M ØKOKYST delprogram Nordsjøen Sør Årsrapport 2017

Transkript

1 M ØKOKYST delprogram Nordsjøen Sør Årsrapport 2017 UTARBEIDET AV: Rambøll

2 KOLOFON Utførende institusjon Rambøll Oppdragstakers prosjektansvarlig Tom Øyvind Jahren Kontaktperson i Miljødirektoratet Pål Inge Synsfjell M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer M Utgiver Miljødirektoratet Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Forfatter(e) Aud Helland, Eivind Dypvik og Maria Mæhle Kaurin Tittel norsk og engelsk ØKOKYST delprogram Nordsjøen Sør. Årsrapport 2017 ØKOKYST subprogram Southern North Sea report Sammendrag summary ØKOKYST Økosystemovervåking i kystvann har til hensikt å overvåke miljøtilstanden langs norskekysten. Miljøtilstanden rapporteres i henhold til vannforskriften. For delprogram Nordsjøen sør har årets program inkludert overvåkning av to vannsøylestasjoner (VT8 og VR48) hvor silikat, næringssalter, suspendert stoff, planteplankton og klorofyll a har blitt analysert, og hydrografiske parametere målt, samt at 7 stasjoner for bløtbunnsfauna (BR23, BR109, BR110, BR111, BT125, B T136 og BT135) og 5 stasjoner for makroalger er undersøkt (HR27, HT28, HR19, HR121 og HR153). Stasjonene har vært fordelt på 7 vannforekomster. Tilstanden i Hidlefjorden og Hjelmelandsfjorden var i 2017 moderat. I Byfjorden-Åmøyfjorden, Idsefjorden, Jøsenfjorden, Mastrafjorden og Boknafælet var tilstanden i 2017 god. The monitoring program «ØKOKYST» aims to document the environmental conditions along the Norwegian coastline in accordance to the Water Framework Directive. The ecological status was in 2017 moderate in Hidlefjorden og Hjelmelandsfjorden, and good in Byfjorden-Åmøyfjorden, Idsefjorden, Jøsenfjorden, Mastrafjorden and Boknafælet. 4 emneord 4 subject words Vannforskriften, miljøtilstand, næringssalter, Water Framework Directive, environmental status, biomangfold nutrients, biodiversity Forsidefoto Fucus vesiculosus ved Nesavika Foto: Anna Scherer

3 Forord ØKOKYST-delprogram Nordsjøen Sør er del av det nasjonale overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST", delprogrammet het tidligere Rogaland og det har vært gjennomført overvåking på enkelte av stasjonene siden Rambøll har i 2017 gjennomført overvåkningsprogrammet for Nordsjøen Sør. Rogalandprogrammet er en videreføring av to stasjoner fra det tidligere overvåkingsprogrammet «Overvåking av sukkertare langs norskekysten» (KYS, Miljødirektoratet) og en stasjon fra «Undersøkelser av marine hardbunnsorganismer» i området utenfor Kårstø gassprosesseringsanlegg (Statoil). ØKOKYST-delprogram Nordsjøen Sør omfatter hydrofysiske, -kjemiske og biologiske undersøkelser (plankton, hard- og bløtbunn) i fjorder og kystvann i Rogaland. Prosjektledelsen og bløtbunnsundersøkelsene er utføret av Rambøll, mens hardbunnsundersøkelsene har vært gjennomført som et samarbeid mellom Rambøll og Medins biologi AB. Kvitsøy sjøtjenester stått for uttak av prøver for analyse av hydrografi/-kjemi og planteplankton, mens de kjemiske analysene er gjennomført av Eurofins Norsk miljøanalyse. Analyser av planteplankton og bløtbunnsfauna er gjennomført av Pelagia. Hoffsveien 4, Oslo, mai 2017

4 Innhold 1. Om ØKOKYST Sammendrag Områdebeskrivelse Metodikk Makroalger Bunnfauna med støtteparametere Planteplankton, hydrografi og vannkjemi Tilstandsvurdering Biologiske kvalitetselementer (BKE) Makroalger Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Forekomst av alger og dyr Utvikling over tid Bløtbunnsfauna Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater TOC Utvikling over tid Planteplankton Klassegrenser og EQR-verdier Utvikling over tid Støtteparametere Næringssalter Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Siktedyp Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Oksygen Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Hydrografi/-kjemi Total suspendert materiale (TSM) Utvikling over tid Fremmede arter... 43

5 8. Konklusjon og samlet vurdering Referanser Vedlegg Makroalger Tabeller med klassegrenser Bløtbunnsfauna Hydrografi/kjemi/plankton... 62

6 1. Om ØKOKYST Overvåkningsprogrammet "Økosystemovervåking i kystvann (ØKOKYST)" har som mål å overvåke økosystemer i kyst og fjordområder, og skal avdekke hvordan disse påvirkes av tilførsler av næringssalter og organisk materiale, og langsiktige klimaendringer. Vannforskriften med tilhørende veileder for klassifisering av miljøtilstand i vann er premissleverandør for dette overvåkingsprogrammet. ØKOKYST består av ni delprogrammer (DP) som alle er inndelt etter økoregioner, mens et nytt DP "Norskehavet Nord (III)" blir det tiende delprogrammet med oppstart i Overvåking har i de fleste av de ni DPene pågått siden 2013, og i enkelte DPer har det pågått overvåking helt siden 1990 (mer informasjon om ØKOKYST finnes her.) I alle delprogrammer inngår undersøkelser på hardbunn, bløtbunn og i vannmassene. I noen av delprogrammene gjøres det i tillegg undersøkelser av ålegress og plante- og dyreplankton (artssammensetning). Undersøkelsene på hardbunn og bløtbunn rullerer oftest med prøvetaking hvert tredje år. Hydrografistasjonene har vanligvis årlige gjentak. 1

7 Tabell 1. ØKOKYST. Kvalitetselementer i grunnprogrammene og gjentaksfrekvens. X= undersøkelsen skal utføres. Blank = år uten undersøkelse. Delprogram Type undersøkelse Skagerrak Hydrografi/kjemi X X X X Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) Makroalger (MSMDI) X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X Klima Hydrografi/kjemi X X X X Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / X X / X X / X X / X Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) Makroalger (MSMDI) X X X Ålegress X (X) (X) (X) Makroevertebrater (bløtbunn) X X X Nordsjøen Sør Hydrografi/kjemi X X X X Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X Nordsjøen Nord Hydrografi/kjemi X X X X Norskehavet Sør (I) Norskehavet Sør (II) Norskehavet Nord (I) Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X X Hydrografi/kjemi X X X X Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X X Hydrografi/kjemi X X X X Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X Hydrografi/kjemi X X X X Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X Norskehavet Hydrografi/kjemi X X X X Nord (II) Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X Norskehavet Hydrografi/kjemi X X X Nord (III) Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X Barentshavet Hydrografi/kjemi X X X X Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) Makroevertebrater (bløtbunn) X X X 2

8 2. Sammendrag Gjennom programmet ØKOKYST overvåkes og kartlegges miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten. Overvåkingen innhenter kunnskap om utvalgte komponenter i det marine økosystemet, og skal fange opp uønskede påvirkninger av næringssalter og partikler på et tidlig stadium. For delprogram Nordsjøen sør har årets program inkludert overvåkning av to vannsøylestasjoner (VT8 og VR48) hvor silikat, næringssalter, suspendert stoff, planteplankton og klorofyll a har blitt analysert, og hydrografiske parametere målt, samt at 7 stasjoner for bløtbunnsfauna (BR23, BR109, BR110, BR111, BT125, B T136 ogbt135) og 5 stasjoner for makroalger er undersøkt (HR27, HT28, HR19, HR121 og HR153) (2 stasjoner kunne ikke gjennomføres pga dårlig vær). Tilstanden i Hidlefjorden ble klassifisert som moderat i Makroalger og planteplankton (klorofyll a konsentrasjon) ga henholdsvis god og svært god tilstand, men den fysisk/kjemiske støtteparameteren oksygen trakk tilstanden ned til moderat (Tabell 2). Forøvrige fysisk/kjemiske støtteparametere på stasjonen tilsvarte de målte verdiene «svært god» tilstand. Resultatene fra de siste årene indikerer at mengden klorofyll a øker over tid på stasjonen. For 2017 var hovedårsaken til den registrerte økningen av klorofyll a svært høye verdier registrert under våroppblomstringen (februar mars), sammenlignet med tidligere år. Prøvetaking i 2018 vil gi bedre indikasjon på om dette er en pågående trend eller et engangstilfelle. Tilstanden i Jøsenfjorden var i 2017 god basert på kvalitetselementet bunnfauna, det var ikke undersøkt andre kvalitetselementer eller fysisk/kjemiske støtteparametere (Tabell 2). Artssamfunnet i fjorden er svært fattig og mye tyder på at indeksene ikke klarer å fange opp den reelle tilstanden i fjorden. Sammenlignet med undersøkelser fra 2012 har antallet arter og individer ved BT136, den dypeste stasjonen i fjorden, har blitt redusert i takt med at mengden organisk karbon har økt ved stasjonen. Dette reflekteres imidlertid ikke i NQI-indeksen og H -indeksen. Ved de andre stasjonene er det enda ikke tilstrekkelig datagrunnlag til å se på trender. I nærliggende Hjelmelandsfjorden er tilstanden også god (Tabell 2). Makroalge- og bunnfaunaindeksene ga god tilstand, mens planteplankton indikerte moderat tilstand. Ettersom planeplankton kun er undersøkt 2 år benyttes ikke disse data til klassifisering av vannforekomsten. Årssyklusen av klorofyll a på stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden tilsvarte årssyklusen på stasjon VT8 Hidlefjorden, men med en noe tidligere våroppblomsting; klorofyll a maksimum ble registrert i februar på stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden sammenlignet med i mars på stasjon VT8 Hidlefjorden. I Idsefjorden var tilstanden god, men det var kun bløtbunnsfauna ble undersøkt i 2017 (Tabell 2). Det observeres en betydelig økning i mengden organisk materiale i sedimentet fra moderat tilstand i 2015 til svært dårlig tilstand i 2017 kombinert med en nedgang i antall arter og individer. Denne nedgangen fanges ikke opp av bunnfaunindeksene. Deler av området rundt Idsefjorden er jordbruksintensivt, i tillegg mottar vannforekomsten belastninger fra kommunalt renseanlegg. I Byfjorden-Åmøyfjorden var tilstanden god, men det var kun bløtbunnsfauna ble undersøkt i 2017 (Tabell 2). Innholdet av TOC i sedimentet var også tilsvarende god tilstand. Det er enda ikke nok data til å kunne 3

9 vurdere utviklingen ved stasjonen. Denne stasjonen måtte flyttes i 2017 så data er ikke direkte sammenlignbare med tidligere undersøkelser. I vannforekomstene Mastrafjorden og Boknafælet var tilstanden god og det var kun makroalger som ble undersøkt i 2017 (Tabell 2). Tabell 2. Tilstandsvurdering av vannforekomster i delprogram Nordsjøen Sør. Farge indikerer tilstandsklasse basert på neqr-verdi pr stasjon og kvalitetselement. Samlet vurdering er basert på dårligste kvalitetselement. Stasjonsnummer er gitt i tabellen. Skraverte felt betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering eller at grenseverdier mangler for området og /eller vanntypen. Vannforekomst Vanntyp e Samlet tilstan d Stasjoner og tilstandsklassifisering per kvalitetselement Makroalge r Bløtbunns -fauna Planteplankto n Støtteparameter e Tilstands -klasser I. Svært god RSLA/RSL neqr (stasjon ) Chl a II. God Jøsenfjorden N3 II BR109, BR110, BR111, BT136 III. Moderat Hjelmelandsfjorden N3 II HR153 BT135 VR48 VR48 IV. Dårlig Idsefjorden N3 II BR23 V. Svært dårlig Årdalsfjorden Indre N4 II HR121 Byfjorden- Åmøyfjorden N5 II BT125 Hildefjorden N3 III HT28 VT8 VT8 Mastrafjorden N3 II HT27 Boknafælet N3 II HR19 4

10 Figur 1.Tilstandsvurdering basert på biologiske kvalitetselementer og vannkjemiske støtteparametere per stasjon i delprogram Nordsjøen sør. English summary The monitoring program «ØKOKYST» aims to document the environmental conditions along the Norwegian coastline in accordance to the Water Framework Directive. The program should provide information regarding undesirable effects from eutrophication and increase in particle concentrations in the marine environment at an early stage. The program Nordsjøen sør has in 2017 included monitoring of silicate, nutrients, suspended matter, phytoplankton, chlorophyll a and hydrography at two water column stations (VT8 and VR48). Soft bottom benthic fauna was monitored at 7 stations (BR23, BR109, BR110, BR111, BT125, B T136 and BT135) and macroalga at 5 stations (HR27, HT28, HR19, HR121 og HR153.) The monitoring covered 8 waterbodies in Rogaland. The ecological quality in Hidlefjorden was classified as moderate in The quality elements macroalga indicated good ecological quality and phytoplankton very good quality, but reduced oxygen concentrations in the bottom water lowered the classification to moderate. The chlorophyll a values indicated good ecological quality, though the concentration of chlorophyll a have increased over the last few years. The high values registered in 2017 is related to unusually high levels of chlorophyll during the spring bloom (Feb- Mar) in the area, compared to previous years. Continued sampling in 2018 will help determine if this is an ongoing trend. 5

11 The ecological quality in Jøsenfjorden was classified as good, based on soft bottom benthic fauna. The other quality parameters were not monitored in this waterbody. The faunal diversity in the fjord was low, but this was not reflected in the classification based on the biotic indices. Comparisons with data collected at BT136 in 2012 indicates that the number of species and individuals have declined, while the level of organic carbon in the sediment has increased. However, the NQI-index, does not reflect the loss of biodiversity and has remained relatively constant since There is not sufficient data to make comparisons at the other stations. In Hjelmelandsfjorden, which is located close to Jøsenfjorden, the ecological quality parameters indicated that the status was god. The macroalga and soft bottom benthic fauna indicated good ecological status, but the phytoplankton moderate ecological status. However, the classification is only based data from 2 years and is thus the phytoplankton data is not included in the classification. In Idsefjorden the ecological quality was good, and only the quality parameter softbottom benthic fauna was included. There is a clear reduction in the number og species and individuals at the station and increase in the level of organic matter in the sediment between 2015 and However, this reduction is not reflected in most of the biotic indices. The area close to Idsefjorden is intensively farmed, and the waterbody also receives organic matter and nutrients from local sewage treatment plants. In the waterbody Byfjorden-Åmøyfjorden the ecological quality was classified as good based on benthic softbottom fauna. This station was moved in 2017 because an oil rig had been temporarily positioned at the old coordinates, and thus the data is not directly comparable to previous data from this station. In the waterbodies Mastrafjord and Boknafælet the ecological quality was classified as good based on macroalgae. 6

12 3. Områdebeskrivelse Stasjonene som ble undersøkt i regi av ØKOKYST delprogram Nordsjøen Sør i 2017 ligger alle i Boknafjordsytemet og omfatter deler av vannområdene Haugalandet, Ryfylke og Jæren. Plassering av av region Nordsjøen Sør er vist i figur 2. Vannmassene (planteplankton, hydrografi og kjemi) ble undersøkt i Hjelmelandsfjorden og Hidlefjorden. Bløtbunnsfauna ble undersøkt i Hjelmelandsfjorden, Jøsenfjorden, Idsefjorden og Byfjorden-Åmøyfjorden, mens hardbunnsstasjonene ble undersøkt vannforekomstene Boknafjord ytre, Karmsundet-Snorteland, Boknaflæet, Hjelmelandsfjorden og Mastrafjorden og Stavangerfjorden. Vanntypene i de ulike vannforekomstene er gitt i tabell 4 og beskrevet i tabell 3. Stasjonenes plassering er vist i tabell 4. Boknafjordsystemet ligger i et kupert område med bratte fjordsider og dype daler. Fjordsystemet ligger åpent mot havet, og avgrenses i nord av Karmøy og i sør av Tungeneset helt nord på Jæren. Sirkulasjonen styres av kyststrømmen samt vindretning og stryke. Vannmassene er preget av kyststrømmen fra Skagerrak med innblanding av atlantisk vann vest for Lindesnes. Området preges av oppstrømming og vertikalblanding ved nordlige vinder (Anon. 1993). Flere av fjordarmene i dette systemet er preget av grunne terskler ved utløpet av fjordene og til dels store dyp og volum i bassengene innenfor tersklene, dette påvirker vannutskiftningen betydelig. I fjordene lengst inne i Ryfylkesystemet har tilførsel av ferskvann mye å si for sirkulasjonen og vannutskiftningen ettersom det ferskere vannet kan legge seg som et lokk over det salte bunnvannet og hindre en effektiv vannutskiftning. Vannkvaliteten i både i Ryfylke og Haugalandet vannområde er flere steder påvirket av landbruk, industri, kloakk og oppdrettsnæring. Vannområdet Jæren er mindre preget av oppdrettsnæring, men områdene i Boknafjordsystemet påvirkes av de overnevnte kildene. Den antropogene påvirkningen er størst i trange viker og fjordarmer med dårlig vannutskifting, som terskelfjorder. Ellers er vannutskiftningen meget god i det meste av Boknafjordsystemet. Figur 2. Oversikt over økoregioner og vanntyper i kystvann (veileder 02:2013 rev 15: Klassifisering av miljøtilstand i vann). 7

