M ØKOKYST delprogram Norskehavet Nord (I) Årsrapport 2017

Transkript

1 M ØKOKYST delprogram Norskehavet Nord (I) Årsrapport 2017 UTARBEIDET AV: Akvaplan-niva

2 ØKOKYST delprogram Norskehavet Nord (I) Årsrapport 2017 M-1012 KOLOFON Utførende institusjon (institusjonen er ansvarlig for rapportens innhold): Akvaplan-niva AS Oppdragstakers prosjektansvarlig Roger Velvin Kontaktperson i Miljødirektoratet Pål Inge Synsfjell M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer Utgiver Miljødirektoratet Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Forfatter(e) Roger Velvin, Guttorm Christensen, Hans-Petter Mannvik, Camilla With Fagerli, Wenche Eikrem, Anette Engesmo, August Tobiesen og Gunnar Larsen Tittel norsk og engelsk ØKOKYST Delprogram Norskehavet Nord (I), Årsrapport 2017 ØKOKYST Sub-program Norwegian Sea North (I), Annual report 2017 Sammendrag summary ØKOKYST Delprogram Norskehavet Nord (I) for 2017 omfatter stasjoner i Ofoten og Malangen. Dette delprogrammet er nytt innenfor ØKOKYST, så det foreligger ikke data fra tidligere undersøkelser. Til sammen åtte vannforekomster er undersøkt, og det ble det samlet inn data fra ti hardbunnstasjoner, fire bløtbunnstasjoner, tre hydrografistasjoner (klorofyll a og støtteparametere). Den samlede tilstanden for stasjonene i delprogrammet Norskehavet Nord I ligger alle i tilstandsklasse "God". ØKOKYST Sub-program the Norwegian Sea North (I) for 2017 includes stations in Ofoten and Malangen. This sub-program is new in the context of ØKOKYST so there are no data available from the same stations from previous studies. In 2017, eight water bodies were investigated and data was collected from ten hard bottom flora stations, four soft bottom stations, and three hydrographic stations (chlorophyll a and supporting parameters) The overall condition of the all the stations in the Norwegian Sea North (I) sub-program is classified as "Good". 4 emneord 4 subject words Vannforskriften, miljøtilstand, næringssalter, biomangfold Water Framework Directive, environmental state, nutrients, biodiversity Forsidefoto Guttorm Christensen, Akvaplan-niva

3 Forord ØKOKYST Delprogram Norskehavet Nord (I) er en del av det nasjonale overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" som gjennomføres i regi av Miljødirektoratet. Programmet har som mål å overvåke økosystemer i kyst og fjordområder, og skal avdekke hvordan disse påvirkes av tilførsler av næringssalter og organisk materiale, samt langsiktige klimaendringer. Vannforskriften med tilhørende veileder for klassifisering av miljøtilstand i vann er premissleverandør for dette overvåkingsprogrammet. ØKOKYST dekker inn deler av den nasjonale basisovervåkingen i henhold til Vannforskriften og danner grunnlaget for utvikling av klassifiseringssystemet under Vannforskriften. Deler av ØKOKYST er en videreføring av de tidligere overvåkingsprogrammene: Kystovervåkingsprogrammet (KYO) ( ) og Overvåking av sukkertare langs norskekysten (KYS) ( ). ØKOKYST er utvidet etter den første programperioden ( ) og har nå i ny programperiode ( ) et større geografisk omfang og noen flere parametere med i programmet. Programmet ØKOKYST omfatter undersøkelser av biologiske forhold (hardbunn, bløtbunn og pelagisk planteplankton) og støtteparametere (næringssalter, oksygen, siktedyp, TOC og kornfordeling). Støtteparameterne overvåkes ved et nettverk av stasjoner som er knyttet til den biologiske overvåkningen. Overvåkningen er rullerende, det vil si at noen av de biologiske undersøkelsene gjennomføres hvert 3. år. Delprogram Norskehavet Nord (I), som består av områdene Ofotfjorden og Malangen i henholdsvis Nordland og Troms, startet opp i 2017 og avsluttes i I 2017 ble det det gjennomført fullt prøvetakingsprogram som omfattet pelagisk planteplankton og biologiske undersøkelser av hardbunn og bløtbunn, inkludert alle støtteparametere knyttet til hver type overvåking. Prosjektet ledes av Akvaplan-niva med NIVA som underleverandør. Alle feltinnsamlingene er utført av personell ved begge institusjonene. SNO (Statens Naturoppsyn) har bistått med båt og personell i feltarbeidet. Tromsø, Roger Velvin / Akvaplan-niva i

4 ii

5 Innhold 1. Om Økokyst Sammendrag... 3 Summery Områdebeskrivelse Metodikk Biologiske kvalitetselementer (BKE) Makroalger Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Forekomst av alger og dyr Droppkameraundersøkelser Bløtbunnsfauna Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Geometriske klasser og artssammensetning TOC Konklusjon bløtbunn Planteplankton Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Utvikling over tid Støtteparametere Næringssalter Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Siktedyp Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Oksygen Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Årstidsvariasjoner Hydrografi/-kjemi Total suspendert materiale (TSM) Fremmede arter Konklusjon og samlet vurdering iii

6 9. Referanser Vedlegg Makroalger Tabeller med klassegrenser Bløtbunnsfauna Støtteparametere Hydrografi/kjemi/plankton iv

7 1. Om Økokyst Overvåkningsprogrammet "Økosystemovervåking i kystvann (ØKOKYST)" har som mål å overvåke økosystemer i kyst og fjordområder, og skal avdekke hvordan disse påvirkes av tilførsler av næringssalter og organisk materiale, og langsiktige klimaendringer. Vannforskriften med tilhørende veileder for klassifisering av miljøtilstand i vann er premissleverandør for dette overvåkingsprogrammet. ØKOKYST består av ni delprogrammer (DP) som alle er inndelt etter økoregioner, mens et nytt DP "Norskehavet Nord (III)" blir det tiende delprogrammet med oppstart i Overvåking har i de fleste av de ni DPene pågått siden 2013, og i enkelte DPer har det pågått overvåking helt siden 1990 (mer informasjon om ØKOKYST finnes her). I alle delprogrammer inngår undersøkelser på hardbunn, bløtbunn og i vannmassene. I noen av delprogrammene gjøres det i tillegg undersøkelser av ålegress og plante- og dyreplankton (artssammensetning). Undersøkelsene på hardbunn og bløtbunn rullerer oftest med prøvetaking hvert tredje år. Hydrografistasjonene har vanligvis årlige gjentak. Alle delprogrammene er oppgitt i Tabell 1. 1

8 Tabell 1. ØKOKYST. Kvalitetselementer i grunnprogrammene og gjentaksfrekvens. X= undersøkelsen skal utføres. Blank = år uten undersøkelse. Delprogram Type undersøkelse Skagerrak Hydrografi/kjemi X X X X Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) Makroalger (MSMDI) X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X Klima Hydrografi/kjemi X X X X Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / X X / X X / X X / X Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) Makroalger (MSMDI) X X X Ålegress X (X) (X) (X) Makroevertebrater (bløtbunn) X X X Nordsjøen Sør Hydrografi/kjemi X X X X Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X Nordsjøen Nord Hydrografi/kjemi X X X X Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X X Norskehavet Sør (I) Hydrografi/kjemi X X X X Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X X Hydrografi/kjemi X X X X Norskehavet Sør (II) Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X Norskehavet Nord (I) Hydrografi/kjemi X X X X Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X Norskehavet Hydrografi/kjemi X X X X Nord (II) Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X Norskehavet Hydrografi/kjemi X X X Nord (III) Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X Barentshavet Hydrografi/kjemi X X X X Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X Makroevertebrater (bløtbunn) X X 2

9 2. Sammendrag ØKOKYST Delprogram Norskehavet Nord (I) for 2017 omfatter stasjoner i Ofoten og Malangen. Begge områdene ligger i region G "Norskehavet Nord" med vanntype 3 "beskyttet kyst/fjord" og 4 "ferskvannspåvirket fjord". Stasjonene betegnes da med vanntype G3 og G4. Det er til sammen åtte vannforekomster som er undersøkt. I 2017 ble det samlet inn data fra ti hardbunnstasjoner, fire bløtbunnstasjoner, tre hydrografistasjoner (klorofyll a og støtteparametere) se Tabell 2 og Figur 1. Den samlede tilstanden for stasjonene i delprogrammet Norskehavet Nord I ligger alle i tilstandsklasse "God". Det ble foretatt hardbunnundersøkelser av fjæresonen og sjøsonen ved 10 stasjoner i Stasjonene hadde friske og artsrike fjæresamfunn og fjæreindeksen viste "God" eller "Svært god" tilstand ved alle stasjonene. Bortsett fra stasjon HR72 Sennavika viste delparameteren "sum forekomst grønnalger" "dårlig" til "moderat" tilstand ved stasjonene. Forhøyet forekomst av grønnalger kan i noen tilfeller indikere et overskudd av næringssalter. Delparametrene "% andel grønnalger" og "% andel opportunister" viste imidlertid ikke tilsvarende dårlige verdier og indikere ikke næringskonsentrasjoner utover det normale. Per i dag finnes det ikke gyldige klassegrenser for RSLA/RSL i økoregion Norskehavet Nord, resultatene må derfor betraktes som indikerende. Tre (BT95, BT96 og BR115) av de fire bløtbunnsamfunnene ligger i økologisk tilstandsklasse "Svært god", mens BR116 i Målselvfjorden-indre ligger i tilstandsklasse "God". Støtteparameterne ligger også i tilstandsklasse "God". Det foreligger ikke tidligere data fra noen av stasjonene i delprogram Norskehavet Nord (I) så den foreløpige klassifiseringen har ikke et tilstrekkelig datagrunnlag i henhold til veileder. 3

10 Summery ØKOKYST sub-program the Norwegian Sea North (I) for 2017 includes stations in Ofoten and Malangen. Both areas are located in region G with water type 3 "protected coast / fjord" and 4 "freshwater fjord" The stations include water types G3 and G4. Eight water bodies were investigated. Table 4 gives an overview of the stations with water type, coordinates, depth and type of survey. The sub-program the Norwegian Sea North (I) is new in the context of ØKOKYST so there are no data available from the same stations from previous studies. In 2017, data was collected from ten hard bottom flora stations, four soft bottom stations, and three hydrographic stations (chlorophyll a and supporting parameters) see Tabell 2 and Figur 1. The overall condition of the all the stations in the Norwegian Sea North I sub-program is classified as "Good". Intertidal hard-bottom investigations were carried out at 10 stations in The stations are considered to be in good condition, rich in species, and are classified as having "Good" or "Very good" status at all stations. At all the stations, apart from station HR72 Sennavika, the sub parameter "green algae" was "bad" to "moderate" status. The occurrence of increased green algae may indicate, in some cases, elevated levels of nutrients. However, the value of the sub parameters "% share of green algae" and "% share of opportunists" did not indicate elevated levels of nutrient concentrations. As of today, there are no valid class limits for RSLA / RSL in the region Norwegian Sea North I, the results must therefore be considered carefully. Three of the four soft bottom communities (BT95, BT96 and BR115) are in "Very good" condition, while the BR116 in Målsevfjorden has a "Good" status". Supporting parameters are also classified as "Good". The preliminary conclusion is that the conditions in the water bodies that were examined can be considered as "Good". There are however, no previous data from any of the stations in the Norwegian Sea North I sub-program so additional studies have to be carried out in order to classify the water bodies according to the guidelines in the Water Framework Directive. 4

11 Tabell 2. Tilstandsvurdering av vannforekomster i delprogram Norskehavet Nord I. Farge indikerer tilstandsklasse basert på neqrverdi pr stasjon og kvalitetselement. Samlet vurdering er basert på dårligste kvalitetselement. Stasjonsnummer er gitt i tabellen. Skraverte felt betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering eller at grenseverdier mangler for området og /eller vanntypen. Vannforekomst Vanntype Samlet tilstand Stasjoner og tilstandsklassifisering per kvalitetselement Tilstandsklasser Makroalger Bløtbunnsfauna Planteplankton Støtteparametere I. Svært god MSMDI/RSLA/RSL neqr Chl a II. God Ofotfjorden G3 II HT75, HT76 BT95 VT28 VT28 III. Moderat G4 II HT139, HT73 VT43 VT43 IV. Dårlig Rombaken G3 II HT140 V. Svært dårlig Aursfjorden G4 II HR70 Trongskjomenindre Malangen- Rossfjorden G3 II HR71 Malangen-indre G3 II HR72, HR73 BR115 VR54 VR54 Målselvfjorden G4 II HR142 BR116 Herjangsfjorden G3 II BT96 5

12 Figur 1. Tilstandsvurdering basert på biologiske kvalitetselementer og vannkjemiske støtteparametere per stasjon i delprogram Norskehavet Nord I. 6

13 . Tilstandsvurdering basert på biologiske kvalitetselementer og vannkjemiske støtteparametere per stasjon i delprogram XX. Skraverte symboler betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering. 3. Områdebeskrivelse ØKOKYST Delprogram Norskehavet Nord (I) omfatter stasjoner i Ofoten og Malangen. Begge områdene ligger i region G med vanntype 3 "beskyttet kyst/fjord" og 4 "ferskvannspåvirket fjord"( Figur 2). Stasjonene betegnes da med vanntype G3 og G4 (Tabell 3). En oversikt over stasjonene med vanntype, koordinater, dyp og type undersøkelse er gitt i Tabell 4. Ofotfjorden er en fjordarm av Vestfjorden som strekker seg i østlig retning gjennom regionen Ofoten i Nordland. De undersøkte stasjonene ligger i Ofotfjorden og i tilstøtende fjordarmer til denne (Skjomenfjorden, Herjangsfjorden og Rombaken). Malangen er en fjord i Troms fylke. Fjorden går mellom Senja og Kvaløya. Etter at den har passert Gisundet (sørover) og Straumsfjorden (nordover), blir den en regulær fjord innover Troms fastland. Malangen er en nasjonal laksefjord (NLF) og utgjør sådan et viktig nøkkeløkosystem. Figur 2. Oversikt over økoregioner og vanntyper i kystvann (veileder 02:2013 rev 15: Klassifisering av miljøtilstand i vann). 7

14 Tabell 3. Vanntyper i økoregion Norskehavet Nord. Uthevet skrift angir viktige faktorer. Saltholdigheten gjelder for de øverste 10 m av vannsøylen. (Kilde: Tabell 3.9 i Veileder 02:2013-rev15: Klassifisering av miljøtilstand i vann). Vanntyper Tidevann (m) Dyp (m) Saltholdighet (øvre 10m) Bølgeeksponering Vertikal miksing Oppholdstid i bunnvann Strømhastighet (knop) G1- Åpen eksponert kyst < 1 > 30 > 30 Høy Blandet Dager 1-3 G2- Moderat eksponert < 1 > 30 > 30 Moderat Blandet Dager 1-3 G3- Beskyttet kyst/fjord < 1 > 30 > 30 Beskyttet Delvis blandet Dager til uker < 1-3 G4- Ferskvannspåvirket beskyttet fjord < 1 > Beskyttet Delvis blandet Dager til uker < 1-3 G5- Sterkt ferskvanns-påvirket < 1 > < Beskyttet Lagdelt Dager til uker < 1-3 G6- Naturlig oksygenfattig fjord < 1 > < 30 Ubestemt Beskyttet Lagdelt Måneder til år < 1 G7- Strømrike sund < 1 > < 30 Ubestemt Ubestemt Blandet < Dag > 3 G8- Særegne vannforekomster < 1 > < 30 Ubestemt Ubestemt Ubestemt Ubestemt Ubestemt Tabell 4. Stasjoner i ØKOKYST delprogram Norskehavet Nord I. Frekvens viser antall prøvetakinger i 2017-programmet. St nr Stasjonsnavn Område Vanntype Prøvedyp/ stasjonsdyp (m) Frekvens POS: N (WGS84) POS: Ø (WGS84) HT73 Kavernes G4 Hardbunn 1 68, , HT75 Skredneset Ofotfjorden G3 Hardbunn 1 68, , HT140 Holmen Rombaken G3 Hardbunn 1 68, , Trongskjomenindre HT76 Spira Ofotfjorden G3 Hardbunn 1 68, , Trongskjomenindre 68, HT139 Aspevik G4 Hardbunn 1 17,38945 HR70 Aursfjorden Aursfjorden G4 Hardbunn 1 69, , Malangen- HR71 Målneset G3 Hardbunn 1 Rossfjorden 69, , HR72 Sennavika Malangen-indre G3 Hardbunn 1 69, , HR73 Trettevika Malangen-indre G3 Hardbunn 1 69, , HR142 Målsneset Målselvfjorden G4 Hardbunn 1 69, , BT95 Tjukkeneset Ofotfjorden G3 250 Bløtbunn 1 68, ,3718 BT96 Slettjordneset Herjangsfjorden G3 150 Bløtbunn 1 68, ,5003 BR115 Bakkland Malangen-indre G3 160 Bløtbunn 1 69, ,3380 BR116 Solbakken Målselvfjorden G4 130 Bløtbunn 1 69, ,5118 VT28 Tjukkeneset Ofotfjorden G , ,3649 VT43 Kongsbakkneset Trongskjomenindre G , ,2550 VR54 Straumsfjorden Malangen-indre G ,

