabell 13. Klassifisering av miljøtilstand for kjemiske støtteparametere basert på vinterverdier (µg/l). Skravur betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering. Stasjonsnummer og navn Klassifisering vinterverdier (desember - februar) konsentrasjoner i µg/l År Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot N Si Tilstandsklasser VR24 Tanafjorden ,8 27,2 49,8 23, I.Svært god VR7 Langfjordnes ,5 23,5 81,0 4, II. God VR21 Bugøynes ,7 23,7 87,3 4, III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 34

41 Tabell 14. Klassifisering av miljøtilstand for kjemiske støtteparametere basert på sommerverdier (µg/l). Skravur betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering. Stasjonsnummer og navn Klassifisering sommerverdier (juni - august) konsentrasjoner i µg/l År Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot N Si Tilstandsklasser VR24 Tanafjorden ,3 25,2 60,7 10, I. Svært god VR7 Langfjordnes ,28 19,8 3,73 27, II. God VR21 Bugøynes ,63 18,6 5,67 27, III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 6.2 Siktedyp Klassegrenser og EQR-verdier Siktedyp gir informasjon om vannets klarhet. Siktedypet vil kunne påvirkes av flere faktorer som planktonproduksjon, partikulære forhold i vannet og eventuelt partikkelavrenning fra land. Redusert siktedyp gir mindre lys til både planktoniske og fastsittende alger og dermed redusert algevekst. Siktedyp måles i sommerperioden juni - august. Klassegrensene for siktedyp er angitt i Veileder 02:2013-rev 2015 (Tabell 27). Som for alle støtteparametere skal det foretas en klassifisering basert på minimum 3 år med data for å fange opp de naturlige variasjonene Klassifiserte resultater Siktedyp klassifiseres etter målinger gjennomført i sommerperioden juni til og med august. For stasjonene i dette delprogrammet foreligger det kun data for 2017 og datagrunnlaget er derfor ikke tilstrekkelig til å kunne gjennomføre en klassifisering i henhold til veilederen. Resultatene fra stasjonene VR24 Tanafjorden, VR7 Langfjordnes og VR21 Bugøynes for 2017 viser at siktedypet ligger i tilstandsklasse "Svært god" (Tabell 15). Tabell 15. Tilstandsvurdering basert på siktedyp (m) på stasjonene VR24 Tanafjorden, VR7 Langfjordnes og VR21. (sommerverdier: juni-august). Skravur betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering. Stasjonsnummer og navn År Sikt (m) Tilstands-klasser VR24 Tanafjorden ,9 VR7 Langfjordnes ,6 I.Svært god VR21 Bugøynes ,3 II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 35

42 6.3 Oksygen Klassegrenser og EQR-verdier Oksygenkonsentrasjoner i dypvannet over tid gir informasjon om oksygenforbruket og den organiske belastningen. Resultatene må sammenholdes med kunnskap om topografien i området, dvs. informasjon om terskler og vannets oppholdstid. Klassifiseringen baserer seg på perioden med forventet lavest konsentrasjon, og for å fange opp den naturlige variasjonen skal data fra minst tre år inngå i vurderingen. Klassegrensene for oksygen er gitt i vedlegg (Tabell 27) Klassifiserte resultater Resultater av målinger av oksygen i dypvannet viser god oksygenmetning (både ml/l og %) på alle stasjonene med nivåer tilsvarende tilstandsklasse "Svært god" (Tabell 16). Måleserien for VR24 Tanafjorden er foretatt fra og anses til å være tilstrekkelig for å være god nok til klassifisering. Tabell 16. Tilstandsvurdering basert på lavest målte oksygeninnhold i dypvann (µg/l og %-metning). Skravur betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering. Stasjonsnummer og navn År Oksygen (ml O2/l) %-metning O2 Tilstandsklasser VR24 Tanafjorden ,25 94,3 I.Svært god VR7 Langfjordnes ,18 93,6 II. God VR21 Bugøynes ,10 87,1 III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 6.4 Årstidsvariasjoner Hydrografi/-kjemi Det er kun på VR24 Tanafjorden at det er samlet inn tilstrekkelig data for å kunne sammenligne mellom år. I tillegg til å vise årstidsvariasjonene i overflatelaget (0 10 meter) er det også vist vertikale profiler av temperatur, salinitet og oksygen gjennom sesongen for de ulike stasjonene. Dette vil gi ytterligere informasjon om hvilke forhold man har over året i hele vannsøylen. Fysiske forhold Hydrografidata som temperatur, salinitet og oksygen påvirkes av årstidsvariasjonene. Om vinteren synker temperaturen i overflatevannet og vannet blir tyngre. Vær, vind og bølger gjør at de øvre vannmassene blander seg ned mot større dyp noe som blant annet fører til at nivåene av næringssalter er mer lik i vannsøylen enn på sommeren. Målinger for Tanafjorden for juli og Langfjordnes for oktober mangler pga. instrumentsvikt. Temperatur Det foreligger kun historiske data ( ) fra stasjon VR24 Tanafjorden (Figur 11). Målingene gjennomført i 2017 følger trendene for gjennomsnittet for perioden med den høyeste 36

43 temperaturen i overflatevannet (0-10 m) i juli/ august der temperaturen ligger rundt 10 ºC. De kaldeste periodene er i april/mai med overflatetemperaturer på rundt 4 ºC. Temperaturprofilen gjennom året 2017 viser en noe forhøyet temperatur i vannsøylen ned mot 35 meter i august perioden (Figur 12). I resten av året er temperaturen i hele vannsøylen mer eller mindre lik. Figur 11. Temperatur i overflaten på stasjon VR24 Tanafjorden. Rød heltrukket linje angir måleverdi for Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden , blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen. Figur 12. Temperaturprofil fra overflaten til bunn på stasjon VR24 Tanafjorden for