13 Tabell 3. Vanntyper i økoregion Nordsjøen Sør. Uthevet skrift angir viktige faktorer. Saltholdigheten gjelder for de øverste 10 m av vannsøylen. (Veileder 02:2013-rev15: Klassifisering av miljøtilstand i vann). Vanntyper Tidevann (m) Dyp (m) Saltholdighet (øvre 10m) Bølgeeksponering Vertikal miksing Oppholdstid i bunnvann Strømhastighet (knop) N1- Åpen eksponert kyst 1 >30 >30 Høy Blandet Dager <1-3 N2- Moderat eksponert 1 >30 >30 Moderat Blandet Dager <1-3 N3- Beskyttet kyst/fjord 1 >30 >30 Beskyttet Delvis blandet Dager til uker <1-3 N4- Ferskvannspåvir ket beskyttet fjord 1 > Beskyttet Delvis blandet Dager til uker <1-3 N5- Sterkt ferskvannspåvirket 1 > Beskyttet Lagdelt Dager til uker <1-3 N6- Naturlig oksygenfattig fjord 1 >30 Ubestemt Beskyttet Lagdelt Måneder til år <1 N7- Strømrike sund 1 >30 Ubestemt Ubestemt Blandet <Dag >3 N8- Særegne vannforekomster 1 >30 Ubestemt Ubestemt Ubestemt Ubestemt Ubestemt Tabell 4.Stasjoner i ØKOKYST delprogram Nordsjøen sør. Frekvens viser antall prøvetakinger i 2017-programmet. Prøvetaking ved stasjon HT33 og HT34 merket med stjerne kunne ikke gjennomføres grunnet uegnete værforhold. Stasjon merket med ** måtte flyttes pga oljeplattform i opplag over punktet. St nr Stasjonsnavn Område Vanntype HT28 HT27 Tingsholmen Rossholmen Stavanger Stavanger Prøvedyp/ stasjonsdyp (m) Frekvens POS: N (WGS84) POS: Ø (WGS84) N3 Fjære, 30 1 (juli) 5, ,969 N3 Fjære, 30 1 (juni) 5, ,0597 BT135 Hjelmeland Stavanger N (juni) 6, ,2290 BR109 Jøsenfjorden indre N (juni) 6,423 59,3186 BR110 Jøsenfjorden Jøsenfjor den N (juni) 6, ,2746 BR111 Jøsenfjorden ytre Jøsenfjor den N (juni) 6, ,2609 BT136 Jøsenfjorden Jøsenfjor den N (juni) 6, ,2981 BR23 Idsefjorden Stavanger N (juni) 5, ,0078 HR19 Skolbuholmen Kårstø N3 Fjære, 30 1 (juni) 5, ,2568 HR153 Skibaviga Jøsenfjor den N3 Fjære, 30 1 (juni) 6, ,2511 HR121 Nesavik Årdalsfjor d indre N4 Fjære, 30 1 (juni) 6, ,1481 HT33* Børevika Karmøy N2 Fjære, 30 1 (juni) 5, ,1860 HT34* Kavholmen Skudneshavn N2 Fjære, 30 1 (juni) 5, ,1350 BT125** Åmøyfjorden Stavanger N (juni) 5, ,0197 VT8 Hidlefjorden Stavanger N (feb-des) 5, ,0667 VR48 Hjelmelandsfjorden Stavanger N (feb-des) 6, ,2435 8

14 4. Metodikk 4.1 Makroalger Hardbunnsundersøkelsene ble gjennomført den ved 5 stasjoner. Det kunne ikke gjennomføres undersøkelser ved 2 stasjoner (HT34 og HT33) grunnet sterk vind og dønninger. Undersøkelsene ble utført iht. NS-EN ISO , Veileder 02:2013 revidert 2015 og M-437 og analysene iht. Veileder 02:2013 revidert Strandsoneundersøkelse Det ble gjennomført en semikvantitativ strandsoneundersøkelse iht. ISO19493 og veileder 02:2013 revidert Først ble fjæresonens fysiske utforming og fjæretype beskrevet etter spesifisert skjema i veileder 02:2013 revidert Alle arter av marine makroalger på den reduserte artslisten (Veileder 02:2013 revidert 2015) for den relevante vanntypen ble kartlagt langs 10 meter av strandsonen. Tilstedeværelsen av andre arter som ikke inngikk på listen ble også notert ettersom disse dataene kan være nyttig for videreutvikling av indeksen, ettersom indeksen fortsatt er under utprøving. Området fra supralittoralen (helt øverst i fjæresonen) til øvre del av sublittoralen (laveste lavvann) ble kartlagt, ned til 1m dyp. Det ble tatt prøver av belegg på fjell/stein og arter som ikke kan analyseres i felt for identifisering i laboratoriet. Registreringene ble utført ved svømmedykking/snorkling. For å stedfeste stasjonene ble de dokumentert med fotografering, og målt inn med GPS. Algene ble registrert i forhold til skalaen «Ny 2011» som gir en 5-delt inndeling av forekomst/dekning av alger i tillegg til enkeltfunn, dvs. fra 1-6. Ved senere utregning av EQR-verdier ble det foretatt en omregning til en skala 1-4 iht. til tabell V8.2 i veileder 02:2013 rev Indeksene RSLA og RSL ble så beregnet, avhengig av vanntype. Nedre voksegrense Rapporten «Nye klassegrenser for ålegress og makroalger i vannforskriften M-788» beskriver en ny indeks for bedømming av makroalgesamfunn som kombinerer standsonekartlegging og undersøkelser av dybdeutbredelse med dropkamera. For å kunne videreutvikle denne indeksen er det i 2017 gjennomført dropkameraundersøkelser ved de stasjonene der det er gjennomført strandsonekartlegging. På hver av de 5 stasjonene ble tre transekt kartlagt med dropkamera og følgende ble registret nedre voksedyp for stortare nedre voksedyp for opprette rødalger dybdeutbredelsen av masseforekomst av trådformete alger, forekomst større enn 50 %. Nederste voksedyp for en art forekommer med en dekningsgrad større enn ca. 5 %. De individene som vurderes, skal være utvokste individer i stand til å reprodusere. I tillegg bør det dypet hvor algene har tett forekomst (dvs. dekningsgrad >25 %) registreres. Transektet ble startet på dyp større enn nedre voksegrense for opprette alger. 9

15 4.2 Bunnfauna med støtteparametere Undersøkelser av bløtbunnsfauna ble gjennomført den juni, delvis med Statens naturoppsyn (SNO) sin båt og delvis med Kvitsøy sjøtjenstesters båt Scallop fighter. Prøvetaking ble gjennomført iht. metode i tabell 5. Sedimentprøver ble tatt med en van Veen-grabb med et prøvetakningsareal på 0,1 m 2. Det ble tatt ut 4 parallelle prøver for analyse av bunnfauna ved hver stasjon, samt en prøve for analyse av kornstørrelse og totalt organisk karbon. Hver prøve ble kontrollert gjennom grabbens toppluke av kvalifisert personell og prøven deretter godkjent eller forkastet. Prøver ble forkastet dersom grabben inneholdt mindre enn 10 cm leire/silt eller 5 cm sand, iht. ISO 16665:2014. For at prøven skal godkjennes skal overflaten på sedimentet i grabben være uforstyrret og relativt jevnt fordelt. Ved overfylt grabb ble prøven forkastes og lodd fjernet fra grabben. Godkjente prøver ble fotografert og sedimentvolumet målt med meterstokk. Sedimentets lukt, farge, konsistens, og eventuelle andre observasjoner ble notert i en feltlogg. I feltloggen ble også vanndyp, tidevannsnivå, dato og tidspunkt, koordinat og evt. antall aviste prøver og værforhold notert. Sedimentet ble deretter vasket gjennom sikter med 5 mm og 1 mm hull. Sikteresten (>1 mm) ble overført til plastbøtter og konservert for videre opparbeidelse i laboratoriet. Større dyr ble plassert i egne bøtter for å hindre at de skadet skjøre dyr. Sikteresten ble konserverte med 96% ikke-denaturert sprit med et mengdeforhold sprit/sikterest tilsvarende ca. 3/1 og oversendt laboratorium. Bunndyrene ble sortert ut fra det øvrige materialet, artsbestemt til laveste mulige taksonomiske nivå og telt. Artsidentifisering og tolkning, og utregning av biotiske indekser utføres på laboratoriet til Pelagia AB etter metodikk fra Jowett, 2006 Prøve for analyse av TOC og kornstørrelse < 63 μm ble tatt ut fra 0-10 cm av sedimentet i grabben. Prøven ble overført til lufttette rilsanposer og oppbevart mørkt og kjølig frem til analyse hos det akkrediterte laboratoriet Eurofins iht. metoder gitt i tabell Planteplankton, hydrografi og vannkjemi I 2017 har det blitt foretatt månedlig (februar - desember) vannprøveinnsamling og analyse av planteplankton (inkl. klorofyll a), hydrografi og vannkjemi på stasjonene VT8 Hidlefjorden og VR48 Hjelmelandsfjorden. Undersøkelsene fulgte prinsippene i OSPARs JAMP guidelines og i standarden: Veiledning i prøvetaking av sjøvann (NS-ISO :1992). Det ble ikke gjort undersøkelser i januar fordi det var for snaut med tid etter kontraktinngåelse med Miljødirektoratet. Kvitsøy sjøtjenester sto for uttak av vannprøver under kontroll av Rambøll. Eurofins Klepp på Jæren gjennomførte vannprøveanalysene. Målinger in situ (Temperatur, salinitet og oksygen) Temperatur og salinitet ble målt ved hjelp av et CTD-instrument (conductivity/temperature/depth) med påmontert turbiditetsmåler og oksygensensor. CTD-instrumentet var av typen SD204 fra SAIV med påmontert optisk oksygenssensor som har en med en nøyaktighet på +/- 0,2 mg/l. 10

16 Instrumentet ble senket ned gjennom vannsøylen til ca. 1 m over sjøbunnen, og registrerte kontinuerlig temperatur, salinitet og dybde. For å sikre god kvalitet på resultatene ble oksygenmåleren kalibrert før undersøkelsene, som beskrevet i brukermanualen for denne. Oksygen Oksygeninnhold ble målt med en oksygensensor påmontert CTD-instrumentet (se avsnitt over). For å verifisere målingene med CTD ble oksygeninnhold bestemt med Winkler-metoden på en vannprøve innhentet 1 gang i året. Prøven ble tatt ved hjelp av en Niskin vannhenter. En glassflaske ble fylt til den var overfylt. Prøven skulle strømme slik at det utgjorde ca. 10x volumet av prøveflasken. Flasken ble forseglet uten at det kom luftbobler i prøven. Deretter ble prøven merket med dato og tid, stasjonsnavn og navn på feltpersonell. Det ble tatt bilde av prøven med synlig merkelapp for ekstra kontroll og sporbarhet. Prøven ble deretter oppbevart kjølig frem til analyse hos akkreditert laboratorium. Analysen ble gjennomført med akkreditert metode (i henhold til NS-ISO 5813) av Eurofins Norsk Miljøanalyse innenfor påkrevd tidsrom. Suspendert stoff Suspendert stoff ble målt i vannprøver fra de utvalgte standarddypene oppgitt i konkurransegrunnlagets vedlegg B, tabell 41. Det ble tatt ut en prøve fra hvert dyp med en Niskin vannhenter som ble overført til hver sin plastflaske. Prøven ble deretter merket med dato og tid, stasjonsnavn og navn på feltpersonell. Bilde ble tatt av prøven med synlig merkelapp for ekstra kontroll og sporbarhet. Prøvene ble oversendt til akkreditert laboratorium og analysert iht. internprosedyre med LOQ: 2 mg/l. Siktedyp Siktedyp ble målt med en Secchi-skive (Ø 25 cm) ved hver stasjon. Ved sol ble målingene utført på skyggesiden av båten. Secchi-skiven ble senket ned i vannet og dybden når den forsvant ut av syne ble registrert. Deretter trakk feltpersonellet Secchi-skiven forsiktig opp og dybden når den kom til syne igjen ble registrert. Gjennomsnittet av disse to dybderegisteringene er siktedypet. Næringssalter Prøvetaking av næringssalter ble gjennomført iht. OSPAR (JAMP guidelines) og NS-ISO :1992. Totalt fosfat (Tot-P), fosfat (PO4-P), totalt nitrogen (Tot-N), nitrat+nitritt (NO3+NO2-N), ammonium (NH4- N) og SiO3-Si ble analysert i vannprøver fra 0, 5, 10, 20 og 30 m dyp. En Niskin vannhenter ble benyttet til vannprøvetakingen. En 1 liters prøveflaske ble fylt opp, forseglet, merket med stasjonsnavn, dato og navn på feltpersonell, og oppbevart kjølig frem til analyse hos akkreditert laboratorium. Det ble tatt bilde av prøven med synlig merkelapp for ekstra kontroll og sporbarhet. Analyser ble utført i henhold til NS-EN ISO , automatisert metode (CFA), men med manuell oppslutting etter NS-EN ISO 6878 (Tot-P), NS-EN ISO 6878 (PO4-P), NS-EN ISO (NH4-4), NS 4745 (NO3+NO2-N), NS4743 (Tot-N), NS-EN ISO 7027 (SiO3- Si). Klorofyll a Klorofyll-a ble analysert i prøver av sjøvann hentet fra 0, 5, 10, 20 og 30 m dyp ved samtlige hydrografistasjoner. Også disse vannprøvene ble tatt med en Niskin vannhenter, før de ble overført direkte til 1 liters svarte plastflasker, som ikke sollys kan trenge igjennom, for å stanse produksjon av klorofyll. Prøvene ble deretter oppbevart kjølig frem til filtrering (innen 24 timer), og analyse hos akkreditert laboratorium. Alle prøveflasker ble merket med stasjonsnavn, dato og navn på feltpersonell, og oppbevart deretter kjølig frem til analyse hos akkreditert laboratorium. Det ble tatt bilde av prøven med synlig merkelapp for ekstra kontroll og sporbarhet. Prøvetaking utføres iht. ISO 10260:1992. Analyser utføres i henhold til ISO I denne rapporten er dataene fra vannprøvene fra 5 m dyp presentert (se kap nedenfor). 11

17 Planteplankton Prøvetaking av planteplankton ble gjennomført iht. NS-EN 15972:2011. En vannprøve ble tatt fra 5 meters dyp med en Niskin vannhenter. Vannhenteren ble senket ned i et jevnt, moderat tempo og lukket ved 5 meters dyp. Prøvene ble overført to mørke glassflasker på 200 ml med vanntett skrukork, hvorav en ble tilsatt sur lugolløsning og en alkalisk. Det ble benyttet 1 ml lugol per 100 ml vannprøve, under våroppblomstringen ble det tilsatt 2 ml per 100 ml. For oktober er det kun analysert på prøven tilsatt sur løsning, da prøven tilsatt alkalisk løsning knuste under transport. Pelagia Nature & Environment AB har analysert vannprøvene for å bestemme mengde og organismesammensetning av fytoplankton de forskjellige månedene. 4.4 Tilstandsvurdering Tilstandsvurderingen er gjennomført iht. «Klassifisering av miljøtilstand i vann» (Veileder 02:2013 rev 2015). Økologisk tilstand blir bestemt på bakgrunn av biologiske kvalitetselement (bunnfauna, planteplankton, ålegress og makroalger) og fysisk-kjemiske kvalitetselement (næringssaltinnhold, siktedyp, ikke prioriterte miljøgifter og oksygenkonsentrasjon i bunnvannet). Den økologiske tilstanden til en vannforekomst blir bestemt av det kvalitetselementet som gir den dårligste tilstanden («det verste styrer»). Dersom de målte biologiske kvalitetselementene gir «Moderat» eller dårligere tilstand trenger man ikke å bruke de abiotiske (fysisk-kjemiske) kvalitetselementene i klassifiseringen. Om alle de målte biologiske kvalitetselementene er i «God» eller «Svært god» tilstand, mens de fysisk-kjemiske kvalitetselementene er i «Moderat», «Dårlig» eller «Svært dårlig» tilstand, blir tilstanden i vannforekomsten plassert en tilstandsklasse lavere. De fysiske-kjemiske støtteparameterne kan likevel ikke trekke tilstanden lenger ned enn til «Moderat». For kvalitetselementer med flere indekser for samme type påvirkning er det nødvendig å normalisere indeksverdien for å kunne gjennomsnittlig tilstand av indeksene. Dette gjøres ved å regne en EQR-verdi. EQR-verdier beregnes som forholdet mellom den målte verdien og en referanseverdi. neqr er normalisering av EQR-verdien i forhold til normaliserte klassegrenser (0 (svært dårlig) til 1 (svært god)). En normalisering av EQR-verdien fører til at alle verdier ligger innenfor samme skala med faste klassegrenser og jevne intervaller mellom klassene. Verdien for neqr muliggjør sammenligninger på tvers av land dersom indeksen er interkalibrert, og muliggjør bruk av kombinasjoner av flere indekser for et kvalitetselement. En oversikt over kvalitetselement, parametere, metodikk og frekvens er gitt i tabell 5 og 6. Indeksene er nærmere beskrevet under kapitel 5. 12