15 4. Metodikk Bløtbunnanalysene (fauna, TOC og kornfordeling) er utført ved Akvaplan-nivas akkrediterte laboratorium etter nasjonale og internasjonale standarder. Analyser av næringssalter, klorofyll a, planteplankton og hardbunn er gjennomført ved NIVAs akkrediterte laboratorium. En oversikt over metodene som er benyttet i ØKOKYST 2017 er gitt i Tabell 5 og Tabell 7. Tabell 5. Metodikk og parametere som inngår for biologiske kvalitetselement (hardbunn og bløtbunn) i programmet. Kvalitetselement Parameter Enhet Metodikk prøvetaking Makroalger Fjæreindeks med mengde Taxa: % NS-EN ISO (RSLA) og uten mengde (RSL), dekning 2007 inkl droppkamera. Veileder 02:2013 revidert 2015 Metodikk analyser Frekvens Matriks (per prøvetak ingsår) Veileder 02: Fjæresone revidert 2015 Komboindeks: Nedre Meter M-788, samt M-788, samt 1 Hardbunn 0- voksegrense og kvantifisering dokument fra dokument fra 30m av trådformede påvekstalger MDir MDir med droppkamera Bløtbunnsfauna Faunaindekser og Taxa NS-EN ISO Veileder 02:2013 Bløtbunn Artssammensetning 16665:2014 revidert x 0,1m 2 Støtteparametre (bløtbunnsfauna) 1 Individtetthet Individer Jowett ,1 og 0,4 m 2-1 Kornstørrelse / andel pelitt (% <63µm) - TOC innhold mg/g Veileder 02:2013 revidert Makroalger Ti hardbunnstasjoner ble undersøkt i juli og august På stasjonene ble det foretatt registrering av makroskopiske (>1 mm) alger og dyr i fjæresonen og ned til øvre del av sjøsonen i henhold til retningslinjer beskrevet i Veilederen (02: rev 2015). Undersøkelsen ble utført ved snorkling. Ved hver stasjon ble 10 meter av strandlinjen undersøkt. 9

16 Fastsittende makroalger og fastsittende/langsomt bevegelige dyr ble mengdebestemt etter en semikvantitativ 6-delt skala basert på organismenes forekomst/prosentvise dekningsgrad: 1 = enkeltfunn 2 = spredt forekomst (>0 10 %) 3 = frekvent forekomst (10 25 %) 4 = vanlig forekomst (25 50 %) 5 = betydelig forekomst (50 75 %) 6 = dominerende forekomst ( %) De organismene som ikke kunne identifiseres i felt ble senere undersøkt under lupe/mikroskop. Stasjonenes fysiske karakteristika (habitattyper og nøkkelarter med f. eks stor utbredelse eller beiteeffekt) ble registrert på et skjema for verdisetting av fjæra iht. Veileder 02: rev Det ble tatt oversiktsbilder av alle stasjoner og i tillegg ble karakteristiske trekk ved fjæresonen dokumentert med undervannsfoto. Det kan forekomme misforhold mellom den økologiske tilstanden i fjæresonen og de biologiske forholdene dypere i sjøsonen som ikke fremkommer av fjæresoneundersøkelser. En ny todelt kombinasjonsindeks for makroalger er derfor under utvikling hvor droppkameraundersøkelser av sjøsonen benyttes som et supplement til fjæresoneundersøkelser (RSL/RSLA) for å kunne avdekke biologiske forhold og eventuelle tilstandsendringer nedenfor fjæresonen. Undersøkelsesmetoden ble testet ut på hardbunnstasjonene under årets ØKOKYST-program. Ved hver stasjon ble det utført registreringer langs droppkameratransekter innenfor en 200 meter radius av fjæresonestasjonen. Droppkameraundersøkelsene ble utført med tre replikate transekter på hver stasjon. Startpunktet for transektene ble lagt til et dyp større enn nedre voksegrense for opprette rødalger (>30 meter) gitt at det var tilstrekkelig dyp i nærheten av fjæresonestasjonen. I transektene ble følgende 3 parametere undersøkt: Nedre voksedyp for stortare Nedre voksedyp for opprette rødalger Dybdeutbredelse av masseforekomster (> 50 % dekning) av trådformede alger Det ble tatt GPS-posisjon i start- og stopp-punkt for hvert transekt og ved observasjoner som ble registrert underveis. Bunnsubstrat, helningsgrad og dominerende organismegrupper ble notert underveis i transektet i den grad forholdene tillot det. Opptak fra transektene ble lagret for dokumentasjon, som grunnlag for klassifisering og videreutvikling av kombinasjonsindeksen (se kapittel 5.1.4). 10

17 Bløtbunnsfauna Det ble tatt bløtbunnsprøver fra en stasjon i Ofotfjorden (BT95), en i Herjangsfjorden (BT96), en indre Malangen (BR115) og en i Målselvfjorden (BR116). Prøvetakingen ble gjennomført 21. juni 2017 i Ofotfjorden og Herjangsfjorden, og 3.juni i Malangen og Målselvfjorden. Ingen av disse stasjonene er undersøkt tidligere. Det ble samlet inn fire prøver per stasjon for faunaanalyser og en prøve for analyser av TOC og kornfordeling. Prøvene ble tatt med grabb av typen van Veen (0,1 m 2 ) og siktet gjennom 1 mm sikt i felt. Restmaterialet ble lagt i plastbøtter og konservert med formalin. Prøvene ble opparbeidet og analysert iht. til akkrediterte prosedyrer hos Akvaplan-niva. Vannkvalitet Det ble gjennomført månedlig prøvetaking i perioden februar til desember for analyser av planteplankton, klorofyll a og næringssalter på tre stasjoner i vannområde Ofoten (VT28 Tjukkneset), Trangskjomen-indre (VT43 Kongsbakkneset) og Malangen-Indre (VR54 Straumsfjorden). Det ble i tillegg gjennomført en ekstra prøvetakingsrunde i april. Prøvetakingen ble lagt opp slik tidsintervallene ble mest mulig jevnt fordelt. Analyseparametere, innsamlingsdyp og innsamlingsmetode er beskrevet i Tabell 6. Vannprøvene ble samlet inn med en 5 liter Ruttner håndholdt vannhenter montert på 6 mm nylontråd. Vannprøvetakeren ble senket kontrollert vertikalt ned til ønsket dyp og slipplodd ble så sluppet for å utløse vannhenteren. Prøvene ble fordelt på de ulike flaskene om bord i båten eller straks etter ankomst land og konservert umiddelbart. Det ble benyttet CTDO sonde fra SAIV AS modell SD204 påmontert Rinko oksygensensor. Sonden ble senket sakte ned til bunnen for så å bli halt opp med en hastighet på omlag en meter per sekund. Sonden ble lest ut etter endt feltarbeid og dataene lagret i Akvaplan-niva sin database. Siktedyp ble målt med en Secci-skive med en diameter på 25 cm. Maks siktedyp ble noter samt farge ved halve siktedyp. 1 til 2 liter vann ble filtrert til klorofyll a på GFF-filter. Filtrene ble pakket i folie og så i strip-pose for straks å bli frosset ned. Stasjonsnummer og vannvolum ble notert både på filterskjema og direkte på prøveemballasjen. Planteplanktonanalysene har blitt gjort på håvtrekk (maskevidde 10 µm) og vannprøver fiksert i Lugols løsning. Vannprøvene er samlet på 5 m og håvtrekket er et vertikalt trekk fra 30-0 meters dyp. Artene har blitt identifisert i lysmikroskop (Throndsen et al. 2003, Tomas 1996, Jensen & Moestrup 1998, Thomsen 1992, Berard-Terriault et al. 1999, Hoppenrath et al. 2009) og kvantifisert i henhold til Utermöhls metode (Utermöhl 1958), som beskrevet i NS-EN 15972:2011. Biovolum for hver art ble beregnet i henhold til HELCOM 2006 (Olenina et al. 2006) og omregnet til karbonverdier i henhold til Menden-Deuer & Lessards metode. (Menden-Deuer & Lessards 2000). Det gir en beregnet algekarbonbiomasse for hvert takson som identifiseres. Som taksonomisk referanse er brukt. Vannprøver ble sendt til NIVA straks etter endt feltarbeid. Filter ble sendt med ekspress over natt pakket inn i frosne kjøleelementer. Analyser av de vannkjemiske parameterne og klorofyll a ble gjennomført av NIVA etter metodikk beskrevet i Tabell 7. 11

18 Tabell 6. Analyseparametere, innsamlingsdyp og innsamlingsmetode for prøver for planteplankton, hydrografi og støtteparametere i programmet. Analyseparametere: Dybde Metode Temperaturforhold Bunn til overflate CTDO Salinitet Bunn til overflate CTDO Oppløst oksygen Bunn til overflate CTDO Siktedyp Største dyp Secchi-skive Næringssaltforhold Total fosfor (Tot-P) 0, 5, 10, 20 og 30 meter Vannhenter Fosfat (PO4-P) 0, 5, 10, 20 og 30 meter Vannhenter Total nitrogen (Tot-N) 0, 5, 10, 20 og 30 meter Vannhenter Nitrat + Nitritt (NO3+NO2-N) 0, 5, 10, 20 og 30 meter Vannhenter Ammonium (NH4-N) 0, 5, 10, 20 og 30 meter Vannhenter Silikat 0, 5, 10, 20 og 30 meter Vannhenter (SiO3-Si) 0, 5, 10, 20 og 30 meter Vannhenter Turbiditet 0, 5, 10, 20 og 30 meter Vannhenter Planteplankton Klorofyll a 0, 5, 10, 20 og 30 meter Vannhenter Artssammensetning 5 meter og vertikaltrekk håv Vannhenter og håv 12

19 Tabell 7. Metodikk og parametere som inngår for undersøkelser i vannmassene, planteplankton, hydrografi og støtteparametere i programmet. Kvalitetselement Parameter Enhet Metodikk Metodikk Frekvens (per Måletids- Matriks prøvetaking analyser prøvetakingsår)* punkt Temperaturforhold Temperatur C In situ NS Månedlig Salinitet Salinitet In situ NS Månedlig Oksygenforhold Næringssaltforhold Oppløst NS-ISO 5813/ evt. ml O2/l In situ 12 Månedlig oksygen sensor Total fosfor (Tot-P) Fosfat (PO4- P) Total nitrogen (Tot-N) Nitrat + Nitritt (NO3+NO2-N) Ammonium (NH4-N) Silikat (SiO3-Si) µg P/l µg P/l OSPAR (JAMP guidelines) NS-EN ISO 6878 NS-EN ISO Månedlig Månedlig µg N/l NS-EN ISO Månedlig µg N/l / NS-ISO :1992 NS-EN ISO Månedlig NS-EN ISO µg N/l Månedlig Jamp Eutrophication µg Si/l Monitoring 12 Månedlig Guidelines: Nutrients Siktedyp Siktedyp Meter Sikteskive 12 Månedlig Vannmasser: ICES standarddyp (se kapitel 6) Turbiditet TSM In situ NS-EN ISO Månedlig Fluorometrisk Jamp Eutrophication µg/l Monitoring 5 dyp (0, 5, Planktonalger Klorofyll a eller Guidelines: 12 Månedlig 10, 20 og 30 mg/m3 Chlorophyll a in m) water, NS4766,NS4767, ISO10260:1992 Artssammen- setning Taxa NS-EN 15972:2011 NS-EN 15972: Månedlig 1 dyp (5m) 13

20 5. Biologiske kvalitetselementer (BKE) 5.1 Makroalger Makroalger er synlige, fastsittende alger som vokser på fast substrat eller på andre alger eller dyr. De har ikke mulighet for å forflytte seg dersom tilstanden skulle bli dårligere og er derfor gode indikatorer på forholdene de lever under. Fastsittende alger vokser på steder hvor miljøforholdene tillater det og der de klarer seg i konkurranse med andre arter. De finnes i soner fra øvre del av fjæresonen og ned til nederste voksedyp. Artssammensetning og sonering varierer med forhold som lys, temperatur, saltholdighet, bølgeeksponering, strøm og næringstilgang. Økning i konsentrasjonen av næringssaltene nitrat, nitritt og fosfor påvirker algeveksten og artssammensetning i fjordens algesamfunn. En situasjon med overgjødsling kan dermed føre til at hurtigvoksende trådformede alger, som raskt kan ta opp og utnytte næringssalter til vekst, får større utbredelse på bekostning av flerårige alger (Moy & Christie 2012). Økt mengde partikler i vannet gjør dessuten lysforholdene dårligere slik at alger ikke kan vokse like dypt som i klart vann. Høy tilførsel av organisk materiale og partikler som sedimenterer på bunnen vil hindre alger i å bunnslå og spire. Miljøforholdene ligger til grunn for beregningen av indekser og for å klassifisere økologisk tilstand (Veileder 02:2013 rev 2015). For makroalger er det per i dag to indekser (Fjæresamfunn RSLA/RSL og Nedre voksegrenseindeksen MSMDI) som benyttes i forskjellige regioner og vanntyper (Veileder 02:2013 rev 2015) samt kombinasjonsindeksen (komboindeksen) som per i dag er under utvikling og ikke er tatt inn i klassifiseringen av tilstand. Nedre voksegrenseindeksen er foreløpig kun godkjent i Skagerrak, mens fjæreindeksen er godkjent i enkelte vanntyper fra Korsfjorden ved Bergen til Polarsirkelen i Nordland. Det pågår arbeid med utvikling av artslister og klassegrenser for økoregion Norskehavet Nord men per i dag finnes ikke godkjente klassegrenser for RSL/RSLA. Det er beregnet indeksverdier for fjæresamfunn ved å benytte klassegrenser godkjent for økoregion Norskehavet Sør. Resultatene blir indikerende og det kan ikke trekkes konklusjoner om tilstand basert på klassegrenser for andre økoregioner Klassegrenser og EQR-verdier Fjæreindeksen, RSLA/RSL (Reduced Species List with Abundance/Reduced Species List), baseres på en multimetrisk indeks som inneholder informasjon om antall arter som forekommer i fjæra, forhold mellom grupper og typer av arter, samt en normalisering av artsrikheten mot fjæras fysiske egenskaper ved hjelp av en normaliseringfaktor (fjærepotensialet). Normaliseringen gjøres ut fra kunnskapen om at det på stasjoner med glatt fjell kan forventes å finne få arter, mens det på stasjoner med f.eks. oppsprukket fjell, store steiner osv. er et høyere habitatmangfold og kan forventes et høyt artsantall (Veileder 02: rev 2015). Det er utviklet forskjellige klassegrenser for indeksene avhengig av vanntype. For RSLA er det utarbeidet klassegrenser og artslister for bruk i vanntypene 1 (Åpen eksponert kyst), 2 (Moderat eksponert kyst/fjord) og 3 (Beskyttet kyst/fjord). Her inngår også abundans, som defineres som prosent dekningsgrad eller forekomst etter en semikvantitativ skala. I ferskvannspåvirkete fjorder gjelder foreløpig en eldre indeks, RSL, med noen andre klassegrenser og artslister i vanntypene 4 (Ferskvannspåvirket beskyttet fjord) og 5 (Sterkt ferskvannspåvirket fjord). Artenes dekningsgrad inngår ikke som parameter i RSL indeksen. (Veileder 02: rev 2015). Prosedyren for å beregne tilstand på en stasjon går ut på å beregne EQR (Ecological Quality Ratio) for flere parametere, som til slutt går inn i en samlet neqr (normalised Ecological Quality Ratio) for 14

21 stasjonen. EQR- og neqr-verdier beregnes etter en gitt metode og varierer fra 0 (Svært dårlig) til 1 (Svært god). For å tilfredsstille kravene i vannforskriften må det oppnås en neqr over 0,6 (grenseverdien mellom god og moderat tilstand) Klassifiserte resultater Ofotfjorden Stasjonene i Ofotfjorden har ikke inngått i tidligere ØKOKYST-program og ble for første gang undersøkt i Fjæreindeksen for fem hardbunnstasjoner varierte fra "God" til "Svært god" tilstand (Tabell 8). RSLA er benyttet for tilstandsberegning ved stasjonene HT75 Skredneset, HT76 Spira, og HT140 Holmen, mens RSL er benyttet for tilstandsberegning ved stasjonene HT73 Kavernes og HT139 Aspevik som er lokalisert i ferskvannspåvirkede fjorder. HT73 Kavernes Fjæresoneregistreringene gav en neqr-verdi på 0,77 som tilsier "God" tilstand på stasjonen (Tabell 8). EQR-verdien for de fleste parameterne tilsier "God" eller "Svært god" tilstand, med unntak av parameteren "sum antall alge"» som hadde EQR-verdi på 0,60 som tilsier "Moderat" tilstand (på grensen mellom "Moderat" og "God" tilstand) og et lavt artsmangfold representert på stasjonen. HT75 Skredneset Fjæresoneregistreringene gav en neqr-verdi på 0,76 som tilsier "God" tilstand på stasjonen (Tabell 8). EQR-verdien for de fleste parameterne tilsier "God" eller "Svært god" tilstand. Det ble registrert forhøyede forekomster av vanlig grønndusk (Cladophora rupestris), og parameteren "sum forekomst grønnalger" hadde derfor en EQR-verdi på 0,43 som tilsier "Moderat" tilstand. Parameteren «ESG forhold» hadde en EQR-verdi på 0,59 som tilsier "Moderat" tilstand, som vil si at det ble registrert litt høyere forekomst av hurtigvoksende- enn saktevoksende arter enn det som forventes å finne på en stasjon med "God" tilstand. HT76 Spira Fjæresoneregistreringene gav en neqr-verdi på 0,81 som tilsier "Svært god" tilstand på stasjonen (Tabell 8). Parameteren "sum forekomst grønnalger" hadde en EQR-verdi på 0,64 som tilsier "God" tilstand, mens EQR-verdien for de andre parameterne tilsier "Svært God" tilstand. HT139 Aspevik Fjæresoneregistreringene gav en neqr-verdi på 0,76 som tilsier "God" tilstand på stasjonen (Tabell 8). Det ble registrert relativt få arter på stasjonen, og EQR-verdien for parameteren "normalisert artsrikhet" var 0,59, som tilsier "Moderat" tilstand. Det ble registrert færre enn 14 av de artene som benyttes for beregning av fjæreindeksen, og parameterne "prosentandel rødalger" og "ESG forhold" skal derfor ikke benyttes for å beregne neqr-verdien (Tabell 8). EQR-verdien for de andre parameterne tilsier "Svært god" tilstand. HT140 Holmen Fjæresoneregistreringene gav en neqr-verdi på 0,76 som tilsier "God" tilstand på stasjonen (Tabell 8). EQR-verdien for de fleste parameterne tilsier "God" eller "Svært god" tilstand. Det ble registrert dominerende forekomster av vanlige grønndusk (C. rupestris) og spredte forekomster av silkegrønndusk (Cladophora sericea) og vanlig grønndott (Spongomorpha aeruginosa), og EQR-verdien for parameteren "sum forekomst grønnalger" var 0,31 som tilsier "Dårlig" tilstand. Høy forekomst av grønnalger er ofte et tegn på eutrofiering, men EQR-verdien for parameterne "prosentandel opportunister" og "ESG-forhold" var henholdsvis 0,85 og 0,88, som tilsier "Svært god" tilstand. 15

