ØKOKYST Delprogram Helgeland - Årsrapport 2014

Transkript

1 MILJØOVERVÅKING M ØKOKYST Delprogram Helgeland - Årsrapport 2014

2 KOLOFON Utførende institusjon Havforskningsinstituttet Oppdragstakers prosjektansvarlig Lars Johan Naustvoll Kontaktperson i miljødirektoratet Karen Fjøsne M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer M Utgiver Miljødirektoratet Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Forfatter(e) Lars Johan Naustvoll, Hilde Trannum, Janne Kim Gitmark og Lena Omli Tittel norsk og engelsk Økokyst Helgeland, Årsrapport 2014 Økokyst Helgeland, Annual report 2014 Sammendrag summary Økokyst delprogram Helgeland ble igangsatt juni Det ble gjennomført hardbunns- og bløtbunnsundersøkelser sommeren 2014, samt igangsatt prøvetakning for pelagiske parametere. Programmet dekker 6 ulike vannforekomster og 3 vanntyper innen økoregion Norskehavet Sør (H). Tilstandsklassifisering basert på biologiske kvalitetselementer, hardbunn og bløtbunn, viser at forholdene er «Svært god» (I) til «God» (II). Det er ikke foretatt en vurdering basert på planteplankton. Foreløpig klassifisering basert på sommerverdier av næringssalter gir «God» (I) tilstand. The monitoring program for Økokyst Helgeland were started in June The program included sampling of soft-bottom fauna, macroalgae and pelagic parameters. Environmental conditions based on soft-bottom fauna and macroalgae were Very good to Good. There were not enough data for classification based on phytoplankton and could only support a summer classification based on nutrients. Nutrient condition is preliminary set to Good environmental condition in emneord 4 subject words vannforskriften, næringssalter, miljøtilstand, biomangfold WFD, nutrients, environmental status, biodiversity Forsidefoto Sjåholmen Lurøy, Foto: Cato Rødsand 1

3 Forord ØKOKYST-Helgeland er delprogram i det nasjonale overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" i regi av Miljødirektoratet. Dagens program inkluderer i tillegg Skagerrak, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland og Finnmark. Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" har til hensikt å overvåke og kartlegge miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten. Overvåkingen skal innhente kunnskap om utvalgte økosystemer og arter, og fange opp uønskede påvirkninger på disse av næringssalter og partikler på et tidlig stadium. Programmet omfatter undersøkelser av biologiske forhold (hardbunn, bløtbunn), pelagisk prøvetaking (planteplankton) og kjemiske støtteparametere (næringssalter, oksygen, siktdyp, temperatur og saltholdighet). Støtteparameterne overvåkes på et stasjonsnett knyttet til den biologiske overvåkningen med årlig innsamling. Rullerende overvåkning benyttes for hardbunn og bløtbunn i enkelte områder, det vil si at noen av de biologiske undersøkelsene gjennomføres hvert tredje år. Programmet for Helgeland startet opp juni 2014 og det er gjennomført et pelagisk prøvetakningsprogram, hardbunn og bløtbunn. Prosjektet ledes av Havforskningsinstituttet, der NIVA er underleverandør og ansvarlig for bløtbunn og hardbunn. En rekke personer har vært involvert i arbeidet. En stor takk rettes til alle disse. En spesielt takk rettes til vår prøvetaker for pelagisk program på Helgeland Arnfinn Torgenes. Arendal, Mai 2015 Lars Johan Naustvoll Forsker, Havforskningsinstituttet 2

4 Innhold 1. Om ØKOKYST Sammendrag Områdebeskrivelse Metodikk Biologiske Kvalitetselementer (BKE) Makroalger Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Forekomst av alger og dyr Bløtbunnsfauna Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater TOC Planteplankton Klassegrenser og EQR-verdier Klassifisert resultat Utvikling over tid Støtteparametere Næringssalter Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Siktdyp Oksygen Årsvariasjoner Hydrografi /-kjemi Konklusjon og samlet vurdering Referanser Vedlegg Vedlegg 1, Pelagiske parametere Vedlegg 2, Biologiske Kvalitetselementer

5 1. Om ØKOKYST Bakgrunn og formål Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" har til hensikt å overvåke og kartlegge miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten. Overvåkingen skal innhente kunnskap om viktige økosystemer og arter, og fange opp uønskede påvirkninger av næringssalter og partikler på et tidlig stadium. ØKOKYST skal dekke inn deler av den nasjonale basisovervåkingen i henhold til vannforskriften og danne grunnlaget for utvikling av klassifiseringssystemet under vannforskriften. Deler av ØKOKYST er en videreføring av de tidligere overvåkingsprogrammene: "Overvåking av sukkertare langs norskekysten" (KYS) og "Kystovervåkingsprogrammet"(KYO). Tabell 1. ØKOKYST - Kvalitetselementer i grunnprogrammene og gjentaksfrekvens. x = undersøkelsen skal utføres. Blank = år uten undersøkelse. *opsjon. Delprogram Type undersøkelse Skagerrak Makroalger x x x x Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x x x Planteplankton (taxa) x x x x Hydrografi/kjemi x x x x Rogaland Makroalger x x x Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x x Planteplankton (taxa) x* x* Hydrografi/kjemi x x x Hordaland Makroalger x Møre og Romsdal Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x* x* Hydrografi/kjemi x x x x Makroalger Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x* x* Hydrografi/kjemi x x x x Trøndelag Makroalger x Helgeland Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x x x x Hydrografi/kjemi x x x x Makroalger Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x x x Hydrografi/kjemi x x x Nordland Makroalger x Finnmark Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x* x* Hydrografi/kjemi x x x x Makroalger Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x x x Hydrografi/kjemi x x x x x x x x x x x x 4

6 2. Sammendrag Programmet for ØKOKYST-Helgeland i 2014 innebar prøvetakning av en stasjon for pelagisk overvåkning, fire hardbunnslokaliteter og to bløtbunnsstasjoner. Totalt seks vannforekomster og tre vanntyper innen økoregionen Norskehavet Sør inngikk i programmet. Programmet startet opp juni Bløtbunnsundersøkelsene og hardbunnsundersøkelsene er gjennomført i henhold til beskrivelser gitt i Veilederen (02:2013) for klassifisering av tilstand. For det pelagiske parameterne er det ikke tilstrekkelig datagrunnlag, da programmet startet opp i juni 2014, for tilstandsvurdering av det biologiske kvalitetselementet planteplankton (klorofyll a) og kun delvis for næringssalter (støtteparametere). Tilstandsvurderingen basert på pelagiske parameter må anses som foreløpig og usikre. En samlet vurdering av de biologiske kvalitetselementene gir «Svært god» (I) tilstand i vannforekomsten Husværfjorden. For de øvrige vannforekomstene er i miljøtilstanden «God» (II) (Tabell 2, kart 1). Tilstandsvurderingen for vannforekomsten Vegafjorden-Ylvingen må anses som foreløpig på grunn av lite datagrunnlag. Tabell 2. Tilstandsvurdering av vannforekomster på Helgeland. Farge indikerer tilstandsklassen basert på neqr-verdi pr stasjon og kvalitetselement. Samlet vurdering er basert på dårligste BKE-kvalitet. *) ikke tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsvurdering for Vann- Vann- Stasjoner og tilstandsklassifisering pr kvalitetselement Tilstands- Samlet forekomst type Makroalger Bløtbunnsfauna Planteplankton Støtteparameter klasser tilstandsvurdering RSLA Chl a neqrst Vegafjorden- H2 VR31* VR31 Ylvingen II I.Svært god Flovær H1 HR60, HR61 II II. God Husværfjorden H2 HT69 I III. Moderat Søråsværfjorden H2 HT70 II IV. Dårlig Floholmen S3 BT14 II V. Svært dårlig Vefsenfjordenytre S3 BT11 II 5