18 Tabell 5. M etodikk og parametere som inngår for biologiske kvalitetselement i programmet. Kvalitetselement Parameter Enhet Metodikk prøvetaking Makroalger Fjæreindeks med mengde (RSLA) Taxa: % NS-EN ISO og uten mengde (RSL), inkl dekning 2007 droppkamera. Veileder 02:2013 revidert 2015 Metodikk analyser Veileder 02:2013 revidert 2015 Frekvens Matriks (per prøvetaki ngsår) 1 Fjæresone Komboindeks: Nedre voksegrense meter M-788, samt M-788, samt 1 Hardbunn 0- og kvantifisering av utsendt dokument utsendt dokument 30m trådformede påvekstalger med droppkamera Bløtbunnsfauna Taxa Bløtbunnsfauna NS-EN ISO Artssammensetning 16665: Bløtbunn Individer pr. Individtetthet 0,1 m 2 - Jowett andel partikkelstørr else (% <63µm) og Kornstørrelse / andel (% >63µm) / - TOC innhold mg/g Rygg

19 Tabell 6. M etodikk og parametere som inngår for hydrografiundersøkelser og støtteparametere i programmet. Kvalitetselement Parameter Enhet Metodikk prøvetaking Metodikk analyser Frekvens (per prøvetakingsår)* Måletidspunkt Matriks Temperaturforhold Temperatur C In situ NS Månedlig Salinitet Salinitet In situ NS Månedlig Oppløst Oksygenforhold oksygen Total fosfor Næringssaltforhold (Tot-P) Fosfat (PO4-P) Total nitrogen (Tot-N) Nitrat + Nitritt (NO3+NO2- N) Ammonium (NH4-N) Silikat (SiO3-Si) NS-ISO ml In situ 5813/ evt. 12 Månedlig O2/l sensor OSPAR µg P/l (JAMP µg P/l guidelines) µg N/l µg N/l / NS-ISO :1992 µg N/l µg Si/l NS-EN ISO Månedlig NS-EN ISO Månedlig NS-EN ISO Månedlig NS-EN ISO Månedlig NS-EN ISO Månedlig Jamp Eutrophicatio n Monitoring 12 Månedlig Guidelines: Nutrients Siktedyp Siktedyp Meter Sikteskive 12 Månedlig Turbiditet TSM In situ NS-EN ISO Månedlig Fluorometri sk Jamp Eutrophicati Planktonalger Klorofyll a on µg/l Monitoring eller Guidelines: mg/m Chlorophyll 3 a in water, NS4766,NS4 767, ISO10260: Månedlig Planktonalger Artssammen NS-EN NS-EN Taxa setning 15972: : Månedlig Vannmass er: ICES standardd yp (se kapitel 6) 1 dyp (5m) 1 dyp (5m) 14

20 5. Biologiske kvalitetselementer (BKE) 5.1 Makroalger Makroalger er større synlige, fastsittende alger som vokser på fjell eller på andre alger eller dyr. Ettersom algene er fastsittende er de en god indikator på forholdene på stedet de lever. De ulike artene vokser på de stedene der de er mest konkurransedyktige og miljøforholdene tillater det, og derfor finnes det forskjellige soner med ulike arter nedover i fjæra. Artssammensetningen er avhengig av lys, temperatur, saltholdighet, eksponering, strøm og næringstilgang. Menneskelig påvirkning kan også påvirke algenes utbredelse, blant gjennom overgjødsling og tilførsel av partikler til vannmassene. Overgjødsling kan føre til at hurtigvoksende trådformete alger overgror flerårige alger (Moy & Christie 2012), mens partikler i vannet skygger for lyset slik at algene ikke kan vokse like dypt som i klart vann. I tillegg kan partikler legge seg på bunnen og hindre algene i å bunnslå og spire. Indeksene som benyttes til å vurdere makroalgesamfunnet reflekterer organisk belastning og eutrofi Klassegrenser og EQR-verdier For makroalger har vi per i dag to indekser (Fjæresamfunn RSLA/RSL og Nedre voksegrenseindeksen MSMDI) som benyttes i forskjellige regioner og vanntyper (Veileder 02:2013 rev 2015). Nedre voksegrenseindeksen er foreløpig kun godkjent for Skagerrak, mens fjæreindeksen er godkjent i enkelte vanntyper fra Korsfjorden ved Bergen til Polarsirkelen i Nordland. Indeksen RSLA (Reduced Species list with Abundance og indeksen RSL (Reduced Species List), benyttes for å undersøke endringer i makroalgesamfunnet i fjæresonen (Veileder 02:2013 rev 2015). Indeksen er en mulitmetrisk indeks som inkluderer informasjon om mengde og tilstedeværelse av et forhåndsbestemt utvalg av arter. Artslisten er spesifikk for ulike vanntyper. I tillegg inkluderes informasjon om andel og mengde av ulike artsgrupper (f. eks grønnalger) og hvilken andel av artene som er opportunistiske. Indeksen justeres videre for å ta høyde for at ulike områder vil ha ulike fysiske forhold og habitater, og dermed naturlig ha egnete vekstforhold et ulikt antall arter. Det finnes ingen godkjent indeks for vurdering av algesamfunnet Norskehavet Sør. Det er da anbefalt å benytte klassegrenser og metoder for nærliggende økoregion/ vanntype. Det ble i 2016 utført et arbeid for å tilpasse fjæreindeksen (RSLA/RSL) til økoregionen Norskehavet Sør (Gundersen et al. 2017). Der ble artslisten noe justert og det ble anbefalt å benytte klassegrenser for Nordsjøen N. Disse grensene er derfor benyttet med de endringer som ble foreslått i Gundersen et al (2017). RSL benyttes i vanntype 4 (Nesavika), mens RSLA benyttes i vanntype 3 (de resterende stasjonene). Klassegrenser for de ulike vanntypene er presentert i vedlegg Klassifiserte resultater Fjæresamfunn Det ble observert god tilstand ved samtlige stasjoner. Det var dermed ingen av stasjonen som falt under grensen for moderat tilstand (neqr=0,6). Denne grensen utløser krav om tiltak for å tilbakeføre området til god tilstand iht. vanndirektivet. Ved Nesavika (HR121) ble det observert et noe lavere antall arter enn det som ble registret ved de andre stasjonene, samt en høyre andel opportunister og lavere andel 15

21 rødalger. Ettersom det kun ble observert 12 arter, inngikk ikke Sum grønnalger, sum brunalger og % antall brunalger i klassifiseringen, som veileder 02:2013 revidert For de andre stasjonene (HT27, HT28, HR19 og HR153) lå samtlige beskrivende parametere innen god til svært god tilstand, med unntak av «sum forekomst grønnalger». Denne lå gjennomgående i moderat tilstand, noe som tydet på at det var noe mer grønnalger tilstede enn forventet. Ettersom klassegrensene for dette området er helt nye er de ikke ferdig uttestet enda for Nordsjøen Sør. Videre erfaring med klassegrensene vil kunne gi en indikasjon på om grensen mellom god og moderat kanskje er satt for lavt, eller om det er en reel påvirkning på alle stasjonene. Tabell 7. RSLA-indeks for makroalger i fjæresonen i perioden (veileder 02:2013-rev15, klassifisering av miljøtilstand i vann). Skraverte felt betyr at det ikke er utarbeidet klassegrenser for tilstansdsklassifisering av vanntypen. NB: Kun feltet med neqr som skal gis farge og evt skravur. X- indeks er ikke beregnet da det er færre 13 arter på stasjonen. EQR Stasjonsnum mer og navn År Sum anta ll alge r % andel rødal ger forhold ESG1/E GS2 % andel grønnal ger % andel opportuni ster sum foreko mst grønnal ger sum foreko mst brunalg er % andel brunal ger neq R Tilstan dsklasser ,8 0,61 0,7 0,83 0,92 0,49 0,79 0,8 0,75 I. Svært god ,66 0,64 0,52 0,76 0,87 0,44 0,82 0,82 0,69 II. God Rossholme n (HT27) Tingsholme n (HT28) ,8 0,72 0,66 0,8 0,84 0,55 0,84 0,81 0, ,73 0,73 0,8 0,86 0,82 0,52 0,82 0,83 0, ,8 0,8 0,66 0,64 0,81 0,46 0,78 0,72 0, ,73 0,73 0,88 0,82 0,86 0,64 0,63 0,82 0, ,61 0,81 0,93 0,83 0,93 0,58 0,68 0,8 0, ,66 0,64 0,62 0,76 0,83 0,44 0,71 0,82 0, ,78 0,82 0,7 0,83 0,8 0,58 0,81 0,75 0, ,66 0,74 0,73 0,55 0,83 0,61 0,81 0,74 0, ,66 0,63 0,44 0,55 0,61 0,5 0,64 0,81 0, ,81 0,81 0,55 0,85 0,82 0,58 0,66 0,81 0, ,67 0,8 1,26* 0,81 0,95 0,58 0,61 0,8 0,77 III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig Skolbuholm en (HR19) Skibaviga (HR153) Nesavika (HR121) ,7 0,76 0,63 0,64 0,81 0,5 0,8 0,76 0, ,61 0,71 0,73 0,82 0,67 0,52 0,83 0,82 0, ,64 0,67 1,03 0,89 0,87 0,86 0,81 0,85 0, ,63 0,83 0,79 0,81 0,95 0,55 0,56 0,65 0, ,66 0,83 0,62 0,55 0,92 0,55 0,53 0,53 0, ,48 0,51 1,03* 0,65 0,53 x x x 0,63 16

22 Erfaringer med komboindeksen På samtlige av fjærestasjonen ble det gjennomført transektundersøkelser med dropkamera. I delområde Nordsjøen sør var det i uproblematisk å finne tilstrekkelig dyp til få med algenes nedre voksegrense, egnet substrat og tilstrekkelig helling ved fastsatte stasjoner. Hovedutfordringen med undersøkelsen var kraftig vind og dermed rask drift. Dette gjorde det vanskelig å komme til ved alle stasjoner og bestemte også plasseringen av transektene i noe grad, da båten ikke kunne rygge mot bølgene. Rask drift medførte også redusert bildekvalitet. Bratte fjordsider kombinert med rask drift gjorde det vanskelig å avgjøre akkurat nedre voksedyp, eller få god nok oversikt over området til å avgjøre om dekningsgraden filamentalger var over eller under 50%. Det var også tidvis mye marin snø som begrenset sikten. Det ble i liten grad observert dyr i transektene. Ved Skolbuholmen (HR19) ble tare observert ved ca 23 meter. Trådformete alger ble observert med en dekningsgrad som så ut til å være over 50% fra ca meter. Nedre voksegrense for rødalger var ikke mulig å avgjøre da kvaliteten på filmen ikke ble tilstrekkelig til å kunne skille rødalger med sikkerhet fra andre alger. To av transektene måtte avsluttes på henholdsvis 12 og 9 meters dyp pga bølger. Skibavika (HR153) ble bildekvaliteten relativt god, så ved denne stasjonen er resultatene noe mer sikre. Nedre voksedyp for tare ble registrert mellom 16 og 18 m. For trådformete alger med dekningsgrad over 50% ble nedre voksegrense funnet ved 14 m, med unntak av et transekt hvor denne dekningsgraden først ble observert ved 2 meters dyp. Dette transketet var imidlertid mye brattere enn de andre 2, noe som medfører noe usikkerhet ved registering. Det ble gjort en sikker registering av opprette rødalger ved 6 meters dyp, men det er usikkert om rødalger også vokste dypere. Ved Nesavika (HR121) lå stasjonen beskyttet til, men registeringer var likevel utfordrerne da stasjonen lå langs en vertikal vegg. Det ble observert tare ved 2 av 3 transekt, men det var noe usikkerhet rundt største dyp som lå et sted mellom 15 og 19 m. Trådformete alger med over 50% dekning ble observert med største dyp mellom 19 og 9 meter avhengig av transekt. Nedre voksegrense for rødalger var ikke mulig å avgjøre da kvaliteten på filmen ikke ble tilstrekkelig til å kunne skille rødalger med sikkerhet fra andre alger. Transektene måtte avsluttes på 3 m dyp da det ikke var mulig å komme nærmere land. Ved Rossholmen (HT27) ble tare observert ved ca 22 meter. Trådformete alger ble observert med en dekningsgrad som så ut til å være over 50% fra ca 20 meter, men var kun over 50% i to av transektene. Nedre voksegrense for rødalger var ikke mulig å avgjøre da kvaliteten på filmen ikke ble tilstrekkelig å kunne skille rødalger med sikkerhet fra andre alger. Tingsholmen (HT28) lå også relativt beskyttet, men også her var hellingen mot land bratt noe som gjorde det vanskelig å få gode bilder. Det var også mye marin snø i vannet som hindret sikten. Nedre voksegrense for tare ble registret til m, mens for trådformete alger med dekningsgrad over 50% ble funnet fra ca 8 meter. Akkurat dekningsgrad var vanskelig å avgjøre, og det er noe usikkert ved akkurat hvilket dyp algene gikk fra under 50% til over 50%. Opprette rødalger ble bekreftet ved 3 meters dyp, men det er mulig at disse også vokste dypere. Oppsummert kunne nedre voksegrense av tare bestemmes med relativt god sikkerhet på alle stasjoner. For trådformete alger ble det en del usikkerhet om når dekningsgraden gikk over 50%. Opprette rødalger var generelt vanskelig å registrere med sikkerhet Forekomst av alger og dyr Nesavika (HR121) lå i indre del av Årdalsfjorden, som er relativt beskyttet. Stasjonen var plassert mot sørøst, på oppsprukket berg med svak gradvis helling ned til fjæresonen, og deretter en relativt vertikal vegg under vannoverflaten. Stasjonen var dominert av brunalger, spesielt grisetang (Ascophyllum nodulosum), 17

23 blæretang (Fucus vesicuous) og sagtang (Fucus serratus). Det var også betydelig innslag av grønnalger og rødalger. Samfunnet var relativt artsfattig og ferskvannspåvirket. Skibaviga (HR153) lå på Ombo, der Ombofjorden og Gardssundfjorden møtes. Stasjonen var plassert mot sør på en bratt, oppsprukken steinvegg som stupte relativt bratt ned i fjorden. Deler av stasjonen lå også langs et flatere parti med oppsprukket berg. Samfunnet var dominert av rødalger, spesielt rekeklo (Ceramium virgatum) og rødlo (Bonnemaisonia hamifera), men med et betydelig innslag av både brun- og grønnalger. Rur var dominerende i fjæresonen, men også blåskjell var vanlig. Albueskjell ble observert spredt. Rossholmen (HT27) lå mot nordøstlig retning på en liten holme mellom Rennsøy og Åmøy, i et relativt beskyttet område. Stasjonen var plassert på svakt hellende oppsprukket berg, og lå i nærheten av et akvakulturanlegg. Samfunnet dominert av brunalger, spesielt strandtagl (Chordaria flagelliformis), tvebendel (Dictyota dichotoma) og stortare (Laminaria hyperborea). Det var også et betydelig innslag av rødalger og et noe mindre innslag av grønnalger. Skvulpsonen var dominert av rur, albueskjell var vanlig, mens strandsnegl ble funnet spredt. Tingsholmen (HT28) lå relativt beskyttet på en liten holme mot sør. Stasjonen var plassert på relativt svakt hellende oppsprukket berg. Rur var dominerende i skvulpsonen, mens det ble funnet spredte forekomster av blåskjell, albueskjell var vanlig. Det var en relativt lik fordeling mellom brunalger og rødalger ved stasjonen. Rekeklo (Ceramium virgatum), stortare (Laminaria hyperborea) og skorpeformet rødalger var de vanligste artene. Skolbuholmen (HR19) lå relativt beskyttet mot vest på en liten holme mellom Karmøy og Ognøya. Stasjonen var plassert på relativt svakt hellende oppsprukket berg. Deler av stasjonen var også plassert langs en oppsprukket vertikal steinvegg. Rur dominerte i skulpsonen, og albueskjell var vanlig. Det var det en lik fordeling mellom brun- og rødalger. De vanligste artene var stortare (Laminaria hyperborea), Fullstendige artslister er gitt i vedlegg 10.1 Ved Rossholen og Tingholmen ble det funnet Skolmetang (Halidrys siliquosa), denne arten inngikk ikke i artslisten for denne vanntypen. Utover skolmetang de introduserte artene rødlo og japansk drivtang ar alle observerte arter å finne i den reduserte artslisten. 18