22 Malangen Stasjonene i Malangen har ikke inngått i tidligere ØKOKYST program og ble for første gang undersøkt i Fjæreindeksen for fem hardbunnstasjoner lokalisert på sørsiden av Malangen varierte fra "God" til "Svært god" tilstand (Tabell 8). RSLA er benyttet for tilstandsberegning ved stasjonene HR71 Målneset, HR72 Sennavika og HR73 Trettevika, mens RSL er benyttet for tilstandsberegning ved stasjonene HR70 Ausfjorden og HR142 Målsneset som er lokalisert i ferskvannspåvirkede fjorder. HR70 Ausfjorden Fjæresoneregistreringene gav en neqr-verdi på 0,72 som tilsier "God" tilstand på stasjonen (Tabell 8). EQR-verdien for de fleste parameterne tilsier "God" eller "Svært god" tilstand. Det ble registrert få rødalger på stasjonen (5 arter), og EQR-verdien for parameteren "prosentandel rødalger" var 0,39, som tilsier "Dårlig" tilstand. HR71 Målneset Fjæresoneregistreringene gav en neqr-verdi på 0,74 som tilsier "God" tilstand på stasjonen (Tabell 8). EQR-verdien for de fleste parameterne tilsier "God" eller "Svært god" tilstand. Det ble registrert en del grønnalger på stasjonen, og EQR-verdien for parameteren "sum forekomst grønnalger" var 0,58 som tilsier "Moderat" tilstand. HR72 Sennavika Fjæresoneregistreringene gav en neqr-verdi på 0,83 som tilsier "Svært God" tilstand på stasjonen (Tabell 8). EQR-verdien for alle parameterne tilsier "God" eller "Svært god" tilstand. HR73 Trettevika Fjæresoneregistreringene gav en neqr-verdi på 0,65 som tilsier "God" tilstand på stasjonen (Tabell 8). EQR-verdien for de fleste parameterne tilsier "God" eller "Svært god" tilstand. Det ble registrert litt færre arter enn forventet (fjærepotensiale) og parameteren "sum antall alger" hadde en EQR-verdi på 0,58 som tilsier "Moderat" tilstand. Det var dominerende forekomster av vanlig grønndott, og EQR-verdien for parameteren "sum forekomst grønnalger" var 0,26 som tilsier "Dårlig" tilstand. HR142 Målsneset Fjæresoneregistreringene gav en neqr-verdi på 0,70 som tilsier "God" tilstand på stasjonen (Tabell 8). Det ble registrert relativt få arter på stasjonen, og EQR-verdien for parameteren "sum antall alger" var 0,53, som tilsier "Moderat" tilstand. Det ble registrert færre enn 14 av de artene som benyttes til beregning av fjæreindeksen, og parameterne "prosentandel rødalger" og "ESG forhold" skal da ikke benyttes for å beregne neqr-verdien (Tabell 8). Det ble registrert dominerende forekomster av vanlig tarmgrønske (Ulva intestinalis) på stasjonen. I RSL-indeksen som er gjeldende i ferskvannspåvirkede fjorder inngår ikke artenes dekningsgrad som parameter, og den dominerende forekomsten av tarmgrønske vises derfor ikke i indeksen. EQR-verdien for parameteren "prosentandel opportunister" (som bl.a. inkluderer tarmgrønske) var 0,49, som tilsier "Moderat" tilstand. 16

23 Tabell 8. RSLA/RSL-indeks for makroalger i fjæresonen i 2017 (veileder 02:2013-rev15, klassifisering av miljøtilstand i vann). Skraverte felt betyr at det ikke er utarbeidet klassegrenser for tilstandsklassifisering av vanntypen for denne parameteren. Blanke felt betyr at antall arter registrert på stasjonen var lavere enn grensen for beregning av delparameteren. Det finnes per i dag (mars 2018) ingen godkjente klassegrenser for RSLA/RSL i økoregion Norskehavet Nord. Det er benyttet klassegrensene for økoregion Norskehavet Sør for beregning av RSLA/RSL, resultatene blir derfor indikerende og neqr-verdier er derfor skravert. EQR Stasjonsnummer og navn År Sum antall alger % andel rødalger forhold ESG1/ESG2 % andel grønnalger % andel opportunister sum forekomst grønalger sum forekomst brunalger % andel brunalger neqr Tilstandsklasser HT76 Spira ,81 0,81 0,80 0,88 0,88 0,64 0,86 0,81 0,81 I. Svært god HT75 Skredneset ,78 0,74 0,59 0,85 0,85 0,43 1,00 0,83 0,76 II. God *HT73 Kavernes ,60 0,70 1,00 0,84 0,69 0,77 III. Moderat *HT139 Aspevik ,59 0,88 0,81 0,76 IV. Dårlig HT140 Holmen ,73 0,64 0,88 0,86 0,85 0,31 0,99 0,85 0,76 V. Svært dårlig HR73 Trettevika ,58 0,63 0,62 0,76 0,83 0,26 0,66 0,82 0,65 HR72 Sennavika ,73 0,73 0,88 0,91 0,89 0,79 0,83 0,85 0,83 HR71 Målneset ,71 0,67 0,63 0,81 0,85 0,58 0,86 0,83 0,74 *HR142 Målsneset ,53 0,84 0,49 0,70 *HR70 Ausfjorden ,76 0,39 0,94 0,83 0,66 0,72 * RLS er benyttet for tilstandsberegning Forekomst av alger og dyr Det ble registrert totalt 56 taxa makroalger og 33 taxa dyr på de 10 undersøkte fjæresonestasjonene i Ofotfjorden og Malangen. Registreringer av juvenile former av arter, hvor voksne individer også ble observert, er ikke regnet som eget taxa (f. eks Balanus sp. juvenil, Mytilus edulis juvenil og Laminaria sp. juvenil). Eggmasser er ikke registrert som eget taxa. Registreringer av blågrønn- og kiselalger er ikke tatt med i oversikten (disse to gruppene ble kun registrert på stasjon HR142 Målsneset). En fullstendig artsliste er gitt i Vedlegg (Tabell 20). I Ofotfjorden ble det registrert flest alge- og dyretaxa (37 algetaxa og 20 dyretaxa) på stasjon HT76 (Figur 3), som er stasjonen som ligger ytterst i fjorden. Det ble registrert færrest alge- og dyretaxa (13 algetaxa og 4 dyretaxa) på stasjon HT139 (Figur 3), som ligger innerst i Skjomen, en ferskvannspåvirket fjordarm på sørsiden av Ofotfjorden. I Malangen ble det registrert flest alge- og dyretaxa (25 algetaxa og 17 dyretaxa) på stasjon HR72 (Figur 3), som ligger i ytre del av Malangen. Det ble registrert færrest algetaxa (12 taxa) på stasjon HR142 (Figur 3) og færrest dyretaxa (6 taxa) på stasjon HR70 og HR142 (Figur 3). Stasjon HR70 og HR142 ligger begge i ferskvannspåvirkede vannforekomster i indre del av Malangen. Artsdiversiteten er ofte lavere i ferskvannspåvirkede, beskyttede områder sammenlignet med eksponerte lokaliteter. 17

24 Ofotfjorden Malangen Figur 3. Forekomst av makroalger og bentiske dyr på fjæresonestasjonene undersøkt i Ofotfjorden og Malangen i Stolpene er delt opp i rødalger (rød), brunalger (brun), grønnalger (grønn) og dyr (grå). Tallene i midten av stolpene viser antall arter/taxa registrert innen hver gruppe. Videre følger en kort beskrivelse av stasjonene: Ofotfjorden HT76 Spira Stasjonen er sørvendt, ligger på nordsiden av Ofotfjorden i vanntype "G3 - Beskyttet kyst/fjord". Stasjonen består av oppsprukket fjell og mindre fjærepytter (Figur 4a). Totalt ble det registrert 37 algetaxa (15 rød-, 18 brun- og 4 grønnalger) og 20 dyretaxa på stasjonen. I sprutsonen (supralittoralen) var det spredte forekomster av sauetang (Pelvetia canaliculata). I øvrig fjære var det dominerende forekomster av sagtang (Fucus serratus), betydelige forekomster av grisetang (Ascophyllum nodosum), vanlige forekomster av spiraltang (Fucus spiralis) og spredte forekomster av blæretang (Fucus vesiculosus) på stasjonen. Det ble registrert vanlige forekomster av butare (Alaria esculenta) og frekvente forekomster av albueskjell (Patella sp.), vanlig strandsnegl (Littorina littorea) og blåskjell (Mytilus edulis) (Figur 4b) HT75 Skredneset Stasjonen er sørvendt, ligger på nordsiden av Ofotfjorden i vanntype "G3 - Beskyttet kyst/fjord". Stasjonen består av glatt fjell med bratt helning, og store og middels store kampestein (Figur 4c). Totalt ble det registrert 31 algetaxa (11 rød-, 16 brun- og 4 grønnalger) og 14 dyretaxa på stasjonen. I sprutsonen var det dominerende forekomster av sauetang. I øvrig fjære var det dominerende forekomster av grisetang, spiraltang, blæretang og sagtang. Det ble registrert vanlige forekomster av vanlig grønndusk. Av dyr ble det registrert vanlige forekomster av fjærerur og frekvente forekomster av drøbakkråkeboller (Strongylocentrotus droebachiensis). Øverst i sjøsonen var det ingen vegetasjon grunnet beiting av drøbakkråkeboller (Figur 4d). 18

25 HT73 Kavernes Stasjonen er sørøstvendt, ligger i ytre del av Skjomen (en arm av Ofotfjorden) i vanntype "G4 - Ferskvannspåvirket fjord". Stasjonen består av glatt fjell og enkelte mindre fjærepytter (Figur 4e). Totalt ble det registrert 16 algetaxa (4 rød-, 9 brun- og 3 grønnalger) og 9 dyretaxa på stasjonen. I sprutsonen var det dominerende forekomster av sauetang (P. canaliculata). For øvrig dominerende forekomster av grisetang (A. nodosum), spiraltang (F. spiralis), blæretang (F. vesiculosus) og sagtang (F. serratus) på stasjonen. Det ble registrert betydelige forekomster av vanlig grønndusk (C. rupestris) (Figur 4f) og frekvente forekomster av blåskjell og albuesnegl. HT139 Aspevik Stasjonen er vest-sørvestvendt, ligger på østsiden av Skjomen i vanntype "G4 Ferskvannspåvirket fjord". Stasjonen består av små, middels og store kampestein (Figur 5a). Totalt ble det registrert 13 algetaxa (3 rød-, 8 brun- og 2 grønnalger) og 4 dyretaxa på stasjonen. I sprutsonen var det spredte forekomster av sauetang (P. canaliculata). Nedenfor sputsonen var det dominerende forekomster av grisetang (A. nodosum) og spiraltang (F. spiralis), og frekvente forekomster av blæretang (F. vesiculosus) og sagtang (F. serratus) på stasjonen (Figur 5a). Det ble også registrert frekvente forekomster av blåskjell (M. edulis). HT140 Holmen Stasjonen er østvendt, ligger på vestsiden av Dalholmen i Rombaken (en fjordarm av Ofotfjorden) i vanntype "G3 Beskyttet kyst/fjord". Stasjonen består av slakt skrånende, oppsprukket fjell (Figur 5b). Totalt ble det registrert 26 algetaxa (8 rød-, 14 brun- og 4 grønnalger) og 6 dyretaxa på stasjonen. I sprutsonen var det betydelige forekomster av sauetang. Ellers i fjæra dominerende forekomster av grisetang, spiraltang, blæretang og sagtang (Figur 5b). Det ble registrert dominerende forekomster av vanlig grønndusk og spredte forekomster av silkegrønndusk (Cladophora sericea) og vanlig grønndott (Acrosiphonia arcta). Det ble registrert frekvente forekomster av vanlig strandsnegl (Figur 5c), og øverst i sjøsonen var det store forekomster av drøbakkråkeboller (Figur 5d). 19

26 Figur 4. a. Oversiktsbilde av stasjon HT76 Spira. b. Vanlig strandsnegl (rød pil), albuesnegl (blå pil) og søl (grønn pil) på fjell på stasjon HT76. c. Oversiktsbilde av stasjon HT75 Skredneset. d. Substrat nedbeitet av drøbakkråkeboller i sjøsonen på stasjon HT75. e. Oversiktsbilde av stasjon HT73 Kavernes. f. Grisetang (rød pil), vanlig grønndusk (grønn pil) og sagtang (blå pil) på fjell på stasjon HT73 20

27 Figur 5 a. Oversiktsbilde av stasjon HT139 Aspevik. b. Oversiktsbilde av stasjon HT140 Holmen. c. Liten grønndott og silkegrønndusk (grønn pil), vanlig strandsnegl (Littorina littorea) (blå pil), sagtang (rød pil) og perlesli (svart pil) på fjell på stasjon HT140. d. Drøbakkråkeboller øverst i sjøsonen på stasjon HT140 Malangen HR73 Trettevika Stasjonen er østvendt, ligger øst-nordøst på Senja i vanntype "G3 Beskyttet kyst/fjord". Stasjonen består av oppsprukket, skrånende fjell og mindre fjærepytter Figur 6. Den ble flyttet ca. 2 km fra opprinnelig posisjon grunnet nærhet til akvakulturanlegg. Totalt ble det registrert 24 algetaxa (7 rød-, 12 brun- og 5 grønnalger) og 7 dyretaxa på stasjonen. Det ble registrert lav forekomst av tangarter på stasjonen: frekvente forekomster av blæretang (F. vesiculosus) og spredte forekomster av spiraltang (F. spiralis). Det ble også registrert frekvente forekomster av juvenil butare (A. esculenta), mens det var dominerende forekomster av liten grønndott (S. aeruginosa) og betydelige forekomster av den trådformete brunalgen perlesli (Pylaiella littoralis) på stasjonen (Figur 6b). Fjærerur var dominerende og det var vanlige forekomster av blåskjell. HR72 Sennavika Stasjonen er nordvendt og ligger nordvest for Tennskjærholmen i vanntype "G3 Beskyttet kyst/fjord". Stasjonen består av oppsprukket, skrånende fjell med bratt helning øverst i fjæresonen (ca. 60 grader) (Figur 6a). Totalt ble det registrert 25 algetaxa (8 rød-, 15 brun- og 2 grønnalger) og 17 dyretaxa på stasjonen. 21

28 I sprutsonen var det spredte forekomster av sauetang. I øvrige fjære dominerende forekomster av grisetang, vanlige forekomster av blæretang og frekvente forekomster av spiraltang og sagtang (Figur 6). Det ble også registrert vanlige forekomster av den bladformete rødalgen søl (Palmaria palmata), og spredte forekomster av stortare (Laminaria hyperborea) og juvenil tare (Laminaria sp.) (Figur 6c). Det ble registrert vanlige forekomster av fjærerur og frekvente forekomster av blåskjell. HR71 Målneset Stasjonen er nordøstvendt og ligger sørøst for Rossfjord i vanntype "G3 Beskyttet kyst/fjord". Stasjonen består av store kampestein på skrånende bunn (Figur 6e). Totalt ble det registrert 22 algetaxa (7 rød-, 12 brun- og 4 grønnalger) og 10 dyretaxa på stasjonen. I sprutsonen var det vanlige forekomster av sauetang (Figur 6e). I øvrige fjære var det dominerende forekomster av grisetang og vanlige forekomster av spiraltang og sagtang, og frekvente forekomster av blæretang (Figur 6a). Det ble også registrert vanlig forekomster av bl.a. trådformete brunalger (brunsli = Ectocarpus spp.). Det ble registrert vanlige forekomster av blåskjell og frekvente forekomster av fjærerur (S. balanoides). HR70 Ausfjorden Stasjonen er østvendt, ligger ytterst i Ausfjorden i vanntype "G4 Ferskvannspåvirket fjord". Stasjonen består av store kampestein på skrånende bunn (Figur 7a). Totalt ble det registrert 22 algetaxa (4 rød-, 14 brun- og 4 grønnalger) og 6 dyretaxa på stasjonen. I sprutsonen (supralittoralen) var det betydelige forekomster av sauetang (Pelvetia canaliculata) i en smal stripe (Figur 7a). I øvrige fjære dominerende forekomster av grisetang (Ascophyllum nodosum) og vanlige forekomster av spiraltang (Fucus spiralis), blæretang (Fucus vesiculosus) og sagtang (Fucus serratus). Det ble også registrert vanlig forekomster av bl.a. trådformete brunalger (Ectocarpus spp. (brunsli) og Pylaiella littoralis (perlesli)). Det ble registrert frekvente forekomster av blåskjell (Mytilus edulis) og strandsnegl (Littorina spp.) (Figur 7b). HR142 Målsneset Stasjonen er vestvendt, ligger på østsiden av Måselvfjorden i vanntype "G4 Ferskvannspåvirket fjord". Stasjonen består av små og store stein på skrånende bunn og er plassert mellom en liten sand/steinstrand og et bryggeanlegg (Figur 7c). Totalt ble det registrert 12 algetaxa (4 rød-, 6 brun- og 2 grønnalger, samt 2 blågrønn- og kiselalgetaxa) og 6 dyretaxa. Blæretang ble registrert i vanlig forekomst på stasjonen, ellers ble det ikke registrert noen andre tangarter (Figur 7d). Det var dominerende forekomster av tarmgrønske på stasjonen (Figur 7e). Tarmgrønske er en hurtigvoksende grønnalge som kan være indikator på eutrofiering. Det ble også registrert betydelig forekomst av blågrønn- og kiselalger som dannet et belegg på substratet. Høy forekomst av disse kan også være indikator på eutrofiering. Det ble kun registrert lave forekomster (spredt eller enkeltfunn) av dyr. 22