7 Kart 1. Samlet tilstandsvurdering basert på biologisk kvalitetselement og støtteparametere med 2014 data. Data for planteplankton innhentes ved stasjon VR31, samme som støtteparametere. Dette er ikke avmerket på kartet da det ikke foreligger en tilstandsvurdering basert på kvalitetselementet planteplankton. Summary In June 2014 the monitoring program for ØKOKYST-Helgeland was started. The 2014 program included four stations for soft bottom, two for makrolgae, and one station for pelagic parameters (phytoplankton and nutrients). Three water types within the region Norwegian Sea south in the 2014 program. Soft bottom and makroalgae investigations were performed and has sufficient data for classification according to national guidelines (Veilederen 02:2013) for environmental assessment. There is not sufficient data for environmental classification using phytoplankton and only two out of three criteria for nutrients assessment could performed based on 2014 data. Environmental status based on pelagic parameter is only a preliminary classification. Classification based on the biological data for 2014 gave environmental status Very good (I) for the water body Husværfjorden (HT69), and environmental status Good (II) for all the other water bodies monitored in 2014 (Map 1, Table 2). Classification for the water body Vegafjorden-Ylvingen (VR31) is only preliminary due to insufficient data. 6

8 3. Områdebeskrivelse I programmet for ØKOKYST-Helgeland er det inkludert en stasjon for prøvetakning av de frie vannmasser, to stasjoner for bløtbunn og fire stasjoner for hardbunnsundersøkelser. Stasjonene ligger i økoregion Norskehavet Sør (H) (Kart 2). Stasjonen dekker seks vannforekomster (Tabell 3) og dekker vanntypene H1, H2, H3 med litt ulike egenskaper (Tabell 4). Den pelagiske stasjonen ligger mellom Ylvingen og fastland, sør for øyen Buøya der Tilremsfjorden og Velfjorden møtes. Bunndypet ved stasjonen er ca. 265m og liggere i en renne som går fra åpen kyst og inn til Buøya. Dypet i rennen variere mellom 400 og 130m uten grunne terskler ut mot Norskehavet. Selv om stasjonen ligger åpent ut mot Norskehavet i sør-vest, er stasjonen relativt beskyttet på grunn av en rekke holmer og skjær sør i Vegafjorden. En kortfattet beskrivelse av lokalitetene for hardbunnsundersøkelsene er gitt i i forbindelse med beskrivelsen av alger og dyr. Kart 2. Norske vannforekomster er gruppert i vanntyper som har forskjellige naturgitte miljøforhold mht fysiske forhold, klima, topografi etc. Videre er alle norske vannforekomster gruppert inn i seks ulike økoregioner ut fra klimatiske forhold og biogeografiske utbredelsemønster for forskjellige arter (biologiske kvalitetselementer). Figur «Regioner og vanntyper» (fra Veileder 02:2013) sammenfatter overordnet inndeling. 7

9 Tabell 3. Oversikt over stasjoner som inngår i ØKOKYST Helgeland. HYDv= Hydrografi vannsøyle, HAB= Hardbunn, BLB= Bløtbunn. * for enkelte elementer er frekvensen kun 1 prøvetakning innenfor overvåkningsperioden på 3 år. Vanntypekoding er hentet fra oversikt i «Revidert Stasjonsnett for Basisovervåkningen» (Miljødirektoratet). Type St Stasjon Vannforekomst Vanntype Prøvedyp POS: N POS: Ø Frekvens* (Maks m) (WGS84) (WGS84) Vegafjorden- HYDv VR 31 Tilremsfjorden Ylvingen H (1/mnd) HAB HR60 Slåttøya Flovær H1-1 (1/3år HAB HR61 Arenholmen Flovær H1-1 (1/3år HAB HT69 Jønnesholmen Husværfjorden H2-1 (1/3år) HAB HT70 Ørnøya Søråsværfjorden H2-1 (1/3år) BLB BT14 Floholmen Floholmen H (1/3år) BLB BT11 Vefsenfjorden Vefsenfjorden-ytre H (1/3år) Tabell 4. Vanntyper i økoregion Norskehavet Sør (H). Tabellen under viser egenskaper til de ulike vanntypene innen økoregionene. Tabell hentet fra vannforskriftveileder 02:2013. Uthevet skrift angir viktige faktorer. Saltholdigheten gjelder for de øverste 10m av vannsøylen. Vanntyper Dyp (m) Tidevann (m) Saltholdighet (gj.sn øvre 10m) Eksponering/ Innblanding 1- Åpen eksponert kyst >30 Høy 1* >30 Blandet 2- Moderat Eksponert kyst/fjord >30 >30 Moderat 1* Blandet 3- Beskyttet kyst/fjord >30 >30 Beskyttet 1* Delvis blandet 4-Ferskvanns-påvirket fjord > Beskyttet 1* Delvis lagdelt 5- Sterkt ferskvanns-påvirket >< Beskyttet 1* Lagdelt Oppholds-tid Strøm i knop Dager 1-3 Dager 1-3 Dager til uker <1-3 Dager til uker <1-3 Dager til uker < Strømrike sund ><30 1* 7- Naturlig okysgenfattig fjord ><30 1* 8- Særegne vannforekomster ><30 1* Ubestemt Ubestemt Blandet <Dag >3 Ubestemt Beskyttet Måneder til <1 Lagdelt år Ubestemt Ubestemt Ubesemt Ubestemt 4. Metodikk For ØKOKYST-Helgeland er det gjennomført prøvetakning av makroalger, bløtbunn og pelagisk parametere i Programmet startet opp juni Dette medførte kun seks måneder med pelagiske prøvetakning, men fullverdig innsamling for hardbunn og bløtbunn. Stasjoner som er inkludert i programmet er vist i Kart 1 og oppsummert i Tabell 3. I alt har det vært gjennomført prøvetakning på en hydrografisstasjoner, to bløtbunnsstasjoner og fire hardbunnslokaliteter. For det pelagiske programmet er det en stasjon som vertikal profil (ICES standarddyp). Ved harbunnslokalitetene er det gjennomført undersøkelser av fjæresonen i juli 2014 Innsamlingen og opparbeiding av prøvemateriale er gjort i henhold til beskrivelse i prosjektbeskrivelsen. Metodikk er oppsummert i Tabell 5. Pelagiske overvåkningsprogram dekker de frie vannmassene, med 8