44 Overflatetemperaturen ved VR21 Bugøynes var høyest i juli og var nær 11ºC, mens laveste temperatur ble målt i vintermånedene februar til mai med temperaturer rundt 3-4 ºC (Figur 13). Temperaturprofilen gjennom 2017 viser at det kun er overflatevannet i sommermånedene som oppnår mer enn 8ºC (Figur 14). I perioden juli til september er det noe forhøyet temperatur ned mot 50 meter sammenlignet med resten av året. Figur 13. Temperatur i overflaten på stasjon VR21 Bugøynes. Rød heltrukket linje angir måleverdi for Figur 14. Temperaturprofil fra overflaten til bunn på stasjon VR21 Bugøynes. 38

45 Overflatetemperaturen ved VR7 Langfjordnes var høyest i juli og opp mot 9 ºC, mens laveste temperatur ble målt i vintermånedene februar til april med temperaturer rundt 3,5-4 ºC (Figur 15). Temperaturprofilen gjennom 2017 viser at det kun er overflatevannet i sommermånedene som oppnår mer enn 8ºC (Figur 16). I perioden juli/august er det noe forhøyet temperatur ned mot 15 meter sammenlignet med resten av året. Figur 15. Temperatur i overflaten på stasjon VR7 Langfjordnes. Rød heltrukket linje angir måleverdi for Figur 16. Temperaturprofil fra overflaten til bunn på stasjon VR7 Langfjordnes. 39

46 Salinitet Saliniteten i overflatevannet på alle stasjoner i delprogrammet varierer noe gjennom sesongen og den laveste saliniteten ble generelt målt i sommermånedene juli og august. Saliniteten ved VR24 Tanafjorden for 2017 følger det samme mønsteret som for perioden med en salinitet fra 33 34,5 PSU gjennom sesongen (Figur 17). Salinitetsprofilen for 2017 viser at det i sommermånedene er noe ferskere vann i overflatelaget, mens det resten av sesongen er relativt lik salinitet i hele vannsøylen (Figur 18). Figur 17. Salinitet i overflaten på stasjon VR24 Tanafjorden. Rød heltrukket linje angir måleverdi for Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden , blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen. Figur 18. Salinitetsprofil fra overflaten til bunn på stasjon VR24 Tanafjorden for

47 Saliniteten i overflatelaget (0-10 meter) på VR21 Bugøynes varierte fra 31,5 PSU i juli til rundt 34,3 PSU i vintermånedene (Figur 19). Salinitetsprofilen for 2017 viser at det var noe stratifisering med ferskere vann i overflatelaget (0 20 meter) i perioden juli september (Figur 20). I perioden oktober til juni var saliniteten i vannsøylen omtrent lik. Figur 19. Salinitet i overflaten på stasjon VR21 Bugøynes. Rød heltrukket linje angir måleverdi for Figur 20. Salinitetsprofil fra overflaten til bunn på stasjon VR21 Bugøynes. 41

48 Saliniteten i overflatelaget (0-10 meter) på VR7 Langfjordnes varierte lite gjennom sesongen (Figur 21 og Figur 22) med en forventet noe lavere salinitet i juli. Salinitetsprofilen viser noe ferskere vann i overflatelaget i juli ned til omlag 15 meter, men saliniteten resten av året er relativt lik fra overflaten og ned mot bunnen (Figur 22). Figur 21. Salinitet i overflaten på stasjon VR7 Langfjordnes. Rød heltrukket linje angir måleverdi for Figur 22. Salinitetsrprofil fra overflaten til bunn på stasjon VR7 Langfjordnes. 42

49 Oksygen Oksygenprofiler for stasjonene i delprogrammet Barentshavet viser gode nivåer (> 80 % metning) av oksygen i hele vannsøylen gjennom hele året (Figur 23). Figur 23. Oksygenprofil fra overflaten til bunn på stasjon VR24 Tanafjorden, VR21 Bugøynes og VR7 Langfjordnes for

50 Næringssalter Konsentrasjonene av næringssalter som nitrat, nitritt, nitrogen, fosfat og nitrogen varier gjennom året med generelt høyere nivåer på vinteren grunnet lavere biologisk aktivitet og dermed mindre forbruk. Nitritt + nitrat (Figur 24) Målingene av nitritt + nitrat i VR24 Tanafjorden i 2017 sammenfaller godt med de målingene som er gjennomført i perioden med klart lavere nivåer i perioden mai til september. Nivåene målt i mai var likevel noe høyere enn det som er målt i tidligere år. Årsaken til dette er ikke kjent. Nivåene av nitritt + nitrat ved VR21 Bugøynes og VR7 Langfjordnes for 2017 viser samme type sesongmønster og med samme nivåer som er registrert i VR24 Tanafjorden. Nitrogen (Figur 25) Nivåene av nitrogen gjennom sesongen 2017 på VR24 Tanafjorden ligger noe over det som er målt som gjennomsnitt og 75 persentilen for perioden Det er ikke kjent hva som kan være årsaken til dette. Sesongutviklingen for nitrogen i 2017 følger det samme mønsteret som langstidsserien fra 2014 til Sesongutviklingen for nitrogen på VR7 Langfjordnes følger et forventet mønster med høyere nivåer i vinterdelen av året. Sesongutviklingen av nitrogen på VR21 Bugøynes er noe atypisk med laveste konsentrasjoner i vintermånedene februar, mars og november. Dette er et noe overraskende mønster og det vil være nyttig med flere år med målinger fremover. Fosfat (Figur 26) Sesongutviklingen for 2017 av fosfat på VR24 Tanafjorden følger samme sesongutvikling som medianlinjen for tidsperioden Nivåene av fosfat er gjennomgående noe høyere for 2017 enn medianlinjen. Sesongutviklingen for fosfat på VR21 Bugøynes og VR7 Langfjordnes følger samme sesongutvikling som VR24 Tanafjorden med de høyeste nivåene på vinterstid og lavest nivåer på sommeren. Silikat (Figur 27) Sesongutviklingen for 2017 for silikat på VR24 Tanafjordener noe ulik medianlinjen for tidsrommet I hovedsak er det nivåene i juni og august som ligger noe høyere enn medianlinjen. Medianlinjen har en kraftig økning i mai, mens for 2017-tallene kommer denne toppen i juni. Dette kan ha med sesongmessige variasjoner å gjøre. VR21 Bugøynes og VR7 Langnesfjorden har også en tydelig topp i juni Sesongutviklingen på VR21 Bugøynes og VR7 Langnesfjorden er relativt lik sesongutviklingen for VR24 Tanafjorden med en tydelig topp i juni samt et lavere nivå både i april/mai og august/september. Ammonium (Figur 28) Sesongutviklingen for ammonium i VR24 Tanafjorden for 2017 følger i all hovedsak medianlinjen for tidsperioden med en topp i juni. Nivåene i tidsperioden juli september ligger likevel noe under medianlinjen. Sesongutviklingen for ammonium på VR21 Bugøynes og VR7 Langfjordnes følger samme sesongutvikling som VR24 Tanafjorden med de høyeste nivåene i mai/juni og lavere nivåer på vinteren. 44