29 Figur 6. a. Oversiktsbilde av stasjon HR73 Trettevika. b. Liten grønndott (grønn pil), blåskjell (blå pil) og søl (rød pil) på fjell på stasjon HR73. c. Oversiktsbilde av stasjon HR72 Sennavika. d. Liten grønndott (Spongomorpha aeruginosa) (grønn pil), albuesnegl (Patella sp.) svart pil, juvenil tare (blå pil) og søl (rød pil) på fjell på stasjon HR72. e. Oversiktsbilde av stasjon HR71 Målneset. f. Stein med sauetang i sprutsonen på stasjon HR71. 23

30 Figur 7. a. Oversiktsbilde av stasjon HR70 Ausfjorden. b. Grisetang (rød pil), blåskjell (blå pil) og tarmgrønske (Ulva intestinalis) (grønn pil) i fjæresonen på stasjon HR70. c. Oversiktsbilde av stasjon HR142 Målsneset. d. Stein med blæretang øverst i fjæresonen. e. Dominerende forekomster av tarmgrønske i fjæresonen på stasjon HR

31 5.1.4 Droppkameraundersøkelser Undersøkelser hvor tilstandsklassifisering av lokaliteter gjøres på bakgrunn av fjæresoneundersøkelser (RSL/RSLA) har vist at indeksen kan klassifisere bedre tilstand på lokaliteten enn de biologiske forholdene litt dypere i sjøsonen tilsier. I 2017 ble det lansert ett forslag om en ny klassifiseringsindeks for makroalger, komboindeksen, (beskrevet i rapport M-788). Komboindeksen gjelder for påvirkningstypen eutrofi, og baserer seg på registreringer i fjæresonen i kombinasjon med enkle registreringer i sjøsonen med droppkamera. Siden dette er en ny indeks som ikke er utprøvd i stor grad ennå, er det besluttet at den ikke skal tas inn i klassifiseringssystemet, men først prøves ut gjennom Miljødirektoratets overvåkingsprogram ØKOKYST. Under årets overvåking ble feltmetodikken med droppkameraregistreringer utprøvd og vurdert på bakgrunn av resultatene som feltobservasjonene gav. Komboindeksen er ikke beregnet og det er ikke foretatt tilstandsvurderinger basert på den foreslåtte indeksen. Droppkameraundersøkelser ble gjennomført ved delprogrammets hardbunnstasjoner med tre replikate transektregistreringer i tilknytning til hver enkelt stasjon. Transektene ble etablert innenfor 200 meters radius fra stasjonsposisjonen. Nedenfor er det gitt en oppsummering av feltobservasjoner og vurdering av feltmetodikken, samt betraktninger om tilstanden i sjøsonen på stasjonene basert på observasjonene som ble gjort, uavhengig av indekser. Data/registreringer som presenteres i rapporten baseres på observasjoner og registreringer foretatt i felt. Feltobservasjoner er oppsummert i vedlegg (Tabell 21). Feltmetodikk for komboindeksen er beskrevet her: Feltmetodikken for komboindeksen sier at følgende tre parametere fra sjøsonen skal registreres i den grad de er synlige/tilstede i transektene: 1. nedre voksedyp for stortare (Laminaria hyperborea) 2. nedre voksedyp for opprette rødalger 3. dybdeutstrekning/dybdeomfang av eventuelle masseforekomster av trådformete alger. Stortare er relativ enkel å bestemme fra videotransekter da plantene er store og skiller seg fra sukkertare både i bladstruktur og med en opprett vokseform. Stortare ble kun observert ved stasjon HR73 Trettevika i Malangen og nederste voksedyp for stortare ved stasjonen ble registrert på 6,4 m og er dermed ikke representativt for «ekte» nedre voksedyp for stortare. Tareskogen i den nordlige delen av Norskehavet har vært preget av kråkebollebeiting gjennom flere tiår og masseforekomster av kråkeboller ble registrert ved stasjonene i Malangen, men på relativt grunt dyp (<10 m dyp). I Ofotfjorden ble det kun registrert tett forekomst av kråkeboller ved stasjon HT75 Skredneset. Det er dermed uvisst om fravær av stortare i undersøkelsesområdet skyldes kråkeboller eller andre forhold. Stasjonene er lokalisert innenfor vanntypene "G3 - Beskyttet kyst/fjord" og "G4 - Ferskvannspåvirket beskyttet fjord" mens stortare er best tilpasset, og har størst utbredelse, på moderat eksponert til åpen eksponert kyst. Lokalitetenes fysiske egenskaper har dessuten betydning for stedets egnethet for makroalgevegetasjon og dermed algenes nedre voksedyp og forekomst. Substrat og helningsgrad er elementer som kan regulere algevekst. I metodebeskrivelsen for komboindeksen presiseres det at stasjonene bør skråne jevnt ned til (og forbi) nedre mulige voksegrense for alger (minimum 30 m). Bunnsubstratet bør uavbrutt bestå av fjellbunn eller stein. I Ofotfjorden var stasjonene godt egnet for droppkameratransekter og bunnsubstratet ved lokalitetene var dominert av skrånende fjellbunn. Stasjonene i Malangen var mindre egnet for droppkameratransekter. Helningsgraden var stort sett lav med svakt skrånende sjøbunn i de 25

32 dypeste partiene (40-20 m) hvor bløtt substrat (bløtbunn og sand) var dominerende (vedlegg Tabell 21). Mangel på tilgjengelig vekstsubstrat for algene gjør det derfor utfordrende å finne «ekte» nedre voksedyp for alger i Malangen området. Det medgikk mye tid på leting etter fast substrat under droppkameraundersøkelsene og de nedre voksegrenser for makroalger som ble registrert i Malangen er stort sett basert på observasjoner av alger på tilfeldige stein som var spredt fordelt gjennom transektene i de dypere områdene. Nedre voksegrense for opprette rødalger kan være vanskelig å anslå fra droppkamera-registreringer. Det kan være vanskelig å skille rødalger fra hydroider og det kan også være vanskelig å skille fastsittende alger fra løstliggende materiale. Det ble registrert nedre voksegrense for opprette rødalger ved samtlige stasjoner. Nederste dyp for vanlig forekomst (> 25 % dekningsgrad) av rødalger ble kun observert ved en stasjon i undersøkelsesområdet (stasjon HR72 Sennavika i Malangen). Feltobservasjonene tyder på at makroalgevegetasjon ved de øvrige stasjoner var spredt i sjøsonen mens dekningsgraden av sediment på bunnen var høy ved de fleste stasjonene i undersøkelsesområdet (vedlegg Tabell 20). Sedimentert bunn utgjør uegnet vekstsubstrat for fastsittende alger og høy partikkelavsetning og nedslamming gir dårlige vekstvilkår for alger som er avhengige gode lysforhold for å leve. Den siste parameteren som inngår i komboindeksen refererer til dybdeomfang av masseforekomster av trådformete alger. I rapport M-788 (Gundersen m. fl. 2017) defineres masseforekomst av trådalger som forekomster der dekningsgraden av trådformede alger utgjør > 50 %. Her vil subjektive vurderinger ligge til grunn, både med hensyn til forekomst og med hensyn til hvilke alger som faller inn under kategorien trådformede alger. Det kan være vanskelig å skille de typiske opportunistene (grønn- og brunalger) fra enkelte rødalger som kan opptre i høye forekomster. Rødalgen Ceramium spp. regnes for eksempel ikke som en opportunist i fjæreindeksen, men finnes ofte i masseforekomster. Betydelige masseforekomster av trådalger ble observert ved noen få stasjoner; HT76 Spira, HT140 Holmen og HR70 Ausfjorden under droppkameraundersøkelser i Tilstanden i fjæresonen ved disse stasjonene ble vurdert til "Svært god" og "God" tilstand iht. fjæresoneindeksen (Tabell 8). Det ble tatt videoopptak under droppkameraregistreringene. For å kvalitetssikre dataregistreringer samt registrere parametere som av ulike årsaker ikke lar seg avlese i felt, bør opptak gjennomgås i etterkant. Behov for gjennomgang av videomateriale vil variere mellom stasjoner og transekter, men erfaring fra årets feltarbeid tilsier at med flere oppgaver som håndteres underveis i registreringene (slik som føring av båt og kamera, GPS-registrering og notering av observasjoner) vil det være nødvendig å kvalitetssikre observasjonene i etterkant før komboindeksen beregnes. Under avspilling av opptakene har man fordelen av å kunne stoppe filmen, evt. gå tilbake for å notere det man ikke får med seg i felt og man kan fryse bildet og dvele lengre ved organismer man ikke umiddelbart klarer å bestemme. Droppkameraundersøkelsene som ble utført i 2017 ble gjennomført under gode vær- og bølgeforhold. Forhold som bølger, regn eller sterk sol under undersøkelsene kan imidlertid vanskeliggjøre videoobservasjoner i felt og gi økt behov for etterarbeid med videomaterialet. 26

33 5.2 Bløtbunnsfauna Bløtbunnsfauna er marine makroevertebrater (virvelløse dyr) større enn 1 mm, som lever på eller i sedimentet på havbunnen. Bløtbunnsfaunaen er relativ stasjonær og gjenspeiler de forhold som finnes i sedimenter og vannet like over havbunnen. Artsmangfold, individtetthet og forekomst av ømfintlige og tolerante bløtbunnarter gir til sammen informasjon om økologisk tilstand. Bløtbunnsfauna brukes derfor som et økologisk kvalitetselement for å beskrive tilstanden i norske kystvannsforekomster. Abiotiske faktorer som temperatur, salinitet, kornstørrelse påvirker artssammensetning og individtetthet. Faunaen er også følsom for endringer i oksygenforhold og sedimentasjon av organiske partikler, som kan føre til økologisk ubalanse og redusert artsmangfold. Ved økte miljøbelastninger kan både individmengden og artstallet ble sterkt endret, noe som gir utslag i beregningen av den økologiske tilstanden i et område. Ved høy organisk belastning kan for eksempel individtettheten av opportunister og forurensningsindikatorer bli høy, mens diversiteten blir lavere Klassegrenser og EQR-verdier Bløtbunnsfaunaen klassifiseres i Norge etter Vannforskriften ved bruk av fem ulike indekser. I de tidligere ØKOKYST rapporteringene er det benyttet samme klassegrenser for økologisk klassifisering basert på faunaindeksene (Veileder 02:2013- rev 2015), for alle seks økoregionene langs Norskekysten. I foreliggende rapport ønsker MD at det skal benyttes nye klassegrenser basert på regioner og vanntyper (se M-633). Dette klassifiseringsystemet skal implementeres til veilederen i løpet av året. For økologisk klassifisering basert på faunaindeksene er det benyttet de nye grenseverdier. På alle stasjonene ble det innsamlet fire prøver (replikater). Sortert materiale ble opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser: Shannon-Wiener diversitetsindeks (H ) Hurlberts diversitetsindeks (ES 100 ) - forventet antall arter pr. 100 individer Ømfintlighetsindeks (ISI 2012 ), uegnet ved lavt individ/artstall Sensitivitetsindeks (NSI) Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) Indeksene er beregnet som snitt av fire replikater Klassifiserte resultater Resultatene fra økologisk tilstandsklassifisering basert på faunaindeksene iht. Veileder 02:2013 rev 2015 og M-633 er presentert i Tabell 9. Faunaindeksen neqr i tabellen er presentert uten tetthetsindeksen DI etter anbefaling fra Miljødirektoratet. Verdiene av indeksene er vist for grabbverdi. PÅ BT95 Tjukkeneset (G3) var det 432 individer fordelt på 45 arter. Stasjonen oppnådde økologisk tilstand "Svært god". Den sensitive pølseormen Onchnesoma steenstrupii dominerte med 23 % av individene. PÅ BT96 Slettjordneset (G3) var det 618 individer fordelt på 68 arter. Stasjonen oppnådde økologisk tilstand "God". Den opportunistiske børstemarken Pseudopolydora paucibranchiata mest tallrik med 20 % av individmengden. 27

34 PÅ BR115 Bakkland (G3)var det 1823 individer fordelt på 119 arter. Stasjonen oppnådde økologisk tilstand "Svært god". Den nøytrale børstemarken Lanassa venustra dominerte med 23 % av individmengden. PÅ BR116 Solbakken (G4) var det 3837 individer fordelt på 81 arter. Stasjonen oppnådde økologisk tilstand "God". Den tolerante rørbyggende børstemarken Galathowenia oculata dominerte med 28 % av individene. Tabell 9. Økologisk tilstand for det biologiske kvalitetselementet bløtbunnsfauna for BT95, BT96, BR115 og BR116. Antall arter (S) og antall individ (N) er vist på stasjonsnivå. Indeksene er beregnet som snitt av grabbene. Tilhørende neqr verd er beregnet ut fra disse.. St. nr. og navn Grabb/stasjo n Antall arter (S) Antall individ (N) NQI1 H ES100 NSI ISI2012 Gj.snitt EQR (u/di) Tilstandsklasser BT95 Tjukkeneset BT96 Slettjord neset BR115 Bakkland BR116 Solbakken Indeks ,80 3,78 24,3 25,63 11,59 I Svært god neqr 0,880 0,809 0,811 0,825 0,923 0,850 II God Indeks ,75 4,23 29,6 24,41 10,20 III Moderat neqr 0,822 0,859 0,857 0,776 0,864 0,836 Indeks ,87 4,76 35,8 26,14 10,85 neqr 0,953 0,918 0,911 0,846 0,891 0,904 Indeks ,76 3,32 19,0 21,24 10,52 neqr 0,830 0,705 0,685 0,650 0,877 0,749 IV Dårlig V Svært dårlig Geometriske klasser og artssammensetning For å beskrive bløtbunnsamfunnenes struktur og artssammensetning er følgende metoder benyttet: Geometriske klasser - antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasser Artssammensetning - de ti mest dominerende taksa pr. stasjon (topp-ti) Geometriske klasser Figur 8 viser antall arter plottet mot antall individer, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Bakgrunnen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall, slik at kurven starter høyt på y-aksen. Et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og strekker seg mot høyere klasser. Kurven for stasjon BT95 startet lavest og strakk seg kortest ut mot høyere klasser. For de tre andre stasjonene startet kurvene noe høyere og strakk seg i varierende grad ut mot høyere klasser. Ingen av kurvene ga klare indikasjoner på faunaforstyrrelse. 28

35 Ant. arter ,3 Stasjon Ant. ind. Figur 8. Bløtbunnsfauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser for bunndyrstasjonene i DP Norskehavet Nord (I), 2017 (pr. 0,4 m 2 ). Artssammensetning Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en topp ti artsliste fra hver stasjon i Tabell 10. I Rygg og Norling (2013) inndeles artene i fem økologiske grupper (Ecological groups; EG) basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Disse gruppene går fra sensitive arter (gruppe I) til forurensningsindikatorer (pollution indicator species; gruppe V). På BT95 dominerte den sensitive pølseormen Onchnesoma steenstrupii med 23 % av individene. Ellers var det en naturlig blanding av representanter fra de øvrige økologiske gruppene, unntatt forurensningsindikatorer. På BT96 var den opportunistiske børstemarken Pseudopolydora paucibranchiata mest tallrik (20 %). Ellers var det flest sensitive taksa blant topp-ti på stasjonen. På BR115 lå den nøytrale børstemarken Lanassa venustra øverst med 23 % av individmengden. Ellers var de fleste andre økologiske grupperingene representert, unntatt forurensningsindikatorer. På BR116 dominerte den tolerante børstemarken Galathowenia oculata med 28 % av individene. De øvrige artene med kjent økologisk gruppering var enten nøytrale eller opportunistiske. Det var ingen forurensingsindikatorer (EG =V; Rygg og Norling, 2013) blant de ti mest dominerende taksa på noen av stasjonene. 29

36 Tabell 10. Antall individer, kumulativ prosent og økologisk gruppe* for de ti mest dominerende artene på stasjonene. DP Norskehavet Nord (I), BT95 Tjukkneset Ant. Kum. EG BT96 Slettjordneset Ant. Kum. EG Onchnesoma steenstrupii % I Pseudopolydora paucibranchiata % IV Chirimia biceps % II Lanassa venusta % II Kelliella miliaris % III Thyasira equalis % III Thyasira equalis % III Mendicula ferruginosa % ik Ostracoda indet % II Paramphinome jeffreysii % III Bathyarca pectunculoides % I Chone sp % I Terebellides sp % ik Notomastus latericeus % I Paradiopatra fiordica % III Mendicula sp % ik Mendicula ferruginosa % ik Galathowenia fragilis % I Heteromastus filiformis % IV Yoldiella philippiana % I BR115 Bakkland Ant. Kum. EG BR116 Solbakken Ant. Kum. EG Lanassa venusta % II Galathowenia oculata % III Chone sp % I Maldane sarsi % IV Kelliella miliaris % III Owenia sp % II Streblosoma intestinale % I Myriochele olgae % ik Yoldiella solidula % ik Yoldiella lucida % II Mendicula sp % ik Scoletoma impatiens % ik Thyasira equalis % III Dacrydium vitreum % I Melythasides laubieri % ik Mendicula sp % ik Paramphinome jeffreysii % III Yoldiella solidula % ik Pseudopolydora paucibranchiata % IV Heteromastus filiformis % IV *Økologiske grupper: EG I = sensitive arter. EG II = nøytrale arter. EG III = tolerante arter. EG IV = opportunistiske arter. EG V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). Fra Rygg og Norling, Ik = ikke kjent økologisk gruppe TOC Som støtteparametere ved undersøkelser av bløtbunnsfauna benyttes sedimentparameterne TOC (total organisk karbon) og kornfordeling (andel av finmateriale < 63 µm). Resultatene er gitt i Tabell 11. TOC-nivåene var lave i sediment fra samtlige fire stasjoner med tilstandsklasse I "Svært god". Sedimentene var finkornet med pelittandeler mellom 64,5 (BR115) og 94,3 % på BT96. Tabell 11. Innhold av finstoff, organisk karbon og normalisert organisk karbon på stasjon BT95, BT96, BR115 og BR116. Stasjonsnummer og navn BT95 Tjukkneset BT96 Slettjordneset BR115 Bakkland BR116 Solbakken Tilstands-klasser Dyp, m I. Svært god %<0,063mm 84,7 94,3 64,5 90,4 II. God TOC (mg/g) 11,3 14,4 8,8 10,6 III. Moderat Norm TOC (mg/g) 14,1 15,4 15,2 12,3 IV. Dårlig V. Svært dårlig Konklusjon bløtbunn Resultatene fra miljøovervåkingen av bløtbunnstasjonene i DP Norskehavet Nord (I), Ofoten og Malangen, i 2017 viste at ingen av sedimentene var belastet med organisk karbon. Alle undersøkte sedimenter lå i tilstandsklasse I "Svært god". Det ble ikke funnet belastningseffekter i bløtbunnsamfunnene. Økologisk 30