24 A B C 19

25 D E Figur 3. M akrolgestasjonene Nesavika (A), Skibaviga (B), Rossholmen (C), Tingsholmen (D) og Skolbuholmen (E) under undersøkelsene i regi av ØKOKYST i Utvikling over tid RSLA indeksen er i årets undersøkelse noe endret i forhold til tidligere undersøkelser ved at enkelte nye arter er inkludert i artslisten, mens andre er fjernet. Det er imidlertid ingen av disse artene som ble funnet ved årets undersøkelse, så dette har ikke påvirket resultatet. Ettersom stasjonene ikke er fast merket med f. eks bolter, er det ikke sikkert at eksakt samme området er undersøkt hvert år. Det kan være forskjeller i makroalgesamfunnet over små avstander og dette vil naturlig kunne medføre noe variasjon mellom ulike år. HT27 Rossholmen har tilstanden vært overvåket siden RSLA-indeksen har vært god i denne perioden uten klare tegn til forverring eller forbedring av tilstanden ved stasjonen. Ved stasjon HT28 Tingsholmen har tilstanden vært god siden overvåkningen startet i 2010, uten klare positive eller negative endringer i tilstand. Stasjon HR19 Skolbuholmen har vært undersøkt årlig siden Tilstanden var svært god i 2014, men var året etter redusert til god tilstand. Tilstanden er siden dette uendret. Det er ingen klare tegn til forverring eller forbedring av tilstanden ved stasjonen. 20

26 Skibaviga (HR153) ble undersøkt for første gang i 2016, og det er derfor en for kort tidsserie til å se tydelige trender. Årets undersøkelse viser som i 2016 god tilstand ved stasjonen. neqr-verdien har økt noe, noe som hovedsakelig skyldes en økning i andel av brunalger og reduksjon i andel av grønnalger i 2017, sammenlignet med Nesavika er undersøkt for første gang i år og utviklingen kan dermed ikke beskrives. 5.2 Bløtbunnsfauna Bløtbunnsfauna omfatter virvelløse dyr som lever i sedimentet og på sedimentoverflaten. De vanligste dyregruppene er børstemark, muslinger, snegler, krepsdyr og pigghuder. For undersøkelser av bløtbunnsfauna for fastsetting av miljøtilstand ser man på fauna større enn 1mm som lever i sediment av silt og leire på flat bunn. Organisk tilførsel medfører en økning i tilgjengelig næring for bunnfaunaen. Noen arter har evnen til å nyttiggjøre seg dette i større grad enn andre (opportunister) og vil utkonkurrere mer sensitive arter og vil raskt øke i antall. Opp til et visst nivå av organisk tilførsel vil dermed artsdiversiteten synke, mens antallet individer gjerne øker. Nedbrytning av organisk materiale forbruker oksygen. Dette kan medføre redusert konsentrasjon av oksygen sediment i overliggende vannmasser, eller fullstendig fravær. Under fravær av oksygen vil nedbrytningen fortsette anerobt og det vil dannes H 2S, en giftig gass. Under slike forhold er det kun de mest tolerante artene som klarer seg, og ved vedvarende oksygensvinn vil all bunnfauna forsvinne. Antall individer er normalt mellom 50 og 300 i en grabbprøve på 0,1 m 2. I en grabb er antall arter normalt mellom 25 og 75. Bløtbunnsfaunaen påvirkes av flere typer miljøbelastninger, og ved økende grad av belastning vil artssammensetningen og antallet individer endres i forhold til et upåvirket samfunn, ettersom ulike arter har ulik toleranse for belastning. Indekser regnet ut basert på antall individer og arter, samt artenes sensitivitet for belastning, vil derfor kunne gi informasjon om i hvilken grad området er endret i forhold til naturlig tilstand (dvs. før menneskelig påvirkning). Indeksene som benyttes i dag er utviklet for å fange opp effekter av organisk belastning (f.eks som en konsekvens av høy tilførsel av næringssalter med påfølgende algeoppblomstringer, eller direktetilførsler fra f.eks oppdrett, eller kommunale renseanlegg) men vil også kunne påvirkes av blant annet sedimentasjon eller forurensing av miljøgifter Klassegrenser og EQR-verdier På grunnlag av artslister og individtall beregnes følgende indekser: artsmangfold ved indeksene H (Shannons diversitetsindeks) og ES100 (Hurlberts diversitetsindeks) ømfintlighet ved indeksene ISI2012 (Indicator Species Index) og NSI (Norwegian Sensitivity Index) den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian Quality Index), som kombinerer både artsmangfold og ømfintlighet Indeksene klassifiseres iht. vanndirektivets 5 tilstandsklasser, svært god, god, moderat, dårlig og svært dårlig etter klassegrenser gitt i vedlegg tabell 10. For hver indeks regnes det ut normaliserte EQR-verdier og prøven klassifiseres som gjennomsnittet av disse. For hver stasjon blir det tatt 4 grabbskudd Klassifiserte resultater Klassifisering av faunaindeksene er vist i tabell Tabell 8, indeksverdier for hver grabb er vist i vedlegg

27 Stasjon BR23 (Idsefjorden), var plassert på 166 m dyp i Idsefjorden. Det ble funnet et noe lavt antall arter ved stasjonen, men antallet individer var innenfor det som er å anse som normalt. Stasjonen ble klassifisert som god av samtlige indekser, med unntak av ES100 som ikke kunne beregnes da det ikke var 100 individer i grabbene. Artssammensetningen på stasjonen viste tilstedeværelse av både av sensitive og mer tolerante arter, og ingen stor dominans av enkelte arter. De vanligste taksa ved stasjonen var børstemarkene Paramphinome jeffreysii og Capitellidae, samt muslingene Thyasira sp. og Yoldiella philippiana. Ingen av disse taksaene er forurensningsindikatorer, men de typisk forurensingstolerante arter med unntak av Y. philippiana. Stasjon BR109 (Jøsenfjorden indre), lå på 140 m dyp i indre del av Jøsenfjorden. Stasjonen hadde et noe lavt antall arter og et svært lavt antall individer. Samtlige indekser ga god tilstand med unntak av H, samlet tilstand ble god. ES100 kunne ikke beregnes da det ikke var 100 individer i noen av prøvene. Det var ingen dominans av enkeltarter, men de vanligste artene var børstemarkene Cossura longocirrata og Abyssoninoe hibernica og muslingen Thyasira sp. En typisk tolerant art er Cossura longocirrata, mens A. hibernica er en sensitiv art. Stasjon BR110 (Jøsenfjorden ved Huve) lå på 525 meters dyp i Jøsenfjorden. Det ble observert svært få arter og individer ved denne stasjonen. Indeksene varierte mellom dårlig og god tilstand, men samlet tilstand ble likevel god. ES100 kunne ikke beregnes da det ikke var 100 individer i noen av prøvene. Til tross for at det ble funnet få arter ble det likevel observert sensitive arter. De vanligste artene var sjøpiggsvinet Brissopsis lyrifera og børstemarken Ceratocephale loveni. Dette er arter som hverken er spesielt sensitive eller tolerante. BR111 (Jøsenfjorden ytre) lå i ytre del av Jøsenfjorden på ca 450 m. Stasjonen var karakterisert av et lavt antall arter og et svært lavt antall individer. Indeksene ga en tilstand mellom svært god og moderat, mens samlet tilstand ble god. ES100 kunne ikke beregnes grunnet at antallet individer var under 100. Som ved BR110 reflekter dette en lav artsdiversitet, men at bunnfaunasamfunnet likevel har en del forurensingssensitive arter. De vanligste artene var som ved BR110 sjøpiggsvinet Brissopsis lyrifera og børstemarken Ceratocephale loveni. BT125 (Åmøyfjorden) var plassert på 107 m dyp i Åmøyfjorden. Det ble funnet et antall arter og individer noe under normalt, uten spesiell dominans av enkelte arter. ES100 kunne ikke beregnes grunnet at antallet individer var under 100 i hver enkelt grabb. Børstemarkene Goniada maculata, Scalibregmatidae og Paramphinome jeffreysii var de vanligste artene. Disse artene ligger i intervallet sensitive til middels sensitive for organisk belastning. I 2016 ble det funnet høye tettheter av de mer tolerante børstemarkartene Pseudopolydora paucibranchiata og Galathowenia oculata, Disse artene ble ikke funnet ved stasjonen i Stasjonen måtte imidlertid flyttes noe i forhold til undersøkelsen 2016 fordi det lå en oljeplattform i opplag over punktet. Dette forklarer trolig forskjellen i artssammensetning mellom de ulike årene. Stasjon BT135 (Hjelmeland) lå på ca 235 m dyp ved Hjelmeland rett utenfor Jøsenfjorden. Stasjonen hadde et noe lavt antall arter, og et normalt antall individer. Det ble imidlertid bare opparbeidet kun 3 prøver ved denne stasjonen, og ikke 4 som ved de andre stasjonene, grunnet tap av prøve under transport. Antallet arter hadde trolig vært noe høyere dersom man hadde hatt den fjerde prøven, men dette kan trolig ikke fullt ut forklare den reduserte artsdiversiteten. Indeksene ga svært god til god tilstand, og samlet tilstand ble god. ES100 kunne ikke beregnes pga mindre enn 100 individer i grabbprøvene. Det ble observert noe dominans av muslingene Nucula sp. og Thyasira sp. Disse taksaene er klassifisert som middels sensitive, det finnes imidlertid både sensitive og tolerante arter av Thyasira. 22

28 I 2016 ble det observert svært høye tettheter av børstemarkartene Pseudopolydora paucibranchiata. Denne arten var fraværende ved stasjonen i Det samme mønsteret ble observert ved BT125. Pseudopolyora paucibranchiata er typisk for lokaliteter preget av organisk beriking og er også generelt forurensingstolerant. Ettersom mengden TOC i sedimentet har gått fra god til moderat fra 2016 til 2017, ville man ikke forventet en nedgang i tettheten av P. paucibranchiata. Det er likevel viktig å huske på at TOC ofte gjenspeiler fraksjonen av næring som er lite nedbrytbar. Ferskt, organisk materiale forbrukes raskt og er derfor vanskelig å måle. I 2012 ble det kun observert et individ at P. paucibranchiata. Dette kan tyde på at bunnfaunasamfunnet var blitt tilført større mengder lett nedbrytbart organisk materiale før undersøkelsen ble gjennomført i 2016 og at tettheten i ettertid har avtatt. Stasjon BT136 (Jøsenfjorden v/ Indre Eidane) lå på ca 640 m dyp i Jøsenfjorden og var den dypeste stasjonen i denne undersøkelsen. Det ble observert et svært lavt antall arter og individer. Indeksene ga moderat til god tilstand, og samlet tilstand ble god. ES100 kunne ikke beregnes pga mindre enn 100 individer i grabbprøvene. Indeksene som inkluderte sensitivitet indikerte god tilstand, noe som tyder på at artene som var tilstede i hovedsak var sensitive. De vanligste artene var børstemarken Ceratocephale loveni og anemonen Ceriantharia. C. lovenia er middels sensitiv, mens Ceriantharia ikke har fått en sensitvitetsverdi. Det ble ikke observert dominans av enkeltarter ved stasjonen. Stasjonen ligger i dypålen, og i 2012 ble det målt oksygenverdier tilsvarende moderat ved denne stasjonen (Trannum m. fl. 2012). Tabell 8.Økologisk tilstand for det biologiske kvalitetselementet bløtbunnsfauna for hver de 7 stasjonen i Nordsjøen sør. Antall arter (S) og antall individ (N) for alle grabbskudd ved stasjonen er også vist. Indekser med tilhørende neqr-verdi er beregnet både for grabbdata. Endelig tilstand for neqr er vist i fet skrift og med fet ramme rundt. Skravur betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering. ES100 kunne ikke beregnes ved noen av stasjonene da det ikke var 100 individer i noen av grabbskuddene. * Kun tre grabbskudd ved denne stasjonen. Stasjon snummer og navn Grabb Antall arter (S) Antall individ (N) NQI1 H ES 100 NSI ISI 2012 Gj.snitt EQR BR23 (Idsefjorden) BR109 (Jøsenfjorden indre) BR110 (Jøsenfjorden ved Huve) BR111 (Jøsenfjorden ytre) BT125 (Åmøyfjorden) BT135 (Hjelmeland) * BT136 (Jøsenfjorden v/ Indre Eidane) Grabbverdi ,68 3,16-22,38 9,01 neqr 0,71 0,62-0,74 0,79 0,71 (grabb) Grabbverdi ,72 3,01-21,54 8,06 neqr (grabb) 0,80 0,58-0,70 0,70 0,70 Grabbverdi ,628 1,87-24,37 9,73 neqr 0,60 0,38-0,80 0,77 0,63 (grabb) Grabbverdi ,7 2,06-14,53 6,29 neqr (grabb) 0,81 0,56-0,79 0,74 0,73 Grabbverdi ,74 3,81-23,86 9,19 neqr 0,81 0,56-0,79 0,74 0,73 (grabb) Grabbverdi ,7 3,45-24,7 10,47 neqr (grabb) 0,85 0,77-0,79 0,75 0,79 Grabbverdi ,61 1,55-23,61 8,03 neqr (grabb) 0,69 0,47-0,79 0,79 0,68 23

29 5.2.3 TOC For bløtbunnsfaunaundersøkelser benyttes totalt organisk karbon i og kornfordeling av sedimentet (andel av finmateriale < 63μm). Andelen organisk materiale normaliseres for andelen finmateriale i prøven. Normaliserte TOC-verdier viste god tilstand ved BT125 (Åmøyfjorden), moderat tilstand ved BR109 og BT135, og dårlig tilstand ved BT23(Idsefjorden), BR110, BR111 og BT136. Sedimentet ved BR125 hadde en relativt lav andel finstoff i prøven. Et grovere sediment inneholder gjerne mindre organisk materiale og har gjerne et noe annen artssammensetning av bunndyr. Sedimentet ble likevel ikke ansett å være så grovt at det påvirker klassifiseringen av bunnfauna i betydelig grad. Denne stasjonen ble flyttet fra sin opprinnelige posisjon i 2017, grunnet en oljeplattform i opplag ved opprinnelig punkt. Ved de dypereliggende stasjonene BR110, BR111, BT135 og BT136 inneholdt sedimentet en relativt høy andel finstoff. Tabell 9. Innhold av finstoff, organisk karbon og normalisert organisk karbon på stasjon BR23, BR109, BR110, BR111, BT125, BT135 og BT136. Stasjonsnummer og navn BR23 BR109 BR110 BR111 BT125 BT135 BT136 Tilstandsklasser I. Svært god Dyp %<0,063mm 53,1 53,1 72,3 79, ,9 75,3 II. God III. Moderat TOC (mg/g) Norm TOC (mg/g) 56,5 33, ,7 21,04 30,8 43,5 IV. Dårlig V. Svært dårlig Utvikling over tid Det var kun ved BR23 (Idsefjorden), BT135 og BT136 (Jøsenfjorden) bunnfauna har blitt undersøkt i minst 3 år. Utviklingen i antall arter og individer av bunnfauna, samt innholdet av organisk karbon i sedimentet de siste 3 undersøkte år er presentert i tabell 10 mens utviklingen av den interkalibrerte indeksen NQI siden oppstart er presentert i figur 11. Det har vært en klar økning i mengden av organisk karbon i sedimentet ved alle tre stasjoner. Ved BR23 har tilstanden gått fra moderat i 2015 til svært dårlig i 2017, ved BT135 har tilstanden gått fra svært god i 2012 til moderat i 2017, og ved BT136 er tilstanden redusert fra god i 2012 til svært dårlig i Antallet arter og individer er også redusert siden 2015 ved BR23, og siden 2012 ved BT136. Ved BT135 har antallet arter gått ned siden 2012, mens antall individer fluktuerer mye. Den organiske belastningen både i Jøsenfjorden (BT135 og BT136) og Idsefjorden (BR23) ser ut til å ha økt relativt kraftig de siste årene, og den generelle nedgangen i arter og individer tyder på at bunnfaunasamfunnet også reagerer på dette. Det påvirker imidlertid ikke ut på NQI-indeksen. Dette er trolig fordi det fortsatt er en betydelig andel sensitive arter tilstedte, og det ikke har oppstått en dominans av enkeltarter som ville gitt lavere indeksverdier. For BR109, BR110, BR111 i Jøsenfjorden og BT125 i Åmøyfjorden ble undersøkelsene gjennomført for første gang i Den samlete klassifiseringen for alle stasjoner er uendret i 2017, men for NQI er tilstanden redusert fra god til moderat for BR110, mens tilstanden har økt fra god til svært god ved BT125 og BR111. Ved BR109 er tilstanden uendret. 24

30 NQI Sedimentets innhold av TOC viser en annen utvikling. Ved BR109 har tilstanden gått fra dårlig til moderat, mens den har blitt forverret fra moderat til svært dårlig ved BR110 og BR111. Ved BT125 er tilstanden god begge år. Tabell 10. Antall arter, individer, Innhold av finstoff, og normalisert organisk karbon på stasjon BT23, BR109, BR110, BR111, BR125, BR135 og BT 136 i perioden Stasjon År S N Korn Norm TOC BR23 Idsefjorden ,6 31, ,4 31, ,1 56,5 BT135 Hjelmeland , , ,9 30,8 BT136 (Jøsenfjorden v/ 84 25,6 Indre Eidane) , ,3 43,5 0,8 BR23 0,7 0,6 0,5 Figur 4. Utvikling i norsk kvalitetsindeks (NQI1) for bløtbunnsfauna (pr grabb) i tidsrommet for stasjon BR23 Idsefjorden. Punkter: verdier pr grabb. Linjer: gjennomsnitt for alle parallelle grabber. Fargene for NQI1 angir tilstandsklasser (veileder 02:2013 rev 2015). 25