10 innsamling av vannprøver for kjemiske analyser og planteplankton i utvalgte dyp i henhold til ICES standarddyp der hele vannsøylen inngår i programmet. En oversikt over hvilke parameter som er innsamlet i hvilke dyp (parameterdyp) er gitt i Vedlegg 1, Tabell 1. Alle pelagiske prøver er analysert ved Havforskningsinstituttets kjemilaboratorium og algelaboratorium i henhold til metodikk gitt i Tabell 5. Innsamling og opparbeiding av bløtbunnsfauna er utført akkreditert, og i henhold til standardene NS-EN ISO/IEC og NS-EN ISO 16665:2005 (NIVA TEST 009; Akvaplan-niva AS TEST 079). Bløtbunnsfaunaprøvene ble innsamlet med en van Veen-grabb med prøvetakingsareal på 0,1 m². Det ble tatt fire replikate prøver til fauna på hver stasjon. Prøver til analyse av sedimentets kornfordeling og innhold av organisk karbon (TOC) ble tatt med grabb eller corer. NIVA foretok innsamlingen og sorteringen av prøvene, mens Akvaplan-niva AS foretok identifiseringen. Analyse av kornstørrelse er utført akkreditert av NGI (TEST 118). TOC er analysert av Eurofins. Angivelse av måleusikkerhet kan oppgis på forespørsel. Tabell 5. Oversikt over analysemetoder for kjemiske, fysiske og biologiske analyser i forbindelse med pelagisk overvåkning benyttet i ØKOKYST-Helgeland. Matriks Parameter Enhet Metodikk Hardbunn Makroalger Artssammensetning Taxa ISO/FDIS Kvalitetselement Makroevertebrater Artssammensetning Taxa ISO/FDIS Bløtbunn Makro- Artssammensetning Taxa NS-EN ISO/IEC evertebrater Individtetthet Individer pr. 0,1 m 2 NS-EN ISO 16665:2005 Støtteparam. Kornstørrelse TOC innhold mg/g, % <63µm - Hydrografi / kjemi Plankton Klorofyll a µg/l eller mg/m3 Fluorometrisk Jamp Eutrophication Monitoring Guidelines: Chlorophyll a in water. Artssammensetning Taxa, antall celler/l NS-EN 15972:2011 Støtte- Temperatur C NS parameter Salinitet NS Oppløst oksygen ml O2/l NS-ISO 5813 Total fosfor (Tot-P) µg P/l NS-EN ISO 6878 Fosfat (PO4) µg P/l NS-EN ISO 6878 Total nitrogen (Tot-N) µg N/l NS-EN ISO Nitrat og Nitritt (NO3+NO2) µg N/l NS-EN ISO Ammonium (NH4) µg N/l NS-EN ISO 11732:2005 Silikat (SiO2) µg Si/l Jamp Eutrophication Monitoring Guidelines: Nutrients Siktdyp Meter NS-EN ISO 7027 Turbiditet FNU NS-EN ISO 7027 Ved hardbunnslokalitetene er det gjennomført undersøkelser av fjæresonen i juli 2014.Ved alle harbunnslokalitetene ble det foretatt en registrering av makroskopiske (>1 mm) alger og dyr i fjæresonen og ned til øvre del av sjøsonen i henhold til de retningslinjer som er gitt i vannforskriften. Undersøkelsen ble utført ved snorkling. På hver stasjon ble det undersøkt ca. ti meter av strandlinjen. 9

11 Alle fastsittende makroalger og fastsittende/langsomt bevegelige dyr ble registrert. Mengden av de registrerte organismene ble bestemt etter en semi-kvantitativ skala (% dekningsgrad): 1 = enkeltfunn 2 = spredt forekomst (0-10 %) 3 = frekvent forekomst (10-25 %) 4 = vanlig forekomst (25 50 %) 5 = betydelig forekomst (50 75 %) 6 = dominerende forekomst ( %) De organismene som ikke kunne identifiseres i felt ble samlet inn og senere bestemt under mikroskop. Stasjonenes fysiske karakteristika (beskrivelse av blant annet dominerende habitattyper og dominerende arter av makroalger og dyr) blir registrert på et skjema for verdisetting av fjæra, i hht. Veileder 02:2013. Det ble tatt bilder av samtlige stasjoner, og i tillegg ble karakteristiske trekk ved alle stasjoner dokumentert med undervannsfotografering av fjæresonen. Resultater ble lagt inn i regneark som automatisk beregner EQR-verdi. Før resultatene ble lagt inn ble enkelte grupper slått sammen, f.eks. blåskjell (Mytilus edulis) og juvenile blåskjell. Forekomstene av organismene ble konvertert fra viste skala på 1 6 til en skala på Biologiske Kvalitetselementer (BKE) I henhold til vannforskriften og revidert «klassifisering av miljøtilstand i vann» (Veileder 02:2013) skal tilstanden for en vannforekomst tilstandsklassifiseres i henhold til gitte kvalitetselementer. Hovedvekten legges på de biologiske kvalitetselementene der fysisk-kjemiske parametere er å anse som supplerende og støttende kvalitetselement. For de biologiske elementene er det utviklet metoder for klassifisering. For enkelte kvalitetselementer er det samme metode som benyttes i de ulike økoregionene, mens det for andre er utviklet egne metoder for ulike økoregioner og sub-regioner. 5.1 Makroalger Makroalger er alle større synlige fastsittende alger som vokser på fjell, andre alger eller dyr langs vår kyst. De har ikke mulighet for å flytte til andre steder dersom forholdene skulle bli dårligere og er derfor gode indikatorer på forholdene de lever under. Fastsittende alger vokser på steder hvor de er mest konkurransedyktige, og de finnes derfor i forskjellige soner nedover fra øvre del av strandsonen og ned til nederste voksedyp. Artssammensetning og sonering varierer med forhold som lys, temperatur, saltholdighet, eksponering, strøm og næringstilgang med flere. Dersom næringstilgangen endrer seg vil både artssammensetningen og soneringen endre seg. Dette ligger til grunn for beregningen av indekser for å klassifisere økologisk tilstand (Veileder 02:2013). For makroalger har vi per i dag to indekser (Fjæresamfunn RSLA og Nedre voksegrenseindeksen MSMDI) som benyttes i forskjellige regioner og vanntyper (Veileder 02:2013). Nedre voksegrenseindeksen er foreløpig kun godkjent for Skagerrak, mens fjæreindeksen er godkjent i enkelte vanntyper fra Korsfjorden ved Bergen til Polarsirkelen i Nordland. 10

12 5.1.1 Klassegrenser og EQR-verdier Fjæreindeksen, RSLA (Reduced Species List with Abundance), baseres på en multimetrisk indeks som inneholder informasjon om antall arter som forekommer i fjæra, forhold mellom grupper og typer av arter, samt justering for en verdisetting av de fysiske forhold i forhold til fjæra (Veileder 02:2013). En EQR (Ecological Quality Ratio) verdi beregnes automatisk i et regneark utviklet av NIVA og varierer fra 0 (svært dårlig) til 1 (svært god). For å tilfredsstille kravene i vannforskriften må det oppnås en EQR over 0,6 (grenseverdien mellom god og moderat tilstand). Dersom EQR er lavere enn 0,6 skal det vurderes å sette inn tiltak. Det må påregnes at klassegrensene i det endelige klassifiseringssystemet vil endres noe i forhold til dagens foreslåtte klassegrenser når et mer omfattende datagrunnlag foreligger fra de ulike regionene og vanntypene (Veileder 02:2013). Fjæreindeksen er foreløpig kun godkjent i enkelte vanntyper fra Korsfjorden ved Bergen til Polarsirkelen i Nordland Klassifiserte resultater Basert på makroalgevegetasjonen i fjæra er det «God» tilstand (II) ved Slåttøya (HR60), Arenholmen (HR61) og Ørnøya (HT79), mens det er «Svært god» tilstand (I) ved Jønnesholmen (HT69) (Tabell 6). Tabell 6. EQR-verdi (regnet fra fjæreindeksen) og status for vannkvalitet for de fire stasjonene undersøkt langs Helgelandskysten i Vanntype: H= økoregion Norskehavet Sør, 1=åpen eksponert kyst, 2=moderat eksponert kyst/fjord Stasjon Slåttøya (HR60) Arenholmen (HR61) Jønnesholmen (HT69) Ørnøya (HT70) Vanntyper H1 H1 H2 H2 EQR-verdi 0,74 0,76 0,83 0,77 Status for vannkvalitet God God Svært god God Forekomst av alger og dyr Det ble registrert totalt 48 taxa makroalger og 25 taxa dyr i undersøkelsen (Figur 1). En fullstendig artsliste er gitt i Vedlegg 2, tabell 2. Videre følger en kort beskrivelse av hver av de fire stasjonene. Figur 1. Fordelingen av antall taxa rød-, brun- og grønnalger og dyr registrert på de fire fjæresonestasjonene undersøkt i