37 klassifisering ga klasse I "Svært god" på stasjon BT95 Tjukkeneset, BT96 Slettjordneset og BR115 Bakkland. Bløtbunnsamfunnet på BR116 Solbakken lå i klasse II "God". Det ble ikke registrert forurensningsindikatorer blant de ti mest forekommende artene på noen av stasjonene. 5.3 Planteplankton Tradisjonelt har målingen av algebiomassen vært knyttet til kvantifiseringen av pigmentet klorofyll a. Metoden er basert på en kjemisk analyse (NS 4767) og er en indirekte metode for angivelse av algebiomasse somtidig som at den kun gir oss en totalverdi for biomassen av fotosyntetiske organismer. Klorofyll a mengden i algecellene påvirkes av miljøfaktorer som lysmengde, tilgang på næringssalter samt temperatur og saltholdighet (f.eks Sakshaug 1977) og kan variere med en faktor på 10 innen en art. Mengden klorofyll a i cellen varierer også mellom arter (0,1-9,7 % av våtvekt, Boyer et al 2009). Dette gjør det vanskelig å beregne en omregningsfaktor fra algekarbonbiomasse til klorofyll a biomasse. Samtidig betyr det at det kan være store forskjeller i beregnet algekarbonbiomasse (µg C/L) og klorofyll a biomasse (µg Chl a/l). Mye av mikroplanktonet kan identifiseres til slekt og art i lysmikroskop, men det har begrensninger. Mange morfologiske detaljer som er viktige for artsbestemmelse kan ikke observeres fordi lysmikroskopet har for dårlig oppløsning. I tillegg er det noen arter som har få morfologiske karakter og kan vanskelig identifiseres i mikroskop i det hele tatt, men krever molekylær biologiske metoder. Samtidig gjøres det nye undesøkelser av etablerte arter som påvirker identifikasjon og artsavgrensninger. Det oppdages og beskrives nye mikroalger hele tiden og den overordnede taksonomien endrer seg også. Sist, men ikke minst, er erfaringen til den som gjør mikroskopanalysene viktig. Til sammen gjør dette artsidentifikasjon komplisert og i blant usikkert Klassegrenser og EQR-verdier Klassifisering av klorofyll a i ØKOKYST-programmet skal gjøres etter Veilederen 02:2013-rev Klorofyll a er et indirekte mål for algebiomassen, og mengden klorofyll a vil variere med miljøforholdene. I dagens klassifiseringssystem er det skilt mellom ulike økoregioner og vanntyper (Tabell 12). Datagrunnlaget for de nordlige økoregionene er noe mangelfullt og det er derfor ikke utarbeidet klassegrenser for alle vanntyper i disse regionene. I klassifiseringen benyttes 90-persentil for hele vekstsesongen for planteplanktonet for prøver samlet inn på 5 meters dyp. I Nord-Norge (fra Stadt) skal analysene foretas på innsamlet materiale fra og med mars til og med september. I forbindelse med klassifiseringen skal man foreta vurderinger basert på minimum 3 års samlede data (helst 6 år) for at den naturlige variasjonen skal kunne fanges opp i vurderingen. Prøvene skal være representative for de øvre vannlag (0-10m) Klassifiserte resultater I delprogram Norskehavet Nord I ble det i 2017 tatt prøver fra tre stasjoner i henholdsvis vannforekomst Ofotfjorden (VT28), Trongskjomen-indre (VT43) og Malangen indre (VT54). Stasjonene VT28 og VR54 tilhøre vanntype "Beskyttet kyst/fjord" (G3), mens VT43 tilhører vanntype "Ferskvannspåvirket beskyttet fjord". Det foreligger ikke data fra disse stasjonene fra tidligere år og det er derfor ikke mulig å klassifisere i henhold til Veilederen 02:2013-rev I Tabell 12 er vist maks verdien for klorofyll a gjennom sesongen 31

38 2017 som gir tilstandsklasse "God" for VT 28 Tjukkneset og "Svært god" for VT 43 Kongsbakkneset og VR54 Straumsfjorden. Tabell 12. Klassifisering av miljøtilstand for biologisk kvalitetselement planteplankton klorofyll a og normalisert EQR verdi basert på ett års data for hele vekstsesongen. Klorofyll a verdiene (ug/l) er 90-persentiler beregnet over hele vekstperioden. Skravur betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering. Stasjonsnummer og navn 90- persentil hele vekstsesongen Tilstandsklasser År Chl a (µg/l) neqr VT28 Tjukkneset ,2 0,71 I. Svært god VT43 Kongsbakkneset ,5 0,74 II. God VR54 Straumsfjorden ,3 0,884 III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig Utvikling over tid I denne delen av Norge finner den årlige våroppblomstringen vanligvis sted i tidsrommet midten av mars til siste halvdel av april. Den er dominert av kiselalger og slekten Chaetoceros er viktig. Phaeocystis pouchetti er også vanlig i dette området. Utover sommeren og høsten kan fureflagellater som f. eks. Tripos muelleri bli vanlige. Særlig om sommeren kan vi se oppblomstringer av andre arter fra andre algegrupper som f. eks. kalkflagellaten Emiliania huxleyi. Om vinteren når det er lite lys er det generelt lite planktonalger Utviklingen av planteplanktonet over året kan variere en del mellom ulike lokaliteter og det er også til dels andre arter som dominerer i nord sammenlignet med sør i Norge. Det som er observert i 2017 regnes som innenfor normalen for alle stasjonene både med hensyn til mengder av planteplankton samt suksesjon og forekomst av arter. Straumsfjorden VR54 Det ble registrert lite planteplankton i februar (Figur 9). Bestanden begynte å ta seg opp i mars og kiselalgene dominerte planteplanktonet frem til slutten av juli. Kiselalgetoppen i mars og april ble dominert hovedsakelig av slektene Thalassiosira og Chaetoceros. Klorofyll a fluorescens data fra NIVAs FerryBox system indikerer at våroppblomstringen ble fanget opp med prøvetakningen i mars og april. Men det var en ny, større oppblomstring i slutten av mai som ikke ble fanget opp av prøvene. Det ble registrert en topp av algekarbonbiomasse i begynnelsen av april, på tross av at populasjonen tallmessig var forholdsvis lik mars, dette på grunn av forekomsten av Thalassiosira gravida. Planktonkonsentrasjonen var deretter kraftig avtagende og det ble registrert lite plankton i slutten av april og mai. Dette ble etterfulgt av en moderat økning i sommermånedene juni og juli, hovedsakelig av Skeletonema sp., etterfulgt av lave konsentrasjoner resten av året. Svepeflagellaten Phaeocystis pouchetii opptrådde i forholdsvis store mengder i mars og begynnelsen av april, før bestanden nådde toppen med over 1 mill celler/l i slutten av april. Det ble registrert svært små mengder fureflagellater til og med juli, men fra august og ut året opptrådde de i beskjedne mengder, særlig Karlodinium veneficum og Scrippsiella-gruppen. Kalkflagellaten Emiliania huxleii ble registrert i lave konsentrasjoner fra juni til september, høyest konsentrasjon ble målt i august. Det ble ikke registrert noe planteplankton i november. 32

39 Celler/L µg C/L Klorofyll a (µg/l) Straumsfjorden VR54 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Straumsfjorden VR54 Karbon Fureflagellater Kiselalger Andre flagellater og monader Straumsfjorden VR54 Celler/L Fureflagellater Kiselalger Andre flagellater og monader Figur 9. Øverst vises klorofyll a målt på 5 m på stasjon VR54 Straumsfjorden. I midten vises beregnet mengde karbon i planteplankton, fra samme stasjon og dyp. Planktonet er delt inn i tre grupper, kiselalger, fureflagellater og andre flagellater og monader. Nederst vises antall celler for hver gruppe. 33

40 Kongsbakkneset VT43 Det ble registrert meget lite planteplankton i februar (Figur 10). Deretter ble det registrert en kiselalgetopp i mars, hovedsakelig dominert av Chaetoceros cf. socialis og Skeletonema spp., samtidig var det en stor bestand av svepeflagellaten Phaeocystis spp. Klorofyll a fluorescens data fra NIVAs FerryBox system indikerer at våroppblomstringen ble fanget opp i ett tidlig stadium med prøvetakningen i mars, men at fluorescens maks ikke ble fanget opp av prøvetakningen. Det var igjen meget lave bestander i april og mai. I juni var det igjen en del kiselalger, hovedsakelig Skeletonema spp., det ble også registrert en del små, ubestemte monader i april, mai og juni. Kalkflagellaten Emiliania huxleyi var tilstede i lave konsentrasjoner fra august og ut prøvetagningsperioden. Det ble generelt registrert lave planteplanktonkonsentrasjoner på denne stasjonen. Sammenlignet med de to andre stasjonene i delprogrammet var denne den med lavest planteplanktonbiomasse, men ikke unormal lav. 34

41 Celler/L µg C/L Klorofyll a (µg/l) Kongsbakkneset VT43 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Kongsbakkneset VT Fureflagellater Kiselalger Andre flagellater og monader Kongsbakkneset VT43 Celler/L Fureflagellater Kiselalger Andre flagellater og monader Figur 10. Øverst vises klorofyll a målt på 5 m på stasjon VT43 Kongsbakkneset. I midten vises beregnet mengde karbon i planteplankton, fra samme stasjon og dyp. Planktonet er delt inn i tre grupper, kiselalger, fureflagellater og andre flagellater og monader. Nederst vises antall celler for hver gruppe. 35

42 Tjukkneset VT28 Det ble registrert lite planteplankton i februar (Figur 11). Bestanden økte kraftig og kiselalgetoppen var i mars, hovedsakelig dominert av slektene Skeletonema, Chaetoceros og Navicula. Samtidig var det en moderat konsentrasjon av svepeflagellaten Phaeocystis pouchetii. Klorofyll a fluorescens data fra NIVAs FerryBox system indikerer at våroppblomstringen ble fanget opp i ett tidlig stadium med prøvetakningen i mars, men at fluorescens maks ikke ble fanget opp av prøvetakningen. Kiselalgebestanden avtok igjen raskt og holdt seg lav frem til det kom en ny, moderat økning i juni, dominert av Skeletonema spp. I mai og juni ble det også registrert moderate mengder av små, ubestemte monader. Noen fureflagellater ble registrert fra august og ut prøvetagningsperioden, men kiselalgene dominerte både tallmessig og i karbonbiomasse på denne stasjonen. 36

43 Celler/L µg C/L Klorofyll a (µg/l) Tjukkeneset VT28 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Tjukkneset VT28 Karbon Fureflagellater Kiselalger Andre flagellater og monader Tjukkneset VT28 Celler/L Fureflagellater Kiselalger Andre flagellater og monader Figur 11. Øverst vises klorofyll a målt på 5 m på stasjon VT28 Tjukkneset. I midten vises beregnet mengde karbon i planteplankton, fra samme stasjon og dyp. Planktonet er delt inn i tre grupper, kiselalger, fureflagellater og andre flagellater og monader. Nederst vises antall celler for hver gruppe. 37

44 Giftige arter Den PSP produserende Alexandrium-slekten ble registrert fra Straumsfjorden i mars, juni, juli og september, men enten kun i håvtrekk eller i svært lav konsentrasjon. Ved stasjon Kongsbakkneset VT43 ble Alexandrium spp. registrert i mars, april, juni og november. Mens fra Tjukkneset VT28 ble den kun registrert i håvtrekk fra april og september. DSP-produserende Dinophysis-arter ble registrert hovedsakelig fra Straumsfjorden VR54, her ble den funnet i håvtrekkene fra vårprøver (mars og april), samt fra sommeren og høsten. I august ble det registrert mange arter (D. acuta, D. norvegica, Phalachroma (syn Dinophysis) rotundata og D. contracta). Den mer sjeldne Dinophysis tripos, som er betraktet som en varmekjær art, ble registrert i oktober. Fra Kongsbakkneset VT43 og Tjukkneset VT28 ble slekten kun sporadisk registrert i håvtrekk. Fureflagellat-slekten Azadinium (som produserer azaspirasider) ble ikke registrert på noen av stasjonene. Den ASP-produserende kiselalgeslekten Pseudo-nitzschia ble registrert i Straumsfjorden VR54 hele våren og sommeren. Den kom opp i om lag celler/l i juni og juli, konsentrasjoner som fortsatt er lave for slekten. Ved to andre stasjonene ble slekten også registrert jevnlig, men i konsentrasjoner under celler/l. Veldig få potensielt fiskegiftige arter ble registrert i dette programmet. Det bør nevnes at mange fiskegiftige arter (f.eks. Karlodinium veneficum, Karenia mikimotoi, Heterosigma akashiwo, Prymnesium parvum og P. polylepis) er vanskelige å identifisere med sikkerhet i lysmikroskop. Dette er fordi de er små (ofte <20 µm) og skjøre, uten harde bestanddeler som beskytter morfologien til cellene når de preserveres. Derfor er det sannsynlig at de ofte blir registrert i samlekategorier som f. eks. atekate fureflagellater < 20 µm (K. veneficum) og flagellater µm (H. akashiwo) og ikke identifisert til art. 38

45 6. Støtteparametere Fysiske og kjemiske kvalitetselementer som siktedyp, temperatur, salinitet, oksygen og næringssalter (nitrat+nitritt, fosfat, total fosfor, total nitrogen og ammonium) er viktige støtteparametere som benyttes til å forklare eventuelle endringer i de biologiske kvalitetselementene. Disse parameterne gir også viktig informasjon i seg selv med hensyn til for eksempel graden av organisk belastning og evt. oksygensvinn i bunnvannet. I klassifiseringssystemet benyttes konsentrasjonen av næringssaltene fosfor og nitrogen, samt oksygen og siktedyp, ettersom det er disse som gir informasjon om miljøtilstanden. I tillegg måles temperatur og salinitet for å få informasjon om temperaturutvikling og fordeling av vannmasser. Salinitet benyttes også for fastsettelse av vanntype og for valg av tilstandsklassegrenser ved klassifisering av næringssalter. Totalt organisk karbon (TOC) og kornfordeling (sedimentfraksjon) benyttes som støtteparametere for å kunne forklare bunndyrsfaunaen i sedimenter. Det foreligger kun data fra 2017 for stasjonene VT28 Tjukkneset, VT43 Kongsbakkneset og VR54 Straumsfjorden (Tabell 13). En samlet vurdering av støtteparameterne viser at alle stasjonene kommer i tilstandsklasse "God". For VT28 Tjukkneset er det ammonium og fosfat som er de utslagsgivende støtteparameterne. For VT43 Kongsbakkneset er det ammonium og nitrat som er de utslagsgivende støtteparameterne. For VR54 Straumsfjorden er det ammonium, fosfat, tot P, nitrat og siktedyp som er de utslagsgivende støtteparameterne. Tabell 13. Samlet tilstandsvurdering basert på støtteparametere innhentet i vinter-, sommer- og høstperioden. Dårligste parameter vil være utslagsgivende. Parameter og periode som er utslagsgivende for de ulike vannforekomstene er gitt. Data for perioden februar november 2017 er benyttet. Skravur betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering. Stasjonsnummer og navn År Tilstandsklasse Utslagsgivende parameter Tilstandsklasser VT28 Tjukkneset 2017 II Ammonium, fosfat VT43 Kongsbakkneset 2017 II Ammonium, nitrat I. Svært god VR54 Straumsfjorden 2017 II Ammonium, fosfat, Tot.P, siktedyp, nitrat II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 39

46 6.1 Næringssalter Klassegrenser og EQR-verdier Klassifisering av klorofyll a i ØKOKYST-programmet skal gjøres etter Veilederen 02:2013-rev Klorofyll a er et indirekte mål for algebiomassen, og mengden klorofyll a vil variere med miljøforholdene. I dagens klassifiseringssystem er det skilt mellom ulike økoregioner og vanntyper (Tabell 32). Datagrunnlaget for de nordlige økoregionene er noe mangelfullt og det er derfor ikke utarbeidet klassegrenser for alle vanntyper i disse regionene. I klassifiseringen benyttes 90-persentil for hele vekstsesongen for planteplanktonet for prøver samlet inn på 5 meters dyp. I Nord-Norge (fra Stadt) skal analysene foretas på innsamlet materiale fra og med mars til og med september. I forbindelse med klassifiseringen skal man foreta vurderinger basert på minimum 3 års samlede data (helst 6 år) for at den naturlige variasjonen skal kunne fanges opp i vurderingen. Prøvene skal være representative for de øvre vannlag (0-10m) Klassifiserte resultater Veilederen 02:2013-rev 2015 forutsetter at tilstanden skal vurderes ut fra minimum 3 års samlede kjemiske data for å kunne fange opp naturlig variasjon. For stasjonene i dette delprogrammet foreligger det kun data fra 2017 så derfor er ikke datagrunnlaget tilstrekkelig for å kunne gjøre en tilstandsklassifisering i henhold til veilederen. Resultatene fra stasjonene VT28 Tjukkneset, VT43 Kongsbakkneset og VR54 Straumsfjorden viser at de kjemiske støtteparameterne ligger i tilstandsklasse "Svært god" eller "God" både for vintersituasjonen og sommersituasjonen (Tabell 14 og Tabell 15). Tabell 14. Klassifisering av miljøtilstand for kjemiske støtteparametere basert på vinterverdier (µg/l). Skravur betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering. Stasjonsnummer og navn Klassifisering vinterverdier (des - feb) konsentrasjoner i µg/l År Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot N Si Tilstands-klasser VT28 Tjukkneset ,0 15,3 92,3 < ,19 I.Svært god VT43 Kongsbakkneset ,0 13,7 103 < ,23 II. God VR54 Straumsfjorden ,7 20,7 101 < ,27 III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig Tabell 15. Klassifisering av miljøtilstand for kjemiske støtteparametere basert på sommerverdier (µg/l). Skravur betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering. Stasjonsnummer og navn Klassifisering sommerverdier (juni-august) konsentrasjoner i µg/l År Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot N Si Tilstands-klasser VT28 Tjukkneset ,89 11,3 2,66 34, ,21 I. Svært god VT43 Kongsbakkneset ,11 9,67 2,66 33, ,23 II. God VR54 Straumsfjorden ,00 15,1 16,4 19, ,33 III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 40

