MILJØOVERVÅKNING M Årsrapport 2015

Transkript

1 MILJØOVERVÅKNING M ØKOKYST Delprogram Finnmark Årsrapport 2015

2 KOLOFON Utførende institusjon Norconsult Oppdragstakers prosjektansvarlig Elisabeth Lundsør Kontaktperson i Miljødirektoratet Pål Inge Synsfjell M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer Utgiver Miljødirektoratet Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Forfatter(e) Guri Sogn Andersen og Elisabeth Lundsør Tittel norsk og engelsk ØKOKYST Delprogram Finnmark, Årsrapport 2015 ØKOKYST Finnmark, Annual report 2015 Sammendrag summary ØKOKYST the Ecosystem monitoring of Coastal Waters - include investigations of biological conditions as well as investigations of physical and chemical parameters. The monitoring of Tanafjorden in Finnmark was initiated in July The results from 2014 and 2015 indicate that the overall ecological status of the area lies within the range of "Good" to "Very good". - Finnmark ble innlemmet i ØKOKYST-programmet først i juli Den samlede vurderingen basert på data fra både 2014 og 2015 er at den økologiske tilstanden er god, men det påpekes at det er behov for å få utarbeidet tilpassede indekser og klassegrenser for flere parametere, også for denne regionen. 4 emneord 4 subject words Vannforskriften, miljøtilstand, næringssalter, WFD, nutrients, environmental status, biomangfold biodiversity Forsidefoto Guri Sogn Andersen 1

3 Forord ØKOKYST - Delprogram Finnmark er en del av det nasjonale overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" som gjennomføres i regi av Miljødirektoratet. Dagens program inkluderer i tillegg til delprogram Finnmark, delprogrammer for Skagerrak, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland og Helgeland. Programmet ØKOKYST omfatter undersøkelser av biologiske forhold (hardbunn, bløtbunn og pelagisk planteplankton) og kjemiske støtteparametere (næringssalter, oksygen, siktedyp, temperatur og saltholdighet). Støtteparameterne overvåkes ved et nettverk av stasjoner som er knyttet til den biologiske overvåkningen. Overvåkingen er rullerende i enkelte områder, det vil si at noen av de biologiske undersøkelsene gjennomføres hvert 3.år. Delprogram Finnmark startet opp juli I 2014 ble det gjennomført et pelagisk prøvetakningsprogram, samt biologiske undersøkelser av hardbunn og bløtbunn. I 2015 var det kun undersøkelser av pelagisk planteplankton og støtteparametere som ble gjennomført. Prosjektet ledes av Norconsult. Naturtjenester i Nord har bistått i prøvetakingen. En spesiell takk rettes til våre prøvetakere i Finnmark, Gjermund Mikalsen og Rune Muladal. Horten, mai 2016 Guri Sogn Andersen Elisabeth Lundsør 2

4 Innhold 1. Om ØKOKYST Sammendrag Områdebeskrivelse Metodikk Biologiske kvalitetselementer (BKE) Planteplankton Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Utvikling over tid Støtteparametere Næringssalter Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Siktedyp Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Oksygen Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Årsvariasjoner Hydrografi/kjemi Konklusjon og samlet vurdering Referanser Vedlegg Biologiske kvalitetselementer Planteplankton Støtteparametere

5 1. Om ØKOKYST Bakgrunn og formål Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" har til hensikt å overvåke og kartlegge miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten. Overvåkingen skal innhente kunnskap om viktige økosystemer og arter, og fange opp uønskede påvirkninger av næringssalter og partikler på et tidlig stadium. ØKOKYST skal dekke inn deler av den nasjonale basisovervåkingen i henhold til vannforskriften og danne grunnlaget for utvikling av klassifiseringssystemet under vannforskriften. Deler av ØKOKYST er en videreføring av de tidligere overvåkingsprogrammene: "Overvåking av sukkertare langs norskekysten" (KYS) og "Kystovervåkingsprogrammet" (KYO). Programmet ØKOKYST omfatter for 2015 overvåking i åtte områder, representert ved åtte delprogrammer. Delprogrammene er oppgitt i Tabell 1. 4

6 Tabell 1: ØKOKYST. Kvalitetselementer i grunnprogrammene og frekvens. X = undersøkelsen skal utføres. Blank = år uten undersøkelse, *opsjon. Delprogram Type undersøkelse Skagerrak Makroalger x x x x* Makroevertebrater (bløt- og x x x x* hardbunn) Planteplankton (taxa) x x x x* Hydrografi/kjemi x x x x* Rogaland Makroalger x x x* Makroevertebrater (bløt- og x x x* hardbunn) Planteplankton (taxa) x* x* x* Hydrografi/kjemi x x x* Hordaland Makroalger x x* Møre og Romsdal Makroevertebrater (bløtbunn) x x* Planteplankton (taxa) x* x* x* Hydrografi/kjemi x x x x* Makroalger Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x* x* Hydrografi/kjemi x x x x Trøndelag Makroalger x Helgeland Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x x x x Hydrografi/kjemi x x x x Makroalger Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x x x Hydrografi/kjemi x x x Nordland Makroalger x Finnmark Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x* x* x* Hydrografi/kjemi x x x x Makroalger x x* Makroevertebrater (bløtbunn) x x* Planteplankton (taxa) x x x* Hydrografi/kjemi x x x* x x x x x x 5