13 Slåttøya Stasjonen er plassert vest på Slåttøya (HR60, Figur 2 a). Fjellet var skrånende (ca helning). Det var svært oppsprukket fjell med endel bratte parti, hyller og supralittoralbasseng (Figur 2 b). Det ble registrert 33 algetaxa (11 rød-, 15 brun- og 7 grønnalgetaxa) og 18 dyretaxa på stasjonen. Fjæresoneregistreringene ga en EQR-verdi på 0,74 som angir «God» (II) tilstand på stasjonen. I supralittoralen (øverst i fjæresonen) var det dominerende med fjærerur (Semibalanus balanoides) og juvenil rur (Balanus sp. juvenil) (Figur 2 c og d). Det var også endel purpursnegl (Nucella lapillus) på stasjonen (Figur 2 d). Øverst i strandsonen ble det registrert spredte forekomster av sauetang (Pelvetia caniculata), spiraltang (Fucus spiralis) og blæretang (Fucus vesiculosus). I nedre del av strandsonen ble det registrert spredte forekomster av sukkertare (Saccharina latissima) og butare (Alaria esculenta). De fleste butarene som ble registrert, hadde avrevet lamina (blad). Arenholmen Stasjonen er plassert sørøst på Arenholmen (HR61, Figur 3 a). Fjellet var skrånende (ca.40 helning). Det var relativt oppsprukket fjell. Det ble registrert 31 algetaxa (9 rød-, 16 brun- og 6 grønnalgetaxa) og 15 dyretaxa på stasjonen. Fjæresoneregistreringene ga en EQR-verdi på 0,76 som angir «God» (II) tilstand på stasjonen. I supralittoralen var det vanlige forekomster av sauetang (Figur 3 b). Det var dominerende med fjærerur på stasjonen. Nederst i fjæresonen var det dominerende med sagtang (Fucus serratus). Det var også vanlig med spiraltang og blæretang, og det ble også registrert endel søl, på stasjonen (Figur 3 c og d). Det ble registrert spredte forekomster av diverse strandsnegl (Littorina spp), purpursnegl og kjeglesnegl (Gibbula sp.). Det ble registrert spredte forekomster av stortare (Laminaria hyperborea) nederst i fjæresonen. a c b d Figur 2. Slåttøya (HR60). a. Satellittbilde over stasjonen. b. Oversiktsbilde av stasjonen med sauetang øverst i fjæresonen. c. Fjærerur dekker fjellet, spredte forekomster av ulike tangarter og diverse trådformete alger. d. Dominerende forekomster av rur på fjell, og spredte forekomster av purpursnegl og albuesnegl. 12

14 a b c d Figur 3. Arenholmen (HR61). a. Oversiktsbilde av stasjonen. b. Sauetang i øvre del av fjæresonen. c og d. Fjærerur dekker fjellet, og spredte forekomster av bl.a. purpursnegl, blæretang, spiraltang og søl. Jønnesholmen Stasjonen er plassert sør på Jønnesholmen (HR69, Figur 4 a). Fjellet var skrånende (ca helning). Det var noe oppsprukket fjell (Figur 4 b). Det ble registrert 24 algetaxa (9 rød-, 12 brun- og 3 grønnalgetaxa) og 18 dyretaxa på stasjonen. Fjæresoneregistreringene ga en EQR-verdi på 0,83 som angir «Svært god» (I) tilstand på stasjonen. I supralittoralen var det spredte forekomster av sauetang, og det ble også registrert spredte forekomster av blæretang og spiraltang. Det registret vanlig forekomst av grisetang (Ascophyllum nodosum) (Figur 4), og nederst i fjæresonen var det betydelig forekomster av sagtang. Det var også betydelig med fjærerur på stasjonen. Det ble registrert endel snegl, som strandsnegl, purpursnegl, albuesnegl og kjeglesnegl, på stasjonen (Figur 4 d). Det ble registrert spredte forekomster av sukkertare nederst i fjæresonen, mens det ikke ble registrert butare på stasjonen. Ørnøya Stasjonen er plassert sør på Ørnøya (HT70, Figur 5 a). Fjellet var relativt bratt (ca.60 helning). Det var noe oppsprukket fjell med enkelte groper. Stasjonen er plassert ca 150 m nord for et oppdrettsanlegg. Fra oppdrettsanlegg vil det kunne tilføres næringssalter til sjøen i form av oppløst fosfor og nitrogen. Ekstra tilførsler av næringssalter kan føre til oppblomstringer av hurtigvoksende makroalger, særlig trådog bladformete brun- og grønnalger som f.eks. tarmgrønsker (Ulva spp.) og sli (Ectocarpales). Forhøyede forekomster av hurtigvoksende makroalger kan være en indikator på overgjødsling (eutrofi). Det ble registrert 31 algetaxa (10 rød-, 16 brun- og 5 grønnalgetaxa) og 18 dyretaxa på stasjonen. Strandsoneregistreringene ga en EQR-verdi på 0,77 som angir «God» (II) tilstand på stasjonen. 13

15 I supralittoralen var det betydelige forekomster av sauetang (Figur 5 b). Den var dominerende sammen med fjærerur på stasjonen for fjæresoneundersøkelse. Det ble registrert betydelige forekomster av både spiraltang og sagtang ved stasjonen. Det var spredte forekomster av trådformete brunalger som f.eks. brunsli (Ectocarpus fasciculatus) og finsveig (Dictyosiphon foeniculaceus) på tangen (Figur 5 c og d). Det ble registrert endel snegl, som strandsnegl, purpursnegl, albuesnegl og kjeglesnegl, på stasjonen. Nederst i fjæresonen var det spredte forekomster av stortare og butare (Figur 5 d). Det ble kun registrert spredte forekomster av tråd- og bladformete alger på stasjonen. Det er ingen indikasjoner på at oppdrettsanlegget har en negativ effekt på fjæresonesamfunnet på stasjonen. Stasjonen ligger relativt eksponert (vanntype: Moderat eksponert kyst/fjord) og er plassert i Feøysundet. Det er sannsynligvis svært god vannutskifting i området. a b c d Figur 5. Jønnesholmen (HR69). a. Satellittbilde over stasjonen. b. Oversiktsbilde av stasjonen. c. Fjærerur dekker fjellet, og vanlig forekomst av grisetang. d. Fjærerur dekker fjellet, og spredte forekomster av bl.a. purpursnegl, strandsnegl, søl og blæretang. 14