51 Figur 24: Nitrat og nitritt (µg/l) i overflaten ved stasjon VR21 Bugøynes, VR7 Langfjordnes og VR24 Tanafjorden. Det er gjort målinger ved 0, 5 og 10 m dyp, og de røde punktene viser gjennomsnittsverdi for de tre målingene ved hvert dyp i Måletidspunktene er angitt på x-aksen for de to øverste figurene. For nederste figur er blå heltrukket linje er medianverdi for hver måned for perioden , blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen. 45

52 Figur 25: Total nitrogen (µg/l) i overflaten ved stasjon VR21 Bugøynes, VR7 Langfjordnes og VR24 Tanafjorden. Det er gjort målinger ved 0, 5 og 10 m dyp, og de røde punktene viser gjennomsnittsverdi for de tre målingene ved hvert dyp i Måletidspunktene er angitt på x-aksen for de to øverste figurene. For nederste figur er blå heltrukket linje er medianverdi for hver måned for perioden , blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen. 46

53 Figur 26: Fosfat (µg/l) i overflaten ved stasjon VR21 Bugøynes, VR7 Langfjordnes og VR24 Tanafjorden. Det er gjort målinger ved 0, 5 og 10 m dyp, og de røde punktene viser gjennomsnittsverdi for de tre målingene ved hvert dyp i Måletidspunktene er angitt på x-aksen for de to øverste figurene. For nederste figur er blå heltrukket linje er medianverdi for hver måned for perioden , blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen. 47

54 Figur 27: Silikat (mg/l) i overflaten ved stasjon VR21 Bugøynes, VR7 Langfjordnes og VR24 Tanafjorden. Det er gjort målinger ved 0, 5 og 10 m dyp, og de røde punktene viser gjennomsnittsverdi for de tre målingene ved hvert dyp i Måletidspunktene er angitt på x-aksen for de to øverste figurene. For nederste figur er blå heltrukket linje er medianverdi for hver måned for perioden , blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen. 48

55 Figur 28: Ammonium (µg/l) i overflaten ved stasjon VR21 Bugøynes, VR7 Langfjordnes og VR24 Tanafjorden. Det er gjort målinger ved 0, 5 og 10 m dyp, og de røde punktene viser gjennomsnittsverdi for de tre målingene ved hvert dyp i Måletidspunktene er angitt på x-aksen for de to øverste figurene. For nederste figur er blå heltrukket linje er medianverdi for hver måned for perioden , blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen. 49

56 6.5 Total suspendert materiale (TSM) Totalt suspendert materiale (TSM) eller turbiditet kan påvirkes av flere faktorer som planktonproduksjon, partikulære forhold i vannet og eventuelt partikkelavrenning fra land. Den generelle trenden for alle stasjonene er at det er noe lavere nivåer av TSM i vintermånedene og noe høyer på sensommeren (Figur 29). Ved VR21 Bugøynes (0,4 1,9 mg/l) var nivåene av TSM generelt noe høyere enn på VR7 Langfjordnes (0,25-0,5 mg/l) og VR24 Tanafjorden (0,2 0,5 mg/l). Figur 29: TSM (mg/l) i overflaten ved stasjon VR21 Bugøynes, VR7 Langfjordnes og VR24 Tanafjorden. Det er gjort målinger ved 0, 5 og 10 m dyp, og de røde punktene viser gjennomsnittsverdi for de tre målingene ved hvert dyp i Måletidspunktene er angitt på x-aksen. 50

57 6.6 Utvikling over tid Det er kun på stasjon VR24 Tanafjorden at man har data fra mer enn ett år for å kunne se på årstidsvariasjoner. I all hovedsak følger 2017 dataene medianlinjen for tidsperioden for de fleste parameterne (Figur 24, Figur 25, Figur 26, Figur 27 og Figur 28). Dette gjelder spesielt nitrat + nitritt, fosfat og ammonium. Tidstrendene for nitrogen for 2017 har samme sesongmessige utvikling, men har gjennom hele sesongen høyere nivåer enn medianlinjen (Figur 27). 7. Fremmede arter Artslistene for bløtbunnfaunaen er sammenlignet med Akvaplans-nivas egen database for evertebrater, og kjørt opp mot Artsdatabankens liste over fremmede arter Det ble ikke funnet arter eller taksa på bløtbunnstasjonene i Varangerfjorden og Tanafjorden, som ikke inngår naturlig i våre nordnorske bløtbunnsamfunn. Det ble ikke påvist fremmede arter under analysene av innsamlet materiale av planteplankton fra 2017 i delprogram Barentshavet. 51