31 5.3 Planteplankton Planteplankton er små, frittsvevende, encellede organismer som lever i vannsøylen. Flere faktorer påvirker veksten og biomassen av planteplankton. Disse faktorene påvirkes i stor grad av miljøforholdene og endres fortløpende på grunn av meteorologiske, fysiske, kjemiske og biologiske prosesser. Tilgangen på næringssaltene nitrogen og fosfat, samt silikat for gruppen kiselalger, er en av de viktigste faktorene for planteplanktonvekst. Fysiske forhold og annen biologisk aktivitet, herunder beiting fra større organismer, vil også kunne påvirke vekst og artssammensetning. Dersom vekstforholdene er gunstige, vil biomassen av planteplankton kunne øke raskt, og medføre store oppblomstringer av respektive arter. Slike oppblomstringer er ikke nødvendigvis er en naturlig del av det biologiske mangfoldet og kan i verste fall medføre fiskedød grunnet fysiske skader på gjeller eller giftpåvirkning (grunnet toksiner produsert av algene). Mindre endringer i vekstforhold, som f.eks. økt konsentrasjon av næringssalter, kan også føre til en hurtig økning av planteplanktonbiomasse. Klorofyll a brukes som for en generell karakterisering av planktonalgebiomasse. Dette kvalitetselementet gjelder imidlertid kun for den fotoautotrofe delen av planteplanktonet, dvs. de fotosyntetiserende artene som omsetter uorganiske næringssalter til planteplanktonbiomasse ved hjelp av lys som energikilde. I ØKOKYST blir artssammensetning av planteplankton overvåket ved utvalgte stasjoner. Dataene som innhentes skal på sikt gi datagrunnlag for videreutvikling av et klassifiseringsverktøy basert på artssammensetning. I ØKOKYST-rapportene presenteres artssammensetningen på gruppenivå. I de påfølgende figurene er planteplanktonet delt inn i tre hovedgrupper; flagellater, dinoflagellater (fureflagellater) og kiselalger. I teksten er det imidlertid inkludert artsnavn der dette er naturlig å ta med. Kiselalger består av alle arter innen klassen Bacillariophyceae. Felles for disse er at alle arter har et ytre kiselskall og gruppen skiller seg fra de andre ved at de er avhengig av silikat for biomasseøkning. Dinoflagellater er alle arter innen algeklassen Dinophycea og er celler som er bygget opp med en ytre vegg av celluloseplater. Flagellater som en større samlegruppe for ulike små planteplankton arter. Gruppen inneholder arter fra forskjellige algeklasser som for eksempel svepeflagellater, kalkalger og svelgflagellater. Gruppen slik det er brukt i denne sammenhengen vil dekke alle øvrige arter foruten kiselalger og dinoflagellater. Felles for gruppen flagellater er at de alle har flagellere (bevegelsesorgan), enkelte klasser kun i enkelte stadier. For mange av artene i denne klassen er taksonomisk opparbeiding vanskelig fordi de endrer form eller mister sentrale kjennetegn ved fiksering Klassegrenser og EQR-verdier I Veileder 02:2013 rev 2015 er det kun parameteren klorofyll a som benyttes for kvalitetselementet planteplankton. Klorofyll a er et indirekte mål for algebiomassen og mengden klorofyll a vil også variere med miljøforholdene. I dagens klassifiseringssystem er det skilt mellom ulike økoregioner og vanntyper. I klassifiseringen benyttes 90-persentil for hele vekstsesongen for planteplanktonet. I Sør-Norge (nord til Stadt) skal analysene foretas på materiale innsamlet fra og med februar til og med oktober. Klassifiseringen skal baseres på minimum tre års samlede data for at naturlig variasjon skal kunne fanges opp i vurderingen. Prøvene skal være representative for de øvre vannlag (0-10m). For ØKOKYST-Nordsjøen Sør er det samlet inn data for årene 2015, 2016 og

32 På stasjon VT8 foreligger det data fra månedlige klorofyll a målinger siden 2011, utenom for 2013( Tabell 11). Normalisert EQR for perioden på denne stasjonen tilsvarer svært god tilstand. Stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden har kun vært del av ØKOKYST-programmet siden våren Følgelig foreligger det bare data fra april 2016 til og med Foreløpig estimat av normalisert EQR på stasjonen tilsier at tilstanden på stasjonen er moderat med hensyn til klorofyll a (Tabell 11). Denne tilstandsvurderingen må imidlertid kun anses som en foreløpig vurdering, da datagrunnlaget ikke er tilstrekkelig for en tilstandsvurdering iht. Veileder 02:2013 rev Dataene for 2017 er imidlertid tilsvarende resultatene fra stasjon VT8 Hidlefjorden, med 90-persentil for klorofyll a i vekstsesongen i 2017 >6 µg/l (Tabell 11). Tabell 11.Klassifisering av miljøtilstand for biologisk kvalitetselement planteplankton klorofyll a og normalisert EQR verdi basert på data for hele vekstsesongen i perioden (data fra2013 finnes ikke). 5 års data for hele vekstsesongen på stasjon VT8 Hidlefjorden og foreløpig estimat av klorofyll a og normalisert EQR verdi for stasjon VR48 basert på 2 års data. Klorofyll a verdiene (ug/l) er 90-persentiler beregnet over hele vekstperioden. Skravur betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering iht. Veileder 02_2013 rev Stasjonsnummer og navn 90- persentil hele vekstsesongen År Chl a (µg/l) neqr Tilstandsklasser VT8 Hidlefjorden ,4 1,13 I. Svært god VT8 Hidlefjorden ,7 1,02 II. God VT8 Hidlefjorden ,6 0,79 III. Moderat VT8 Hidlefjorden ,5 0,8 IV. Dårlig VT8 Hidlefjorden ,4 0,81 V. Svært dårlig VT8 Hidlefjorden ,2 0,5 VT8 Hidlefjorden ,4 0,82 VR48 Hjelmelandsfjorden ,1 0,73 VR48 Hjelmelandsfjorden ,3 0,49 VR48 Hjelmelandsfjorden ,6 27

33 5.3.2 Utvikling over tid Stasjon VT8 Hidlefjorden har blitt overvåket for pelagiske parametere, herunder klorofyll a, i regi av Miljødirektoratet siden 2009 (ØKOKYST-rapport for delområdet Rogaland, 2016). Stasjonen VR48 Hjelmelandsfjorden ble imidlertid ikke inkludert i ØKOKYST før I denne rapporten presenterer vi data fra stasjon VT8 Hidlefjorden fra (utenom 2013), og data fra for stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden. Data for stasjon VT8 Hidlefjorden i perioden var ikke tilgjengelig og ble følgelig sett bort i fra i våre analyser. VT8 Hidlefjorden Resultatene fra perioden indikerer at mengden klorofyll a på stasjonen har økt de siste årene (Tabell 11). I 2017 var 90-persentilen for klorofyll a i hele vekstperioden 6,2 µg/l. Til sammenligning var verdiene i 2011 og 2012 <2 µg/l og i <3 µg/l (Tabell 11). Spesielt i perioden februar mars ble det registrert høye verdier sammenlignet med tidligere år. Det kan være flere årsaker til denne økningen, men økt nedbør og økt næringsstofftilførsel i kombinasjon med varmere vintre kan være en mulig forklaring på økt algevekst ved stasjonen i Hidlefjorden (VT8). En annen forklaring kan være at man rett og slett har truffet toppen i våroppblomstringen under prøvetakingen i 2017, og ikke i de øvrige årene. Prøvetaking i 2018 vil gi bedre indikasjon på om dette er en pågående trend eller et engangstilfelle. I grove trekk tilsvarte årssyklusen av algebiomasse tidligere årssyklus på stasjonen; med en våroppblomstring og to mindre topper i juni og august/september. Forskjellen i 2017 sammenlignet med tidligere år, er imidlertid at den registrerte biomassen under våroppblomstringen var vesentlig høyere enn tidligere, samt algebiomassen under høstoppblomstringen i august/september var lavere enn tidligere undersøkte år (Figur 5a). Den registrerte oppblomstringen av fytoplankton i perioden februar mars tilsvarer tidligere våroppblomstringer i tid, men med vesentlig høyere verdier for klorofyll a, med maksimal konsentrasjon på 8,8 µg/l registrert i mars (Figur 5a). Den dominerende gruppen av fytoplanktonorganismer var kiselalger i både februar og mars (Figur 6a og Figur 8a), med Skeletonema sp. som den mest artsrike slekten (~7,8 mill. celler pr. liter). Skeletonema sp. er en typisk art i første fase av våroppblomstringen, noe som kan tyde på at prøvetakingstidspunktet sammenfalt med tidlig fase av våroppblomstring. Slektene Chaetoceros sp., Thalassiosira sp., Thallasionema sp., Pseudo-nitzschia sp. og Rhizosolenia sp. var også tallrike i denne perioden (totalt ~ celler pr. liter), og særlig Chaetoceros sp. og Thalassiosira sp. er typiske dominerende arter i en våroppblomstring. For øvrig var svelgflagellatene Plagioselmis sp. og Teleaulax sp. (totalt ~ celler pr. liter), og svepeflagelatten Phaeocystis sp. (~ celler pr. liter) de mest tallrike slektene utenom de nevnte kiselalgene. Det ble ikke registrert over celler pr. liter (Figur 6d). Under våroppblomstringen var mengden dinoflagellater relativt lav sammenlignet med andre fytoplanktongrupper (Figur 6). Den vanligste dinoflagellaten under våroppblomstringen var Peridiniella danica (~ celler pr. liter). I likhet med tidligere år reduseres algebiomassen i april-mai før det øker noe igjen i juni (Figur 5a), og da er det kiselalgene Dactyliosolen sp. (~ celler pr. liter) og Guinardia sp. (~ celler pr. liter) som dominerer, men det er også registrert en del uidentifiserte flagellater (~ celler pr. liter). Etter denne sommeroppblomstringen reduseres biomassen av fytoplankton nok en gang, før en liten høstoppblomstring registreres i perioden august-september. Høstoppblomstringen var imidlertid vesentlig mindre markant i 2017 enn tidligere år (Figur 5a) og lavere enn 25-persentilen for perioden Det kan være flere årsaker til dette. En årsak kan være at mis-match mellom tid for prøvetaking og høstoppblomstringen. En annen årsak kan være mindre gunstige vekstforhold i 2017 sammenlignet med tidligere år på grunn av temperatur- og nedbørsforskjeller, samt dårligere tilgang på næringssalter. Dette støttes av at konsentrasjonen av næringssaltene fosfat og nitrat var lavere sommeren 2017 enn tidligere år 28

34 i både Hidlefjorden og Hjelmelandsfjorden (se kapittel 6.1 nedenfor). Under høstoppblomstringen i august var kiselalgen Chaetoceros socialis den mest tallrike arten (~ celler pr. liter), men flagellater var den dominerende gruppen alger (Figur 6a) med svepeflagellaten Chrysochromulina sp. (~ celler pr. liter) og svelgflagellaten Teleaulax sp. (~ celler pr. liter) som de dominerende flagellatene. I september var derimot kiselalgen Pseudo-nitzschia sp. den mest dominerende (~ celler pr. liter), noe som er normalt for området på høsten. Utover høsten (oktober, november og desember), etter den lille høstoppblomstringen, var svelgflagellater og cyanobakterier de vanligste algene, i tillegg til dinoflagellater i oktober (Figur 6a). VR48 Hjelmelandsfjorden På stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden foreligger det ikke tilstrekkelig datamateriale til sammenligning med tidligere år og tilstandsvurdere iht. Veileder 02:2013 rev Nedenfor har vi imidlertid gitt en kort beskrivelse av de observerte klorofyll a og artsammensetningssyklusene. Årssyklusen av klorofyll a på stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden tilsvarte årsyklusen på stasjon VT8, men med en noe tidligere våroppblomsting; topp registrert i februar på stasjon VR48 sammenlignet med i mars på stasjon VT8 (Tabell 11 a & b). Kiselalger var, som normalt forventet, dominerende under våroppblomstringen og den svake oppblomstringen i juni (Tabell 11). Under høstoppblomstringen var flagellater den dominerende gruppen (Tabell 11). Det var noen forskjeller i variasjonen av klorofyll a mellom 2016 og 2017 for perioden april-desember (Figur 5b). I 2016 ble det ikke registrert noen topp i juni, hvilket det ble i Høstoppblomstringen i 2016 var også tilsynelatende større enn i 2017, samt at konsentrasjonen av klorofyll a var jevnt høyere 2016 sammenlignet med 2017 (Figur 5b). Den mindre markante høstoppblomstringen i Hjelmelandsfjorden tilsvarer funnene fra Hidlefjorden, som er diskutert ovenfor. 29

35 Figur 5. Klorofyll a (µg/l) ved stasjon VT8 Hidlefjorden (a) og stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden. Blå heltrukket er median verdi for perioden (minus 2013) for VT8 Hidlefjorden og perioden for VR48 Hjelmelandsfjorden, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentil i b). Rød linje angir klorofyll a mengden målt i 2017 på de to stasjonene. Oransje linje angir klofyll a mengden på stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden i 2016 (b). Klorofyll a ble ikke målt i januar i 2017 på noen av stasjonene. På stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden ble ikke klorofyll a målt i perioden januar mars

36 Figur 6. Planteplankton mengde (*1000 celler/l) ved stasjon VT8 Hidlefjorden. a) Kiselalger, b) Dinoflagellater og c) Flagellater. Blå søyler angir verdi målt i den aktuelle måneden (*1000 celler/l). Figur 7.Planteplankton mengde (*1000 celler/l) ved stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden. a) Kiselalger, b) Dinoflagellater og c) Flagellater. Blå søyler angir verdi målt i den aktuelle måneden (*1000 celler/l). 31

37 Figur 8. Planktonmengde (*1000 celler/l) for kiselalger (blå søyler), dinoflagellater (oransje søyler) og flagellater (gule søyler) ved stasjon VT8 Hidlefjorden (a) og VR48 Hjelmelandsfjorden (b). 32

38 6. Støtteparametere Kjemiske og fysiske data brukes som støtteparametere til å forklare endringer i de biologiske overvåkningselementene. Enkelte av de kjemiske parameterne vil kunne benyttes til tilstandsvurdering av miljøforholdene. For tilstandsvurdering av støtteparametere benyttes klassifiseringssystemet beskrevet i «Klassifisering av miljøtilstand i vann» (Veileder 02:2013 rev 2015). Støtteparameterne næringssalter, oksygenkonsentrasjon i bunnvannet, temperaturvariasjoner, siktedyp og partikkelinnhold i vannet ble undersøkt i delområde Nordsjøen Sør i 2017 og presenteres i denne rapporten. De kjemiske dataene brukes til å si noe konkret om mengden næringssalter i området og potensialet for fytoplanktonvekst. Konsentrasjonen av oksygen i bunnvannet kan gi informasjon om organisk belastning og oksygenforbruk. Følgelig kan informasjonen om næringssalter og oksygen på lokaliteten benyttes til å vurdere eutrofitilstanden i området. De fysiske dataene benyttes først og fremst for å beskrive området med henblikk på temperaturutvikling og fordeling av vannmasser. Siktdyp er en parameter som gir informasjon om vannets klarhet. Denne påvirkes av en rekke faktorer, for eksempel planktonproduksjon, partikulære forhold i vannet og partikkelavrenning fra land. Begrenset siktdyp kan medføre en negativ påvirkning på organismer som er avhengig av lys for å vokse (fotoautotrofe). Basert på de ovennevnte støtteparameterne har vi foretatt en samlet tilstandsvurdering av støtteparametere i 2017 basert på de siste tre års data for stasjon VT8 Hidlefjorden, og en foreløpig tilstandsvurdering av støtteparametere i 2017 for stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden basert på de siste to års data (april 2016-desember 2017) (Tabell 12). I tilstandsvurderingen på de respektive lokalitetene har den støtteparameteren som faller i den dårligste tilstandsklassen blitt vektlagt. Den samlete tilstanden på stasjon VT8 Hidlefjorden vurderes som moderat (Tabell 12). Det er oksygenforholdene som er utslagsgivende for at tilstandsvurderingen ikke vurderes som bedre med hensyn til støtteparameterne. De øvrige støtteparameterne som er undersøkt faller innenfor tilstandsklasse I som tilsvarer «svært god» tilstand. På stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden foreligger det ikke tilstrekkelig med data til å foreta en samlet tilstandsvurdering. Basert på de foreliggende dataene har vi imidlertid foretatt en foreløpig tilstandsvurdering, som tilsier at tilstanden på stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden er «svært god». 33