16 a a b c d Figur 5. Ørnøya (HT70). a. Satellittbilde over stasjonen. b. Oversiktsbilde av stasjonen. c og d. Fjærerur dekker fjellet, og betydelige forekomster av sagtang og spiraltang. 5.2 Bløtbunnsfauna Bløtbunnsfauna er et av de biologiske kvalitetselementene i vannforskriften. Bløtbunnsfauna er virvelløse dyr større enn 1 mm som lever på overflaten av leire-, mudder- eller sandbunn eller graver i bunnen. Siden bløtbunnsartene er relativt stasjonære, vil artssammensetningen i stor grad reflektere miljøforholdene. Overvåking av bløtbunn er derfor et viktig redskap for å dokumentere miljøtilstanden. Bløtbunnsfaunaundersøkelser gjøres på lokaliteter med sedimentbunn, fortrinnsvis der det er flat bunn med finkornet sediment (høy andel av leire og silt). Bløtbunnsfauna påvirkes av flere typer miljøbelastninger. Organisk anrikning fra for eksempel avløpsvann, akvakultur og avrenning fra land og annen forurensning kan medføre dominans av forurensningstolerante arter og redusert biodiversitet. Også høye konsentrasjoner av miljøgifter vil kunne medføre endring i artssammensetningen. For å klassifisere bløtbunnsfaunaen, brukes ulike indekser, hvorav noen er basert på artsmangfold, mens andre også tar i betraktning graden av ømfintlighet til artene som er tilstede. Klassifiseringssystemet bruker samme indekser og grenseverdier for de forskjellige typer av påvirkning. Foreløpig er det heller ikke laget differensierte grenseverdier for ulike regioner og vanntyper Klassegrenser og EQR-verdier På grunnlag av artslister og individtall beregnes følgende indekser for bløtbunnsfauna artsmangfold og ømfintlighet: artsmangfold ved indeksene H (Shannons diversitetsindeks) og ES100 (Hurlberts diversitetsindeks) 15

17 ømfintlighet ved indeksene ISI (Indicator Species Index) og AMBI (sensitivitetindeks som inngår i NQI1) den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian Quality Index), som kombinerer både artsmangfold og ømfintlighet NSI, som er en ny sensitivitetsindeks, basert på norske faunadata DI, som er en ny indeks for individtetthet, utviklet spesielt for tilfeller med individfattig (for eksempel ved svært høye miljøgiftskonsentrasjoner eller lite oksygen, Se Veileder 02:2013) eller svært individrik fauna (for eksempel ved stor grad av organisk beriking) Ut fra indeksene klassifiseres faunatilstanden etter et system med fem tilstandsklasser som spenner fra «Svært god» tilstand (I) til «Svært dårlig» tilstand (V), og det benyttes klassegrenser gitt i Veileder 02:2013 (Tabell 7). Ut fra disse beregnes så normaliserte EQR-verdier, som gir en samlet tilstand basert på alle indeksene (Veileder 02:2013). DI er en ny indeks, og erfaringer fra bl.a. ØKOKYST har vist at indeksen i noen tilfeller ikke gir samme tilstandsklasse som de øvrige indeksene, og at den ut fra faglige vurderinger i enkelte tilfeller kan være misledende. DI gir best klasse ved kun 100 individ, og eksempelvis har alle prøvene fra ØKOKYST høyere tetthet enn dette uten at de nødvendigvis er forurensningspåvirket. Når antall individ er moderat høy, kommer altså DI dårligere ut enn de andre indeksene. I årets ØKOKYST-rapporter ble det derfor besluttet at det benyttes faglig skjønn for å vurdere hvorvidt DI skal inngå i klassifisering av endelig tilstand eller ikke. Som støtteparameter (i hht. SFT Veileder 97:03; gjengitt i Veileder 02:2013) benyttes sedimentets innhold av karbon (TOC), som korrigeres for finfraksjonen (TOC 63 = TOC bulk + 18*(1-p<63μm)). Grenseverdier er gitt i Feil! Fant ikke referansekilden.8. TOC har tidligere i ØKOKYST-prosjektene blitt analysert på NIVAs laboratorium, men ble denne gangen sendt til NIVAs underleverandør Eurofins. Til tross for at begge laboratoriene benytter internasjonalt anerkjente metoder, syntes verdiene å bli høyere når de ble analysert på Eurofins enn på NIVA. Parallellanalyse av elleve prøver fra et annet prosjekt ga om lag 20 % høyere TOC-verdier fra Eurofins sammenliknet med NIVA. Vi har derfor valgt å legge til en kolonne med en omtrentlig korrigering av årets resultater. Videre velger vi å anse klassifiseringen som tentativ. Tabell 7. Klassegrenser for bløtbunnsindekser, inkl. normalisert EQR (neqr) (fra Veileder 02:2013). Se for kortfattet beskrivelser av de ulike indeksene. Indeks Type Økologiske tilstandsklasser basert på observert verdi av indeks Svært God I God II Moderat III Dårlig IV Svært Dårlig V NQI1 Sammensatt 0,9-0,82 0,82-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H Artsmangfold 5,7-4,8 4, ,9 1,9-0,9 0,9-0 ES 100 Artsmangfold ISI 2012 Ømfintlighet 13-9,6 9,6-7,5 7,5-6,2 6,1-4,5 4,5-0 NSI Ømfintlighet DI Individtetthet 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 neqr 0,8-1 0,6-0,8 0,4-0,6 0,2-0,4 0-0,2 16

18 Tabell 8. Klassegrenser for normalisert organisk karbon (TOC) (fra Veileder 02:2013). Tilstandsklasser Parameter Svært God I God II Moderat III Dårlig IV Svært dårlig V TOC Organisk karbon (mg/g) Klassifiserte resultater Faunaindeksene med tilhørende klassifisering og beregnet normalisert EQR (neqr) er vist i Tabell 8 og 9. Verdier pr. enkeltgrabber er gitt i vedlegg 2, tabell 1. Stasjon BT11 i Vefsnfjorden hadde et alminnelig antall arter og antall individ. Indeksene ga alle «god» (II) eller «svært god» (I) tilstand, og samlet fikk stasjonen «God» tilstand (II) både med og uten DI (Tabell 9). Dette stemmer godt overens med artssammensetningen, som viste innslag av både forurensningstolerante og mer ømfintlige arter. Ingen arter var spesielt dominerende. Stasjon BT14 ved Floholmene var både arts- og individrik. Det høye individtallet gjorde at DI kun ga «dårlig» tilstand. De øvrige indeksene ga «God» (II) eller «Svært god» (I) tilstand. Den samlede tilstanden ble «God» (II) når DI var med i beregningen, og «Svært god» uten DI (Tabell 10). Vi velger her å utelate DI fra klassifiseringen, slik at tilstanden således blir «Svært god» (I). Årsaken til dette er at stasjonen er svært artsrik; hele 163 arter var til stede i de fire faunaprøvene. Det høye artsantallet antas å ha sammenheng med det grove sedimentet. Slike sedimenter er ofte mer heterogene og har flere nisjer enn fine sediment, hvilket kan gi opphav til en rik fauna. Til tross for at stasjonen ligger såpass langt fra fastlandet, bør det imidlertid merkes at det noe innslag av forurensningstolerante arter (for eksempel børstemarkene Paramphinome jeffreysii, Heteromastus filformis og flere arten innenfor muslingslekten Thyasira) og som nevnt et noe forhøyet antall individ. NSI, hvor artenes egenskaper inngår, ga «god» (II) tilstand, og reflekterer at faunaen ikke er helt uforstyrret. Som det fremgår under, var også TOCinnholdet forhøyet, hvilket støtter konklusjonen om svak grad av påvirkning. En mulig forklaring kan være at død tang og tare akkumulerer på stasjonen, men det ble ikke funnet rester av dette i sedimentet. Det er derfor mulig at dette området er svakt påvirket av organisk materiale i vannmassene, men kun på et nivå som gir en berikingseffekt på bunnfaunaen. Tabell 9. Indekser med tilhørende klassifisering av tilstand for stasjon BT11, Antall arter (S) og antall individ (N) er også vist. BT11 S N NQI1 H ES 100 ISI 2012 NSI DI Grabbverdi ,5 0,78 4,74 33,82 9,26 21,60 0,28 Gj.snitt EQR neqr (grabb) 0,76 0,79 0,80 0,77 0,66 0,81 0,77 Stasjonsverdi ,79 5,17 37,04 9,65 21,58 0,28 neqr (stasjon) 0,77 0,88 0,84 0,80 0,66 0,81 0,79 17