58 8. Konklusjon og samlet vurdering ØKOKYST delprogram Barentshavet i 2017 omfattet målinger i til sammen 13 ulike vannforekomster og fire ulike vanntyper (B1, B2, B3 og B4) som var lokalisert enten i Tanafjorden eller Varangerfjorden (Figur 1 og Tabell 2 og Tabell 3). I tillegg inngår også tre Ferrybox-stasjoner (Figur 1). En oversikt over stasjonene med koordinater, dyp og type undersøkelse er gitt i Tabell 4. I 2017 ble det samlet inn data fra tre hydrografistasjoner (klorofyll a og støtteparametere), fire bløtbunnstasjoner samt tre Ferrybox-stasjoner (Figur 1 og Tabell 2). Den samlede tilstanden for de ulike vannforekomstene er i hovedsak satt til "Moderat" og dette som følge av at en eller flere av støtteparameterne samt klorofyll a kommer i denne tilstandsklassen. Det er begrenset med data og det er kun en hydrografistasjon (VR24 Tanafjorden) hvor det foreligger tilstrekkelig lang tidsserie ( ) for å kunne utføre en tilstandsklassifisering i henhold til Veileder 02:2013- rev En sammenligning av dataen for klorofyll a og støtteparameterne fra 2017 med de samlede dataene fra tidsperioden for VR 24 Tanafjorden viser i all hovedsak en god sammenheng. Det er ikke utviklet klassegrenser for klorofyll a for vanntype B2 og derfor karakteriseres tilstandsklassifiseringen som usikker (Tabell 2). De samlede vurderingene for støtteparameterne gir tilstandsklasse "Moderat" og det er i hovedsak forhøyde nivåer av tot P og fosfat både under sommerperioden og vinterperioden som er årsaken til dette (Tabell 12). Siktedyp og oksygen i bunnvannet ligger i tilstandsklasse "Svært god" på alle stasjoner (Tabell 15 og Tabell 16). Samlet tilstandsklasse for bløtbunnfauna viser at tre stasjoner (BR41 Langfjorden, BR43 Tana ytre og BR100 Varangerfjorden) er i "Svært god" eller "God" tilstand, mens BR112 Kjøfjorden er satt til tilstandsklasse "Moderat" (Figur 1 og Tabell 2). Det ble gjennomført tilvarende analyser av bløtbunnfauna i 2016 og resultatene viser samme tilstandsklasse for BR100 Varangerfjorden. BR112 Kjøfjorden fikk "Moderat" i 2017 og "God" i Det siste antas å være et resultat av høyere individtetthet, og dermed dominans, av den tolerante børstemarken Galathowenia oculata på stasjonen fra 2016 til Våroppblomstringen av planteplankton skjedde i april på alle stasjoner og var dominert av kiselalger. En samlet vurdering for delprogram Barentshavet viser at det per nå kommer de økologiske kvalitetselementene Klorofyll a og bløtbunnfauna i "Moderat" eller "God" tilstandsklasse. Foreløpig er det kun i Langfjorden (VR27) at det er samlet inn både klorofyll og bløtbunn, mens på de andre stasjonene er det kun data fra en av de økologiske kvalitetselementene. Dette sammen med at det ikke er tilstrekkelig langtidsdata for støtteparameterne gjør at tilstandsklassifiseringen er noe usikker noe som kanskje igjen trolig er årsaken til at den samlede vurderingen av vannforekomstene ender i tilstandsklasse "Moderat". 52

59 Tabell 17. Tilstandsvurdering av vannforekomster i delprogram Barentshavet. Farge indikerer tilstandsklasse basert på neqr-verdi pr stasjon og kvalitetselement. Samlet vurdering er basert på dårligste kvalitetselement. Stasjonsnummer er gitt i tabellen. Skraverte felt betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering eller at grenseverdier mangler for området og /eller vanntypen. Vannforekomst Vanntype Samlet tilstand Stasjoner og tilstandsklassifisering per kvalitetselement Tilstands-klasser Ferryboks Bløtbunnsfauna Planteplankton Støtteparametere I. Svært god neqr(stasjon) Chl a Chl a II. God Hopsfjorden B3 III. Moderat Langfjorden B3 III BR41 VR7 VR7 IV. Dårlig Tanafjorden ytre B2 III VR24 VR25 VR24 V. Svært dårlig Varangerfjorden - indre Finnmark Karlebotn/Stourravuonna B2 B3 BR100 Neidenfjorden Holmengråfjorden Jarfjorden Varangerfjorden ytre - Norsk Finsk Langfjorden ytre Bøkfjorden - indre B4 B2 B3 B1 III VR21 VR21 B3 B4 Kjøfjorden - ytre B3 III BR112 Varnesodden - Kjølnes B1 I BR43 Blodskytodden B1 VR23 Oksebåsneset B3 VT76 Tabell 18. Samlet tilstandsvurdering basert på støtteparametere innhentet i vinter-, sommer- og høstperioden. Dårligste parameter vil være utslagsgivende. Parameter og periode som er utslagsgivende for de ulike vannforekomstene er gitt. Data for perioden februar november/desember er benyttet. Stasjonsnummer og navn År Oksygen (ml O2/l) %-metning O2 Tilstandsklasser VR24 Tanafjorden ,25 94,3 I.Svært god VR7 Langfjordnes ,18 93,6 II. God VR21 Bugøynes ,10 87,1 III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 53