7 2. Sammendrag Finnmark ble innlemmet i ØKOKYST-programmet først i juli I ØKOKYST - delprogram Finnmark er samtlige stasjoner plassert i Tanafjorden, som ligger i økoregion Barentshavet. Tanafjorden består av en rekke store og mindre vannforekomster. I 2015 ble kun den pelagiske delen av programmet gjennomført, og kun ved en stasjon (VR24). Tanafjorden er ikke tidligere overvåket og datamengden er foreløpig begrenset. Derfor kan ikke resultatene fra analyse av klorofyll og næringssalter gis en endelig klassifisering i denne omgang. Resultatene antyder imidlertid at tilstanden er «God» for klorofyll og «Moderat» til «Svært god» for næringssalter. Det er også «Svært god» oksygentilstand i bunnvannet. Konsentrasjonen av planteplankton i Tanafjorden ser ut til å være generelt lav basert på data fra 2014 og I 2015 foregikk det en våroppblomstring rundt april/mai, og det er rimelig å anta at dette er normalt for området. Mer inngående kunnskap om år-til-år-variasjoner vil fremkomme gjennom oppfølging av dette programmet i årene som kommer. Den samlede vurderingen av området er at den økologiske tilstanden er god, men det påpekes at det er behov for å få utarbeidet tilpassede indekser og klassegrenser for flere parametere, også for denne regionen. Det er viktig at resultatene fra ØKOKYSTprogrammene brukes i denne prosessen. Kart som oppsummerer tilstandsklasser basert på bløtbunnsindeksene er vist i Figur 1 (fra 2014). Ellers vises det til rapporteringen for 2014 for en mer helhetlig oversikt over resultater fra hardbunns- og bløtbunnsundersøkelsene. Summary ØKOKYST the Ecosystem monitoring of Coastal Waters - aims to map and monitor the ecological status along the Norwegian coastline. The assessments of status in the different areas are based on the Water Framework Directive and include investigations of biological conditions (hard-bottom flora, soft-bottom fauna and phytoplankton communities) as well as investigations of physical and chemical parameters (nutrients, oxygen, turbidity, temperature and salinity). The monitoring of Tanafjorden in Finnmark, initiated in July 2014, is part of this program. In 2015, the pelagic investigations were the only executed, and then only at one sampling station (VR 24). Due to the relatively short period of time the program has been active in Tanafjorden, the amount of data is still scarce. This and the fact that indexes are not developed for all parameters in this region also makes classification of the ecological status in accordance with the Water Framework Directive incomplete. Nevertheless, the results from 2015 indicate that the environmental status was within the range of «Good» based on chlorophyll a concentrations and «Moderate» to «Very good» based on concentrations of nutrients. The bottom water seemed well oxygenated with conditions well within the range defined as Very good. Based on data from 2014 and 2015, the abundance of phytoplankton seems to be generally low in Tanafjorden. In 2015 the phytoplankton spring bloom occurred in April/May. The results from 2014 and 2015 combined, indicate an overall ecological status of the area within the range of "Good" to "Very good". A more comprehensive presentation of the results from 2014 (including investigations of macroalgae and soft-bottom fauna) is given in the Annual report of 2014 (Norconsult, 2015). 6

8 Figur 1: Tilstandsklassifisering basert på ulike kvalitetselementer (blå = «Svært god», grønn = «God», gul = «Moderat», oransje = «Dårlig» og rød =«Svært dårlig»). På vannstasjonene er data for fysisk-kjemiske kvalitetselementer for få til at sikker klassifisering kan foretas, og klassegrenser for klorofyll a finnes foreløpig ikke for vanntypen (B2). For hardbunn er det ikke utarbeidet indeks for økoregionen og klassifiseringen her er derfor også her meget usikker. Her er kun stasjoner markert, uten farge som indikerer tilstandsklasse. 7

9 3. Områdebeskrivelse I ØKOKYST - delprogram Finnmark er samtlige stasjoner plassert i Tanafjorden, som ligger i økoregion Barentshavet (se Figur 2). En oversikt over vanntyper i økoregionen er vist i Tabell 2. I ØKOKYST delprogram Finnmark ble det i 2015 gjennomført vannundersøkelser på en stasjon (VR 24). Stasjonens plassering i Tanafjorden er vist i Figur 1 og koordinater er gitt i Tabell 3. Figur 2: Oversikt over regioner og vanntyper i kystvann (veileder 02:2013). 8

10 Tabell 2: Oversikt over vanntyper i økoregion Barentshavet. Vanntyper Tide- Dyp Saltholdighet Eksponering Blanding Oppholds- Strøm vann (m) (snitt tid i knop (m) øvre 10m) B1- Åpen eksponert kyst B2- Moderat Eksponert kyst/fjord 1 >30 >30 Høy Blandet Dager >30 >30 Moderat Blandet Dager 1-3 B3- Beskyttet 1 >30 >30 Beskyttet Delvis Dager til <1-3 kyst/fjord blandet uker B4- Ferskvanns- 1 > Beskyttet Delvis Dager til <1-3 påvirket fjord lagdelt uker B5- Sterkt ferskvannspåvirket 1 >< Beskyttet Lagdelt Dager til uker <1-3 B6- Strømrike sund 1 ><30 Ubestemt Ubestemt Blandet <Dag >3 B7- Naturlig oksygenfattig fjord 1 ><30 Ubestemt Beskyttet Lagdelt Måneder til år <1 B8- Særegne vannforekomster 1 ><30 Ubestemt Ubestemt Ubestemt Ubestemt Ubestemt Tabell 3: Informasjon om prøvestasjoner i Stasjonstyper har følgende forkortelser HYDv= Hydrografi vannsøyle, HYDo= Hydrografi overflate HAB= Hardbunn, BLB= Bløtbunn). Posisjoner i desimalgrader (EUREF). Type St Stasjon Vann- Vann- Maks Frekvens POS: N POS: Ø forekomst type dyp (EUREF) (EUREF) (m) HYDv VR 24 Tanafjorden Midtre Tanafjorden ytre B (1/mnd) 70, ,