19 Tabell 10. Indekser med tilhørende klassifisering av tilstand for stasjon BT14, Antall arter (S) og antall individ (N) er også vist. BT14 S N NQI1 H ES 100 ISI 2012 NSI DI Grabbverdi ,5 0,80 5,01 39,78 10,49 24,36 0,67 Gj.snitt EQR neqr (grabb) 0,78 0,85 0,87 0,85 0,77 0,35 0,75 Stasjonsverdi ,815 5,34 42,10 11,00 24,37 0,67 neqr (stasjon) 0,79 0,92 0,90 0,88 0,77 0,35 0, TOC Stasjon BT11 i Vefsnfjorden var svært finkornet, med 94 % finfraksjon. Innholdet av normalisert organisk karbon tilsvarte «Moderat» (III) tilstand. Stasjon BT14 ved Floholmene var vesentlig grovere, med en finfraksjon på 49 %. Mengden TOC var relativt lav, men etter normalisering fikk stasjonen «Dårlig» (IV) eller «Moderat» tilstand (Tabell 11). Det bør merkes at klassifiseringssystemet for organisk karbon generelt er tilpasset områder som er lite påvirket av organiske partikler fra land eller fra tang og tare, og at TOC-verdiene ofte fremkommer som høye uten at dette gjenspeiles i faunaen. Samtidig anses mengdene i dette tilfellet å være noe forhøyet, hvilket særlig gjelder den ytre stasjonen BT14. Tabell 11. Innhold av finstoff, organisk karbon (mg/g) og normalisert organisk karbon og korrigert normalisert organisk karbon på stasjon BT11 og BT14, 2014, med tentativ klassifisering. St. %<0,063 mm TOC (mg/g) normtoc Korr. norm. TOC BT ,1 27,1 BT ,2 32,7 5.3 Planteplankton Planteplankton er encellede frittsvevende mikroskopiske organismer. Planteplankton vekst er styrt av rekke faktorer. En av de viktigste faktorene er tilgang på næringssaltene nitrogen og fosfat, samt silikat for gruppen kiselalger. I tillegg vil fysiske forhold og annen biologisk aktivitet, primært beiting, kunne påvirke vekst, sammensetning og biomasse økning. I og med at planteplanktonbiomassen responderer relativt hurtig på endringer i vekstforholdene vil økning i næringssaltkonsentrasjon (eutrofiering) kunne føre til en økning i biomassen dersom øvrige vekstfaktorer tilsier det. Eutrofiering kan resultere i at enkelte arter danner masseoppblomstringer utenom de vanlige blomstringsperiodene og fører til endret artsmangfold. Dette kvalitetselementet vil kun gjelde for den delen av planteplankton som er autotroft, dvs. omsetter uorganiske næringssalter til planteplanktonbiomasse. I forbindelse med ØKOKYST programmet er det inkludert artssammensetning av planteplankton ved utvalgte stasjoner. Dataene som innhentes skal gi datagrunnlag for videreutvikling av et klassifiseringsverktøy basert på artssammensetning. I forbindelse med ØKOKYST-rapportene presenteres artssammensetningen på gruppenivå. I teksten er planteplanktonet delt inn i tre hovedgrupper, men artsnavn er inkludert der dette er naturlig å ta med. Gruppen kiselalger består av alle arter innen klassen Bacillariophyceae. Felles for disse er at alle arter har et ytre kiselskall og gruppen skiller seg fra de andre ved at de er avhengig av silikat for biomasseøkning. Gruppen fureflagellater er alle arter innen algeklassen Dinophycea og er celler som er bygget opp med en ytre vegg av celluloseplater. Den siste gruppen av planteplankton er «flagellater» som en større samlegruppe for ulike små planteplankton arter. Gruppen vil inneholde arter fra forskjellige algeklasser som for eksempel svepeflagellater, kalkalger og 18

20 svelgflagellater. Gruppen, slik det er brukt i denne sammenhengen, vil dekke alle øvrige arter foruten kiselalger og fureflagellater. Felles for gruppen «flagellater» er at de alle har flageller (bevegelsesorgan), enkelte klasser kun i enkelte stadier. For mange av artene innen denne klassen er taksonomisk opparbeiding svært vanskelig da de ved fiksering endrer form eller mister sentrale taksonomiske kjennetegn Klassegrenser og EQR-verdier I Veilederen 02:2013 er det kun parameteren klorofyll a for kvalitetselementet planteplankton som benyttes. Klorofyll a er et indirekte mål for algebiomassen, og mengden klorofyll a vil variere med miljøforholdene. På sikt vil det utvikle en sammensatt indeks for planteplankton som også inkluderer mengde, frekvens og intensitet av oppblomstringer og artssammensetning av funksjonelle gruppe. I dagens klassifiseringssystem er det skilt mellom ulike økoregioner og vanntyper (Tabell 12). I klassifiseringen benyttes 90-persentil for hele vekstsesongen for planteplanktonet. I Nord-Norge (fra Stadt) skal analysene foretas på innsamlet materiale fra og med mars til og med september. I forbindelse med klassifiseringen skal man foreta vurderingen basert på minimum 3 års samlede data for at naturlig variasjon skal kunne fanges opp i vurderingen. Prøvene skal være representative for de øvre vannlag (0-10m). Tabell 12. Referanseverdier og klassegrenser for klorofyll a (µg/l) i de ulike vanntypene i de ulike økoregioner. Tabellen hentet fra Veilederen 02: Klassifisert resultat For ØKOKYST-Helgeland er det ikke tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering av klorofyll a i henhold til den metodikk som er gitt i Veilederen (02:2013), da det i 2014 kun foreligger 6 måneder med data. For årets rapport er det derfor besluttet ikke gi en tilstandsvurdering for 2014 for denne parameteren Utvikling over tid Planteplankton biomassen (uttrykt som klorofyll a) er vist i Figur 6. For dette området foreligger det ikke tidligere undersøkelser og sen oppstart av 2014 programmet gjør at det er et lite datagrunnlag for vurdering av sesongutvikling for området. Sammenlignet med data fra Skrova og Hordaland er sommerforholdene omtrent like. Ved flere av de andre ØKOKYST stasjonene langs kysten var det en mindre økning i planteplanktonbiomassen på høsten. På Helgeland ble det ikke registrert noe markant endring i høstperioden. Ved stasjonen «Tilremsfjorden» (VR31) analyseres planteplankton sammensetning og mengde. I 2014 var kiselalger (Chaetoceros spp) mest fremtredende og tallrike i juli, mens små 19