60 9. Referanser Andersen, G.S., E. Lundsør, J. Dolven, R. Muladal & K.H. Sundeng ØKOKYST delprogram Finnmark. Årsrapport s. Bérard-Therriault L., Poulin M. & Bossé L Guide d'identification du phytoplancton marin de l'estuaire et du golfe du Saint-Laurent incluant e galement certains protozoaires. Canadian special publication of fisheries and aquatic sciences. 128: 387 pp. Boyer, J.N., C.R. Kelble, P.B. Ortner & D.T. Rudnick Phytoplankton bloom status: Chlorophyll a biomass as an indicator of water quality condition in the southern estuaries of Florida, USA. Ecological Indicators 9S:S56-S67. Hoppenrath M, Elbrächter M. & Drebes G Marine Phytoplankton. E. Schweizerbart'sche Verlagsbuchhandlung. Stuttgart. 264pp. Jensen KG & Moestrup Ø The genus Chaetoceros (Bacillariophyceae) in inner Danish coastal waters. Nordic Journal of Botany 18:88 pp. M-633. Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet Bløtbunnsfauna som indikator for miljøtilstand i kystvann. Ekspertvurderinger og forslag til nye klassegrenser og metodikk. 59 s. Menden-Deuer, S. & Lessard, E.J Carbon to volume relationships for dinoflagellates,diatoms, and other protist plankton. Limnology and Oceanography, 45, NS Vannundersøkelse Bestemmelse av klorofyll a, spektrofotometrisk måling i metanolekstrakt. Norsk Standard. NS Oseanografi - Del 3: Måling av sjøtemperatur og saltholdighet. Norsk Standard. NS-EN 15972:2011. Water quality - Guidance on quantitative and qualitative investigations of marine phytoplankton. Norsk Standard. NS-ISO Water quality - Determination of dissolved oxygen - Iodometric method - (= EN 25813:1993) (ISO 5813:1983). Norsk Standard. NS-EN ISO Water quality - Determination of phosphorus - Ammonium molybdate spectrometric method (ISO 6878:2004). Norsk Standard. NS-EN ISO Water quality - Determination of turbidity (ISO 7027:1999). Norsk Standard. NS-EN ISO 11732:2005. Water quality - Determination of ammonium nitrogen - Method by flow analysis (CFA and FIA) and spectrometric detection (ISO 11732:2005). Norsk Standard. NS-EN ISO Water quality - Determination of nitrogen - Part 1: Method using oxidative digestion with peroxodisulfate (ISO :1997). Norsk Standard. NS-EN ISO Water quality - Determination of nitrite nitrogen and nitrate nitrogen and the sum of both by flow analysis (CFA and FIA) and spectrometric detection (ISO 13395:1996). Norsk Standard. Olenina, I Biovolumes and size-classes of phytoplankton in the Baltic Sea. HELCOM Baltic Sea Environment Proceedings, 106, 144pp Rygg, B. & K. Norling, Norwegian Sensitive Index (NSI) for marine macro invertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA report SNO s. Sakshaug, E Limiting nutrients and maximum growth rates for diatoms in Narragansett Bay. J. exp. mar. Biol. Ecol. 28: Thomsen HA (ed) Plankton i de indre danske farvande. Havforskning fra Miljøstyrelsen. 11: 330 pp Throndsen J, Hasle GR, Tangen K Norsk kystplanktonflora. Almater, Oslo. 341 pp. Tomas C (Ed) Identifying Marin Phytoplankton. Academic Press. New York. 570 pp. Utermöhl, H., Zur Vervollkommung der quantitativen Phytoplankton-Methodik. Mitt. int. Verein. theor. angew. Limnol. 9,

61 Veileder 02: rev Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. 55

62 10. Vedlegg 10.1 Makroalger Inngår ikke i 2017-overvåkingen Bløtbunnsfauna Tabell 19. Klassegrenser for bløtbunnsindekser, inkl. normalisert EQR (neqr) Grenseverdier, inkl interkalibrerte klassegrenser for bløtbunnsfauna i ulike regiongrupper. Øvre grenseverdi i klasse «Svært god» representerer referanseverdien for indeksene i gruppen. Grenseverdiene gjelder for grabbgjennomsnittet (gjennomsnitt av grabbverdier). Indeks Vanntype S 1-3 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,9-0,82 0,82-0,63 0,63-0,51 0,51-0,32 0,32-0 H' 6,3-4,2 4,2-3,3 3,3-2,1 2, ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,2-8,5 8,5-7,6 7,6-6,3 6,3-4,6 4,6-0 NSI Indeks Vanntype S5 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,86-0,69 0,69-0,6 0,6-0,47 0,47-0,3 0,3-0 H' ,1 3, ,9 0,9-0 ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 11,8-7,6 7,6-6,8 6,8-5,6 5,6-4,1 4,1-0 NSI Indeks Vanntype N 1-2 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,94-0,75 0,75-0,66 0,66-0,51 0,51-0,32 0,32-0 H' 6,3-4,2 4,2-3,3 3,3-2,1 2, ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,2-8,5 8,5-7,6 7,6-6,3 6,3-4,6 4,6-0 NSI

63 Tabell 19 forts Indeks Vanntype N 3-5 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,9-0,72 0,72-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H' 5,9-3,9 3,9-3,1 3, ,9 0,9-0 ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,1-8,5 8,5-7,6 7,6-6,3 6,3-4,5 4,5-0 NSI Indeks Vanntype M 1-2 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,9-0,72 0,72-0,63 0,63-0,51 0,51-0,32 0,32-0 H' 6,3-4,2 4,2-3,3 3,3-2,1 2, ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,2-8,5 8,5-7,6 7,6-6,3 6,3-4,6 4,6-0 NSI Indeks Vanntype M 3-5 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,9-0,72 0,72-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H' 5,9-3,9 3,9-3,1 3, ,9 0,9-0 ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,1-8,5 8,5-7,6 7,6-6,3 6,3-4,5 4,5-0 NSI Indeks Vanntype G 1-3 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,9-0,72 0,72-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H' 5,5-3,7 3,7-2,9 2,9-1,8 1,8-0,9 0,9-0 ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,4-8,7 8,7-7,8 7,8-6,4 6,4-4,7 4,7-0 NSI Indeks Vanntype G 4-5 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,91-0,73 0,73-0,64 0,64-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H' 5,5-3,7 3,7-2,9 2,9-1,8 1,8-0,9 0,9-0 ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,4-8,7 8,7-7,8 7,8-6,4 6,4-4,7 4,7-0 NSI Indeks Vanntype H 1-3 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,91-0,72 0,72-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H' 5,5-3,7 3,7-2,9 2,9-1,8 1,8-0,9 0,9-0 ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,4-8,7 8,7-7,8 7,8-6,4 6,4-4,7 4,7-0 NSI

64 Tabell 19 forts Indeks Vanntype H 4-5 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,91-0,73 0,73-0,64 0,64-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H' 5,5-3,7 3,7-2,9 2,9-1,8 1,8-0,9 0,9-0 ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,4-8,7 8,7-7,8 7,8-6,4 6,4-4,7 4,7-0 NSI Indeks Vanntype B 1-5 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,9-0,72 0,72-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H' 4,8-3,2 3,2-2,5 2,5-1,6 1,6-0,8 0,8-0 ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,5-8,7 8,7-7,8 7,8-6,5 6,5-4,7 4,7-0 NSI Tabell 20. Klassegrenser for normalisert organisk karbon (TOC) (veileder 02:2013-rev15, klassifisering av miljøtilstand i vann). Parameter Tilstandsklasser I II III IV V Svært God God Moderat Dårlig Svært Dårlig TOC Organisk karbon (mg/g)