11 4. Metodikk Analyser av næringssalter og klorofyll a er gjennomført av det akkrediterte laboratoriet ALS Laboratory Group etter nasjonale og internasjonale standarder. Analyser av planteplankton ble gjennomført av IVL Svenska Miljöinstitutet. En oversikt over metodene som er benyttet i ØKOKYST i 2015 er gitt i Tabell 4 og beskrevet i avsnitt under. Tabell 4: Oppsummering metodikk for de ulike undersøkelsene. Matriks Kvalitetselement Parameter Enhet Metodikk Hydrografi/ kjemi Plankton Klorofyll a µg/l DS2201 (tilsvarer NS 4767:1983) Artssammensetning Taxa, antall celler/l NS-EN 15972:2011 Støtteparametere Temperatur C NS Salinitet NS Oppløst oksygen ml O2/l NS-ISO 5814 Total fosfor (Tot-P) µg P/l DS/EN ISO 6878: 2004 Fosfat (PO4) µg P/l DS 291(tilsvarer EN ISO 6867) Total nitrogen (Tot-N) Nitrat og Nitritt (NO3+NO2) µg N/l DS/EN ISO H36 µg N/l DS222/DS223 (tilsvarer SM 17. udg 4500-NO3) Ammonium (NH4) µg N/l SM 17udg NH3 Silikat (SiO2) µg Si/l Koroleff (mod) Spektro-fotometer Tilsvarer NS-EN ISO Siktedyp Meter NS-EN ISO 7027 Turbiditet FTU CTD SAIV SD204 10

12 Vannkvalitet Det er gjennomført månedlig prøvetaking av vann for analyse av planteplankton, klorofyll a og næringssalter siden oppstarten av delprogrammet i juli Prøvene er forsøkt tatt med mest mulig jevne tidsintervaller, men værforhold spesielt i vintermånedene har ført til noe forskyvninger. Vannprøver er tatt med Niskin vannhentere montert på vaier og Ruttner håndholdt vannhenter. Samtidig er det gjennomført hydrografiske undersøkelser med CTD fra SAIV AS av typen model SD204 med tilleggssensorer for oksygen og turbiditet. Siktedyp er målt med secchi siktedypskive (25 cm i diameter). Prøvetaking av vann er gjennomført i henhold til NS-ISO A og bestemmelse av siktedyp er gjort etter NS-EN ISO 7027 K5. Det ble samlet inn prøver for analyse av planteplankton fra 5 m dyp ved stasjonen VR 24 Tanafjorden midtre i Prøvene ble konservert i felt med lugol. På denne stasjonen er det også tatt prøver for analyser av næringssalter fra hele vannsøylen (0, 5, 10, 20, 30, 50, 75, 100, 150, 200 og 250 m). En oversikt over parametere og vanndyp er gitt Tabell 5. Tabell 5: Analyseparametere laboratorium og parametere målt med CTD (VR 24). Analyseparametere: Total nitrogen (0, 5, 10, 20, 30, 50, 75 og 100 m dyp) Total fosfor (0, 5, 10, 20, 30, 50, 75 og 100 m dyp) Nitrat + nitritt (0, 5, 10, 20, 30, 50, 75, , 200 og 300 m dyp) Ammonium (0, 5, 10, 20 og 30 m dyp) Parametere med CTD: Salinitet Temperatur Oksygen Turbiditet Fosfat (0, 5, 10, 20, 30, 50, 75, , 200 og 300 m dyp) Silikat (0, 5, 10, 20, 30, 50, 75, , 200 og 300 m dyp) Klorofyll a (0, 5, 10, 20 og 30 m dyp) Planteplankton (5 m dyp) Klassifisering Klassifisering av tilstand er gjennomført i henhold til beskrivelser i Veileder 02:2013 (revidert i 2015). En oversikt over tilstandsklassenes fargebruk og beskrivelse er vist i Tabell 6. Tabell 6: Tilstandsklasser med farger i henhold til "Veileder 02:2013". Tilstandsklasse I. Svært god II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig Klassifisering av de ulike kvalitetselementene (planteplankton og støtteparametere) er nærmere beskrevet i tilhørende kapittel. 11