39 2017 ved VT8 og ved VR48 er benyttet. Skravur betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering. Stasjonsnummer og navn År Tilstands klasse VT8 Hidlefjorden III Utslagsgivende parameter Oksygen bunnvannet Tabell 12. Samlet tilstandsvurdering basert på støtteparametere innhentet i vinter-, sommer- og høstperioden. Dårligste parameter vil være utslagsgivende. Parameter og periode som er utslagsgivende for de ulike vannforekomstene er gitt. Data for perioden Tilstandsklasser I.Svært god VR48 Hjelmelandsfjorden I - II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 6.1 Næringssalter Klassegrenser og EQR-verdier Gjeldene klassifiseringssystem for næringssalter er basert på en vintersituasjon (desember - februar) og en sommersituasjon (juni august). Målinger og vurderinger for vinterperioden vil fange opp konsentrasjon av næringssalter i en vannforekomst før planteplanktonproduksjon (våroppblomstring) har påvirket mengden næringssalter. Vintermålinger er derfor best egnet for vurdering av eutrofitilstanden. Sommerklassifisering vil kunne fange opp effekter og tilførsler som er knyttet til avrenning eller utslipp og vil kunne brukes som forklaring på registrerte biologiske responser. Klassifiseringssystemet i Veileder 02:2013 rev 2015 er brukt til en tilstandsvurdering basert på de undersøkte kjemiske parameterne. Klassegrensene for de støtteparameterne som inngår i klassifisering er gitt i vedlegg For kjemiske data foretas tilstandsvurdering basert på vinterkonsentrasjon og sommerkonsentrasjonen av de ulike næringssaltene. Tilstandsvurderingen skal ifølge veilederen gjøres på grunnlag av data fra de siste tre årene. Dette for å kunne fange opp naturlig variasjon. Parametere hvor det ikke foreligger tre påfølgende års målinger, må anses som foreløpig tilstandsvurderinger. Dette gjelder for stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden og for enkelte parametere på stasjon VT8 Hidlefjorden Klassifiserte resultater I denne rapporten er det benyttet data for perioden 2015, 2016 og års sammenhengende data skal benyttes for tilstandsklassifisering ut fra kriterier gitt i «Klassifisering av miljøtilstand i vann» (Veileder 02:2013 rev 2015). Det er kun foretatt en tilstandsvurdering for stasjon VT8 Hidlefjorden, mens det for stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden kun er foretatt en foreløpig tilstandsvurdering. På stasjon VT8 Hidlefjorden ble det stort sett registrert lavere verdier av næringssaltene i 2017 enn i 2015 og 2016 (Tabell 13og Tabell 14). Det var imidlertid noen unntak. For støtteparameteren ammonium var verdiene målt i 2017 (sommer og vinter) høyere enn verdiene målt i 2015 (parameteren ble ikke målt i 2016) (Tabell 13 og Tabell 14). For støtteparameteren total nitrogen (Tot N) var de målte verdiene høyere vinteren 2017 enn vinteren 2015, men lavere enn de målte verdiene vinteren Tilstandsvurderingen tilsvarte «svært god» tilstand for alle de aktuelle parameterne både sommer og vinter (Tabell 13 og Tabell 14). Konsentrasjonen av silisium i vannet ble også undersøkt, men det foreligger ikke tilstrekkelig datagrunnlag til å vurdere de målte verdiene nærmere. 34

40 På stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden indikerer den foreløpige tilstandsvurderingen «svært god» tilstand for de undersøkte støtteparameterne; fosfat, total fosfor (tot P), nitrat, ammonium og total nitrogen (Tot N) Tabell 13 og Tabell 14). Tabell 13.Klassifisering av miljøtilstand for kjemiske støtteparametere basert på vinterverdier (µg/l). Skravur betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering. Stasjonsnummer og navn Klassifisering vinterverdier (des - feb) konsentrasjoner i µg/l År Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot N Si VT8 Hidlefjorden ,6 18,8 85,7 2,8 194,3 - I.Svært god VT8 Hidlefjorden ,8 19,9 86,2-234,5 - II. God VT8 Hidlefjorden ,9 16,8 70,4 4,4 210,4 11 III. Moderat VT8 Hidlefjorden ,1 18,5 80,8 3,6 213,1 11 IV. Dårlig VR48 Hjelmelandsfjorden ,3 7,7 32,3 10,2 163,3 18,3 V. Svært dårlig Tabell 14. Klassifisering av miljøtilstand for kjemiske støtteparametere basert på sommerverdier (µg/l). Skravur betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering. Stasjonsnummer og navn Klassifisering sommerverdier (juni - aug) konsentrasjoner i µg/l År Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot N Si VT8 Hidlefjorden ,4 12,4 4,3 8,6 195,7 - Tilstandsklasser Tilstandsklasser I.Svært god VT8 Hidlefjorden ,8 10,1 2,3-187,9 - II. God VT8 Hidlefjorden ,6 8, ,3 9,5 III. Moderat VT8 Hidlefjorden ,9 10,3 2,5 17,8 172,3 9,5 IV. Dårlig VR48 V. Svært ,6 11,2 1,9 3, Hjelmelandsfjorden dårlig VR Hjelmelandsfjorden 1,2 8,8 1,1 10,3 244,4 9,3 VR48 Hjelmelandsfjorden ,9 10,0 1,5 6,9 197,2 9,3 6.2 Siktedyp Klassegrenser og EQR-verdier Siktedyp er en sammensatt parameter som gir informasjon om vannets klarhet. Klassegrenser for siktedyp basert på sommerdata er gitt i Veileder 02:2013 rev Tilstandsvurderingen skal gjøres basert på minimum tre sammenhengende års datagrunnlag for å kunne fange opp noe av den naturlige variasjonen i parameteren. For stasjon VT8 Hidlefjorden foreligger det tre sammenhengende års datagrunnlag, men for stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden foreligger det kun datagrunnlag fra april 2016 til desember Følgelig har vi foretatt en tilstandsvurdering iht. Veileder 02:2013 rev for stasjon VT8 Hidlefjorden, mens for stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden må tilstandsvurderingen anses som en foreløpig tilstandsvurdering. 35

41 6.2.2 Klassifiserte resultater Siktedyp på stasjon VT8 Hidlefjorden er tilsvarer «svært god» tilstand (tilstandsklasse I) basert på datagrunnlag fra sommermånedene (juni august) i (Tabell 15). Foreløpig tilstandsvurdering av siktedyp på stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden basert på data fra sommermånedene (juni august) i indikerer «svært god» tilstand for denne parameteren (Tabell 15). Tabell 15.Tilstandsvurdering og foreløpig tilstandsvurdering basert på siktdyp (m) på henholdsvis stasjon VT8 Hidlefjorden og VR48 Hjelmelandsfjorden. Vurderingene er basert på sommerverdier i perioden juni-august. Skravur betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering. Stasjonsnummer og navn År Sikt (m) VT ,1 Tilstandsklasser VR I.Svært god II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 6.3 Oksygen Klassegrenser og EQR-verdier Parameteren «Oksygen» i bunnvannet gir indikasjon på organisk belastning og omsetning. I vurdering av denne parameteren er det nødvendig å ta hensyn til topografiske forhold, der grunne terskler og redusert vanntransport vil ha stor påvirkning på parameteren. Klassifiseringen basert på oksygenkonsentrasjon i dypvannet skal bygge på data fra den tiden på året da man forventer lavest konsentrasjon. For stasjon VT8 Hidlefjorden har laveste oksygennivå i bunnvannet normalt blitt registrert i vintermånedene, rundt våroppblomstringen. Følgelig har vi benyttet de laveste oksygennivåene registrert i perioden rundt våroppblomstringen som grunnlag for tilstandsvurderingen iht. Veileder 02:2013 rev Klassifiserte resultater Ved stasjon VT8 Hidlefjorden har de laveste registreringene av oksygenkonsentrasjon og oksygenmetning tidligere blitt registrert om vinteren (utenom en lav måling i oktober 2015). De laveste konsentrasjonene benyttet til tilstandsklassifisering varierte mellom 2,8 og 2,6 ml O 2/l i henholdsvis 2015 og 2016, og den oksygenmetningen varierte mellom 42 og 39 %-metning O2 i samme periode (Tabell 16). Dette tilsvarer moderat tilstand. Konsentrasjonen av oksygen (ml O 2/l) i bunnvannet ble ikke målt i 2017, men oksygenmetning (%-metning O 2) ble målt. Den lavest målte oksygenmetningen ble målt i bunnvannet i juli (23 %-metning O2). Median oksygenmetningsverdi tilsvarte imidlertid 58 %-metning O2 i bunnvannet i juli, hvilket tyder på bedre oksygenforhold i bunnvannet denne måneden enn hva de lavest målte verdiene skulle tilsi. Det er derfor noe usikkerhet om de laveste verdiene er reelle. Ettersom målingene er temperaturavhengige kan det oppstå unøyaktige målinger ved raske temperaturendringer dersom sonden senkes for raskt. Unøyaktige målinger kan også oppstå dersom noe blokkerer sensorene. Oksygenforholdene var dårligst i bunnvannet i perioden februar mars, da det ikke ble registrert oksygenmetning over 39 %-metning O2. Siden klassifiseringen av oksygen skal bygge på data fra den tiden på året man forventer lavest konsentrasjon, har vi benyttet den laveste verdien målt i februar-mars 2017 til tilstandsvurderingen. Dette var også perioden med generelt lavest oksygenmetning i bunnvannet, selv om det ble registrert lavere enkeltmålinger i juli. Den samlede tilstandsvurderingen for viser «moderat» tilstand for oksygen ved stasjon VT8 Hidlefjorden. 36

42 For stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden er det tidligere kun målt oksygen på 5 m dyp. Dette tilsvarer ikke bunnvannet og er ikke benyttet til å beregne en foreløpig tilstandsvurdering av oksygenforholdene i bunnvannet på stasjonen. Som på stasjon VT8 Hidlefjorden, ble ikke «ml O 2/l» målt i 2017, men oksygenmetning (%-metning O2) ble målt. I 2017 ble den laveste målte oksygenmetningen i bunnvannet på stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden registrert i mars (67 %-metning O2). Denne verdien indikerer «god» tilstand i 2017 (Tabell 16). Målingene gjort i 2017 er benyttet til en foreløpig tilstandsvurdering på stasjonen. Denne tilsvarer «svært god» tilstand for stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden. Tabell 16. Tilstandsvurdering basert på lavest målte oksygeninnhold i dypvann (µg/l og %-metning). Skravur betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering. Stasjonsnummer og navn År Oksygen (ml O2/l) %- metning O2 Tilstandsklasser VT8 Hidlefjorden ,8 42 I.Svært god VT8 Hidlefjorden ,6 39 II. God VT8 Hidlefjorden III. Moderat VT8 Hidlefjorden ,7 38 IV. Dårlig VR48 Hjelmelandsfjorden V. Svært dårlig 6.4 Hydrografi/-kjemi Under dette kapittelet presenteres årsvariasjoner av temperatur og saltholdighet. Resultatene er basert på målinger i den eufotiske sonen (0-10 m). Temperatur og salinitet Ved VT8 Hidlefjorden ble det observert et ferskere overflatelag spesielt i perioden mars-november. Saltholdigheten var særlig lav i april. Den høyeste temperaturen ble målt i august-september og den laveste i februar-mars (Figur 11). Temperaturen målt ved stasjon VT8 Hidlefjorden fulgte omtrent årsvariasjonkurven som normalt for de siste seks årene i 2017 (Figur 9 a). I mars, juli og desember var det imidlertid noe kaldere enn normalt, mens det i juni og september var noe varmere enn normalt (Figur 9a). Saltholdigheten varierte imidlertid ganske vesentlig utover det som kan anses som normalt basert på de foreliggende dataene fra (minus 2013) (Figur 9 b). I april, juni og oktober var saltholdigheten lavere en 25-persentilen for de respektive månedene (Figur 9b). Dette tyder på stor tilførsel av ferskvann (avrenning) i disse periodene. I etterkant av hver av disse «saltholdighetsbunnene», ble det registrert en vesentlig økning av saltholdighet over det som kan anses som normalt (tilsvarende eller i overkant av 75- persentilen) (Figur 9 b). Dette gjelder registreringene gjort i mai, sensommeren og november/desember (Figur 9 b), som kan tyde på innblanding av dypere vannmasser med høyere saltholdighet. 37

43 Figur 9.Temperatur og salinitet i overflaten på stasjon VT8 Hidlefjorden. Rød heltrukket linje angir median verdi for overflaten (0-10 m) i angitte måneder i Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden (utenom 2013), blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen. På stasjonen VR48 Hjelmelandsfjorden foreligger det ikke tilstrekkelig datagrunnlag til å vurdere resultatene fra 2017 opp tidligere år og en «normal» situasjon. Stasjonen viste et ferskere overflatelag, spesielt i perioden mars-oktober, høyeste temperatur i august og laveste i perioden februar-mars (Figur 11). Variasjonen i temperatur og saltholdighet var imidlertid tilsvarende de registrerte verdiene for stasjon VT8 Hidlefjorden, med unntak av at den laveste saltholdigheten ble registret i juni ved VT8 (Figur 9). Sammenlignet med våren 2016, var temperaturen noe høyere i april og mai 2017, men lavere i juni og juli 2017 (Figur 9a). Saliniteten var høyere i overflaten våren 2016 enn våren Temperatur og salinitet var relativt likt i overflaten i november 2016 og 2017 (Figur 9 a & b). Figur 10. Temperatur (a) og salinitet (b) i overflaten på stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden. Rød linje angir medianverdier (røde stjerner) målt i overflaten (0-10 m) i angitte måneder i Grønn linje median verdi (grønne stjerner) for overflaten (0-10 m) i angitte måneder i

44 Figur 11. Salinitet (venstre) og temperatur (høyre) fra overflaten til bunn på VT8 Hidlefjorden (øverst) og stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden (nederst). Rød linje angir medianverdier (røde stjerner) målt i overflaten (0-10 m) i angitte måneder i Grønn linje median verdi (grønne stjerner) for overflaten (0-10 m) i angitte måneder i Total suspendert materiale (TSM) Mengden suspendert materiale (TSM) i de øverste 10 m av vannsøylen i 2017 er presentert i Figur 12 nedenfor for både stasjon VT8 Hidlefjorden og VR48 Hjelmelandsfjorden. Generelt er mengden av TSM gjennom hele året høyere enn tidligere målte mengder på stasjon VT8 Hidlefjorden (Figur 12 a). Særlig i perioden mai september spriker de målte verdiene fra tidligere års overvåkning (Figur 12 a). Tidligere har det blitt registrert at høyest TSM-konsentrasjon var sammenfallende med høye konsentrasjoner av klorofyll. Dette var ikke tilfellet i 2017, da de høyeste verdiene ble målt i mai og august (Figur 12 a), i etterkant av henholdsvis våroppblomstringen og den lille sommeroppblomstringen. Avrenning fra land, eller en annen tilførsel av partikulært materiale, kan imidlertid har bidratt til høye verdiene som er registrert i De høyeste målingene ligger innenfor den perioden der man ser det mest utpregete ferskvannslaget på begge stasjoner, men er ikke spesifikt knyttet til de målingene med lavest saltholdighet. 39

45 På stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden har ikke mengden suspendert materiale i vannet blitt undersøkt tidligere og er derfor ikke vurdert nærmere her. Vi bemerker imidlertid at variasjonen i suspendert materiale har delvis samme mønster som på stasjon VT8 Hidlefjorden (Figur 12 a & b). Figur 12. TSM (mg/l) i 0-10 m dyp ved stasjon VT8 Hidlefjorden (a) og stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden (b). Rød heltrukket linje angir medianverdi målt i respektiv måned i overflaten (0-10 m) i Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden , blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen (a). For stasjon VR48 foreligger det ikke data for suspendert stoff fra tidligere år. 6.6 Utvikling over tid I dette kapittelet presenteres årsvariasjon av siktedyp, oksygen og utvalgte næringssalter. For næringssaltene er data fra den eufotiske sonen benyttet (0-10 m). For oksygen er kun forholdene i bunnvannet diskutert, mens siktdyp måles fra overflaten. I dette kapittelet presenteres årsvariasjon av siktedyp, oksygen og utvalgte næringssalter. For næringsaltene er data fra den eufotiske sonen benyttet (0-10 m). For oksygen er kun forholdene i bunnvannet diskutert, mens siktdyp måles fra overflaten. Næringssalter Den årlige variasjonen av nitrat+nitritt og fosfat i 2017 tilsvarte tidligere år (Figur 13a & b). Konsentrasjonen av næringssaltene nitrat+nitritt og fosfat varierer gjennom året, men har en tydelig årssyklus med økende konsentrasjon utover høsten/vinteren og lave konsentrasjoner om sommeren (Figur 13 a & b). Konsentrasjonen reduseres brått i perioden februar/mars (Figur 13 a & b), noe som korresponderer med tidspunktet for våroppblomstringen. Noe variasjon i de registrerte næringssaltkonsentrasjonene, særlig fosfat (Figur 13 b), ble registrert sommeren Dette har også blitt observert tidligere år. Tidligere rapportering fra delområdet har foreslått at dette skyldes tilførsler, som f.eks. avrenning, fra land og/eller innblanding av vann fra dypereliggende vannmasser. Konsentrasjonen av nitrat+nitritt var noe lavere enn normalt i februar, men noe høyere enn normalt i mars (Figur 13 a). Dette kan tyde på at våroppblomstringen nådde toppen litt senere i 2017 enn tidligere år. Det er imidlertid vanskelig å vurdere om dette stemmer basert på de foreliggende planktondataene. Om sommeren var konsentrasjonen av nitrat+nitritt i 2017 tilsvarende tidligere år. Utover høsten var det imidlertid en relativ høy konsentrasjon av nitrat+nitritt sammenlignet med tidligere år, men i desember var konsentrasjonen blitt lavere enn normalt (Figur 13a). Årsaken til dette er usikkert. Det ville vært nærliggende å tro at en økning av planteplankton i den perioden kunne gitt et slikt utslag, men det er ikke registrert noen økning av phytoplanktonbiomassen i desember 2017 (Figur 13a). En mindre oppblomstring 40