65 Tabell 21.. Resultater fra TOC og kornstørrelsesanalyse 59

66 Tabell 22. Resultater på grabbvise faunadata (resultat på indekser, antall arter og antall individ pr grabb) Antall arter og individer per stasjon st.nr. tot. BR100 BR112 BR41 BR43 no. ind no. spe Bunndyrindekser per replikat st.nr. BR100_01 BR100_02 BR100_03 BR100_04 BR112_01 BR112_02 BR112_03 BR112_04 Shannon-Wiener: 3,5 3,1 3,1 3,4 1,8 2,9 1,7 2,6 Pielou 0,69 0,60 0,56 0,68 0,44 0,80 0,46 0,73 ES SN 1,88 1,89 1,97 1,87 1,58 1,87 1,53 1,51 ISI ,05 8,26 8,74 8,41 6,37 6,58 7,94 7,94 AMBI 1,68 1,806 1,702 1,583 2,69 1,919 2,637 2,295 NQI1 0,72 0,72 0,74 0,73 0,60 0,67 0,59 0,61 NSI 20,1 19,9 19,9 20,7 20,2 19,5 20,2 19,7 DI 0,794 0,918 0,995 0,800 0,472 0,407 0,388 0,208 st.nr. BR41_01 BR41_02 BR41_03 BR41_04 BR43_01 BR43_02 BR43_03 BR43_04 Shannon-Wiener: 3,0 2,6 2,8 2,9 4,5 4,8 4,8 4,9 Pielou 0,52 0,48 0,50 0,50 0,77 0,83 0,85 0,83 ES SN 2,07 1,95 2,04 2,05 2,28 2,31 2,33 2,27 ISI ,65 9,18 9,59 9,10 10,12 9,52 10,47 10,23 AMBI 3,131 2,025 2,3 2,239 1,079 1,388 1,239 1,518 NQI1 0,66 0,71 0,71 0,72 0,84 0,82 0,83 0,81 NSI 21,7 21,7 21,6 21,9 23,0 23,2 23,6 23,7 DI 0,891 0,863 0,904 0,995 0,517 0,455 0,306 0,604 Bunndyrsindekser, gjennomsnitt pr stasjon st.nr. BR100 BR112 BR41 BR43 Shannon-Wiener: 3,29 2,25 2,80 4,76 Pielou 0,63 0,61 0,50 0,82 ES100 16,7 11,0 19,3 33,4 SN 1,90 1,62 2,03 2,29 ISI ,61 7,21 9,38 10,09 AMBI 1,693 2,385 2,424 1,306 NQI1 0,73 0,62 0,70 0,83 NSI 20,16 19,88 21,73 23,39 DI 0,88 0,37 0,91 0,47 Tilstandsklasse neqr *) 0,724 0,550 0,749 0,868 *) Tilstandsklassen neqr er beregnet uten DI 60

67 Tabell 22 forts. Normalisert EQR BR100 BR112 BR41 BR43 Shannon-Wiener: 0,812 0,544 0,687 0,995 ES100 0,723 0,519 0,803 0,944 ISI ,781 0,509 0,828 0,858 NQI1 0,699 0,581 0,756 0,806 NSI 0,606 0,595 0,669 0,736 DI *) Tilstandsklasse neqr *) 0,724 0,550 0,749 0,868 *) Tilstandsklassen neqr er beregnet uten DI Geometriske klasser int. BR100 BR112 BR41 BR ,

68 Tabell 23, Artslister replikatvis Artsliste Økokyst Barentshavet 2017 Stasjonsnr.: BR100 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum PORIFERA CNIDARIA Anthozoa Porifera indet NEMERTINI Edwardsia sp SIPUNCULIDA Nemertea indet Golfingiidae indet Phascolion strombus Sipunculida indet. 1 1 Sipunculida indet. juv ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Scoloplos sp Levinsenia gracilis Aricidea quadrilobata 1 1 Paradoneis eliasoni 1 1 Spionida Spiophanes kroyeri Capitellida Heteromastus filiformis 2 2 Rhodine gracilior Lumbriclymene minor Chirimia biceps Maldane sarsi Euclymeninae indet Phyllodocida Eteone flava/longa Eteone spetsbergensis 1 1 Eulalia tjalfiensis Bylgides groenlandicus 1 1 Harmothoe sp Enipo torelli 1 1 Pholoe assimilis 1 1 Syllis cornuta Nephtys ciliata

69 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Nephtys incisa Amphinomida Paramphinome jeffreysii Eunicida Lumbrineris mixochaeta Scoletoma fragilis 1 1 Oweniida Galathowenia oculata Myriochele olgae Owenia sp Flabelligerida Diplocirrus hirsutus Terebellida Cistenides hyperborea 1 1 Ampharete finmarchica 1 1 Glyphanostomum pallescens 1 1 Melinna cristata 1 1 Laphania boecki Terebellides sp. 1 1 CRUSTACEA Copepoda Calanoida Calanoida indet Malacostraca Amphipoda Arrhis phyllonyx Paroediceros propinquus Isopoda Pleurogonium spinosissimum 1 1 MOLLUSCA Caudofoveata Caudofoveata indet Prosobranchia Neogastropoda Oenopota sp. 1 1 Bivalvia Nuculoida Ennucula tenuis Nuculana sp. juv Yoldiella lenticula Yoldiella lucida Yoldiella solidula Mytiloida Dacrydium vitreum Veneroida Mendicula sp Thyasira dunbari

70 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Thyasira equalis Thyasira sarsii 1 1 Thyasiridae indet Macoma calcarea Pholadomyoida Cuspidaria parva BRYOZOA ECHINODERMATA Ophiuroidea Bryozoa indet Ophiuroidea indet. juv Holothuroidea Apodida Labidoplax buskii Molpadiida Molpadia borealis 1 1 TUNICATA Ascidiacea Ascidiacea indet. (solit) 1 1 Maks: Antall: Sum:

71 Stasjonsnr.: BR112 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum FORAMINIFERA NEMERTINI Foraminifera indet SIPUNCULIDA Nemertea indet Golfingiidae indet. 1 1 Sipunculida indet. juv. 1 1 ANNELIDA Polychaeta Spionida Spiophanes kroyeri 1 1 Capitellida Heteromastus filiformis 4 4 Maldane sarsi Phyllodocida Nephtys ciliata Nephtys incisa Eunicida Lumbrineris mixochaeta Oweniida Myrioglobula malmgreni 5 5 Galathowenia oculata Myriochele olgae 5 5 Owenia sp. 1 1 Terebellida Polycirrus arcticus 4 4 CRUSTACEA Copepoda Calanoida Calanoida indet MOLLUSCA Caudofoveata Caudofoveata indet Bivalvia Nuculoida Ennucula tenuis Yoldiella lenticula 1 1 Yoldiella lucida 2 2 Yoldiella solidula Veneroida Mendicula sp Thyasira dunbari

72 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Thyasira equalis Thyasira sarsii Macoma calcarea ECHINODERMATA Ophiuroidea Ophiuroidea indet. juv. 1 1 Maks: Antall: Sum:

73 Stasjonsnr.: BR41 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum FORAMINIFERA CNIDARIA Hydrozoa Foraminifera indet Anthozoa Hydrozoa indet NEMERTINI Edwardsia sp SIPUNCULIDA Nemertea indet Phascolion strombus Sipunculida indet. juv ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Scoloplos sp Levinsenia gracilis Paradoneis eliasoni 1 1 Spionida Polydora sp. 1 1 Prionospio cirrifera Spio limicola 1 1 Spiophanes kroyeri Chaetozone sp Capitellida Heteromastus filiformis Rhodine gracilior Lumbriclymene cylindricauda Lumbriclymene minor Chirimia biceps Maldane sarsi Clymenura borealis 1 1 Euclymeninae indet Opheliida Ophelina sp. 1 1 Phyllodocida Eteone flava/longa Eteone spetsbergensis 1 1 Phyllodoce groenlandica Bylgides groenlandicus Harmothoe sp. 2 2 Harmothoe glabra

74 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Exogone verugera 1 1 Ceratocephale loveni Nephtys ciliata Nephtys incisa 1 1 Nephtys paradoxa Sphaerodorum gracilis 1 1 Amphinomida Paramphinome jeffreysii Eunicida Nothria hyperborea 1 1 Lumbrineris mixochaeta Oweniida Galathowenia fragilis Galathowenia oculata Myriochele olgae Owenia sp Flabelligerida Diplocirrus glaucus 1 1 Terebellida Amphictene auricoma 1 1 Glyphanostomum pallescens 5 5 Samytha sexcirrata 1 1 Lanassa venusta 1 1 Laphania boecki Terebellides sp Sabellida Chone sp. 1 1 CRUSTACEA Copepoda Calanoida Calanoida indet Malacostraca Mysidacea Mysidacea indet. 1 1 Cumacea Leptostylis sp Amphipoda Rhachotropis sp. 1 1 Lepidepecreum umbo 1 1 Lysianassidae indet. 1 1 Arrhis phyllonyx Oedicerotidae indet. 2 2 Isopoda Gnathia sp. 1 1 Euphausiacea Euphausiacea indet Crustacea indet. juv

75 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum MOLLUSCA Caudofoveata Caudofoveata indet Prosobranchia Mesogastropoda Euspira montagui 2 2 Heterogastropoda Cerithiella metula 1 1 Opistobranchia Cephalaspidea Philine sp. 1 1 Cylichna sp. 1 1 Bivalvia Nuculoida Ennucula tenuis Nuculana sp. juv. 1 1 Yoldiella lenticula Yoldiella lucida Yoldiella solidula Mytiloida Crenella decussata Dacrydium vitreum Mytilus edulis Arcoida Bathyarca pectunculoides 1 1 Veneroida Mendicula sp Thyasira dunbari Thyasira equalis Thyasira flexuosa 3 3 Thyasira sarsii Kellia suborbicularis 2 2 Astarte sp. juv. 1 1 Parvicardium minimum Macoma calcarea Abra nitida Arctica islandica 1 1 Myoida Panomya norvegica 1 1 Pholadomyoida Thracia devexa Cuspidaria parva ECHINODERMATA Ophiuroidea Ophiuroidea indet. juv Holothuroidea Apodida Labidoplax buskii

76 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Maks: Antall: Sum:

77 Stasjonsnr.: BR43 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum FORAMINIFERA CNIDARIA Anthozoa Foraminifera indet NEMERTINI Edwardsia sp NEMATODA Nemertea indet SIPUNCULIDA Nematoda indet Golfingiidae indet Phascolion strombus 2 2 Sipunculida indet. juv ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Phylo norvegicus Scoloplos sp Levinsenia gracilis Spionida Prionospio cirrifera Spiophanes kroyeri Chaetozone sp. 1 1 Capitellida Heteromastus filiformis Rhodine gracilior 2 2 Lumbriclymene cylindricauda 2 2 Lumbriclymene minor Chirimia biceps Maldane sarsi Clymenura borealis Euclymeninae indet Opheliida Ophelina cylindricaudata 1 1 Ophelina sp. 2 2 Scalibregma inflatum 1 1 Phyllodocida Eteone flava/longa Eulalia tjalfiensis 1 1 Phyllodoce groenlandica Bylgides groenlandicus