13 5. Biologiske kvalitetselementer (BKE) 5.1 Planteplankton Klassegrenser og EQR-verdier Planteplankton er det første leddet i den marine næringskjeden. Temperatur, tilgang på lys og tilgang på næringssalter påvirker veksten av og biomassen av planteplankton. Planteplankton reagerer raskt på endringer og er derfor en god miljøindikator. Hver vår foregår oppblomstring av planteplankton. I tillegg er det flere mindre oppblomstringer i løpet av sommersesongen. Kraftig eutrofiering kan føre til masseoppblomstring av enkelte arter utenom naturlig vekstperiode. Dette kan føre til redusert biologisk mangfold da hurtigvoksende, opportunistiske arter vil kunne fortrenge andre arter ved å bruke opp næringsgrunnlaget. Klorofyll a er et indirekte mål på algebiomasse. Klassifisering av klorofyll a i ØKOKYSTprogrammet gjøres på grunnlag av 90-persentilen for prøver fra 5 m. Prøver tatt i perioden fra mars til september benyttes for slik tilstandsklassifisering. I henhold til veilederen skal klorofyll a måles hver 14. dag de første to månedene i vekstsesongen og klassifisering skal baseres på data fra minimum 3, helst 6 år. Grenseverdier for tilstandsklassene i økoregion Barentshavet er gitt i Tabell 7. Tabell 7: Referanseverdier og klassegrenser for klorofyll a (µg/l) i de ulike økoregionene og vanntypene. *) Vanntypen «sterkt ferskvannspåvirket» inngår ikke i klassifiseringssystemet for planteplankton. **) Klassegrenser mangler. (Tall tatt fra Tabell 8-3 i klassifiseringsveilederen.) Barentshavet Vanntype Salinitet Svært god B1 Eksponert 30 1,9 <2,8 God Moderat Dårlig Referanse 2,8- <5,5 Svært dårlig 5,5-<8 8-<12 >12 B2** Moderat B3 Beskyttet 30 1 <1,5 1,5-<3 3-<6 6-<10 >10 B4 B5* Ferskvannspåvirket Sterkt ferskvannspåvirket 18-<30 0,9 <1,2 1,2-<2 2-<3 3-<6 > Klassifiserte resultater Programmet startet opp i juli 2014 og i tidsrommet mars-september 2014 ble det derfor kun foretatt tre målinger ved hver stasjon. I 2015 er det foretatt målinger hver måned gjennom hele året. Kravet om data fra minimum tre år er ikke møtt enda. Det er ikke hensiktsmessig å presentere 90.-persentiler ved så få data som i 2014, og maksverdier ble derfor presentert som et konservativt tillegg i Sammenlagt for 2014 og 2015 er datamengden stor nok til at presentasjon av 90-persentilen gir mer mening. Det gjøres likevel oppmerksom på at selv om disse dataene gir nyttig informasjon kan de enda ikke brukes til klassifisering av vannforekomsten. Stasjonen VR 24 ligger innenfor vanntype B2 «Moderat eksponert kyst», og for denne vanntypen er det ennå ikke satt klassegrenser. Dersom klassegrenser for «Eksponert» eller «Beskyttet» kyst benyttes ligger 90-persentilverdiene innenfor «God» til «Svært god» tilstand ved VR 24 sammenlagt for 2014 og

14 Tabell 8: Presentasjon av data som gir et bilde av det biologiske kvalitetselementet «planteplankton» ved 5 m (VR 24) basert på klorofylldata for vekstsesongen mars-september. Det finnes ikke klassegrenser for vanntype B2, og EQR- og neqr-verdier som presenteres er derfor beregnet fra klassegrenser satt for B1 og B3. Fargene er skravert for å vise at klassifiseringen er usikker. Verdier i vekstsesong Stasjon Vanntype År Chl a EQR Chl a (µg/l) neqr VR 24, maks 2014 og ,9 0,5 0,7 B1 VR 24, 90-persentil 2015 og ,7 1,1 1,1 VR 24, maks 2016 og ,9 0,3 0,5 B3 VR 24, 90-persentil 2017 og ,7 0,6 0,8 I 2015 var det april/mai som hadde høyest konsentrasjon av klorofyll a i vannprøver (se Figur 9 og Vedlegg 9.1.1) celler/l Bacillariophyceae (Kiselalger) Cryptophyceae (Svelgflagellater) (Fureflaggelater) Ubestemte flagellater Chrysophyceae Prymnesiophyceae (Kalk- og svepeflagellater) Figur 3: Utvikling i konsentrasjon av de dominerende planteplanktongruppenei Tanafjorden gjennom 2015 Generelt ser det ut til å være relativt lave konsentrasjoner av planteplankton i Tanafjorden gjennom hele året (Figur 3). Det høyeste antallet celler forekom i april i 2015, og besto i stor grad av små flagellater ( per liter) samt kiselalger av slekten Thalassiosira ( per liter, se Figur 4 - Figur 6). Gjennom vinteren 2015 var det få autotrofe organismer i overflatevannet og samfunnet bestod da i hovedsak av heterotrofe alger. I februar begynte kiselalgen Skeletonema marinoi å dukke opp i prøvene, med antall på ca per liter. I mars og april økte antallet kiselalger, først og fremst av slektene Chaetoceros og Thalassiosira. I mai forekom cryptomonaden Teleaulax marina (størrelse ~10 um) i stort antall ( per liter). Det ble ikke funnet kiselalger i juli, og samfunnet var da i stor grad dominert av dinoflagellater og små flagellater. Ciliater forekom nesten hele året, med høyest forekomst gjennom sommeren. Årets to siste måneder, oktober og november, hadde svært lave planktonforekomster (~ per liter). 13