47 6.2 Siktedyp Klassegrenser og EQR-verdier Siktedyp gir informasjon om vannets klarhet. Siktedypet vil kunne påvirkes av flere faktorer som planktonproduksjon, partikulære forhold i vannet og eventuelt partikkelavrenning fra land. Redusert siktedyp gir mindre lys til både planktoniske og fastsittende alger og dermed redusert algevekst. Siktedyp måles i sommerperioden juni-august. Klassegrensene for siktedyp er angitt i Veileder 02:2013-rev 2015 (Tabell 32). Som for alle støtteparametere skal man foreta en klassifisering basert på minimum 3 år med data for å fange opp de naturlige variasjonene Klassifiserte resultater Siktedyp klassifiseres etter målinger gjennomført i sommerperioden juni til og med august. For stasjonene i dette delprogrammet foreligger det kun data for 2017 og datagrunnlaget der derfor ikke tilstrekkelig til å kunne gjennomføre en klassifisering i henhold til veilederen. Resultatene fra stasjonene VT28 Tjukkneset, VT43 Kongsbakkneset og VR54 Straumsfjorden for 2017 viser at siktedypet ligger i tilstandsklasse "Svært god" eller "God" (Tabell 16). Tabell 16. Tilstandsvurdering basert på siktedyp (m) på stasjonene VT28 Tjukkneset, VT43 Kongsbakkneset og VR54 Straumsfjorden. (sommerverdier: juni-august). Skravur betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering. Stasjonsnummer og navn År Sikt (m) Tilstandsklasser VT28 Tjukkneset ,3 VT43 Kongsbakkneset ,5 I. Svært god VR54 Straumsfjorden ,1 II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 41

48 6.3 Oksygen Klassegrenser og EQR-verdier Oksygenkonsentrasjoner i dypvannet over tid gir informasjon om oksygenforbruket og den organiske belastningen. Resultatene må sammenholdes med kunnskap om topografien i området, dvs. informasjon om terskler og vannets oppholdstid. Klassifiseringen baserer seg på perioden med forventet lavest konsentrasjon, og for å fange opp den naturlige variasjonen skal data fra minst tre år inngå i vurderingen. Klassegrensene for oksygen er gitt i vedlegg (Tabell 32) Klassifiserte resultater Resultater av målinger av oksygen i dypvannet viser god oksygenmetning på alle stasjonene med nivåer tilsvarende tilstandsklasse "Svært god" (Tabell 17). På VT43 Tjukkneset var nivåene av oksygen målt i ml/l tilsvarende tilstandsklasse "God" (Tabell 17). Tabell 17. Tilstandsvurdering basert på lavest målte oksygeninnhold i dypvann (µg/l og %-metning). Skravur betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering. Stasjonsnummer og navn År Oksygen (ml O2/l) %-metning O2 Tilstands-klasser VT28 Tjukkneset ,5 65,1 I. Svært god VT43 Kongsbakkneset ,4 65,1 II. God VR54 Straumsfjorden ,8 88,7 III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 42

49 6.4 Årstidsvariasjoner Hydrografi/-kjemi Det foreligger kun data for I tillegg til å vise årstidsvariasjonene i overflatelaget (0 10 meter) har vi også vist vertikale profiler av temperatur, salinitet og oksygen gjennom sesongen for de ulike stasjonene. Dette vil gi ytterligere informasjon om hvilke forhold man har i hele vannsøylen. Fysiske forhold Hydrografidata som temperatur, salinitet og oksygen påvirkes av årtidsvariasjonene. Om vinteren synker temperaturen i overflatevannet og vannet blir tyngre. Vær, vind og bølger gjør at de øvre vannmassene blander seg ned mot større dyp noe som blant annet fører til at nivåene av næringssalter er mer lik i vannsøylen enn på sommeren. Temperatur Temperaturutviklingen i overflatelaget (0 10 meter) på VR54 Straumsfjorden, VT28 Tjukkneset og VT43 Kongsbakkneset var relativt lik gjennom sesongen med de høyeste temperaturene i august (Figur 12). Den høyeste sommertemperaturen ble registrert på VT28 Tjukkneset og VT43 Kongsbakkneset med temperaturer over 12 ºC. De laveste temperaturene i overflatelaget ble registrert i februar/mars med noe under 4 ºC på samtlige stasjoner. Temperaturprofilen gjennom sesongen viser noe forskjeller i vannsøylen gjennom hele sesongen (Figur 13). På stasjonen VT28 og VT43 er det relativt høye temperaturer nedover i vannsøylen gjennom hele året med temperaturer på rundt 7ºC. På disse stasjonene er det over 11ºC i de øverste meterne fra juli og frem til oktober. Det er gjennomgående lavere temperaturer på stasjon VR54 Straumsfjorden gjennom hele sesongen og det dannes ikke tegn til sjiktning slik det gjør på de andre to stasjonene. Salinitet Den sesongmessige utviklingen av saliniteten i overflatevannet (0 10 meter) er relativt likt mellom de tre stasjonene med en dropp i saliniteten i juli måned (Figur 14). VT8 og VT43 har noe lavere salinitet i juni med ned mot 27 PSU, men VR54 ligger tett oppunder 31 PSU på det laveste gjennom sesongen. Salinitetsprofilen i vannsøyla gjennom sesongen viser som forventet at et er høyest saltholdighet i de dypere vannlagene (Figur 15). På stasjon VT28 er det gjennomgående noe lavere salinitet nedover i vannnsøylen i hele måleperioden. Oksygen Oksygenprofilen fra alle stasjonene (Figur 16) viser at det er god oksygenmetning i bunnvannet gjennom hele sesongen med mer enn 65% metning (tilstandsklasse "Svært god". VR54 Straumsfjorden har gjennomgående høyere oksygennivå i hele vannsøylen gjennom hele sesongen sammenlignet med VT28 og VT43. 43

50 Figur 12. Temperatur i overflaten på stasjon VR54 Straumsfjorden, VT28 Tjukkneset og VT43 Kongsbakkeneset. Rød heltrukket linje angir måleverdi for

51 Figur 13. Temperaturprofil fra overflaten til bunn på stasjon VR54 Straumsfjorden, VT28 Tjukkneset og VT43 Kongsbakkeneset. 45

52 Figur 14. salinitet i overflaten på stasjon VR54 Straumsfjorden, VT28 Tjukkneset og VT43 Kongsbakkeneset. Rød heltrukket linje angir måleverdi for

53 Figur 15. Salinitetsprofil fra overflaten til bunn på stasjon VR54 Straumsfjorden, VT28 Tjukkneset og VT43 Kongsbakkeneset. 47

54 Figur 16. Oksygenprofil fra overflaten til bunn på stasjon VR54 Straumsfjorden, VT28 Tjukkneset og VT43 Kongsbakkeneset. 48

55 Næringssalter Konsentrasjonene av næringssalter som nitrat, nitritt, nitrogen, fosfat og nitrogen varier gjennom året med generelt høyere nivåer på vinteren grunnet lavere biologisk aktivitet og dermed mindre forbruk. Nitrit+nitrat Sesongutviklingen av nitrat+nitritt på VR54 Straumsfjorden, VT28 Tjukkneset og VT43 Kongsbakkneset er svært like med de klart høyeste nivåene i februar for så å bli sterkt redusert allerede i mars (Figur 17). Nivåene holder seg relativt lave hele våren og sommeren for så å stige igjen på høsten i oktober og november. Dette forløpet er som forventet. Nivåene av nitrat+nitritt på VR54 Straumsfjorden er høyere sammenlignet med VT28 Tjukkneset og VT43 Kongsbakkneset Nitrogen Sesongutviklingen av nitrogen på VR54 Straumsfjorden, VT28 Tjukkneset og VT43 Kongsbakkneset følger en forventet utvikling med i hovedsak høyere nivåer i vinderdelen av året, men likevel så er det flere episoder på sommeren med forhøyde nivåer av nitrogen (Figur 18). Dataene fra 2017 for nitrogen viser varierende sesongutvikling på alle stasjoner og bekrefter viktigheten av å gjennomføre målinger over flere år for å fange opp de viktigste trendene. Fosfat Sesongutviklingen for fosfat på VR54 Straumsfjorden, VT28 Tjukkneset og VT43 Kongsbakkneset følger en forventet utvikling med de høyeste nivåene på vinterstid og lavest nivåer på sommeren (Figur 19). Nivåene (konsentrasjonene) er sammenlignbare mellom de tre stasjonene gjennom sesongen. Silikat Sesongutviklingen for silikat på VR54 Straumsfjorden, VT28 Tjukkneset og VT43 Kongsbakkneset er som forventet med en topp tidlig på sommeren for så at nivåene er mer like utover seinsommer og høst (Figur 20). Årsutviklingen er relativt lik på alle tre stasjonene til tross for at toppen på VT28 Tjukkneset kommer i april sammenlignet med juni for de to andre stasjonene. Ammonium Sesongutviklingen for ammonium på VR54 Straumsfjorden, VT28 Tjukkneset og VT43 Kongsbakkneset for 2017 følger i all hovedsak samme trend utover i sesongen med en tydelig topp i juni på alle stasjonene (Figur 21). Konsentrasjonen av ammonium i overflatelaget (0-10 meter) er generelt noe lavere på VR28 Straumsfjorden. 49

56 Figur 17: Nitrat og nitritt (µg/l) i overflaten ved stasjon VR54 Straumsfjorden, VT28 Tjukkneset og VT43 Kongsbakkneset. Det er gjort målinger ved 0, 5 og 10 m dyp, og de røde punktene viser gjennomsnittsverdi for de tre målingene. Måletidspunktene er angitt på x-aksen. 50

57 Figur 18: Total nitrogen i overflaten på stasjon VR54 Straumsfjorden, VT28 Tjukkneset og VT43 Kongsbakkneset. Det er gjort målinger ved 0, 5 og 10 m dyp, og de røde punktene viser gjennomsnittsverdi og de tre målingene. Måletidspunktene er angitt på x- aksen. 51

58 Figur 19: Fosfat (µg/l) i overflaten ved stasjon VR54 Straumsfjorden, VT28 Tjukkneset og VT43 Kongsbakkneset. Det er gjort målinger ved 0, 5 og 10 m dyp, og de røde punktene viser gjennomsnittsverdi og de tre målingene. Måletidspunktene er angitt på x- aksen. 52

59 Figur 20: Silikat (mg/l) i overflaten ved stasjon VR54 Straumsfjorden, VT28 Tjukkneset og VT43 Kongsbakkneset. Det er gjort målinger ved 0, 5 og 10 m dyp, og de røde punktene viser gjennomsnittsverdi og de tre målingene. Måletidspunktene er angitt på x- aksen. 53

60 Figur 21: Ammonium (µg/l) i overflaten ved stasjon VR54 Straumsfjorden, VT28 Tjukkneset og VT43 Kongsbakkneset. Det er gjort målinger ved 0, 5 og 10 m dyp, og de røde punktene viser gjennomsnittsverdi og de tre målingene. Måletidspunktene er angitt på x- aksen. 54

61 6.5 Total suspendert materiale (TSM) Totalt suspendert materiale (TSM) eller turbiditet kan påvirkes av flere faktorer som planktonproduksjon, partikulære forhold i vannet og eventuelt partikkelavrenning fra land. Den generelle trenden for alle stasjonene (Figur 22) er at det er to topper i løpet av våren (mars) og tidlig sommer (juni). Videre så er det noe lavere nivåer av TSM i vintermånedene bortsett fra i november på VR54 Straumsfjorden og så noe høyer på sensommeren. Nivåene er sammenlignbare mellom de tre stasjonene der de høyeste nivåene ligger rundt 1 mg/l. Figur 22. TSM (mg/l) i overflaten ved stasjon VR54 Straumsfjorden, VT28 Tjukkneset og VT43 Kongsbakkneset. Det er gjort målinger ved 0, 5 og 10 m dyp, og den røde kurven viser gjennomsnittsverdi og de tre målingene. Måletidspunktene er angitt på x-aksen. 55

62 7. Fremmede arter Artslistene for bløtbunnsfaunaen er sammenlignet med Akvaplans-nivas egen database for evertebrater, og kjørt opp mot Artsdatabankens liste over fremmede arter Det ble ikke funnet arter eller taksa på bløtbunnstasjonene i Ofoten og Malangen, som ikke inngår naturlig i våre nord-norske bløtbunnsamfunn. Det ble ikke påvist fremmede arter under analysene av innsamlet bløtbunnmateriale, planteplankton eller makroalger fra 2017 i Delprogram Norskehavet Nord I. 8. Konklusjon og samlet vurdering ØKOKYST Delprogram Norskehavet Nord (I) for 2017 omfatter stasjoner i Ofoten og Malangen. Begge områdene ligger i region G med vanntype 3 "beskyttet kyst/fjord" og 4 "ferskvannspåvirket fjord" (Figur 2). Stasjonene betegnes da med vanntype G3 og G4 (Tabell 2). Det er til sammen åtte vannforekomster som er undersøkt. En oversikt over stasjonene med vanntype, koordinater, dyp og type undersøkelse er gitt i Tabell 4. I 2017 ble det samlet inn data fra ti hardbunnstasjoner, fire bløtbunnstasjoner og tre hydrografistasjoner (klorofyll a og støtteparametere) (Tabell 2, Figur 2 og Tabell 18). Den samlede tilstanden for stasjonene i delprogrammet Norskehavet Nord I ligger alle i tilstandsklasse "God". Det ble foretatt hardbunnundersøkelser av fjæresonen og sjøsonen ved 10 stasjoner i Stasjonene hadde friske og artsrike fjæresamfunn og fjæreindeksen viste "God" eller "Svært god" tilstand ved alle stasjonene. Bortsett fra stasjon HR72 Sennavika viste delparameteren "sum forekomst grønnalger" "Dårlig" til "Moderat" tilstand ved stasjonene. Forhøyet forekomst av grønnalger kan i noen tilfeller indikere et overskudd av næringssalter. Delparameterene "% andel grønnalger" og "% andel opportunister" viste imidlertid ikke tilsvarende dårlige verdier og indikere ikke næringskonsentrasjoner utover det normale. Per i dag finnes det ikke gyldige klassegrenser for RSLA/RSL i økoregion Norskehavet Nord og resultatene må derfor betraktes som indikerende. Tre (BT95, BT96 og BR116) av de fire bløtbunnsamfunnene ligger i økologisk tilstandsklasse "Svært god" og BR116 i Målselvfjorden ligger i tilstandsklasse "God". Støtteparameterne ligger også i tilstandsklasse "God". De utslagsgivende parameterne er i hovedsak ammonium og fosfat samt tot-p, nitrat og siktedyp på stasjon VR54 Straumsfjorden (Tabell 19). Det foreløpige konklusjonen er at tilstanden i de undersøkte vannforekomstene betraktes som god for de aller fleste økologiske kvalitetselementene samt for støtteparameterne (Tabell 18 og Tabell 19). Det må påpekes at det ikke foreligger tidligere data fra stasjonene i delprogram Norskehavet Nord I, så den foreløpige klassifiseringen har for de fleste kvalitetselementene ikke et tilstrekkelig datagrunnlag i henhold til veileder. 56

63 Tabell 18. Tilstandsvurdering av vannforekomster i delprogram Norskehavet Nord I. Farge indikerer tilstandsklasse basert på neqrverdi pr stasjon og kvalitetselement. Samlet vurdering er basert på dårligste kvalitetselement. Stasjonsnummer er gitt i tabellen. Skraverte felt betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering eller at grenseverdier mangler for området og /eller vanntypen. Vannforekomst Vanntype Samlet tilstand Stasjoner og tilstandsklassifisering per kvalitetselement Tilstandsklasser Makroalger Bløtbunnsfauna Planteplankton Støtteparametere I. Svært god MSMDI/RSLA/RSL neqr) Chl a II. God Ofotfjorden G3 II HT75, HT76 BT95 VT28 VT28 III. Moderat G4 II HT139, HT73 VT43 VT43 IV. Dårlig Rombaken G3 II HT140 Aursfjorden G4 II HR70 Trongskjomenindre Malangen- Rossfjorden G3 II HR71 Malangen-indre G3 II HR72, HR73 BR115 VR54 VR54 Målselvfjorden G4 II HR142 BR116 Herjangsfjorden G3 II BT96 V. Svært dårlig Tabell 19. Samlet tilstandsvurdering basert på støtteparametere innhentet i vinter-, sommer- og høstperioden. Dårligste parameter vil være utslagsgivende. Parameter og periode som er utslagsgivende for de ulike vannforekomstene er gitt. Data for perioden februar november 2017 er benyttet. Stasjonsnummer og navn År Tilstandsklasse Utslagsgivende parameter Tilstandsklasser VT28 Tjukkneset 2017 II Ammonium, fosfat VT43 Kongsbakkneset 2017 II Ammonium, nitrat I. Svært god VR54 Straumsfjorden 2017 II Ammonium, fosfat, Tot.P, siktedyp, nitrat II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 57