21 flagellater dominerte ved de øvrige dekningene. Fureflagellater, Heterocapsa og Gymnodinium spp, var mest tallrike i august-september. Figur 6. Utviklingen i klorofyll a i overflatelaget (0-10m) ved stasjonen «Tilremsfjorden» (VR31) Helgeland i Støtteparametere Kjemiske og fysiske parametere anses som støtteparameter som skal benyttes til å forklare eventuelle endringer i de biologiske overvåkningselementene. Samtidig vil de kjemiske dataene si noe konkret om mengden næringssalter på prøvetakingstidspunktet. Enkelte av de kjemiske parameterne vil kunne benyttes til tilstandsvurdering av miljøforholdene basert på klassifiseringssystem gitt i Veilederen 02:2013. Sammensatt kjemiske data innenfor tidsavgrensede perioder kan si noe om eutrofitilstanden i et område. Innen støtteparametere er også oksygenkonsentrasjon i bunnvannet inkludert. Oksygen mengden gir informasjon om organisk belastning og oksygenforbruk. Disse dataene må tolkes sammen med topografiske informasjon om området, der grunne terskler og vannets oppholdstid vil ha stor betydning. De fysiske dataene benyttes først og fremst for å beskrive området med henblikk på temperaturutvikling og fordeling av vannmasse. Estimater av siktdyp er en sammensatt parameter som gir informasjon om vannets klarhet. Dette vil påvirkes av en rekke faktorer slik som planteplankton produksjon, partikulære forhold i vannet og partikkelavrenning fra land. Redusert klarhet i vannet kan få betydning for organismer som er avhengig av lys for å vokse, som for eksempel makroalger. 6.1 Næringssalter Klassegrenser og EQR-verdier Basert på klassifiseringssystem gitt i veileder 02:2013 er det foretatt en tilstandsvurdering basert på de kjemiske parameterne. Klassegrensene for de støtteparameterne som inngår i klassifisering er gitt i Tabell 13 og 14. For kjemiske data foretas en tilstandsvurdering basert på vinterkonsentrasjonen og sommerkonsentrasjonen av de ulike næringssaltene. Målinger og vurderinger for vinterperioden vil fange 20

22 opp overkonsentrasjon, mer en naturlig konsentrasjon, av næringssalter i en vannforekomst før planteplankton produksjon har påvirket mengden. Vintermålinger er best egnet for vurdering av eutrofieringsstatusen. Sommerklassifisering vil i bedre grad fange opp effekter og tilførsler som er knyttet til avrenning eller utslipp og vil i større grad gi informasjon om biologiske responser på disse. I Veilederen er det gitt at vurderingen skal foretas på grunnlag av minimum 3 års samlede data for å kunne fange opp naturlig variasjon. Det foreligger ikke noen «EQR» verdier, på grunn av manglende referanseverdi, for kjemiske parametere og sammenligning på tvers av parametere innen en stasjon vanskeliggjøres. I en samlet tilstandsvurdering av støtteparameter vil den parameteren som faller i den dårligste tilstandsklassen bli vektlagt i en samlet tilstandsklassifisering. Tabell 13. Klassifisering av tilstand for næringssalter og siktdyp i overflatelaget, samt oksygen i dypvannet ved saltholdigheter over 18 (modifisert fra SFT 97:03). Tabell 14. Klassifisering av tilstand for næringssalter og siktdyp i overflatelaget, samt oksygen i dypvannet ved saltholdigheter 5-18 (modifisert fra SFT 97:03). 21

23 6.1.2 Klassifiserte resultater Det er kun innhentet tilstrekkelig data for å gi en foreløpig sommerklassifisering med data fra juni til og med august for næringssalter. Basert på data fra 2014 er det gitt en foreløpig tilstandsvurdering basert på næringssaltparameterne (Tabell 15). For parameteren Total Fosfat var tilstanden «God» (II), mens de øvrige næringssaltparameterne gir «Svært god» (I) miljøtilstand basert på sommerdata for 1 år. Tabell 15. Foreløpig klassifisering av miljøtilstand ved stasjon «Tilremsfjorden» (VR31). Klassifisering basert på næringssalter i sommerperioden vist. Klassifisering oppfyller ikke krav om antall år som skal inngå i en klassifisering (Veileder 02:2013) Klassifisering Sommerverdier (jun-aug) Stasjon Vannforekomst År Fosfat Tot P Nitrat NH 4 Tot N Tilremsfjorden (VR31) Vegafjorden-Ylvingen Tilstandsklasser I. Svært god II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 6.2 Siktdyp Siktdyp er en sammensatt parameter som gir informasjon om vannets klarhet. Dette vil påvirkes av en rekke faktorer slik som planktonproduksjon, partikulære forhold i vannet og partikkelavrenning fra land. Redusert klarhet i vannet kan få betydning for organismer som er avhengig av lys for å vokse, som for eksempel makroalger på bunnen. Klassegrenser for siktdyp basert på sommerdata foreligger i Veilederen 02:2013 og er gitt i tabell 13 og 14. Som for alle støttedata skal man foreta en vurdering basert på minimum 3 sammenhengende års datagrunnlag for å kunne fange opp noe av den naturlige variasjonen i parameteren. For siktdyp er foreløpige tilstandsvurderingen at forholdene er «Svært god» (II) (Tabell 16). Tabell 16. Foreløpig klassifisering av miljøtilstand ved stasjon «Tilremsfjorden» (VR31). Data for siktdyp (m) er hentet fra sommerperioden. Klassifisering oppfyller ikke krav om antall år som skal inngå i en klassifisering (Veileder 02:2013). Klassifisering Sommerverdier (jun-aug) Stasjon Vannforekomst År Sikt Tilremsfjorden (VR31) Vegafjorden-Ylvingen Oksygen Oksygenkonsentrasjonen er en støtteparameter gir informasjon om organisk belastning og oksygenforbruk i bunnvannet. Disse dataene må tolkes sammen med topografisk kunnskap om området, for eksempel om terskler og oppholdstid. Klassifiseringen basert på oksygenkonsentrasjon i dypvannet skal bygge på data fra den perioden på året der man forventer lavest konsentrasjon. Hvilken periode dette er varierer fra område til område, da tidspunkt for bunnvannutskiftning er avhengig av topografi og terskler. Ifølge 22

24 Veilederen skal vurderingen foretas på grunnlag av 3 års samlede data for å kunne fange opp naturlig variasjon. Klassegrenser for oksygen er gitt i Veilederen 02:2013 og gjengitt i Tabell 13. Kun en foreløpig klassifisering er gitt basert på data fra Foreløpig tilstandsvurdering av oksygenforholdene i bunnvannet viser «Svært god» (I) forhold ved «Tilremsfjorden» (Tabell 17). Tabell 17. Foreløpig klassifisering av miljøtilstand ved stasjon «Tilremsfjorden» (VR31). Oksygen data er hentet fra den måneden på høsten med lavest oksygenkonsentrasjon.klassifisering oppfyller ikke krav om antall år som skal inngå i en klassifisering (Veileder 02:2013). Klassifisering Høst (sept-nov) Stasjon Vannforekomst Oksygen 0 2 metning Tilremsfjorden (VR31) Vegafjorden-Ylvingen 6, Årsvariasjoner Hydrografi /-kjemi Temperaturforløpet ved «Tilremsfjorden» (VR31) er vist i Figur 7. Fra juni var det en jevn økning til maksimum temperatur i september (12,5⁰C). Temperaturutviklingen i overvåkningsperioden er forholdsvis lik utviklingen ved Skrova. Saltholdigheten varierte mellom 32,5 og 33,1 i overflatelaget, og stasjonen var ikke påvirket av ferskvann i denne perioden. Vannet klarhet (siktdyp) varierte mellom 10m i juni 17m i november og tyder på lav partikkeltetthet i vannet i overvåkningsperioden. Figur 7. Temperaturen i overflatelaget (0-10m) ved stasjonen «Tilremsfjorden» (VR31) Helgeland i Dynamikken i næringssalter er vist i Figur 8. Nitrogenkonsentrasjonen (nitrat og nitritt) var 10 µg N/l i juni for så å avta i juli-august. Økningen fra september er forårsaket av naturlig innblanding av dypereliggende vannmasser. Konsentrasjonen i november i Tilremsfjorden (VR31) er litt høyere enn ved Skrova på samme tidspunkt. Fosfat viser noe av det samme mønsteret som nitrogen, med en reduksjon i perioden juni til august for deretter å øke på høsten. Som for nitrogen var konsentrasjonen i november noe høyere ved Tilremsfjorden enn ved Skrova. Silikatkonsentrasjonen varierte mellom 10 og 45 µg Si/l. Det ble registret en markant økning i silikatkonsentrasjonen mellom juli og august som sammenfalt med mindre økning i saltholdigheten i overflaten på grunn av innblanding av underliggende vannmasser. Total Fosfat var forholdsvis jevn i perioden, men en mindre økning på slutten av året. For Total Nitrogen var det en 23