15 celler/l Desember (2014) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November 1000 celler/l Desember (2014) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Figur 4: Fureflaggelater i planktonprøvene fra VR Figur 5: Kiselalger i planktonprøvene fra VR celler/l Desember (2014) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Figur 6: Små flaggelater i planktonprøvene fra VR Utvikling over tid I 2015 var en topp i konsentrasjonen av klorofyll a tydelig i april og data fra planktonprøvene viser også en blomstringstopp av flagellater i denne perioden. Utover sommeren avtok konsentrasjonene gradvis. Fra august lå konsentrasjonene under rapporteringsgrensen (0,25 µg/l), når også en tydelig nedgang i planteplankton vises i vannprøvene. Klorofylldata for 2014 finnes kun fra og med juli (programmets oppstart), og konsentrasjonene så ut til å ha vært noe høyere i juli og august 2015 enn i På hvilket tidspunkt toppunktet inntraff i 2014 er umulig å si da det ikke finnes data fra vårperioden dette året. Det er normalt at klorofyll- og planteplanktonkonsentrasjoner varierer litt fra år til år. Resultater som kan si noe om disse variasjonene i Tanafjorden i Finnmark vil ikke være klare før i

16 6. Støtteparametere Temperatur, salinitet, turbiditet, næringssaltkonsentrasjoner og oksygenkonsentrasjon er støtteparametere som tolkes i sammenheng med de biologiske kvalitetselementene. Salinitet benyttes for fastsettelse av vanntype og for valg av tilstandsklassegrenser ved klassifisering av næringssalter. Saliniteten i vannmassene ved begge stasjoner var over 30 PSU ved samtlige måletidspunkt i løpet av 2014 og Tanafjorden er generelt lite ferskvannspåvirket, og verdiene var som forventet. 6.1 Næringssalter Klassegrenser og EQR-verdier Mengden næringssalter er avgjørende for vekst av planteplankton og kan ha stor effekt på utvikling og forbruk av oksygen. Konsentrasjonen av næringssaltene varierer i gjennom året. Om vinteren er konsentrasjonene høyere som følge av lav biologisk aktivitet og dermed lavt forbruk av næringssalter. Forhøyede konsentrasjoner som følge av tilførsler som er jevne gjennom året (f.eks. utslipp av kommunalt avløpsvann) fanges derfor best opp ved klassifisering av prøver fra vinterperioden. Om sommeren er forbruket av næringssalter høyere og konsentrasjonene i vannmassen synker. Økte tilførsler om sommeren (f.eks. fra utslipp fra jordbruk) oppdages ved klassifisering av prøver fra sommermånedene. Næringssaltmålinger fungerer som støtteparametere til de biologiske kvalitetselementene. Tilstandsklassegrenser for næringsstoffene er vist i Tabell 9. Tabell 9: Tilstandsklassegrenser for fysisk-kjemiske kvalitetselementer for vann med saltholdighet over 18 (Tall fra "Veileder 02:2013"). Årstid Parameter Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Sommer (junaug) Vinter (desfeb) Totalt fosfor (µgp/l) <11,5 11, >60 Fosfat (µgp/l) <3,5 3, >50 Totalt nitrogen (µgn/l) < >800 Nitrat (µgn/l) < >250 Ammonium (µgn/l) < >325 Totalt fosfor (µgp/l) < >60 Fosfat (µgp/l) <14,5 14, >50 Totalt nitrogen (µgn/l) < >800 Nitrat (µgn/l) < >350 Ammonium (µgn/l) < >325 15

17 6.1.2 Klassifiserte resultater Klassifiseringen av vannforekomstens tilstand basert på næringssalter er basert på data samlet inn i 2014 og I sommermånedene (juni-august) ble det gjennomført prøvetaking av vann ved til sammen fem tidspunkt (to tidspunkt i 2014 og tre tidspunkt i 2015). I vintermånedene (desember-februar) ble innsamlinger foretatt ved til sammen fire tidspunkt (kun ett tidspunkt i 2014, men tre tidspunkt i 2015). Veilederen (02:2013, revidert i 2015) anbefaler at klassifiseringen baseres på minimum 10 prøvetakingstidspunkt og data fra en treårsperiode. Datagrunnlaget for ØKOKYST Finnmark møter foreløpig ikke disse anbefalingene, og bør derfor tolkes med forsiktighet. Fargene som indikerer klassetilhørighet er derfor skravert i tabellene (Tabell 10 og Tabell 11). På sommeren varierer konsentrasjoner av de ulike næringssaltene fra tilstandsklasse «Moderat» til «Svært god». På vinteren er det kun konsentrasjoner av totalt fosfor som er relativt høye (innenfor tilstandsklasse «Moderat»), mens resterende verdier havner innenfor tilstandsklasse «Svært god». Disse mønstrene var helt like både i 2014 og Tabell 10: Presentasjon av gjennomsnittsverdier for de ulike kjemiske parameterne (µg/l) i sommermånedene (juni til august) i 2014 og Fargen er skravert for å vise at klassifiseringen er usikker pga. lite data. Klassifisering av sommerverdier (jun-aug) Stasjon Vanntype År Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot-N VR 24 B og ,1 23,4 2,9 34,3 79,9 Tabell 11: Presentasjon av gjennomsnittsverdier for de ulike kjemiske parameterne (µg/l) i vintermånedene (desember til februar) i 2014 og Fargen er skravert for å vise at klassifiseringen er usikker pga. lite data. Klassifisering av vinterverdier (des-feb) Stasjon Vanntype År Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot-N VR 24 B og ,4 75,9 6,8 152,4 6.2 Siktedyp Klassegrenser og EQR-verdier Siktdyp er et mål på vannets klarhet. Dårlig sikt kan skyldes forhøyet algevekst og være tegn på dårlig vannkvalitet. Men dårlig sikt kan også skyldes naturlige prosesser, som for eksempel tilførsel av partikler fra elver og bekker. Tabell 12: Tilstandsklassegrenser for fysisk-kjemiske kvalitetselementer for vann med saltholdighet over 18 (Tall fra "Veileder 02:2013"). Årstid Parameter Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Sommer (jun-aug) Siktedyp (m) >7,5 7, ,5 4,5-2,5 <2, Klassifiserte resultater I 2014 ble det kun foretatt målinger av siktedyp ved to tidspunkt i perioden som regnes som sommer (juli og august), mens data fra alle tre måneder ble samlet i Siktdypet var grunnere i august (9-10 m) enn i juli (10-11 m), men samtlige målinger lå godt innenfor 16