78 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Pholoe assimilis 1 1 Exogone verugera Syllides longocirratus 1 1 Ceratocephale loveni Glycera capitata 1 1 Aglaophamus malmgreni 1 1 Nephtys ciliata Nephtys hystricis 1 1 Nephtys incisa 1 1 Amphinomida Paramphinome jeffreysii Eunicida Nothria hyperborea Abyssoninoe scopa Lumbrineris mixochaeta Oweniida Myrioglobula malmgreni 1 1 Galathowenia fragilis Galathowenia oculata Myriochele olgae Owenia sp. 3 3 Flabelligerida Diplocirrus glaucus 1 1 Diplocirrus hirsutus 1 1 Terebellida Amphictene auricoma 1 1 Anobothrus gracilis 1 1 Samytha sexcirrata 2 2 Amaeana trilobata 1 1 Lanassa venusta Laphania boecki 1 1 Leaena ebranchiata Pista mediterranea 1 1 Polycirrus medusa Polycirrus sp Proclea graffii Terebellides sp Octobranchus sikorskii 1 1 Trichobranchus sp Sabellida Siboglinum sp CRUSTACEA Copepoda Calanoida Calanoida indet Malacostraca Cumacea Leucon sp

79 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Campylaspis costata 1 1 Amphipoda Haploops sp. 1 1 Lepechinella sp. 1 1 Eriopisa elongata Bathymedon saussurei 1 1 Paroediceros propinquus 1 1 Oedicerotidae indet Paraphoxus oculatus Syrrhoe crenulata 1 1 Gammaridea indet. 1 1 MOLLUSCA Caudofoveata Caudofoveata indet Opistobranchia Cephalaspidea Cylichnina sp. 2 2 Philine sp Cylichna alba 1 1 Cylichna sp. 1 1 Scaphander punctostriatus Bivalvia Nuculoida Ennucula tenuis Yoldiella lenticula Yoldiella lucida Yoldiella solidula Mytiloida Dacrydium vitreum Mytilus edulis Ostreoidea Similipecten greenlandicus Palliolum tigerinum 1 1 Veneroida Mendicula sp Thyasira equalis Thyasira obsoleta Thyasira sarsii Thyasiridae indet Kurtiella tumidula 5 5 Astarte sp. juv. 1 1 Parvicardium minimum Abra nitida 1 1 Pholadomyoida Cuspidaria lamellosa Cuspidaria obesa 1 1 Cuspidaria parva

80 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Cuspidaria subtorta 1 1 Bivalvia indet. 1 1 Scaphopoda Dentaliida Antalis sp. 1 1 Gadilida Siphonodentalium lobatum ECHINODERMATA Ophiuroidea Ophiurida Amphipholis squamata Ophiura sarsii 2 2 Ophiuroidea indet. juv Holothuroidea Apodida Labidoplax buskii Molpadiida Molpadia borealis 1 1 HEMICHORDATA TUNICATA Ascidiacea Rhabdopleura sp Ascidiacea indet. (colony) -1-1 Maks: Antall: Sum: 1412 TOTAL: Maks: 2059 Sum:

81 10.3 Støtteparametere Tabell 24. Klassifisering av miljøtilstand for kjemiske støtteparametere basert på vinterverdier (µg/l). Skravur betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering. Stasjonsnummer og navn Klassifisering sommerverdier (juni-august) konsentrasjoner i µg/l År Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot N VR24 Tanafjorden ,7 29,7 69,3 4, I.Svært god VR24 Tanafjorden ,10 28,4 84,20 9, II. God VR24 Tanafjorden ,40 29,0 88,30 6, III. Moderat VR7 Langfjordnes ,00 24,0 77,00 3, IV. Dårlig V. Svært dårlig Tabell 25. Klassifisering av miljøtilstand for kjemiske støtteparametere basert på sommerverdier (µg/l). Skravur betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering. Stasjonsnummer og navn Klassifisering sommerverdier (juni-august) konsentrasjoner i µg/l År Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot N Tilstandsklasser Tilstandsklasser VR24 Tanafjorden ,0 20,5 3,8 26,00 64 I.Svært god VR24 Tanafjorden ,11 26,2 1,84 42,70 96 II. God VR24 Tanafjorden ,00 27,7 4,63 37,90 93 III. Moderat VR7 Langfjordnes ,33 21,7 4,80 28,30 95 IV. Dårlig VR21 Bugøynes ,25 14,0 3,00 8, V. Svært dårlig 75

82 10.4 Hydrografi/kjemi/plankton Tabell 26. Referanseverdier og klassegrenser for klorofyll a (μg/l) i de ulike økoregioner og vanntyper. *) Vanntypen «sterkt ferskvannspåvirket» inngår ikke i klassifiseringssystemet for planteplankton. **) Klassegrenser mangler pga. manglende data. Referanseverdier og klassegrenser for klorofyll a (µg/l) i de ulike økoregioner og vanntyper. *) Vanntypen sterkt ferskvannspåvirket inngår ikke i klassifiseringssystemet for planteplankton. **) Klassegrenser mangler pga. manglende data. Region Skagerrak Region fork. Vanntype nr. Vanntype Salinitet Referanse tilstand Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig 1 Eksponert >25 2,57 <3,53 3,53-5,26 5, >20 2 Moderat eksponert >25 3,13 <3,95 3,95-5,53 5, >18 3 Beskyttet >25 2,98 <3,92 3,92-6,9 6, >18 5* Sterk ferskvanns påvirket } 1 Eksponert >30 2 < >14 Nordsjøen sør N 2 Moderat eksponert >30 1,7 <2,5 2, >16 Nordsjøen nord M 3 Beskyttet >30 1,7 <2,5 2, >16 Norskehavet sør H 4 Ferskvanns påvirket 18-<30 2 <2,6 2, >12 Norskehavet nord G 5* Sterk ferskvanns påvirket 1 Eksponert >30 1,9 <2,8 2,8-5,5 5, >12 Barentshavet S B 2** Moderat eksponert > Beskyttet >30 1 <1,5 1, >10 4 Ferskvanns påvirket ,9 <1,2 1, >6 5* Sterk ferskvanns påvirket Tabell 27. Klassegrenser for tilstand av næringssalter og siktdyp i overflatelaget, samt oksygen i dypvannet ved saltholdighet mellom over18 psu (modifiert fra SFT 97:03) jf. Veileder 02: rev 2015: Klassifisering av miljøtilstand i vann. 76