64 9. Referanser Bérard-Therriault L., Poulin M. & Bossé L Guide d'identification du phytoplancton marin de l'estuaire et du golfe du Saint-Laurent incluant e galement certains protozoaires. Canadian special publication of fisheries and aquatic sciences. 128: 387 pp. Boyer, J.N., C.R. Kelble, P.B. Ortner & D.T. Rudnick Phytoplankton bloom status: Chlorophyll a biomass as an indicator of water quality condition in the southern estuaries of Florida, USA. Ecological Indicators 9S:S56-S67. Gundersen, H., Walday, M. G., Gitmark, J., Bekkby, T., Rinde, E., Syverud, T. H., Fagerli, C. W., Vedal, J., Tveiten, L. A., Christie, H., Moy, F. E Nye klassegrenser for ålegress og makroalger i vannforskriften. Miljødirektoratet M-788. Hoppenrath M, Elbrächter M. & Drebes G Marine Phytoplankton. E. Schweizerbart'sche Verlagsbuchhandlung. Stuttgart. 264pp. Jensen KG & Moestrup Ø The genus Chaetoceros (Bacillariophyceae) in inner Danish coastal waters. Nordic Journal of Botany 18:88 pp. M-633. Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet Bløtbunnsfauna som indikator for miljøtilstand i kystvann. Ekspertvurderinger og forslag til nye klassegrenser og metodikk. 59 s. M-788. Miljødirektoratet Nye forskrifter for ålegress og makroalger i vannforskriften. 77 s. Menden-Deuer, S. & Lessard, E.J Carbon to volume relationships for dinoflagellates,diatoms, and other protist plankton. Limnology and Oceanography, 45, Moy, F. and Christie, H Large-scale shift from sugar kelp (Saccharina latissima) to ephemeral algae along the south and west coast of Norway Marine Biology Research, 8:4, NS Vannundersøkelse Bestemmelse av klorofyll a, spektrofotometrisk måling i metanolekstrakt. Norsk standard. NS Oseanografi Del 3: Måling av sjøtemperatur og saltholdighet. Norsk Standard. NS-EN 15972:2011. Water quality - Guidance on quantitative and qualitative investigations of marine phytoplankton. Norsk Standard. NS-EN ISO 11732:2005. Water quality - Determination of ammonium nitrogen - Method by flow analysis (CFA and FIA) and spectrometric detection (ISO 11732:2005). Norsk Standard. NS-EN ISO Water quality - Determination of nitrogen - Part 1: Method using oxidative digestion with peroxodisulfate (ISO :1997). Norsk Standard. NS-EN ISO Water quality - Determination of nitrite nitrogen and nitrate nitrogen and the sum of both by flow analysis (CFA and FIA) and spectrometric detection (ISO 13395:1996). Norsk Standard. NS-EN ISO 19493:2007. Veiledning for marinbiologisk undersøkelse av litoral og sublitoral hard bunn (ISO 19493:2007). NS-EN ISO Water quality - Determination of phosphorus - Ammonium molybdate spectrometric method (ISO 6878:2004). Norsk Standard. NS-EN ISO Water quality - Determination of turbidity (ISO 7027:1999). Norsk Standard. NS-ISO Water quality - Determination of dissolved oxygen - Iodometric method - (= EN 25813:1993) (ISO 5813:1983). Norsk Standard. Olenina, I. (2006). Biovolumes and size-classes of phytoplankton in the Baltic Sea. HELCOM Baltic Sea Environment Proceedings, 106, 144pp Rygg, B. & K. Norling, Norwegian Sensitive Index (NSI) for marine macro invertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA report SNO s. Sakshaug, E Limiting nutrients and maximum growth rates for diatoms in Narragansett Bay. J. exp. mar. Biol. Ecol. 28:

65 Thomsen HA (ed) Plankton i de indre danske farvande. Havforskning fra Miljøstyrelsen. 11: 330 pp Throndsen J, Hasle GR, Tangen K Norsk kystplanktonflora. Almater, Oslo. 341 pp. Tomas C (Ed) Identifying Marin Phytoplankton. Academic Press. New York. 570 pp. Utermöhl, H., Zur Vervollkommung der quantitativen Phytoplankton-Methodik. Mitt. int. Verein. theor. angew. Limnol. 9, 1-38 Veileder 02: rev Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver.. 59

66 10. Vedlegg 10.1 Makroalger Tabell 20. Arts/taxaliste for dyr og alger i fjæresonen på 10 stasjoner undersøkt i Ofotfjorden og Malangen i = enkeltfunn, 2 = spredt forekomst (0-10 %), 3 = frekvent forekomst (10-25 %), 4 = vanlig forekomst (25 50 %), 5 = betydelig forekomst (50 75 %), 6 = dominerende forekomst ( %). For fjærepotensiale er kun de fjæretypene som er tilstede på stasjonene inkludert. Tilstedeværelse er merket med 1. Stasjonskode HT73 HT75 HT139 HT140 HT76 HR70 HR142 HR71 HR72 HR73 Stasjonsnavn Kavernes Skredneset Aspevik Holmen Spira Ausfjorden Målsneset Målneset Sennavika Trettevika Dato Tidspkt 17:45 13:40 16:05 12:35 16:45 19:15 18:15 17:10 16:48 20:40 Fjærepotensiale Oppsprukket fjell Små, middels og store kampestein Uspesifisert hardt substrat/glatt fjell 1 1 Små og store steiner 1 Mindre fjærepytter Sum poeng Fjærepotensiale 1,07 1,07 1,21 1,21 1,00 1,21 1,36 1,21 1,21 1,00 Navn Acmaea sp. 2 Actinia equina 1 Alcyonidium sp. 1 2 Alcyonidium gelatinosum Alcyonidium hirsutum 2 Alcyonidium parasiticum 2 2 Aplysia punctata 1 Asterias rubens 2 Balanus sp. juvenil Buccinum undatum 2 Carcinus maenas Dynamena pumila Electra pilosa Gibbula sp. 1 2 Gibbula cineraria 2 Halichondria panicea 2 Nassarius reticulatus 1 Nucella lapillus: eggmass 2 Nucella lapillus 2 Lacuna vincta 2 Laomedea geniculata 2 2 cf. Laomedea sp Littorina littorea Littorina obtusata Littorina saxatilis Littorina sp Membranipora membranacea Metridium senile 2 Mytilus edulis juvenil Mytilus edulis Nucella lapillus: eggmass 1 Nucella lapillus Pagurus sp. 2 2 Patella sp Pomatoceros triqueter Semibalanus balanoides Strongylocentrotus droebachiensis 3 Spirorbis spirillum 2 Spirorbis sp

67 Stasjonskode HT73 HT75 HT139 HT140 HT76 HR70 HR142 HR71 HR72 HR73 Stasjonsnavn Kavernes Skredneset Aspevik Holmen Spira Ausfjorden Målsneset Målneset Sennavika Trettevika Dato Tidspkt 17:45 13:40 16:05 12:35 16:45 19:15 18:15 17:10 16:48 20:40 Navn Acrosiphonia arcta 2 Ahnfeltia plicata 2 Alaria esculenta 4 2 Alaria esculenta juvenil 3 Ascophyllum nodosum Asperococcus fistulosus 2 2 Audouinella sp Blidingia minima 3 Brun skorpeformet alge - mørk Callithamnion corymbosum 2 Ceramium tenuicorne 2 Ceramium virgatum Chondrus crispus Chorda filum Chordaria flagelliformis Cladophora albida Cladophora rupestris Cladophora sericea Rød skorpeformet kalkalge Corallina officinalis Cyanophycea div. indet. 5 Desmarestia viridis 3 diatome-kjede på fjell 5 Dictyosiphon foeniculaceus Dumontia contorta Ectocarpus fasciculatus 2 2 Ectocarpus sp Ectocarpus siliculosus 4 Elachista fucicola Eudesme virescens Fucus serratus Fucus spiralis Fucus vesiculosus Furcellaria lumbricalis 2 Hildenbrandia rubra Laminaria digitata 2 Laminaria hyperborea 2 Laminaria sp. juvenil 2 Leathesia difformis Mastocarpus stellata 2 3 Membranoptera alata Mesogloia vermiculata 2 2 Palmaria palmata Pelvetia canaliculata Petalonia fascia 2 Pylaiella littoralis Plumaria plumosa 2 Polysiphonia stricta Porphyra umbilicalis 1 Rhodomela confervoides 3 2 Rhodomela lycopodioides 2 2 Scytosiphon lomentaria Sphacelaria cirrosa 2 Sphacelaria cf. cirrosa 2 Sphacelaria plumosa 2 2 Spongomorpha aeruginosa Spongonema tomentosum 3 2 cf. Stictyosiphon sp. 2 Trailliella intricata 2 3 Ulva intestinalis Ulva prolifera 2 Vertebrata lanosa

68 Tabell 21. Observasjoner fra droppkameratransekter ved fem stasjoner i Ofotfjorden og fem stasjoner i Malangen i Tallverdiene referer til dypet og antall transekter hvor parameteren ble observert. Totalt ble det foretatt tre droppkameratransekter ved hver stasjon. Relativ forekomst av kråkeboller og sediment er oppgitt som S = Spredt, V = Vanlig og D = Dominerende forekomst. Ofotfjorden Malangen Stasjon HT76 HT75 HT73 HT139 HT140 HR73 HR72 HR71 HR142 HR70 Nedre voksedyp opprette rødalger (dyp / ant. transekter) 26m / 3 31m / 3 28,5m / 3 25m /3 23m / 3 41,5m / 3 41,5m / 3 35,4m / 3 28m / 3 38m / 3 >25% dekke opprette rødalger (dyp / ant. transekter) m / Nedre voksedyp stortare (dyp / ant. transekter) ,4m / Masseforekomst trådalger (dyp / ant. transekter) 14-3m / ,5-7m / 2 2-1m / 2-2-1m / 1-8-1m / 2 Forekomst kråkeboller - V - - S - S Dekningsgrad sediment D D - D D - - D D D Dominerende substrattype >20 m dyp Fjell Fjell Fjell Fjell Fjell Stein Bløtbunn Fjell Sand Bløtbunn Tabeller med klassegrenser RSL 5 Normalisert rikhet (ant arter*f) % andel arter grønnalger (%grønn/tot) % andel arter rødalger (%rød/tot) ESG1/ESG2 % andel arter opportunister (%opp/tot) *Avrundete verdier Statusklasse Øvre EQR Nedre EQR EQR Øvre Nedre klassegrense klassegrense klassebredde* klassegrense klassegrense Klassebredde* Svært god 1 >0,8 0,2 30 >18 12 God 0,8 >0,6 0,2 18 >9 9 Moderat 0,6 >0,4 0,2 9 >5 4 Dårlig 0,4 >0,2 0,2 5 >3 2 Svært dårlig 0,2 0 0, Svært god 1 >0,8 0,2 0 <30 30 God 0,8 >0,6 0,2 30 <36 6 Moderat 0,6 >0,4 0,2 36 <44 8 Dårlig 0,4 >0,2 0,2 44 <60 16 Svært dårlig 0,2 0 0, Svært god 1 >0,8 0,2 100 >29 71 God 0,8 >0,6 0,2 29 >20 9 Moderat 0,6 >0,4 0,2 20 >15 5 Dårlig 0,4 >0,2 0,2 15 >9 6 Svært dårlig 0,2 0 0, Svært god 1 >0,8 0,2 1 >0,65 0,35 God 0,8 >0,6 0,2 0,65 >0,5 0,15 Moderat 0,6 >0,4 0,2 0,5 >0,35 0,15 Dårlig 0,4 >0,2 0,2 0,35 >0,1 0,25 Svært dårlig 0,2 0 0,2 0,1 0 0,1 Svært god 1 >0,8 0,2 0 <16 16 God 0,8 >0,6 0,2 16 <23 7 Moderat 0,6 >0,4 0,2 23 <36 13 Dårlig 0,4 >0,2 0,2 36 <41 5 Svært dårlig 0,2 0 0,

69 Sjøsonen: Tabell 22. Referanseverdier og klassegrenser for stortare (gitt i meter). Klassegrensene er basert på statistisk analyse. 1=åpen eksponert kyst, 2=moderat eksponert kyst/fjord, 3=beskyttet kyst/fjord, 4=ferskvannspåvirket fjord Stortare Økoregion Vanntype* Ref Poeng hvis dyp >x Skagerrak Nordsjøen sør og nord 1, 2, Nordsjøen sør og nord Norskehavet sør og nord * For stasjoner i vanntype 6 (oksygenfattig fjord) kan det benyttes klassegrensene til en annen vanntype (1-5) med lignende eksponering og salinitet. Tabell 23. Referanseverdier og klassegrenser for opprette rødalger (gitt I meter). Klassegrensene er basert på statistisk analyse. 1=åpen eksponert kyst, 2=moderat eksponert kyst/fjord, 3=beskyttet kyst/fjord, 4=ferskvannspåvirket fjord Opprette rødalger Økoregion Vanntype* Ref. Poeng hvis dyp >x Skagerrak Skagerrak Skagerrak Nordsjøen sør 1, 2, Nordsjøen nord 1, 2, Norskehavet sør 1, 2, Norskehavet nord 1, 2, Norskehavet Nord I 1, 2, * For stasjoner i vanntype 6 (oksygenfattig fjord) kan det benyttes klassegrensene til en annen vanntype (1-5) med lignende eksponering og salinitet. 63

70 Tabell 24. Referanseverdier og klassegrenser for dybdeutbredelse til masseforekomster av trådformede alger (gitt i meter). Klassegrensene er differensiert mellom eksponerte (1-2) og beskyttede (3-5) vanntyper. Benyttes i alle økoregionene. 1=åpen eksponert kyst, 2=moderat eksponert kyst/fjord, 3=beskyttet kyst/fjord, 4=ferskvannspåvirket fjord, 5=sterkt ferksvannspåvirket fjord Trådformete alger Ref. Vanntype / Poeng Vanntype >0-1 >1-4 >4-6 >6 Vanntype >0-2 >2-4 >4-6 >6-10 >10 Tabell 25. Klassegrensene for EQR og neqr verdiene er: EQR/nEQR verdi Tilstand 1,00 0,81 Svært god 0,80 0,61 God 0,60 0,41 Moderat 0,40 0,21 Dårlig 0,20 0,00 Svært dårlig 64

71 10.2 Bløtbunnsfauna Tabell 26. Klassegrenser for bløtbunnsindekser, inkl. normalisert EQR (neqr) Grenseverdier, inkl interkalibrerte klassegrenser for bløtbunnsfauna i ulike regiongrupper. Øvre grenseverdi i klasse «Svært god» representerer referanseverdien for indeksene i gruppen. Grenseverdiene gjelder for grabbgjennomsnittet (gjennomsnitt av grabbverdier). Indeks Vanntype S 1-3 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,9-0,82 0,82-0,63 0,63-0,51 0,51-0,32 0,32-0 H' 6,3-4,2 4,2-3,3 3,3-2,1 2, ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,2-8,5 8,5-7,6 7,6-6,3 6,3-4,6 4,6-0 NSI Indeks Vanntype S5 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,86-0,69 0,69-0,6 0,6-0,47 0,47-0,3 0,3-0 H' ,1 3, ,9 0,9-0 ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 11,8-7,6 7,6-6,8 6,8-5,6 5,6-4,1 4,1-0 NSI Indeks Vanntype N 1-2 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,94-0,75 0,75-0,66 0,66-0,51 0,51-0,32 0,32-0 H' 6,3-4,2 4,2-3,3 3,3-2,1 2, ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,2-8,5 8,5-7,6 7,6-6,3 6,3-4,6 4,6-0 NSI

72 Error! Reference source not found.6 forts Indeks Vanntype N 3-5 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,9-0,72 0,72-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H' 5,9-3,9 3,9-3,1 3, ,9 0,9-0 ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,1-8,5 8,5-7,6 7,6-6,3 6,3-4,5 4,5-0 NSI Indeks Vanntype M 1-2 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,9-0,72 0,72-0,63 0,63-0,51 0,51-0,32 0,32-0 H' 6,3-4,2 4,2-3,3 3,3-2,1 2, ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,2-8,5 8,5-7,6 7,6-6,3 6,3-4,6 4,6-0 NSI Indeks Vanntype M 3-5 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,9-0,72 0,72-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H' 5,9-3,9 3,9-3,1 3, ,9 0,9-0 ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,1-8,5 8,5-7,6 7,6-6,3 6,3-4,5 4,5-0 NSI Indeks Vanntype G 1-3 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,9-0,72 0,72-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H' 5,5-3,7 3,7-2,9 2,9-1,8 1,8-0,9 0,9-0 ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,4-8,7 8,7-7,8 7,8-6,4 6,4-4,7 4,7-0 NSI Indeks Vanntype G 4-5 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,91-0,73 0,73-0,64 0,64-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H' 5,5-3,7 3,7-2,9 2,9-1,8 1,8-0,9 0,9-0 ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,4-8,7 8,7-7,8 7,8-6,4 6,4-4,7 4,7-0 NSI Indeks Vanntype H 1-3 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,91-0,72 0,72-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H' 5,5-3,7 3,7-2,9 2,9-1,8 1,8-0,9 0,9-0 ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,4-8,7 8,7-7,8 7,8-6,4 6,4-4,7 4,7-0 NSI