18 klassegrensen for «Svært god» (>7,5 m) i I 2015 var siktedypet noe grunnere gjennom sommeren (gjennomsnitt på 6,7 m), og dette året var siktedypet best i august. Sammenlagt ligger målingene fortsatt innenfor klasse «Svært god» (gjennomsnitt på 8,4 m). Også her er datamengden for liten til at klassifiseringen kan gjennomføres i henhold til gjeldende veileder (02:2013, revidert i 2015). Tabell 13: Presentasjon av gjennomsnittsverdier for siktedyp (juni - august) i 2014 og Fargen er skravert for å vise at klassifiseringen er usikker pga. lite data. Stasjon Vanntype År Sikt (m) VR 24 B og ,4 Turbiditeten var også generelt lav i vannmassene i 2015 (som i 2014). Tanafjorden er relativt lite påvirket av ferskvannstilførsler og har god vannutskiftning, og resultatene var derfor som forventet. 6.3 Oksygen Klassegrenser og EQR-verdier Nedbrytning av organisk materiale krever oksygen. Dersom vannmassene tilføres store mengder organisk materiale og det samtidig er lite sirkulasjon mellom oksygenrikt overflatevann og dypere vannmasser, kan oksygenkonsentrasjonene i dypvannet bli svært lave. Det vil gi dårlige betingelser for bunnlevende organismer og organismer som lever i de dype vannmassene. Tilstandsklassegrenser for oksygen i dypvann er vist i Tabell 14. Tabell 14: Tilstandsklassegrenser for oksygen i kystvann med saltholdighet over 18 (Tall fra "Veileder 02:2013"). Parameter Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Oksygen (ml O2/l) >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-1,5 <1,5 Oksygen metning % > < Klassifiserte resultater Laveste målte konsentrasjoner av oksygen i dypvannet er vist i Tabell 15. Tanafjorden er relativt dyp og vannutskiftningen er god. Oksygenforholdene i bunnvannet var som forventet, svært gode. Vi anser målingene av oksygen stabile og gode nok til at vi stoler på klassifiseringen. Tabell 15: Tilstandsvurdering basert på lavest målte oksygeninnhold i bunnvannet. Stasjon Vanntype År Oksygen (%) O2 (ml/l) Tilstandsklasse VR 24 B ,75 5,33 I. Svært god VR 24 B ,35 6,06 II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 17

19 6.4 Årsvariasjoner Hydrografi/kjemi Temperaturen dypere enn 50 meter var på det høyeste i oktober/november i 2015 (snitt på ca. 7,5 C). I de øverste ti meterne var temperaturen høyest i august i 2015 (snitt på ca. 10 C). Temperaturtoppene kom noe senere i 2015 enn i 2014, og var noe lavere (ca. 1 C) i de øvre vannlagene i Årsvariasjoner for næringssalter er vist i figurer i Vedlegg 9.2 Støtteparametere og kort beskrevet under. Konsentrasjoner av ulike næringssalter varierte en god del gjennom De høyeste konsentrasjonene av fosfat ble målt i mars og oktober ved VR 24 Tanafjorden midtre. Konsentrasjoner av nitrat og nitritt var høyest på vinteren. Konsentrasjonen av silisium viste en tydelig topp i mai. Konsentrasjonene av klorofyll a var også høyest i mai. Dette, sammen med analyser av planktonsamfunn gjennom året viser at våropplomstring av planteplankton fant sted i april-mai i Det er for tidlig å si noe generelt om trender i dette området, da få målinger foreløpig er foretatt og få data fra vårsituasjonen finnes. Et tydeligere bilde vil dannes ved å sammenstille data fra målinger i løpet av de neste årene. Tot-N Tot-P µg N L µg P L Figur 7: Konsentrasjon av total nitrogen i de øverste 10 meter for VR 24 (vannsøyle). Det er lagt inn en polynomisk "smootherfunksjon" for å vise trender gjennom året. Figur 8: Konsentrasjon av total fosfor i de øverste 10 meter for VR 24 (vannsøyle). Det er lagt inn en polynomisk "smootherfunksjon" for å vise trender gjennom året. Klorofyll a µg L -1 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, Figur 9: Konsentrasjon av klorofyll a på 5m for VR 24 (vannsøyle). 18