46 kan imidlertid ha funnet sted i periodene mellom planktonprøvetakingene, og følgelig ikke blitt fanget opp gjennom prøvetakingen. Konsentrasjonen av fosfat var lavere enn normalt om våren (2017), selv om konsentrasjonen i mars tilsvarte mediankonsentrasjon for de siste tre årene (Figur 13 b). Om sommeren varierte konsentrasjonen av fosfat fra lav mot normalt, men utover høsten var konsentrasjonen høyere enn normalt for de siste tre årene (Figur 13 b). En reduksjon i fosfatkonsentrasjonen ble registrert fra juli august (Figur 13 b). Dette kan muligens skyldes en liten høstoppblomstring som ble registrert i perioden august-september (Figur 13 a). Tidligere år har silikatkonsentrasjonene fra år til år blitt sammenlignet. I 2017 ble det besluttet å måle på SiO3, sammenlignet med SiO2 tidligere år. Følgelig foreligger det ikke noe sammenligningsgrunnlag for å vurdere variasjonen av silikat i 2017 med tidligere år på stasjon VT 8 Hidlefjorden. Figur 13. Konsentrasjonen av næringssalter (µg/l) ved stasjon VT8 Hidlefjorden. a) Nitrat+nitritt, b) fosfat. Blå linje indikerer mediankonsentrasjonen målt på 0-10 m dyp i respektive måneder i perioden det foreligger data, mens stiplet blå linje indikerer 75- og 25-persentilen. Rød linje indikerer medianverdier målt på 0-10 m dyp for respektive måneder i For nitrat+nitritt foreligger det data fra , mens for fosfat foreligger det data fra Oksygen I Hidlefjorden har det funnet sted utskiftning av bunnvannet hvert år i overvåkingsperioden fra Tidligere år har denne vannutskiftningen skjedd på våren eller tidlig sommer. Dette var også tilfellet i 2017, da vannutskiftning av bunnvannet fant sted en gang i april (median oksygenmetningverdi økte fra ca. 36 %-metning O 2 i mars til ca. 78 %-metning O 2 i april, (Figur 14 a). Etter utskiftningen avtar konsentrasjonen i bunnvannet utover høsten og vinteren. I 2017 ble imidlertid oksygenmetningen redusert tilsynelatende fortere enn tidligere år ( ) og var enten lavere enn, eller tilsvarende 25- persentilen, for oksygenmetning i perioden juli desember (Figur 14 a). Minimumskonsentrasjon blir målt i mars (Figur 14 a), like før vannutskiftningen og i tilsvarende periode som bl.a. våroppblomstringen fant sted. I Hjelmelandsfjorden er ikke oksygenforholdene undersøkt tidligere. Følgelig har vi ikke noe sammenligningsgrunnlag for denne parameteren på stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden. Oksygenforholdene i bunnvannet var imidlertid relativt stabile gjennom hele året, med mediankonsentrasjoner av oksygenmetning tilsvarende svært god tilstand (>65 %-metning O 2) hver måned (Figur 14 b). 41

47 Figur 14. Oksygen i bunnvann på stasjon VT8 Hidlefjorden (a) og VR48 Hjelmelandsfjorden (b). Rød heltrukket linje angir median verdi for vann i de dypeste vannmassene i angitte måneder i Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden , blå stiplet linje angir 75- og 25-persentilen. For stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden finnes det ikke tilgjengelige data for oksygen fra før Siktedyp I Hidlefjorden varierte siktedypet fra måned til måned med grunnest siktedyp i perioden februar mars og om sommeren (Juni August, Figur 15 a). Det relativt grunne siktedypet i februar mars 2017 korresponderer med den tiden da det ble registrert våroppblomstring/stor biomasse av alger (phytoplankton) på stasjonen (Figur 15 a). Reduksjon i siktedyp korresponder delvis men liten økning av algebiomasse om sommeren (Figur 15 a). Trolig er det imidlertid andre parametre, som f.eks. avrenning, som også påvirker siktedypet på denne tiden. Sammenlignet med tidligere år var siktedypet fra februar til august 2017 generelt lavere enn tidligere år på stasjon VT8 Hidlefjorden (Figur 15 a). Fra September til Desember 2017 var siktedypet mer sammenfallende med tidligere målinger (Figur 15 a). Siktedypet på stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden var tilsvarende siktedypet på stasjon VT8 Hidlefjorden i 2017, med unntak av noe dårligere sikt i april, juni og august (Figur 15 a & b). For månedene der det ble målt siktedyp i både 2016 og 2017, ser det ut til at det var generelt dårligere sikt i 2017 enn i 2016 (Figur 15 b). Forskjellen i siktedyp var imidlertid ikke større enn 2 m i undersøkte måneder i 2016 og 2017, utenom for august der siktedypet var 11 m i august 2016 og 5 m i august 2017 (Figur 15 b). Figur 15.Siktedyp på stasjon VT8 Hidlefjorden (a) og stasjon VR48 Hjelmelandsfjorden (b). I a) og b) indikerer rød linje siktedyp registrert på de respektive månedene i For begge stasjoner er siktedypmålinger gjennomført 8. mars 2017, under våroppblomstringen, inkludert i årsvariasjonlinjen. Siktedyp registrert 22. mars, etter våroppblomstringen, er markert med en rød sirkel i begge figurer. a) Blå linje indikerer median verdi for perioden (minus 2013, samt enkelte måneder i enkelte år), mens stiplet blå linje angir henholdsvis 75-persentilen og 25-persentilen. b) Lysegrønn linje indikerer verdier målt på respektive måneder i 2016, mens blå linje indikerer gjennomsnittsverdien for perioden (der det eksisterer målinger begge år). 42

48 7. Fremmede arter Det ble observert to introduserte alger under undersøkelsene i Den introduserte rødalgen Bonnemaisonia hamifera ble funnet på samtlige makroalge stasjoner, med unntak av Nesavika. Den ble ofte funnet i tettheter. Utover dette ble Sargassum muticum, en annen introdusert art som er blitt vanlig i Norge, observert som et enkeltfunn ved Tingholmen. 43

49 8. Konklusjon og samlet vurdering I 2017 ble det i delområde Nordsjøen sør undersøkt biologiske kvalitetselementer i 8 vannforekomster og fysisk/kjemiske støtteparametere i 2 av disse. Basert på data fra 2017 for biologiske kvalitetselementer og for fysisk/kjemiske støtteparametere ble det observert god tilstand 6 vannforekomster og moderat i 2 vannforekomster. Tilstanden i Hidlefjorden ble klassifisert som moderat i Makroalgesamfunnet og planteplankton (klorofyll a konsentrasjon) ga henholdsvis god og svært god tilstand, men den fysisk/kjemiske støtteparameteren oksygen trekker tilstanden ned til moderat (Tabell 17). Resultatene fra de siste årene indikerer at mengden klorofyll a har økt med tiden på stasjonen. Hovedårsaken til den registrerte økningen av klorofyll a i 2017 var svært høye verdier registrert under våroppblomstringen (februar mars), sammenlignet med tidligere år. Prøvetaking i 2018 vil gi bedre indikasjon på om dette er en trend eller et engangstilfelle. I Hjelmelandsfjorden var tilstanden god i Makroalge- og bunnfaunaindeksene ga god tilstand, men planteplankton indikerte moderat tilstand. Ettersom klassifiseringen av planteplankton er ikke er endelig, nedgraderes ikke tilstanden. Årssyklusen av klorofyll a var relativt lik den som ble observert i Hidlefjorden, men med en noe tidligere våroppblomstring; klorofyll a maksimum ble registrert i februar i Hjelmelandsfjorden sammenlignet med i mars i Hidlefjorden. Til tross for at bunnfaunaindeksene ga god tilstand ble det observert organisk materiale i sedimentet tilsvarende moderat tilstand. I 2012 var mengden organisk karbon tilsvarende svært god tilstand, noe som tyder på en økning i graden av organisk belastning de siste årene. Tilstanden i Jøsenfjorden var i 2017 god, basert på kvalitetselementet bunnfauna. Andre kvalitetselementer eller fysisk/kjemiske støtteparametere ble ikke undersøkt. Årets undersøkelse viste svært lave arts- og individtall ved flere stasjoner (BR110, BR111 og BT136). Dette er de tre dypeste av de undersøkte stasjonene, alle med et høyt innhold av organisk karbon i sedimentet (tilsvarende svært dårlig tilstand). Vannutskifting i fjordens dypbasseng (ca 650 m) blir begrenset av en terskel (ca 130 m) i ytre fjord. Det høye innholdet av TOC i sedimentet ved disse stasjonene indikerer at området er belastet noe som ser ut til å påvirke bunndyrsamfunnet betydelig. Den lave tettheten av fauna kan tyde på periodisk oksygensvinn, men det finnes ikke nylige målinger av oksygen ved disse stasjonene. Faunasamfunnet på disse stasjonene må ansees å være redusert, selv om indeksene ikke fanger opp dette. Tilstanden i fjorden vil basert på «faglig skjønn» være lavere enn god. I 2012 ble det observert TOC i sedimentet tilsvarende god tilstand ved BT136, den dypeste stasjonen. I 2017 var tilstanden redusert til svært dårlig. Det er en høy naturlig avrenning av organisk materiale (Fagerli m fl. 2017) og i tillegg er det utslipp fra 4 mindre renseanlegg og fiskeoppdrett i området. Klimaindusert transport av terrestrisk materiale gjennom ferskvannsavrenning kan ha medført en økning i belastningsgraden, men det er trolig at andre kilder som avløpsanlegg, fiskeoppdrett og tilførsel av mer næringsrikt vann til fjorden fra tilgrensende områder også har bidratt. I Idsefjorden var tilstanden god, men det var kun bløtbunnsfauna som ble undersøkt i Det observeres en betydelig økning i mengden organisk materiale i sedimentet fra moderat tilstand i 2015 til svært dårlig tilstand i 2017 kombinert med en nedgang i antall arter og individer. Denne nedgangen fanges ikke opp av bunnfaunindeksene, ettersom faunasamfunnet består av til dels sensitive arter og det ikke observeres en klar dominans av enkeltarter. En generell svakhet med indeksene er at de ikke fanger opp redusert tilstand hos bunnfaunaen dersom det ikke observeres dominans av enkelt arter og/eller forurensingstolerante arter. Deler av området rundt Idsefjorden er jordbruksintensivt, i tillegg mottar 44

50 vannforekomsten belastninger fra kommunalt renseanlegg. Målinger fra nærliggende Hidlefjorden viser redusert oksygenmetning i bunnvannet, og undersøkelsene av bunnfauna i Idsefjorden tyder på at dette tidvis kan være en utfordring også her. I tillegg er det sannsynlig at mengden organisk materiale påvirker faunaen i området. Ettersom belastningen på Idsefjorden virker å ha økt de siste årene, er dette en vannforekomst som bør følges opp med videre overvåkning. I Byfjorden-Åmøyfjorden var tilstanden god, men det var kun bløtbunnsfauna som ble undersøkt i Innholdet av TOC i sedimentet tilsvarte god tilstand. Det er data fra for få år til å kunne vurdere utviklingen ved stasjonen. I tillegg ble denne stasjonen flyttet i 2017, dataene er derfor ikke direkte sammenlignbare med tidligere undersøkelser. I vannforekomstene Mastrafjorden og Boknafælet var tilstanden god, det var kun makroalger som ble undersøkt i Tabell 17.Tilstandsvurdering av vannforekomster i delprogram Nordsjøen sør. Farge indikerer tilstandsklasse basert på neqr-verdi pr stasjon og kvalitetselement. Samlet vurdering er basert på dårligste kvalitetselement. Stasjonsnummer er gitt i tabellen. Skraverte felt betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering eller at grenseverdier mangler for området og /eller vanntypen. Vannforekomst Vanntyp e Samlet tilstan d Stasjoner og tilstandsklassifisering per kvalitetselement Makroalge r Bløtbunns -fauna Planteplankto n Støtteparameter e Tilstands -klasser I. Svært god RSLA/RSL neqr (stasjon ) Chl a II. God Jøsenfjorden N3 II BR109, BR110, BR111, BT136 III. Moderat Hjelmelandsfjorden N3 II HR153 BT135 VR48 VR48 IV. Dårlig Idsefjorden N3 II BR23 V. Svært dårlig Årdalsfjorden Indre N4 II HR121 Byfjorden- Åmøyfjorden N5 II BT125 Hildefjorden N3 III HT28 VT8 VT8 Mastrafjorden N3 II HT27 Boknafælet N3 II HR19 45

51 Tabell 18.Samlet tilstandsvurdering basert på støtteparametere innhentet i vinter-, sommer- og høstperioden. Dårligste parameter vil være utslagsgivende. Parameter og periode som er utslagsgivende for tilstandsklassifiseringen av de ulike vannforekomstene er gitt. Data for perioden er benyttet for VT8 og data fra ved VR48. Stasjonsnummer og navn År Tilstands klasse Utslagsgivende parameter Tilstandsklasser VT8 Hidlefjorden III Oksygen bunnvannet I.Svært god VR48 Hjelmelandsfjorden I - II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig Det ble samlet inn data for å teste ut komboindeksen for makroalger. Indeksen ble ikke regnet ut i årets undersøkelse, men erfaring med innsamling av data viste flere utfordringer ved å samle inn data av tilstrekkelig kvalitet med dropkamera. Utfordringene omfattet vær- og vindbegrensing, utfordring ved bratte fjordsider og sikker bestemmelse av rødalger og dekningsgrad av filamentalger. Undersøkelser bør gjennomføres ved godt vær, eventuelt kan bruk av drone øke graden av sikkerhet. 46

52 9. Referanser ANON North Sea quality status report North Sea task force. State pollution control authority (SFT) Norway ISO/FDIS Water quality -- Guidance on marine biological surveys of hard-substrate communities. ISO Standard. Fagerli, C. Naustvoll, L. Trannum, H., Gitmark, J Norderhaug, K. M., Kile, M og Tveiten, L. ØKOKYST delprogram Rogaland. Årsrapport Miljødirektoratet. Raport s NS Oseanografi - Del 3: Måling av sjøtemperatur og saltholdighet. Norsk Standard. NS-EN 15972:2011. Water quality - Guidance on quantitative and qualitative investigations of marine phytoplankton. Norsk Standard. NS-ISO Water quality - Determination of dissolved oxygen - Iodometric method - (= EN 25813:1993) (ISO 5813:1983). Norsk Standard. NS-EN ISO Water quality - Determination of phosphorus - Ammonium molybdate spectrometric method (ISO 6878:2004). Norsk Standard. NS-EN ISO Water quality - Determination of turbidity (ISO 7027:1999). Norsk Standard. NS-EN ISO 11732:2005. Water quality - Determination of ammonium nitrogen - Method by flow analysis (CFA and FIA) and spectrometric detection (ISO 11732:2005). Norsk Standard. NS-EN ISO Water quality - Determination of nitrogen - Part 1: Method using oxidative digestion with peroxodisulfate (ISO :1997). Norsk Standard. NS-EN ISO Water quality - Determination of nitrite nitrogen and nitrate nitrogen and the sum of both by flow analysis (CFA and FIA) and spectrometric detection (ISO 13395:1996). Norsk Standard. NS-EN ISO 16665:2013. Vannundersøkelse. Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2014). NS-EN ISO/IEC Generelle krav til prøvings- og kalibreringslaboratoriers kompetanse. Norsk Standard. Veilederen 02:2013 Revidert Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem forkystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Miljødirektoratet. Walday, M., Gundersen, H., Gitmark, J., Bekkby, T., Norderhaug, KM., Pedersen, A. (PMC) Further development of WFD-indexes for the biological quality element macroalgae (in Norwegian). Miljødirektoratet. Report- M s 47