73 Tabell 26 forts Indeks Vanntype H 4-5 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,91-0,73 0,73-0,64 0,64-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H' 5,5-3,7 3,7-2,9 2,9-1,8 1,8-0,9 0,9-0 ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,4-8,7 8,7-7,8 7,8-6,4 6,4-4,7 4,7-0 NSI Indeks Vanntype B 1-5 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,9-0,72 0,72-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H' 4,8-3,2 3,2-2,5 2,5-1,6 1,6-0,8 0,8-0 ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,5-8,7 8,7-7,8 7,8-6,5 6,5-4,7 4,7-0 NSI Tabell 27. Klassegrenser for normalisert organisk karbon (TOC) (veileder 02:2013-rev15, klassifisering av miljøtilstand i vann). Parameter Tilstandsklasser I II III IV V Svært God God Moderat Dårlig Svært Dårlig TOC Organisk karbon (mg/g) Tabell 28 Resultater på grabbvise faunadata (resultat på indekser, antall arter og antall individ pr grabb) Antall arter og individer per stasjon st.nr. tot. BR115 BR116 BT95 BT96 no. ind no. spe Bunndyrindekser per replikat st.nr. tot. BR115_01 BR115_02 BR115_03 BR115_04 BR116_01 BR116_02 BR116_03 BR116_04 no. ind no. spe Shannon-Wiener: 5,0 4,6 5,0 4,5 3,5 3,3 3,1 3,4 Pielou 0,83 0,75 0,80 0,72 0,60 0,59 0,57 0,59 ES SN 2,40 2,34 2,39 2,32 2,15 1,98 1,97 2,04 ISI ,73 10,98 10,72 10,96 10,51 11,46 9,98 10,11 AMBI 0,809 0,865 0,967 0,999 1,68 1,642 1,566 1,726 NQI1 0,88 0,87 0,87 0,86 0,77 0,75 0,75 0,75 NSI 25,3 26,5 26,4 26,4 21,0 21,4 21,1 21,5 DI 0,394 0,630 0,584 0,753 0,781 0,972 0,953 0,991 67

74 st.nr. BT95_01 BT95_02 BT95_03 BT95_04 BT96_01 BT96_02 BT96_03 BT96_04 no. ind no. spe Shannon-Wiener: 3,7 4,1 3,5 3,8 4,6 4,0 4,3 4,0 Pielou 0,82 0,83 0,81 0,82 0,84 0,81 0,86 0,78 ES SN 2,03 2,28 1,99 2,02 2,37 2,14 2,20 2,11 ISI ,48 11,54 12,35 11,97 10,90 9,80 9,90 10,21 AMBI 1,252 0,733 0,384 1,301 1,96 2,119 1,692 2,378 NQI1 0,77 0,85 0,82 0,77 0,78 0,73 0,77 0,71 NSI 25,1 26,2 26,2 25,1 24,9 24,0 25,2 23,5 DI 0,022 0,059 0,086 0,043 0,096 0,146 0,071 0,226 Bunndyrindekser, gjennomsnitt per stasjon st.nr. BRT115 BR116 BT95 BT96 Shannon-Wiener: 4,76 3,32 3,78 4,23 Pielou 0,77 0,59 0,82 0,82 ES100 35,8 19,0 24,3 29,6 SN 2,36 2,04 2,08 2,21 ISI ,85 10,52 11,59 10,20 AMBI 0,910 1,654 0,918 2,037 NQI1 0,87 0,76 0,80 0,75 NSI 26,14 21,24 25,63 24,41 DI 0,59 0,92 0,05 0,13 Normalisert EQR BRT115 BR116 BT95 BT96 Shannon-Wiener: 0,918 0,705 0,809 0,859 ES100 0,911 0,685 0,811 0,857 ISI ,891 0,877 0,923 0,864 NQI1 0,953 0,830 0,880 0,822 NSI 0,846 0,650 0,825 0,776 DI *) Tilstandsklasse neqr *) 0,904 0,749 0,850 0,836 *) Tilstandsklassen neqr er beregnet uten DI 68

75 Geometriske klasser int. BR115 BR116 BT95 BT ,

76 Tabell 29. Resultater fra TOC og kornstørrelsesanalyse 70

77 Tabell 30. Artslister - resultater på grabbvise faunadata Artsliste Økokyst Norskehavet Nord I 2017 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Stasjonsnr.: BR115 FORAMINIFERA PORIFERA Foraminifera indet CNIDARIA Hydrozoa Porifera indet NEMERTINI Hydrozoa indet NEMATODA Nemertea indet SIPUNCULIDA Nematoda indet Golfingiidae indet Onchnesoma steenstrupii 3 3 Phascolion strombus Sipunculida indet. 1 1 Sipunculida indet. juv. 1 1 ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Phylo norvegicus 1 1 Levinsenia gracilis Aricidea catherinae 1 1 Spionida Dipolydora sp. 1 1 Prionospio cirrifera 1 1 Pseudopolydora paucibranchiata Spiophanes kroyeri 1 1 Tharyx killariensis 1 1 Chaetozone sp. 1 1 Kirkegaardia sp Capitellida Heteromastus filiformis Notomastus latericeus

78 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Rhodine gracilior Lumbriclymene cylindricauda Notoproctus sp Nicomache lumbricalis 1 1 Chirimia biceps Maldane arctica Clymenura borealis Maldanidae indet Opheliida Polyphysia crassa 1 1 Scalibregma inflatum Phyllodocida Eteone flava/longa 1 1 Protomystides exigua Polynoidae indet. 1 1 Nereimyra sp. 1 1 Exogone verugera 1 1 Ceratocephale loveni Nephtyidae indet. 1 1 Amphinomida Paramphinome jeffreysii Eunicida Nothria hyperborea Abyssoninoe scopa Oweniida Galathowenia oculata Myriochele olgae Flabelligerida Diplocirrus glaucus Pherusa plumosa 2 2 Pherusa flabellata 1 1 Terebellida Amphictene auricoma 1 1 Anobothrus gracilis 1 1 Amage auricula Amphicteis gunneri 1 1 Amythasides macroglossus Eclysippe vanelli Melythasides laubieri Sabellides octocirrata Samytha sexcirrata 1 1 Sosane wireni Ampharetidae indet Amaeana trilobata Lanassa venusta Pista bansei Polycirrus medusa

79 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Proclea graffii Streblosoma intestinale Terebellidae indet. 1 1 Terebellides sp. 1 1 Sabellida Chone sp Euchone sp Jasmineira caudata Ditrupa arietina Hydroides norvegicus Siboglinidae indet. 1 1 CRUSTACEA Ostracoda Ostracoda indet Copepoda Calanoida Calanoida indet Malacostraca Cumacea Campylaspis verrucosa 1 1 Diastylis cornuta Diastylis echinata 1 1 Diastylis rathkei Diastyloides biplicatus Diastyloides serratus Tanaidacea Apseudes spinosus 1 1 Tanaidacea indet Amphipoda Ampelisca sp Haploops setosa 1 1 Haploops sp Amphilochus manudens Atylus sp. 1 1 Corophium sp. 1 1 Eriopisa elongata

80 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Bathymedon saussurei 1 1 Oedicerotidae indet Harpinia pectinata 2 2 Caprellidae indet. 2 2 Isopoda Gnathia sp Euphausiacea Euphausiacea indet Decapoda Natantia indet. 1 1 Brachyura indet. juv. 2 2 MOLLUSCA Caudofoveata Crustacea indet. juv. 1 1 Caudofoveata indet Prosobranchia Mesogastropoda Euspira montagui 1 1 Heterogastropoda Haliella stenostoma Neogastropoda Oenopota sp Opistobranchia Cephalaspidea Diaphana sp. 1 1 Thecosomata Limacina retroversa Bivalvia Nuculoida Nucula tumidula 1 1 Ennucula corticata Yoldiella lucida Yoldiella solidula Mytiloida Crenella decussata Dacrydium vitreum Modiolula phaseolina Arcoida Bathyarca pectunculoides Ostreoidea Similipecten similis Delectopecten vitreus 1 1 Palliolum sp. juv. 1 1 Heteranomia squamula Veneroida Adontorhina similis

81 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Mendicula ferruginosa Mendicula sp Thyasira equalis Thyasira obsoleta Astarte sp. juv. 2 2 Parvicardium minimum Abra nitida Kelliella miliaris Pholadomyoida Cuspidaria lamellosa 1 1 Scaphopoda Gadilida Siphonodentalium lobatum ECHINODERMATA Ophiuroidea Ophiurida Amphipholis squamata 1 1 Ophiura carnea 1 1 Ophiura sarsii 1 1 Ophiuroidea indet. juv Holothuroidea Apodida Labidoplax buskii TUNICATA Ascidiacea Ascidiacea indet. (solit) Stasjonsnr.: BR116 Maks: Antall: Sum: 1866 FORAMINIFERA Foraminifera indet PORIFERA Porifera indet CNIDARIA Hydrozoa Hydrozoa indet NEMERTINI Nemertea indet SIPUNCULIDA Golfingiidae indet Onchnesoma steenstrupii

82 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Phascolion strombus Sipunculida indet Sipunculida indet. juv ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Leitoscoloplos mammosus Levinsenia gracilis Aricidea sp. 1 1 Paraonidae indet. 1 1 Spionida Dipolydora sp Pseudopolydora paucibranchiata 2 2 Trochochaeta multisetosa 1 1 Aphelochaeta sp Cirratulus cirratus 1 1 Capitellida Heteromastus filiformis Chirimia biceps Maldane sarsi Phyllodocida Eteone flava/longa 1 1 Eulalia tjalfiensis Phyllodoce groenlandica Laetmonice sp. 1 1 Polynoidae indet. 4 4 Ceratocephale loveni Nephtys ciliata Nephtyidae indet. 1 1 Eunicida Nothria hyperborea Lumbrineris mixochaeta Scoletoma impatiens Oweniida Galathowenia fragilis 1 1 Galathowenia oculata Myriochele olgae Owenia sp Terebellida Cistenides hyperborea Melinna cristata Lanassa venusta Terebellidae indet. 1 1 Terebellides sp Sabellida Chone sp

83 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Euchone sp. 1 1 Sabella pavonina Hydroides norvegicus 1 1 CRUSTACEA Copepoda Calanoida Calanoida indet Malacostraca Cumacea Campylaspis costata 1 1 Hemilamprops roseus Diastylis rathkei Diastylis sp Leptostylis sp Tanaidacea Tanaidacea indet Amphipoda Lysianassidae indet. 1 1 Bathymedon longimanus 1 1 Harpinia sp. 1 1 Syrrhoe crenulata 1 1 Gammaridea indet Isopoda Gnathia sp Euphausiacea Euphausiacea indet. 1 1 MOLLUSCA Caudofoveata Crustacea indet. juv Caudofoveata indet Prosobranchia Neogastropoda Oenopota sp Oenopota tenuicostata Taranis moerchii 1 1 Opistobranchia Cephalaspidea Cylichnina sp. 1 1 Cylichna alba Bivalvia Nuculoida Ennucula tenuis Nuculana pernula Nuculana sp. juv Yoldiella lenticula

84 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Yoldiella lucida Yoldiella solidula Mytiloida Crenella decussata Musculus sp. juv. 1 1 Dacrydium vitreum Arcoida Bathyarca pectunculoides 1 1 Ostreoidea Similipecten similis Veneroida Mendicula ferruginosa 2 2 Mendicula sp Thyasira equalis 1 1 Thyasira gouldi Astarte sp. juv. 1 1 Astarte sulcata 2 2 Parvicardium minimum Macoma calcarea 1 1 Abra nitida Kelliella miliaris Myoida Mya sp. juv. 1 1 Pholadomyoida Cuspidaria obesa Scaphopoda Gadilida Siphonodentalium lobatum ECHINODERMATA Asteroidea Asteroidea indet. juv. 1 1 Ophiuroidea Ophiurida Ophiura carnea 2 2 Ophiura sarsii Ophiuroidea indet. juv Stasjonsnr.: BT95 Maks: Antall: Sum: 3941 FORAMINIFERA Foraminifera indet

85 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum PORIFERA CNIDARIA Hydrozoa Porifera indet NEMERTINI Hydrozoa indet NEMATODA Nemertea indet. 3 3 SIPUNCULIDA Nematoda indet. 1 1 Onchnesoma steenstrupii Phascolion strombus 1 1 Sipunculida indet. juv ANNELIDA Polychaeta Spionida Dipolydora sp. 1 1 Capitellida Heteromastus filiformis Rhodine loveni Chirimia biceps Maldanidae indet. 1 1 Amphinomida Paramphinome jeffreysii Eunicida Paradiopatra fiordica Paradiopatra quadricuspis Augeneria algida Lumbrineris cingulata Oweniida Galathowenia fragilis Terebellida Melinna albicincta 1 1 Melinna cristata 1 1 Sabellides octocirrata Pista cristata 1 1 Terebellidae indet. 1 1 Terebellides sp Sabellida Chone sp

86 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum CRUSTACEA Ostracoda Ostracoda indet Copepoda Calanoida Calanoida indet Malacostraca Amphipoda Ampelisca sp. 1 1 Harpinia pectinata MOLLUSCA Caudofoveata Caudofoveata indet. 1 1 Prosobranchia Neogastropoda Oenopota sp. 1 1 Opistobranchia Cephalaspidea Cylichna alba 1 1 Bivalvia Nuculoida Nucula tumidula Yoldiella lucida Yoldiella philippiana 1 1 Arcoida Bathyarca pectunculoides Ostreoidea Delectopecten vitreus 1 1 Palliolum tigerinum 1 1 Heteranomia squamula 1 1 Veneroida Mendicula ferruginosa Mendicula sp. 1 1 Axinulus croulinensis 1 1 Thyasira equalis Thyasira obsoleta Thyasiridae indet. 3 3 Astarte sp. juv Parvicardium minimum Abra nitida Kelliella miliaris Pholadomyoida Tropidomya abbreviata Cuspidaria obesa 1 1 Maks: Antall: Sum:

87 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Stasjonsnr.: BT96 FORAMINIFERA PORIFERA Foraminifera indet CNIDARIA Hydrozoa Porifera indet NEMERTINI Hydrozoa indet NEMATODA Nemertea indet SIPUNCULIDA Nematoda indet Onchnesoma steenstrupii Sipunculida indet Sipunculida indet. juv ANNELIDA Polychaeta Orbiniida Levinsenia gracilis 1 1 Spionida Pseudopolydora paucibranchiata Aphelochaeta sp. 1 1 Capitellida Heteromastus filiformis Notomastus latericeus Rhodine gracilior 1 1 Nicomache lumbricalis 1 1 Chirimia biceps Maldanidae indet. 1 1 Phyllodocida Bylgides groenlandicus 2 2 Polynoidae indet. 1 1 Ceratocephale loveni Glycera capitata 1 1 Amphinomida Paramphinome jeffreysii Eunicida Nothria hyperborea 2 2 Paradiopatra quadricuspis

88 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Abyssoninoe scopa 1 1 Drilonereis filum Oweniida Galathowenia fragilis Flabelligerida Pherusa flabellata 1 1 Terebellida Amphicteis gunneri Amythasides macroglossus 2 2 Melinna cristata 1 1 Melythasides laubieri Sabellides octocirrata Samytha sexcirrata 1 1 Sosane wireni 1 1 Lanassa venusta Paramphitrite birulai 1 1 Pista cristata Proclea graffii Streblosoma intestinale Sabellida Chone sp Euchone sp. 1 1 Sabella pavonina 1 1 Siboglinidae indet. 1 1 CRUSTACEA Ostracoda Ostracoda indet. 4 4 Copepoda Calanoida Calanoida indet Malacostraca Tanaidacea Tanaidacea indet. 1 1 Amphipoda Lysianassidae indet. 1 1 Eriopisa elongata Harpinia pectinata 1 1 Laetmatophilus tuberculatus 2 2 MOLLUSCA Caudofoveata Caudofoveata indet. 1 1 Prosobranchia Mesogastropoda Euspira montagui

89 Rekke Klasse Orden Art/Taxa Sum Opistobranchia Cephalaspidea Philine sp Cylichna alba 2 2 Bivalvia Nuculoida Nucula tumidula 2 2 Ennucula tenuis Yoldiella lucida Yoldiella nana 2 2 Yoldiella philippiana Yoldiella solidula Arcoida Bathyarca pectunculoides 1 1 Ostreoidea Similipecten similis 2 2 Veneroida Mendicula ferruginosa Mendicula sp Thyasira equalis Thyasira gouldi 1 1 Thyasiridae indet. 7 7 Astarte crebricostata 1 1 Astarte sp. juv Parvicardium minimum Abra nitida ECHINODERMATA Ophiuroidea Ophiurida Amphiura chiajei 1 1 Ophiura sarsii Holothuroidea Apodida Ophiuroidea indet. juv Labidoplax buskii Maks: Antall: Sum: 636 TOTAL: Maks: 1090 Sum:

90 10.3 Støtteparametere Tabell næringssalter for gjeldende år er lagt inn i Tabell 14 og Tabell 15 i rapporten. Det er ikke samlet inn data fra andre år enn i Hydrografi/kjemi/plankton Tabell 31. Referanseverdier og klassegrenser for klorofyll a (μg/l) i de ulike økoregioner og vanntyper. *) Vanntypen «sterkt ferskvannspåvirket» inngår ikke i klassifiseringssystemet for planteplankton. **) Klassegrenser mangler pga. manglende data Referanseverdier og klassegrenser for klorofyll a (µg/l) i de ulike økoregioner og vanntyper. *) Vanntypen sterkt ferskvannspåvirket inngår ikke i klassifiseringssystemet for planteplankton. **) Klassegrenser mangler pga. manglende data. Region Skagerrak Region fork. Vanntype nr. Vanntype Salinitet Referanse tilstand Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig 1 Eksponert >25 2,57 <3,53 3,53-5,26 5, >20 2 Moderat eksponert >25 3,13 <3,95 3,95-5,53 5, >18 3 Beskyttet >25 2,98 <3,92 3,92-6,9 6, >18 5* Sterk ferskvanns påvirket } 1 Eksponert >30 2 < >14 Nordsjøen sør N 2 Moderat eksponert >30 1,7 <2,5 2, >16 Nordsjøen nord M 3 Beskyttet >30 1,7 <2,5 2, >16 Norskehavet sør H 4 Ferskvanns påvirket 18-<30 2 <2,6 2, >12 Norskehavet nord G 5* Sterk ferskvanns påvirket 1 Eksponert >30 1,9 <2,8 2,8-5,5 5, >12 Barentshavet S B 2** Moderat eksponert > Beskyttet >30 1 <1,5 1, >10 4 Ferskvanns påvirket ,9 <1,2 1, >6 5* Sterk ferskvanns påvirket

91 Tabell 32. Klassegrenser for tilstand av næringssalter og siktdyp i overflatelaget, samt oksygen i dypvannet ved saltholdighet mellom over18 psu (modifiert fra SFT 97:03) jf. Veileder 02: rev 2015: Klassifisering av miljøtilstand i vann. 85