20 7. Konklusjon og samlet vurdering Programmet i Finnmark startet opp i juli 2014 og datagrunnlaget fra området er derfor begrenset. Det er ikke utarbeidet et helhetlig klassifiseringssystem som er tilpasset denne regionen, og resultatene fra overvåkingen må fortsatt betraktes som foreløpige. I Finnmark ble det i 2014 undersøkt to vannstasjoner, fire bløtbunnstasjoner og fire hardbunnstasjoner. Det vises til årsrapporten fra 2014 (Norconsult, 2015) for en fullstendig oversikt over disse resultatene. I 2015 ble kun en vannstasjon undersøkt. Resultatene fra analyse av klorofyll og næringssalter kan ikke klassifiseres i denne omgang, men indikerer at tilstanden er «God» for klorofyll og «Moderat» til «Svært god» for næringssalter. Det er også «Svært god» oksygentilstand i bunnvannet. Resultatene fra 2015 stemmer godt overens med resultatene fra Den helhetlige faglige vurderingen av området basert på undersøkelser i både 2014 og 2015 er at den økologiske tilstanden er god, men det er behov for å få utarbeidet klassegrenser for flere parametere også for denne regionen. Det er viktig at resultatene fra ØKOKYSTprogrammene på sikt brukes til å justere og revurdere indeksene som benyttes slik at de blir mer presise. 19

21 8. Referanser Direktoratsgruppen Vanndirektivet 2013, revidert Veileder 02:2013: Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Lundsør E., Sogn Andersen G., Bechmann P ØKOKYST Delprogram Finnmark. Årsrapport M s. SFT Veileder 97:03; Molvær J., Knutzen J., Magnusson J., Rygg B., Skei J., Sørensen J Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Veiledning 97:03. SFT-rapport TA s. Vann-nett. Nettbasert kartverktøy for arbeid med Vannforskriften. 20

22 9. Vedlegg 9.1 Biologiske kvalitetselementer Planteplankton µg/l VR 24 - Klorofyll a Planteplankton taxa 2015 Figur 10: Sammenligning av klorofyllkonsentrasjoner ved 5 m dyp på VR 24 i 2014 og Celler/lit Tabell 16: Resultater fra planktonanalysene i 2015 (fortsetter over flere sider) Station: VR 24 VR 24 VR 24 Min. depth: Max. depth: Class Scientific Sampling name date: Chrysophyceae Apedinella Chrysophyceae Dinobryon balticum Cryptophyceae Cryptophyceae små (< 10 µm) Cryptophyceae Cryptophyceae store (> 10 µm) Cryptophyceae Plagioselmis prolonga Cryptophyceae Teleaulax 880 acuta Cryptophyceae Teleaulax amphioxeia Diatomophyceae (Bacillariophyceae) Chaetoceros Diatomophyceae Chaetoceros (Bacillariophyceae) brevis Diatomophyceae Chaetoceros (Bacillariophyceae) constrictus Diatomophyceae Chaetoceros (Bacillariophyceae) decipiens Diatomophyceae Chaetoceros (Bacillariophyceae) furcellatus VR 24 VR 24 VR 24 VR 24 VR 24 VR 24 VR 24 VR 24 VR 24 21

23 Class Scientific Sampling name date: Diatomophyceae Chaetoceros (Bacillariophyceae) similis Diatomophyceae Chaetoceros (Bacillariophyceae) socialis Diatomophyceae Chaetoceros (Bacillariophyceae) spp µm Diatomophyceae Chaetoceros (Bacillariophyceae) spp. <10 µm Diatomophyceae Chaetoceros (Bacillariophyceae) tenuissimus Diatomophyceae (Bacillariophyceae) Coscinodiscus Diatomophyceae Coscinodiscus (Bacillariophyceae) granii Diatomophyceae Cylindrotheca (Bacillariophyceae) closterium Diatomophyceae Dactyliosolen (Bacillariophyceae) fragilissimus Diatomophyceae (Bacillariophyceae) Gyrosigma Diatomophyceae (Bacillariophyceae) Nitzschia Diatomophyceae Nitzschia (Bacillariophyceae) longissima Diatomophyceae (Bacillariophyceae) Proboscia alata Diatomophyceae Pseudonitzschia (Bacillariophyceae) Diatomophyceae Pseudonitzschia granii (Bacillariophyceae) Diatomophyceae Rhizosolenia (Bacillariophyceae) hebetata Diatomophyceae Skeletonema (Bacillariophyceae) marinoi Diatomophyceae (Bacillariophyceae) Tabellaria Diatomophyceae (Bacillariophyceae) Thalassiosira Diatomophyceae Thalassiosira (Bacillariophyceae) gravida Diatomophyceae Thalassiosira 238 (Bacillariophyceae) spp µm Diatomophyceae Thalassiosira (Bacillariophyceae) spp µm Ubestemte Diatomophyceae pennate (Bacillariophyceae) diatoméer µm Ubestemte Diatomophyceae pennate (Bacillariophyceae) diatoméer µm Ubestemte Diatomophyceae pennate (Bacillariophyceae) diatoméer µm Ubestemte Diatomophyceae sentriske (Bacillariophyceae) diatoméer 5-10 µm Dictyochophyceae Dictyocha speculum Amphidinium Amphidinium acutissimum