25 markant topp i juni (~230 µg N/l) for deretter å avta til ~140 µg N/l i august. For resten av året forble konsentrasjonen av Total Nitrogen omtrent på det nivået. Også ammonium viste en markant topp i juni noe som sammenfaller med noe høyere planteplankton biomasse. Deretter avtar ammoniumkonsentrasjonen og forblir stabilt lav resten av året. Figur 8. Konsentrasjon av næringssalter (µg/l) ved stasjon «Tilremsfjorden» (VR31) for Medianverdi for dypene 0 til 10m. A. Nitrat og Nitritt, B. Fosfat, C. Silikat. Oksygenkonsentrasjonen i bunnvannet varierte mellom 6,5 og 6,1 ml/l (Figur 9). Stasjonens plassering i en renne med ingen grunne terskler og god vannutskiftning med utenforliggende havområder skulle tilsi gode oksygenforhold i bunnvannet. Figur 9. Utviklingen i oksygenkonsentrasjon (ml/l) i bunnvannet ved stasjonen «Tilremsfjorden» (VR31) Helgeland i

26 7. Konklusjon og samlet vurdering I 2014 programmet er det gjennomført prøvetakning av de biologiske kvalitetselementene bløtbunn og hardbunn i henhold til de krav som stilles i klassifiseringsveilederen (02:2013) for tilstandsvurdering. For det pelagiske programmet foreligger det kun data fra 6 måned (juni-november). Det er dermed ikke tilstrekkelig datagrunnlag for en tilstandsvurdering for det biologiske kvalitetselementet planteplankton og en tilstandsvurdering basert på dette elementet er ikke gitt i årets rapport. For støtteparameterne er det innhentet tilstrekkelig data for vurdering av sommerperioden for næringssalter og høstperioden for oksygen. Tilstandsvurderingen basert på støtteparameter må anses som foreløpig da den ikke inkludere vinterperioden eller tilfredsstiller krav om antall år for vurderingen. Basert på dagens overvåkningsprogram vil de enkelte kvalitetselementene dekke 6 ulike vannforekomster og 3 vanntyper (Tabell 15) i økoregionen Norskehavet Sør (H). Det er kun et kvalitetselement for hver av vannforekomstene i dagens program. Inkludering av flere kvalitetselementer innen en og samme vannforekomst vil styrke den samlede tilstandsvurderingen av vannforekomsten og bidra til en bedre og mer helhetlig vurdering. Støtteparameter bør inkluderes i flere av vannforekomstene for å sikre data for analyser av eventuelle endringer i de biologiske kvalitetselementene. Basert på 2014 programmet er tilstanden «Svært god» (I) i vannforekomsten «Husværfjorden» og «God» (II) for de øvrige vannforekomstene i ØKOKYST-Helgeland programmet (Tabell 15). Tabell 15. Tilstandsvurdering av vannforekomster på Helgeland. Farge indikerer tilstandsklassen basert på neqr-verdi pr stasjon og kvalitetselement. Samlet vurdering er basert på dårligste BKE-kvalitet. *) ikke tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandvurdering for 2014 Vann- Vann- Stasjoner og tilstandsklassifisering pr kvalitetselement V Tilstands- forekomst type Makroalger RSLA Støtteparameter Vegafjorden- Ylvingen Bløtbunnsfauna neqrst Planteplankton Chl a V a klasser H2 VR31* VR31 I.Svært god Flovær H1 HR60, HR61 II. God Husværfjorden H2 HT69 III. Moderat Søråsværfjorden H2 HT70 IV. Dårlig Floholmen S3 BT14 V. Svært dårlig Vefsenfjordenytre S3 BT11 8. Referanser Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. 25

27 9. Vedlegg 9.1 Vedlegg 1, Pelagiske parametere Tabell 1. Parameterdyp. Alle parameter innsamles ikke i alle standarddyp (ICES). I forbindelse med oppstart av programmet er parameterdypene justert for optimalisering for tilstandsvurdering og fokus på de dybdene der de ulike parameterne viser størst utslag. Tabell under viser parameterdyp for stasjonen Tilremsfjorden (VR31) på Helgeland i Nordland. Stasjon dyp Parameter Tilremsfjorden Salt. Temp Turbiditet Tot P. Tot N NO 2/NO 3 NH 4 SiO 3 PO 4 O 2 Chl. Alger 0 X X X X X X X X X X 5 X X X X X X X X X X X 10 X X X X X X X X X X 20 X X X X X X X X X X 30 X X X X X X X X X X 50 X X X X X X X X 75 X X X X X X X X 100 X X X X X X X X X 150 X X X X X X X 200 X X X X X X X 250 X X X X X X X X X 26

28 9.2 Vedlegg 2, Biologiske Kvalitetselementer Bløtbunn Tabell 1. Faunaindeksene med tilhørende klassifisering og beregnet normalisert EQR (neqr) er vist i teksten under bløtbunn. Verdier pr. enkeltgrabber er gitt i tabellen under Makroalger Tabell 2. Arts/taxaliste for dyr og alger i strandsonen på 4 stasjoner undersøkt i = enkeltfunn, 2 = spredt forekomst (0-10 %), 3 = frekvent forekomst (10-25 %), 4 = vanlig forekomst (25 50 %), 5 = betydelig forekomst (50 75 %), 6 = dominerende forekomst ( %) OMRÅDE Slåttøya Arenholmen Jønnesholmen Ørnøya STASJON HR60 HR61 HT69 HT70 DATO TID 12:45 14:00 16:00 17:45 DYR Alcyonidium gelatinosum 2 Alcyonidium mammilatum 2 2 Alcyonidium parasiticum Balanus sp. juvenil Semibalanus balanoides Carcinus maenas Dynamena pumila Eggmasser Electra pilosa Gibbula sp Halicondria panacea 1 Laomedea sp 2 Littorina littorea Littorina obtusata Littorina saxatilis Littorina sp juvenil Membranipora memebranaceae Metridium senile pallidus 2 Mytilus edulis juvenil Nucella lapillus Pagurus sp Patella sp Pomatoceros triqueter 2 Strongylocentrotus droebachiensis 1 Urticina felina 1 27

29 28