53 10. Vedlegg 10.1 Makroalger Tabeller med klassegrenser RLSA/RSL Tabell 19. Oversikt over grenseverdier for RSL/RSLA for klassifisering av makroalger i Økoregion Nordsjøen sør og nord, samt Norskehavet sør. RSLA 1-2 Statusklasse Øvre EQR Nedre EQR EQR Øvre Nedre klassegrense klassegrense klassebredde* klassegrense klassegrense Klassebredde* Svært god 1 >0,8 0,2 80 >30 50 God 0,8 >0,6 0,2 30 >15 15 Normalisert rikhet Moderat 0,6 >0,4 0,2 15 >10 5 (ant arter x F) Dårlig 0,4 >0,2 0,2 10 >4 6 Svært dårlig 0,2 0 0, Svært god 1 >0,8 0,2 0 <20 20 % andel arter God 0,8 >0,6 0,2 20 <30 10 grønnalger Moderat 0,6 >0,4 0,2 30 <45 15 (%grønn/tot) Dårlig 0,4 >0,2 0,2 45 <80 35 Svært dårlig 0,2 0 0, Svært god 1 >0,8 0,2 100 >40 60 God 0,8 >0,6 0,2 40 >30 10 % andel arter Moderat 0,6 >0,4 0,2 30 >22 8 rødalger (%rød/tot) Dårlig 0,4 >0,2 0,2 22 >10 12 Svært dårlig 0,2 0 0, Svært god 1 >0,8 0,2 2,5 >0,8 1,7 God 0,8 >0,6 0,2 0,8 >0,6 0,2 ESG1/ESG2 Moderat 0,6 >0,4 0,2 0,6 >0,4 0,2 Dårlig 0,4 >0,2 0,2 0,4 >0,2 0,2 Svært dårlig 0,2 0 0,2 0,2 0 0,2 Svært god 1 >0,8 0,2 0 <15 15 % andel arter God 0,8 >0,6 0,2 15 <25 10 opportunister Moderat 0,6 >0,4 0,2 25 <35 10 (%opp/tot) Dårlig 0,4 >0,2 0,2 35 <50 15 Svært dårlig 0,2 0 0, Svært god 1 >0,8 0,2 450 > God 0,8 >0,6 0,2 90 >40 50 Sum forekomst Moderat 0,6 >0,4 0,2 40 >25 15 brunalger Dårlig 0,4 >0,2 0,2 25 >10 15 Svært dårlig 0,2 0 0, *Avrundete verdier 48

54 RSLA 3 Statusklasse Øvre EQR Nedre EQR EQR Øvre Nedre klassegrense klassegrense klassebredde* klassegrense klassegrense Klassebredde* Svært god 1 >0,8 0,2 65 >30 35 God 0,8 >0,6 0,2 30 >20 10 Normalisert rikhet Moderat 0,6 >0,4 0,2 20 >12 8 (ant arter*f) Dårlig 0,4 >0,2 0,2 12 >4 8 Svært dårlig 0,2 0 0, Svært god 1 >0,8 0,2 0 <20 20 % andel arter God 0,8 >0,6 0,2 20 <25 5 grønnalger Moderat 0,6 >0,4 0,2 25 <30 5 (%grønn/tot) Dårlig 0,4 >0,2 0,2 30 <36 6 Svært dårlig 0,2 0 0, Svært god 1 >0,8 0,2 100 >40 60 God 0,8 >0,6 0,2 40 >30 10 % andel arter Moderat 0,6 >0,4 0,2 30 >21 9 rødalger (%rød/tot) Dårlig 0,4 >0,2 0,2 21 >10 11 Svært dårlig 0,2 0 0, Svært god 1 >0,8 0,2 1,5 >1 0,5 God 0,8 >0,6 0,2 1 >0,7 0,3 ESG1/ESG2 Moderat 0,6 >0,4 0,2 0,7 >0,4 0,3 Dårlig 0,4 >0,2 0,2 0,4 >0,2 0,2 Svært dårlig 0,2 0 0,2 0,2 0 0,2 Svært god 1 >0,8 0,2 0 <25 25 % andel arter God 0,8 >0,6 0,2 25 <32 7 opportunister Moderat 0,6 >0,4 0,2 32 <40 8 (%opp/tot) Dårlig 0,4 >0,2 0,2 40 <50 10 Svært dårlig 0,2 0 0, Svært god 1 >0,8 0,2 1 <14 13 God 0,8 >0,6 0,2 14 <28 14 Sum forekomst Moderat 0,6 >0,4 0,2 28 <45 17 grønnalger Dårlig 0,4 >0,2 0,2 45 <90 45 Svært dårlig 0,2 0 0, Svært god 1 >0,8 0,2 300 > God 0,8 >0,6 0,2 120 >60 60 Sum forekomst Moderat 0,6 >0,4 0,2 60 >30 30 brunalger Dårlig 0,4 >0,2 0,2 30 >15 15 Svært dårlig 0,2 0 0, Svært god 1 >0,8 0,2 100 >40 60 % andel arter God 0,8 >0,6 0,2 40 >30 10 brunalger Moderat 0,6 >0,4 0,2 30 >20 10 (%brun/tot) Dårlig 0,4 >0,2 0,2 20 >10 10 Svært dårlig 0,2 0 0, *Avrundete verdier 49

55 RSL 4 Normalisert rikhet (ant arter*f) % andel arter grønnalger (%grønn/tot) % andel arter rødalger (%rød/tot) ESG1/ESG2 % andel arter opportunister (%opp/tot) Statusklasse Øvre EQR Nedre EQR EQR Øvre Nedre klassegrense klassegrense klassebredde* klassegrense klassegrense Klassebredde* Svært god 1 >0,8 0,2 40 >25 15 God 0,8 >0,6 0,2 25 >16 9 Moderat 0,6 >0,4 0,2 16 >9 7 Dårlig 0,4 >0,2 0,2 9 >4 5 Svært dårlig 0,2 0 0, Svært god 1 >0,8 0,2 0 <25 25 God 0,8 >0,6 0,2 25 <30 5 Moderat 0,6 >0,4 0,2 30 <40 10 Dårlig 0,4 >0,2 0,2 40 <60 20 Svært dårlig 0,2 0 0, Svært god 1 >0,8 0,2 100 >30 70 God 0,8 >0,6 0,2 30 >23 7 Moderat 0,6 >0,4 0,2 23 >16 7 Dårlig 0,4 >0,2 0,2 16 >10 6 Svært dårlig 0,2 0 0, Svært god 1 >0,8 0,2 1 >0,65 0,35 God 0,8 >0,6 0,2 0,65 >0,5 0,15 Moderat 0,6 >0,4 0,2 0,5 >0,35 0,15 Dårlig 0,4 >0,2 0,2 0,35 >0,1 0,25 Svært dårlig 0,2 0 0,2 0,1 0 0,1 Svært god 1 >0,8 0,2 0 <16 16 God 0,8 >0,6 0,2 16 <23 7 Moderat 0,6 >0,4 0,2 23 <36 13 Dårlig 0,4 >0,2 0,2 36 <41 5 Svært dårlig 0,2 0 0, *Avrundete verdier 50

56 RSL 5 Normalisert rikhet (ant arter*f) % andel arter grønnalger (%grønn/tot) % andel arter rødalger (%rød/tot) ESG1/ESG2 % andel arter opportunister (%opp/tot) *Avrundete verdier Statusklasse Øvre EQR Nedre EQR EQR Øvre Nedre klassegrense klassegrense klassebredde* klassegrense klassegrense Klassebredde* Svært god 1 >0,8 0,2 30 >18 12 God 0,8 >0,6 0,2 18 >9 9 Moderat 0,6 >0,4 0,2 9 >5 4 Dårlig 0,4 >0,2 0,2 5 >3 2 Svært dårlig 0,2 0 0, Svært god 1 >0,8 0,2 0 <30 30 God 0,8 >0,6 0,2 30 <36 6 Moderat 0,6 >0,4 0,2 36 <44 8 Dårlig 0,4 >0,2 0,2 44 <60 16 Svært dårlig 0,2 0 0, Svært god 1 >0,8 0,2 100 >29 71 God 0,8 >0,6 0,2 29 >20 9 Moderat 0,6 >0,4 0,2 20 >15 5 Dårlig 0,4 >0,2 0,2 15 >9 6 Svært dårlig 0,2 0 0, Svært god 1 >0,8 0,2 1 >0,65 0,35 God 0,8 >0,6 0,2 0,65 >0,5 0,15 Moderat 0,6 >0,4 0,2 0,5 >0,35 0,15 Dårlig 0,4 >0,2 0,2 0,35 >0,1 0,25 Svært dårlig 0,2 0 0,2 0,1 0 0,1 Svært god 1 >0,8 0,2 0 <16 16 God 0,8 >0,6 0,2 16 <23 7 Moderat 0,6 >0,4 0,2 23 <36 13 Dårlig 0,4 >0,2 0,2 36 <41 5 Svært dårlig 0,2 0 0,

57 Tabell 20. Stasjonsvise artslister fra feltundersøkelser Art Algathamnion sp./ Callithamnion sp. Rossholmen (HT27) Tingsholmen (HT28) Skolbuholmen (HR19) Ahnfeltia plicata Enkeltfunn 0-5 Skibaviga (HR153) enkeltfunn Nesavika (HR121) Ascophyllum nodulosum Asperoccocus fistulosus 0-5 Bonnemaisonia hamifera Brogniartella byssoides 0-5 Ceramium sp. 0-5 Ceramium virgatum Chaetomorpha melagonium Chondrus crispus Chorda filum Enkeltfunn enkeltfunn 0-5 Chordaria flagelliformis Cladophora rupestris Cladophora spp. 0-5 Cladophora sp Codium fragile Corallina officinalis Cystoclonium purpureum cf. 0-5 Delesseria sanguinea Enkeltfunn Dictyota dichotoma Dichtysiphon foeniculaceus 5-25 Dumonia contorta 5-25 Elachista fucicola Ectocarpus siliculousus 0-5 Fucellaria lumbricalis 5-25 Fucus serratus Fucus spiralis Fucus vesiculosus Halidrys siliquosa Enkeltfunn 5-25 Hildenbrandia rubra Laminaria hyperborea enkeltfun n Leathesia difformis enkeltfunn Mastocarpus stellatus Enkeltfunn enkeltfunn 5-25 Mesogloia vermiculata Membranoptera alata 0-5 Nemalion heminthoides Palmaria palmata 0-5 Enkeltfunn Phymatolithon/Lithothamnion Phycondrys rubens Enkeltfunn 52

58 Polysiphonia brodaiei 5-25 Polysiphonia/polystera/vertebrata 5-25 Polysiphonia stricta 5-25 Prasida strpitata 0-5 Piaella/Ectocarpus enkeltfunn Rhizolonium sp. 0-5 Rhodomela confervoides Saccharina latissima Enkeltfunn Sargassum muticum Enkeltfunn Spongonema tomentosa Ulva intestinalis enkeltfunn Ulva lactuca 0-5 Vertebrata fucoides Enkeltfunn Tabell 21: Dybdeutbredelse av tare, opprette rødalger og trådformete alger over med over 50% deknningsgrad kartlagt med dropkamera. Stasjon Dyp start egnet substrat Substratat ved startdyp Nedre voksdyp tare Nedre voksedyp trådformete alger >50% Nedre voksedyp opprette rødalger Nesavika 36 Stein ikke 15 - observert 31 Stein ikke 9 - observert 26 Stein ikke 19 - observert Skolbuhol 28 Fjell men 26 Fjell Fjell Skibaviga 25 Fjell, vertikal vegg 24 Fjell (usikker) 26 Fjell Rossholme n 42 Stein med sandlommer 29 Stein Stein 24 ikke over 25% - Tingsholm en 32 Stein med sandlommer 26 Stein med sandlommer 24 Stein med sandlommer 14 ikke over 25% - 14 rundt 8 m 3 15 ikke over 25% - 53

59 10.2Bløtbunnsfauna Tabell 22. Klassegrenser for bløtbunnsindekser, inkl. normalisert EQR (neqr) Grenseverdier, inkl interkalibrerte klassegrenser for bløtbunnsfauna i ulike regiongrupper. Øvre grenseverdi i klasse «Svært god» representerer referanseverdien for indeksene i gruppen. Grenseverdiene gjelder for grabbgjennomsnittet (gjennomsnitt av grabbverdier). Indeks Vanntype S 1-3 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,9-0,82 0,82-0,63 0,63-0,51 0,51-0,32 0,32-0 H' 6,3-4,2 4,2-3,3 3,3-2,1 2, ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,2-8,5 8,5-7,6 7,6-6,3 6,3-4,6 4,6-0 NSI Indeks Vanntype S5 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,86-0,69 0,69-0,6 0,6-0,47 0,47-0,3 0,3-0 H' ,1 3, ,9 0,9-0 ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 11,8-7,6 7,6-6,8 6,8-5,6 5,6-4,1 4,1-0 NSI Indeks Vanntype N 1-2 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,94-0,75 0,75-0,66 0,66-0,51 0,51-0,32 0,32-0 H' 6,3-4,2 4,2-3,3 3,3-2,1 2, ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,2-8,5 8,5-7,6 7,6-6,3 6,3-4,6 4,6-0 NSI Indeks Vanntype N 3-5 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,9-0,72 0,72-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H' 5,9-3,9 3,9-3,1 3, ,9 0,9-0 ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,1-8,5 8,5-7,6 7,6-6,3 6,3-4,5 4,5-0 NSI Indeks Vanntype M 1-2 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,9-0,72 0,72-0,63 0,63-0,51 0,51-0,32 0,32-0 H' 6,3-4,2 4,2-3,3 3,3-2,1 2, ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,2-8,5 8,5-7,6 7,6-6,3 6,3-4,6 4,6-0 54

60 NSI Indeks Vanntype M 3-5 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,9-0,72 0,72-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H' 5,9-3,9 3,9-3,1 3, ,9 0,9-0 ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,1-8,5 8,5-7,6 7,6-6,3 6,3-4,5 4,5-0 NSI Indeks Vanntype G 1-3 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,9-0,72 0,72-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H' 5,5-3,7 3,7-2,9 2,9-1,8 1,8-0,9 0,9-0 ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,4-8,7 8,7-7,8 7,8-6,4 6,4-4,7 4,7-0 NSI Indeks Vanntype G 4-5 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,91-0,73 0,73-0,64 0,64-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H' 5,5-3,7 3,7-2,9 2,9-1,8 1,8-0,9 0,9-0 ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,4-8,7 8,7-7,8 7,8-6,4 6,4-4,7 4,7-0 NSI Indeks Vanntype H 1-3 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,91-0,72 0,72-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H' 5,5-3,7 3,7-2,9 2,9-1,8 1,8-0,9 0,9-0 ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,4-8,7 8,7-7,8 7,8-6,4 6,4-4,7 4,7-0 NSI Indeks Vanntype H 4-5 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,91-0,73 0,73-0,64 0,64-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H' 5,5-3,7 3,7-2,9 2,9-1,8 1,8-0,9 0,9-0 ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,4-8,7 8,7-7,8 7,8-6,4 6,4-4,7 4,7-0 NSI Indeks Vanntype B 1-5 Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,9-0,72 0,72-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H' 4,8-3,2 3,2-2,5 2,5-1,6 1,6-0,8 0,8-0 ES₁₀₀ ISI₂₀₁₂ 13,5-8,7 8,7-7,8 7,8-6,5 6,5-4,7 4,7-0 NSI

61 Tabell 23. Klassegrenser for normalisert organisk karbon (TOC) (veileder 02:2013-rev15, klassifisering av miljøtilstand i vann). Tilstandsklasser Parameter I II III IV V Svært God God Moderat Dårlig Svært Dårlig TOC Organisk karbon (mg/g)

62 Tabell 24. Resultater på grabbvise faunadata (resultat på indekser, antall arter og antall individ pr grabb) 57

63 58

64 59

65 60

66 61

67 10.3 Hydrografi/kjemi/plankton Tabell 25. Referanseverdier og klassegrenser for klorofyll a (μg/l) i de ulike økoregioner og vanntyper. *) Vanntypen «sterkt ferskvannspåvirket» inngår ikke i klassifiseringssystemet for planteplankton. **) Klassegrenser mangler pga. manglende data 62

68 Referanseverdier og klassegrenser for klorofyll a (µg/l) i de ulike økoregioner og vanntyper. *) Vanntypen sterkt ferskvannspåvirket inngår ikke i klassifiseringssystemet for planteplankton. **) Klassegrenser mangler pga. manglende data. Region Skagerrak Region fork. Vanntype nr. Vanntype Salinitet Referanse tilstand Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig 1 Eksponert >25 2,57 <3,53 3,53-5,26 5, >20 2 Moderat eksponert >25 3,13 <3,95 3,95-5,53 5, >18 3 Beskyttet >25 2,98 <3,92 3,92-6,9 6, >18 5* Sterk ferskvanns påvirket } 1 Eksponert >30 2 < >14 Nordsjøen sør N 2 Moderat eksponert >30 1,7 <2,5 2, >16 Nordsjøen nord M 3 Beskyttet >30 1,7 <2,5 2, >16 Norskehavet sør H 4 Ferskvanns påvirket 18-<30 2 <2,6 2, >12 Norskehavet nord G 5* Sterk ferskvanns påvirket 1 Eksponert >30 1,9 <2,8 2,8-5,5 5, >12 Barentshavet S B 2** Moderat eksponert > Beskyttet >30 1 <1,5 1, >10 4 Ferskvanns påvirket ,9 <1,2 1, >6 5* Sterk ferskvanns påvirket Tabell 26. Klassegrenser for tilstand av næringssalter og siktdyp i overflatelaget, samt oksygen i dypvannet ved saltholdighet mellom 5-18 psu (modifiert fra SFT 97:03) jf. Veileder 02: rev 2015: Klassifisering av miljøtilstand i vann. 63

69 Tabell 27. Klassegrenser for tilstand av næringssalter og siktdyp i overflatelaget, samt oksygen i dypvannet ved saltholdighet mellom over18 psu (modifiert fra SFT 97:03) jf. Veileder 02: rev 2015: Klassifisering av miljøtilstand i vann. 64