24 Class Scientific Sampling name date: Amphidinium sphenoides Amylax triacantha Ceratium Ceratium arcticum Ceratium furca Ceratium fusus Ceratium horridum Ceratium longipes Ceratium macroceros Ceratium tripos Cochlodinium Dinophysis acuminata Dinophysis norvegica Gymnodinium 10*5 µm Gymnodinium 15*10 µm Gymnodinium 20*10 µm Gymnodinium 20*15 µm Gymnodinium 20*20 µm Gymnodinium heterostriatum Gymnodinium simplex Gyrodinium G. flagellare G. fusiforme G. lachryma G. pepo G. pingue G. spirale Gyrodinium/G ymnodinium µm Gyrodinium/G ymnodinium µm Heterocapsa minima Heterocapsa rotundata Heterocapsa triquetra Karenia mikimotoi Karlodinium micrum Katodinium glaucum

25 Class Scientific Samplin name g date: Lessardia elongata Nematodinium armatum Nematopsides vigilans Pentapharsodi nium dalei Peridiniella 13 danica Phalacroma rotundatum Pronoctiluca pelagica Prorocentrum Prorocentrum minimum Protoceratium reticulatum Protoperidiniu m Protoperidiniu m bipes Protoperidiniu m depressum Protoperidiniu m divergens Protoperidiniu m oblongum Protoperidiniu m pallidum Protoperidiniu m pellucidum Protoperidiniu m steinii Scrippsiella Scrippsiella trochoidea Scripsiella trochoidea Torodinium robustum Ubestemte atekate dinoflagellater µm Ubestemte atekate dinoflagellater µm Ubestemte atekate dinoflagellater 5-10 µm Ubestemte tekate dinoflagellater Ubestemte tekate dinoflagellater < Euglenophyceae Eutreptiella Flagellates classes incertae sedis Flagellates

26 Class Flagellates classes incertae sedis Flagellates classes incertae sedis Flagellates classes incertae sedis Flagellates classes incertae sedis Flagellates classes incertae sedis Scientific name Samplin g date: Ubestemte flagellater 19 (10-15 µm) Ubestemte flagellater (10-20 µm) Ubestemte flagellater (15-20 µm) Ubestemte flagellater (5-10 µm) Ubestemte flagellater (< 5 µm) Ciliatea (Klasse) Litostomatea µm Ciliatea Litostomatea (Klasse) µm Litostomatea Helicostomella subulata Litostomatea Laboea strobila Litostomatea Lohmanniella Litostomatea Lohmanniella oviformis Litostomatea Mesodinium rubrum Litostomatea Parafavella denticulata Litostomatea Strobilidium Litostomatea Strombidium Litostomatea Strombidium conicum Prasinophyceae (Micromonadop hyceae) Prasinophycea e Prasinophyceae (Micromonadop hyceae) Prymnesiophyce ae (Haptophyceae) Unicells classes incertae sedis Unicells classes incertae sedis Pterosperma cristatum Emiliania 79 huxleyi Monader (0-5 µm) Monader (5-10 µm) Heliozoa Telonema antarctica

27 9.2 Støtteparametere Tabell 17: Klassifisering av verdier (µg/l) for støtteparametere. Fargen er skravert for å vise at klassifiseringen er usikker pga. lite data. Stasjon Sommer Ammonium Nitrat Tot-N Fosfat Tot-P Silisium VR ,7 2 95,9 6,1 26,2 33, ,8 63,8 4 20,5 57,5 Total 34,3 2,9 79,9 5,1 23,4 45,4 Vinter Ammonium Nitrat Tot-N Fosfat Tot-P Silisium ,7 82,5 149,1 14,3 27,2 93, ,3 155,7 13,7 29,7 70 Total 6,8 75,9 152, ,4 81,8 Tilstandsklasse I. Svært god II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig Finnes ikke År-til-år-variasjoner i målte verdier for VR 24 gjennom sesongene er oppsummert i figurene nedenfor: VR 24 - Ammonium VR 24 - Nitrat µg N L µg N L VR 24 - Fosfat VR 24 - Tot-N µg P L µg N L

28 VR 24 - Tot-P VR 24 - Silisium µg P L µg Si L

29 Miljødirektoratet Telefon: 03400/ Faks: E-post: Nett: Post: Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Besøksadresse Trondheim: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Besøksadresse Oslo: Grensesvingen 7, 0661 Oslo Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø. Våre hovedoppgaver er å redusere klimagassutslipp, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klimaog miljødepartementet og har mer enn 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine mer enn 60 lokalkontor. Vi gjennomfører og gir råd om utvikling av klimaog miljøpolitikken. Vi er faglig uavhengig. Det innebærer at vi opptrer selvstendig i enkeltsaker vi avgjør, når vi formidler kunnskap eller gir råd. Samtidig er vi underlagt politisk styring. Våre viktigste funksjoner er at vi skaffer og formidler miljøinformasjon, utøver og iverksetter forvaltningsmyndighet, styrer og veileder regionalt og kommunalt nivå, gir faglige råd og deltar i internasjonalt miljøarbeid.